Tema onkologi & hematologi, utgivelse nr. 01-2024
Hvordan kan ventetiden reduseres?
Mange pasienter kan ikke vente. Tre politiske grep kan få ventetiden ned, mener Wenche Gorset Johnsrud i AstraZeneca.
Side 3
Lungekreftscreening
Helsedirektoratet utreder screening for lungekreft. Lungekreftforeningen gir en oversikt over studiedata og dagens status i Norge.
Side 10
Podcast innen hematologi
Ny episode om kronisk lymfatisk leukemi (KLL) og håndtering av kardiovaskulære risikofaktorer er tilgjengelig.
Side 13
Innhold
3 Velkommen
4 Kreftlege om ventetid på medisiner: – Snakk om liv eller død
10 Veien til bedre lungekreftbehandling: Innføring av screening i Norge
13 R&D
14 Innovativ forskning
AstraZeneca Viten: Bli klokere på en halvtime
AstraZeneca Viten er et prosjekt fra AstraZeneca Onkologi. Dette er videoer på cirka 30 minutter som handler om kreftomsorg utover medikamentell behandling. Målet med videoene er å gi kunnskap til helsepersonell, slik at de kan støtte mennesker med kreft til å få mest mulig liv og helse ut av behandlingen. Vi planlegger en ny video pr. kvartal. Registrer deg på nyhetsbrev på baksiden av bladet for å få beskjed om når videoene blir publisert.
NO-13216-11-24-ONC
Finn informasjon til dine pasienter på kreftinfo.no
Utgiver AstraZeneca AS
Wenche Gorset Johnsrud, leder for markedstilgang i AstraZeneca Norge
Denne gangen har vi valgt å sette søkelys på tilgang til kreftlegemidler og lungekreftscreening.
I sommer kom den årlige WAIT-rapporten som viste at norske pasienter venter stadig lenger på de nyeste godkjente legemidlene. Bare siden i fjor har den gjennomsnittlige ventetiden økt med over 50 dager, til 494 dager. For kreftmedisiner er ventetiden enda lenger: 590 dager. Det er bekymringsfullt at norske pasienter opplever stadig lengre ventetid.
AstraZeneca er et av legemiddelselskapene med flest refusjonssaker de siste årene, og vi har derfor merket hvordan systemet i Norge ikke er rigget for å håndtere utviklingen med mer persontilpasset medisin og endret dokumentasjonsgrunnlag. Det er forståelig at regulatoriske prosesser, godkjenninger og refusjonsprosesser tar tid, men mange kreftpasienter kan ikke vente. Derfor er det viktig at det tas grep for å endre systemet for innføring av legemidler, slik at ventetiden kan gå ned.
En av tingene som står i veien for raskere tilgang er det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris. Et mer riktig mål ville vært et mål om en pris som sørger for at man når målet om kostnadseffektivitet. I tillegg bør man ta andre grep som å øke antall kliniske studier, se på muligheten for midlertidig innføring av legemidler og økt bruk av nye betalingsmodeller for å møte utfordringen med for lang ventetid.
Det er ikke bare tilgang til legemidler som er viktig i helsetjenesten. Også tilgangen til tidlig og presis diagnostikk er viktig dersom man skal kunne gi best mulig behandling. For lungekreftpasienter er dette spesielt viktig: Over halvparten av de som i dag diagnostiseres med lungekreft kan ikke kureres fordi sykdommen oppdages for sent. Gjennom screening kan flere få påvist lungekreft i tidlig stadium, og dødeligheten av sykdommen vil kunne gå betydelig ned. Det er på tide å etablere et nasjonalt screeningprogram for lungekreft i Norge.
Håper du finner aktuelt og interessant lesestoff i denne utgaven av magasinet vårt!
God lesning!
NO-13149-10-24-ONC
For dem det gjelder, er dette dramatisk, understreker Fredrik Hellem Schjesvold, kreftlege og leder av Oslo Myelomatosesenter. Han mener at med full tilgang til alle medisiner som er godkjent i Europa kan man i snitt legge til tre til fire års levetid for pasienter diagnostisert med myelomatose (benmargskreft). Foto: Øystein Horgmo, UiO.
– Når vi ikke har mulighet til å tilby pasientene den beste behandlingen vi vet finnes, blir man som lege bundet på både hender og føtter.
Det sier kreftlege Fredrik Schjesvold. Han er landets fremste spesialist på myelomatose (benmargskreft), en av de vanligste formene for blodkreft. Schjesvold leder Oslo myelomatosesenter, et forsknings- og behandlingssenter for pasienter med myelomatose.
“Som lege er det vanskelig å ikke kunne tilby den beste behandlingen som finnes og som mest sannsynlig vil kunne gi alvorlig syke pasienter en langt bedre hverdag og forlenget liv. For dem det gjelder, er dette dramatisk.”
Fredrik Schjesvold, kreftlege og leder av Oslo Myelomatosesenter
– For mange syke nordmenn er det snakk om liv eller død. Dersom man får ventetiden på nye medisiner ned, kan det føre til at mange alvorlig syke pasienter lever lenger og for de aller fleste vil det gi økt livskvalitet i sykdomsforløpet, forteller han.
Ifølge kreftlege Fredrik Hellem Schjesvold er prognosene for myelomatose i Norge (benmargskreft) omtrent syv til åtte år med dagens behandling. Han mener at med full tilgang til alle medisiner som er godkjent i Europa kan man i snitt legge til tre til fire års levetid. – For dem det gjelder, er dette dramatisk, understreker han.
Schjesvold understreker at det kun er medisin som kan behandle kreftsykdommen. Samtidig understreker han at behandlingen som tilbys myelomatosepasienter gjennom det offentlige helsevesenet er god.
– Utfordringen er bare at behandlingen kunne ha vært enda bedre, sier han. Fordi Norge ikke har mer å tilby, må pasientene til slutt dra hjem og vente på å dø, det til tross for at behandlingen som kan gi flere gode år er tilgjengelig, dersom det var politisk vilje. Det er vanskelig å stå i, også for oss som jobber med dette, forteller Schjesvold.
– En trist utvikling
For tre år siden mistet Olav Ljøsne kona Nina til myelomatose. Da hadde hun levd med diagnosen i flere år. Ljøsne har vært leder for Blodkreftforeningen siden 2018.
– Vi opplever at pasienter og pårørende nærmest gir opp kampen for å få tilgang til medisiner som kan hjelpe. Det er noe grunnleggende galt i den norske godkjenningsprosessen av nye medisiner, sier han.
“Det er en trist utvikling. De fleste pasienter og pårørende gjør alt i deres makt for å berge livet når medisinen som kan hjelpe ikke er tilgjengelig gjennom det offentlige.”
Olav
Ljøsne, leder av Blodkreftforeningen
Ifølge Ljøsne har det skjedd en revolusjon innen medisiner for blodkreft de siste 20 årene.
– Likevel blir mange stående utenfor og ser inn, vel vitende om at ny medisin trolig vil kunne forlenge livet. Det betyr flere år sammen med barn og barnebarn, ektefelle, familie og venner – som man går glipp av – på grunn av langdryge prosesser og norske myndigheters fokus på å presse ned prisene på nye medisiner.
Kan kjøpes privat Både leger, pasientforeninger og legemiddelindustrien stiller seg spørrende til hvor lenge alvorlig syke pasienter må vente på at medisiner som er godkjent for bruk i Europa skal tas i bruk av det offentlige i Norge. For det er ikke slik at medisiner som er godkjent i Europa ikke kan brukes av pasienter i Norge. De kan kjøpes privat.
– Det er de færreste som har råd til, understreker Ljøsne.
Han får støtte av kreftlege Fredrik Schjesvold og Leif Rune Skymoen, leder av bransjeforeningen for legemiddelindustrien, LMI.
De frykter et økende klasseskille mellom de som har råd til privat medisinsk behandling og helt vanlige nordmenn som må vente for lenge på nye medisiner som potensielt kan gi bedre behandling og prognoser.
Ventetiden har økt I juni kom WAIT-rapporten, en årlig undersøkelse som ser på hvor mange av de nyeste behandlingene og legemidlene som er tilgjengelige for norske pasienter, etter at de har blitt godkjent for bruk i Europa. Rapporten ser også på hvor lang tid det tar før norske pasienter får tilgang til livsviktige medisiner etter at de har blitt godkjent av EMA, European Medicines Agency.
Rapporten viser at Norge bruker lenger tid på å godkjenne medisiner, mens man i andre europeiske land tilgjengeliggjør nye medisiner raskere, og slik sett kan tilby nyere og mer moderne behandling raskere. I Norge er ventetiden på 494 dager, en økning på 51 dager fra perioden 2018–2021.
I juni kom WAIT-rapporten, en årlig undersøkelse som ser på hvor mange av de nyeste behandlingene og legemidlene som er tilgjengelige for norske pasienter.
Tallene fra årets WAIT-rapport viser hvor mange av de nye medisinene som er godkjent i Europa mellom 2019 og 2022, er tilgjengelige i den offentlige helsetjenesten i Norge per januar 2024. Rapporten ser også på hvor lang tid det tar før norske pasienter får tilgang til livsviktige medisiner etter at de har blitt godkjent av EMA, European Medicines Agency.
I Norge er ventetiden på 494 dager, en økning på 51 dager fra året før (2018-2021). Rapporten viser at i samme tidsperiode var 30 prosent av legemidlene som ikke er tilgjengelig i offentlig helsetjeneste tilgjengelig i det private.
WAIT gjøres på oppdrag fra den europeiske legemiddelindustriforeningen (EFPIA).
Finnes flere tiltak
I Norge finnes det fire legemiddelpolitiske mål, satt av regjeringen. Ett av disse er målet om lavest mulig pris på legemidler. Dette målet skal sees i sammenheng med de tre andre målene som er likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, god kvalitet ved behandling med legemidler og at det skal legges til rette for forskning og innovasjon.
må si ifra når pasienter i Norge må vente det vi mener er altfor lenge på nye medisiner og med det bedre behandling for de aller fleste. Det fordi norske myndigheter presser ned prisene på moderne medisiner, sier Leif Rune Skymoen, leder i legemiddelindustriens bransjeforening (LMI). Foto: Margit Selsjord.
– Norske leger ønsker å gi den beste behandlingen til sine pasienter. Nye og innovative legemidler og behandlinger koster og den politiske føringen om lavest mulig pris blir et hinder for å ta i bruk de nyeste medisinene.
Det sier Leif Rune Skymoen, leder av LMI, legemiddelindustriens bransjeforening.
Han mener det finnes flere tiltak som kan sikre at norske pasienter får tilgang til de nyeste medisinene som finnes på markedet. Skymoen trekker fram to mulige løsninger for å få ventetiden ned:
At Norge er villig til å investere i nye medisiner og at man tar i bruk andre modeller for betaling av legemidler.
Skymoen ber helse- og omsorgsministeren ta ansvar og endre den politiske føringen om lavest mulig pris til heller å sikre kostnadseffektiv pris på nye medisiner som er godkjent for bruk i Europa.
– Dagens praksis er at legemiddelprisene presses ned til et lavt nivå. Det gjør at innføring av nye medisiner tar lang tid, sier han.
Før sommeren uttalte lederen av Beslutningsforum til VG (redaksjonelt innhold) at det jobbes intenst med å få ned behandlingstiden på godkjenning av nye medisiner. Beslutningsforum er organet som tar beslutninger om hvilke nye medisiner og behandlingsmetoder som skal godkjennes for bruk i det norske helsevesenet.
– Må dokumentere økonomisk kost-nytte I dag utgjør legemidler mellom seks og syv prosent av budsjettet til de fire norske helseregionene. Det betyr at når Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord skal prioritere sine budsjetter er det en forholdsvis liten prosentandel som settes av til medisiner.
Ifølge Skymoen i LMI tas nye legemidler kun i bruk dersom det kan dokumenteres at de tilfredsstiller høye krav til økonomisk nytte.
– De resterende 93 prosentene i helsebudsjettet har ingen slike krav til kost-nytte. Kombinert med myndighetenes politikk om lavest mulig pris, gjør det at medisiner som kan være kostnadseffektive i et helhetlig perspektiv likevel ikke blir innført, informerer han.
“Det er pasientene som virkelig betaler prisen for den lange ventetiden.”
Leif Rune Skymoen, legemiddelindustriens bransjeforening
«Pay for performance»
Utover å investere mer penger i de nyeste og mest innovative medisinene, er den andre måten å få ned ventetiden å tenke annerledes om hvordan man betaler for dem.
– Dessverre er det ikke slik at samme medisin virker likt på alle pasienter med samme sykdom eller diagnose. Derfor er legemiddelselskapene, de som utvikler medisiner, villige til å gå med på at norsk helsevesen kun betaler for effekten medisinen har for den enkelte pasienten, såkalt «pay for performance». I praksis vil det si at myndighetene får det de betaler for, samtidig som man tilbyr det som finnes av hjelp og moderne behandling, informerer forklarer lederen av LMI.
Vi konstaterer at ventetiden på nye medisiner i Norge går opp og at bruken av nye betalingsmodeller ikke har kommet i gang, sier Leif Rune Skymoen i LMI. Han etterlyser et ventetidsløfte på legemidler, på samme måte som er lovet for behandlingskø ved norske sykehus. Foto: LMI, legemiddelindustriens bransjeforening.
“Dersom Norge tar i bruk andre betalingsmåter, vil syke nordmenn i langt større grad ha mulighet til å prøve de nyeste og mest moderne medisinene som både kan redde og forlenge liv og øke livskvaliteten.”
Leif
Rune Skymoen, legemiddelindustriens bransjeforening
Samtidig som Skymoen etterlyser en større innsats fra norske myndigheter for å få ned ventetiden på nye medisiner, forstår han at norsk helsevesen må gjøre noen prioriteringer. Men å ta i bruk nye medisiner og behandling ser han på som en investering i Norge.
– Dersom Norge vil tilby de nyeste og mest innovative medisinene, vil det kunne avlaste norske sykehus og påvirke hvorvidt kliniske studier legges til Norge. Dette vil igjen være positivt for norsk industri og økonomi, i tillegg til at det selvsagt er viktig for pasientene som virkelig trenger disse medisinene, utdyper han.
– Fra vårt perspektiv ønsker vi å bygge legemiddelindustrien til en stor og betydningsfull bidragsyter til Norge, nettopp fordi den skaper arbeidsplasser og eksportinntekter, sier Leif Rune Skymoen, leder for LMI, bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge.
NO-13168-10-24-ONC
Denne artikkelen er annonsørinnhold produsert av Schibsted Partnerstudio for Legemiddelindustrien. Distribuert i Schibsted august 2024.
Kari Grønås, leder av Lungekreftforeningen
Over halvparten av de som i dag diagnostiseres med lungekreft kan ikke kureres fordi sykdommen oppdages for sent. Gjennom screening kan flere få påvist lungekreft i tidlig stadium, og dødeligheten av sykdommen vil kunne gå betydelig ned. Det er på tide å etablere et nasjonalt screeningprogram for lungekreft i Norge.
Screening kan spille en avgjørende rolle i oppdagelsen og behandlingen av lungekreft. Gjennom systematiske undersøkelser av friske personer, som tilhører utvalgte risikogrupper, kan screening bidra til å identifisere kreft på et tidlig stadium, før symptomer oppstår.
Da vil muligheten til å behandle pasientene være mye bedre, slik at de kan få lengre liv og kanskje kunne bli kurert. Lungekreftforeningen er en av aktørene som jobber for å få et nasjonalt screeningprogram på plass.
- Lungekreftforeningen har lungekreftscreening som et av våre fokusområder (resolusjon fra Landsmøtet) fordi vi vet at dette vil spare liv. Internasjonal erfaring viser at vi kan identifisere rundt 20% av lungekreftpasienter i et stadium der de kan bli kurert fra lungekreften. TIDL studien i Akershus bekrefter at
dette er tilfelle på norske pasienter, sier Kari Grønås, leder av lungekreftforeningen.
I Norge er det tre nasjonale kreftscreeningprogram: for brystkreft, livmorhalskreft og tarmkreft. Nå jobbes det med å få på plass et program også for lungekreft.
Gode screening-resultater Flere studier viser at screening med bruk av CT-bilder har positiv effekt på de dystre prognosene for sykdommen.
Den nederlandsk-belgiske NELSON-studien fra 2020 viser at lungekreftscreening reduserer dødeligheten med 26 prosent for menn og med over 40 prosent for kvinner.
I tillegg ble TIDL-studien (Tidlig oppdagelse av lungekreft) startet i Norge i 2022. Deltakerne i studien er menn og kvinner
mellom 60 og 79 år som er, eller har vært storrøykere. Det vil si at man skal ha røyket tilsvarende en 20-pakning sigaretter per dag i 35 år eller mer. De som oppfyller kriteriene blir kalt inn for å ta et CT-bilde av lungene. Studien er finansiert med midler fra Kreftforeningen og Akershus universitetssykehus.
Resultater fra den første runden viste at av 1 004 scannede personer har 24 personer blitt diagnostisert med lungekreft, uten fjernspredning. Alle disse får behandling med kurativ intensjon. Resultatene fra denne studien fant langt flere krefttilfeller enn de andre etablerte screeningprogrammene i Norge.
“Internasjonal erfaring viser at vi kan identifisere rundt 20% av lungekreftpasienter i et stadium der de kan bli kurert fra lungekreften.”
Både European Respiratory Society (ERS) og European Society of Radiology (ESR) anbefaler innføring av screening med lavdose CT. EU-kommisjonen publiserte i 2022 en anbefaling om å innføre lungekreftcreening for høyrisikopersoner mellom 50-75 år. Også Norsk lungekreftgruppe mener lungekreftscreening bør etableres som et systematisk tilbud i Norge.
Status i Norge
Helsedirektoratet er i gang med å utrede screening for lungekreft i Norge, og skal innen 2025 foreslå strategier for organisering av et eventuelt nasjonalt screeningprogram. I utredningen skal Helsedirektoratet finne frem til og gjøre rede
Kari Grønås er leder av Lungekreftforeningen. Hun er også kreftpasient på tiende året, og har deltatt i to kliniske studier.
for forskning og kunnskap om effekter av lungekreftscreening, organisering av et program, fordeler og ulemper ved screening, metoder, hvem som eventuelt skal tilbys screening, etiske, økonomiske og juridiske aspekter samt røykeavvenning som del av et program.
“Både European Respiratory Society (ERS) og European Society of Radiology (ESR) anbefaler innføring av screening med lavdose CT.”
Dersom dette skal innføres vil det være et nytt helsetilbud som krever personell, andre ressurser og planlegging. Det vil derfor være en politisk prioritering og beslutning om det skal innføres et nasjonalt screeningprogram. Når Helse- og omsorgsdepartementet forhåpentligvis mottar Helsedirektoratets anbefaling om lungekreftscreening, vil den endelige beslutningen tas gjennom Stortingets behandling av statsbudsjettet.
Det haster med å få på plass et screeningprogram dersom det skal komme til nytte hos den betydelige gruppen av risikopasienter som røykte på 70- og 80-tallet.
“Det haster med å få på plass et screeningprogram.”
Fakta om lungekreft
I 2023 ble det, ifølge Kreftregisteret, registrert 3 319 nye tilfeller av lungekreft. Antallet personer som lever med lungekreft i Norge har tredoblet seg i løpet av de siste 20 årene. Flere pasienter overlever sykdommen enn før, fordi det har kommet stadig bedre behandling. Likevel tar lungekreft fortsatt over 2 200 liv årlig i Norge.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det kun 26,5 prosent av mennene og 33,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Hovedårsaken til den høye dødeligheten er at kreften som regel oppdages for sent til at pasientene kan helbredes. Lungekreft gir oftest ikke symptom før den har spredd seg, og når den først har spredd seg, er den sjelden mulig å helbrede. Dersom sykdommen oppdages i stadium I er det 62,6 prosent av mennene og 72 prosent av kvinnene som lever etter fem år.
Røyking er den dominerende risikofaktoren for lungekreft, og er årsak til 80-90 prosent av tilfellene. De siste årene har antall dagligrøykere blitt redusert, fra over 30 prosent på slutten av 90-tallet til under ti prosent i 2021. Likevel vil forekomsten av lungekreft øke i årene fremover på grunn av etterslepet av tidligere røykere. I tillegg er det en økning i antall festrøykere, og nyere forskning har vist at festrøyking er farligere enn tidligere antatt. Risikoen for å dø av lungekreft ved å røyke avog-til er mange ganger større enn hvis en ikke røyker.
NO-13151-10-24-ONC
Kilder: www.kreftregisteret.no/kreftformer/Lungekreft/ www.kreftregisteret.no/globalassets/publikasjonerograpporter/ arsrapporter/publisert2024/arsrapport2023nasjonaltkvalitetsregisterforlungekreft.pdf
www.helsedirektoratet.no/tema/kreft/screeningprogramforkreft www.helsenorge.no/sykdom/kreft/lungekreft/ www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1911793? articleTools=true www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/lungekreftmesoteliomogthymomhandlingsprogram/diagnostikkogutredning/screeningforlungekreft
www.helsedirektoratet.no/nyheter/helsedirektoratetutrederlungekreftscreening
www.nrk.no/norge/menermangeikkevethvorfarligdeterafestroyke1.17005317
www.ersnet.org/newsandfeatures/news/socialsmokersfacedisproportionatelyhighriskofdeathfromlungdiseaseandlungcancer/
• AstraZeneca er et av verdens ledende legemiddelfirmaer med et stort fokus på utvikling av nye legemidler innen onkologi og hematologi.
• 22 prosent av alle inntekter ble investert i forskning og utvikling (FoU) i 2022.
• Over 13 000 ansatte i 60 land jobber utelukkende med å utvikle innovative, effektive medisiner til mennesker som rammes av kreft.
Kilde: https:/www.AstraZeneca.com og https://www.astrazeneca.se/aktieagare/ekonomiskarapporter.html#2022-0, sist lastet ned 10.2024
Røykeslutt ved kreftbehandling kan være et krevende tema å ta opp med pasienten. Hvordan kan du gå frem for å lykkes med denne samtalen? Og hvilket spørsmål bør du stille aller først?
På AstraZeneca Viten kan du se intervjuet med lungelege Frode Gallefoss, professor ved Universitetet i Bergen.
I videoen gir Gallefoss syv konkrete råd for hvordan du kan snakke med pasienter om røykeslutt ved kreftsykdom.
Har du fått med deg siste episode av The Hematology Podcast? Her diskuteres et kritisk aspekt ved behandling av kronisk lymfatisk leukemi (KLL), nemlig håndtering av kardiovaskulære risikofaktorer.
Podcasten ledes av MD PhD Mattias Mattsson, Uppsala universitetssykehus. Episodens gjest er MD PhD Manan Pareek fra Københavns universitetshospital Rigshospitalet. Sammen ser de nærmere på optimalisering av behandling, og diskuterer viktigheten ved å identifisere og følge opp atrieflimmer og hypertensjon hos pasienter med KLL.
AstraZenecaConnect er en plattform for helsepersonell hvor du vil få tilgang til informasjon og materiell om sykdommer og behandling hvor AstraZeneca har legemidler. Blant annet informasjon om brystkreft, lungekreft og hematologi er tilgjengelig på sidene. Du får tilgang til undervisningsvideoer, podcasts, innspilte webinarer, materiell for å håndtere behandling og bivikninger. Du kan også bestille støttemateriell og publikasjoner fra oss. Sidene er åpne for alle som er helsepersonell.
www.astrazenecaconnect.no
Kontakt oss om du har spørsmål om kliniske studier!
contactazmedical.astrazeneca.com ∙ T: (+47) 21 00 64 00
AstraZeneca har en variert portefølje av banebrytende kreftbehandlinger på markedet og under utvikling.
Vi har et sterkt fokus på aggressive kreftformer, som kreft i bukspyttkjertelen, bryst, lunge, lever, eggstokk, prostata og visse former for blodkreft. Vårt fokus er å avdekke kompleksiteten ved noen av de mest ondartede kreftsorter som i dag er svært vanskelig å behandle.
Immunterapi
DNA skaderespons Epigenetikk
Antistoff medikamentkonjugater
Celleterapi
Drivermutasjoner og behandlingsresistens
AstraZeneca har en av de mest varierte porteføljer av legemidler, både etablerte og kommende legemidler i pipeline som pasienter kan få nytte av i fremtiden.
Mer informasjon finner du på: www.astrazenecaconnect.no NO-13188-10-24
AstraZeneca Connect
Besøk serviceportalen astrazenecaconnect.no med nyttig informasjon for helsepersonell
AstraZeneca har utviklet kreftlegemidler i mer enn 40 år. Vi har forpliktet oss til å fremme vitenskapen innen onkologi og hematologi for å levere livsendrende medisiner til pasienter med stort behov for nye behandlingsformer.
Å bekjempe kreft krever innovativ forskning. Vi samarbeider med en rekke aktører, for at vi i felleskap skal utvikle nye virkestoffer som kan dekke medisinske behov, innen en rekke kreftområder. Vi har en målsetting om å bekjempe kreft som årsak til sykdom og død.
Les mer på astrazeneca.no – www.astrazenecaconnect.no
Hold deg oppdatert!
Registrer deg her for relevant og egnet informasjon om medisinske nyheter, invitasjoner til møter og forelesninger, pasientmateriell osv.