FINANSIERING AV DSOPAKTIVITETER

Et sentralt prinsipp i DSOPsamarbeidet er at hver aktør bærer sine egne kostnader. Dette reduserer administrasjonen av programmet til et minimum, men introduserer også noen utfordringer i tilfeller der gevinstene realiseres et annet sted enn der kostnadene kommer.

Tidlig i DSOP-samarbeidet knyttet vi derfor tre prosjekter sammen i en portefølje. De som ville være med i ett av dem og realisere gevinster i dette, måtte også forplikte seg til å være med i de to andre, som var forventet å gi størst gevinster hos andre aktører.

1. Samtykkebasert lånesøknad: var forventet å gi størst gevinster for finansnæringen, men ville innebære innsats fra, og dermed også kostnader for, bankene, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. 2. Kontrollinformasjon: var ønsket for i første omgang å forbedre kontrollvirksomheten i Skatteetaten (og senere NAV og politiet), men ville innebære innsats fra, og dermed også kostnader for, bankene som skulle sende kontoinformasjon til etaten(e). Gjennom automatiserte tjenester vil løsningen også bidra til redusert arbeidsbelastning for bankene. 3. Konkursbehandling: var ønsket av Brønnøysundregistrene for å forbedre løsningen de leverer til offentlig oppnevnte bostyrere, men ville på samme måte som for Kontrollinformasjon innebære innsats fra, og dermed også kostnader for, bankene. Samtidig vil løsningen være med på å redusere arbeidsmengden til ansatte i bankene gjennom automatiserte tjenester. Når nå DSOP-programmet har kjørt i mange år og det er opparbeidet høy grad av tillit mellom aktørene, er det ikke samme behovet for slike ordninger for å sikre gjennomføring av DSOP-prosjekter. Det er likevel viktig at det over tid er en balansert prosjektportefølje som gir gevinster for alle parter. Som det går frem av teksten «Avklaringsfase: Prosjekter som er satt på vent» på side 67, er det i noen prosjekter behov for å bestemme eierskap til prosjekter og tjenester som det ikke naturlig utpeker seg en eier til (og som dermed skal finansiere utvikling og drift).