BDO - Handelsundersøkelsen 2022

Handelsundersøkelsen 2022

Handelsundersøkelsen 2022

Handel er en av de viktigste bransjene for oss i BDO, og vi følger utviklingen tett. Vi har også i år gjennomført en omfattende undersøkelse for å ta pulsen på bransjen, se nærmere på hvilke prioriteringer som gjøres og gi et innblikk i fremtidsutsiktene.

Handelsundersøkelsen er en årlig undersøkelse utarbeidet av BDO. Vi har gjennomført 200 intervjuer med CFOer og tilsvarende beslutningstakere i handelsbransjen. I denne rapporten presenterer vi de viktigste funnene.

Den voldsomme oppgangen i energi- og transportpriser, sammen med en stadig økende prisvekst i samfunnet generelt, har gitt en betydelig økning i kostnader for handelsvirksomhetene.

Undersøkelsen viser at en stor del av de økte kostnadene veltes over på kundene. Likevel er bedriftene nødt til å ta deler av regningen selv, noe som gir lavere lønnsomhetsutsikter for norske handelsbedrifter fremover. Det er også stor usikkerhet knyttet til konsumentsiden, og hvordan kjøpekraften i det norske markedet vil påvirkes av fremtidig makroøkonomi. Undersøkelsen underbygger også at den lave arbeidsledigheten i samfunnet fører til at det for mange virksomheter er vanskeligere å få tak i folk med rett erfarings- og kompetansenivå.

I årets undersøkelse har vi, i tilknytning til at vi tar tempen på fremtidsutsiktene, gjort et dypdykk i utviklingen av virksomhetenes bærekraftsarbeid. Resultatene fra undersøkelsen viser at 60 % av respondentene mener det er kundene som stiller størst krav til bærekraftig utvikling i deres virksomhet. Det er også interessant at «ingen» tror at de er dårligere på bærekraftsarbeid enn sine konkurrenter. Tidligere har det vært en oppfatning at bankene stiller høyest krav knyttet til bærekraft, noe resultatene fra undersøkelsen indikerer at ikke er tilfelle i handelsbransjen.

Undersøkelsen viser at veksten og implementeringen av netthandel for norske handelsvirksomheter fortsetter å øke etter pandemien. Med en stadig mer digital hverdag, er det gledelig å se at handelsvirksomhetene virkelig har tatt grep knyttet til IT-sikkerhet. Hele 77 % sier at de har gjennomført tiltak for å redusere risikoen for uønskede hendelser knyttet til IT-systemene sine det siste året.

Videre har vi sett på den nye åpenhetsloven som større virksomheter omfattes av, samt hvilke tiltak de bør gjøre.

Vi håper du synes rapporten er nyttig, og finner verdifull innsikt i våre funn og refleksjoner. Det er bare å ta kontakt med oss i BDO dersom det er noe du lurer på.

Vi ønsker deg god lesing!

Kjell-Fredrik Kristiansen Partner og bransjeleder for handel i BDO AS kfk@bdo.no +47 952 76 533

Lasse Andersen Senior Manager i handel i BDO AS laan@bdo.no +47 980 63 707

Økonomi

Norske handelsbedrifter møter stor grad av usikkerhet i tiden fremover. Det er knyttet spesielt stor usikkerhet til fremtidig kostnadsnivå.

Økte kostnader veltes over på kundene Prisene i den norske økonomien har steget for de fleste vare- og tjenestegrupper i løpet av 2022. Denne veksten er også fremtredende flere steder i handelsbransjen. Norges Bank legger i Pengepolitisk rapport 3/221 frem at pandemirelaterte forhold på tilbuds- og etterspørselssiden samt krigen i Ukraina, har bidratt til stor økning i inflasjon hos viktige handelspartnere siden i fjor høst. Dette er med på å øke prisen på importerte varer. Samtidig bidrar oppgangen i energi- og transportpriser – og økte renter i Norge, til økte kostnader for handelsbedriftene.

I Handelsundersøkelsen mener 94 % av respondentene at økte kostnader de siste 12 månedene vil medføre endring i utsalgsprisene på varer og tjenester. Som antatt hevder de at hovedårsaken til de økte kostnadene skyldes økte priser på råvarer som følge av økt inflasjon. Flere svarer også at økte strømpriser samt økte drivstoffutgifter er med på å øke utgiftene, og dermed vil øke utsalgsprisene fremover.

Selv om det er tydelig at deler av regningen vil bli sendt til forbrukerne, tror Norges Bank at bedriftene ikke fullt ut får veltet de økte kostnadene tilknyttet strøm og andre innsatsfaktorer over på kundene2. Dette betyr at de sitter igjen med deler av regningen selv, noe som bidrar til lavere lønnsomhet for norske handelsbedrifter i tiden fremover. Det er derfor ikke så rart at undersøkelsen viser at handelsbransjen har fått et mer pessimistisk syn på fremtidig omsetning.

Knappere tilgang på arbeidskraft På spørsmål om handelsvirksomhetene opplever at tilgang på arbeidskraft med rett erfarings- og kompetansenivå har blitt vanskeligere i dagens marked, er det kun 20 % av respondentene som mener at dette ikke har blitt vanskeligere sammenlignet med tidligere år. At mange i bransjen nå opplever utfordringer med rekruttering som følge av historisk lav arbeidsledighet i landet, understøtter resultatene i undersøkelsen.

Ifølge Statistisk sentralbyrås utvalgsundersøkelse, som går tilbake til 2010, er antallet ledige stillinger på et rekordnivå3. Av tallene fremkommer det at dette også er tilfelle innenfor varehandel. Statistikk fra NAV viser at det lyses ut flere nye stillinger i dagens marked i forhold til tidligere4. Norges Bank argumenterer på den annen side for at det høye nivået i antall ledige stillinger er avtagende, og at det virker som om arbeidsledigheten vil øke noe – noe som vil bidra til å redusere knapphet på arbeidskraft. Det er likevel slik at økt arbeidsledighet vil redusere konsumentenes kjøpekraft.

1 https://www.norges-bank.no/contentassets/42d4eaca54224dd0bd55c22522792f28/ppr-3-22.pdf?v=09/22/2022135315&ft=.pdf

2 https://www.norges-bank.no/contentassets/42d4eaca54224dd0bd55c22522792f28/ppr-3-22.pdf?v=09/22/2022135315&ft=.pdf

3 https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/ledige-stillingar

4 https://www.norges-bank.no/contentassets/42d4eaca54224dd0bd55c22522792f28/ppr-3-22.pdf?v=09/22/2022135315&ft=.pdf

1 av 9 virksomheter i Norge er handel. Norsk varehandel er en viktig bidragsyter til sysselsetting og verdiskapning. Samlet står handel for over 10 prosent av den totale verdiskapningen av varer og tjenester i Fastlands-Norge.

12,7 prosent av alle sysselsatte i Norge jobber i handel. Rundt 25 prosent av alle sysselsatte i alderen 15–24 år jobbet innenfor varehandel i 2021.

VISSTE DU AT

… norske husholdninger i snitt har fått 18 000 kr mindre til konsum i 2022? Det er i all hovedsak renter og strømkostnader som har medført lavere kjøpekraft 5

Konsumprisveksten har økt

Norges Bank 5 https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/husholdningene-har-i-snitt-fatt-18-000-kroner-mindre-a-rutte-med-i-2022

FRA VIRKES HANDELSRAPPORT 2022

Økonomi

Norske handelsbedrifter har fått et mer pessimistisk syn på fremtiden.

Store fremtidsbekymringer i handelsbransjen

I Handelsundersøkelsen har vi spurt om hvordan virksomhetene forventer at fremtidig økonomisk utvikling vil bli. Svarene viser et mer pessimistisk bilde sammenlignet med fjoråret. I 2021 trodde 85 % at omsetningen ville være enten uendret eller gå opp det neste året. I år ser vi at kun 67 % svarer det samme.

Fremtidsutsiktene ser ut til å være sterkt preget av høy inflasjon som følge av høye priser på strøm og drivstoff, noe som igjen er med på å bidra til lavere kjøpekraft hos forbrukerne. I Pengepolitisk rapport 3/2022 argumenterer Norges Bank for at vekstutsiktene ser ut til å være svekket, både nasjonalt og internasjonalt. De forventer en nullvekst i den økonomiske aktiviteten resten av året, og at aktiviteten vil falle til neste år – før den gradvis tar seg opp i årene som kommer. Dette som følge av blant annet en lavere realinntekt hos forbrukerne. Det er likevel stor usikkerhet med tanke på hva de neste årene bringer.

Vi har gjennomført Handelsundersøkelsen siden 2018, og har aldri tidligere sett en så stor usikkerhet rundt fremtidig omsetning. Selv under starten av koronapandemien i 2020 trodde 74 % at omsetningen ville være uendret eller gå opp det neste året. Usikkerheten drøftes også i Virkes Handelsrapport 2022/2023, hvor de tar opp effekten av koronapandemien og krigen i Ukraina.

Dårligere fremtidsutsikter vil kunne påvirke fremtidig investeringsnivå. Dersom mange bedrifter opplever at resultatene uteblir, vil det ikke være like stort rom for å gjøre større investeringer. Et mer pessimistisk syn på fremtidig utvikling vil også gjøre noe med ønsket om å utsette planlagte investeringsaktiviteter. Dersom en forventer fall i omsetning og presset likviditetssituasjon, vil det kunne være et enkelt sparetiltak å utsette investeringer.

Det er likevel ikke gitt at en bør utsette investeringer om det er rom for gjennomføring. Dersom handelsbransjen møter tøffere tider fremover, som ventet, vil det kunne påvirke både innovasjonskraften og andelen konkurser i bransjen. Ofte vil de mest fremtidsrettede og innovative bedriftene kapre markedsandeler fra aktører som ikke greier å henge med på utviklingen.

Det vil være avgjørende for handelsbedriftene at de evner å tilpasse seg nye markedssituasjoner raskt. Erfaringene fra koronapandemien tilsier at mange handelsbedrifter klarer å omstille seg effektivt når det er behov for det. Trolig vil den innovative kraften i handelsbransjen være vel så viktig i tiden fremover.

Netthandel

Rekordmange har kommet i gang med netthandel, og handelsbransjen forventer kraftig vekst.

Handelsbransjen forventer kraftig vekst i nettbasert salg Årets undersøkelse viser at handelsbedriftene ser for seg en kraftig økning i nettbasert salg de neste fem årene. Med utgangspunkt i selskapene som har nettbutikk, anslår 31 % av disse at mer enn 10 % av salget i år vil komme fra nettsalg. Om fem år ser hele 64 % av selskapene for seg at netthandel står for mer enn 10 % av den totale omsetningen. Det vil si at forventningen til omsetningsøkning i netthandel er stor for de kommende årene.

I fjorårets handelsundersøkelse så vi at 70 % av selskapene med nettbutikk så for seg vekst i netthandelen det neste året, og at flere så for seg å etablere nettbutikk i nær fremtid. Virke sin handelsrapport for 2022/2023 underbygger trenden om at fysiske butikkjeder etablerer nettbutikke6. Butikkjeder som tidligere kun hadde tradisjonell butikkdrift, har gjennom koronapandemien omstilt seg ved å sette opp nettbutikker som tilbyr levering og/eller «hent i butikk»-løsninger. Rapporten viser videre at andelen norske butikkjeder med nettbutikk har økt fra 56 % i 2015 til hele 77 % i 2022.

Vil utenlandske globale aktører påvirke det norske markedet?

Varehandelen opplever sterk konkurranse grunnet globalisering, i form av enkel tilgang til utenlandsk netthandel. Selskaper som Ebay, Shopify, AliExpress, Wish og Amazon er alle globale aktører som tilbyr varer innenfor svært mange ulike bransjer til lave priser. Mange har fryktet at etableringen av multinasjonale

e-commerce-selskaper skulle føre til butikkdød og tapte markedsandeler for de norske nettaktørene. Så langt har ikke dette vært tilfelle. Som et eksempel kan vi se til Sverige: Da Amazon gjorde sitt inntog i det svenske markedet i 2020 var det stor spenning i bransjen. Ett år senere, selv etter at koronapandemien tvang forbrukerne over på netthandel, viste det seg at Amazon likevel ikke hadde tatt mer enn to prosent av netthandelsmarkedet7

Resultatene fra Handelsundersøkelsen viser at flere og flere aktører i bransjen har flyttet salget sitt over på nett, noe som har vært med på å opprettholde markedsandeler. Det kan likevel ta tid for de utenlandske aktørene å etablere nettsatsingen, og vi er spente på hvordan utviklingen i både Norge og Sverige vil være de neste årene.

Nettbutikken – det nye utstillingsvinduet? Fra vårt bransjearbeid og erfaring fra våre kunder, ser vi flere spennende trender vi tror kan påvirke nordmenns handelsvaner fremover. Vi opplever blant annet at flere av BDO sine kunder ser en klar sammenheng mellom varene som eksponeres i nettbutikken og varene som selges fysisk i butikk.

Flere og flere melder om at nettbutikken har blitt en viktig kanal for kundene, for å få oversikt over pris og beholdning av varer før de drar til butikken. Dette har blitt selskapenes nye utstillingsvindu.

7 https://www.kapital.no/reportasjer/naeringsliv/2021/11/19/7769033/amazon-jubileum-i-sverige-ikke-noen-revolusjon-i-det-hele-tatt

VISSTE DU AT

lang leveringstid topper listen over nordmenns opplevde problemer med netthandel? Deretter følger utenlandske forhandlere som ikke selger til Norge, og teknisk svikt ved nettsiden under bestilling eller betaling8

IT-sikkerhet

IT-sikkerhet har fått større oppmerksomhet Resultatene fra årets Handelsundersøkelse viser at bekymringer knyttet til IT-sikkerhet har økt blant norske handelsbedrifter det siste året. På spørsmål om redselen for uønskede hendelser mot virksomhetens IT-systemer har endret seg de siste 12 månedene, svarer 35 % at denne har økt. I undersøkelsen i fjor svarte over halvparten at de i mindre grad er bekymret eller at de ikke er bekymret i det hele tatt for IT-sikkerheten til virksomheten. Funnene i år indikerer at fokuset på ITsikkerhet har blitt mer fremtredende i handelsbransjen.

En grunn til at IT-sikkerhet har fått større oppmerksomhet, kan være at vi de siste årene har sett stadig hyppigere og mer alvorlige dataangrep fra organiserte hackergrupper. Angrepene har rammet både større og mindre aktører. Blant de mest kjente aktørene finner vi Stortinget, Norsk Hydro og Coop i Sverige.

Fjorårets angrep mot Coop i Sverige førte til at over 500 butikker måtte holde stengt i nesten en uke, og ble av IT-eksperter estimert å koste selskapet 100 millioner kroner hver eneste dag9 10Dette viser noe av omfanget alvorlige databrudd kan ha for handelsbedrifter.

Angrepene treffer ikke bare de store aktørene –også flere mindre virksomheter blir rammet. En undersøkelse gjennomført av BDO i juni 2022 viser at 1 av 4 handelsbedrifter har blitt forsøkt angrepet eller svindlet gjennom IT11. For virksomheter med færre enn 20 ansatte hadde 17 % blitt forsøkt angrepet. ITsystemer er «hjertet» i moderne handelsvirksomheter, og de er avhengige av full kontroll på kassaapparater,

logistikksystemer og nettside. IT-sikkerhet er derfor helt sentralt for alle handelsaktører.

«Alle» er potensielle ofre Handelsundersøkelsen viser at 77 % av virksomhetene det siste året har gjennomført tiltak for å minske risikoen for uønskede hendelser knyttet til IT-systemer. Thomas Dahl, partner i Risk Advisory Services i BDO, trekker frem viktigheten av gode rutiner rundt IT-systemene. Virksomheter i handelsbransjen bruker i stadig større grad digitale tjenester i sin daglige drift, noe som øker antallet flater trusselaktørene kan angripe. Mangel på fokus og etablering av forebyggende tiltak kan medføre store økonomiske tap for virksomheten, nedetid, sensitiv informasjon på avveie, i tillegg til mulig omdømmetap, sier Dahl.

Videre trekker Dahl frem at cyberkriminelle tar i bruk mer avanserte og hybride angrepsvåpen som rammer bredt. Bruk av automatiserte angrep, phishing over e-post og hybride metoder, identifiserer raskt virksomheter som ikke har nødvendig cyberforsvar – uavhengig av bransje og størrelse på virksomheten. Dette innebærer at alle virksomheter er et mulig mål for trusselaktører, også i handelsbransjen.

Trusselaktører utnytter også sårbare verdikjeder. Det er ofte enklere å få tilgang til sårbare og sensitive opplysninger via en leverandør eller underleverandør, fremfor å angripe virksomheten direkte. Hendelser i verdikjeden vil kunne påvirke tilgangen til nødvendige varer og tjenester.

9 https://e24.no/teknologi/i/GavP9J/it-ekspert-om-coop-hackingen-kan-ta-uker-aa-reparere

10 https://e24.no/teknologi/i/GavP9J/it-ekspert-om-coop-hackingen-kan-ta-uker-aa-reparere

11 https://www.bdo.no/nb-no/nyheter/2022/1-av-4-handelsbedrifter-har-blitt-forsoekt-angrepet-eller-svindlet-gjennom-it

Bekymring rundt IT-sikkerheten i handelsbransjen har økt markant.

Jevnlig oppdatering av programvare

Opplæring av ansatte i behandling av e-post

Stille sikkerhetskrav til leverandører

Sørge for å ha gode backup-rutiner og løsninger

Implementere rutiner for tilgangsstyring

Implementere tofaktorautentisering

Har dere gjennomført tiltak for å minske risikoen for uønskede hendelser knyttet til IT-systemer de siste 12 månedene?

Statistikk viser at mer enn 90 % av alle cyberangrep starter ved bruk av falske e-poster, såkalt phishing. Mottaker blir lurt til å klikke på en lenke eller åpne et vedlegg som inneholder ondsinnet programvare. Dette gjør at angriperne får tilgang til virksomhetens informasjonssystemer, blant annet e-post. Denne tilgangen benytter de for å eskalere angrepet videre.

En annen metode som har blitt mer vanlig er CEO-fraud eller direktørsvindel. Etter å ha kommet seg inn i systemene får angriperne tilgang til intern e-post-kommunikasjon, og bruker denne for å gjennomføre økonomisk bedrageri. Ved å utgi seg for å være en person i ledelsen, eller en underleverandør, har angriperne ved flere tilfeller lykkes med å få utbetalt store summer til bankkonti i utlandet. Denne formen for bedrageri har blitt mye mer sofistikert enn tidligere, og det er ofte vanskelig å oppdage at man er i ferd med å bli lurt.

ENKLE GREP FOR Å REDUSERE IT-RISIKO:

Bærekraft

Krav til bærekraftig utvikling

Årets handelsundersøkelse viser at mer enn 60 % mener det er kundene som stiller størst krav til bærekraftig utvikling hos bransjen i Norge, som samsvarer med resultatene i fjorårets undersøkelse. Langt færre svarer at det er ansatte eller leverandører som utfordrer virksomhetene.

Videre viser årets undersøkelse at det kun er 3 % som opplever størst krav fra bankene. Circular Norway og Finansforbundet arbeider med et prosjekt hvor de ser på bankene som pådriver for sirkulær økonomi12. Selv om bankene vil kunne ha en helt sentral rolle i utviklingen av bærekraftige forretningsmodeller og strategier, indikerer funnene i årets handelsundersøkelse at det ikke er bankene virksomhetene opplever sterkest press fra så langt.

Virksomheter i EU og EØS-landene vil de neste årene få langt større krav til bærekraftsrapportering. Bærekraftsdirektivet, i EU kalt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), er ferdigbehandlet i Europaparlamentet og Rådet. Innføringen av CSRD vil medføre omfattende rapporteringskrav for norske virksomheter. Foretak av allmenn interesse, med mer enn 500 ansatte, vil måtte rapportere etter CSRD fra og med regnskapsåret 2024. Andre store foretak vil måtte rapportere fra regnskapsåret 2025, mens børsnoterte SMB-selskaper vil måtte rapportere fra regnskapsåret 2026.

Selv om kravene til bærekraftsrapportering hovedsakelig gjelder større virksomheter i Norge, vil de store virksomhetene måtte kartlegge hele verdikjeden. Det medfører at også de mindre virksomhetene må rapportere på bærekraft, for å kunne handle med store leverandører eller selge til store kunder. Videre vil kravene omfatte bankene.

BDOs årlige bærekraftsundersøkelse blant små og mellomstore banker, viser at hele 79 % har bærekraft på agendaen i kundesamtaler13. Videre svarer 86 % at de hensyntar ESG-risiko i kredittvurderingen av bedriftskunder. For å sikre tilgang til kapital fremover, vil en være helt avhengig av å ha satt bærekraft på agendaen, uavhengig av selskapsstørrelse, og trolig også uavhengig av bankforbindelse.

Overraskende mange mener de er gode på bærekraft Handelsundersøkelsen viser at majoriteten av handelsvirksomhetene mener de er på samme nivå eller bedre enn sine konkurrenter på bærekraftsarbeid. Kun 3 % mener de er dårligere. Totalt 70 % sier de har innført bærekraftstiltak. Til sammenligning svarte kun 53 % av handelsvirksomhetene i BDOs SMB-barometer14 at de hadde interne bærekraftstiltak. Videre er det 41 % i Handelsundersøkelsen som hevder de måler bærekraftstiltakene, mot 26 % i BDOs SMB-barometer. 28 % i Handelsundersøkelsen rapporterer på bærekraftstiltak, mot 20 % i BDOs SMB-barometer. Likevel er det fremdeles få som både måler og rapporterer på eget bærekraftsarbeid. Det er derfor overraskende at kun 3 % opplever at de er dårligere enn sine konkurrenter, når kun 28 % i bransjen offentliggjør bærekraftsarbeidet sitt gjennom ekstern rapportering.

Er virksomheten forberedt på å svare på bærekraftsspørsmål fra kunder? Har de ansatte i din virksomhet nok kunnskap om bærekraftsarbeidet? Hvis svaret er nei, vet de hvor de kan henvise kundene ved eventuelle spørsmål? At de ansatte i butikk og på kundeservice, som er virksomhetens ansikt utad, har god nok innsikt og involveres i virksomhetens bærekraftsarbeid er helt sentralt om virksomheten skal lykkes med dette arbeidet.

12 https://www.finansforbundet.no/content/uploads/2022/03/CircularNorway_rapport_0703.pdf

13 https://www.bdo.no/nb-no/bransjer/bank-forsikring-og-finans/baerekraft/b%c3%a6rekraftsunders%c3%b8kelsen

14 BDOs SMB-barometer (2022) https://www.bdo.no/nb-no/smb-barometeret

Stadig flere handelsvirksomheter innfører bærekraftstiltak for å møte kundenes krav. Men er de like flinke som de selv mener de er?

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven har trådt i kraft. Er din bedrift klar?

Handelsundersøkelsen underbygger vår erfaring fra handelsbransjen, og viser at mange selskaper i norsk næringsliv ikke har satt seg nok inn i regelverket. Blant handelsvirksomhetene som omfattes av åpenhetsloven, oppgir litt over halvparten at de er kjent med den. Imidlertid viser vår undersøkelse at bare rundt halvparten av disse igjen har iverksatt tiltak for å etterleve de nye reglene.

Formålet med åpenhetsloven Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Loven skal videre sikre allmennheten tilgang på informasjon knyttet til virksomhetenes håndtering.

Hvem omfattes av åpenhetsloven? Åpenhetsloven gjelder «større virksomheter» med hovedsete i Norge som tilbyr varer eller tjenester i eller utenfor Norge. Større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk lovgivning, omfattes også av loven.

«Større virksomheter» defineres som virksomheter underlagt regnskapslovens § 1-5, eller som på balansedagen overskrider to av følgende tre vilkår:

1. Salgsinntekter 70 millioner kroner

2. Balansesum 35 millioner kroner

3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret tilsvarende minimum 50 årsverk

Hva betyr dette for din virksomhet? Åpenhetsloven krever at virksomheter har en systematisk og helhetlig tilnærming for å ivareta menneskerettigheter og arbeidsforhold. Din virksomhet må derfor kartlegge hvordan den påvirker, eller kan påvirke, menneskers rettigheter negativt – både direkte og gjennom sine leverandørkjeder. Loven betegnes som en forbrukerlov, som betyr at handelsvirksomheter som selger til privatforbrukere må ta ekstra forbehold. Dette arbeidet kan deles inn i tre plikter:

ÅPENHETSLOVENS TRE PLIKTER

1.

Aktsomhetsvurderinger

o Gjelder fra 1. juli 2022

o Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger som beskrevet i åpenhetslovens § 4

Redegjørelse

o Årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderinger

o Offentliggjøres senest 30. juni 2023

Informasjonsrett og opplysningsplikt

o Gjelder fra 1. juli 2022

Åpenhetsloven innebærer at hvem som helst kan kreve informasjon om hvordan loven følges opp hos din virksomhet, både generelt og i tilknytning til en bestemt vare eller tjeneste. Vi anbefaler derfor å sikre at følgende tre punkter er på plass15: 1. Utpekt en ansvarlig i toppledelsen 2. Utarbeidet en policy for hvordan virksomheten vil følge loven

Risikovurdering av leverandørkjedene og etterspurt informasjon fra de leverandørene dere anser som mest risikoutsatte. Ytterligere handlinger dersom det er høy risiko.

VISSTE DU AT

… dersom en ikke følger pliktene etter åpenhetsloven, kan selskapet bli påbudt å utbedre feilen? I tillegg kan selskapet bli ilagt tvangsmulkt.

Selv om den nye loven i utgangspunktet kun omfatter større virksomheter er det sannsynlig at disse vil rette forventninger til sine underleverandører i henhold til kravene i Åpenhetsloven. Vi anbefaler derfor at du tar noen enkle grep selv om din virksomhet ikke er direkte omfattet av loven:

Få en oversikt over risikoen for menneskerettighetsbrudd i egen virksomhet og leverandørkjede

Få oversikt over hvordan denne risikoen eventuelt håndteres og om dette er tilstrekkelig Om risikoen ikke håndteres på en god nok måte, få på plass tiltak som sikrer god håndtering

I dette arbeidet bør du vurdere om dette er noe du har intern kompetanse til å gjøre, om du må lære opp eller ansette noen, eller få inn ekstern bistand.

HVORDAN KOMME I GANG?

Kontakt

BDO følger markedet tett og kan hjelpe deg med å holde tritt. Kontakt oss for en hyggelig og uforpliktende prat.

Kjell-Fredrik Kristiansen Partner og bransjeleder for handel i BDO AS kfk@bdo.no +47 952 76 533

Lasse Andersen Senior Manager i handel i BDO AS laan@bdo.no +47 980 63 707

BDO AS www.bdo.no

Innholdet i denne publikasjonen er kun for generell informasjon og kan ikke erstatte profesjonell veiledning om de enkelte emner som omtales. Vennligst ta kontakt med ett av våre kontorer dersom du ønsker svar på dine spesifikke spørsmål vedrørende omtalte emner. BDO, bedriftens partnere, ansatte eller samarbeidspartnere, er ikke å regne som ansvarlig for eventuelle tap som er resultat av handlinger eller beslutninger basert på innholdet.

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale BDO-nettverket, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. BDO er varemerkenavnet for BDO-nettverket og for hvert enkelt BDO medlemsfirma.