Bærekraft i bygg- og anleggsbransjen

Bærekraftig utvikling som driver for vekst og lønnsomhet

Som en av Norges største næringer har bygg- og anleggsbransjen store muligheter til å bidra til en bærekraftig utvikling. Bransjen sysselsetter om lag 260 000 ansatte16, og står for store deler av klimagassutslippene, bruk av naturressurser og mangelfull sirkulær økonomi i verden. Ifølge Klima- og miljødepartementets klimaplan for 2021 – 2030, står byggesektoren for om lag 30 prosent av klimagassutslippene globalt, hvorav byggematerialene står for 80 prosent av disse utslippene.

Det stilles allerede strenge krav til bransjen, som blant annet kvalitetsledelse, klimanøytralitet gjennom kvoter og kutt av klimautslipp og andre miljøtiltak. Det stilles også krav innen den sosiale dimensjonen, gjennom fokus på samfunn og seriøsitet gjennom kompetansekrav, bruk av lærlinger og anstendige arbeidsforhold og likestilling blant de ansatte. Å etterleve disse kravene bidrar til bærekraftig samfunnsutvikling samtidig som det skaper vekst og lønnsomhet i virksomheten.

Lovkrav for bærekraftig utvikling

Bygg- og anleggsbransjen møter lovkrav som bidrar til bærekraftig utvikling, herunder aktivitets- og redegjørelsesplikten, anskaffelsesloven og regnskapsloven § 3-3c. Gjennom disse lovverkene skal hver enkelt virksomhet dokumentere og redegjøre for blant annet hvordan det jobbes med mangfold og inkludering, likestilling mellom kjønnene, miljø, menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det offentlige stiller også krav til dokumentasjon på bærekraftige vurderinger i offentlige anbudsprosesser. Anskaffelsesloven § 5 krever at offentligrettslige organer (statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter) skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til at skadelig miljøpåvirkning blir redusert. Det innebærer at en bedrift kan bli diskvalifisert fra anbudsrunden om den ikke legger til rette for dette. I tillegg til lovkravene stilles det også skjerpede krav til inneklima, energieffektivitet og miljø i byggenæringen.

Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett § 6 pålegger både bestillere og leverandører å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren og eventuelle underleverandører er i overenstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter § 5 pålegger i tillegg statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer å stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje, på områder som ikke er omfattet av noen allmenngjort tariffavtale.

Framtidige lovkrav innen bærekraft

Som følge av EUs handlingsplan for bærekraftig finans og EUs grønne vekstrategi («EU Green Deal») om å gjøre EU klimanøytralt innen 205017, har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent innen 2030. Dette medfører at næringslivet vil møte nye lover og krav fra myndighetene framover, som for eksempel EUs taksonomi som ble lansert i 2020 av EU-kommisjonen. Taksonomien er et klassifiseringssystem som setter kriterier for hva som kan defineres som en bærekraftig aktivitet for investeringsformål18. For bygg- og anleggsbransjen betyr EUs taksonomi blant annet at lån, forsikringer og investeringer tilknyttet «grå bygg» innebærer høy risiko og at «grønne bygg» tilbys bedre betingelser.

16 Prognosesenteret. (2021, juni). Bygge- og anleggsmarkedet 2021-2023. Byggenæringens Landsforening. www.bnl.no/siteassets/dokumenter/rapporter/bnl---markedsrapport2021-1-one-pager.pdf, hentet 1. oktober 2021 17 Nilsen, H. R. & Halleraker, J. H. (2021, 18. juni). EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet. snl.no/EUs_taksonomi_for_b%C3%A6rekraftig_aktivitet hentet 1. oktober 2021 18 Selmer (2020, 03. juli). Ikke mer grønnvasking. EU taksonomi vil revolusjonere hvordan bærekraftige investeringer vurderes. Selmer. www.selmer.no/no/nyhet/ikke-mergronnvasking.-eus-taksonomi-vil-revolusjonere-hvordan-baerekraftig, hentet 1. oktober 2021

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold (Åpenhetsloven) som trer i kraft fra 1. juli 2022, vil også treffe store deler av bygg- og anleggsbransjen. Loven medfører at større virksomheter skal arbeide aktivt med å avdekke og håndtere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjedene sine. Med større virksomheter menes virksomheter som oppfyller to av tre vilkår; salgsinntekt på minimum 70 millioner kroner, balansesum på minimum 35 millioner kroner og/ eller gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret tilsvarende minimum 50 årsverk.19

Det er også foreslått i Prop. 208 LS (2020–2021) å innføre krav om revisjon av bærekraftsrapportering og digitalisering av informasjonen om rapportering. Disse kravene er foreslått gjeldende fra 2023 og vil gjelde de store foretakene. Lovkravet vil imidlertid treffe mindre aktører gjennom kontraktsbestemmelser.

Bærekraft som et konkurransefortrinn

Satsing på bærekraft og miljø har vist seg å være både lønnsomt og gi økt konkurransekraft. Bærekraft er blitt en svært viktig premissgiver og en forutsetning for lønnsom vekst og videre utvikling. I tillegg til at det stilles høyere krav fra myndigheter, stilles det også krav fra finansinstitusjoner, samarbeidspartnere, leverandører og kunder til bærekraftige produkter og tjenester. Det må forventes at økte forventninger fra samfunnet knyttet til sirkulær økonomi også vil medføre etablering av nye verdikjeder, slik at en entreprenørs tradisjonelle leverandører må utfordres for å unngå å miste konkurransekraft.20

De siste årene har det vært et taktomskifte, hvor bank og finans i dag i langt større grad vektlegger hvordan virksomhetene jobber med bærekraft i vurderingen over hvem som får finansiering .21 Grønne lån som finansierer prosjekter og investeringer med spesifikke miljømessige kvaliteter til en lavere rente, er et eksempel på et finansielt instrument. Virksomheter som ikke tar stilling til og synliggjør bærekraftig utvikling risikerer dyrere finansiering, og i ytterste konsekvens avslag på sin lånesøknad.

19 Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold 20 Innovasjon Norge. (2021, 21. juni). Bærekraft gir konkurransekraft. Innovasjon Norge. www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/barekraft-og-etikk/barekraft-gir-konkurransekraft/, hentet 1. oktober 2021. 21 Innovasjon Norge. (2020, 08. juli). Bærekraft gir konkurransekraft. Innovasjon Norge, The Investopedia Team. (2021, 05. mars). Environmental, Social, and Governance (ESG) Criteria. Investopedia. www.investopedia.com/terms/e/environmental-social-and-governance-esg-criteria.asp, hentet 1. oktober 2021.

Eksempler på tiltak kan være: • Satse på sirkulær økonomi i valg av materiale og gjenvinning ved utrangering av materiale • Være bevisst på klimaavtrykket for materialvalg • Kjenne leverandørkjedene helt ut til første ledd, og påvirke klimamessige og sosial avvikende praksis • Velge og sette krav til bærekraftsbevisste kunder • Påse at leverandører er ansvarlig arbeidsgiver som overholder lover, regler og overenskomster, samt internasjonale avtaler • Implementere miljø- og kvalitetsledelse, herunder med særlig fokus på f.eks. avfall, innkjøp, energi og transport

Bærekraft kan ikke velges bort

Endringene i samfunnet og næringslivet gjør at bærekraft ikke kan velges bort. Virksomheter blir gjennom lovkrav, markedskrefter og krav fra kunden tvunget til å arbeide med bærekraft, og prisen for å ikke henge med vil være høy. Samtidig er det en stor mulighet. Aktører som tar bærekraft på alvor, har forutsetninger for å ta større markedsandeler. Virksomheter som driver bærekraftsutviklingen er mer attraktive for kunder, tiltrekker seg seriøse leverandører og er attraktive arbeidsgivere. Dette skaper en konkurransefordel. Gode rutiner for håndtering av kostnadsdriverne innenfor indre og ytre miljø, gir også redusert kost og økt lønnsomhet. Virksomheter som utsetter å tilpasse seg vil tape i konkurransen om de beste ansatte, vil redusere lønnsomheten og begrense muligheten for nye kontrakter.

BDO anbefaler:

• Få oversikt på hva dere har, og hva dere mangler • Skap bevissthet om bærekraftsmålene blant ansatte og ledere, om virksomhetens- og de ansattes påvirkningsmulighet • Sett mål og retning • Iverksett enkle og gode tiltak der det er nødvendig • Lag gode oppfølgingssystemer og rapportering som viser hva som oppnås • Sett nye mål og forbedringer av selskapet • Etter hvert som utviklingen viser resultater, utvikle nye • Ambisjonsnivåer – beveg virksomheten oppover i bærekraftstrappen, fra det enkle og opplagte, til å utøve bærekraft som integrert del av strategien (bærekraft i alle ledd, i alt vi gjør!)