2014
ALLMENNKRINGKASTINGSREGNSKAP
1
2014 RADIO NORGE
ALLMENNKRINGKASTINGSREGNSKAP 2014 har vært et meget spennende år for Radio Norge. Medarbeiderne i radiokanalen har skapt et stort engasjement blant lytterne – og kanalen har vist en enorm bredde i innholdsproduktet. Radio Norge fortsetter sin stabile og svært positive utvikling i det norske radiomarkedet.
2
3
01 LEDELSEN Radio Norge-skuta styrer mot lyttere i alle aldre og i alle kriker og kroker ut i det langstrakte Norge. Ledelsen i kanalen trekker i trådene i nært samspill med de ansatte i kanalen. Teamarbeid fra tidlig til sent gir resultater, og er bakgrunnen for at Radio Norge kan se tilbake på et nytt positivt år i det kommersielle radiomarkedet.
INNHOLD 01 Ledelsen 02 Dette er Radio Norge 03 Radio Norge på offensiven 04 Konsesjonsvilkår
SIDE 5
SIDE 6
SIDE 8
SIDE 10
05
Tallenes tale
SIDE 16
06
Nyheter på Radio Norge
SIDE 20
07
Anders Høglund og «Norge Direkte» setter dagsorden
SIDE 24
08
«Ærlig talt»
SIDE 26
09
«Hjemtur med Kim»
SIDE 28
10
«Formiddagen med Johanna»
SIDE 32
11
«Fredag med Lars»
SIDE 34
12
«Morgenklubben» vekker lytterne
SIDE 36
13
«Alma spør»
SIDE 40
14
Musikken på Radio Norge
SIDE 42
15
NorgesScenen skaper mangfold
SIDE 48
16
Radio Norge på flere plattformer
SIDE 50
17
Radio-ambisjoner
SIDE 52
LASSE KOKVIK
BENITA K. JØRGENSEN
KRISTOFFER VANGEN
STIAN ENGEBRETSEN
ARNE SANDVIK
SVEIN MELLGREN
Administrerende direktør og ansvarlig redaktør
Digital direktør
Økonomidirektør
Nyhetsredaktør
Programdirektør
Programsjef
HENNING LIE
Teknisk direktør
SVERRE VEDAL Musikksjef
Bilde forside: Elise Farestveit
4
5
02 DETTE ER RADIO NORGE
Radio Norge har alltid vært opptatt av å være nyskapende og har igjennom flere år bidratt til fornying i det norske radiomarkedet igjennom nye konsepter, nye programledere og programlederteam og nye produksjonsformer. Radio Norge er opptatt av å være innovative på alle områder av driften. Kanalen vil ikke være som alle andre, og slikt skaper mangfold i radiomarkedet.
Radio Norge drives av radioselskapet SBS Radio Norge AS, som foruten Radio Norge også driver Radio 1 i Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo samt Radio Rock i Bergen, Oslo og Trondheim – i tillegg til musikkstrømmetjenesten Radio Play.
Hver dag har SBS Radio Norge over 791 000 lyttere (TNS Gallup 2014). Det er nå 50 000 brukere på Radio Play web-tjenesten og 50 000 brukere på Radio Play mobiltjenesten, dette på et ukentlig nivå. Totalt er rundt to millioner nordmenn innom SBS Radio Norges medietilbud hver eneste uke. Den daglige dekningen til selskapet er oppunder 20 prosent. Og flaggskipet Radio Norge blir en stadig viktigere aktør i det norske radiomarkedet. I 2014 hadde Radio Norge en markedsandel på 10,72 prosent av den totale radiolyttingen i Norge. SBS Radio Norge AS sto for 36,13 prosent av den totale, kommersielle radiolyttingen i Norge i 2014. I 2013 var tilsvarende prosent-tall på 34,99.
Gjennom mer enn 20 års radioerfaring har SBS Radio Norge AS bygget opp et stort og dyktig fagmiljø for kommersiell radiodrift i Norge. Organisasjonen består i dag av totalt 66,5 årsverk. I tillegg kommer frilansere. I 2013 flyttet Radio Norge sitt hovedkontor fra Fredrikstad til Bergen. Etter 10 år med hovedkontor i Fredrikstad, har nå Radio Norge funnet sin plass i Bergen. Bergen er blitt litt av en medieby. I 2016 skal byens såkalte MedieCity stå klar, og for lengst er Nordiske Mediedager blitt et gigantarrangement som trekker mediefolk til byen. TV 2 har hatt sitt hovedsete i Bergen siden oppstarten i 1992, og nå er også Radio Norge på plass i mediebyen Bergen. Vestlandets hovedstad yrer av medieliv. Det er derfor ikke uten grunn at Radio Norge på kort tid har funnet seg vel til rette i Bergen. Byen byr på mange mediekanaler, og masse kompetanse innen ulike fagområder som er tilknyttet medieindustrien. Dette er utviklende for Radio Norge, men også for hele mediemiljøet i Bergen. I Bergen har vi i dag fire utbygde studioer, redigeringsenheter og et nettverk og en infrastruktur som er oppe å gå. Vi samspiller allerede med flere store kulturaktører i Vestlandets hovedstad, blant annet Bergen Live. Og via Radio 1 i Bergen er vi i høyeste grad også en lokal aktør i byen. På denne måten tenker SBS Radio Norge AS både lokalt og riksdekkende i mediebyen. Stadig mer skjer i Bergen for Radio Norge. Der arrangeres ledermøter og styremøter. Der har vi også en redaksjonell administrasjon og en salgsavdeling. Det jobbes også med en teknisk oppdatering for Radio Norge i Bergen,
6
slik at den tekniske avviklingen i all hovedsak vil foregå nettopp i Bergen.
BEGEISTRE Hver dag går vi på jobb for å begeistre andre. Lyttere, kollegaer, kunder. Alle skal la seg begeistre i møte med oss. UNDERHOLDE Hver uke velger nær to millioner mennesker oss. De velger oss fremfor noen andre. Dette skal de gjøre fordi vi underholder dem. Vi gir dem en morsom start på dagen, vi gjør arbeidsdagen raskere og bilturen bedre. INFORMERE Alle vi omgir oss med skal føle at vi er de som vet. Vi er troverdige ovenfor kundene våre og sørger for at lytterne våre vet hva som skjer i nyhetsverdenen, i trafikken og ellers i samfunnet. Men vi gjør dette annerledes, for vi gjør dette samtidig som vi begeistrer og underholder. For Radio Norge er det viktig at lytterne våre oppfatter oss som nyskapende og engasjerende.
Radio Norge har en klar visjon med sin rolle i det norske mediemarkedet. Vår visjon er: La oss begeistre, underholde samt informere deg!
Radio Norge har derimot ingen egen administrasjon, salgsavdeling eller teknisk avdeling. Radio Norge er en del av SBS Radio Norge AS som eies og driftes sentralt fra selskapets kontor i Oslo. Det betyr i korte trekk at Radio Norge er en ren redaksjonell bedrift, bemannet med journalister og ledere. Vi hadde gleden av å få besøk av representanter fra Medietilsynet på vårt hovedkontor i Bergen den 13.11.14 hvor vi blant annet redegjorde i detalj for vår drift og bemanning. Radio Norge er en uavhengig riksdekkende reklamefinansiert allmennkringkaster som sender radio 24 timer i døgnet syv dager i uken. Kanalen når ut til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge. Radio Norge startet sine sendinger 21. april 2008 på frekvensene til Kanal 24. Radio Norge fikk konsesjon av det daværende Kirke- og kulturdepartementet. Selskapet har akseptert en ny konsesjon frem til 1. januar 2017. SBS Radio Norge AS eies 100 prosent av Discovery Communications Nordic AS. Radio Norge jobber hver dag med å gi lytteren/brukeren en god stemning. Kanalen ønsker å være en venn i øret – ja, rett og slett gjøre dagen bedre for lytteren. Primærmålgruppen for Radio Norge er menn og kvinner over 30 år. Imidlertid har Radio Norge lyttere i samtlige aldersgrupper. Radiokanalen satser i bredden. Mangfold er stikkordet.
7
03 RADIO NORGE PÅ OFFENSIVEN LASSE KOKVIK
Administrerende direktør og sjefredaktør Radio Norge/SBS Radio Norge AS
Radio Norge kan se tilbake på et meget spennende og innholdsrikt radio-år. Konkurransen om lytterne har vært tøff – og det skal den være. De ulike kanalene bruker ulike virkemidler i form av innhold av ulik karakter for å treffe lytterne. Det har skapt et attraktivt radiomarked. Slikt skaper mangfold, det som er viktig når det handler om allmennkringkasting.
Radio Norge har lagt bak seg nok et år med god vekst på flere områder. Mens vi i lyttermarkedet var på stedet hvil sammenlignet med 2013, økte Radio Norge omsetningen i 2014. Kun NRK P1 og P4 har vært større enn Radio Norge i det året vi har lagt bak oss. Men selv om Radio Norge kan se tilbake på et godt år i det kommersielle radiomarkedet, har kanalens historie bydd på flere og dype nedturer. Men gjennom hardt arbeid og tidvis krevende beslutninger har vi klart å gjennomføre helt nødvendige endringer. Dette har naturligvis vært en belastning, ikke minst for våre ansatte. Vi ser at vi fremdeles har utfordringer, men 2014 har gitt oss et meget positivt løft i riktig retning. Allmennkringkasting er det sentrale begrepet for Radio Norge. Med det mener vi at vi skal lage radio for alle, uavhengig av alder, bosted, kjønn, utdanning, inntekt med mer. For oss er det viktig å tilby et godt medieprodukt for alle. Vi er et breddeprodukt. Vi bedriver massekommunikasjon. For å nå massene må vi ha brede programmer som alle identifiserer seg med – og som alle føler noe for. Samtidig er det viktig å ha krydder i de brede programmene. Allmennkringkasting handler om begge deler. Det vil si å skape en bred felles multiplum, men også skreddersy for noen få, der hvor det er hensiktsmessig. Det er denne miksen som skaper det gode produktet.
Vi ønsker at våre lyttere skal være godt ajourførte og informerte gjennom hele dagen. Gjennom god research, analytiske vurderinger og god oversikt over det totale nyhetsbildet serverer vi korte nyhetssendinger på to minutter gjennom store deler av døgnet. Radio Norgelytteren skal alltid være godt informert om det viktigste som skjer i samfunnet. Det setter vi vår ære i. Innhold knyttet til kultur har også en høy prioritet i Radio Norge, og spesielt den delen av kulturen som vi kan kalle for massekultur. Gjennom flere programtitler setter vi kulturen på dagsorden, enten det er nyheter, diskusjon eller forbrukerorientert. Og innen begrepet kultur, så definerer vi også sport og underholdning. Sporten er viktig for oss nordmenn, og sporten er en viktig del av de nyhetene som vi serverer gjennom døgnet. Og underholdningen er den røde tråden i Radio Norges sendinger. Vi ønsker å begeistre våre lyttere – samt skape glede i hverdagen. Det ønsker vi å gjøre gjennom hele døgnet, fra Morgenklubbens startskudd på morgenkvisten og videre utover dagen, kvelden og natten. Dessuten ønsker vi å sjarmere lytteren, og det med god humor og gjerne den treffende replikken. Et godt humør forlenger livet, også radio-livet! Bergen, 16. april 2015
Når det gjelder innholdsprodukter, så er stikkordene nyheter, kultur, sport og underholdning. Mens mange retter programmer mot en av disse stolpene, prøver Radio Norge å inkludere alle stolpene i de aller fleste programmer. Det betyr at vi presenterer stor bredde i hvert program. Individet er bredt sammensatt. Det tar vi på alvor.
8
9
04 KONSESJONSVILKÅR 23.03.12 ble det gjort vedtak om tildeling av konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert radio i det fjerde riksnettet i FM-båndet for perioden 2014 til 2017, alternativt 2019.
§ 1-2 Konsesjonsperiode Konsesjonen gjelder fra og med 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016.
I Kulturdepartementets vedtak står følgende: Med hjemmel i § 2-1 i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting, har Kulturdepartementet fattet vedtak om å tilby SBS Radio (Radio Norge) konsesjon for reklamefinansiert radio i det fjerde riksnettet i FM-båndet for perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 med mulighet for forlengelse til 31. desember 2018.
Dersom Kulturdepartementet anser at kriteriene for avvikling av FM-nettet slik disse er beskrevet i Meld. St. 8 (2010-2011) ikke er oppfylt per januar 2015, forlenges konsesjonsperioden til 31. desember 2018. Kriteriene kan oppsummeres som følger:
Det vises i denne sammenhengen til hjemmelen i samme bestemmelse i kringkastingsloven som departementet har fastsatt for vilkår for konsesjonen. I brevet til Radio Norge presiserer Kulturdepartementet følgende: Kulturdepartementet vil for øvrig peke på at en viktig forutsetning for en vellykket digitalisering av radiomediet er at dagens kommersielle aktører med radiokonsepter som er godt innarbeidet hos lytterne, deltar i digitaliseringen. En konsesjonstildeling til eksisterende konsesjonærer sikrer et riksdekkende allmennkringkastingstilbud i overgangsperioden frem til FM-nettet slukkes. Konsesjonsvilkår i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016.
• NRKs radiotilbud må ha digital dekning tilsvarende P1-dekning i FM-nettet • Riksblokka må være bygd ut til minst 90 prosent befolkningsdekning • De digitale radiotilbud må representere en merverdi for publikum • Det må finnes rimelige og teknisk tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil • Minst halvparten av radiolytterne må daglig høre helt eller delvis på en digital radioplattform Kulturdepartementet skal meddele konsesjonæren om kriteriene for avvikling av FM-nettet anses oppfylt senest 1. oktober 2015. Konsesjonen kan ikke overdras uten at det innhentes samtykke fra departementet. Ved konkurs eller avvikling av selskapet faller konsesjonen tilbake til staten.
4.1 KAPITTEL 1 – GENERELLE BESTEMMELSER § 1-1 Formål Konsesjonens formål er å fastsette plikter og rettigheter som bidrar til at konsesjonæren utøver sin rett og plikt til å sende riksdekkende reklamefinansiert radio på en måte som i størst mulig grad bidrar til at norske radiolyttere får et enkelt tilgjengelig, bredt og kvalitativt høyverdig radiotilbud som ivaretar hensynet til alle grupper i det norske samfunnet.
10
§ 1-3 Forholdet til andre konsesjonærer Konsesjonæren kan ikke inneha annen konsesjon for analog riksdekkende, reklamefinansiert radio. Konsesjonen som gir rett til å sende i det fjerde riksnettet faller bort med umiddelbar virkning i det øyeblikk konsesjonæren eventuelt kommer i besittelse av slik konsesjon som nevnt i første punktum. § 1-4 Bruk av sendetiden Konsesjonæren plikter å opprettholde kontinuerlige sendinger fra 1. januar 2014 og ut konsesjonsperioden.
§ 1-5 Lokalisering m.v Konsesjonærens hovedkontor og den sentrale redaksjonen skal ligge minimum 70 kilometer utenfor Oslo Sentrum. Det er en forutsetning for konsesjonen at konsesjonærens sendinger hører inn under norsk jurisdiksjon. § 1-6 Dekningsgrad Konsesjonærens radiosendinger skal dekke minimum 90 prosent av befolkningen via sendere i FM-båndet. Konsesjonæren må selv forhandle frem avtale om distribusjon. Konsesjonæren skal ha dekning i alle landets fylker. Hvis konsesjonæren i perioden helt eller delvis avslutter utsendelse via FM-båndet, er de frekvensressursene som da frigjøres ikke lenger reservert for konsesjonæren. § 1-7 Endringer i sendernettet i konsesjonsperioden Konsesjonæren må akseptere eventuelle endringer i sendernettets struktur og sammensetning og må selv bære de kostnader som måtte følge på grunn av dette. § 1-8 Melding om virksomheten Konsesjonæren skal hvert år innen utgangen av april legge frem for Medietilsynet en årlig melding som inneholder: • • • •
Rapport om virksomheten i det foregående driftsår, herunder et allmennkringkasterregnskap (jf. § 1-10) Oppdaterte planer for det inneværende driftsår Hovedtrekkene i selskapets planer for det kommende år Skisse til tiltak de neste tre år, eller eventuelt frem til utløpet av konsesjonsperioden
§ 1-9 Allmennkringkasterregnskap Som en del av den årlige meldingen (jf. § 1-8) skal konsesjonæren hvert år utarbeide et allmennkringkasterregnskap. Regnskapet skal inneholde en redegjørelse for hvordan programkravene i konsesjonen er oppfylt, jf. kapittel 3. Regnskapet skal også inneholde en redegjørelse for konsesjonærens vurdering av kvaliteten på det materialet som er sendt. Medietilsynet kan fastsette nærmere rutiner for hvordan allmennkringkasterregnskapet skal revideres og kan kreve at konsesjonæren gir ytterligere opplysninger for å kontrollere om allmennkringkastingskravene og løftene i konsesjonssøknaden er oppfylt. Konsesjonæren skal sørge for at allmennkringkasterregnskapet med eventuelle uttalelser er lett tilgjengelig for allmennheten. § 1-10 Krav til digital tilstedeværelse og dekningsgrad i DAB Konsesjonærens radiosendinger skal også distribueres i DAB-nettet og på Internett. Konsesjonæren skal sørge for at det kommersielle tilbudet i DAB-nettet har en samlet befolkningsdekning på minst 90 prosent innen januar 2015. Konsesjonærene skal senest forut for konsesjonstildeling legge frem en forpliktende avtale som sørger for at utbyggingskravet i andre ledd blir oppfylt.1
Hvis meldingen inneholder informasjon som vil være omfattet av regler om taushetsplikt, skal konsesjonæren ved innsending angi hvilke opplysninger konsesjonæren anser inneholder taushetsbelagt informasjon. Kulturdepartementet vil unnta disse delene fra offentlighet så langt det følger av offentlighetsloven og forvaltningsloven.
Siste ledd tilføyd ved Kulturdepartementets vedtak av 4. mai 2012.
1
11
04 KONSESJONSVILKÅR
4.2 OM KONSESJONSVEDERLAG
Vederlag
§ 2-1 Årlig vederlag Følgende årlig vederlag betales for konsesjonen:
14 000 000
12 800 000
12 000 000 9 600 000
10 000 000 8 000 000
6 400 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000
2014
Vederlaget for 2014 forfaller til betaling forut for konsesjonstildeling. For øvrige år forfaller vederlaget for inneværende år til betaling 1. april i hvert år konsesjonen gjelder.
2015
2016
Ved for sen betaling skal det svares renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling.
År
4.3 OM PROGRAMKRAV
4.4 ENDRINGER, PRESISERINGER OG SANKSJONER
§ 3-1 Overordnede krav til sendingene Konsesjonærens sendinger skal baseres på prinsippene for allmennkringkasting. Kanalens programprofil skal være av allmenn karakter og interesse, og programmenyen skal ha tematisk og sjangermessig bredde, både hva gjelder sammensetning av programkategorier og sammensetningen innenfor den enkelte programkategori. Kanalen skal ha programmer både for brede og smale målgrupper.
§ 4-1 Endringer i konsesjonsvilkårene Om det anses nødvendig på grunn av viktige samfunnshensyn, internasjonale forpliktelser eller nasjonal lovgivning, kan Kulturdepartementet foreta endringer eller tillegg i disse konsesjonsvilkår.
§ 3-2 Spesifikke krav til sendingene Konsesjonæren skal ha en egen nyhetsredaksjon og skal tilby faste, egenproduserte nyhetsbulletiner gjennom hele dagen. Nyhets- og aktualitetssendingene skal ha et analytisk, kritisk og fordypende perspektiv. Konsesjonæren skal spille minimum 35 % norsk musikk.
12
§ 4-2 Presiseringer av konsesjonsvilkår Dersom det oppstår tvil om forståelsen av denne konsesjonen eller konsesjonsvilkårene, kan Kulturdepartementet foreta nødvendige presiseringer og avklaringer. § 4-3 Sanksjoner Ved overtredelse av forpliktelser nedfelt i konsesjonsvilkårene eller i lovgivning om kringkastingsvirksomhet vil konsesjonæren kunne bli ilagt sanksjoner etter det til enhver tid gjeldende kringkastingsregelverk. Regjeringen offentliggjorde 16. april 2015 sin beslutning om at digitaliseringen av radio skjer i 2017, og at man dermed ikke venter til 2019.
13
14
15
05 TALLENES TALE Radio Norge er i dag en av landets to riksdekkende, kommersielle radiokanaler hvor 70 prosent av lytterne bor utenfor de store byene Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. De som lytter til Radio Norge er i gjennomsnitt 43 år, og 75 prosent av de ukentlige lytterne befinner seg i aldersgruppen fra 20-55 år, ifølge tall fra TNS Gallup.
Antall daglige lyttere i tusen SBS Discovery Radio (A12 år+) 875 000
867 000
850 000 825 000
825 000 800 000
786 000 769 000
775 000 750 000
Det mangler ikke på informasjon om lytterne. Radio Norge vet hvem de er – og når de er der: 2011
• 40 prosent av befolkningen over 12 år lytter ukentlig til Radio Norge • I aldersgruppen 30-49 år lytter 47 prosent ukentlig til Radio Norge • 17 prosent av landets befolkning over 12 år lytter ukentlig til «Morgenklubben» • I aldersgruppen 30-49 år lytter 23 prosent ukentlig til «Morgenklubben» • 19 prosent av landets befolkning over 12 år lytter ukentlig til «Formiddagen med Johanna» • I aldersgruppen 30-49 år lytter 23 prosent ukentlig på «Formiddagen med Johanna»
Antall minutter lyttet til Radio Norge blant egne lyttere (A12 år+) 65
2014
År
Lytterandel 2014 (A12 år+) Radio Norge
63 min
62
12 59 min
59
9
50
8
2013
Kommersiell lytterandel Radio Norge (A12 år+) 32,13 % 32 31,45 %
2014
År
2011
31,60 %
30
33
2013
2014
År
34,11 %
33,97 %
32,66 %
32
28,71 %
28
31
27
30
2012
2012
35 34
2011
10,72 %
Kommersiell lytterandel Radio Norge (A20 -49 år)
31
29
11,37 %
9,81 %
10
53
2012
11,71 %
11
56 min
56
2011
16
2013
13 63 min
• 22 prosent av befolkningen over 12 år lytter ukentlig til Radio Norge på vei hjem fra jobb/skole • I aldersgruppen 30-49 år lytter 27 prosent ukentlig på Radio Norge på vei hjem fra jobb
2012
2013
2014
År
31,12 %
2011
2012
2013
2014
År
17
05 TALLENES TALE
Lytterne av Radio Norge er en ressurssterk gruppe med høy utdannelse og med høy inntekt, viser tallene fra TNS Gallup. Mer enn 66 prosent har en personlig inntekt på mer enn 350 000 kroner, og nesten halvparten av kanalens lyttere har universitetsutdannelse eller tilsvarende. Radio Norge-lytteren er i høyeste grad også opptatt av andre medier enn radio. 95 prosent av lytterne er daglig inne på internett og 70 prosent bruker sosiale medier på ukentlig basis. Også når det gjelder aktiviteter, er Radio Norge-lytteren aktiv på mange områder. I tillegg til at mer enn 40 prosent har familie med barn, bedriver mer enn 80 prosent ukentlig fysisk trening. Og blant Radio Norge-lytterne finner man mange såkalte opinionsledere/innovatører, faktisk mer enn det er i befolkningen generelt. Dette gjelder spesielt innen områder som PC/IKT, helse, bekledning, reiser og økonomi, ifølge tall fra TNS Gallup.
I aldersgruppen 20-54 år har radio en daglig dekning på 69 prosent. Det samme som mobil kan vise til. Innen denne alderskategorien er det internett som har den høyeste daglige dekningen, med sine 96 prosent. Ser vi på de ferske 2014-tallene, viser de at Radio Norge hadde i snitt per dag 704 000 lyttere i 2014. I 2013 var tilsvarende tall på 700 000. I 2012 hadde Radio Norge et snitt på 680 000 lyttere hver dag. I snitt lyttet Radio Norge-lytteren til Radio Norge i 59 minutter hver dag i 2014, ifølge TNS Gallup. Det var fire minutter mindre enn i 2013, men tre minutter mer enn i 2012.
40 % prosent av Norges befolkning i aldersgruppen 12 år pluss lytter ukentlig til Radio Norge.
Og Radio Norge har ikke minst en stor del av den kommersielle radiolyttingen i Norge. Kanalen hadde 31,60 prosent av den kommersielle radiolyttingen i Norge i 2014. Det er det nest høyeste som Radio Norge har oppnådd. Det høyeste var i 2013 med 32,13 prosent.
I aldersgruppen 30-49 år lytter 27 % ukentlig på Radio Norge på vei hjem fra jobb
Det er ikke bare Radio Norge som er på offensiven i det norske medielandskapet. Radio som mediekanal er i støtet – og er i konkurranse med de fleste andre kanaler for kommunikasjon. Tall fra TNS viser at radio hadde en daglig dekning på 69 prosent i den norske befolkning over 12 år i andre kvartal 2014, ifølge TNS Gallup. Til sammenligning hadde papiraviser en daglig dekning på 63 prosent, TV på 80 prosent, internett på 88 prosent og mobil på 53 prosent.
47 % i aldersgruppen 30-49 år lytter ukentlig på Radio Norge.
Det er gruppen 50 pluss som har den største dekningen innen radio. Den var i andre kvartal 2014 på 75 prosent. I denne aldersgruppen topper TV med 92 prosent, fulgt av papiraviser på 84 prosent og med radio på tredjeplass.
Radio Norge hadde 31,60 % av den kommersielle radiolyttingen i Norge i 2014.
I aldersgruppen 30-49 år lytter 23 % ukentlig til «Morgenklubben».
Radio Norge hadde 10,72 % av den totale radiolyttingen i Norge i 2014.
18
19
06 NYHETER PÅ RADIO NORGE 2014 ble et år i endring for nyhetsavdelingen hos Radio Norge. Nyhetsredaksjonen mistet sine siste medarbeidere i Fredrikstad og redaksjonen ble flyttet til Bergen.
HANS-KRISTIAN RANGES Reporter
20
I den forbindelse sa de fleste i nyhetsavdelingen opp sine stillinger fordi de av ulike årsaker ikke kunne flytte til Bergen. To ansatte pendler likevel i dag mellom Oslo og Bergen.
I tillegg venter ikke Radio Norge med nyhetene til neste hele eller halve time for å bryte inn i sendingen ved viktige hendelser. I fjor ble det sendt 182 brudd som ga et snitt på 3,5 pr uke.
Norgesnyhetene byttet i 2014 navn til Radio Norgenyhetene og er fremdeles radiokanalens største redaksjon med bemanning mesteparten av døgnet syv dager i uka. Nyhetsredaksjonen arbeider i henhold til Vær Varsom-plakaten og styres etter Redaktørplakaten. Her tas samfunnsoppdraget alvorlig – og fordypning og kritisk tilnærming til det redaksjonelle innholdet vektlegges i sendingene.
Radio Norge har igjennom flere år samarbeidet med TV 2 om utveksling av redaksjonelt innhold. Også i 2014 ga dette Radio Norge eksklusiv tilgang til alt journalistisk arbeid som skapes av TV 2s reportere i inn- og utland. Dette har sikret lytterne et nyhetstilbud som er dypere og mer variert enn det Radio Norges nyhetsredaksjon hadde klart på egen hånd. TV 2 har ellers ingen innflytelse på hvordan Radio Norge velger innhold og prioriterer. Avtalen kan minne om den Aftenposten, Klassekampen og andre aviser har med NTB.
I 2014 ble det sendt 6 250 nyhetssendinger fordelt på alle årets dager. Nyhetsbulletinene har med få unntak en minimumsvarighet på to minutter. I praksis er disse bulletinene mellom to og tre minutter. Unntaket er sendingene 15:30, 16:30 og 20:00. De to første er kortere og presenteres i form av overskrifter fra det aktuelle nyhetsbildet. Klokken 20:00 har Radio Norge et utvidet sending der redaksjonen kan gå dypere inn i dagens nyhetsbilde, samt bruke flere kilder.
Det er mange store nyhetssaker å velge mellom i 2014. Her er et utvalg av nyhetssaker som ble høyt prioritert, gjerne over flere dager og uker.
21
06 NYHETER PÅ RADIO NORGE
1. KVARTAL
JANUAR Rettsak mot Ubaydullah Hussain i Profetens Ummah. Han var tiltalt for trusler og hatefulle ytringer, blant annet mot journalister og jøder.
3. KVARTAL
FEBRUAR Vedvarende uro i Ukraina. Mange skadde og drepte i kampene.
MARS Jens Stoltenberg går av som leder i Arbeiderpartiet og blir ny generalsekretær i NATO.
2. KVARTAL
APRIL Store områder rammet. Skredfaren forsetter igjennom påsken.
22
JULI Flere nordmenn er frivillige for terrororganisasjonen IS.
AUGUST Ebola i østafrikanske land øker i omfang.
SEPTEMBER De borgerlige tapte regjeringsmakten i Sverige. Sverige-demokratene gjorde et knall-valg.
NOVEMBER Kraftig tautrekking om nytt statsbudsjett.
DESEMBER Rekordlav oljepris setter sitt preg på norsk industri og nordmenns kjøpekraft.
4. KVARTAL
MAI First House innblandet i spekulasjoner rundt Thorbjørn Jagland og Kina.
JUNI Dalai Lama lager krøll for regjeringen og presidentskapet.
OKTOBER Norske lege smittet av Ebola.
23
07 ANDERS HØGLUND OG «NORGE DIREKTE» SETTER DAGSORDEN Programposten startet i 2014 under tittelen «Norge Direkte» med programleder Anders Høglund, et daglig program der man bruker god tid på saker som tidvis er dagsaktuelle og tidvis allmenngyldige.
Og det har vært mange gjester i studio hos Anders Høglund, med ulike saker på dagsorden. Variasjonen har vært stor og bred. Blant de 170 gjestene i 2014 finner vi: • Thomas Giertsen • Fredrik Fasting Torgersen • Dag Sørås • Anita Krohn Traaseth • Jan Eggum • Gro Hammerseng • Anja Hammerseng-Edin • Frank Wedde • Leo Ajkic • Sturla Stålsett • Bård Nylund • Hanne Kristin Rohde
Totalt har «Høglund» og «Norge Direkte» i 2014 vært et mangfoldig radioprogram. Tallenes tale er klar: Antall sendte timer: 380 Antall reportasjer: 310 Antall innringere: 1 600
ANDERS HØGLUND Programleder
Senere i 2014 er programleder og tematikk blitt beholdt, men under ny tittel: «Høglund». Programmet er bygget opp med reportasjer, gjester, debatter og lyttere som ringer inn. Temaene spenner vidt. Fra livssyn og minoriteter, til forbrukersaker og vitenskap via sport og «nye eldre». Dette er et radioprogram som i høyeste grad gjør det mulig for vanlige stemmer utenfor maktens korridorer å få komme til orde. Et ekte lavterskeltilbud for deltakelse i den pågående samfunnsdebatten. Verbalandelen i programmet er betydelig. Programmet blir redigert og bearbeidet for å sendes om natten. NOE AV DET VI HAR SNAKKET OM I 2014: • Bør profilerte mennesker som er homofile stå frem og si at de er nettopp det? Har de et samfunnsansvar? • Er det skolen eller mobbernes foreldre som har ansvaret når andre barn mobbes? • Nå blir røykeforbudet enda strengere. Hvorfor ikke forby røyking en gang for alle? • Enkelte skoler deler svømmeundervisningen mellom gutter og jenter for å ta hensyn til religion, kultur og kroppspress. Er det ok? • Går det an å snakke med de døde? Ekte livssyn eller kald kynisme? • Vi tillegger kjæledyrene våre egenskaper som gjør dem menneskelige. Hvorfor gjør vi det?
24
• • • • • • • • • • • • •
Hvorfor forlater ikke kvinner menn som slår dem? Hvordan kan verdens rikeste land bidra så lite til å hjelpe forfulgte asylsøkere. Er vi blitt egoister med steinhjerte? Er religionen blitt en unnskyldning til å oppføre seg galt? Pelsdyr i bur er god dyrevelferd sier oppdretterne. Er det sant? Er «Birken»-presset på jobb en uting? Kaffekapsler - en søppeltrussel? Hvorfor kommer far dårligere ut i barnefordelingssaker? Er Melodi Grand Prix ødelagt av NRK? Bør normal-arbeidsdagen utvides? Trenger vi barn med Downs? Bedrar Frp det norske folk? Kan man nekte å jobbe fordi man har en religiøs tro? Er det greit å se OL i arbeidstiden?
I denne programposten er det skapt over 300 reportasjer. Blant lytter-reportasjene nevner vi følgende: • «Martine-saken, en skam for norske myndigheter, sier pappa». • «Mental trening hjelper gravide». • «Fobier kommer i alle former». • «Vær-syke. Ekte eller innbilt sykdom». • «Komplisert lønnsoppgjør». • «Krigen i Ukraina, en demonstrasjon». • «Hodelus brer om seg». • «Nordmenn kler seg for dårlig». • «Insekter kan bli mat på bordet». • «Åpenhetstyranni i Norge».
25
08 «ÆRLIG TALT» I denne programserien lar Radio Norge ressurspersoner fra politikk, samfunnsliv og akademia gå dypere en vanlig inn i saksområder som lytterne normalt hører lite til. Målet er at lytterne med spesielle interesser skal få dekket et behov for å gå litt dypere. Samtidig utfordres påstander og etablerte sannheter. Programleder i «Ærlig Talt» er Leif-Erik Forberg.
LEIF-ERIK FORBERG Programleder
Her er type problemstillinger som har stått på dagsordenen: • Minoriteter og beskyttelsesbehov i Norge • Fremtiden for dagens voksne på aldershjem • Skjult homofili i ungdomsmiljøene • Derfor eksisterer det en gud • Ny teknologi er gammelt skrap om få år • Forfatternes kår i en ny medieverden • Utdanning skaper nye klasseskiller • Oppvekstsvilkårene har endret seg dramatisk i byene • Ungdomsidrett kan være en redning for svake grupper NOEN AV GJESTENE OG TEMATIKKEN I «ÆRLIG TALT» 2014 HAR VÆRT FØLGENDE: Finn Erik Vinje om språket. Vi stiller spørsmålet om det norske språk er i forfall? Det blir stadig flere feil både i tale- og skriftspråket i mediene. Korrekturleserne er forsvunnet. Synonymer blir lite brukt. Nødvendig med større bevisstgjøring rundt språket? Elvis Chi Nwosu om integreringens dilemma. Nwosu er både politiker og ansatt i Oslo kommune som fagarbeider innen integrering. Han forteller om mange innvandreres tilpasningsevne til et samfunn som er gjennomregulert. Det er viktig å opprette arenaer og å bygge tillit. Han forsøker å forklare innvandrere at det er viktig med deltakelse i samfunnet. Kristin Miele. Generalsekretær i Humanetisk Forening. Vi stiller spørsmålet om vi trenger en gudstro. Miele skjønner at for mange er religionen en viktig del av identiteten. Hun arbeider for at staten og kirken skal skille lag på alle punkter, og foreningen kjemper nå for at KRLE-faget ikke skal gjennomføres etter planen. Nils Sødahl. Informasjonsmedarbeider i NAF. Vi snakker om fremtidens bil og hvor viktig det er å finne miljøvennlige drivstoffløsninger. Sødahl forklarer styrker og svakheter hos el-bilene. Han tror at vi de nærmeste årene vil se en større interesse for hybridbiler og biler som drives av hydrogen. Ingeborg Moræus Hansen. Tidligere kinosjef i Oslo. Nå pensjonist. Vi snakker om det å bli gammel i fremtiden. Det er viktig at eldre lærer seg å beherske data. Hun har
26
vært en av ildsjelene i Seniornett, som har drevet opplæring i data. Eldre må ikke melde seg ut av samfunnet, og må følge med i tiden. På den måten vil de kunne fremstå som interessante for dagens unge, mener hun. Tom Egeland. Forfatter. Samtalen dreier seg om forfatternes kår i Norge. Egeland forteller at det i dag bare er mellom 15 og 20 forfattere som kan leve av sitt virke. Vi snakker om priser på bøker og hvordan disse muligens kan påvirkes av e-bøkenes fremmarsj. Vi berører også spørsmålet om papirbokas framtid. Harald Stanghelle. Redaktør. Samtalen dreier seg om papiravisas framtid. Stanghelle tror den vil være levedyktig i mange år til. Men utfordringen ligger i fremveksten av digitale plattformer. Dette innebærer enklere distribusjon og raskere nyhetsformidling. Åsne Havnelid. Generalsekretær i Norges Røde Kors. Denne samtalen sirkler rundt spørsmålet om fattige i Norge. Røde Kors legger ned et betydelig arbeid for å gjøre tilværelsen lettere, særlig for fattige barn. Organisasjonen, som er upolitisk, forsøker å påvirke politikerne til å bekjempe fattigdommen. Eda Efterdal. Jobber med eldreomsorg i Norges Røde Kors. Hun forklarer hvordan de jobber målbevisst for å gjøre tilværelsen enklere for eldre, både hjemme og på institusjon. Dette skjer gjennom besøkstjenester og forskjellige tiltak. Efterdal fremhever viktigheten av den frivillige innsatsen. Tonje Tingberg. Sykepleier. Tingberg har jobbet på sykehus i Sierra Leone for å bekjempe ebola-epidemien. Hun står foran sitt andre oppdrag som leder for et feltsykehus. Hun forteller hvordan man forbereder seg til en slik jobb. Man opplever mange nedturer og noen oppturer og solskinnshistorier ute i felten. Eirik Veum. Journalist og forfatter. Veum har skrevet trilogien Nådeløse nordmenn, som omhandler våre landsmenn som gikk i okkupasjonsmaktens tjeneste under 2. verdenskrig. Han forklarer hvorfor de nå blir navngitt, og begrunner det med at også de mørke sidene ved vår krigshistorie blir gjort kjent.
27
08 ”ÆRLIG TALT”
09 «HJEMTUR MED KIM» KIM NYGÅRD Programleder
Hver ettermiddag fra og med mandag til og med torsdag fra 14.00 til 18.00 følger Kim Nygård det norske folk hjem fra jobb. Kim Nygård holder lytterne oppdaterte på nyheter og trafikk, samt går gjennom aktuelle saker. Målet for sendingen er å gi lytterne den mest relevante informasjonen fra nyhetene og trafikken, samt underholde dem på vei for å hente barna i barnehagen, på vei for å handle, til trening eller bare hjem til sofaen etter en lang arbeidsdag. I løpet av Kim Nygårds sending får du både et oppdatert bilde av dagen, samt med deg artige småsaker og mye god musikk.
Hver dag velger Kim Nygård et tema som får spesielt mye oppmerksomhet. Med dette fanger han dagen, kommenterer en aktuell hendelse eller tar temperaturen på typiske hverdagssituasjoner. Her kan lytterne ringe inn og fortelle om sine erfaringer, dele sine råd eller komme med sin mening. Lytterne er med på å krydre sendingen og kommer med relevante og underholdende innspill. Dagens tema er åpent hver dag og skal ha et stort spenn. Kim Nygård er opptatt av å fange noe som er relevant i hverdagen, og som engasjerer folk i det daglige. Temaet kan motiveres av egne erfaringer, av hendelser i nyhetsbildet, av historier folk har sendt inn på SMS eller på Facebook, samt av hverdagslivets utfordringer generelt. Eksempler på temaer som settes på dagsorden er: • Hva er best, gass- eller kull-grill? • Hvordan får man barna til å spise grønnsakene sine? • Hvis du kunne satt sammen et band av ulike artister, hvordan ville ditt drømmeband sett ut? • Hvilke regler gjelder på offentlig kommunikasjon, reiser du deg for eldre?
28
• • • • • •
Hvordan møtte du partneren din? Hva er det beste med høsten? Hvor lenge kan du låne noe, før det blir ditt? Hva er det rareste du har sett på treningssenteret? Hva gjør du når du skal koble av? Det snakkes mye om statsbudsjettet i dag, men hva er det du bruker mest penger på i hverdagen?
Sendingene er innom de fleste temaområder, blant annet forbrukerstoff, kultur, samliv, familie, etikk, helse og økonomi. Tematikken kan trygt betraktes som bred, men også uforutsigbar i form av at temaer som settes på dagsorden, altså det folk er opptatt av der og da. Kim inviterer også lytterne til å kommentere dagens saker på lufta. Dette er intervjuer som, i motsetning til lytterne i programposten «Norge Direkte», gjøres i opptak og redigeres før det sendes. I alt 740 lyttere fikk si sin mening i 2014. «Hjemtur med Kim» ble i 2014 vedtatt styrket med økte redaksjonelle ressurser.
29
09 «HJEMTUR MED KIM»
9.1 «TING DU BØR VITE» Hver ettermiddag har Kim Nygård en spalte som heter «Ting du bør vite», hvor han veldig kort oppsummerer «dagens viktigste» småsaker. Her presenteres saker fra nyhetsbildet, så vel som sladder og forbrukerstoff. Hensikten er å oppdatere folk med få setninger på ting de bør ha fått med seg på den aktuelle dagen, så de senere kan følge med på samtalen rundt middagsbordet.
30
I tillegg til de faste stolpene i programmet, har programlederen en masse variasjon å by sine lyttere på. Gjennom sendingen får lytteren hver dag flere innslag om alt fra musikknyheter til hva som har skjedd på denne dag i historien. Kim Nygård tar for seg saker som han synes er artige, informerende og relevante, og bruker andre lydkilder, effekter og musikk for å formidle budskapet. Innslagene kan variere veldig når det gjelder tema, her er alt fra presentasjon av nye og gjerne rare apper, merkedager i historien, til førstehjelp og filmtips.
Eksempler er som følgende: • Vibeke Skofterud er singel igjen • FIFA vil forby salto-feiringer i fotball • «Mannen» kan rase i løpet av nærmeste døgn • Kjøper du vin på polet, og drikker den på hotell rommet, så bryter du faktisk loven • Willy Wonka er norsk • Heidi Løke er tilbake på landslaget • I USA lages det kosedyr som likner ebola-viruset • Dagens billigste bensin ble solgt i Skien til 9,49 per liter
Eksempler er som følgende: • Visste du at hjertekompresjon skal utføres i samme takt som «Stayin’ Alive»? • «Friends» har jubileum • Har du hørt om den nye parkerings-appen? • Denne appen lærer babyen din å like rockemusikk • Kylie Minogue er ferdig med musikk • 30 år siden de Lillos startet • Dame på 81 år starter dagen med 100 push-ups • Nye dietter som ikke fungerer
Programposten tar for seg det meste av stort og smått, blant annet innen nyheter, forbruker, familie, kultur, teknologi, sport og aktualitet.
Kim Nygård har vært nominert til Prix Radio mange ganger, blant annet med denne programposten siden den startet i 2012.
31
10 «FORMIDDAGEN MED JOHANNA» Johanna Grønneberg Mesa holder folk med selskap på jobben alle hverdager i uken fra 10.00 til 14.00. I dette tidsrommet er folk på jobb og vil ha mer musikk og mindre prat, men likevel selskap via radioen. Målet med sendingen er å spille mye av den varierte Radio Norge-musikken, gi lytterne relevant og underholdende informasjon om musikken, en oversikt over dagens viktigste saker, og ta del i praten rundt lunsjbordet. Dette gjenspeiles i bredden av saker Johanna Grønneberg Mesa snakker om.
Johanna Grønneberg Mesa presenterer hver dag et skråblikk på aktuelle saker. Det kan handle om alt fra popkultur til OL. Hun kommenterer dagens hendelser med humør og tar stilling til mange av de dilemmaene vi presenteres for daglig. Johanna Grønneberg Mesa kommer med sine egne underfundige tanker rundt temaer, setter gjerne problemstillinger på spissen og filosoferer rundt dagens saker, på sin helt egen måte. Hun trekker gjerne paralleller til sitt eget liv, eller bruker sine egne opplevelser som utgangspunkt for å kommentere en aktuell sak.
JOHANNA GRØNNEBERG MESA Programleder
32
Eksempler er som følgende: • Hva slags matpakke bør man gi barna? • Er det plutselig ikke lov til å bake til barnehagen? • Hvorfor ble det ikke OL? • Hva er det lov å ha på seg når man trener? • Bør man tilby fremmede plass under paraplyen når det pøsregner? • Ting som irriterer kollegaene på jobb. • Du er lykkeligst som 58 og minst lykkelig som 35 • De rareste jobbreglene verden rundt • Er det ok å ha barn i bånd? • Oppfinnere som døde av sine egne oppfinnelser • Alt du kan bruke olivenolje til • Stortingets nyttårsball avlyst, hvorfor det? • Nord-Norge på Lonely Planets liste over de beste stedene i verden
Stikkord for programposten er som følgende: familie, samliv, helse, politikk, sport, kultur, samfunn, reise og barn. I sommer sendte Johanna Grønneberg Mesa en uke fra Los Angeles. Hun har bodd lenge i USA, er gift med en amerikaner og lever med en fot i Norge og en i LA. Hun ser aspekter i det «typisk norske» på en annen måte, og lytterne får være med i et perspektiv hvor Norge blir sett med amerikanske øyne. Samtidig ser Johanna med sitt norske blikk på amerikanerne og filosoferer rundt forskjeller og særheter i hver av kulturene. Da Johanna Grønneberg Mesa sendte fra LA, intervjuet hun blant annet folk på gata i USA, for å finne ut hva de visste om Norge. Det var ikke all verden. Johanna Grønneberg Mesa har flere ganger tatt opp saker i sendingen sin, som har ledet til debatt i pressen. For eksempel da hun snakket om at hun brukte et bånd på datteren sin da de skulle ut på tur. Hun engasjerer lytterne med sitt skråblikk på hverdagslivet og dets utfordringer. I forbindelse med Radio Norges Topp 1000 ga Johanna Grønneberg Mesa lytterne intervjuer med flere kulturpersonligheter og deres forhold til musikk. Blant annet var Espen Eckbo, Mia Gundersen og Alex Rosen i studio for å spille sine favorittlåter for lytterne - samt for å fortelle om sine minner knyttet til musikken.
33
11 «FREDAG MED LARS»
LARS EIKANGER Programleder
Hver fredag ettermiddag fra 15.00 til 20.00 leder Lars Eikanger lytterne inn i helgen. Målet for sendingen er å avslutte og oppsummere arbeidsuka med godt humør, gi folk den beste fredagsmusikken, holde dem oppdatert på nyheter og trafikk samt forsterke «fredags-følelsen».
11.1 FREDAGSSANGEN Hver fredag oppsummerer Lars Eikanger ukas hendelser i en egenkomponert sang. Her nevnes store og små, viktige og mindre viktige hendelser fra uka som har gått, formidlet med et smil og i et forrykende tempo. Du får politikk, kulturnyheter, rykter, teknologinyheter, sport og historie på en gang. 11.2 UKAS NUMMER 1 I denne spalten går Lars tilbake i musikkhistorien, til dagens dato, men hvor han tar for seg ett år mellom 1970 og til i dag, og ser på hva/hvem som lå på VG-lista akkurat da. Han spiller klipp fra to plasseringer, forteller litt om låten og så spiller han førsteplassen fra det året han har valgt. 11.3 PÅ TOPP I VERDEN Hver fredag tar Lars Eikanger en tur ut i verden og ser på hvilke plater og hvilken musikk folk er mest opptatte av i øyeblikket. Ved hjelp av appen «Shazam», kan man nemlig se hva folk faktisk hører på overalt i verden akkurat nå, og det gir en mulighet til å gi lytterne oversikt over den mest populære musikken her og nå. Lars Eikanger velger ut ett eller flere aktuelle steder hver uke, gjerne steder som den uka har vært i medienes fokus. Eksempler: • Hva hører de på i land hvor den mystiske ubåten kan stamme i fra? • Hva hører de på i de landene som kom på 1. til 3-plass i fotball-VM? • Hva hører de på på steder aktuelle i forbindelse med Russland-Ukraina-konflikten?
34
35
12 «MORGENKLUBBEN» (MK) VEKKER LYTTERNE «Morgenklubben med Loven & Co» har feiret fem år på eteren i 2014. Programmet har etablert seg som et av de aller mest markante morgenshowene i landet. Programledertrioen har vært uforandret siden oppstarten, med ankermann Øyvind Loven i førersetet. Loven er en erfaren standup-komiker og radiomann. Henriette Lien er en av to såkalte «sidekicks», med bred erfaring fra skuespill og dans. Geir Schau utgjør trioens politisk ukorrekte stemme. Sammen med produsent og redaksjonsassistenter underholder og informerer de Norges befolkning fem dager i uken, nærmere bestemt fra 05.59 til klokken 10.00.
Ambisjonen med MK er at folk skal starte dagen med et smil. Derfor er humor – eller godt humør – en viktig bestanddel av showet. I tillegg til underholdning og lett informasjon, serveres oppdateringer på nyheter, trafikk og vær hver halve time gjennom morgenen. Dette gjøres av MKs faste nyhetsanker Jakob Arvola. Målsettingen er en fin blanding av viktig informasjon og god underholdning, med andre ord: en viktig og lystbetont start på hverdagen.
SCHAU, LOVEN OG LIEN Trio som leder MK
Morgenradio er den viktigste sendingen for enhver radiostasjon. Dette er primetime for radio, det vil si tiden hvor flest nordmenn lytter til denne mediekanalen. Dess flere lyttere man får på morgenen, dess flere lyttere har man med utover dagen. For enhver radiokanal handler det om å få en best mulig start på dagen. En god morgensending skaper ikke bare lojalitet til programmet, det gir også lojalitet til hele stasjonen. Og her er noen av ingrediensene som «Morgenklubben» har å tilby, fem dager i uken:
hendelse eller en eller annen form for begivenhet som kan dateres til denne dagen. Radio Norge liker å markere begivenheter – og spalten er daglig på dagsordenen. Her er noen eksempler på feiringer av ulik karakter: • John Cleese • Potenspillen Viagra godkjent solgt i Norge • KNM Storm (sjøsatt 2006) • Halloween • Kim Kardashian • Helmut Lotti • Zambias nasjonaldag • Flesland flyplass • Tysklands nasjonaldag • Petter Schjerven • International Coffee Day • Tjeldens Dag på Færøyene • Vatikanstaten • Billy Crystal • iPaden • Tom Selleck • Knut Lystad
12.1 FESTMARKERING KLOKKEN 06.40 Hver morgen feires en person, et lands nasjonaldag, en
36
37
08 «MORGENKLUBBEN»
«MORGENKLUBBEN MED LOVEN & CO»: ØYVIND LOVEN, HENRIETTE LIEN OG GEIR SCHAU
12.2 AKTUELT X 3 KLOKKEN 07.10 Hver dag klokken 07.10 tar programledertrioen tak i hver sin nyhetssak som har engasjert, provosert eller på annen måte fått deres oppmerksomhet. Her er noen eksempler: • Henriette Lien: Kvinner blir de økonomiske taperne ved samlivsbrudd. Ta ansvar tidlig i forholdet! • Geir Schau: Polske leger transplanterte nerveceller fra nesa og inn i ryggmargen på lam bulgarer • Øyvind Loven: Det har nesten raknet for Ole Torp i NRK. Nå sier han «dæjå» på Dagsrevyen! • • •
Øyvind Loven: Ebola-smittede Silje Lehne Michaelsen er frisk Henriette Lien: Skjerpede krav ved inn- og utreise i USA, med tanke på ebola Geir Schau: Manglerud Bad stenger
• • •
Geir Schau: Terrorangrepet i Ottawa/Canada Henriette Lien: Trusler om revesaks mot løshunder i Rogaland Øyvind Loven: NRK får kritikk for dekningen av Märthas nye englebok. Men hva med promotering av penge spill som Lotto?
Programposten er en blanding av nyheter, kommentarer og fakta, men også humor har høy prioritet. 12.3 «BLØFFMAKERNE» KLOKKEN 07.20 «Bløffmakerne» utgjør en av et knippe faste innslag i MK. Hver dag tas en lytter med på telefonen, og som skal gjette hvilken av de tre historiene som er sanne. «Bløffmakerne» preges av humør og uhøytidelighet, og er en del av det å inkludere lytterne, som er særdeles viktig for Radio Norge.
38
12.4 «TØRRE SPØRRE», ONSDAGER KLOKKEN 07.40 Det er mange rare spørsmål vi går rundt og lurer på. Noen kan føles som ganske dumme. Men likevel må vi spørre om det. Da er dette spalten for slikt. Hver uke ringer vi fagfolk som kan svare på de spørsmålene vi ikke kan brenne inne med. Her er noen eksempler: • Hvilket land er det rareste i verden? • Hvorfor blir det snerk på kakaoen? • Hva fungerer best av lyskryss og rundkjøring? • Hvilken farge har en barbert zebra? • Mister man brunfargen på flyet hjem fra Syden? En god porsjon kunnskap og en like stor porsjon humor. Det mangler ikke på mangfold i «Tørre Spørre». Her er humor og nyttig samfunnsinformasjon. Men også rariteter og ren underholdning. 12.5 «LOVENS PENGER» KLOKKEN 08.20 «Lovens Penger» er en nyvinning som startet i januar 2014. Denne spalten tar utgangspunkt i Loven som «snobb og bedreviter». I kraft av denne rollen utfordrer han hele Norge til å være bedre enn ham selv i kunnskapskonkurranser. Den som er bedre enn ham i quiz får 1 000 kroner. Daglig prøver lytterne seg, og innimellom må Loven se seg slått av lytterne. Dette faste innslaget er en god blanding av humør samt kunnskapsformidling. 12.6 «HENRIETTES RÅD» KLOKKEN 08.40 Hver dag svarer MK på spørsmål av mer eller mindre alvorlig grad fra lytterne. «Henriettes Råd» har som motto at ingenting er for rart til å spørre om. Temaene varierer fra selvskading og depresjon på den ene enden av skalaen, til mer prosaiske spørsmål som for eksempel «Er kake dessert?» på den andre siden. Henriette Lien har jobben med å prøve å konkludere og gi innsenderen et svar. Ikke
alltid så lett. Men hun prøver. Her er eksempler på noen av temaene: • • • • • •
Hvordan kan jeg overbevise folk om at det er kult å være bonde? Jeg har mistet lysten på min kone etter at hun har født våre tre barn Hvor lenge bør jeg være venn med «eksen» min? Hvordan hilser jeg på nettflørten når vi møtes første gang? Jeg vil ha hunden i senga, men det vil ikke mannen min Savner engasjement hos kjæresten
12.7 HJEMME HOS-SENDINGER I 2014 har MK videreført konseptet fra tidligere år hvor «Morgenklubben» tar med alt nødvendig teknisk utstyr og reiser hjem til en familie et eller annet sted i Norge. Sendingene preges av de lokale menneskene og engasjementet som disse veldig ofte har for nærmiljøet sitt. På den måten kan man si at Hjemme Hos-sendingene er en slags stikkprøve på enkelte steder i landet vårt. Gjestfriheten og engasjementet som MK møter på disse turene er helt utrolig, og viser at Norge er en stolt nasjon; stolte over stedet de bor på og over de menneskene de bor der sammen med. MKs ambisjon er å forsøke å formidle noe av dette til lyttere, fra det kjøkkenbordet som det sendes fra. Sendingene bygges opp over samme lest som vanlige sendinger fra studio. Det betyr at «Morgenklubben» har de samme spaltene («Bløffmaker», «Lovens Penger» etc.) som ellers. Men disse preges av de personene som man møter på de ulike stedene.
•
Marcialonga 2014: Søndag 26. januar skulle Geir Schau gå 7 mil på ski i de italienske alpene. Han hadde trent til dette i ett år, og det var mildt sagt høye forventninger til at Geir Schau skulle klare å gjennomføre. Det var bare så vidt. Men han klarte det. I den anledning sendte MK fra Cavalese tre morgener før og etter, samt livedekning på selve renndagen.
•
TV-aksjonen: I forbindelse med TV-aksjonen ble MK auksjonert bort. Visit Geilo kjøpte en MK-sending til en verdi av 135 000 kroner. 14. februar sendte MK direkte fra Geilo sentrum.
•
KNM Storm: I tillegg til at Grunnloven feiret 200 år i 2014, markerte også Sjøforsvaret sitt 200- årsjubileum. I den anledning sendte MK direkte fra KNM Storm da den lå til kai ved Akershus Festning i Oslo.
• Båter i Sjøen: I forbindelse med messen Båter i Sjøen på Aker Brygge sendte MK direkte fra messeområdet. Det var en sending hvor det maritime stod i sentrum. «Morgenklubben» i tall, 2014: Antall timer sendt: 800 Antall montasjer: 240 Antall analyser: 550 Antall debatter: 80
I 2014 har «Morgenklubben» vært i Norefjell, Kragerø og i Ålesund. 12.8 ANDRE SENDINGER UTENFOR STUDIO MK har i tillegg til Hjemme Hos-sendingene reist ut ved et knippe andre anledninger i løpet av 2014.
39
13 «SOMMERMORGEN» MED «ALMA SPØR»
ALMA, 6 ÅR Alma Kvello Mellgren, radiounderholder
I sommer tok «Morgenklubben» en velfortjent ferie – og da fikk andre krefter slippe til på Radio Norge. Blant de som slapp til var Alma på seks år, nærmere bestemt i radiokonseptet «Sommermorgen».
«Alma spør» er et nytt radiokonsept som Radio Norge valgte å satse på i 2014. Programmet gikk på luften i morgentimene. Alma er seks år og kan ganske mye. Om mangt. Derfor inviterer hun barn til å gjette hva hun i dag egentlig
40
snakker om. Temaene hun tar for seg handler om leker, tradisjoner, mat, ja nær sagt alt et barn kan undre seg over. I alt 135 ganger utfordret Alma store og små i året som gikk. Programserien ble i 2014 sendt i morgensendingen med reprise på ettermiddagen.
41
MICHAEL JACKSON Mest spilt
14 MUSIKKEN Musikken er en viktig basis for de aller fleste radiokanaler. I Radio Norge har vi en klar ledestjerne hva musikk angår. Den er som følgende: «Radio Norge spiller variert musikk fra de siste fire tiår».
Musikkprofilen til Radio Norge er variert på alle måter. Kanalen satser på å spille musikk som publikum forventer at kanalen skal spille. Samtidig kommer overraskelser – både med kjente slagere og musikk av nyere dato. Radio Norge har hovedvekt på sjangere som pop og pop-rock. Radiokanalen spiller selvfølgelig musikk fra andre sjangere også. Det vil si country, disco, blues,
42
metal, soul, RnB, Hiphop, reggae, punk, metal, visesang og rock. Joda, det mangler ikke på bredde. Totalt er det spilt 2 796 ulike låter på Radio Norge i løpet av 2014. Antall forskjellige artister som er spilt er kommet opp i 1 280. Andelen av norsk musikk av den totale spilte musikken er 38 prosent. Og antall nye artister – som aldri tidligere er spilt på Radio Norge – er 55 artister.
TOPP 10: «MEST SPILTE UTENLANDSKE ARTISTER I 2014»
TOPP 10: «MEST SPILTE NORSKE ARTISTER I 2014»
1. Michael Jackson
1. Maria Mena
2. Bruce Springsteen
2. A-ha
3. Adele
3. Donkeyboy
4. Queen
4. DumDum Boys
5. Pink Floyd
5. Morten Harket
6. U2
6. Sivert Høyem
7. ABBA
7. De Lillos
8. Kent
8. Bjørn Eidsvåg
9. Madonna
9. Jahn Teigen
10. Aloe Blacc
10. CC Cowboys
43
14 MUSIKKEN Det er blitt spilt mye god norsk musikk i 2014. En ting er de gode, gamle artistene som kommer igjen år etter år. Men vel så morsomt er det at vi har spilt mange nykommere. Radio Norge har i så måte bidratt aktivt med å skape en plattform for dem. Radio Norge har hatt mer fokus på ny musikk i 2014. Vi ser at Radio Norges lyttere er stadig mer åpne for nye artister – og for overraskelser. Derfor er det blitt flere nye titler på spillelistene. Og såkalte stemningslåter er blitt høyt prioritert. Det være seg julelåter, sommerlåter med mer. Radio Norge har som oppdrag å få lytterne i godt humør og i god stemning. Det oppdraget tas på alvor. Og gjennom 2014 har Radio Norge servert mange målrettede musikk-programmer. Her har det vært noe for enhver smak. Her følger eksempler på programtitler og programtemaer fra 2014: «CLASSIC HITS» Musikk fra 1970- og 80-tallet. «80-TALLET» Musikk fra 1980-tallet. To timer hvor Radio Norge har tatt lytteren tilbake til de glemte, men kjære titlene. «90-TALLET» Musikk fra 90-tallet. To timer med mye av det beste fra 1990-tallet hva musikk angår. «TEMA TIRSDAG» Her har musikken blitt benyttet for å sette aktuelle saker på dagsorden. Eksempelvis da Magnus Carlsen spilte sjakk-VM. «KIM WILDE» Kim Wilde presenterte musikk og andre fakta fra 1980tallet, med stemning fra nettopp dette tiåret. «3 FRA 1» Her er det blitt spilt tre låter på rad, fra den samme artisten. «COVER PÅ COVER» Hvor kommer musikken, refrenget, lydene med mer fra? Her har vi gått i dybden – på en artist, et album og/eller på et såkalt cover. «TOPP 1000» Dette er Radio Norges årlige kåring av de beste låtene fra 70-tallet til i dag. I 2014 ble listen kjørt i sin helhet over en hel uke med høydepunkter på natten, fra dagen før. Det kom inn over 26 000 forslag til titler og artister. «Topp 1000» engasjerer lytterne. OFFISIELLE «TOPP 1000» I 2014 gjorde Radio Norge, parallelt med «Topp 1000», en offisiell «Topp 1000». Denne listen laget Radio Norge i samarbeid med Norstat AS. Her ble det gjort over
44
20 000 intervjuer, hvor respondentene skulle plukke ut sin favoritt-tittel gjennom tidene. Ut av denne listen fikk Radio Norge mange gode historier og vinklinger som ble benyttet på luften. Eksempelvis forskjellige topplister gjennom demografiske variabler som geografi, politiske preferanser, bilmerker etc. Det ble morsomme og bra lister som ga et underholdende innhold. «WE LOVE THE 80’S» Radio Norge sendte direkte fra Telenor Arena opp mot konsertstart. Her kom artister innom studio og det ble laget mye godt musikk-snadder. På scenen var artister som Kim Wilde, Limahl, Samantha Fox, Pat Sharp, Bananarama, Modern Talking, Nik Kershaw, Sabrina, TNT og mange flere.
45
MARION RAVN Musikk på Radio Norge
46
47
15 «NORGESSCENEN» SKAPER MANGFOLD Norsk musikk og norske musikere er viktig for Radio Norge. Radio Norge føler også et ansvar for å skape rekruttering i det norske musikkmiljøet. Talenter skal få muligheten til å bli hørt – og de har i høyeste grad blitt lyttet til i 2014.
For NorgesScenen eksisterer, også i fysisk forstand. Utallige norske etablerte og uetablerte artister har testet den, og det med hell. Men dette er slett ikke bare på Radio Norge. Hver opptreden blir filmet, og havner på YouTube. På denne måten blir artistene tilgjengeliggjort for hele det norske folk, og langt utover våre landegrenser. NorgesScenen er en live-scene som setter musikk og artister i en mer «nedstrippet setting». Det vil si at det kun er gitaren eller pianoet som følger artisten eller artistene. Vi har også gjort produksjoner med større band, men det enkle fungerer som regel best, innen dette konseptet. PÅ YOUTUBE Og som nevnt handler dette om langt mer enn radio. Via YouTube spres det lyttende budskap via sosiale medier. Her er det masse lyd, og ikke minst levende bilder av
etablerte artister, eller artister som gjør et godt forsøk på å etablere seg. Dette er en flerkanalsatsing, og som viser at radio spiller godt med andre kanaler for kommunikasjon, både redaksjonelle og ikke-redaksjonelle. NorgesScenen har hatt stor suksess på video dette året, med opptredener med over 100 000 videovisninger på få dager på Radio Norge og Morgenklubben sine respektive kontoer for sosial kommunikasjon. KRYSSPUBLISERING Og SBS Radio Norge AS er slettes ikke bare Radio Norge. Sterke radio-innslag blir krysspublisert i flere kanaler innen SBS Radio Norge AS, deriblant Radio 1 og Radio Rock. I tillegg benyttes nett-radioen RadioPlay. Dette er også et utgangspunkt for all strømming av SBS Radio Norge sine kanaler.
Her er artister/ band som har hatt sin opptreden på NorgesScenen i løpet av 2014: SECRET GARDEN • PHONE JOAN • COCKTAIL SLIPPERS • LINNEA DALE • INGEBJØRG BRATLAND • CARL ESPEN • SANDRA LYNG • CHARLIE • SIVERT HØYEM • CRIS CAB • FRIDA AMUNDSEN • DONKEYBOY • MONICA HELDAL • MORTEN HARKET • MARTE WULFF • ERIC FABER • JARLE BERNHOFT • ADMIRAL P • NICO D • GUY SEBASTIAN • MR. PROBZ • KATY B • KIM CECARION • KNUT MARIUS • DELILLOS • J. BAYOU • FRK. FRYD • MARTIN HALLA • MARION RAVN • MO • RAYLEE • IDA JENSHUS • ONKLP & DE FJERNE SLEKTNINGENE • TINI • ASTRID SMEPLASS • INA WROLDSEN • TONE DAMLI AABERGE • HOZIER
48
49
16 RADIO NORGE PÅ FLERE PLATTFORMER Radio Norge og SBS Radio Norge AS er opptatt av å utvikle radioens fremtid. Det er viktig at radio som mediekanal tilbyr nye og interessante muligheter og tjenester for sitt publikum. Mediekanalen radio må være konkurransedyktig både ovenfor forbruker og annonsør. Derfor er Radio Norge og SBS Radio Norge på offensiven. Ikke bare for Radio Norge, men for radio som et attraktivt medieprodukt både i dag og i morgen.
LASSE KOKVIK
Administrerende direktør og sjefredaktør Radio Norge/SBS Radio Norge AS
Radio Norge og SBS Radio Norge AS har vært sentral i planleggingen og utbyggingen av det kommersielle DAB-nettet i Norge, helt fra Stortingsmelding nummer 8 ble vedtatt i Stortinget til nettet som nå er ferdig utbygd. Nettet har i dag en dekning på 90 prosent på landsbasis, og vi mener at det er gjort en god og representativ fordeling i forhold til innbyggere fra nord til sør i vårt langstrakte land. REALISERE NETTET Vi i SBS Radio Norge har også påtatt oss økonomiske forpliktelser for at vi skulle realisere det nettet som nå står klart til benyttelse, til beste for både lyttere og annonsører. Den økonomiske forpliktelsen er langt frem i tid, faktisk helt til 2031. Dette skal ikke minst bidra til et stabilt og godt radiotilbud til norske radio-lyttere. Frem til FM-slukking i 2017 har SBS Radio Norge AS 33 prosent av kapasiteten i det såkalte Riks1. Etter hvert øker denne andelen til 50 prosent. Det betyr igjen at SBS Radio Norge
50
forplikter seg til å fylle den digitale andelen med 4-5 kanaler. Det er ingen tvil om at SBS Radio Norge AS har tatt sin del av risikoen for at radio nå skal fornyes samt forsterkes både ovenfor lyttere og reklamekjøpere. Det koster å holde tritt med fremtiden, men det er viktig å være i føringen. Ikke minst når man ser at det også skjer mye i andre kanaler som vi konkurrerer med oppmerksomheten fra forbrukerne om, samt om kronene i reklamemarkedet. Vi har valgt å ta våre økonomiske forpliktelser for å trygge radiofremtiden i Norge, samt sørge for en stabilitet og høy kvalitet i markedet. Dessuten ser vi at alle mediekanaler satser på dybdeinnhold i nisjer. Der kommer også radiobransjen til å utvikle seg langt bedre i de nærmeste årene. Nå ligger basis i form av nettet der klart for benyttelse. Den muligheten ønsker vi å ta godt vare på.
FRA FM TIL DAB Radio Norge er i dag svært opptatt av å bringe lytterne fra det gamle FM-nettet over til den digitale DAB-plattformen. At Regjeringen valgte digitalisering i 2017, som ble offentliggjort 16. april 2015, var en nyhet som gledet våre radio-hjerter. Fra nå av er det full satsing på DAB for vår del.
nisjekanaler. Derfor har vi nå også Radio Norge på Gets digitale plattform, i det digitale bakkenettet hos RiksTV samt radio på web (IP).
DISTRIBUSJONSKAMPEN BLIR HISTORIE Men selv om DAB har hovedfokus i SBS Radio Norge og hos de andre store aktørene i radiomarkedet, er vi også svært opptatt av tilgjengelighet av radio på flere plattformer. Med DAB blir distribusjonskampen historie. Da vil alle kanaler kunne nå ut til «alle». Norge får et nytt og moderne nett – til glede for hele den norske befolkningen, annonsører inkludert.
LYTTERNE HAR MAKTEN Radio Norge og SBS Radio Norges nisjekanaler skal være tilgjengelige for flest mulig lyttere. Vi vet at lytterne vil bestemme selv hvor de vil høre på radio – samt når de vil lytte til radio. Det er lytterne som har makten – og vi vil sørge for at de får det slik de ønsker. Derfor har vi fokuset på tilgjengeliggjøring og plattformer!
I tillegg har SBS Radio Norge for lengst lansert RadioPlay som et tilgjengelig radioprodukt på nett, med egen App. Denne inneholder en rekke radioprodukter og kanaler.
Også hos de tradisjonelle TV-distributørene jobber vi med tilgjengeliggjøring av Radio Norge og SBS Radios
51
17 RADIO-AMBISJONER KRISTOFFER VANGEN
Programdirektør Radio Norge
52
For en som elsker radio har fremtiden aldri sett lysere ut. Uten digitaliseringen ville norsk radio stått i fare for å miste store andeler som plattform. I stedet er det offensivitet og optimisme som gjelder for radiobransjen.
Timingen for digitaliseringen av radioen føles helt perfekt. I løpet av de neste to årene vil flere og flere nordmenn oppdage et fantastisk digitalt sendernett og et radiotilbud vi aldri har opplevd maken til i Norge. Det oppleves nesten som magi å kjøre over Hardangervidda, eller andre strekninger utenfor allfarvei, med Radio Rock, NRK Jazz eller en av de andre 20-talls riksdekkende radiokanalene i krystallklar lyd. Det er så vidt det er dekning på mobilen, men radioen spiller støyfri lyd i bilen.
FORNYING UTEN FORANDRING Vi vet fortsatt lite om den kommende generasjon og de aller fleste er enige i at radio må fornye seg uten å forandre seg, i den grad det er mulig. Radio må unngå å bli så opptatt av ny teknologi at den mister sin egenart på veien. Historien forteller oss at radio er det mediet som har stått «uendret» igjennom flere medierevolusjoner, og mye taler til fordel for at det vil skje igjen. Utfordringen blir å tenke nytt på plattformens premisser.
LYS FREMTID FOR RADIO Jeg er helt sikker på at når flere oppdager det «nye» radiotilbudet som finnes på DAB-nettet og via strømming på for eksempel mobil, vil radio totalt sett oppleve en aldri så liten renessanse. Med det mener jeg ikke at radio nødvendigvis vil øke sin totale andel av mediekonsumet kommende år. Det er ikke en gang sikkert vi klarer å beholde dagens fantastiske ukentlige dekning på hele 90 %. Dette er tross alt tall som har vært så å si uendret de siste 20 år. Vi må nok bare ta inn over oss at tiden nordmenn bruker på radio i et stadig mer fragmentert marked, vil gå noe tilbake. Poenget er at alt i alt ser fremtiden for radio svært lys ut.
Radio er i all sin enkelhet fantastisk - og enkelheten kan bli radioens viktigste merverdi og våpen i en stadig mer krevende mediehverdag. Vi glemmer for ofte hva som egentlig driver radiolyttingen: • • •
Det sosiale; radio knytter folk sammen, radio er selskap, radio var et sosialt medium lenge før sosiale medier ble et begrep Bekvemmelighet; radio oppleves gratis og krever ingen tidsinvestering av forbruker Hygienefaktor; radio er en del av hverdagen, drevet av vane og utløst av rutiner
53
HOLDEPUNKT FOR TROVERDIG INFORMASJON Radio er ikke en teknologi, vi driver ikke i teknologibransjen – vi er i bransjen for opplysning, utdanning og underholdning som det så fint heter. Radio sin posisjon vil i uoverskuelig fremtid være å bidra til trygghet for den enkelte igjennom å være et holdepunkt for troverdig informasjon, sterke personligheter, underholdning og informasjon. «INAKTIV» LYTTING Vi har en tendens til å glemme at det meste av radiokonsumet alltid har foregått samtidig som vi gjør noe annet. Det er veldig få av oss som «gjør» radio. På 70-tallet var radiolytting noe man primært gjorde, det vil si at i underkant av 50 % av lyttingen var såkalt aktiv på 70-tallet. Frem til 90-tallet falt dette tallet med 50 %, og hele 75 % av lyttingen var inaktiv. I dag er det samme tallet over 90 %, og total radiolytting står fortsatt sterkt. De aller fleste av oss gjør noe annet mens vi lytter til radio. Det er ingenting som tyder på at den aktive lyttingen, i et marked med stadig mer konkurranse om vår oppmerksomhet, vil øke. Samtidig må vi aldri slutte å engasjere samt skape interaksjon med vårt publikum. Desto lavere dette tallet blir, desto mindre viktig blir plattformen. Vi må huske at radio, etter at TV kom, hovedsakelig har vært et sekundærmedium. Med stadig flere muligheter for aktive medievalg, ser det ut som om posisjonen til radio blir enda mer sekundær, men ikke nødvendigvis mindre viktig. PERSONLIGHETER OG KONSEPTER Mange i den voksne delen av befolkningen husker godt da TV-lyden ble skrudd av – bildet ble værende på, og lyden fra Bjørge Lillelien tok over som kommentator for landskampen. Radio må tilby sterke personligheter og unike programkonsepter i fremtiden, ikke minst for å forbli viktig som plattform.
54
Hva med radioens hjemmebane, nemlig bilen? Her står vi overfor en revolusjon. Her har radio vært ganske suveren og «alene» i mange år. I fremtiden vil vi få større konkurranse, underholdningstilbudet i fremtidens biler vil se helt annerledes ut. Jeg tror bekvemmelighet er en sterk driver i alt mennesker foretar seg. Vi velger den enkleste løsningen for oss selv. Bekvemmelighet er en del av radioens DNA og må opprettholdes i fremtidens biler også. Samtidig må vi tilpasse oss den nye konkurransen og hverdagen i fremtidens biler. Det viktigste for SBS Radio Norge akkurat nå er å styrke Radio Rock, Radio Norge og Radio 1 for et riksmarked. Men frem mot 2017 vil vi også lansere flere nye radiokanaler til det norske folk. ØNSKET MANGFOLD MED SNAKKERADIO En ting er sikkert: bare det at man i hele Norge krystallklart - i bilen, hjemme, på mobilen - kan oppleve et radiomangfold som Norge aldri har opplevd før, vil bidra til at radio vil stå sterkt langt inn i fremtiden. Hvis det er en ting jeg ønsker meg, er det et bedre «snakkeradiotilbud». Her mener jeg at radio i Norge fortsatt har et langt stykke å gå - god snakkeradio vil bidra til mangfold og at den aktive lyttingen øker igjen. Radio må kjempe for sin egenart på flere fronter samtidig, men det handler ikke om teknologi. Vi må forbli viktig igjennom å engasjere, samt være en del av folks hverdag, men uten å miste vår særegenhet som sekundærmedium. Det er ikke lett å være stolt av å være et sekundærmedium, være det mediet som forbrukes når man gjør noe annet, men det er paradoksalt nok en av våre viktigste styrker. Fremtiden er helt klart spennende og utfordrende på en gang. Vi hilser Regjeringens beslutning om digitalisering i 2017 velkommen!
56