Hvorfor er det så vanskelig å komme inn på boligmarkedet?

Hvorfor er det s책 vanskelig 책 komme inn p책 boligmarkedet?

Hvilke type boliglån passer for meg – rammelån, standardlån eller førstehjemslån?

Det finnes flere typer boliglån tilpasset ulike livssituasjoner.

Tradisjonelt fantes det bare standardlån og stort sett det eneste man trengte å forholde seg til var om man skulle velge flytende eller fast rente. To nye modeller har riktignok dukket opp på markedet i nyere tid. Førstehjemslån ble utviklet for å gjøre det enklere å komme seg inn på boligmarkedet, mens rammelån åpner for en mer fleksibel nedbetalingsplan for de som allerede har fast eiendom. Spørsmålet er, hvilke type boliglån passer for meg?

Standardlån For standardlån dreier valget seg først og fremst om flytende eller fast rente. Førstnevnte er som regel det billigste, men kan være risikabelt hvis du ikke er sikker på om du kan tåle store rentesvingninger. Fast rente blir da som å betale en forsikring. Det finnes også ulike mellomløsninger, som flytende lån med rentetak eller innledningsvis fast rente etterfulgt av flytende.

Førstehjemslån Førstehjemslån er rettet mot unge låntakere som ellers ville hatt det vanskelig for å komme seg inn på boligmarkedet. Det må ikke nødvendigvis dreie seg om den første boligen men de fleste banker setter en øvre aldersgrense på 33-34 år.

Enkelte banker krever at du har hatt en ungdomskonto hos dem og i blant må du overføre hele kundeforholdet ditt til banken for å få lån.

Førstehjemslån tillater som regel høyere belåningsgrad, og lån på 100% av kjøpesummen har tidligere forekommet. Fra og med 2012 har det riktignok ikke vært tillatt å gi mer enn 85% av summen. I tillegg til belåningsgraden kommer gode rentevilkår. Formålet med førstehjemslån er nemlig ikke dyre lån, men å gjøre det lettere for unge som mangler oppsparte midler å komme seg inn på markedet. Rentevilkårene tilsvarer dermed enn mye lavere rentesats enn belåningsgraden ellers ville tilsagt.

Det er også mulig å avtale avdragsfrie perioder, noe som gjør at den totale renteutgiften blir høyere, men som kan komme godt med hvis man trenger penger til andre utgifter i starten, for eksempel til oppussing.

Et alternativ til førstehjemslån er at foreldre eller andre stiller opp med sikkerheter og/eller deler av egenkapitalen. Dette kan også gjøres i kombinasjon med et førstehjemslån.

Rammelån Med rammelån er forholdet motsatt. Dette gjelder hvis du allerede har fast eiendom og ønsker å unngå en fast tilbakebetalingsplan. Denne typen lån kalles ofte flexilån eller boligkreditt. Et rammelån innebærer en låneramme, vanligvis 60% eller 70% av taksert verdi på dine faste eiendommer.

Med dette som sikkerhet kan du bestemme selv når du vil betale ned avdragene.

I mange tilfeller kan dette gjøres praktisk og enkelt ved å overføre penger mellom lånekontoen og brukskontoen i nettbanken. De eneste løpende utgiftene blir da rentene.

Er rammelån fungerer godt hvis man vil ha fleksibilitet og har et lånebehov som ikke overstiger 70% av verdien på de faste eiendommene man allerede har. Dette kan komme godt hvis man trenger å sette av penger til oppussing eller vedlikehold, men kan være uheldig hvis man har en tendens til impulskjøp og drar det for langt med nedbetalingen av avdragene.

Med stadig flere typer boliglån på markedet er det ikke alltid like lett å vite hvilke type boliglån som passer for deg. Hvilke type boliglån som passer for deg er avhengig av forskjellige type faktorer slik som alder, lånebehov og fleksibilitet.

For andre interessante artikler om boligl책n trykk her

https://www.compareking.no/hvilket-type-boliglan-passer-meg