Årsberetning 2011

Page 1

Ă…rsrapport 2011

17


Innledning

1

Bidrar til kundelojalitet

3

Kundekonto utjevner store svingninger

5

Bedre beslutninger med lønnsomhetsstyring

7

Fra kundeservice til kundeopplevelse

9

Styrets beretning

10

Resultatregnskap 2011

14

Balanse 31. desember

15

Kontantstrømoppstilling

17

Noter til ĂĽrsregnskapet 2011

18

Revisors beretning

24

Betalingsforholdene i 2011

26


Offensiv og langsiktig De to siste årene har vært utfordrende for vår bransje. Endrede rammevilkår har redusert inntektspotensialet. Samtidig har nye behov og rask teknologisk utvikling gjort det enda mer spennende å jobbe med inkasso og innfordring.

I Kredinor møter vi denne situasjonen offensivt og langsiktig. Mens store deler av næringslivet preges av finansielle aktører med kortsiktig økonomisk gevinst som mål, kan vi som et gjensidig selskap tenke mer industrielt. Også vi må tjene penger, men vi trenger ikke å ha fokus på avkastning i form av gevinst for aksjeeiere. Overskuddet kommer først og fremst oppdragsgiverne våre til nytte, gjennom videreutvikling av gode produkter og tjenester. Våre offensive holdninger kommer til syne gjennom tunge investeringer i å skape nye, fleksible og fremtidsrettede løsninger. På dette området er vi en ledende aktør i bransjen. Innovasjonsevnen er avgjørende både innenfor kjernevirksomheten vår og i utviklingen av nye forretningsområder, produkter og tjenester. Kundenes behov endrer seg raskt. Det samme gjør vi for å kunne være best mulig til nytte. Morgendagens utfordringer må vi forberede oss på i dag. Det er utfordrende for bransjen og spennende for oss i Kredinor.

Kredinors forretningsområder: - Kunde- og betalingsservice - Analyse og Business Intelligence - Consulting og lønnsomhetsstyring - Kundeservice og CRM

Nye behov og rask teknologiutvikling byr på utfordringer for bransjen. I Kredinor satser vi offensivt og langsiktig på investeringer, produktutvikling og teknologi.

- Rune Brandstadmoen, administrerende direktør

1


S e r v i c e

2


Faste og forhåndsavtalte prosedyrer er i stor grad avløst av individuelt tilpassede løsninger der mennesket bak den enkelte sak danner premissene.

- Ole Marius Thorstensen, Direktør kunde- og betalingsservice

Bidrar til kundelojalitet I Kredinor ser vi innfordring i et større perspektiv. Det handler om mer enn å få betalt. Vårt hovedfokus er å løse oppdragene samtidig som vi opprettholder kundelojaliteten for våre oppdragsgivere. Innfordring er en utilstrekkelig betegnelse på det vi gjør for kundene våre. Selvsagt handler det fortsatt om å inndrive utestående pengekrav, men like mye om å jobbe forebyggende, ved å bidra til gode kredittrutiner som reduserer behovet for etterfølgende inkassobistand. Innfordring har allikevel en kortsiktig effekt hvis sluttkunden føler seg dårlig behandlet og vender ryggen til virksomheten straks betalingskravet er gjort opp. Derfor er også god kundebehandling og dialog viktige kvaliteter, som skaper langsiktig lønnsomhet og lojalitet. Verden har blitt kompleks. Holdningen til å betale er endret. Av alle krav vi behandler for næringslivet er det mindre enn 10 prosent som skyldes reelle betalingsproblemer. Det dreier seg oftere om kortvarige likviditets-

problemer, rot og forglemmelser. De konkrete årsakene er nesten like mange og unike som menneskene bak. Derfor er det lite hensiktsmessig å arbeide kun etter faste og forhåndsavtalte tiltak. Som regel er ikke spørsmålet om man får betalt eller ikke, men om hvor raskt det skjer. Gjennom teknologi og kompetanse finner vi i hvert enkelt tilfelle den optimale løsningen. Moderne og fleksible systemer gir oss i slike situasjoner svært presis beslutningsinformasjon, som gjør at vi legger opp en betalingsplan som blir fulgt av kunden. For å sikre at vi også bidrar til at oppdragsgiverne våre får lønnsomme og lojale kunder, utfører vi jevnlig målinger på løsningsgrad, churn rate, samt KTI-målinger hvor vi i dag kan dokumentere svært gode resultater.

3


Kundekonto gir forbrukerne forutsigbar, jevn og oversiktlig månedsøkonomi. Bedriften får bedre likviditet og omdømme.

- Aud Brouwer, Driftssjef

4


Kundekonto utjevner store svingninger Mange mennesker lever i det vi kan kalle en månedsøkonomi og bruker hele sin inntekt før neste lønningsdag. Da kan svingninger i betalingsbyrden by på utfordringer både for forbrukere og leverandører.

B a l a n s e

Løsningen kan bestå i å la kundene fordele regningene jevnt utover året. For å legge til rette for dette har Kredinor utviklet Kundekonto. Produktet passer godt for oppdragsgivere som kjennetegnes av at kundenes forbruk svinger i løpet av et år, som for eksempel i energibransjen. Selve tjenesten er forholdsvis enkel, men det kreves komplekse underliggende strukturer for at den skal bli kostnadseffektiv og sikker. Først og fremst må det være en finansiell organisasjon på plass. Prosesser som søknad, vurdering, beslutningsstøtte og oppfølging må i stor grad automatiseres. Teknologien som skal støtte systemet må skreddersys. I Kundekonto fra Kredinor er dette ferdig tilrettelagt. Effekten er i første rekke kundelojalitet og bedret omdømme. Virkninger som bedre likviditet og kredittid er også vesentlig. Kundekonto Vanlig fakturering

7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

Regning 1

Regning 2

Regning 3

Regning 4

Regning 5

Regning 6

55


I n n s i k t

6


I vårt arbeid med å effektivisere og forbedre prosessene rundt pengestrømmer, har vi opplevd at det ofte er de små, konkrete tiltakene som har størst effekt.

- Geir Dyran, Forretningsutvikler og Signe Bjarttun Jørgensen, Økonomidirektør

Bedre beslutninger med lønnsomhetsstyring God innsikt i hvordan kostnader og inntekter fordeler seg på kunder, aktiviteter og prosesser er viktig for å kunne fininnstille forholdet mellom ressursforbruk og inntjening. Lønnssomhetsstyring er ofte et anvendelig verktøy.

Kredinor har utviklet verktøy som kan gi innsikt i: - Aktiviteter som koster mer enn de gir. - Manuelle operasjoner som burde vært automatisert. - Aktiviteter som kunne gitt større effekt med annen kompetanse og fokus. - Tungvinte og ulønnsomme prosesser man burde avviklet.

Prosessene rundt en bedrifts pengestrømmer er gjerne formet etter systemene. Isteden burde utgangspunktet være å skape optimale prosesser først, og deretter sørge for at systemene støtter opp under dem. I tillegg ser vi ofte at virksomheter har et fragmentert og mangelfullt bilde av egne masterdata. Dette gjør det vanskelig for forretningsledere å bli enige om hva som er riktige tiltak for å øke lønnsomheten.

Mange bedrifter har de senere årene prøvd å kompensere for mangelfulle masterdata og styringsinformasjon ved å bygge kostbare datavarehus og løsninger for å visualisere såkalte KPI-er (Key Performance Indicators). Slike systemer øker imidlertid ikke forretningsverdien uten at de er forankret i de prosessene som skal sikre optimal inntjening. Kredinor kan bidra med prosesskartlegging, analyser og verktøy for målstyring som påviser årsak og virkning i de forhold som påvirker selskapets lønnsomhet.

7


I n n s iD k ti ao lg o dg i a l o g

8


Fra kundeservice til kundeopplevelse Kunder har mer makt enn noen gang, og de kan enkelt utøve den. Derfor er ikke lenger pris og kvalitet isolert sett viktigst for å lykkes. Kundeopplevelsen og etterlatt inntrykk er i større grad blitt suksessfaktorer.

Undersøkelser viser at opp mot 90 prosent av de som velger å avslutte et kundeforhold oppgir dårlig opplevelse som årsak. En tilsvarende andel sier at de gjerne kunne betalt en høyere pris for god kundeopplevelse. Det hjelper lite med gode produkter, konkurransedyktig pris og effektiv kredittadministrasjon hvis kundene forsvinner på grunn av dårlig service. En forutsetning for å kunne skape gode kundeopplevelser er at man har presis og korrekt grunnlagsinformasjon. Det får man med Kredinors nye plattform. Samtidig er det avgjørende at organisasjonen virkelig er kundesentrert. Alle ansatte må ha som mål å skape tilfredse kunder. En serviceorientert kultur må være tilstede i alle ledd. Gjennom avansert teknologi har mange virksomheter mistet de naturlige kontaktpunktene med kundene sine. Paradoksalt nok er det først hvis noe går galt at den personlige kontakten trer i funksjon. Ofte blir klagebehandling og innfordring blant de få situasjoner som gjenstår for å utøve direkte kundeservice. Gjennom vår kundebehandling har vi i Kredinor tilegnet oss kompetanse som vi nå tar et skritt videre og leverer som selvstendig produkt.

For å levere god service må vi skape gode kundeopplevelser og ta kontroll over vårt etterlatte inntrykk.

- Trine Lise Ness Grimstad, Direktør kundeservice

9


Styrets beretning Styret Ledelsen Valgt på generalforsamlingen 28. april 2010: Adm. dir. Sverre Gjessing, Fjordkraft AS, styreleder Direktør Odd Sørensen, SG Finans AS, nestleder

Rune Brandstadmoen, administrerende direktør Ole Marius Thorstensen, direktør kunde- og betalingsservice Signe Bjarttun Jørgensen, økonomisjef

Kredittsjef Bodil Sandvik, YIT Building Systems AS, styremedlem

Terje Veblungsnes, strategidirektør

Økonomisjef Daniel Storli, Revisorgruppen AS, styremedlem

Tor Berntsen, leder juridisk avdeling

Økonomisjef Tore Snekkestad, EB Kontakt AS, styremedlem Produktsjef Kort Hanne Rischmann, Landkreditt Bank AS, varamedlem som har møtt på alle styremøter

Anne-Marie Villa, HR-sjef Lars Owe Berge Nyland, salgsdirektør

Ansattes representanter: Jon Glærum-Gaupseth Knut Erik Toftner Valgkomité: Kredittsjef Ragnar Juul, Electrolux Home Products Norway AS, leder Økonomisjef Anders Haug, YX Energi AS, medlem Credit Manager Kjetil Liland, Also Norway AS, medlem 10


Foreningens virksomhet Kredinor ble etablert 9. januar 1905 som Kreditorforeningen i Christiania, og styret legger herved frem Foreningens beretning nr. 107. Kredinor er en av de største aktørene i markedet innen virksomhetsområdet kundeog betalingsservice. Med sin struktur, som medlems- og interesseorganisasjon og med sin faglige tyngde, er Kredinor også en sentral aktør overfor myndigheter og media innen virksomhetsområdet. Medlemmene får tilbud om kurs, juridisk bistand, et internasjonalt nettverk, informasjon og faglig møtevirksomhet. Tyngdepunktet i den økonomiske virksomheten er innfordringstjenester. Verdikjeden omfatter bistand til alle fordringsadministrative rutiner, først og fremst i egen regi, men også i nært samarbeid med andre aktører. Innfordringsproduktene er så langt det viktigste forretningsområdet for Foreningen både volum- og resultatmessig. Kredinor er landsdekkende i sin økonomiske virksomhet og har for tiden 8 kontorer over hele landet. Foreningsarbeidet drives delvis i egen regi, delvis i nært samarbeid med lokale foreninger. De samarbeidende lokale foreninger er nå Foreningen Kredinor Møre og Kredinor Narvik/Harstad. Rammebetingelser En generelt tøffere konkurransesituasjon har ført til betydelig lavere marginer innenfor selskapets kjernevirksomhet. Endringer i rammebetingelsene pr. 1. januar 2010 har redusert inntektene i størrelsesorden 120 - 135 mill. kroner. Kredinor har imidlertid møtt disse utfordringene gjennom økt vekst så vel i markedsandeler som i økt løsningsgrad. Dette har gitt selskapet mulighet til fortsatt å fokusere på utvikling av selskapets vekstrategi. Kredittveksten for husholdningene lå i årene 2000 – 2008 over 10 prosent, i 2011 har den ligget på vel 6 prosent og har vist seg å være noe økende mot årets slutt. Finanskrisen har ikke preget norske husholdninger nevneverdig gjennom 2011, og året har vært preget av god økonomi for de aller fleste. I 2011 merket man seg en begynnende innstramming fra myndighetene og banker vedrørende låneopptak, dette vil bidra til å holde kredittveksten på et forsiktig nivå. Ved utgangen av 2011 var det registrert 101 inkassoforetak i Norge, en reduksjon på 6 foretak i løpet av året. Bransjestatistikken viser en økning i antall nye saker på 8,6 prosent. Kredinor har hatt en tilsvarende vekst på 6 prosent og har derfor en marginal ned-

gang i markedsandelen fra 19,3 prosent til 18,9 prosent. Bransjen har en vekst i inkassoinntekter på 2,6 prosent og på innkasserte midler på 2,7 prosent. Tilsvarende tall for Kredinor er henholdsvis 10,4 prosent og 7,6 prosent. Kredinor opplever en presset situasjon i kjernevirksomheten og fokuserer i større grad på nye inntektsområder gjennom nye produkter og tjenester. I 2011 ble blant annet Kundekonto eller Energikonto som konsept etablert og selskapet vil satse på dette, samt Kundeservice og Consulting-tjenester, gjennom 2012. Fortsatt usikkerhet rundt fremtidige rammebetingelser og en presset markedssituasjon gjør det nødvendig å finne nye inntektskilder. Kredinor hadde i 2011 stedlig tilsyn av Finanstilsynet. Det ble foretatt et grundig tilsyn, og Kredinor er positiv til tilsynets rolle. Selskapet ser fortsatt frem til et godt og nært samarbeid med både Finanstilsynet og Datatilsynet. Inkassoklagenemnda, som er et lovbestemt samarbeid mellom bransjeforeningen og Forbrukerrådet, behandler klager på inkassobyråenes saksbehandling. 28 saker har vært behandlet av Inkassoklagenemnda hvor Kredinor har vært innklaget i 2011. Av disse har Nemnda gitt klager medhold i 11 saker mot 17 saker i 2010. Produkter og markeder Innfordringsvirksomheten er den bærende økonomiske aktivitet i bedriften og står for vel 90 prosent av inntektene. Foreningen mottok 1 059 797 inkassooppdrag i 2011, en økning på 6 prosent fra 2010. Totalt innfordret Kredinor i 2011 4,9 milliarder kroner, en økning på 13 prosent fra året før. Fakturaservice er en naturlig forlengelse av produktutviklingen til Kredinor, hvor selskapet administrerer fordringene også før forfall med oppfølging og avstemming av reskontro og kundens bankkonto. Kredinor forvalter også løsninger for finansiell factoring i samarbeid med Kredinor Finans AS. Parkeringsservice er et spesialisert produkt for reskontrooppfølging før forfall. Parkeringsservice tilbyr tjenester i samarbeid med NetPark Systems AS til parkeringsselskapene, produktet sikringsservice tilbyr innhenting av biler og kredittkort i forbindelse med mislighold. Juridisk bistand til Foreningens medlemmer og Foreningens kursvirksomhet er viktige elementer i Foreningens tjenestespekter, samtidig som enheten støtter opp om virksomheten innenfor Kunde- og Betalingsservice. I 2011 relanserte selskapet sin webportal, 11

samtidig som selskapet tilbyr nye og forbedrede beslutnings- og styringsverktøy. Nye produkter og tjenester er under utvikling, så vel innenfor de etablerte som nye forretningsområder, eksempler på dette er Kundekonto/Energikonto, som et nytt produkt i energibransjen. Formålet er å rulle produktet ut i det nordiske markedet. Consulting-tjenester viser seg å være svært interessant både mot eksisterende og nye kunder. Kundeservice er også et satsingsområde og i 2011 ble det gjennomført endringer som økte både kvantitet og kvalitet. Utnyttelse av selskapets strategiske plattform, gjennom etablering av nye produkter og tjenester, vil gi muligheter for nye inntektsstrømmer fremover. Selskapet har representanter i ledende roller i Norske Inkassobyråers Forening og i den europeiske samarbeidsorganisasjonen, European Collectors Association. Interne prosesser Kredinor har absorbert vekst gjennom de siste årene med eksisterende organisasjon. Selskapet har bevisst valgt å fokusere på høy kvalitet i leveransene/høy løsningsgrad, noe som i 2010 og 2011 har gått på bekostning av marginer og inntjening, men som nå gradvis gjennom den nye forretningsmodellen vil kunne føre til kostnadsreduksjoner uten at det skal gå ut over leveranser. I tillegg kommer nye produkter og forretningsområder, som forberedes så vel til inn - som utland. I november 2011 gjennomførte Kredinor oppkjøpet av Emendo Kapital AS. 2011 har vært preget av fortsatt utvikling av strategisk plattform, herunder ny arkitektur, nytt datavarehus, beslutningsstøtte og nytt kjernesystem for forbedring av dagens tjenester samt tilrettelegging for nye tjenester. Markedsføringstiltak, herunder blant annet sponsorprogrammet, benyttes til å underbygge det nye Kredinor, gjennom produkter, forretningsområder, kultur og atferd. Resultat De totale driftsinntekter utgjorde i 2011 394,2 mill. kroner mot 363,2 mill. kroner i 2010, en økning på 9 prosent. Driftskostnadene har økt med 15 prosent, men må ses i sammenheng med fjorårets inntektsføring av AFP-pensjon etter regelendring på 17 mill. kroner. Regnskapet er gjort opp med et ordinært resultat på 19 mill. kroner. Etter skatt gir dette et overskudd på 12,3 mill. kroner som i sin helhet tillegges egenkapitalen. For konsernet er driftsinntektene 401,3 mill. kroner og resultat etter skatt 9,9 mill. kroner.


Styret takker medarbeiderne for en vel gjennomført jobb i 2011.

Kredinor har en robust og solid økonomi til å kunne ivareta selskapets vekststrategi. Videreutvikling vil også skje sammen med eksterne finansielle aktører. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at vilkåret for denne forutsetningen er til stede.

Miljø og risiko Det fysiske miljøet er godt. Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Energiforbruket er basert på elektrisk kraft. All virksomhet er i leide lokaler, og selskapet påvirker i liten grad energiforbruket. IT-utstyr som avvikles, leveres til destruksjonsselskap. Selskapets hovedkontor skal flytte i nye lokaler i Rådhusgaten 27 i september 2012. Kontorfasilitetene vil være moderne utformet og medarbeiderne vil sitte i åpne kontorlandskaper. I forbindelse med flytting i nye lokaler vil selskapet fokusere på større bruk av elektronisk kommunikasjon og mindre bruk av papir. De nye arealene vil også være mer energi- og miljøvennlige. Flytteprosessen er definert i et eget prosjekt sammen med et overordnet kulturutviklingsprogram for virksomheten. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Virksomheten arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Selskapet er ikke eksponert for finansiell risiko utover rentenivået for bankinnskudd.

Medlemmer Ved årsskiftet hadde Kredinor 2 588 medlemmer. Herunder hadde de to samarbeidende kreditorforeningene, Kreditorforeningen Møre og Kreditorforeningen Narvik/Harstad, henholdsvis 199 og 3 medlemmer. Personal- og arbeidsforhold Antall utførte årsverk utgjorde i 2011 296 årsverk mot 295 årsverk i 2010. Av antall ansatte utgjør kvinneandelen 57 prosent. Blant kvinner utgjør deltid 21 prosent av utførte timeverk, blant menn utgjør deltid 11 prosent. Det er overvekt av kvinner blant saksbehandlere i mange avdelinger. I ledergruppen har kvinneandelen utgjort 28 prosent. I styret er 25 prosent av styremedlemmene kvinner. Lønnsmessig er det ingen forskjeller mellom kvinner og menn i de enkelte stillingskategorier. Det er utarbeidet en HR-strategi som tydeliggjør forhold og mål som prioriteres innen HR-arbeidet i organisasjonen. Det er gjennomført lederutviklingsprogram, og det er gjennomført 360 graders lederevaluering med oppfølging og coaching. ROS-samtaler tas løpende i hele bedriften. Prestasjonsbaserte målinger er satt i gang og videreutvikles for å få et verktøy som gir høy presisjon og som er motiverende for medarbeiderne. Et godt arbeidsmiljø og gode prosesser sikrer et godt samspill mellom enkeltindivider, avdelinger og organisasjonen for øvrig. Det er gjennomført personaltilfredsundersøkelse som viser fortsatt positiv utvikling i forhold til tidligere år. Kredinor har gått fra å måle sykefravær til å måle friskhetsgrad. Utviklingen har vært positiv, og selskapet har et totalnivå som ikke har vært høyere siden 2008. Friskhetsgraden for 2011 var på 93,8 prosent. Kredinor har som mål å øke friskhetsgraden ytterligere til 95 prosent. Alle ledere har gjennomgått opplæring i oppfølging av sykemeldte, og vi jobber kontinuerlig med informasjonsarbeid ift sykeoppfølging, da vi ser at dette har god effekt. Samarbeidet mellom ledelse og ansatte fungerer godt både i det daglige arbeid og gjennom samarbeidsutvalget. De ansatte deltar i styret med to representanter.

Utsiktene for 2012 Kredinor fortsetter sin satsing på Kunde – og Betalingsservice med uforminsket kraft i 2012. I tillegg er det stort fokus på ekspandering gjennom nye produkter og tjenester basert på pågående investering i strategisk plattform. Fokus for utvikling av nye produkter og tjenester vil i stor grad være mot kundenes behov, slik at utviklingen vil gå i takt med markedets til enhver tid gjeldende behov. Selskapet etablerer seg i Sverige i første halvår 2012 og ser en geografisk satsing i Norden som nødvendig og spennende for å komme i posisjon i disse markedene. Utnyttelse av strategisk plattform der informasjon benyttes som beslutningsstøtte er tatt i bruk og selskapet forventer ytterligere vekst innenfor området i 2012. Kredinor Finans AS tilbyr finansieringsløsninger for eksisterende og nye kunder, i tillegg til kjøp av porteføljer. Investering i strategisk plattform som ble satt i gang i 2008 fortsetter inn i 2012. Styret forventer et positivt resultat i 2012. 12

Odd Sørenden Nestleder

Daniel Storli Styremedlem


Bodil Sandvik Styremedlem

John GlÌrup-Gaupseth Styremedlem Rune Brandstadmoen Administrerende direktør

Sverre Kristian Gjessing Styreleder

Knut Erik Toftner Styremedlem

Tore Snekkestad Styremedlem (Var ikke til stede da bildene ble tatt.)


Resultatregnskap Morselskapet 2011

Konsernet

2010

Note

2011

2010

Driftsinntekter 359 200 651

333 719 497

Inkassotjenester

1

359 583 653

333 719 497

35 163 318

29 520 816

Øvrige tjenester

1

41 738 950

35 084 637

394 363 970

363 240 313

Sum driftsinntekter

401 322 602

368 804 134

Driftskostnader

0

0

Varekostnader

706 016

1 107 964

197 253 472

164 660 388

Lønnskostnader m.m.

11

201 187 901

168 445 152

145 233 116

133 208 660

Andre adm. og salgskostnader

3

143 972 845

132 265 384

38 617 763

29 269 778

Avskrivning på varige driftsmidler

3

38 881 277

29 648 816

Tap på krav

2

302 896

-4 012

Sum driftskostnader

385 050 935

331 463 304

463 117

3 646 442

381 567 468

330 785 268

12 796 502

32 455 045

Driftsresultat

16 271 667

37 340 830

Finansinntekter og -kostnader

6 218 220

6 024 006

Annen renteinntekt

5 549 679

5 861 897

29 442

178 666

Annen finanskostnad

145 540

65 520

6 188 778

5 845 340

Resultat av finansposter

5 404 138

5 796 377

21 675 805

43 137 207

11 750 608

12 839 405

9 925 198

30 297 802

9 925 198

30 297 802

18 985 280

38 300 385

Resultat før skatt

6 705 988

12 712 754

Skattekostnad

9

12 279 293

25 587 631

ÅRETS RESULTAT

Overføringer 12 279 293

25 587 631

Avsatt til annen egenkapital

14

7


Balanse 31. desember Morselskapet 2011

Konsernet

2010

Note

2011

2010

Anleggsmidler

Immaterielle eiendeler

Utsatt skattefordel

9

15 009 892

Goodwill

3

SUM IMMATRIELLE EIENDELER

0

701 641

15 009 892

701 641

0

701 641

15 009 892 15 009 892

701 641

Varige driftsmidler

6 299 922

6 458 016

Tomter, bygninger o.a fast eiendom

3

6 299 922

6 458 016

109 506 591 115 806 513

107 628 769

System, EDB-utstyr, inventar, biler m.v.

3

109 834 994

107 996 925

114 086 785

Sum varige driftsmidler

116 134 916

114 454 941

Finansielle driftsmidler

Andre fordringer

6 364 287

5 077 287

Netto pensjonsmidler

45 471 400

34 883 795

Lån til foretak i samme konsern

50 541 001

43 792 298

Investeringer i datterselskap

102 376 688

83 753 381

20 000

10 000

10

6 364 287

5 077 287

12

0

0

4

0

0

Sum finansielle driftsmidler

6 384 288

5 087 287

137 529 097

120 243 869

233 193 093

198 541 807

SUM ANLEGGSMIDLER

OMLØPSMIDLER

0

0 Varelager

60 258

0

Fordringer

52 878 260

46 812 000

62 516 15 536 493

Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter

38 684 Utlegg

12 225 232

4 620 630

5 881 321

73 097 900

64 957 237

146 006 668

6 2

Kundefordringer

2,16

Andre fordringer

52 878 260

47 273 965

62 516 24 765 219

38 684 66 554 714

2

66 462 208

6 107 886

SUM FORDRINGER

144 168 203

119 975 249

184 305 170

Bankinnskudd og kontanter

177 455 292

210 270 130

219 104 569

249 262 407

SUM OMLØPSMIDLER

321 683 753

330 245 379

452 297 662

447 804 214

SUM EIENDELER

459 212 850

450 489 248

5,8

15


Balanse 31. desember Morselskapet

Konsernet

2011

2010

Note

2011

2010

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Opptjent egenkapital 325 485 751 299 898 120 Kapitalkonto

7

12 279 293

25 587 631

7

9 925 198

30 327 802

337 765 043

325 485 751

SUM OPPTJENT EGENKAPITAL

338 190 942

327 929 125

Årets resultat

328 265 744 297 601 323

337 765 043

325 485 751

SUM EGENKAPITAL

338 190 942

327 929 125

GJELD

Avsetning for forpliktelser

17 219

Utsatt skatt

0

9

3 429 993

Annen langsiktig gjeld

407 702

Gjeld til konsernselskaper

407 702

0

0

0

Kortsiktig gjeld

31 635 101

32 804 000

Mottatt, ikke opptjente inkassoinntekter

5

31 635 101

32 804 000

20 108 555

26 757 672

Leverandørgjeld

20 770 986

26 799 053

6 310 694

9 796 065

9

8 241 825

9 922 716

17 915 836

14 795 102

Betalbar skatt

Skyldige offentlige avgifter

18 420 386

15 227 499

37 615 130

37 235 541

Annen kortsiktig gjeld

13

38 523 617

37 806 855

522 381

522 381

Gjeld til datterselskap

12

0

0

114 107 698

121 910 761

SUM KORTSIKTIG GJELD

117 591 915

122 560 123

114 532 619

122 318 463

SUM GJELD

121 021 908

122 560 123

452 297 662

447 804 214

SUM EGENKAPITAL OG GJELD

459 212 850

450 489 248

Oslo, 23. mars 2011

Sverre Kristian Gjessing Styreleder

Bodil Sandvik Styremedlem

Tore Snekkestad Styremedlem

Knut Erik Toftner Styremedlem

Odd Sørensen Nestleder

Daniel Storli Styremedlem

John Glærup-Gaupseth Styremedlem

Rune Brandstadmoen Administrerende direktør

16


Kontantstrømoppstilling Morselskapet

2011

Konsernet

2010

2011

2010

Resultat før skattekostnad

21 676

43 137

-9 923

-15 021

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 18 985

38 300

-9 796

-15 021

Periodens betalte skatt

38 618

29 270

Ordinære avskrivninger

38 885

29 649

-8 141

-3 266

Endring kundefordringer, periodiserte inntekter

-24 193

-62 478

-7 818

2 508

Endring leverandørgjeld, periodiserte kostnader

-7 197

2 303

-1 287

-13 196

Forskjell kostnadsført pensjon - betalte premier o.l.

-1 287

-13 196

-10 470

-1 655

7 491

-17 261

3 825

-3 649

Endring i andre tidsavgrensningsposter

34 386

34 946

Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter

619

510

Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler

619

0

-40 702

-64 600

Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler

-40 925

-64 849

-22 013

0

-62 096

-64 090

Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

0

0

-40 306

-64 849

-10 588

-34 884

Utbetaling av lån til datterselskap

0

0

-10 588

-34 884

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

0

0

-38 298

-64 028

Netto endring i kontanter og kontantekv.

-32 815

-82 110

184 305

248 333

Beholdning av kontanter og kontantevk. 1.1.

210 270

292 380

146 007

184 305

Beholdning av kontanter og kontantekv. 31.12

177 455

210 270

17


Noter til årsregnskapet 2011 Rammebetingelser

Anleggsmidler

Morselskapets virksomhet er inkassovirksomhet i henhold til Lov om

Anleggsmidler balanseføres til anskaffelseskost og nedskrives til virkelig verdi

inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven),

når verdifallet forventes å ikke være forbigående. Anleggsmidler avskrives lineært

og låneadministrasjon i henhold til lov om finansieringsvirksomhet kap. 4, jfr.

over 5 år. Det er tatt hensyn til utsatt skatt for forskjeller i regnskapsmessig og

Kredittilsynets rundskriv 17/91 og 26/91.

skattemessig avskrivningsgrunnlag oppstått tidligere år, jfr. note 2.

“I tillegg drives finansieringsvirksomhet i henhold til lov om finansierings-

virksomhet, Lov av 1988-06-10 gjennom datterselskapet Kredinor Finans AS.“

Pensjonsmidler/Pensjonsforpliktelser

Det er foretatt implementering av pensjonsforpliktelsene i henhold til norsk

Regnskapsprinsipper

standard (NRS). Så vel forsikrede som ikke forsikrede ordninger (AFP) er tatt med

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven.

i vurderingen.

Forskrift om årsregnskap m.m for inkassovirksomhet og Finanstilsynets

forskrifter for årsregnskap i finansieringsselskaper. Det er utarbeidet etter

Kontantstrømoppstilling

norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk.

Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter NRS og indirekte modell.

Omløpsmidler Konsolideringsprinsippet Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Datterselskapene Kredinor Finans AS, Emendo Kapital AS, Heffermehl AS,

Sikringsservice AS, Oslo Consulting Group AS og NetPark Systems AS inngår i

Inntektsføring

konsernet. Eliminering av mellomværende og transaksjoner mellom selskapene er

Inntektsføring av salærer, provisjoner mv skjer ved fordeling av innbetalinger på sak. foretatt i konsernregnskapet. Noteopplysningene er felles for selskapsregnskapet Størrelsen på disse avhenger av beløpets størrelse og løsningstid.

og konsernregnskapet.

Inntekter av finansieringsvirksomheten opptjenes ved finansiering av fordringer og periodiseres etter hvert som renteinntekter påløper. Systemutvikling

Selskapet aktiverer utvikling av IT systemer. Det skilles mellom utvikling av nye

Inkassosaker i arbeid/forskuddsbetalte inntekter systemer og tilpasninger av eksisterende systemer. Sistnevnte kostnadsføres direkte. Inkassosaker i arbeid er beregnet i henhold til Forskrift om årsregnskap m.m. for

Kun kostnader til eksterne anskaffelser/konsulenter er gjenstand for aktivering.

inkassovirksomhet, fastsatt av Finans- og tolldepartementet 28.05.99. Beregn-

ingen er foretatt ut fra direkte produksjonskostnader for saker under arbeid pr.

Note 1 Driftsinntekter

31.12.11 justert for 50% fullføringsgrad og erfaringsmessig løsningsgrad.

Inkassoinntekter

Klientmidler

Andre inntekter

I henhold til ovennevnte forskrift er klientmidler og klientansvar for

Sum

Mor Konsern 359 200 651 359 583 653 35 163 318

41 738 950

394 363 969 401 322 603

inkassovirksomheten og for advokatvirksomheten ikke medtatt i balansen. For låneadministrasjon gjelder andre regler, her er klientmidler og klientansvar

Note 2 Kundefordringer, utlegg, tap på utlån

tatt med i balansen. I morselskapet er bedriftsøkonomisk avsetning for tap på fordringer foretatt med

10 % av utestående, med unntak av utestående som gjelder mva-fakturering.

Verdsettelse av utlån, prinsipper for verdsettelse

Avsetningen er totalt på kr 1.620.397.

av tapsutsatte og misligholdte lån

I Kredinor Finans AS er det foretatt en generell avsetning til tap på

Utlån balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Dersom det

kr 340.000 tilsvarende 0,5 % av brutto utlån, i tillegg til en tapsavsetning på

foreligger objektive bevis på at utlån har vært gjenstand for verdifall beregnes

kr 75.493 vedrørende Park Nordic.

det nedskrivning. Selskapet foretar en gruppevis objektiv vurdering av

fordringene. Fordringer som overføres til langtidsovervåkning bokføres som

realiserte tap. Innbetalinger inngått på tidligere avskrevne fordringer blir bokført

på denne posten i resultatregnskapet.

18


Note 3 Varige driftsmidler

Mor Fast eiendom

Anskaffelseskost pr. 1.1.11

7 159 064

+ Tilgang - Avgang i året til kostpris Anskaffelseskost pr. 31.12.11 - samlet av- og nedskrivn. pr. 31.12. Bokført verdi 31.12.11 Årets ordinære av- og nedskrivninger

Mor

Konsern

Biler/ Inventar

Fast eiendom

Biler/ Inventar

EDB og systemer

EDB og systemer

172 661 140

Konsern

7 159 064

174 949 848

40 702 082

40 925 460

619 000

7 159 064

212 744 222

619 000

7 159 064

215 256 308

859 142

103 237 634

859 142

105 421 322

6 299 922

109 506 591

6 299 922

109 834 994

158 094

38 205 264

158 094

38 468 396

Avskrivningssatser i %

20-33%

20-33%

Mor Konsern Goodwill Goodwill Anskaffelseskost pr. 1.1.11

0

0

+ Tilgang

15 264 297

15 264 297

- Avgang i året til kostpris

0

0

Anskaffelseskost pr. 31.12.11

15 264 297

15 264 297

- samlet av- og nedskrivn. pr. 31.12.

254 405

Bokført verdi 31.12.11

15 009 892

15 009 892

Årets ordinære av- og nedskrivninger

254 405

254 405

Avskrivningssatser i %

20 %

254 405

20 %

Ervervet goodwill i løpet av 2011 har oppstått i forbindelse med kjøp av Emendo Kapital AS. Anskaffelseskost var kr 22.013.000. Egenkapital i Emendo Kapital AS var pr anskaffelsestidspunkt 30.11.2011 kr 6.748.703. Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler:

-

Husleien i 2011 utgjorde kr

15 260 835

Note 4 Aksjer i datterselskaper Investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper er vurdert etter kostmetoden. Firma Emendo Kapital AS

Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor

Eierandel

Stemmeandel

30.11.11

Sandefjord

100 %

100 %

2.6.03

Oslo

100 %

100 %

NetPark Systems AS

6.12.02

Oslo

92 %

92 %

Kredinor Finans AS

17.6.03

Oslo

100 %

100 %

Heffermehl AS

15.6.04

Oslo

100 %

100 %

1.1.07

Oslo

100 %

100 %

Oslo Consulting Group AS

Sikringsservice AS

Emendo Kapital AS Oslo Consulting Group AS

Egenkapital

Årets resultat

1.1.11 5 941 739 99 441

11 870 618 -

Egenkapital 31.12.11 17 812 357 99 441

NetPark Systems AS

-2 701 540

-72 417

-2 773 957

Kredinor Finans AS

44 086 672

1 758 743

45 845 416

Heffermehl AS

522 382

-

522 382

Sikringsservice AS

308 260

-

308 260

Sum

48 256 954 13 556 944 61 813 899 19


Note 5 Klientmidler

Betalbar skatt i årets skattekostnad fremkommer slik:

Klientmidler og tilhørende klientansvar for inkassovirksomheten er ikke medtatt

Ordinært resultat før skattekostnad

18 985 280

i balansen. Dette utgjør kr 18.983.871.

Permanente forskjeller

2 516 220

Innbetalinger blir bokført pr. bankens bokføringsdato, men er først

Endring midlertidige forskjeller

-2 568 251

disponible for avregning ved melding fra bank. Klientansvaret for inkassovirk-

Grunnlag betalbar skatt

18 933 250

somheten er sum av uavregnede innbetalinger på kr 11.364.235, avregnede

Betalbar skatt årets resultat 28%

5 301 310

innbetalinger klar for utbetaling på kr 6.982.222 og forskudd fra oppdragsgivere på kr 637.914.

Spesifikasjon utsatt skatt

Midlertidige forskjeller

Klientmidler og tilhørende klientansvar for advokatvirksomheten er ihh til

2011

2010

Endring

advokatforskriften § 3a-3 presentert netto i balansen som bankinnskudd.

Driftsmidler

Fordringer

-5 701 072 -5 179 403 -521 669

Andre regnskapsmessige forskjeller

-2 935 782

Innestående bank utgjør kr 4.727.421 og tilhørende klientansvar utgjør

kr 1.209.475 per 31.12.11. Per 31.12.10 utgjorde innestående på bank

2 334 955

kr 2.533.714 og tilhørende klientansvar utgjorde kr 382.174. Pensjonsmidler/forpliktelse Sum midlertidige forskjeller

532 036 1 802 919 -2 935 782

0

6 364 287 5 077 287 1 287 000 62 388

-2 505 863

2 568 251

Note 6 Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter Andre forskjeller Opptjente, ikke fakturerte inkassoinntekter representerer rene produksjons-

Sum endringer i midlertidige forskjeller

62 388

-2 505 863

2 568 251

kostnader og forventede gebyrinntekter for saker under arbeid pr. 31.12.11,

Utsatt skatt/utsatt skattefordel 28 %

17 470

-701 642

719 111

justert for fullføringsgrad, som er beregnet til 50%, og erfaringsmessig

løsningsgrad. Se for øvrig under Regnskapsprinsipper.

Skattefordel knyttet til datterselskaper er ikke oppført i balansen.

Betalbar skatt i balansen fremkommer slik:

Mottatte, ikke opptjente inkassoinntekter representerer innkasserte

2011 2010

salærer på de samme sakene. Prinsippet baserer seg på forskrifter nevnt under

Betalbar skatt på årets resultat

5 301 310

-701 641

regnskapsprinsipper, som igjen bygger på en betraktning av inkassosaker som

Formuesskatt (0,3% av kr 336.387.961)

1 009 134

937 829

langsiktige tilvirkningskontrakter.

Sum betalbar skatt

6 310 444

236 188

Note 7 Egenkapital Egenkapital 01.01.11 Årets resultat Andre endringer ført direkte mot egenkapital Egenkapital 31.12.11

Note 10 Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Mor Konsern 325 485 751

327 929 125

12 279 293

9 925 198

- 337 765 043

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.

Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne lov.

336 619

Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 335 personer i morselskapet.

338 190 942

Ordningene omfatter en lukket ytelsespensjonsordning og en innskuddspensjons-

ordning. I tillegg er selskapet omfattet av finansnæringens AFP-ordning. Note 8 Bundne midler Bedriftens bundne midler utgjør:

2011 2010

Beregningene er foretatt av aktuar og er basert på foreliggende norsk

regnskapsstandard.

Skattetrekkskonto

6 879 833 6 735 179

Årlig pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnad, og består av endring

Sum

6 879 833

i forpliktelse og pensjonsmidler, samt betalte premier på kollektiv pensjon.

6 735 179

Note 9 Skatter

Sikret avtale i Vital

2011

Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til

Nåverdi av årets pensjonsopptjening

1 469 110

det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av betalbar

Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen

1 511 058

skatt (skatt på årets skattepliktige inntekt), endring i netto utsatt skatt og skatt

Periodisert arbeidsgiveravgift

415 749

av formue. Skattekostnaden fordeles på ordinært resultat og resultat av

Administrasjonskostnad 273 503

ekstraordinære poster i henhold til skattegrunnlaget.

Avkastning på pensjonsmidler

-2 205 317

Pensjonskostnad inkl. arbeidsgiveravgift

1 464 103

Resultatført planendring

0

Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar selskapsskatt

5 301 310

Resultatført estimatavvik

385 568

Formuesskatt (0,3% av kr 336.387.961)

1 009 134

Netto pensjonskostnad

1 849 671

Brutto endring utsatt skatt i balansen

719 111

For mye avsatt skatt i 2010

-323 566

Årets totale skattekostnad

6 705 989 20


Faktisk

Estimat

Bedriften har en bonusordning der bonus kommer til utbetaling hvis driftsresul-

Kredinor 31.12.2011 31.12.2012

tatet overstiger 8% av omsetningen. Bonus utgjør inntil 24% av driftsresultatet

Påløpte pensjonsforpliktelser

og fordeles likt på alle ansatte. For 2011 er det påløpt 800.000 kr i bonus.

-43 571 493 -45 223 603

Pensjonsmidler (til markedsverdi)

44 990 944

48 605 839

Beregnede pensjonsforpliktelser før AGA

1 419 451

3 382 236

Revisor

Peridisert AGA Godtgjørelsen til revisor fordeles på følgende måte: Ikke resultatførte estimatendringer og avvik

7 948 482

7 248 693

Netto pensjonsmidler

9 367 933

10 630 929

Netto pensjonsforpliktelser gammel AFP-ordning

-2 132 911

Pensjonsmidler Netpark AS

-871 629

Netto pensjonsmidler i balansen

6 364 287

Beløp eks mva Lovpålagt revisjon

383 157

Andre attestasjonstjenester

153 044

IT-revisjon 73 967

Andre tjenester utenfor revisjonen

128 068

Kostnadsført godtgjørelse til revisor for 2011

738 236

Økonomiske forutsetninger: 2011 2010 Avkastning på pensjonsmidler

4,10 %

5,40 %

Note 12 Mellomværende med selskaper i samme konsern

Diskonteringsrente

2,60 %

4,00 %

Fordringer

Forventet lønnsregulering

3,50 %

4,00 %

Emendo Kapital AS

-

-

Forventet G-regulering

3,25 %

3,75 %

Netpark Systems AS

-

-

-

522 381

Gjeld

Årlig reg. av pensjoner under utbetaling

0,10 %

1,30 %

Heffermehl AS

Gjennomsnittlig arbeidsgiveravg.faktor

14,10 %

14,10 %

Kredinor Finans AS

Anvendt uttaksprosent AFP

100,00 %

100,00 %

Oslo Consulting Group AS

-

99 441

Frivillig avgang/turnover

2,00 %

2,00 %

Sikringsservice AS

-

308 260

45 471 400

-

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt

Note 13 Annen kortsiktig gjeld

til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. I posten annen kortsiktig gjeld inngår følgende (beløp i 1000 kr) Skyldige feriepenger inkl AGA Note 11 Lønnskostnader Lønnskostnader (beløp i 1000 kr) 2011 2010

Avsetning bonus

Mor Konsern 19 445

19 790

800

800

Lønninger 155 241 134 858

Avsetning styrehonorar og honorar til kontrollkomité

Arbeidsgiveravgift 22 100 19 799

Påløpte kostnader

Pensjonskostnader 11 185 16 791

Mellomværende med kreditorforeninger

37

37

Inntektsføring gammel AFP-ordning

-17 534

Avsetning payback kunder

11 743

11 743

0

650

650

4 750

5 205

Andre ytelser

8 728

10 746

Annen kortsiktig gjeld

191

299

Sum mor

197 253

164 660

Sum kortsiktig gjeld

37 615

38 524

Gjennomsnittlig antall ansatte

296

295

Note 14 Sikkerhetsstillelser /ansvar

Lønnskostnader (beløp i 1000 kr) 2011 2010

KrediNor er lovpålagt til enhver tid å ha sikkerhetsstillelse som utgjør 1/40 av

Lønninger 157 378 137 619

klientansvaret, jfr. Forskrift til inkassoloven §3-2 til §3-4.

Arbeidsgiveravgift 22 564 20 260

Pensjonskostnader 11 185 16 995

Note 15 Finansiell risiko vedrørende finansieringsvirksomheten

Inntektsføring av gammel AFP-ordning

0

-17 534

Kreditt og markedsrisiko

Andre ytelser

10 061

11 104

Med kredittrisiko mener vi risiko for at kunden ikke kan overholde sin forpliktelse

Sum konsern

201 188

168 444

til å betale. Selskapet vurderer risikoen for tap i nåværende portefølje som liten.

Gjennomsnittlig antall ansatte

305

300

engasjementer, motregningsadgang ved manglende betaling samt god spredning

Ytelser til ledende personer

Daglig leder

Lønn

2 375 409

Andre ytelser

231 708

Dette skyldes iverksatte kredittvurderingsrutiner i forbindelse med løpende

Styret 650 000

på fordringene.

21

Maksimal kredittrisiko er lik brutto utlån på til sammen kr 70.239.805.


Renterisiko All utlåning og innlåning skjer til variabel rente. Selskapet er finansiert gjennom sitt morselskap Kredinor.

Renter på såvel innlån som utlån er basert på NIBOR med beregning fra dag

til dag. Likviditetsoverskudd vil ligge i bank med samme forrentning som innlånsrente. Det er ingen renterisiko. Operasjonell risiko Operasjonell risiko forebygges og reguleres gjennom å dokumentere interne prosesser. Disse følges opp gjennom en årlig risikogjennomgang. Note 16 Kapitaldekning vedrørende finansieringsvirksomheten Kapitaldekningen per 31.12.11 er beregnet på følgende måte: 2011 2010

Kredinor Finans AS

Kjernekapital: Innbetalt aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital

43 000 000

43 000 000

1 031 000

1 031 000

1 814 416

55 674

45 845 416

44 086 674

-

Sum ansvarlig kapital

45 845 416

44 086 674

Kapitaldekning 31.12.11 Netto ansvarlig kapital

45 845 416

Kapitaldekningen er beregnet på følgende måte: Massemarked

Beregningsgrunnlag Risikofaktor Kapitalkrav 62 483 089

75 %

3 748 985

6 702 316

100 %

536 185

Beregningsgrunnlag operasjonell risiko 1 759 000

15,00 %

263 850

70 944 405

4 549 021

Forfalte engasjementer Sum beregningsgrunnlag

Kapitaldekning

80,62 %

Venn deg til å reagere positivt på en ny idé. Begynn med å finne alle grunnene til at den er god. Det vil alltid være folk nok til å fortelle deg hvorfor den ikke er noe tess. 22


23


Revisors beretning Tel: 23 11 91 00 Fax: 23 11 91 01 www.bdo.no

BDO AS Munkedamsveien 45 Postboks 1704 Vika 0121 Oslo

Til Generalforsamlingen i KrediNor

REVISORS BERETNING Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for KrediNor som består av selskapsregnskap og konsernregnskap. Selskapsregnskapet består av balanse per 31. desember 2011, resultatregnskap som viser et overskudd på kr 12 279 293 og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2011, oppstilling over totalresultat som viser et årsresultat på kr 9 925 198 og kontantstrømoppstilling, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Styrets ansvar for årsregnskapet Styret er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for selskapsregnskapet og i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge for konsernregnskapet, og for slik intern kontroll som styret finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for foreningens utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av foreningens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon om selskapsregnskapet og vår konklusjon om konsernregnskapet.

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA

24


Konklusjon om selskapsregnskapet Etter vår mening er morselskapets årsregnskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av Konklusjon selskapsregnskapet selskapets om resultater og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Etter vår mening er morselskapets årsregnskap avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av Konklusjonresultater om konsernregnskapet selskapets og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. og gir et Etter vår mening er konsernregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av Konklusjon konsernregnskapet konsernetsom resultater og kontantstrømmer for det avsluttede regnskapsåret i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Etter vår mening er konsernregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av den finansielle stillingen til KrediNor per 31. desember 2011 og av Uttalelse om øvrige forhold konsernets resultater og kontantstrømmer for det avsluttede regnskapsåret i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Konklusjon om årsberetningen Uttalelse forhold Basert påom vårøvrige revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i

årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til Konklusjon anvendelseom avårsberetningen overskuddet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til Konklusjon av omoverskuddet registrering er og konsistente dokumentasjon anvendelse med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 Konklusjon om registrering dokumentasjon «Attestasjonsoppdrag somogikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har oversiktlig registrering og dokumentasjon av foreningens regnskapsopplysninger i samsvar funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 med lov og god bokføringskikk i Norge. «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av foreningens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringskikk i Norge. Oslo, 20. mars 2012 BDO AS Oslo, 20. mars 2012 BDO AS

Øyvind Hjemgård Statsautorisert revisor Øyvind Hjemgård Statsautorisert revisor

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA.

BDO AS, et norsk aksjeselskap, er deltaker i BDO International Limited, et engelsk selskap med begrenset ansvar, og er en del av det internasjonale nettverket BDO, som består av uavhengige selskaper i de enkelte land. Foretaksregisteret: NO 993 606 650 MVA.

25


Betalingsforholdene i 2011 Antall inkassosaker Antall inkassosaker +-%

6 mill

25

20

5 mill

15 4 mill 10 3 mill 5 2 mill 0 1 mill

-5

0

Kilde: Finanstilsynet

2011

– – – 1997 – 1999 – 2001 – 2003 – 2005 – 2007 – 2009 –

1995

1993

1991

-10

Inkassobransjen Ved utgangen av 2011 var det 101 inkassoforetak under tilsyn av Finanstilsynet. Av disse hadde 5 foretak bevilling til å drive oppkjøp av forfalte pengekrav, for selv å inndrive disse. I 2010 var det 107 inkassoforetak under tilsyn, det vil si en nedgang på 6. Det er antatt at antall inkassoforetak kan bli ytterligere redusert. Svært liten økning i antall inkassosaker Av Finanstilsynets statistikk for 2011 fremgår at inkassoforetakene mottok 5 616 132 inkassosaker til behandling i løpet av 2011. I utgangspunktet er dette en ikke ubetydelig økning på 8,6% fra 2010, men den reelle veksten er vesentlig mindre. Årsaken til dette er at inkassobyråene har utviklet produkter og tjenester som medfører at byråene i tillegg til behandling av rene inkassosaker også bistår oppdragsgiverne med gjennomføring av selve purreløpet og oppfølging etter forfall. Svært mange av de kravene som kommer inn blir imidlertid oppgjort på purrestadiet og for å finne den reelle veksten i det som går til inkasso må disse sakene trekkes fra. 32% av innrapporterte saker ble betalt og avsluttet på purrestadiet. Dette utgjør 1 795 000 saker, hvilket medfører at inkassobyråene mottok 3 821 132 saker til ordinær inkasso. Dette er en økning på 0,5% fra foregående år. ÅR Antall mottatte saker Ant. avsluttet purresaker Antall saker til inkasso

2008 2009 2010 2011 4 416 326 5 224 917 5 172 610 5 616 132 1 200 000 1 485 000 1 365 000 1 795 000 3 216 326 3 739 917 3 807 610 3 821 132 Kilde: Finanstilsynet

De senere år har altså den reelle økningen vært vesentlig lavere enn det man umiddelbart kan se av inkassostatistikken, et forhold som fort kan gi omverdenen en oppfatning om at betalingsforholdene, herunder betalingsmoralen og adferden, er vesentlig forverret. Kredinor kan ikke se at dette er riktig. Betalingsadferden og herunder betalingsmoralen har ligget på et stabilt nivå de senere år. Økt bruk av tvang Nær 93% av inkassosakene løses uten bruk av rettslig skritt. I dette ligger at hoveddelen av alle inkassosakene løses gjennom dialog, forhandlinger og omforente nedbetalingsløsninger. Kun i noe over 7% av sakene benyttes rettslige skritt og tvangsmidler for å fremskaffe oppgjør. Dette er et særegent norsk fenomen. Bruken av rettslige skritt har imidlertid økt med et par prosent de senere årene, grunnet den inntektsreduksjon som ble iverksatt ved en redusert salærtariff i 2009. År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 +/- 10/11 Tvangssalg løsøre + salgspant 5 017 5 371 7 212 7 557 6 271 7 442 8 527 9 845 9 994 10 681 10 103 -5,41 Tvangssalg eiendom 8 417 9 309 10 848 11 382 10 373 11 195 11 710 10 581 12 825 13 823 16 146 16,81 Utlegg 165 082 171 280 194 930 178 099 152 255 179 400 180 512 182 176 218 810 234 295 241 501 3,08 Forliksklage 214 014 226 575 233 402 218 157 190 000 150 000 137 631 117 868 131 021 129 808 117 351 -9,60 Fravikelse 12 977 14 207 11 469 11 959 9 994 7 801 9 268 9 300 9 446 11 470 10 904 -4,93 Gjeldsordning 1 599 1 641 2 002 2 561 2 673 2 144 2 091 2 188 3 000 3 291 3 403 3,40 Konkurs 3 562 4 473 5 223 4 297 3 540 3 032 2 845 3 598 5 013 4 435 4 355 -1,80 SUM Rettslige skritt 410 668 432 856 465 086 434 012 375 106 361 014 352 584 335 556 390 109 407 803 403 763 -0,99

26


I 2011 ble det uttatt 403 763 rettslige skritt hvorav brorparten, 241 000, er begjæringer om utlegg og trekk i lønn og 117 000 forliksklager. Norske inkassobyråer innkasserte godt over kr 21,0 mrd. i løpet av 2011. Dette er en moderat vekst på 2,7% fra 2010. Den totale verdien av misligholdte forpliktelser ved utløpet av 2011 var på ca. kr 63,0 mrd. Dette er tilnærmet det samme beløpet som i 2010.

Resultatet av forliksrådsbehandlingen Bortfall Innstilt Forlik Dom F-dom

45000 40000

180000 170000 160000 150000 140000

35000

130000

Kredittvurdering uten nødvendig forankring Overskriften er hentet fra Forbrukerrådets prosjektrapport av juli 2011. I denne rapporten kritiseres næringslivet for ikke å gjennomføre en tilfredsstillende kredittvurdering før kreditt ytes, særlig i relasjon til forbrukere. Kritikken er spesielt rettet mot økningen i forbrukslån. I følge kredittopplysningsbyrået Soliditet ble det i 2011 innrapportert i overkant av 716 000 betalingsanmerkninger i forbindelse med inkassosaker. Måler man dette mot antall inkassosaker, det vil si saker fratrukket purreinkasso, er det bare litt i overkant av hver 5. inkassosak som resulterer i en betalingsanmerkning. Dette er en følge av de konsesjonsvilkår Datatilsynet har vedtatt for registrering av betalingsanmerkninger.

120000

30000

110000 100000

25000

90000 80000

20000

70000 60000

15000

50000 40000

10000

30000 20000

5000

10000

27

2011

2009

2007

2003

2001

1999

1997

250000

200000

150000

100000

50000

0

Tvangsfullbyrdelse 250000

Totalt antall begjæringer Avholdte med utlegg Avholdt med intet til utlegg Stanset

200000

150000

100000

50000

2011

2009

2007

2005

2003

2001

1999

1997

0

Tvangsfullbyrdelse Det ble begjært 241 000 utleggsforretninger i 2011, hvorav 57% var ordinære utleggsbegjæringer, mens 43% ble begjært i henhold til bestemmelsen i Tvangsfullbyrdelseslovens § 7-2 f. 32% av utleggsforretningene ender med intet til utlegg, det vil si at namsmannen ved sin undersøkelse konkluderer med at skyldneren ikke er søkegod. I de tilfellene hvor det blir gitt utlegg blir det gjennomført lønnstrekk i 56% av sakene, mens det ble tatt pant i bolig i 30% av sakene. Foranstående medfører at det er i hovedsak bolig og løpende inntekt som er de dekningsobjekter namsmannen finner å kunne ta utlegg i.

Antall mottatte saker Fraværsdom

1958 – 1987 – 1989 – 1991 – 1993 – 1995 – 1997 – 1999 – 2001 – 2003 – 2005 – 2007 – 2009 – 2011

Behandling av forliksklager Forliksrådene er første instans i forbindelse med krav uten tvangsgrunnlag og hovedtyngden av de saker som behandles i forliksrådene gjelder krav på penger. De nye reglene om direkte tvangsinndrivelse av uimotsagte krav hvor utleggsforretning kan begjæres direkte med bakgrunn i uimotsagte fakturakrav, har medført en betydelig reduksjon av antall saker, dog mindre enn forventet. Det ble behandlet 117 351 forliksklager ved landets forliksråd i 2011. Resultatet av behandlingen som finner sted i forliksrådene endres lite fra år til år, men antallet fraværsdommer er fremdeles økende. 66% av sakene som kom til forliksrådet ble avgjort ved såkalt fraværsdom, det vil si avsigelse av dom uten tilsvar eller møte fra skyldner. Ca. 4% av sakene blir forlikt og det avsies dom i rundt 10% av sakene.

300000

Med en slik restriktiv praksis, hvor bare hver 5. inkassosak blir en betalingsanmerkning, vil enhver kredittvurdering med basis i dette være dårlig forankret. Dette skyldes ikke næringslivets interesse i å gjennomføre en god kredittvurdering, men de begrensninger i bruk av denne informasjonen det offentlige har skapt. «Kredittvurdering uten nødvendig forankring» er altså en naturlig følge av de begrensninger det offentlige har satt og ikke en følge av manglende vurderingsevne eller vilje. I de noe over 700 000 betalingsanmerkningene som ble registrert i 2011 burde vært 5-6 ganger så mange hvis det offentliges hensikt er å hindre at kreditt ytes til de som ikke bør ha det.

Forliksråd, ant. saker vs fraværsdommer

1995

Antall purreinkassosaker Antall mottatte saker Antall saker til inkasso 3 216 326 3 739 917 3 807 610 3 821 132 Ant. bet. anm. fra inkasso/år 320 000 418 641 401 266 433 269 Bet anm av motatte saker i % 7,25 8,01 7,76 7,71 Bet anm av saker til inkasso i % 9,95 11,19 10,54 11,34

0

2008 2009 2010 2011 1 200 000 1 485 000 1 365 000 1 795 000 4 416 326 5 224 917 5 172 610 5 616 132

1993

ÅR

1995

0


Tvangssalg

Utlegg tatt i Fast eiendom Løsøre

35000

30000

25000

20000

2011 2010 2009 2008

Intet til utlegg

86 748

85 291

78 696

65 941

Lønn

67 364

62 294

57 297

46 259

Trygd

35 837

34 206

28 165

18 851

Eiendom

45 366

45 285

40 950

29 160

Borettslag

10 355

10 896

9 126

5 233

Motorvogn

18 451

18 760

17 936

13 105

4 674

4 121

2 843

1 737

Bankinnskudd

15000

10000

5000

VPS

432 526 363 272

Annet

491 510 493 518

Statens landbruksforvaltning

698 467 368 306

NIS/NOR

242 207 157 60

Aksjer/Verdipapirer

147 149 102 89

Småbåt 1985 – 1987 – 1989 – 1991 – 1993 – 1995 – 1997 – 1999 – 2001 – 2003 – 2005 – 2007 – 2009 – 2011

0

270 880

262 777

236 557

181 560

Tvangssalg Det ble begjært 6 043 tvangssalg vedrørende løsøre i 2011. Dette er en nedgang på 7%. I tillegg ble det begjært 16 146 tvangssalg over fast eiendom og dette er en økning på 17%. Det karakteristiske trekket ved tvangssalg generelt er at de fleste krav blir betalt etter at begjæring er fremmet. For tvangssalg løsøre ble hele 84% trukket, mens 62% av begjæringene ble trukket for tvangssalg fast eiendom.

Fravikelse Antall begjærte fravikelser Antall avholdtefravikelser

15000

75 65 61 29

SUM

12000

Fravikelse Begrepet for fravikelse av fast eiendom erstatter det tidligere begrepet utkastelse og benyttes hovedsakelig ved mislighold av leiekontrakter. I 2011 ble det begjært 10 904 fravikelser, en nedgang på 5%. Det er kun 26% av de fremsatte begjæringene som blir gjennomført.

9000

6000

3000

2011

– – 1992 – 1994 – 1996 – 1998 – 2001 – 2003 – 2005 – 2007 – 2009 –

1990

0

Gjeldsordninger i Norge 4000

Konkursutviklingen i 2011 Antallet konkurser har vært stabilt fra 2010 til 2011, med en nedgang på 2% i 2011. Det ble åpnet 4 355 konkurser totalt sett. Den største nedgangen i prosentvise tall finner vi i Troms, med 30% færre konkurser. Nominelt er det Oslo fylke som har den største nedgangen med 88 konkurser. 7 av 10 konkurser, i alt 3 174, var foretakskonkurser som omfatter alle foretak unntatt enkeltpersonforetak. Dette er noe mer enn i 2010. Som tidligere var nesten 1/3 av disse konkursene innen varehandelen. De resterende 1 081 konkursene gjaldt enkeltpersonforetak og personlige konkurser. Dette var en nedgang på 7,3% i forhold til 2010. 1 av 3 enkeltforetak som gikk konkurs var innenfor bygg- og anlegg. Selv om det var en nedgang totalt sett med konkurser i 2011 var det en økning i 4. kvartal i forhold til 4. kvartal året før med 5%.

3500

Gjeldsordninger Det ble åpnet 3 403 gjeldsordninger i Norge i 2011, mot 3 291 i 2010. Siden Gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993 er det åpnet til sammen 42 876 gjeldsordninger. Antall gjeldsordninger i 2011 er det høyeste årlige antall som er registrert så langt. Det faktum at vi de senere år har hatt en jevn og betydelig økning i antall gjeldsordninger bekrefter det faktum at det ikke bare er økonomiske rammevilkår generelt som har betydning for de som kommer i økonomiske vanskeligheter.

3000

2500

2000

1500

1000

500

2011

2009

2007

2005

2003

2001

1999

1997

1995

1993

0

Utleggsregisteret i Løsøreregisteret Som følge av lovmessige krav om tinglysing av utleggsforretning med intet til utlegg og utleggsforretninger med trekk i lønn i eget utleggsregister som føres av Løsøreregisteret har man de senere år bygget opp en base med god informasjon til inkassobransjen. Både de alminnelige namsmennene og særnamsmennene, det vil si de statlige og kommunale innfordringsenhetene, rapporterer til registeret. I 2011 ble det registrert 690 000 utleggsforretninger hvorav 155 000 var utlegg avholdt med intet til utlegg, og 535 000 var trekk i lønn. 28


Kredinor Oslo Postboks 782 Sentrum 0106 Oslo Tlf. 22 00 91 00 Fax 22 42 23 71 marked@kredinor.no

Kredinor Skien Postboks 280 Sentrum 3701 Skien Tlf. 35 58 71 11 Fax 35 58 71 10 skien@kredinor.no

Kredinor Bergen Postboks 1874 Nordnes 5817 Bergen Tlf. 55 11 41 20 Fax 55 11 41 39 bergen@kredinor.no

Kredinor Trondheim Jonsvannsveien 82 7051 Trondheim Tlf. 73 95 28 00 Fax 73 95 28 01 trondheim@kredinor.no

Kredinor Fredrikstad Postboks 918 1670 Kråkerøy Tlf. 69 35 46 00 Fax 69 35 46 01 fredrikstad@kredinor.no

Kredinor Hamar Postboks 129 2301 Hamar Tlf. 62 54 14 30 Fax 62 52 88 39 hamar@kredinor.no

Kredinor Kristiansund Industrivn. 7 6517 Kristiansund N Tlf. 71 57 04 70 Fax 71 57 04 80 kristiansund@kredinor.no

Kredinor Tromsø Postboks 1201 9262 Tromsø Tlf. 77 66 11 22 Fax 77 66 11 23 tromso@kredinor.no

29


Kredinor Pb 782 Sentr., 0106 Oslo

Ă…rsrapport 2011

design: reactorretail.com trykk: printhouse.no

marked@kredinor.no | www.kredinor.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.