KRIKnytt 01/2018 by Kristen Idrettskontakt

utgave 1 | 2018

font: kingsbridge rg.ttf http://www.dafont.com/kingsbridge.font?sort=date&back=theme

PROFFSYKLIST DANIEL HOELGAARD

– Troen er bærebjelken i livet mitt NYTT LEDERUTVIKLINGSKONSEPT I KRIK:

Bli kjent med KRIK LEDora

TEMA: SKAM SNART KRIK-SOMMER:

DETTE KAN DU GLEDE DEG TIL!

LEDER Erlend Haus

HVA ER SKAM? Hva er egentlig skam, bortsett fra en TV-serie? Og hva har skam med KRIK å gjøre?

KRIKnytt er et kristent idrettsmagasin og medlemsblad som publiseres to ganger i året. Opplag dette nummer: 10 000. Neste utgave (2/2018) kommer høsten 2018. Tips KRIKnytt! Send inn forslag til hva KRIKnytt kan skrive om: kriknytt@krik.no

et du hvordan skam kjennes? Forsøk å få av både skyld og skam kan være nyttig når vi som tak i hvordan det føles. Tenk tilbake til en mennesker skal fungere sammen. Disse følelsene gang du var skamfull. Klarer du å gjenkan være påminnelser om hvordan våre handlinger kjenne hvordan det føles i kroppen? Hva påvirker andre og at vi alle har begrensninger. Samtidig er det som skiller det kan skammen ta over og bli «Når prestasjoner gir verdi, dominerende. fra sinne eller sorg? Om du ikke helt klarer å identifisere denne blir fallhøyden stor og følelsen, er du altså ikke alene. Mange begreper brukes om skammens stemme kan Å kjenne på skam blir av mange generasjonen som er unge i bli overdøvende. Mine ansett som en svakhet, og det kan dag, men felles for mange av prestasjoner er ikke gode nok, dem er at de handler om unges være en vanskelig følelse å tilstå - både for en selv og for andre. opplevelse av å måtte prestere. det er noe galt med meg!» Målet er å dyrke frem den best Til vanlig studerer jeg psykologi mulige utgaven av seg selv. på Universitetet i Oslo. Under en kollokviegruppe for For å nå det, må det presteres på skolen med gode noen år siden, i en samtale om følelser, påstod jeg at karakterer, på Snap med morsomme kommentarer, jeg aldri hadde kjent på skam. Jeg fikk noen skråblikk på Insta med eksotiske bilder og på treningssenteret og hevede øyebryn fra resten av gruppa. Da var jeg midt med veltrente kropper. Når prestasjoner gir verdi, i 20-årene, og tilhørte gruppa som ikke helt hadde fått blir fallhøyden stor og skammens stemme kan bli grep om hvordan skam føles. overdøvende. «Mine prestasjoner er ikke gode nok, det er noe galt med meg!» Jeg vet ikke om du har en klar forståelse av hva skam er. For å forstå hva skam er, kan det vært nyttig å se KRIK har dagens unge som målgruppe. Gjennom det i forhold til skyld, skammens mer kjente «bror». fellesskap, idrett og tro ønsker vi å påvirke hvordan Det er vanlig å se på disse som relatert til hverandre, ungdommer og unge voksne føler seg. Der hvor men som to forskjellige følelser. Enkelt sagt kan vi si skammens stemme forteller deg at det er deg det er at det å kjenne på skyld, er knyttet til en vurdering av noe feil med, fremstår Guds stemme som en motpol. Er en handling jeg har gjort - for eksempel en vurdering det noe Bibelen lærer oss, er det hvordan Jesus hjalp av noe jeg tenker var dumt, galt mennesker å rette ryggen, løfte «KRIK har dagens unge eller feil. Skam er i større grad blikket, få en sunn selvfølelse knyttet til mine tanker om meg og tro på egen verdi - uavhengig som målgruppe. Gjennom selv, og ikke mine handlinger. av alder, status eller kjønn. Å tro fellesskap, idrett og tro Den som skammer seg har en ønsker vi å påvirke hvordan på Jesus er å ha et sted der vi opplevelse, ikke bare av å ha kan lesse av oss det som binder ungdommer og unge voksne og tynger. Selv om det er sant at gjort noe galt, men av å være feil. føler seg» Psykologspesialist Jon T. Monsen vi er syndere, er den dypeste og beskriver skamfølelsen som en viktigste sannheten om oss at vi tilstand av intens selvbevissthet. Man føler seg liten, er elsket av Gud. Uansett. Alltid. Jesus møter skammen dum, mislykket eller verdiløs, og får et sterkt behov for med barmhjertighet. å skjule seg. Mange kan kjenne at de blir varme og at rødmen brer seg i kinnene. Dette er kort sagt ikke noen behagelig følelse å kjenne på.

KRIKs visjon er å skape idrettsglede, trosglede og livsglede. KRIKs formål: «Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet». Postadresse: Postboks 3822 Ullevål Stadion, 0805 Oslo Besøksadresse: KRIK-kontoret, Ullevål Stadion, Sognsvn. 75A, Oslo Telefon: 22 58 80 20 E-post: krik@krik.no Nettside: www.krik.no Kontonummer: 3000 17 12256 Organisasjonsnummer: 970 534 490 Redaktør: Anne Kristine R. Berg Medvirkende i dette nummeret: Erlend Haus Daniel Hoelgaard Morten Granerud Paul A. Omayio Gustav Kjølberg Ingrid Bøylestad Landa Gudmund Juliebø Maren Estendatter Græsli Jens Langaas Endre L. Vignes Astrid Øgaard Marie Farstad Rolf Bangseid Morten Andreas Løchen Layout: Sigrid Harket Sandal Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Forsidefoto: Christian Remøy (KRIK EXPLORE 2018) Bakside:

Når jeg nå har blitt bedre kjent med hvordan skam føles, er det ikke vanskelig å komme på anledninger der jeg har kjent på den. Sannsynligvis har vi alle erfart skam, enten vi vet hvordan det kjennes ut eller ikke. Skamfølelsen er en del av vårt medfødte repertoar og finnes så langt vi vet i alle kulturer. En viss grad

KRIKNYTT

Stor KRIK-hilsen

Erlend Haus Styreleder i KRIK

Christoffer Nohre

REDAKTØRENS SPALTE Anne Kristine R. Berg

INGEN SKAM? Noen av oss har kanskje havnet i skammekroken en gang. En god del av oss har trolig hørt fjellvettregelen «Vend i tide, det er ingen skam å snu». Og de aller fleste av oss fikk et avhengighetsskapende forhold til TV- og nettserien SKAM da den gikk sin seiersgang i Norge.

PÅ KONTORET:

Erling Ekroll Generalsekretær og idrettsprest

Magnus Hvalvik Assisterende generalsekretær

Helene Aalbu Lindland Økonomi- og administrasjonsleder (i permisjon)

Anita Nymoen Gjerlaug Økonomi- og administrasjonsleder (Vikariat)

Marie Harbo Øygard Internasjonal leder

Eirik Flesjå Olsen Lønn- og regnskapsansvarlig

Hans Petter Berge Hammersmark Lokallags– og lederutviklingsansvarlig

Bjørnulf Tveit Benestad KRIK-prest, lokallagsog lederutviklingsansvarlig

Eirin Venås Lokallags– og lederutviklingsansvarlig (Vikariat)

Anne Kristine R. Berg Kommunikasjonsansvarlig

Christoffer Nohre Grafisk designer

Lina Holberg IT-ansvarlig

Lasse Thomassen Innsamlingsansvarlig

Endre L. Vignes Lokallagsettåring

Stian Gustafsson Administrasjonsettåring

Maren-Kristine Pettersen Landsdekkende distriktsmedarbeider

Stine Stokkeland Landsdekkende distriktsmedarbeider

Paul Atina Omayio Prosjektleder for «idrettsintegrering»

Anders Rambekk Toppidrettsmentor (deltid)

Knut Ådne Findreng Sikkerhetskoordinator (deltid)

Per Ove Malmin FamilieKRIKkoordinator og rådgiver internasjonalt (deltid)

Øyvind Jordheim Økonomirådgiver (deltid)

Svend A. Aspaas Prosjektleder idrettsprest og utviklingsansvarlig (deltid)

Truls Petter Jørgensen Frivillighetsansvarlig (deltid)

Skam er et ord de fleste av oss har i vokabularet. Samtidig er trolig skam den følelsen i følelsesrepertoaret vårt som det er aller mest utfordrende å identifisere, kjenne på og hanskes med. Når skam attpåtil kan bli et tabuemne, har vi et problem. For det som er tabu: Det snakker vi ikke om. I denne utgaven av KRIKnytt har vi derfor viet litt spalteplass til nettopp denne tematikken – fordi vi heier på trygge fellesskap, og tillitsfulle relasjoner, der vi tør å være åpne og ærlige med hverandre om hvordan vi egentlig har det. I lederspalten på s. 2 deler nyvalgt styreleder i KRIK, Erlend Haus, noen tanker og betraktninger om skam – og hvorfor skam er relevant å kjenne til for oss i KRIK. På s. 26 og 27 stiller vi psykoterapeut og forfatter, Marie Farstad, en hel rekke spørsmål om hva skam egentlig er. Og i andakten på s. 29 skriver ungdomskonsulent i NLM Ung, Astrid Øgaard, noen viktige og oppklarende ord om temaet - med tydelig kobling til en historie vi kan finne i Johannesevangeliet. God lesning!

Anne Kristine R. Berg redaktør i KRIKnytt kriknytt@krik.no

DISTRIKTSMEDARBEIDERE (DELTID): Truls Petter Jørgensen Oslo

Jorann Kamperhaug Akershus

Elsa Slåtto Agder

David Ytreland Rogaland

Håvard Røgenes Møre og Romsdal

Daniel Bjåen Hordaland

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL

Daniel Hoelgaard

DANIEL HOELGAARD Anne Kristine R. Berg

AFP / EPA

Foto: AFP / KENZO TRIBOUILLARD

KRIKNYTT

IDRETTSPROFIL

Daniel Hoelgaard

M- og sykkelfest i Bergen. Massespurt og stygg velt i Australia. Det siste året har bydd på opp- og nedturer for proffsyklist Daniel Hoelgaard (24). – Om syklingen ikke skulle gå så bra, vet jeg at jeg lever for noe som er større enn meg selv, forteller den sympatiske syklisten.

oppturen i karrieren. Den største nedturen var nok da jeg reiste til U23VM i Richmond, USA, og var én av storfavorittene til å vinne. Jeg hadde trent spesifikt mot det rittet hele året, og av en eller annen grunn stemte ingenting den dagen. Jeg havnet langt nede på resultatlistene, og dagen og rittet ble en stor skuffelse.

- Hva gir deg motivasjon for å holde på med sykling? - Det er vel så enkelt som at jeg elsker å reise rundt i verden å konkurrere. Det at jeg kan leve av en sport jeg elsker er nok motivasjon til å gjøre jobben som kreves.

- Som toppidrettsutøver styres hverdagen i stor grad av delmål og mer langsiktige mål. Hva er målet for inneværende sesong, 5 år og 10 år? - Målet for denne sesongen er at jeg skal begynne å vinne ritt på proffnivå. Om 5 år håper jeg å være en del av Tour de France-sirkuset, og om 10 år ser jeg for meg at jeg begynner å avslutte karrieren – med en givende og innholdsrik karriere å se tilbake på.

«Målet for denne sesongen er at jeg skal begynne å vinne ritt på proffnivå. Om 5 år håper jeg å være en del av Tour de France-sirkuset» - Dersom vi skrur tiden tilbake en god del år, hadde du langrennsski under føttene, og ikke pedaler. Hvorfor tråkket du til og endret kurs i 2007? - Jeg valgte sykling fordi jeg opplevde mer adrenalin og spenning på sykkelsetet. Samtidig merket jeg fort at konkurranseperioden i en sykkelsesong er ganske mye lenger enn i langrenn. Jeg er veldig glad i å konkurrere, og er mindre begeistret for å trene i lange perioder, så sånn sett passet syklingen bedre for meg. - Hva kreves for å bli en god syklist? - Tålmodighet. Man må være innforstått med at det kreves veldig mange timer med trening for å bli god - selv ligger jeg på ca. 950 treningstimer i året. I tillegg må man være smart. Det er veldig mange unge over hele verden som ønsker å signere proffkontrakt, og de aller fleste vet jo at man må trene mye og bra. Gjennom sosiale medier finner man fort ut hvordan de som er gode trener, men for å unngå å gjøre det samme som resten må man prøve å finne sin egen vei.

- Du har tidligere uttalt at troen er bærebjelken i livet ditt. Hva legger du i det? - Jeg har vokst opp i et kristent hjem og har en kristen tro. At troen er bærebjelken i livet mitt sier noe om at jeg lever for noe som er større enn meg selv. Om syklingen ikke skulle gå så bra vet jeg at det finnes noe og noen som er viktigere enn å sykle om kapp med svette mannfolk. - Skoleåret 2013-2014 valgte du å gå på KRIK-linja på Bildøy Bibelskole. Hvorfor ønsket du å gå et år på bibelskole? - Jeg har alltid hatt lyst til å gå på bibelskole for å fordype meg mer i min kristne tro. I utgangspunktet tenkte jeg det kunne bli vanskelig å få til når jeg først satset på idretten. Samtidig gikk det opp for meg at jeg hadde en del tid til overs akkurat det året der - når jeg først var hjemme, og ikke syklet. Jeg kontaktet derfor KRIK-linja på Bildøy for å høre om de

Foto: AFP / KENZO TRIBOUILLARD

- 16. januar fikk du et ublidt møte med den australske asfalten i første etappe av Tour Down Under. 300 meter før mål ble du slengt inn i reklameplakatene og ned i bakken – i 60-70 km/t. Sykkelsporten er ikke for pyser? - Nei, man er ganske utsatt for velt - spesielt når en deltar i massespurter. Velten i Tour Down Under er nok noe av det verre jeg har opplevd, selv om jeg var ekstremt heldig og kom unna med det uten brudd. Jeg blir like overrasket hver gang over hvor godt det som regel går, men man må virkelig bite tennene sammen i sånne situasjoner. Så, nei: Sykkelsporten er nok ikke for alle.

- Hvordan vil du beskrive livet og tilværelsen som proffsyklist? - Livet er veldig spennende. Jeg får reist over hele verden, og jeg får møtt utrolig mange mennesker fra ulike land og kulturer. Når jeg først er ute på tur er jeg 100 prosent fokusert på alt jeg gjør fra jeg går ut døra til jeg er tilbake. Når jeg så er hjemme igjen er arbeidsdagene på mellom 1 og 6 timer, og jeg får ofte god tid til kone, familie og venner. Som proffsyklist, trenger jeg også mye hvile - spesielt mellom rittene. - Etter over 10 år i sykkel-sirkuset har du vært med på mange opp- og nedturer. Hva vil du trekke frem som høydepunktet i karrieren så langt? Når har du kjent på den største nedturen? - Dagen jeg signerte min første proffkontrakt er nok den største

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL

Foto: EPA / RAUL CARO CADENAS

Daniel Hoelgaard

var villige til å legge skoleåret litt til rette for meg - selv om jeg drev med en sport som tok mye tid. Skolen og linja var veldig positiv, så da gikk turen dit.

«Jeg har hatt et forhold til KRIK siden jeg var liten (…). Jeg har også vært deltaker på ARENA, og fikk veldig sansen for å drive med idrett i et trygt og kristent fellesskap» - Hvordan var året på bibelskole forenelig med livet som toppidrettsutøver? - Skolen gjorde en god jobb med å tilrettelegge – slik at jeg kunne trene det jeg ville, når jeg ville. De gangene jeg hadde behov for det trente jeg hele formiddagen og kom kanskje bare til siste time. Andre ganger ofret jeg kanskje litt trening for å være med på det sosiale, men det tror jeg at jeg fikk mer igjen for enn det jeg «tapte». Så lenge man er villig til å legge ned litt ekstra innsats for at ting skal fungere, går det som oftest veldig fint. Noen dager ble selvfølgelig i overkant lange og travle, men jeg har aldri angret på det valget jeg tok.

KRIKNYTT

- Hvilket forhold hadde du til KRIK – før du begynte på KRIK-linja? - Jeg har hatt et forhold til KRIK siden jeg var liten, og deltok ofte på KRIK-treninger ukentlig. Jeg har også vært deltaker på ARENA, og fikk veldig sansen for å drive med idrett i et trygt og kristent fellesskap. - Helt til slutt, i ekte KRIK-ånd: I hvilke situasjoner kjenner du på skikkelig idrettsglede? - Når jeg kan trene med gode venner i fint vestlandsvær på sommeren!

DANIEL HOELGAARD Født: 01.07.1993 Kommer fra: Ålgård

Idrett: Landeveissykling Klubb: FDJ

Meritter: 7. plass junior-VM (2011), 7 internasjonale UCI-seire som amatør/kontinentalrytter, 2. plass i Vuelta Andalucia (2017), deltatt i Paris-Roubaix (2016, 2017), deltatt i VM i Doha, Qatar (2016) og VM i Bergen (2017)

XXX XXX

Faith in action Bibelskole med fotball som praksis på tvers av kulturer.

På linja Faith in action med fotballpraksis får du dybdeundervisning i bibelen, misjon, menighet og lederskap. Du får være med å lede et ukentlig fotballtilbud på tvers av kulturer, personlig oppfølging av veileder med erfaring fra toppfotballen og seks uker opphold i utlandet med praksis i kristent idrettsarbeid. Søk om plass i dag!

2018/2019 www.gus.no

NYHETSSAK IDRETTSPRESTENE

TILBAKE I TJENESTE Etter flere års fravær er prestetjeneste for toppidrettsutøvere igjen en etterlengtet realitet. Under OL i Pyeongchang var idrettsprest-teamet til stede for å knytte kontakter, opparbeide seg erfaring og være tilgjengelige for norske utøvere og støtteapparat. Anne Kristine R. Berg

PÅ BANEN IGJEN KRIK har en lang historie med idrettspresttjeneste for norske toppidrettsutøvere - i samarbeid med Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen. Da de økonomiske bevilgningene fra det offentlige forsvant helt i 2014, ble også tjenesten og tilbudet lagt ned. KrF-leder Knut Arild Hareide har over en lengre periode jobbet aktivt sammen med KRIK for å få den etterspurte tjenesten tilbake. Etter høstens budsjettforhandlinger på Stortinget kunne Hareide, KRIK og landets toppidrettsutøvere igjen strekke hendene jublende i været: F.o.m. 2018 er idrettspresttjenesten bevilget 1,8 millioner kroner årlig for å betjene den norske toppidretten. – KRIK er glad for igjen å kunne gi et tilbud om kirkelig nærvær til utøvere, trenere og ledere som stadig er på reise bort fra hjem og eventuell lokal menighet. Vi er på offensiven og vil bidra med å formidle trosglede og livsglede inn mot toppidretten, forteller idrettsprest og generalsekretær i KRIK, Erling Ekroll.

«LETT Å NÅ, LETT Å UNNGÅ» Sammen med idrettsprest Bjørnulf Tveit Benestad (31), prosjektleder Svend Andreas Aspaas (23) og toppidrettsmentor Anders Rambekk (42) utgjør Ekroll det nyetablerte idrettsprest-teamet. Idrettsprestenes motto er «Lett å nå, lett å unngå», og skal med dette være noe utøverne selv må ønske, og ikke et påtvunget tilbud. Målet er at teamet skal være parat og tilgjengelig for alle utøvere - til enhver tid.

Prosjektleder Aspaas har også et klart inntrykk av behovet for en slik prestetjeneste. I likhet med idrettsprestene har Aspaas kun fått positive tilbakemeldinger fra utøvere og trenere.

– For oss er det viktig å være til stede ikke bare på de seirende dagene, men også når det er tungt og vanskelig. Mye kan skje under eksempelvis store mesterskap som gjør at utøvere kan ha behov for å snakke med noen utenfor idrettsmiljøet, begynner Ekroll.

BYGGE RELASJONER OL i Pyeongchang i februar ble dermed det første store arrangementet for det nyetablerte idrettsprest-teamet. Idrettsprestene var til stede under lekene på vegne av KRIK, Den norske kirke samt regjeringen som har bevilget penger til formålet. I tillegg samarbeidet KRIK tett med Sjømannskirken som bl.a. etablerer OL- og VMkirke i forbindelse med avvikling av mesterskap. Under oppholdet i Pyeongchang hadde idrettsprestene base i Sjømannskirken, men var også til stede på de ulike arenaene – for å bli kjent med miljøet, utøvere, støtteapparat og familier. Under hele mesterskapet var idrettsprest-teamet tilgjengelige 24 timer i døgnet.

– Vi elsker jo de fleste typer sport, og ønsker oss selvfølgelig gode prestasjoner. Samtidig tror vi vår funksjon kan være viktig akkurat i en sånn kultur, der det meste spinner rundt de som har lykkes, fortsetter Benestad.

– Drømmen for prosjektet er at vi kan hjelpe utøvere og andre i lagledelsen til å kjenne på idretts-, tros- og livsglede gjennom gode samtaler om livet – uten at de trenger å føle at de har enda en arena de må prestere på, legger Aspaas til.

- Flere av utøverne opplever et umenneskelig press når de er med i OL. Det kan være press i forkant av en konkurranse, eller at de er tatt ut til OL, men ikke får lov til å gå et løp. OL er et høydepunkt de fleste har ladet opp til i mange år, og da er fallhøyden stor. Vi er tydelige på at vi er prester, og skal på ingen måte erstatte idrettspsykologene eller treneren. Vi er her for alle som ønsker å prate med oss, uavhengig av tro, forteller Ekroll. Ekroll poengterer likevel at teamet først og fremst reiste til OL for å knytte kontakter og opparbeide seg erfaring i en ny og spennende tjeneste. - KRIKs idrettsprest-team er akkurat nå i en etableringsfase. En tjeneste som dette handler i bunn og grunn om relasjoner, noe det tar tid å bygge opp. Både i OL, og i tiden fremover, ønsker vi å bli kjent med utøvere og støtteapparat - og bygge relasjoner inn i idrettsmiljøet, avslutter Ekroll.

KRIKNYTT

NYHETSSAK IDRETTSPRESTENE

ANDERS JACOBSEN (33) TIDLIGERE SKIHOPPER

ASTRID UHRENHOLDT JACOBSEN (31) LANGRENNSLØPER

– Jeg hilser dette velkommen. For noen utøvere er det et viktig tilbud. Man driver med prestasjonsbaserte øvelser som kan skape stort press. Samtidig er heller ikke tro det som tar størst plass i et idrettsmiljø, og det kan være fint å ha noen utenforstående å snakke med underveis (Dagen, 8. februar 2018)

– For meg er det en stor trygghet å ha noen i troppen som ikke kun tenker på prestasjon, men som har et verdibasert og medmenneskelig fokus i sentrum. Jeg sier ikke at trenerne våre ikke har det fokuset, men det kommer lett i skyggen i jakten på de store prestasjonene. Å ha støttepersoner som ikke er rekruttert direkte gjennom idretten kan være uvurderlig. (VG, 3. februar 2018)

TOM TVEDT (50) IDRETTSPRESIDENT I NORGES IDRETTSFORBUND

– Dette er kjempebra! For toppidretten er det veldig positivt at vi nå får tilbake prestetjenesten. Det å ha mulighet til å snakke med noen er alltid en god ting (VG, 3. februar 2018).

KRIK ONSIDE BLE EN SUKSESS! 10. – 12. november ble tidenes første KRIK Fotball-leir, KRIK Onside, arrangert i Skien. Resultatet? En skikkelig suksess! «KRIK Fotball» har i lengre tid eksistert som et lokallag med lokallagssamlinger i Oslo. Da lokallaget nylig ble kompetansegruppe ønsket KRIK Fotball å nå utover hovedstadens grenser og være en kompetansegruppe for fotballglade KRIKere – landet over. Første skritt i denne retning ble tatt da kompetansegruppen arrangerte en egen nasjonal fotball-leir i Skien Idrettspark i november. I Skien var scenen satt for en helg fylt av fotballspilling og gode samtaler. Allerede fredag kveld ble det kulinariske og innholdsmessige nivået lagt høyt. På menyen stod taco, servert i stort monn, og selveste Odd-kaptein, Steffen Hagen, var gjest på det første møtet. Hagen kunne fortelle om en oppvekst som misjonærbarn på Madagaskar, hans karriere som fotballspiller, og om livet som kristen eliteutøver. Videre ble det holdt en uhøytidelig fotball-quiz hvor en både fikk prøvd sine kunnskaper om VM- og klubbfotball, men også fikk muligheten til å lære mer kuriøse fakta - for eksempel om hvordan keeperen William «Fatty» Foulke, på grunn av sin overvekt, innførte ballgutter til det engelske ligasystemet. Helga og lørdagen fortsatte med frokost, formiddagsmøte og futsal. Etter mange gode timer med svette, lekre mål og deilig samspill, gikk ferden videre inn i svømmehallen vegg i vegg. Om man ville hoppe fra femmeteren, sette rekord i sklia, eller restituere seg i boblebadet var opp til en selv - alle behov kunne dekkes. Da kaloriene var brukt opp, var det rett hjem for å fylle på med nye.

På kveldsmøtet fikk gjengen besøk av Thor Einar Krogh som pratet om hvordan vi kan være med å peke på Jesus for andre mennesker i hverdagslivet vårt. Krogh hadde også med seg noen spørsmål til samtale, og disse lå til grunn for det som kanskje ble leirens høydepunkt: I etterkant av møtet ble folk sittende å samtale i mindre grupper om hvordan det er å leve liv hvor man både ønsker å bruke tid med Jesus og i kirken, samtidig som man vil bruke mye tid på å trene og spille fotball. Søndag morgen ventet en ny dag på futsalbanen - med turnering og påfølgende premieseremoni. Leir-debuten ble en fantastisk helg med gode opplevelser for både kropp og sinn. Styret i KRIK Fotball er godt fornøyd med gjennomført leir, og ser allerede frem til neste KRIK Onside.

WWW. KRIK.NO

NOTISER KRIK MANGFOLD ARRANGERTE ABC-SKIING Lørdag 20. januar arrangerte KRIK Mangfold, KRIKs ferskeste kompetansegruppe, «ABC-skiing» på Ekebergsletta i Oslo. Tilbudet ble dratt i gang for å gi innvandrere med lite ski-erfaring muligheten til å teste ut den populære folkesporten – i tilrettelagte og hyggelige omgivelser. For mange av de som kom ble dagen ekstra spesiell – da mange av de oppmøtte aldri før hadde hatt ski på beina. Selv om flere av deltakere har bodd

i Norge i mange år, har de manglet noen som har kunnet introdusere dem for ski og skigåing. Gjennom tilbudet til KRIK Mangfold fikk deltakerne tilgang på utstyr, tilrettelagt instruksjon og norske venner som hjalp dem i gang. Oppmøtet var intet annet enn imponerende, og hele 90 personer delte skiglede denne dagen – med over 20 nasjonaliteter representert. Ski, sko og staver ble lånt fra BUA Bjørndal, og deltakerne fikk lære seg grunnleggende skikunnskap som hvordan man velger riktige ski, hvordan man fester skiskoen i bindingen og hvordan man begynner å gå. Dagen

POPULÆR FAMILIEKRIK-DAG I SANDNES Søndag 21. januar var det for andre året på rad duket for storstilt KRIK-familiesamling i Sandneshallen. I år som i fjor hadde ivrige sjeler fra KRIK Bogafjell, KRIK Ålgård og KRIK Bjerkreim planlagt mange ulike aktiviteter for hele familien. Til tross for nysnø, sol fra blå himmel og nydelige uteforhold, tok nærmere 250 stykker turen inn i Sandneshallen denne dagen – til tre timer med full rulle. KRIK-klassikeren «kuvelt» stod på programmet som første del av oppvarmingen. Fedrene opererte som kuer, mens barna var iherdige veltere. Mødrene opererte som heiagjeng. Deretter var det dags for 50-leken: En sikker vinner for store og små. 50 lapper med ulike aktiviteter lå spredd i hele hallen. Deltakerne ble delt i 20 lag, og hvert lag fikk hver sin terning. Målet var å trille seg til 50 så fort som mulig, men for hvert tall man stoppet på, måtte man finne lappen og

utføre aktiviteten som var beskrevet på lappen. Etter en intens og lattermild oppvarming, preget av en god dose konkurranseinstinkt, kunne store og små velge mellom klatring, hinderløype, ulike trampetter, store trampoliner, 60 m på tid, lengde, høyde, innebandy, boblefotball og badminton. 60 m med lasermålere slo noe uventet meget godt an - selv blant de som var for små til å krysse laserlinjene! I år som i fjor stilte «Sibbe» opp som andaktsholder, og igjen satt barna som skolelys. Både voksne og barn fikk høre historien om den barmhjertige samaritan på en utrolig tøff måte: Med flammer fra boka, ting som fløy i lufta, bobler som tok fyr og baller som føk i taket - alt dette uten å ta fokuset bort fra den fantastiske historien om mannen som tok vare på sin neste. Arrangementet ble avsluttet med en storstilt pizzafest med intet mindre enn 130 pizzaer.

KRIK SURF KLAR MED NY SURFCAMP KRIK Surf gjentar supersuksessen fra 2016 og inviterer til ny Surfcamp på Bali – 18. – 28. juli. Kort oppsummert: En 10-dagers deilig camp med mye surf, god stemning og et godt kristent fellesskap. Arrangementet har kun 20 plasser, så her er det førstemann til mølla. (OBS: påmeldingen startet 1. mars. Aldersgrense er 21 år). Årets Surfcamp vil holde til i villaen til KRIK Bali i Canggu, kun 10 minutters kjøring fra nærmeste strand/surfspot. På campen vil det bli lagt opp til mye surfing, og instruksjonen vil tilrettelegges for alle nivåer - enten du er nybegynner eller viderekommen. I tillegg ønsker KRIK Surf at dette skal være mer enn bare surf. Campen vil derfor ha mye fokus på det kristne fellesskapet, med gode møter med tale, lovsang, bønn og vitnesbyrd. Det vil også være smågrupper gjennom hele campen der man kan bli bedre kjent og ha gode samtaler. Gjengen i KRIK Surf gleder seg STORT til å dele bølger, varme, latter og liv på Bali med noen av dere. Er du med? Mer info om arrangementet finner du på KRIK Surf sin egen Facebook-side.

KRIKNYTT

ble preget av mye knall og fall, mye latter, bålhygge, lovsang og andakt. En ung mann som kom til Norge i oktober oppsummerte dagen på følgende måte: «Én av de største drømmene mine har vært å lære å gå på ski. Takket være KRIK har drømmen min blitt oppfylt på en spektakulær måte – sammen med kristne brødre og søstre. For en vakker dag!» Grunnet stor interesse og etterspørsel, ble «ABC-skiing 2» arrangert 17. februar – med 50 gira og lærevillige deltakere.

Veien videre? Ønsker du å lede og veilede andre? Vil du formidle tro, mening og håp?

Studer teologi på MF!

Profesjonsstudiet i teologi gir deg innsikt i tradisjoner som har formet samfunnet vårt: Bibelen, kristen teologi, filosofi og etikk. Som teologistudent utrustes du til å møte mennesker i fortrolig samtale, bli en dyktig formidler og en god leder. På MF kan du også utdanne deg til diakon, kateket, barne- og ungdomsleder, og menighetspedagog.

Bli MF-student du også! Søk innen 15. april - Samordna opptak

MF har studier innen teologi, religion og samfunnsfag. Les mer om studietilbudet vårt på mf.no

WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK KRIK EXPLORE

1. januar gikk 1200 KRIKere inn i et nytt og spennende KRIK-år på EXPLORE 2018. Kort oppsummert: En leir og et fellesskap preget av idrettsglede, trosglede og livsglede.

Foto: Christian Remøy

#VARPÅEXPLORE2018 NAVN: Madelen Victoria Lønning ALDER: 19 KOMMER FRA: Stord, Hordaland

NAVN: Erlend Kristoffer Rykkelid ALDER: 19 KOMMER FRA: Stathelle, Telemark

- Hvorfor meldte du deg på EXPLORE 2018? - Jeg meldte meg på EXPLORE 2018 fordi jeg hadde vært der én gang før, og synes det var utrolig gøy! Jeg måtte derfor bare få det med meg igjen.

- Hvorfor meldte du deg på EXPLORE 2018? - Jeg meldte meg på EXPLORE 2018 fordi jeg hadde det sinnssykt bra på EXPLORE 2017. Det er noe helt spesielt ved å være på KRIK leir - og å møte nye folk, være på aktivitet og bare ha det dritfett!

- Hva var det beste med årets EXPLORE? - Høydepunktet var å møte utrolig mange fine og hyggelige mennesker - fra forskjellige steder i Norge. Møtene og talene var kjempebra, og lovsangen er også noe jeg alltid gleder meg til. Det er så fantastisk å få lovsynge og virkelig sette fokuset på Gud. Det å kunne prate åpent om tro og Gud, sammen med andre som også tror, er også veldig fint synes jeg. - Hvorfor vil du anbefale andre å dra på EXPLORE eller en annen KRIK-leir? - Jeg vil anbefale alle å bli med på EXPLORE! Du får venner for livet, det er alltid noe gøy du kan være med på, og du får utrolig bra lovsang og taler. Lederne og arrangørene er utrolig flinke, du blir tatt godt vare på, du er sammen med mennesker som bryr seg og du kan være deg selv 110 %! Du trenger heller ikke å reise sammen med noen – fordi du garantert får mange nye venner. Alle bryr seg om hverandre og vil hverandre godt. Tusen takk for en fantastisk uke på EXPLORE. Jeg gleder meg allerede til neste år!

KRIKNYTT

- Hva var det beste med årets EXPLORE? - Det beste med EXPLORE 2018 var da vi hadde «rave» med speedminton på badminton-aktiviteten. Vi fikk beskjed om at det var første gang dette ble gjort i KRIK, så det var veldig, veldig kult. I tillegg må jeg også nevne nyttårsaften! Det er veldig spesielt å være samlet med så mange gode mennesker. - Hvorfor vil du anbefale andre å dra på EXPLORE eller en annen KRIK-leir? - Å dra på KRIK-leirer er noe helt spesielt, og opplegget fra dag én er veldig godt gjennomført av en proff gjeng. Det er også et veldig bra fellesskap der man føler seg velkommen – med plass til alle, selv om man ikke er best i den idretten man er med på. Det er alltid gøy å bli kjent med nye, og om du vil lære enda mer om den kristne tro er KRIKleir et godt sted å være!

NYHETSSAK KRIK konfACTION

22. – 26. juni inviterer KRIK over 1000 konfirmanter til Bø camping – for å gi deltakerne en smakebit av KRIK-fellesskapet og Guds ord. Siden oppstarten i 2008 har konfACTION vært et populært og inspirerende tilbud for menigheter landet over. Torkild Groven

GLOBALMARKED Globalmarkedet på konfACTION har blitt en populær og hyggelig tradisjon. Hvem stiller med den kuleste og mest innbringende boden i år?

MILJØTORG Det blir ALLTID god stemning og bra trøkk når leirsangen fyres av på miljøtorget!

AKTIVITETER I ekte KRIK-ånd inneholder dagene på leir massevis av aktivitet!

HILSEN FRA LEIRSJEFEN! - Er du også én av de som er gira på å bruke litt av sommeren til å bli kjent med nye mennesker, være i aktivitet, høre om Gud og spise is? I så fall, BLI MED PÅ LEIR! På konfACTION 2018 kan du som frivillig leder være med å bidra inn i ungdommers liv i en helt spesiell fase av livet. Det er stort - og det håper jeg at du vil være med på!

GIRA PÅ Å BIDRA SOM FRIVILLIG? For å være med som leder på konfACTION 2018 må du være født i 2000 eller tidligere. For lederønske-skjema, og mer informasjon om det å være leder på konfACTION/KRIK-leir - se krik.no/konfaction.

Anna Nathalie Olsen (24) - Leirsjef konfACTION 2018

NYHETSSAK KRIK ACTION

26. – 30. juni er det ENDELIG klart for ACTION-fylte dager i Bø! Er du mellom 14 og 17 år kan du glede deg til fem fantastiske dager – fullspekket av aktivitet, badeland, møter og leirliv.

ACTIONMØTER Morgen- og kveldsmøter – med leirsang, lovsang og inspirerende taler.

CHILLING Henging og chilling på leirplassen – med gode muligheter for å bli kjent med noen nye!

SOMMARLAND Tre van(n)vittige ettermiddager i Skandinavias største vannpark.

MILJØTORG Masse moro på miljøtorget!

AKTIVITETER Tre dager med instruksjon i selvvalgt aktivitet.

LYST TIL Å VÆRE MED SOM LEDER?

REIS MED LOKALLAGET, FÅ LEIRSTØTTE!

Påmeldingen starter torsdag 12. april kl. 10.00 på krik.no. (Merk at dette er en endring fra 4. april – som står oppgitt på leirflyeren)

HILSEN FRA LEIRSJEFEN!

- I sommer arrangerer KRIK tidenes leir for deg mellom 14 og 17 år – med Bø Sommarland som nærmeste nabo. ACTION 2018 blir en leir full av liv, sol, bading, Jesus, aktiviteter, nye venner, gamle venner, møter, dansing og chilling. Du kan velge mellom hele 31 ulike aktiviteter - alt fra akrobatikk til lacrosse. For at ACTION skal bli best mulig er vi en gjeng som allerede er godt i gang med planlegging, og vi håper at DU blir med oss på leir! Håper vi sees i sommer!

For å være leder på ACTION 2018 må du være født i 1999 eller tidligere. For lederønske-skjema, og mer informasjon om det å være leder på ACTION/KRIK-leirse krik.no/action.

Silje Theoline T. Holmedal (28) Leirsjef ACTION 2018

KRIKNYTT

Er du medlem i et lokallag? Og er gira på å reise på ACTION eller ARENA i sommer? Hvert medlem i lokallaget kan nemlig få en god

NYHETSSAK KRIK ARENA

For mange er ARENA i Kristiansand den ultimate måten å avslutte sommerferien på. Er du mellom 16 og 22 år må du holde av datoene 7. – 12. august – og bli med på en sensommeruke du seint vil glemme. Sigve Ferstad

AKTIVITET Masse aktivitet og instruksjon – med store muligheter for å lære seg noe nytt (samtidig som adrenalinet bruser!)

MØTER Morgen- og kveldsmøter av ypperste klasse – med MYE god lovsang.

HAGEKRO Henging i hagekroa på deilige sensommerkvelder

Påmeldingen starter torsdag 12. april kl. 10.00 på krik.no. (Merk at dette er en endring fra 4. april – som står oppgitt på leirflyeren)

HILSEN FRA LEIRSJEFEN!

SUPERLØRDAG ÅRETS beste Superlørdag!

slant i leirstøtte for å reise på én av de store KRIK-leirene i sommer! Ta kontakt med din lokallagsleder, få lokallagslederen til å fylle ut prosjektstøtteskjemaet som ligger på krik.no/lokallag (drift av lokallag) og send inn skjemaet til frifond@krik.no. I tillegg er det jo ekstra hyggelig å reise sammen med en gjeng du kjenner godt!

VOLLEY OG SOL Sol, shades og sandvolleyball.

- Sulten på sommer, varme og bading ser jeg frem mot ARENA 2018. Jeg er SÅ klar for deilige dager på Sørlandets palmekyst, sammen med flere hundre solbrune KRIKere. Er du med? Dette blir helt rått og jeg håper du har lyst til å være en del av ARENA 2018 sammen med meg. Meld deg på, så håper jeg vi sees i august!

ØNSKER DU Å BIDRA SOM FRIVILLIG? For å være leder på ARENA 2018 må du være født i 1996 eller tidligere. For lederønske-skjema, og mer informasjon om det å være leder på ARENA/KRIK-leirse krik.no/arena.

Mette Drivdal (26) Leirsjef ARENA 2018

WWW. KRIK.NO

NOKRE SPOR VARER EVIG

Nordfjord folkehøgskule er friluftsliv og fellesskap. Her er det bruk for, og plass til, akkurat deg. Velkomen hit! Sjekk friluftslivskulen.no og #nordfjordfhs EKSPEDISJON • FJELLSPORT • KRIK • NORSKE EVENTYR • SKI OF SURF • AKTIVITET VIND OG VATN • JAKT OG FISKE • VEGLEIING • BU OG FRITID

KRIKNYTT

NYHETSSAK Nordfjordsommer

Ny familieleir med fokus på friluftsliv:

NORDFJORDSOMMER! Anne Kristine R. Berg

Til sommeren arrangerer KRIK hele seks familieleirer – der Nordfjordsommer er én av to nyheter på programmet. Ingrid Bøylestad Landa (46) er én av initiativtakerne til den nye friluftslivleiren i Nordfjord, og gleder seg stort til å se små og store boltre seg i vill og vakker vestlandsnatur. - Kan du kort beskrive hva som vil skje disse dagene? - Nordfjordsommer er en ny frifluftsleir som skal gi nærhet til Gud, til mennesker og til naturen. Vi inviterer til livsutfoldelse i vakker og mektig vestlandsnatur – der små og store skal få næring til troen, fellesskap med nye venner og variert og spennende bruk av det fjell, fjord og bre har å by på. - Leiren er et samarbeidsprosjekt mellom KRIK og Normisjon. Når og hvordan oppstod ideen? - Jeg har alltid vært aktiv i KRIK, og i 10 år var jeg medarbeider og etter hvert leder i KRIK Villmark. Jeg har også vært med i oppstarten av, og vært leder, i Tråkk Oslo og familie-Tråkk. Etter flere år som deltaker på familiesommer Drottningborg meldte etter hvert tanken seg om å starte en ny familieleir med fokus på friluftsliv. Nordfjord folkehøgskole så jeg tidlig for meg som et godt egnet sted for en slik leir - med alt området har å by på av fjell, fjord og bre. Jeg tok derfor kontakt med Per Ove Malmin (familieKRIK-koordinator, journ. anm.) som viste seg å være svært positiv til ideen. Per Ove utfordret meg derfor til å danne en ledergruppe for så å arrangere en slags «precamp». Etter tre år med dette i tankene møtte jeg endelig på Hildegunn og Vegard Tennebø på familieKRIK-leiren «familiehøst» på Geilo. Hildegunn og Vegard var hovedtalere på leiren, jeg kjente begge to fra før, og visste at Hildegunn var rektor på Nordfjord folkehøgskole. Jeg hørte derfor med Hildegunn om det var mulig å få etablert en familieleir på folkehøgskolen. Det jeg ikke visste, var at disse to også hadde tenkt

på det samme - og egentlig allerede planlagt en familieleir med friluftslivsfokus, men med Normisjon som arrangør. Vegard jobbet da, og jobber fremdeles, i Normisjon, og siden Normisjon også eier Nordfjord folkehøgskole, var det mest naturlig for dem med en Normisjonsleir. Plutselig oppstod tanken om at vi kunne inngå et samarbeid, og der igjen hente det beste fra to leire. Som tenkt, så gjort! - Nordfjordsommer skiller seg ut fra de andre familieleirene – ved at den i større grad har en friluftslivprofil. Krever leiren at en har spesielt utstyr eller erfaring med friluftsliv? - Hovedmålgruppa er familier med barn i alle aldre, men friske og raske besteforeldre er også veldig velkomne. Ellers trengs det ikke noe spesielt utstyr eller erfaring fra før. Folkehøgskolen stiller med alt av utstyr som kanoer, kajakker, bre-og klatreutstyr, seilbåter, robåter og fulldempede sykler for de som måtte ønske å prøve seg på det. Friluftsliverfaring er heller ikke noe krav. - I fjor sommer arrangerte dere den tidligere nevnte pre-campen. Hvilke erfaringer gjorde dere da? - Pre-campen var en fantastisk flott opplevelse fra begynnelse til slutt. Vi 50 som var samlet fikk utvikle nære og tette bånd til hverandre - i mektig natur. Det skjer noe godt med samtaler og relasjoner som oppstår på tur. Barna fikk boltre seg, og vi fikk tid sammen som familier. Vi fikk testet ut ulike turer og konsepter, og tok med oss gode erfaringer for hva som kan gjøre dette til en opplevelse du egentlig bare gleder deg til å skrive om i årets julebrev. I tillegg til de ypperlige friluftsliverfaringene, vil jeg også trekke frem det gode åndelige fellesskapet vi fikk ha og dele sammen. Gjennom forkynnelse, samtale og lovsang opplevde vi at Jesus selv kom oss i møte gjennom fellesskapet. Ut ifra disse erfaringene,

HVA: NORDFJORDSOMMER: KRIK og Normisjons friluftsfestival HVOR: Nordfjord folkehøgskole (Vereide, Gloppen kommune) NÅR: 3. – 8. juli 2018 MÅLGRUPPE: Familier PÅMELDINGSSTART: 9. mars kl. 10.00

og ønsket om å bevare det tette og nære fellesskapet når vi blir mange flere, ble ideen om turgrupper og «stuemøter» født. Alt dette gleder vi oss til å invitere flere med på i år. - Leiren skal som navnet tilsier finne sted i Nordfjord – med fjell og fjorder som idylliske kulisser. Hva kan en forvente og glede seg til om man tar turen vestover disse dagene? - Man kan glede seg til storslått og mektig Vestlandsnatur! Innenfor en times kjøring fra folkehøgskolen finner enn fjelltopper på snaue 1800 meter, brearmer fra Jostedalsbreen og flere kjente turmål. Snaue 500 meter fra skolen ligger Gloppenfjorden – der vi kan boltre oss med kanoer, kajakker, Colin Archer-skøyte og fisking. Fra skolen kan vi også gå rett til fjells til Haugsvarden på 850 meter, eller sykle med fulldempet sykkel på tilrettelagte stier. Det blir klatremuligheter, både innendørs og utendørs, mat på bål – og friluftsgudstjeneste i Guds mektige natur - med utsikt over hele Gloppen. I Nordfjord reklameres det for «Nordfjord – alt i en fjord», og i Gloppen sies det at «Gloppen er toppen!» Vi tror vi skal få oppleve begge deler i sommer, avslutter en engasjert Ingrid til KRIKnytt.

MERK: FAMILIESOMMER 4

på Drottningborg (25.-29. juli) er også ny familieleir i år! Sjekk ut krik.no for mer informasjon.

WWW. KRIK.NO

NYHETSSAK KRIK Høyfjellssenter

Velkommen til

DET STORE KLASSEROMMET Gudmund Juliebø

Siden det første fjellbibelskolekurset sommeren 2006 har nesten 700 personer tatt fjellbibelskolekurs ved KRIK Høyfjellssenter. Nå er det mulig å ta nesten et helt «skoleår» i vakre Hemsedal med TimeOut på høsten, og TimeToGo påfølgende vinter og vår. Jesus dro ofte opp i fjellet for å hente styrke og for å være med Gud. Den muligheten har også du. På Fjellbibelskolen i Hemsedal ønsker vi å utforske livets kontraster, og balansen mellom aktivitet og hvile, action og stillhet og fellesskap og solotid. Aldersspennet på Fjellbibelskolen ligger på mellom 20 og 40 år, og mange har sett det som en stor berikelse med en slik spredning i alder. Yngre kan lære og bli inspirert av de som er litt eldre – det samme kan de som er litt eldre gjøre av de som er yngre. Mer informasjon om de ulike kursene finner du på fjellbibelskolen.no og i vedlagte 2018-brosjyre fra KRIK Høyfjellssenter.

DAVID SNILDALSLI (26) – TimeOut har vært et av de viktigste valgene jeg har tatt i mitt liv. Jeg har fått øynene og ørene opp for hvem Gud er, og hva Han har gjort for meg og oss - en smakebit som gjør at jeg har lyst på mer.

KRIKNYTT

KHH-arkiv

FJELLBIBELSKOLEN: - FRA TRE UKER TIL NESTEN ET SKOLEÅR! Det neste året tilbyr Fjellbibelskolen ved KRIK Høyfjellssenter 3 ulike kurs: • Opptur – 3 uker (sommer, 6. - 29. juli) • TimeOut – 10 uker (høst, 9. sept. - 18. nov.) • TimeToGo – 5 måneder (vinter og vår, 2. jan. - 31. mai) Om du trenger en meningsfull sommerferie der troen kan vokse, en høst som pløyer dypere og kan forvandle livet, eller en mulighet til å gi videre Guds kjærlighet i Norge og utlandet - Fjellbibelskolen er der for deg.

LINE H. STENSTAD (26) – Opptur for meg var en ladestasjon med livsnært fellesskap, fine turer og en mulighet til å lære mer om det jeg tror på.

TORBEN BRANDT (31) – TimeToGo ga meg et større perspektiv på hvilke gaver og potensial Gud har lagt ned i meg og hvordan han kan bruke det i sin store plan. Jeg ble utrustet og utfordret til å gå ut og anvende det!

Fr Id rett re /G Id eer tt/ lo re ide Fr Fri Cr Ad ba tt/ /C ilu lu os v l/ A an fts fts sF en Sø us ad liv liv it/ tur r-A tra a /S /N Id e/ fr lia ur ew ret Br ika f/ Z t/ as F o Fo tb Sø ea US il tb a r-A lan A al ll/ fr d l i Le /Sp Bra ka de an sil rli ia nj e

E D

L O

M LT

H E

F 20 16

-2 01 7

G Ø

TY RL

K L O EV

K S E L O

WWW. KRIK.NO

sagavoll

”Gled deg til et år fylt med gode venner, ny kunnskap, flotte turer, internatliv, musikk, glede og minnerike dager!”

VELG MELLOM 10 SPENNENDE LINJER: Dans Styrke Livsstil FIX - Friluftsliv Extreme Global Cuba Musikk KRIK

Ikke bestemt deg for hva du skal gjøre til neste år? Vi har fremdeles ledige studieplasser på noen av linjene våre!

Friluftsliv Villmark Safari Vokal+ KRIK Volleyball og Ski Kreativ (re)Design

Ny linje!

K R E AT I V (re)DESIGN

VOKAL+

Et kreativt år hvor du lærer om materialer og teknikker. Søm - Redesign - glassfusing og slumping - tegning - maling og mye mer står på planen! Studietur til Oslo og New York!

Et inspirerende år med stor fokus på musikkformidling. Et år fylt med: sang - studioteknikk konserter - komponering - musikkhistorie - turne instrumenter - korledelse og studietur til New York!

MUSIKK

Rytmisk musikklinje med fokus på samspill! Du utvikler deg på ditt instrument, prøver nye instrument, er med på konserter, musikkformidling, studioteknikk, komponering, studietur til New York og mye mer.

Søk nå: sagavoll.no 20

KRIKNYTT

TID FOR LIV

LOKALLAG LEDora

Denne fine gjengen utgjør KRIK LEDora – og er klare for å dra på besøk til deg og ditt lokallag.

TILBYR

LEDERTRENING PÅ DØRA Anne Kristine R. Berg

aren Estendatter Græsli (21) savnet oppfølging og dra-hjelp da hun selv fra lokallagsleder i KRIK Levanger. Nå er 21-åringen engasjert i KRIK LEDora, og tilbyr lokallagsledere og lokallagsstyrer ledertrening hjem på døra. - Hvorfor ønsket du å bli med i KRIK LEDora? - Jeg synes det virket som et bra og spennende prosjekt, som jeg gjerne ville ta del i. Da jeg selv var 16 år var vi en gjeng som ville starte lokallag på Levanger. Vi hadde hatt det kjempegøy på KRIK-leir, og ville gjerne ha KRIK i hverdagen også. Vi spurte flere voksne om de kunne være med, men ingen hadde tid til å sitte i styret. Det samme var tilfellet blant ungdommene. Mange hadde lyst til å være med på treningene, men det var vanskelig å finne noen som

Maren Estendatter Græsli (21) er én av lederutviklerne i lederutviklingskonseptet KRIK LEDora.

ville være med i styret. Som lokallagsleder følte og kjente på et veldig stort ansvar. Høydepunktet kom da vi fikk besøk fra studenter i KRIK Trondheim. Studentene lærte oss nye leker, trente og spiste sammen med oss, noe som var veldig gøy og inspirerende – og ga oss en boost. Likevel var det flere som kjente på at selve styrearbeidet fortsatt var like slitsomt når folk ikke møtte opp. Ettersom ingen av oss hadde erfaring med å sitte i et styre fungerte det ikke så bra, og vi mistet etter hvert motivasjonen. Derfor er det så bra og viktig at KRIK har startet opp LEDora - så dette ikke skal skje andre steder! - Hva slags opplæring har du selv vært gjennom for å bli med i KRIK LEDora? - Vi er en gjeng på 10-15 personer som har blitt kurset i et opplegg utviklet av KRIK sentralt. Opplegget er laget for å hjelpe lokallag med det som kan være utfordrende, samtidig som det kan inspirere lokallagsledere og lokallagsstyrer til å fortsette det gode arbeidet. - Hva kan man forvente seg om man får besøk av én eller flere lederutviklere fra KRIK LEDora? - Vi i KRIK LEDora ønsker å tilpasse opplegget til det lokallaget vi skal besøke, så her er det lov til å komme

med ønsker. En mulighet er at LEDoraene tar ansvar for eller er med på en trening, før alle lager og spiser mat sammen. I tillegg holder LEDoraene et kurs for lokallagslederne og/eller lokallagsstyret. - Hvorfor vil du anbefale lokallag å ta kontakt med dere i KRIK LEDora? - Det er alltid gøy å bli kjent med andre KRIKere! Dessuten kan det være nyttig å tenke over hva som er bra og hva man kan bli bedre på i et styre, og i lokallaget generelt. Dette kan være nyttig både for helt nye lokallag, men også lokallag som har holdt på en stund. Først og fremst er LEDora et godt tilbud som kan være gøy og nyttig for lokallaget.

GIRA ELLER NYSGJERRIG? Ta kontakt på ledora@krik.no eller 22 58 80 20 Merk også at dere kan søke frifondsstøtte for kostnadene tilknyttet opplegget (frifond@krik.no)

WWW. KRIK.NO

LOKALLAG TORRIDAL

Opp mot 100 deltakere og ledere møtes én lørdag i måneden til idrettsglede og konkurranser i Torridalshallen.

KRIK TORRIDAL

år KRIK Torridal i Kristiansand samles én lørdag i måneden, slår lokallaget skikkelig på stortromma. Med KRIK-trening, café og ungdomsmøte på programmet trekker lokallaget til seg nesten 100 deltakere og ledere - til fellesskap og forkynnelse. - Lokallagsleder Jens Langaas: Beskriv lokallaget med fem ord: - Jesusengasjerte ledere. Bønn. Evangelisering. Åpent for alle. Frimodighet. - Ryktene skal ha det til at dere åpner opp hele ungdomsskolen – der 70-80 ungdommer og 16-17 ledere møtes til KRIK-samling. Hva står egentlig på programmet disse dagene? - Ja, det stemmer! Vi kjører KRIK én gang i måneden ettersom opplegget krever en god del organisering. Vi starter kl. 19.00 med velkomst og en kort bønn i hallen, før vi så

deler inn i fotball, håndball og innebandy. Boblefotball og sumobryting har også vært på programmet. Når klokka blir 20.20 avsluttes idrettsaktivitetene, før ungdomsmøtet begynner kl. 21.00 i amfiet. Her synger vi playback med god lyd, vitner, forkynner og innimellom har vi også noen konkurranser. Deltagelsen på møtet varierer fra 30–50 personer. Både før og etter møtet er cafeen åpen. Klokken 23.00 avsluttes kvelden. - At nesten 100 personer møter opp vitner jo om at dere gjør mye riktig. Hva er suksessoppskriften på et slikt oppmøte og engasjement? - Først og fremst kreves det ledere som lever i en nær relasjon til Jesus - i bønn, Bibel og som lever for noe større enn seg selv. Alt starter med lederen og lederne! Ut i fra dette Jesus-livet opplever jeg og de andre lederne at lysten, brannen og frimodigheten kommer. For meg og min kone som er i bresjen for tilbudet,

opplever vi både velsignelser og utfordringer i forbindelse med å lede dette. Forbønn fra de andre lederne er derfor helt avgjørende. Alle lederne samles onsdagen før for bønn og planlegging hos oss. Vi er nå hele 19 ledere med ulike funksjoner, og vi søker alltid aktivt etter nye ledere. I august hadde vi også en egen ledertur med familier. I tillegg har vi flere foreldre med, så ikke tro at man må gjemme seg for egne tenåringer! Når det gjelder selve opplegget, har vi kjøpet inn en del utstyr til de ulike idrettene, og vi har også prøvd å bygge opp en ledergruppe rundt hver av de ulike idrettsgrenene. I tillegg kan det nevnes at også cafeen er en satsning. Vi bestemte oss tidlig for at den skulle ha høy kvalitet – med salg av brus, slush, hjemmelaget pizza, pommes frittes, is, brownies og diverse kioskvarer! Overskuddet fra cafeen dekker alle utgifter ved leie av hall og skole - og vel så det. Allikevel er vi billigst i byen! Tilbudet er åpent fra 7. klasse og oppover – med ungdomsskoleelever som hovedmålgruppe.

«Spesielt for våre lokale ungdommer, som er bevisste kristne, betyr den nasjonale følelsen mye – når de vet de er en del av noe større. Leirene bidrar jo også sterkt her» Samtidig ønsker vi å forsterke arbeidet og tilbudet til de som går på videregående.

KRIKNYTT

LOKALLAG SAMERALLY

- Som lokallagsleder må det være stort å se at så mange unge ønsker å samle seg i et fellesskap der Jesus er i sentrum. I hvilken grad har de som er med i lokallaget kjennskap til Jesus fra før, eks. gjennom oppvekst i en kristen familie? - Det er veldig varierende - og det er helt klart færre nå enn før med bakgrunn fra en kristen, aktiv familie. Samtidig er det krevende å arrangere møter når tenåringene har lite møteerfaring - og hverdagene deres i stor grad blir «servert» gjennom mobiltelefonen. Vi bestemte oss derfor for å være en motvekt til dette – med enkle møter som vi kan holde kontinuitet i, uten for mye «show». Mobilen må på lydløs i lomma, og vi bruker mye vitnesbyrd som kommunikasjon. Ingen kan ta fra deg vitnesbyrdet ditt, og når noen er ærlige med livet, og forteller sin historie om Jesus, da lytter alle! Vår erfaring er at Gud virker på dette budskapet, og hvem kan stoppe Ham? - Avslutningsvis: Hvorfor vil du anbefale andre å bli med i, eller starte, et KRIKlokallag? - KRIK har for vår del vært et flott verktøy for å nå våre lokale ungdommer med evangeliet om Jesus Kristus. KRIK har en tyngde og er gjenkjennelig for mange. Spesielt for våre lokale ungdommer, som er bevisste kristne, betyr den nasjonale følelsen mye – når de vet de er en del av noe større. Leirene bidrar jo også sterkt her. Allikevel tror jeg at et lokallag alltid må fylles av troen på Jesus, bønn, frimodighet og engasjement for å «leve» - som igjen er opp til den enkelte leder. Jeg anbefaler KRIK på det sterkeste og håper organisasjonen alltid vil stå i bresjen for å nå Norges ungdommer med et tydelig fokus på evangeliet om Jesus Kristus!

AKTIVITETSBANKEN:

SAMERALLY Endre L. Vignes

• • • •

UTSTYR: • • • •

1 tau per lag 1 vest per lag 1 ertepose per lag 1 målkurv/bøtte: Enten én til hvert lag, eller én felles for alle.

SLIK ER LEKEN: Samerally er en fartsfull stafett som virkelig får ut adrenalinet i kroppen!

Før man kan begynne, må deltakerne deles inn i fire lag. Disse fire lagene fordeler seg så i hvert sitt hjørne av gymsalen, og alle lagene skal ha like stor avstand inn til en felles (eventuelt egen) målkurv i midten av gymsalen.

KRIK TORRIDAL STED: Torridalshallen og Torridal Ungdomsskole (Kristiansand bydel nord) TID: Én lørdag i måneden fra kl. 19.00 – 20.20. Deretter café og ungdomsmøte til kl. 23.00.

Innad i de fire lagene velger man ut en same. De resterende deltakerne er reinsdyr og skal fordele seg på et tau (se bilde 2). Reinsdyrene er drivkraften til samen og skal ved hjelp av tauet dra samen gjennom en løype og tilbake til basen. Før stafetten begynner velger dere hvor mange runder stafetten skal vare. I tillegg må dere bli enige om avstanden mellom standplassen og målkurven – slik at dette blir likt for alle. Når samen har blitt dratt rundt én runde, skal han eller hun inn til standplass hvor «skytingen» i stafetten foregår. Dette skjer ved at samen forsøker å kaste den utdelte erteposen oppi målkurven (se bilde 1). Klarer samen å få erteposen i målkurven, veksler vedkommende med et reinstyr som inntar rollen som ny same. Bommer derimot samen, må vedkommende ut i en strafferunde og må dras rundt i løypa på nytt. Samen får kun én ertepose og kun ett forsøk. Når alle innad i laget har vært same, og truffet målkurven, er det første lag tilbake til basen sin som vinner.

WWW. KRIK.NO

NYHET

Ettåring i KRIK

KRIK søker nye ettåringer for 2018/2019:

ER DU DEN VI LETER ETTER? Å være ettåring i KRIK byr på mange og varierte oppgaver. Det skal være et lærerikt og utviklende år, samtidig som du skal få gjøre en viktig jobb for KRIK. Som ettåring i KRIK blir du en del av et godt arbeidsfellesskap og lærer mye om KRIKs arbeid. Du får møte KRIKere fra hele landet, du får jobbe tett på leirene våre og du får god innsikt i hvordan KRIK-arbeidet drives fra dag til dag. Underveis kommer du til å få god oppfølging fra de ansatte på KRIK-kontoret.

Ettåringene i KRIK jobber tett med hverandre og vil ha felles ansvar for en del oppgaver. Hovedinnholdet i ettåringsstillingene er: • Organisere og delta på arrangementer og leirer, blant annet samling med KRIK-linjene, samtalekurs og flere av KRIKs store leirer • Bidra til promotering av KRIK gjennom sosiale medier, lokallagsturné og andre PR-relaterte oppgaver i samarbeid med kommunikasjonsansvarlig i KRIK • Leir-, medlems- og lokallagsservice på e-post og telefon • Oppfølging av nye og gamle lokallag • Medlemsregistrering • Lunsj-, post- og resepsjonsansvar • Delta i den daglige driften av organisasjonen med varierte arbeidsoppgaver

Samtidig ønsker vi å tilpasse ettåringsstillingene på bakgrunn av hvilke egenskaper søkerne har. Dersom du har evner og/eller interesse for noen av disse områdene vil vi gjerne at du skriver om dette i søknaden: • Produksjon av videoinnhold som promoterer leirer og annet KRIK-arbeid • IT-kompetanse for å kunne bistå IT-ansvarlig med teknisk drift på leir og i det daglige • Utvikling av nye KRIK-produkter og drift av KRIK-butikken inkl. bestillinger og utsendelser KRIK-kontoret har et ungt, kreativt og inkluderende arbeidsmiljø. Vi ser etter to utadvendte, selvstendige og lærevillige personer med KRIK-erfaring. Tiltredelse: juni 2018 Avslutning: juni 2019

Lønn etter KRIKs lønnsregulativ. Søknadsfrist: 23. mars 2018. Søknader med CV og referanser sendes til: KRIK v/Eirik, Pb 3822, Ullevål Stadion, 0805 OSLO eller til eirik@krik.no. Spørsmål kan rettes til Eirik Flesjå Olsen på e-post: eirik@krik.no

ETTÅRING PÅ KRIK HØYFJELLSSENTER? KRIK Høyfjellssenter søker også ettåring for skoleåret 2018/2019. Søknadsfrist: 23. mars Tiltredelse: 1. august Mer informasjon: khh.no

Foto: Christoffer Nohre

KRIK-kontoret i Oslo er nå på jakt etter to ettåringer for 2018/2019 med ønsket tiltredelse i juni 2018.

STIAN:

- Gira på å utfordre deg, reise og oppleve Norge, møte nye folk, trene, lære nye ting og ha det kuleste året i ditt liv? «Kan en jobb på et kontor virkelig inneholde alt dette?» tenkte jeg da jeg søkte som ettåring i fjor. På magisk vis kunne det faktisk det! Som ettåring i KRIK har jeg fått reise rundt i Norge og besøkt ulike lokallag, jeg har fått være kreativ og bidratt med ting jeg liker og jeg har fått være med i kulissene på de største leirene i Norge. Det jeg liker best ved å være ettåring, er at jeg får være med på å gjøre en innsats for KRIK. Jeg har hatt det sinnsykt gøy dette året og er veldig misunnelig på den som skal ta min plass i staben!

ENDRE:

- Jeg anbefaler andre å søke som ettåring fordi det er utrolig lærerikt og gøy! For meg ble det mitt første møte med det ordentlige arbeidslivet - som igjen har gitt meg mer innblikk i hva jeg ønsker å gjøre videre i livet. Det beste med å være ettåring i KRIK er å bli kjent med alle de flotte menneskene man jobber med og møter på. På KRIK-kontoret er de også flinke på å vise tillit, og er det noe du ønsker å prøve ut eller gjennomføre, er det å være ettåring i KRIK en nydelig arena for dette. Som ettåring får du utfordret deg skikkelig på de områdene du ønsker, noe jeg selv er veldig takknemlig for. Samtidig får jeg kombinere to av de beste tingene i livet mitt, idrett og Jesus!

KRIKNYTT

Stian Gustafsson (22) t.v. og Endre Leikvoll Vignes (20) er ettåringer på KRIK-kontoret i dag. Vi utfordret gutta på å skrive noen ord om hvordan det er å være ettåring i KRIK.

INTERNA NASJONA

BAND/LO VSANGS

LYD-/ LY S

JAZZ/STR

PRODUK

EET/HIP

SKOLE

NYTT!

SJON

HOP

VANNSP O

ELLER BACHELO RO G M AS T ERSTUDIER PÅ VÅR HØYSKO L E:

SJONALT

RT/MULT

ISPORT

– Bo p å camp us!

TEOLOG MUSIKK I PRAKTISK, DELTID, MAS INTERKU, MUSIKKTEKNOLOGI, MUSTER IKK & HE LSE PSYKOL LTURELT OGI

Søk ONLINE i dag!

www.an

sgarsko

www.an

len.no >

sgarhog

skole.no

WWW. KRIK.NO

TEMASAK SKAM

TEMA: SKAM Ordet «skam» kom på alles lepper høsten 2015 da TV-serien med samme navn tok Norge med storm. To og et halvt år senere kan disse fire bokstavene fortsatt være utfordrende å forstå seg på – og være vanskelig å snakke om.

Anne Kristine R. Berg

Marie Farstad (48), psykoterapeut og høyskolelektor på VID, har skrevet boken SKAM – eksistens – relasjon – profesjon (Cappelen Damm Akademisk, 2016). Farstad, som har bakgrunn som pedagog og diakon, har de siste årene reist mye rundt for å undervise nordmenn om nettopp skam. I januar i år tok 48-åringen turen til KRIK PULS, og vi benyttet anledningen til å stille Farstad noen spørsmål om hva skam egentlig er. - Hva er skam? - Skam er en medfødt følelse – faktisk én av våre 10 grunnfølelser. Skamfølelsen oppstår dypest sett som svar på avvisning eller trussel.

gitte normer vi forholder oss til – det være seg i kirken eller ute i samfunnet. Alt som blir stigmatisert kan skape skam, og all mobbing skaper skam. Alle identitetsbelastninger knyttet til kropp, utseende, vellykkethet, prestasjoner, sosial kapital m.m. gjør oss også sårbare for skam hvis vi føler vi ikke holder mål i forhold til hva som er forventet. Når det skjer avvisninger i relasjoner som er viktige for oss, kan også det vi kaller vond skam oppstå. Denne formen for skam er smertefull, men blir avgrenset og «levelig» når relasjonen gjenopprettes. Skammen avtar imidlertid når relasjonen repareres.

• Den aller verste formen for skam, som er mindre - Finnes det ulike former for skam? - Ja, det finnes ulike varianter av skamfølelsen. For å gjøre det enkelt kan vi si det slik at skam er som et etternavn med mange ulike fornavn.

• Det finnes sunn skam, som har i oppgave å hjelpe oss til å beskytte både andres og egne grenser, subjektivitet og integritet. Den sunne skammen kan varsle oss om at noe vi tenker å gjøre helst bør forbli ugjort, og den kan hjelpe oss til erkjennelse av skyld og ansvar de gangene vi har handlet galt.

allmenn, men likevel sterkt utbredt, er den skammen som blir mennesker til del om en har vært utsatt for ulike former for vold, krenkelser, overgrep og /eller alvorlig fravær av omsorg. Denne skammen kalles giftig skam eller destruktiv skam. Her blir skammen så mye mer enn en følelse: Den blir noe den utsatte bærer med seg som en grunnfølelse dypest nede i selvfølelsen, og knytter seg ofte til følelsen av å være fæl, utålelig eller dypest sett ikke verdt å elske. Denne formen for skam kan være svært smertefull og vanskelig, og kan i verste fall gjøre oss syke.

og kroppen kan bli en kropp som bærer skammen tungt. Skam kan også gjøre oss deprimerte og tunge, føre til sosial isolasjon, og i verste fall til selvmord.

- Hva gjør skamfølelsen med oss rent fysisk? - Skamfølelsen gjør mye med oss, særlig når vi snakker om destruktiv skam. Den akutte skammen gjør at vi vender blikket ned eller bort, vi gjør oss så usynlige som mulig, vi rødmer og vi vil helst synke i jorda. Vond skam og destruktiv skam, som oppstår som respons på avvisning, sår og krenkelser, mobbing, stigmatisering og utenforskap, kan ha helt andre kroppslige konsekvenser. Jo mer omfattende det som skjer med oss er, jo dypere blir skammen - og jo mer kan den sette sine spor i kroppen. Slik skam kan i verste fall gjøre oss syke, og kan være én av de underliggende årsakene til både spiseforstyrrelser, selvskading, perfeksjonisme, sosial angst m.m. Skammen gjør oss også ensom,

- Hvorfor «trenger» vi egentlig denne følelsen? - Den sunne skammen trenger vi, fordi den får oss til å ta ansvar og leve best mulig i relasjon til andre mennesker. Mitt utgangspunkt er det som affektpsykologien sier noe om, nemlig at alle følelser er gitt oss, og de fungerer som signaler og gir oss informasjon som vi trenger. Det er først og fremst den sunne skammen vi kan si at bidrar positivt. Mange av de andre formene for skam trenger vi også, men de kan være mer trøblete og slitsomme - dog informative. Den destruktive skammen derimot, vil det være feil å si at vi trenger. Den oppstår som en urettferdig konsekvens av ondskap og onde handlinger. Den som rammes blir bærer av destruktiv skam, mens den som skader mangler sunn skam.

Marie Farstad har skrevet boken «SKAM - Eksistens - relasjon profesjon», og reiser mye rundt i Norge for å undervise om skam.

• Akutt skam er en annen variant, som best kan forstås som en akutt flauhet når vi tabber oss ut. Akutt skam er gjerne heftig og sterk, men går fort over.

• Deretter finnes det en variant vi kan kalle sårbarhetsskam, et begrep jeg har lånt fra teolog Jan-Olav Henriksen (2010). Sårbarhetsskammen knytter seg til vår allmenne sårbarhet som mennesker og vår avhengighet av godhet, fellesskap, tilhørighet og tilknytning. Når noen sårer oss eller tråkker på oss kan vi kjenne oss truet, og vi reagerer med skam. Sårbarhetsskammen er knyttet opp mot frykten for nettopp å miste fellesskap, tilhørighet og tilknytning. Videre kan vi knytte skammen til det som skjer når vi føler vi kommer til kort overfor

KRIKNYTT

TEMASAK SKAM

Foto Sigve Ferstad

- Hvorfor tror du Skam-serien skapte så mye engasjement? Er vi underernært på informasjon og kunnskap om nettopp denne tematikken? - Skam-serien ble nok populær av mange grunner, først og fremst fordi den skaper gjenkjennelse og identifikasjon med hvordan det er å være et ungt menneske i dag - med alle belastninger, utfordringer og ressurser godt presentert gjennom hovedkarakterene. I tillegg har serien brutt noen tabu ved å ta opp på direkte og fine måter hvordan det f.eks. er å føle seg ensom, ha det vondt, lure på om man hører til eller ei, hvordan det er å være homofil, hva det vil si å ha bipolar lidelse og ha fraværende foreldre. Hele veien har også Sana vist Norge hvordan det kan være å være en troende muslim i sekulære Norge, og Isaks historie aktualiserte den kristne tro. Serien behandler ikke skam som fenomen så eksplisitt, men den har mange implisitte innspill til skam og skamdynamikk.

- Hvilke former for skam går mest igjen blant ungdom og unge voksne? Er det former for skam som går mer eller mindre igjen i kristne miljøer? - Ungdom og unge voksne kan kjenne på alle former for skam, men det vi bør være særdeles opptatt av nå, som gjør ungdom og unge voksne mer sårbare for vond skam, er ofte knyttet til kropp, seksualitet, prestasjon i skole, utdanning eller jobb og sosial kapital. Samfunnets normer, slik de formidles i sosiale medier og andre steder, setter ofte opp et urealistisk bilde av hva det vil si å være menneske, å være vellykket eller å lykkes – i tillegg til forventninger om helse, utseende og relasjoner. I kristne miljøer kan det være veldig likt som i andre miljøer, men det kan i tillegg være én eller flere belastende tilleggsfaktor, for eksempel knyttet til gudsbilder, at det å tro kan bli en prestasjon eller noe vi måles på, eller andre ting som i større grad er knyttet til hvordan kristne miljøer fungerer på mer lokalt og menneskelig vis. Her kan hvert kristne miljø

gjerne gå i seg selv og se på hvilke faktorer som kan trigge skam - og arbeide med å endre fellesskapet, språkbruk, forkynnelse eller andre ting som bidrar negativt. - Hvordan kan vi på best mulig måte møte og «vinne» over disse følelsene? Hva skal en gjøre om en kjenner på skam – som begynner å ta en form for «kontroll» over livet og livsgleden? - Jeg tenker ikke at skam er en følelse vi skal vinne over, men heller at det er en følelse vi skal omfavne. Skam er imidlertid en følelse vi kan trenge hjelp til både å møte, regulere, plassere og eventuelt minimere hvis det handler om former for skam som blir belastende og i verste fall destruktive for vår helse. Det er mulig å arbeide seg ut av skammens verste grep, men det fordrer en tillitsfull relasjon. Skam oppstår i relasjon, men kan også heles i relasjon, avslutter Farstad til KRIKnytt.

WWW. KRIK.NO

Søk folkehøgskolen nærmest Trondheim:

VÅG NOE NYTT LÆR NOE MER

Hvilken linje vil du gå? Søk nå eller bestill katalogen vår på: www.rodde.fhs.no

3D OG VFX BEATS ELECTRO FOKUS NEPAL FREERIDE JAPAN FREESTYLE USA MULTISPORT BALI REIS AFRIKA REIS KILIMANJARO

KRIKNYTT www.d

ANDAKT – JEG er feil

SKAM – JEG ER FEIL

Astri Helene Øgaard Ungdomskonsulent i NLM ung

å skal jeg lære deg noe. Det er en stor forskjell på ordet «skyld» og ordet «skam» - selv om vi ofte hører de to begrepene brukt sammen. Den store forskjellen er at når du har gjort noe galt og føler på skyld, tenker du gjerne at her må jeg be om unnskyldning til den eller de de gjelder. Problemet er at du har gjort en feil, en handling, som du trenger tilgivelse for. Når du derimot føler at det er noe feil med deg som person, ja da føler du på skam. Når vi kjenner på skam, tenker vi ofte at dette ikke er noe å få gjort noe med, og vi prøver å gjemme de sidene av livet vårt som vi skammer oss over. Altså, skyld – jeg har gjort en feil. Skam – det er noe feil med meg. Som du skjønner er det derfor vanskeligere å gjøre noe med skammen, enn med skylden. Skammen gjør at vi ønsker å gjemme de sidene vi skammer oss over – noe som er vanskelig i et samfunn som vårt, der vi hele tiden skal vise oss frem i ulike sosiale medier. Når vi føler at vi ikke er bra nok, eller at det er noe feil med oss, kan vi kjenne på en trang til å fikse på det som

oppleves som feil: Nye pupper, større muskler, flere likes, flere followers, en mer veltrent kropp, og et tilsynelatende perfekt liv som alle andre kan se. Men dette med skyld og skam er ikke noe nytt for oss mennesker. I kapitel 8 i Johannesevangeliet møter vi ei dame som er blitt tatt i utroskap, og blir ført frem foran en folkemengde for å bli steinet for det hun har gjort. Tenk på hvor skamfullt det må ha vært! Her viser Jesus oss et helt glimrende eksempel på hvordan han møter skylden og skammen. Først sier han til folkemengden rundt: «De av dere som er uten skyld, kan kaste den første steinen på henne.» Det ender med at alle går fra stedet, en etter en, fordi de alle har gjort ting de vet er galt, og som de trolig skammer seg over. Etterpå sier Jesus til kvinnen: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

vekk avhengigheter som pornografi, spiseforstyrrelser og alkoholproblemer. Kvinnen i Johannesevangeliet møtte Jesus med sin skam, og ble møtt midt i det vonde. Kvinnen i denne historien hadde sider hun ikke ønsket å vise til noen andre, men hun ble møtt og reist opp igjen av Jesus. Vi har lett for å tro at Gud bare ønsker de sidene av oss der vi fikser livet, de delene av livet vårt der vi får til ting. Sånn er ikke Gud. Han rommer alle sidene ved livet vårt - også de sidene vi skammer oss over. Likevel er jeg takknemlig for at når jeg har gjort noe galt, så tror jeg på en Gud som vet at det beste for meg er å gjøre opp med den eller de det gjelder. Kjenner jeg derimot på skam over at jeg er feil, eller at jeg er en feiltagelse, kan jeg gå til Gud som vil reise meg opp igjen og vise meg min uendelige store verdi som hans barn. Det er i svakheten og i sammenbruddet vi finner Kristus, ikke i seirene.

Frykten for at andre skal avsløre hvem vi virkelig er, gjør at mange av oss ikke tør å vise oss uten sminke, eller gjemmer

WWW. KRIK.NO

NY! BOOTCAMP SURVIVE

FRILUFTSLIV EXPLORE

ALPINT FRILUFTSLIV

NATURLIG HESTELIV

MAXPULS LANGRENN SPANIA

IDRETT FRILUFT ALLROUND

IDRETT BALLSPORT / FOTBALL

KREATIV - FORMING OG NATUR

PUDDER JAPAN H2O

AKTIV HVERDAG BOTRENING

PLUSSLINJER: KLATRING, TOPPTUR, LANGRENN,VOLLEYBALL,VALGFAGMIX

STUDIETURER:KENYA,EQUADOR,NEW YORK, LANZAROTE OG MIDT-NORGE

KRIKNYTT

< BYGD FOR BEVEGELSE > www.hogtun.no

KRYSS

QUIZ Kryssordforfatter: Rolf Bangseid Send løsningen + navn, telefonnummer og adresse til kriknytt@krik.no innen 15. mai. Merk e-posten med «Kryssord». Vi trekker ut tre heldige vinnere som får tøffe KRIK-produkter fra vår KRIKbutikk.

Vinnere av forrige kryssord (2/2017) er Janne Tobiassen, Tonje Bergeland Hageland og Maria Næs. Vi gratulerer!

Riktig løsning i forrige utgave: «Ensomhet blant unge kan være tungt å bære».

QUIZ: 2. Sist gang det var OL i Norge var i 1994. Hvilken nordmann tok flest gullmedaljer den gangen?

7. Hvilket nummer i rekken av vinter-OL var OL i PyeongChang?

3. Når tok Petter Northug Jr sitt første OL-gull, og i hvilken øvelse var det?

8. Knut «Kuppern» Johansen satte under OL i Squaw Valley i 1960 en legendarisk verdensrekord på 10 000m på skøyter. Hvilken «minuttbarriere» sprengte han?

4. Hvilken by er den nordligste som har arrangert vinter-OL?

9. Hvilken hovedstad var den første til å arrangere vinter-OL?

5. Hvilken nordmann er den eneste som har vunnet Fem-mila i OL to ganger?

10. Kan du oppgi én eller flere byer (det er tre totalt) som har arrangert vinter-OL mer enn én gang?

FASIT:

1. 18. februar dro langrennsgutta i land gullet på herrestafetten i OL i PyeongChang. Men hvilket land stilte som (dobbelt) tittelforsvarer?

6. Hvilken skiskytter var like ved å ta Kristen Skjeldals plass på 3.etappe på herrestafetten i langrenn (!) under OL i Salt Lake City i 2002 - på laget som skulle vise seg å vinne gull?

1. Sverige 2. Johan Olav Koss (tre gull) 3. I Vancouver, Canada, i 2010. Gullet tok han i lagsprint, sammen med Øystein Pettersen. 4. Lillehammer 5. Bjørn Dæhlie 6. Ole Einar Bjørndalen 7. De 23. vinterlekene 8. Han var den første under 16 minutter 9. Oslo, 1952 10. St. Moritz, Lake Placid, Innsbruck

Av: Morten Andreas Løchen

WWW. KRIK.NO

26. - 30. juni 14-17 책r krik.no/action

P책meldingen

starter 12. april

kl. 10:00 p책 krik.no

07. - 12. august 16-22 책r krik.no/arena