Årsrapport Radio Norge 2015

Page 1

ALLMENNKRINGKASTINGSREGNSKAP 2015

1


2015 RADIO NORGE

ALLMENNKRINGKASTINGSREGNSKAP 2015 har vært et meget spennende år for Radio Norge. Medarbeiderne i radiokanalen har skapt et stort engasjement blant lytterne, og kanalen har vist en enorm bredde i innholdsproduktet. Radio Norge fortsetter sin stabile og svært positive utvikling i det norske radiomarkedet.

2

3


01 LEDELSEN Ledelsen i Radio Norge trekker i trådene i nært samspill med de ansatte i kanalen. Teamarbeid fra tidlig til sent gir resultater, og er bakgrunnen for at Radio Norge kan se tilbake på et nytt positivt år i det kommersielle radiomarkedet.

INNHOLD 01 Ledelsen

[5]

02 Dette er Radio Norge

[6]

03 Radio Norge satser

[8]

04 Konsesjonsvilkår

[10]

05 Tallenes tale

[12]

06 Morgenklubben

[14]

07 Lyder og Alma

[18]

08 Nyheter i vekst

[20]

09 Perspektiv

[24]

10 Høglund – Norges største allmøte [26] 11 Innsikt

[28]

12 Kim og Katja

[30]

13 Formiddagen med Johanna

[34]

14 Helg på Radio Norge

[36]

15 Kveld på Radio Norge

[38]

16 Musikken på Radio Norge

[40]

17 Norgesscenen skaper mangfold

[46]

LASSE KOKVIK ADM. DIREKTØR OG ANSVARLIG REDAKTØR

KRISTOFFER VANGEN PRORAMDIREKTØR

SVEIN MELLGREN PROGRAMSJEF

4

ARNE SANDVIK NYHETSREDAKTØR

SVERRE VEDAL MUSIKKSJEF

5


02 DETTE ER RADIO NORGE Radio Norge er en uavhengig riksdekkende reklamefinansiert allmennkringkaster som sender radio 24 timer i døgnet syv dager i uken. Kanalen når ut til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge. Radio Norge startet sine sendinger 21. april 2008 på frekvensene til Kanal 24. Radio Norge fikk konsesjon av det daværende Kirke- og kulturdepartementet. Selskapet har akseptert en ny konsesjonen frem til 1 januar 2017.

R

adio Norge ble i 2015 overtatt av Bauer Media AS fra SBS Discovery. Bauer Media har over 100 radio- og tv kanaler og 11 000 ansatte i 20 land. Bauer Media satser tungt på kommersiell radio og ser på Radio Norge som sin viktigste satsing i Norge. I 2013 flyttet Radio Norge sitt hovedkontor fra Fredrikstad til Bergen. Etter 10 år med hovedkontor i Fredrikstad, har Radio Norge funnet sin naturlige plass i Bergen. Der er også Norge blitt en del av det store redaksjonelle miljøet som vokser og trives utenfor Oslo. Bergen er blitt en betydelig medieby. I år skal byens såkalte MediaCity stå klar, og for lengst er Nordiske Mediedager blitt et gigantarrangement som trekker mediefolk til byen. TV 2 har hatt sitt hovedsete i Bergen siden oppstarten i 1992, og nå er Radio Norge inne i sitt 4. år i mediebyen Bergen. Byen byr på mange mediekanaler og kompetanse innen ulike fagområder som er tilknyttet medieindustrien. Dette er utviklende for Radio Norge og som var medvirkende til at vi styrket bemanningen i Bergen dette året. I Bergen har vi i dag fire utbygde studioer, redigerings­ enheter, nettverk som alle brukes til produksjon av nyheter og reportasjer som går på Radio Norge.

del av Bauer Media Norge som driftes sentralt fra Bauer Media AS sitt kontor i Oslo. Det betyr i korte trekk at Radio Norge er en ren redaksjonell bedrift, bemannet med journalister og ledere. Radio Norge jobber hver dag med å gi lytteren/brukeren en god stemning. Kanalen ønsker å være en venn i øret – ja, rett og slett gjøre dagen bedre for lytteren. Primærmålgruppen for Radio Norge er menn og kvinner over 30 år. Imidlertid har Radio Norge lyttere i samtlige aldersgrupper. Radiokanalen satser i bredden, men har i 2015 har et betydelig tilbud til smale grupper. Mangfold er stikkordet. Når det gjelder allmennkringkasting, tar Radio Norge utgangspunkt i BBCs definerte allmennkringkasting fra 1924. Her handler det om «to inform», «to educate» og «to entertain». Radio Norge vil også opplyse, utdanne samt underholde – og gjør det hver eneste dag. Radio Norge har alltid vært opptatt av å være nyskapende og har igjennom flere år bidratt til fornying i det norske radiomarkedet igjennom nye konsepter, nye programledere og programlederteam og nye produksjonsformer. Radio Norge er opptatt av å være innovative på alle områder av driften. Kanalen vil ikke være som alle andre, og slikt skaper mangfold i radiomarkedet.

Radio Norge har derimot ingen egen administrasjon, salgsavdeling eller teknisk avdeling. Radio Norge er en

6

7


03 RADIO NORGE SATSER 2015 ble et år hvor Radio Norge måtte strekke seg litt lengere, både for å levere på allmenkringkastingsvilkårene og ikke minst for samtidig tilfredsstille norske radiolytter, som stadig får flere og nye muligheter til å la seg begeistre av lyd på øret. LASSE KOKVIK

Administrerende direktør og sjefredaktør Radio Norge/SBS Radio Norge AS

.

F

or å oppfylle kravet til konsesjon, har vi søkt å legge inn flere programmer i sendeflaten til Radio Norge der tilbudet først og fremst er laget med tanke på å ha appell hos smale grupper. Det gjelder «Perspektiv», «Innsikt - Tema» og «Høglund». Dette er programmer som strekker seg over en eller to timer. I tillegg ble det lagt til innhold, med relativ smal appell, inn i våre brede programmer. Dette gjelder program­ innslag som «Lyder & Alma», «Yogaskolen» «Henriettes hund», «Lovens penger», «Tørre spørre» mfl. Disse programinnslagene går regelmessig og til faste tider.

8

I juni 2015 ble Radio Norge solgt ut av Discovery Networks til Bauer Media Group. Med dette har vi nå nye og industrielle eiere med på laget som blant annet opererer på det britiske radiomarkedet. Vi lar oss allerede inspirere av hva de med stolthet har introdusert på nettopp det britiske markedet når vi ser etter nye muligheter for å begeistre med flere kanaler i det norske radiomarkedet.

Radio Norge lever ene og alene av reklameinntekter. Derfor er og MÅ mesteparten av Radio Norges sendeflate være rettet inn mot brede målgrupper. På tross av dette har vi bevisst utøket tilbudet vårt for smale grupper ­ i forhold til året før.

Radio Norges største og fremste utfordring i tiden fremover er å konvertere analoge lyttere til digitale lyttere. Denne oppgaven og utfordringen deler vi med samtlige radio­ operatører på det norske markedet. Vi skal som kjent være det første landet i verden som sender eksklusivt digitalt, og denne jobben skal endelig gjennomføres i løpet av 2017. Vi tar denne utfordringen, men er samtidig ydmyke for at det er flere parter som skal gjennomføre betydelige tiltak for at vi skal kunne lykkes med denne revolusjonerende radioinnovasjonen i Norge.

Det er også verdt å merke seg at vi i løpet av året valgte å styrke vår sentralredaksjon i Bergen. I 2015 økte vi også antall nyhetssendinger, og gjenopptok bruken av korrespondenter i utlandet. Dette har kostet en del ressurser av en liten redaksjon, og det er med stolthet vi kan vise til disse forbedringene i årets rapport.

Lytteraktiviteter og invitasjoner som omhandler digital adopsjon, kommer til å stå sentrale gjennom hele 2016 for Radio Norge. Vi tar dette med oss når vi samtidig skal levere på vår visjon om å begeistre, underholde, samt informere det norske folk. Radiokanalen vil fremdeles satse i bredden, og mangfold er vårt viktigste stikkord.

I året vi nå har lagt bak oss har vi nok en gang sett oss nødt til å rasjonalisere driften vår. Dette i kombinasjon med en fremdeles moderat, men stødig salgsutvikling, bidro for første gang til at eierselskapet, nå Bauer Media AS går med overskudd. Den aller viktigste milepelen ble derav nådd i løpet av 2015, sunn drift og dermed sikkerhet for fremtidig drift.

Med ønske om et berikende og underholdende radioår.

Lasse Kokvik Bergen, 16. april 2016

9


• Minst halvparten av radiolytterne må daglig høre helt eller delvis på en digital radioplattform

04 KONSESJONSVILKÅR Radio Norge drives av radioselskapet SBS Radio Norge AS, som foruten Radio Norge også driver Radio 1 i Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo samt Radio Rock i Bergen, Oslo og Trondheim – i tillegg til musikkstrømmetjenesten Radio Play.

23.03.12 ble det gjort vedtak om tildeling av konsesjon for riksdekkende, reklamefinansiert radio i det fjerde riks­nettet i FM-båndet for perioden 2014 til 2017, alternativt 2019. I Kulturdepartementets vedtak står følgende: Med hjemmel i § 2-1 i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting, har Kulturdepartementet fattet vedtak om å tilby SBS Radio (Radio Norge) konsesjon for reklamefinansiert radio i det fjerde riksnettet i FM-båndet for perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 med mulighet for forlengelse til 31. desember 2018. Det vises i denne sammenhengen til hjemmelen i samme bestemmelse i kringkastingsloven som departementet har fastsatt for vilkår for konsesjonen. I brevet til Radio Norge presiserer Kulturdepartementet følgende: Kulturdepartementet vil for øvrig peke på at en viktig forutsetning for en vellykket digitalisering av radiomediet er at dagens kommersielle aktører med radiokonsepter som er godt innarbeidet hos lytterne, deltar i digitaliseringen. En konsesjonstildeling til eksisterende konsesjonærer sikrer et riksdekkende allmennkringkastingstilbud i overgangsperioden frem til FM-nettet slukkes. Konsesjonsvilkår i perioden 1. januar 2014 til 31. desem­ber 2016.

10

4.1 Kapittel 1 – generelle bestemmelser §1-1 Formål Konsesjonens formål er å fastsette plikter og rettigheter som bidrar til at konsesjonæren utøver sin rett og plikt til å sende riksdekkende reklamefinansiert radio på en måte som i størst mulig grad bidrar til at norske radiolyttere får et enkelt tilgjengelig, bredt og kvalitativt høyverdig radiotilbud som ivaretar hensynet til alle grupper i det norske samfunnet. §1-2 Konsesjonsperiode Konsesjonen gjelder fra og med 1. januar 2014 til og med 31. desember 2016.

Kulturdepartementet skal meddele konsesjonæren om kriteriene for avvikling av FM-nettet anses oppfylt senest 1. oktober 2015. Konsesjonen kan ikke overdras uten at det innhentes samtykke fra departementet. Ved konkurs eller avvikling av selskapet faller konsesjonen tilbake til staten. §1-3 Forholdet til andre konsesjonærer Konsesjonæren kan ikke inneha annen konsesjon for analog riksdekkende, reklamefinansiert radio. Konse­ sjonen som gir rett til å sende i det fjerde riksnettet faller bort med umiddelbar virkning i det øyeblikk konsesjo­ næren eventuelt kommer i besittelse av slik konsesjon som nevnt i første punktum. §1-4 Bruk av sendetiden Konsesjonæren plikter å opprettholde kontinuerlige sendinger fra 1. januar 2014 og ut konsesjonsperioden. §1-5 Lokalisering m.v Konsesjonærens hovedkontor og den sentrale redaksjon­en skal ligge minimum 70 kilometer utenfor Oslo Sentrum. Det er en forutsetning for konsesjonen at konsesjonærens sendinger hører inn under norsk jurisdiksjon. §1-6 Dekningsgrad Konsesjonærens radiosendinger skal dekke minimum 90 prosent av befolkningen via sendere i FM-båndet. Konsesjonæren må selv forhandle frem avtale om distribusjon. Konsesjonæren skal ha dekning i alle landets fylker.

Dersom Kulturdepartementet anser at kriteriene for av­vikling av FM-nettet slik disse er beskrevet i Meld. St. 8 (20102011) ikke er oppfylt per januar 2015, forlenges konse­ sjonsperioden til 31. desember 2018. Kriteriene kan oppsummeres som følger: • NRKs radiotilbud må ha digital dekning tilsvarende P1-dekning i FM-nettet • Riksblokka må være bygd ut til minst 90 prosent befolkningsdekning • De digitale radiotilbud må representere en merverdi for publikum • Det må finnes rimelige og teknisk tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil

Hvis konsesjonæren i perioden helt eller delvis avslutter utsendelse via FM-båndet, er de frekvensressursene som da frigjøres ikke lenger reservert for konsesjonæren. §1-7 Endringer i sendernettet i konsesjonsperioden Konsesjonæren må akseptere eventuelle endringer i sendernettets struktur og sammensetning og må selv bære de kostnader som måtte følge på grunn av dette. §1-8 Melding om virksomheten Konsesjonæren skal hvert år innen utgangen av april legge frem for Medietilsynet en årlig melding som inneholder:

1

Siste ledd tilføyd ved Kulturdepartementets vedtak av 4. mai 2012.

• Rapport om virksomheten i det foregående driftsår, herunder et allmennkringkasterregnskap (jf. § 1-10) • Oppdaterte planer for det inneværende driftsår • Hovedtrekkene i selskapets planer for det kommende år • Skisse til tiltak de neste tre årene, eller eventuelt frem til utløpet av konsesjonsperioden Hvis meldingen inneholder informasjon som vil være omfattet av regler om taushetsplikt, skal konsesjonæren ved innsending angi hvilke opplysninger konsesjonæren anser inneholder taushetsbelagt informasjon. Kulturdeparte­mentet vil unnta disse delene fra offentlighet så langt det følger av offentlighetsloven og forvaltningsloven. §1-9 Allmennkringkasterregnskap Som en del av den årlige meldingen (jf. § 1-8) skal konsesjonæren hvert år utarbeide et allmennkringkasterregnskap. Regnskapet skal inneholde en redegjørelse for hvordan programkravene i konsesjonen er oppfylt, jf. kapittel 3. Regnskapet skal også inneholde en redegjørelse for konsesjonærens vurdering av kvaliteten på det materialet som er sendt. Medietilsynet kan fastsette nærmere rutiner for hvordan allmennkringkasterregnskapet skal revideres og kan kreve at konsesjonæren gir ytterligere opplysninger for å kontrollere om allmennkringkastingskravene og løftene i konsesjonssøknaden er oppfylt. Konsesjonæren skal sørge for at allmennkringkasterregnskapet med eventuelle uttalelser er lett tilgjengelig for allmennheten. §1-10 Krav til digital tilstedeværelse og dekningsgrad i DAB Konsesjonærens radiosendinger skal også distribueres i DAB-nettet og på Internett. Konsesjonæren skal sørge for at det kommersielle tilbudet i DAB-nettet har en samlet befolkningsdekning på minst 90 prosent innen januar 2015. Konsesjonærene skal senest forut for konsesjonstildeling legge frem en forpliktende avtale som sørger for at utbyggingskravet i andre ledd blir oppfylt.1

11


05 TALLENES TALE Radio Norge er en landsdekkende radio kanal og har en ressurssterk lyttermasse med høy utdannelse og høy personlig inntekt, viser tallene fra TNS Gallup. Radio Norge lytteren er i snitt 43 år, har en gjennomsnittsinntekt på kr 467 000 i året, og nesten halvparten av kanalens lyttere har universitetsutdannelse eller lignende.

40% av befolkningen 12 år+ lytter ukentlig til Radio Norge. Til sammenligning var det i aldersgruppen 30 – 49 år 41%.

17% av befolkningen 12 år+ lytter ukentlig til Morgenklubben med Loven & Co på Radio Norge, i aldersgruppen 30 – 49 år lytter 23% på sendingen.

21% av befolkningen 12 år+ lytter ukentlig til Formmiddagen med Johanna på Radio Norge, i aldersgruppen 30 – 49 år lytter 26% på sendingen.

72% av våre lyttere er i alderen 20 – 55 år

40% av befolkningen i alderen 12 år+ lytter ukentlig til Radio Norge

41% av befolkningen 30 – 49 år lytter ukentlig til Radio Norge

Kilde: TNS Gallup PPM Radiomåling januar 2016

Radio Norge-lytteren er storforbruker av andre medier enn radio. 95% av lytterne er daglig inne på internett, 80% ser på TV daglig og 60% bruker sosiale medier på daglig basis.

Også når det gjelder aktiviteter, er Radio Norge-lytteren aktiv på mange områder. I tillegg til at mer enn 40% har familie med barn bedriver mer enn 80% ukentlig fysisk aktivitet/trening.

Og blant Radio Norge lytterne finner man en større andel av opinionsledere/innovatører, mer enn det er i befolkningen generelt. Spesielt innen områder som hus og hjem, bank og forsikring, PC/ikt, Helse og egenpleie, fritid og reiser, elektronikk og eget yrke, ifølge tall fra TNS Gallup. 17% av aldersgruppen 12 år + lytter ukentlig til «Morgenklubben» 23% av aldersgruppen 30 – 49 år lytter ukentlig til «Morgenklubben» Tall fra TNS Gallup viser at radio hadde en daglig dekning på 69% i den norske befolkning over 12 år, ifølge TNS Gallup. Til sammenligning hadde TV en daglig dekning på 77%, internett 88%, mobil 59% og aviser som har en daglig dekning på 55 % (Kilde: TNS Gallup og grunnlaget er Rapporteringen 2014/2015 (Forbruker & Media15/2).

Ser vi på de ferske radiotallene fra TNS Gallup, viser de at Radio Norge hadde i snitt 671 000 daglige lyttere mot 704 000 i 2014. I snitt lyttet Radio Norge-lytteren til Radio Norge i 56 minutter hver dag. Dette er tre minutter mindre enn hva snittet lå på i 2014.

12

21% av aldersgruppen 12 år + lytter ukentlig til «Johanna» 26 % av aldersgruppen 30 – 49 år lytter ukentlig til «Johanna»

Gjennomsnittsalder: 43 år

22% av aldersgruppen 12 år+ lytter ukentlig til «Kim & Katja» 27% av aldersgruppen 30 – 49 år lytter ukentlig til «Kim & Katja»

13


GEIR SCHAU, ØYVIND LOVEN OG HENRIETTE LIEN I MORGENKLUBBEN MED LOVEN & CO

07 MORGENKLUBBEN

VEKKER NORGE MED ET SMIL Morgenklubben med Loven & Co er nå inne i sitt sjuende år på rad. Samme besetning, samme mål. Klubben består av Øyvind Loven, Henriette Lien, Geir Schau og nyhetsanker Jakob Arvola. Her det beste fra norsk stand-up, scene, verksted og journalistikk samlet i et program.

M

ålet er å glede og begeistre lytterne, det gjøres gjennom programposter som kommer til faste tider. Vil du ha debatt om dagens nyhetsbilde, vet du at du må lytte kl. 07.10, og er du mer interessert i en grovis, må du høre på like etter kl. 09.00 på fredager.

Innholdet lages på bakgrunn av det Radio Norges nyhetsredaksjon jobber med, og blir presentert og satt i sammenheng av Jakob Arvola. Innslagene kommer i tillegg til nyhetssendingene på hel- og halvslaget.

Vi vet at lytterne setter høye krav til det redaksjonelle innholdet og vi gjør det vi kan for at alt som servers av Morgenklubben skal holde høy kvalitet. De som ellers arbeider for at Morgenklubben skal bli god og variert radio, er reporterne Thea Hope, Arne Martin Wisnes og produsent Øystein Weibell.

• Aktuelt. Sendes kl. 07.10 Her velger programlederne hver sin nyhetssak som de belyser og kommenterer. Noen eksempler: - Trygdekontoret på NRK fikk pris etter omstridt program. - Utradisjonell prest går nye veier for å gjøre bibel historien aktuell for unge. - Kjære overgriper, reell eller potensiell, søk hjelp nå. Den finnes. - Ny lov beskytter engelske barn mot røyking i bilen. - Dieselskandalen til VW gjør ikke veldig inntrykk på amerikanerne. - Mangel på blodgivere er prekær – slik kan du redde liv.

Innslagene i Morgenklubben: • Dette er viktig akkurat nå. Sendes kl. 06.15 og kl. 06.45 Vi ønsker med disse innslagene at våre lyttere skal være informert om det viktigste i dagens nyhetsbilde.

Hver halvtime oppdateres lytterne på siste nytt, trafikkbildet og dagens værmelding. Omlag 250 reportasjer og flere tusen analyser/kommentarer er lytterne blitt presentert for i løpet av de 800 timene Morgenklubben var på lufta gjennom fjoråret.

14

Bløffmakerne. Sendes kl. 07.20 Hver morgen kan lytterne velge å ringe inn eller bare høre på og gjette selv; hvem i programledertrioen snakker sant? To av dem bløffer nemlig. Dette er en uhøytidelig kunnskapskonkurranse for voksne og barn.

15


07 MORGENKLUBBEN

Lovens Penger. Sendes kl. 08.20 Programposten spiller på ankermann Lovens karakter som snobbete og bedrevitersk, der han utfordrer hvem det måtte være til å slå ham i allmennkunnskap. Hvis innringeren får flere poeng enn Loven, gir han vedkommende 1000 kroner. Det må han gjøre ganske ofte, men han glemmer det fort og fortsetter ufortrødent. Spalten har tre hovedbestanddeler; humør, kunnskapsformidling og aktualitet.

Henriettes Yogaskole. Sendes en gang i uken Gjennom 2015 har Henriette tatt utfordringen med å instruere i yoga – på radio! Spalten har vist seg populær, og blir i tillegg filmet og gjort tilgjengelig på Morgenklubbens Facebooksider. Hensikten er å gi lytterne tips til hvordan de kan beholde helsen i for eksempel en stillesittende kontorjobb. Her går helseopplysning og humør hånd i hånd.

Tørre spørre. Sendes en gang i uken. Hvor mange ganger har du ikke lurt på noe uten å tørre spørre fordi du tror det er for dumt? Morgenklubben stiller spørsmålene til de riktige fagfolkene. Denne spalten er en god blanding av humør, kunnskapsformidling og ren og skjær nysgjerrighet.

Eksempler: - Hvor lang tid har egentlig nissen per husstand på julaften? En fysiker redegjorde her for elementær fysikk - Hva er forskjellen på rive og rake? Felleskjøpets ekspert tegnet og forklarte. - Hvor mye ull får man egentlig av et lam? En sauebonde ga lytterne riktig svar. - Er det egentlig noe som hjelper når menn mister håret? Lege kom med et riktig så nedslående svar. - Hvorfor beveger håndtaket seg raskere enn trinnene i en rulletrapp? En rulletrapp-installatør hadde svaret på red hånd. •

Lovens Hund/Henriettes Hund. Sendes i perioder. Både Henriette Lien og Øyvind Loven har skaffet seg hund det siste året. Disse prosessene har vi invitert lytterne inn i. Hvilke hensyn bør man ta når man skal velge hunderase? Hva passer best til den familien vi er? Dette er et tema som engasjerer veldig, hvor lytterne har vært mer enn villige til å dele sine erfaringer. Dyrevelferd blir også god underholdning når det sendes i Morgenklubben.

• Geir Schaus Hallingsprett. Sendes i perioder I 2014 gjennomførte Geir Schau 7 mil på ski i Marcialonga. I 2015 ønsket MK å gi noe tilbake til alle lytterne som hadde heiet han frem gjennom timevis i treningsstudio og gjennom skisporet. Løsningen ble å arrangere «Geir Schaus Hallingsprett». I samarbeid med Hallingdal Feriepark ble skirennet arrangert i palme helgen. 1500 påmeldte stilte til start under mottoet: «Hvis Geir kan, så kan du!».

MORGENKLUBBEN UTENFOR OSLO GEIR SCHAU, ØYVIND LOVEN OG HENRIETTE LIEN MED GJESTER 16

Oppkjøringen til dette, og selve kjernen i arrangementet, kan best oppsummeres i ett ord: folkehelse. Hensikten har vært å vise at man ikke trenger å være topptrent og ha dyrt utstyr for å gjennomføre 4,5 mil på ski. I forbindelse med skirennet sendte MK live, og Radio Norge dekket rennet gjennom hele dagen fra Ål. Hallingspretten blir arrangert igjen påsken 2016.

- Nesbyen, der vi inviterte lyttere til å være med under sending. Det ble en god opplevelse med lokal patriotisme og feiende flott underholdning. - Abildsø, nabolaget som er kåret til Norges hygge ligste. Hvor i Norge finner vi det nabolaget hvor folk trives best? Hvor store og små kjenner hverandre godt og er et lite samfunn i samfunnet? Etter tre ukers arbeid ble Lille Langerud Borettslag på Abildsø i Oslo vinneren. Sendingen derfra viste at dette var et nabolag som virkelig innfridde forventningene. - Lillestrøm og European Dog Show på Norges Vare messe. I anledning Europas desidert største hunde messe sendte MK fra European Dog Show. En herlig sending med to- og firbente fra hele verden satte sitt potavtrykk på sendingen.

• Morgenklubben utenfor studio Av og til drar Morgenklubben på tur for å møte folk utenfor studios fire vegger. I 2015 var vi disse stedene: 17


07 LYDER OG ALMA

RAPPORTER FRA SMÅROLLINGENS VERDEN

O

gså de miste har en stemme på Radio Norge. Lyder Ellefsen Alsaker og Alma Kvello Mellgren hadde begge hver sin programpost sommeren

2015.

Sju år gamle Alma tenker mye, kan mye og er flink til å snakke for seg. Best av alt liker hun å lage gåter som andre barn kan svare på. Denne kombinasjonen resulterte i en serie som gikk til fastlagte tider om morgenen og om ettermiddagen.

18

I forbindelse med skolestart fikk også seks år gamle Lyder en egen spalte. Lyder skal begynne på skolen og har gjort seg mange tanker rundt dette – lekser, venner, lek og hva som ventet ham. Serien var laget med tanke på lyttere med barn som skulle begynne på skolen, selv om også andre utenfor denne relativt smale gruppen hadde glede av sendingene.

19


ET ÅR I VEKST ET GLIMT FRA NYHETSREDAKSJONEN

08 NYHETER I VEKST 2015 har vært et satstingens år for Radio Norges største redaksjon. Flere er ansatt, antall sendinger er økt og bruk av reportere i utlandet er gjenopptatt.

F

or Radio Norges største redaksjon, har 2015 vært et satsingens år. Flere er ansatt og antall sendinger er øket. Nyhetsredak­ sjonen er bemannet alle dager i året gjennom mesteparten av døgnet. Radio Norge tar nyhetsoppdraget svært alvorlig og er den avdelingen i kanalen som har flest ansatte, og som tilføres mest midler. Arbeidet er i henhold til Vær Varsom-plakaten og styres etter Redaktørplakaten.

NYHETER ER FOR VIKTIGE TIL Å OVERLATES TIL FACEBOOK. LASSE KOKVIK

Økt nyhetstrykk I 2015 produserte nyhetsavdelingen 6400 sendinger. De fleste bulletinene har en lengde på mellom to og tre minutter. Ved store ulykker og viktige hendelser utvides sendingene opp til fem minutter. Sendingene 15.30 og 16.30 er korte bulletiner i overskriftsform, og har en varighet på om lag 30 sekunder. I tillegg bryter nyhetene inn i sendinger når det er viktige ting som skjer i landet eller i verden ellers. Antall nyhetsbrudd ligger på 3,5 pr. uke, som er identisk med året før. Nyhetstrykket om morgenen er i 2015 økt ved at det hver morgen er en ny post der vi ser på nyhetssaker som trolig kommer til å prege dagen. Nyhetsmagasinet 20 Hver ukedag klokka 20 endrer sendingen form, innhold og lengde,

20

og blir et nyhetsmagasin på fem minutter. Da går vi dypere inn i saken, kan bruke flere kilder, samt å få plass til analyser og kommentarstoff. Innslag og reportasjer vi ellers ikke kan ta med i de ordinære sendingene, får her sin naturlige plass. Magasinet avvikles fra Bergen og er i form og innhold likt året før. NTB, TV2 og Radio Norge. Arbeidet med å samle inn stoff til sendingene gjøres av Radio Norges egne journalister i Bergen og Oslo. Det gjøres ved gjennomgang av postlister, tips, oppfølging, overvåking av sosiale medier, egne kontaktnett mv. Radio Norge har gjennom en årrekke hatt et redaksjonelt samarbeid med TV2 om utveksling av redaksjonelt innhold, men dette samarbeidet ble avviklet i juli. Det betyr at all lyd vi nå videreformidler, er produsert, innhentet, redigert og presentert av redaksjonen. I 2015 inngikk Radio Norge en avtale med Norsk Telegram­ byrå som klart styrker evnen til lage egne nyheter.

har brukt korrespondenter og journa­ lister fra Paris, London, Athen, Køben­ havn og Stockholm både i de korte bulletinene og i nyhetsmagasinet klokka 20. Dette har vi opplevd som en klar styrking av nyhetstilbudet i forhold til i fjor. Bergen styrket I løpet av året ble to nye journalister ansatt, begge ved hovedkontoret i Bergen. Vi opplever det som tidvis krevende å ha flesteparten av våre ansatte i Bergen når hovedstaden er Oslo. Vi løser dette ved i økt grad å bruke kilder som har tilknytting til Bergen, der vi ellers av gammel vane ville intervjuet folk i Oslo. Etter vår oppfatning har vi klart å bygge opp et godt redaksjonelt miljø i Bergen, som er blitt godt supplement til redaksjonene i Oslo. Målet er at all vår journalistikk skal være kritisk, fordypende og analytisk. Selv om det er et mål som henger svært høyt, ser vi tilbake på 2015 med selvtillit.

Reportere i utlandet Grunnet Radio Norges økonomiske situasjon, ble bruken av korrespondenter og reportasjereiser i utlandet ble lagt ned i 2014. Nå er vi glade for å kunne vise til at vi i 2015 igjen 21


06 NYHETER I VEKST

Januar: Terror mot Charlie Hebdo og jødisk supermarked i Paris. Februar: Mulla Krekar løslates fra fengsel og blir nok en gang forsøkt flyttet fra Oslo. Mars: Islamistiske terrorister angriper turistmål i Tunisia.

Juli: Donald Trump kan bli USAs neste president. August: Nordmenn åpner sine dører for flyktninger. September: Store politiske endringer i kjølvannet av kommune- og fylkestingsvalget.

April: Jordskjelv i Nepal. Mai: I Hellas er det dramatikk rundt landets økonomiske situasjon. Juni: 30 norske barn involvert i stor overgrepssak.

Oktober: Statsbudsjettet legges fram. Nye tider for norske finanser. November: Tusenvis av migranter og flyktninger krysser grensen fra Russland til Norge. Desember: Oljeprisen stuper og bedriftene sliter.

22

23


HVILKEN STILLING HAR KJÆLEDYRENE I VERDENS BESTE LAND? SÆRT SPØRSMÅL? FOR RUNDT 3 MILLIONER DYREEIERE ER SPØRSMÅLET VIKTIG OG HAR MANGE SVAR.

09 PERSPEKTIV

PERSPEKTIV - KATTER OG DYREVELFERD

EN SERIE TEMAPROGRAM Hva får du om du blander litteratur, lokal musikk, historiske hendelser, politikk og dyrevelferd? Svaret er Perspektiv som var Radio Norges nyeste tilbud til smale grupper i 2015.

U

nder paraplyen Perspektiv har vi gått motsatt vei av det vi gjør med de brede programmene i prime-time. Målet med programserien har vært å skreddersy innholdet for å skape et tydelig tilbud til smale grupper i henhold til konsesjonen. Programmene er laget ved at vi reiste rundt i landet, laget reportasjer og møtte mennesker med helt spesielle historier og interesser. Etter det satt vi sammen programmene tematisk. De fleste programmene handlet om ett tema, skjønt i enkelte program berørte vi tema som ville dukke opp også senere i programserien. Her er et utvalg at programmene: • Perspektiv – Lokalmusikk Her ser vi på ytterpunkter i lokalmusikk-kultur i våre største byer. Reportasjene tar oss med i musikkhistorien tilbake til 1971.

24

• •

Perspektiv – Historiske personer og bygg I dette programmet blir vi kjent med mennesker og tankene som ligger bak viktige signalbygg i Norge. Felles for dem er at de ikke er kjent for det brede lag av folket. Perspektiv – Fremmedgjøring i litteraturen Tre sterke oppvekstromaner om fremmedgjøring blir gjennomgått i programmet. Det er Sveve over Vatna, Nede i Himmelen og Genanse og Verdighet.

Perspektiv – Svømmesport I dette programmet ser vi på norsk svømmesport og hvilken betydning Alexander Dale Oen har hatt her - både mens han levde og etter hans død.

Perspektiv – Katter og dyrevelferd Hvilken stilling har kjæledyrene i verdens beste land? Spørsmålet synes kanskje sært, men er likevel et viktig spørsmål for rundt 3 millioner dyreeiere.

Perspektiv – Norsk fotballhistorie Her ser vi på de lange linjer i fotballhistorien fra 60-tallet til i dag. Spiller Roald ”Kniksen” Jensen, trener Erik Hoftun og idrettshistoriker Peter Lindbekk er sentrale i denne timen.

Perspektiv – Historiske steder I dette programmet drar vi til to av de mest profilerte stedene her til lands. Reportasjene går inn i historien bak Bryggen i Bergen og Stortingsbygningen.

Perspektiv – Storbyen og dikterne To klassiske romaner av Knut Hamsun og Johan Borgen gjennomgås i lys av deres syn på storbyen. I tillegg diskuteres den modernistiske diktsamlingen JA av Jan Erik Vold og hans syn på byen.

• Perspektiv – Eksperimentell rock Hva er skjæringspunktet mellom eksperimentell musikk for de få og for de mange? Det er den røde tråden i

dette programmet, der preformer Stian Westerhus og Motorpsycho er sentrale. •

Perspektiv – Arven etter vikinger Hvordan har vikingtiden vært med å forme Norge i dag? Avgjørelsene som kongene Erling Skjalgsson og Olav Tryggvason tok i sin tid preger oss framdels - får du vite i dette programmet.

Perspektiv var en ny og stor satsing i 2015. Vi ønsket med programmet la lytterne ta del i sentral norsk ulike deler av vår felles kultur og historie igjennom reportasjer, intervjuer og analyser. Perspektiv består av ulike 30 programmer, hver på en time. Serien gikk senere i reprise slik at det totale antall sendetimer med Perspektiv ble 60. Ansvarlig for serien var Daniel Drageset, som har vunnet flere priser under Prix Radio for sitt radioarbeid.

25


SMALE TEMA PÅ EN KOMMERSIELL RADIOSTASJON ANDERS HØGLUND, PROGRAMLEDER

10 HØGLUND

– NORGES SPENSTIGSTE ALLMØTE Dess smalere temaet er, dess sterkere er engasjement. Det opplever vi nesten daglig når Anders Høglund utfordrer lytteren til å bedrive hjernegymnastikk.

DETTE ER MITT PROGRAM. JEG BESTEMMER. HER KAN VI SNAKKE OM ALT. ANDERS HØGLUND

K

onseptet med å la innringerne si sin mening om ulike tema har i flere år vært programleder Anders Høglunds signatur.

Hovedelementet i programmet er å invitere lytterne til å bidra med sine analyser, kommentarer og historier. Dette er et radioprogram som i høyeste grad gjør det mulig for vanlige stemmer utenfor maktens korridorer å komme til orde. Vi mener dette er et godt lavterskeltilbud for deltakelse i det offentlige ordskiftet. Verbalandelen i programmet er betydelig. Programmet blir redigert og bearbeidet for å bli sendt i reprise. Stemmene og innspillende fra innringere og gjester bidrar også til å gi nyhetsredaksjonen økt tilfang av saker Selv om temaene oppleves som smale på en kommersiell radiostasjon, viser det seg at jo smalere – jo sterkere engasjement. 26

Eksempler på saker som er sendt: • Hvor viktig er foreldrenes økonomi når barn velger idrett? • Skal vi forby alkohol? • Skremmes vi til taushet av muslimske terrorister? • Hvordan fordele arbeidsoppgaver i hjemmet? • Er det nødvending å fornærme muslimene? • Hvorfor bli i et dårlig ekteskap? • Er det greit å ha lærere med ekstreme synspunkt? • Hva skal vi gjøre med mulla Krekar? • Hvorfor tillates omskjæring av guttebarn? • Er det greit å lage TV av at folk mislykkes? Foruten innringere, besto programmet av reportasjer og gjester kjent for klare meninger, som forfatter Mimir Kristinsson, leder av norsk presseforbund Kjersti Løken Stavrum, redaktør Vebjørn Selbekk, biskop Atle Sommerfeldt, lege Mohamad Usman og leder av det Mosaiske Trossamfunnet Erwin Kohn. Redaksjonen besto av Anders Høglund, Kathrine Humberset, Isac Treekrem og Thomas Alsaker. 27


11 INNSIKT - TEMA

LEIF-ERIK FORBERG RADIOMANN OG FOLKEOPPLYSER

EN MULIGHET TIL Å LÆRE NOE NYTT! Når Leif- Erik Forberg tar oss igjennom de ulike temaene som presenteres i Innsikt er det verdt å lytte. Forberg har i mange år laget kvalitetsradio for norske lyttere.

I

serien av temaprogram som ble sendt under paraplyen Innsikt var målet at å gå dypere inn i tematikken enn det vi ellers kan gjøre i de brede programflatene.

Innsikt – Tema føyer seg inn i en lang norsk radio-tradisjon der målet ikke er å underholde, men å drive folkeopplysning. Målet er at lytterne av programmene sitte igjen med økt kunnskap, refleksjon og at vedtatte sannheter er utfordret. Temaene som ble belyst er i hovedsak knyttet opp mot norsk kultur, livssyn, oppvekst og aldring. Eksempel på temaene i Innsikt: • Ungdom og seksualopplysning • Barneidrett • Litteratur og barn • Dialektenes stilling i Norge • Hvor viktig er Gud i Norge • Omvelting og kvalitet i norske medier • Alderdommens muligheter og begrensninger • Hvordan få norske forfattere ut til folk

28

Medvirkende: Filolog Ingrid Versto Roheim, redaktør Harald Stanghelle, leder i MSO Anne Kristine Sandberg, pensjonist Ingeborg Moræus Hansen, forfatter Jan Egeland, mållagsleder Nils Mæhle, idrettsleder Nils Sødal, samt en rekke barn. Hvert program hadde en varighet på 1 time og ble sendt i reprise to ganger. I alt 33 timer med Innsikt – Tema ble sendt på Radio Norge i 2015. Programserien ble laget av Leif-Erik Forberg og Elise Farestveit. Begge er tildelt priser under Prix Radio for sitt journalistiske virke på radio.

VI SKAL VÅGE Å GÅ UTENFOR ALLFARVEI NÅR GODT INNHOLD SKAL LAGES. DET FORTJENER VI ALLE. LEIF-ERIK FORBERG

29


KIM OG KATJA PROGRAMLEDERE

12 KIM OG KATJA Kim og Katja er det radioparet de fleste av våre lyttere har et forhold til. De søker å gjøre hjemveien god, trygg og underholdende. Sendingen byr på kjente tema med uventa viklinger, samt hyppige trafikk- og nyhetsoppdateringer.

VÅR MÅL ER DET SAMME HVER DAG. VI SKAL LA LYTTERNE FØLE SEG HJEMME HOS OSS. DET GJØR VI BEST VED Å LAGE VENNLIG RADIO DER NYTTIGE OPPDATERINGER OG GØYAL STEMNING MØTES I SKJØNN FORENING. KIM NYGÅRD OG KATJA IVARSON

K

im og Katja velger hver ettermiddag et aktuelt tema som får ekstra mye oppmerksomhet. De fanger dagen og tar temperaturen på typiske hverdags­ situasjoner og dilemmaer. Lytterne ringer inn og forteller om sine erfaringer og gir råd eller kommer med innspill. Dagens tema er åpent hver dag og har et stort spenn, fra de små hverdagslige tingene til de store spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Kim og Katja tar gjerne tak i en aktuell sak fra nyhetsbildet, bearbeider den og inviterer lytterne til å si sin mening om temaet. At nordmenn kaster enorme mengder spiselig mat ender opp som; • Spiser du mat som er gått ut på dato?

30

Eksempler: • Hvis du kunne velge helt på nytt, hva ville drømme jobben vært? • Hender det du tar æren for ting som ikke helt er ditt verk? • Drikker du på flyplassen når du skal ut på tur? • Spiser du mat som er gått ut på dato? • Hvem skifter hjul på bilen hjemme hos deg? • Det er visst foreldrenes feil at barna ikke liker maten. Hva er dine triks for å få barna til å spise det du ønsker? • Hvilke ord og uttrykk er gått ut på dato siden sist? • Sier du fra hvis du er misfornøyd med maten på en restaurant? • Hvordan fortalte du folk at du skulle ha barn? • Er det greit å ringe på døren hos noen uten å melde fra på forhånd? • Hva krangler dere om hjemme hos deg?

31


12 KIM OG KATJA

"TING DU BØR VITE I HVER SENDING PRESENTERER KIM OG KATJA TRE TING DU BØR VITE OM DAGEN I DAG, SOM FOR EKSEMPEL DETTE: NORGE ER IGJEN KÅRET TIL VERDENS BESTE LAND Å BO I.

Ting du bør vite I hver sending presenterer Kim og Katja tre ting du bør vite om dagen i dag. Da plukker de både fra de mest sentrale nyhetssakene og de mer kuriøse saken som når nyhetsbildet. Spennet er stort, det kan handle om politikk, økonomi, sport, teknologi, romfart, samfunn, kultur og forbrukerstoff. 32

Eksempler på saker i «ting du bør vite»: • Etter nyttår kan du få 5000 kroner i støtte til å kjøpe el-sykkel. • Ny hovedvei mellom øst og vest blir E134. • Michael Fassbender skal spille Harry Hole i filmati­­ seringen av Jo Nesbøs «Snømannen». • EU vil stenge sosiale medier for ungdom under 16 år.

• Det kommer en fjerde sesong av House of Cards. • Skattekortet ditt for neste år er kommet. • Norge er igjen kåret til verdens beste land å bo i. • Det er satt opp ekstrakonsert når Justin Bieber kommer til Norge neste høst. • Den såkalte grønne skattekommisjonen forslår å fjerne taxfree’en.

• Stadig flere barn blir kalt opp etter Instagram-filtre. • Ny undersøkelse avslører at en gjennomsnittlig ung kvinner bruker fem timer i uka på å ta selfies.

33


13 FORMIDDAGEN MED JOHANNA

JOHANNA GRØNNEBERG MESA PROGRAMLEDER

Johanna Grønneberg Mesa er kjent som journalist og programleder for et stort nordisk og amerikansk tv-publikum. Nå sørger hun for at formiddagen på Radio Norge ikke er helt som andre formiddager.

RADIO VAR EN HELT NY VERDEN FOR MEG, MEN EN FANTASTISK EN. HVOR DET JEG SIER HØRES BEST OG JEG FÅR VÆRE EN DEL AV HELE NORGES HVERDAG. JOHANNA GRØNNEBERG MESA

J

ohanna holder deg med selskap gjennom arbeidsdagen med variert musikk og skråblikk på aktuelle saker. Johanna har utviklet sin egen stil og bruker mye tid på å skrive vellagede kommentarer til samfunnet rundt seg. Hun ser verden på sin helt spesielle måte, og bruker gjerne erfaringer fra sitt eget hverdagsliv for å kommentere dagens saker. Eksempler på saker i Johannas sending: • Er der lov å betale noen for å stille for deg på dugnad i barnehagen? • Hva kvalifiserer som en dårlig dag på jobben? • Er det egentlig lov å ønske seg penger til jul? • Hva er den perfekte mor? Finnes hun? • Er det greit å kjefte på folk som ikke plukker opp hundebæsjen etter hunden sin? • Hvorfor er det så mange stillesoner overalt? Må det være så stille hele tiden?

folk info om «guilty pleasures». Det handler om alt fra platekontrakter til vennskap, utroskap og sykdom, når Johanna presenterer dagens underholdningsnyheter. Eksempler: • Hvem er den nye kjæresten til Justin Bieber? • Er Anne Hathaway gravid? • Når kommer Adeles nye album? • Maria Mena og Sam Smith er bestevenner • Sharon Osbourne lider av depresjon • Sophie Elise utsettes for hets Artistintervjuer Johanna gjør også artistintervjuer i forbindelse med Norges­ scenen. Da er hovedfokuset artistenes eget syn på musikken vedkommende har laget og framført, men lytterne til Johanna får også gjerne gjestene til å uttale seg om kjærlighet, konsertopplevelser og vennskap. Se også kapittelet om Norgesscenen

Underholdningsnyheter Hver dag gir Johanna deg ferske underholdningsnyheter fra inn- og utland. Her er det lov å sladre, grave og å gi 34

35


14 HELG PÅ RADIO NORGE Helgen på Radio Norge betyr mange timer med musikkhistorie fra vår nære fortid og programlederne som byr på tematikk, saker og innhold som overasker.

GOD RADIO ER FOR MEG NÅR VI KLARER Å SETTE ORD PÅ NOE LYTTERNE IKKE TRODDE DET GIKK AN Å SETTE ORD PÅ. ANNETTE WALTER NUMME

Helgemorgen med Lars & Johanna. Lørdag og søndag morgen mellom kl. 08.00 og 11.00 Lars Eikanger og Johanna Grønneberg Mesa lager god helgestemning hver lørdag og søndag morgen. Nyheter og vær hver time holder lytterne oppdatert på det som har skjedd og skjer på morgenen. Innholdet i sendingen er ment å underholde eller fortelle lytterne om ting som skjer i helgen samt livsstilsaker som kan inspirere. Kim Nygård har også ledet Helgemorgen direkte i 2015.

LARS EIKANGER, JOHANNA GRØNNEBERG, EIRIN SKARSTEIN, ANNETTE WALTHER NUMME, KIM WILD OG DAN R. HAGEN PROGRAMLEDERE

36

Formiddag med Eirin. Lørdag og søndag fra kl. 11.00 – 14.00 Formiddagen lørdag og søndag sender Eirin Skarstein hyggelig helgeradio som er ment å være selskap til helgens sysler. Mye musikk, men også innhold om film, musikk, livsstil og forbrukertips. Annette Walther Numme. Lørdag 14.00 – 18.00 Hver lørdag oppsummerer Annette Walther uka som er gått. Hun tar for seg hendelser innen kultur og underhold-

ning som har preget nyhetsbildet den aktuelle uken. Med seg i studio for har Annette redaktør i Side 2, Ingeborg Heldal. Sammen setter de et skråblikk på de største hendelsene innenfor kultur og underholdning i uken som var. De snakker om aktuelle filmer, tv serier og musikk som enten er aktuelle, eller som kan være verdt å følge med på når de kommer. Lørdag fra kl. 18.00 – 22.00 På lørdagskvelden står 80-tallet i fokus på Radio Norge. Dette er et tiår vi vet mange i Norge har mye gode musikkminner fra, derfor setter vi av hele 4 timer til den beste musikken fra disse årene. Først ut er Lars Eikanger fra kl. 18.00. Han blir etterfulgt av ingen ringere enn Kim Wilde med «Kim Wilde 80s Show fra kl. 20.00. Søndag med Dan kl. 14.00 – 20.00 Søndager fra kl. 14.00 følger Radio Norge hendelsene i nyhetsbildet og trafikken. Dan R. Hagen og Lars Eikanger har i 2015 holdt Radio Norges lyttere med selskap om de sitter i bilen på vei hjem eller om du hører på radio andre steder. Oppdateringer fra sport har også preget søndagssendingene dette året.

37


ET KNIPPE AV KVELDENS STJERNER. KIM NYGÅRD, LARS EIKANGER OG KIM WILDE

15 KVELD PÅ RADIO NORGE Kvelden på Radio Norge er en reise i de ulike sjangerne innen populærmusikken som har preget Norge siden 70-tallet. I dag oppleves nok mye av det som presen­teres som rart og sært.

LISTEN IN AT MY RADIOSHOWS AT RADIO NORGE IF YOU, LIKE ME, LOVE MUSIC FROM THE EIGHTIES. KIM WILDE

Musikkveld med Lars! Mandag - torsdag Lars Eikanger har jobbet i norsk radio siden 80-tallet og har opparbeidet seg en enorm kunnskap om musikk. Hver kveld mandag til torsdag står musikken i fokus. I løpet av året har han hatt programposter som «coverlåter», «ny musikk», «tema» som tar for seg et tema og knytter musikk til dette. Musikkåret med Kim Nygård Mandag - torsdag Hver kveld mandag til torsdag har Kim funnet frem et år fra musikkhistorien og spiller kun musikk fra dette året. I tillegg ser han nærmere på store hendelser som preget nyhetsbildet det året og album, filmer og TV serier som var store det aktuelle året. Kim røper ikke hvilket år det er slik at lytterne ved hjelp av musikken som spilles og 38

hendelsene som nevnes, kan være med å gjette seg frem til hva som er dagens aktuelle musikkår. Kim Wilde 80s Show Hver fredag Kim Wilde lager to eksklusive programmer på Radio Norge hver uke. Kim Wilde som er kjent for de fleste i Norge som en artist med flere store hits på 80-tallet, setter sammen to timer hver fredag og lørdag kveld med de største hitene fra popens gullalder. På kveldene på Radio Norge går vi noe smalere enn det vi ellers kan gjøre på dagtid. Det betyr samtidig at lytterne får glede av musikk som de ellers hører lite av på Radio Norge. Programlederne krydrer det hele med gode historier knyttet til musikken som spilles.

39


KYGO MEST SPILTE NORSKE ARTIST

16 MUSIKKEN

VARIASJON – BREDDE OG DYBDE

«De kommersielle radiostasjonene spiller den samme musikken hele tiden!» Det er velkjent påstand. Heldigvis er det, i alle fall for Radio Norges vedkommende, en myte.

H

ele ideen bak musikkprofilen til Radio Norge bygger på variasjon. Vårt første slagord i 2008 var ”variert musikk fra de siste fire tiår”. Nå, sju år senere, spiller vi fremdeles variert musikk fra 60-tallet og frem til i dag. Selv om hovedvekten av musikken som spilles ligger innen pop og rock-sjangrene, får lytterne også høre country, disco, blues, metal, soul, RnB, hiphop, reggae og sist men ikke minst norsk visesang. Vi vet lytterne våre vil ha norsk visesang, og det gjenspeiles i listen over mest spilte sanger og brukte artister. Norskandelen var i 2015 på 38 prosent. I 2015 ble det spilt 2337 forskjellige sanger. Bak disse sangene står 1130 ulike artister, norske som utenlandske. Hver artist eller gruppe er i snitt representert med drøyt to sanger hver. I alt 40 nye artister slapp til hos Radio Norge i 2015.

40

Musikk fra 80-tallet har en helt egen posisjon i musikken fra de siste 45 årene. Nye instrumenter, ny teknologi og produksjonen har gjort denne perioden helt spesiell for en del av våre lyttere. Derfor har vi valgt å lage et ukentlig program på fire timer der denne musikken rendyrkes med historier knyttet til denne sjangeren. Programleder er Kim Wilde, en av våre mest avholdte 80-tallstjerner. Selv om Kim Wilde representer det eneste spesialprogrammet om musikk, la vi også om den vanlige programmeringen under markeringen av «Topp 1000». I Topp 1000 spilte vi de tusen mest populære sangene, laget ut fra lytternes kåringer. Vi fikk inn i alt 2084 ulike lister fra våre lyttere. Dette opplevde vi som et veldig godt tilbud der variasjonen var enorm; fra de smaleste smale langt ned på listene, til de klassiske sangene som siden 70-tallet er blitt allemannseie. Vi mener Radio Norge tilbyr musikk som har både bred og smal appell, selv om tiden med en mengde ulike musikalske spesialprogrammer er forbi.

41


16 MUSIKKEN

RADIO NORGE GA I 2015 ET VARIERT OG GODT MUSIKALSK TILBUD TIL ALLE VÅRE LYTTERE

42

TOPP 10 mest spilte norske artister

TOPP 10 mest spilte utenlandske artister

A-HA

MICHAEL JACKSON

DONKEYBOY

ED SHEERAN

MARIA MENA

BRUCE SPRINGSTEEN

DUMDUM BOYS

SAM SMITH

TOPP 5 – mest spilte norske artister/titler

TOPP 5 – mest spilte utenlandske artister/titler

MARIT LARSEN

ADELE

KYGO FT. CONRAD – Firestone

ED SHEERAB – Thinking out loud

MORTEN HARKET

JOHN LEGEND

DONKEYBOY – Crazy Something Normal

JOHN LEGEND – All of me

DELILLOS

QUEEN

MARIA MENA – I always liked that

SAM SMITH – Stay with me

CC COWBOYS

ABBA

MARIT LARSEN – I don´t want to talk about it

HOZIER – Take me to Church

KURT NILSEN

HOZIER

MORTEN HARKET - Brother

ZARA LARSSON - Uncover

MONROES

BON JOVI 43


16 MUSIKKEN

MESTEPARTEN AV MUSIKKEN SOM SPILLES PÅ RADIO NORGE ER POPULÆRMUSIKK VI HAR HATT ET FORHOLD TIL I MANGE ÅR. LIKEVEL FORSØKER VI ALLTID Å TILBY NOEN OVERASKELSER. Vi fører nøye regnskap over all musikken som spilles, og vet til enhver tid hvor mange ganger de ulike sangene går og når de går på døgnet. Vi kategoriserer også de ulike musikkstykkene i sjanger. Når regnskapet for 2015 gjøres opp, ser oversikten ut som i tabellen under. Dette er ingen eksakt vitenskap, men bygger på skjønn, erfaring og hvordan musikklivet ellers kategoriserer sin musikk.

POP 40% 44

POP ROCK 30%

RYTMISK POP 8%

ROCK

URBAN

VISE

REGGAE

COUNTRY

DISCO

ANNET

6%

3%

3%

2%

2%

2%

4% 45


17 NORGESSCENEN LEVE MANGFOLDET!

Kjente og ukjente gjester gjerne landets mest intime scene, men resultatet når mange.

VI HAR HATT GLEDEN AV Å HA FLERE AV VÅRE ARTISTER PÅ NORGESCENEN, OG VÅR ERFARING MED DETTE ER UDELT POSITIV. NORGESCENEN ER ET FLOTT VINDU FOR VÅRE ARTISTER I EN LIVE-SETTING.

Norgesscenen er en viktig arena for Radio Norge. Hit inviterer vi norske og utenlandske artister for å spille live. Det gjelder artister med appell både til brede og smale grupper. At også artister som kan falle inn under begrepet ”smal musikk” er med, mener vi beriker musikkopplevelsene til våre lyttere og viser spennvidden til Radio Norge. Artistene som opptrer spiller kjente, ukjente og nye sanger, noe som gjør at vi får presentert artisten/bandet bedre enn ved kun ved å spille musikken fra plateselskapet.

SONY MUSIC MARKEDSDIREKTØR, ERIK EKEN

Opptreden filmes av et innleid produksjonsselskap og legges i etterkant også ut på sosiale medier. Norgesscenen er en suksess for Radio Norge. Denne formidler også live opptredener og gode intervjuer, samt strekker seg utover Radio Norge sitt universum via sosiale medier og artisten/bandets kanaler. Norgesscenen er en viktig del av å presentere kjent og ukjent musikk i ny eller annerledes tapping.

I 2015 har blant annet disse opptrådt på Norgesscenen: SONDRE JUSTAD, MARIA MENA, JAMIE LAWSON, ODD NORDSTOGA, JAA9 & ONKLP, RAVI, STELLA MWANGI, NICO D, ADMIRAL P, DARIN, BERTINE ZETLITZ, MORTEN ABEL, SILJE NERGÅRD, OMVR, JAMES BAY, ALEJANDRO FUENTES, HOZIER, INA WROLDSEN, M.FL. 46

47


48


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.