Vinter 2019 by OPPDAL:365

V I N T E R 2 019

G R A T I S - VÆR SÅ GOD!

- gode opplevelser hele året!

ISDRONNINGA besøker sitt mekka, mens alpinistene tester ut PERIFER LUKSUS. Lenger inn på vidda er det lysere tider når tellinga av REINSDYR er i gang. Det blir mindre kaos og mest KOS når barnefamilien drar på SKITUR, mot i brøstet og vett i pannen når TURKAMERATENE møtes og god glid når eksperten gir deg PREPPE-TIPS. SKIFERBIFFEN freser seg perfekt, mens FRIKJØRERNE spiser NISTEPAKKA i stolheisen. Det er stas på AFTERSKI og stilig hos NYBYGGERNE. VINTEREN I OPPDAL:365 er til for å deles.

Vandring OPPDAL

OPPDAL HELE ÅRET Grøtsetra

www.visitnorway.no/oppdal

OPPDAL

OPPDAL HELE ÅRET www.visitnorway.no/oppdal

Langrenn 4 OPPDAL

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Dynafit lev funksjona

Safari

Sykling

OPPDAL

180312_DYN_LimitLess_Adve

Vangslia

Dovrefjell

Dindalen

OPPDAL

OPPDAL:365

Lundhytta fĂ¸les aldri langt unna lundhytta.no

Opplevelseshuset i sentrum KAFE

GALLERI

BIBLIOTEK

BAD

Nytt vårt deilige bad m/sklie, barnebasseng, varmebad, boblebad med mere

KINO

Ta med familien på en spennende film i en av våre to topp moderne kinosaler

Smakebiter fra vinterens rikholdige meny

21. desember: An American Holiday witht Adam Douglas

9. mars: Elisabeth Andreassen JEG ER SKITBRA TUR

UTSOLGT 29. mars: OPPDAL:365 Eggum6& Sivertsen

BILLETTER OG FULLSTENDIG PROGRAM: www.oppdalkulturhus.no Tlf.: 72 40 15 00

17. april: KARPE

GÅTE

LIVE I OPPDAL KULTURHUS

23. FEBRUAR

GJ E V I LVA S S DA LE N GJ E V I LVA S S DA LE N

TRINN TRINN IIII

Helt Helt nytt nytt byggetrinn byggetrinn ii Gjevilvassdalen Gjevilvassdalen med med 17 17 nøkkelnøkkelferdige hytter, grensende til langrennsløypa med ferdige hytter, grensende til langrennsløypa med fantastisk fantastisk utsikt! utsikt! Gjevilvassdalen er mer populær enn noen gang og det kan vi skjønne. Her får du full Gjevilvassdalen er mer populær enn noen gang og det kan vi skjønne. Her får du full pakke hele året med fantastiske skiforhold på vinteren, nydelig terreng for toppturer pakke hele året med fantastiske skiforhold på vinteren, nydelig terreng for toppturer med eller uten sykkel og kritthvite strender(!) rundt Gjevilvatnet sommerstid. med eller uten sykkel og kritthvite strender(!) rundt Gjevilvatnet sommerstid. Langberga ligger ovenfor Kleberberget med fantastisk 180 graders utsikt over Langberga ligger ovenfor Kleberberget med fantastisk 180 graders utsikt over Trollheimen, Hornet og Dindalen. Tomtene er romslige og solrike. Trollheimen, Hornet og Dindalen. Tomtene er romslige og solrike. Ta kontakt for visning! Ta kontakt for visning!

Kontakt: Jean Erik Gaundal tlf. 41 47 25 84 / Kenneth Ekroll tlf. 97 99 66 11 Kontakt: Jean Erik Gaundal tlf. 41 47 25 84 / Kenneth Ekroll tlf. 97 99 66 11 OPPDAL:365 / VINTER -19

R E

T R

E D

R E

E L IG SK

M A

L L

L O F

14.

AT M

G A D

Ø R

K R E

M JE H

K R U

ÅT

44.

T E

15. W

K L A T

P P

L A T

E R P

78.

84. T

OPPDAL:365

94. 64. 32.

54. 30. 61.

HYTTEBANKEN – enkleste vei til hytteparadiset

Vi har lokalkunnskapen og kompetansen du trenger Hyttebanken er et samarbeid mellom Oppdalsbanken og Aktiv Eiendomsmegling. Vår oppgave er å hjelpe deg som ønsker å kjøpe eller bygge hytte i Oppdal, slik at du får realisert hyttedrømmen så raskt og effektivt som mulig. Vi kan blant annet bidra til å kvalitetssikre kontrakten med hytteleverandøren.

DET LØNNER SEG Å BRUKE HYTTEBANKEN FORDI: vi samarbeider med lokalkjente meglere

vi kjenner saksgangen i byggeprosessen

vi kjenner alle håndverkerne i bygda

vi vet hvem du skal snakke med i kommunen

vi tilbyr konkurransedyktig finansiering

vi kan formidle stedlig kontakt på byggeplassen

vi deler vår rikholdige lokalkunnskap

Har du spørsmål eller ønsker informasjon om hva Hyttebanken kan tilby? Da hører vi gjerne fra deg!

JON GAUTERUD Autorisert finansiell rådgiver Tlf. 924 66 699 jg@oppdalsbanken.no

INGRID SYLTHE VIKEN Autorisert finansiell rådgiver Tlf. 482 16 402 isv@oppdalsbanken.no

WENCHE BØE Autorisert finansiell rådgiver/ Avdelingsleder Trondheim Tlf. 901 79 318 wb@oppdalsbanken.no

i samarbeid med

For nærmere informasjon om hyttetomter, se hyttetomta.no OPPDAL:365 / VINTER -19

Innovasjonssenteret L책ven er fremdeles p책 skissestadiet. N책r bygget st책r ferdig vil det mest sannsynlig skissere en ny fremtid for Oppdal. Illustrasjon: Pir II.

OPPDAL:365

Oppdal trenger en ny jernbane. Det er snart 100 år siden oppdalingene fikk Dovrebanen. Flunkende nye skinner snodde seg gjennom Drivdalen, forbi Auna og nordover Fagerhaug. Når de dampende lokomotivene rullet inn på perrongen, strømmet nye impulser ut av togvognene og satte etter hvert rot i jordbruksbygda Oppdal. Det skapte ei ny identitet for oppdalingene. De ble mer enn bare bønder. Nye næringer skjøt fart. Skiferindustrien, reiselivet og handelsnæringen. Maktposisjonene ble endret. Sentrum ble flyttet fra Vognill til det nye knutepunktet Auna, hvor boligfeltet utfordret samfunnsrollen til gårdstunet. Det ble bygget et overdådig høyfjellshotell ved togstasjonen. Overklassens behov for rekreasjon stod i dyp kontrast til oppdalingenes tunge arbeidsdag. Det var nok en polariserende tid, med en fot i det tradisjonelle bondesamfunnet og en fot i fremtiden. På 1950-tallet kom skiheisene og Oppdal fikk status som alpelandsby. Bygda ble en arena hvor det moderne begrepet fritid fikk fortsette å utfolde seg. Hvor det å ikke gjøre noe hadde en verdi. Å oppdage og oppleve gav status. Og stadig flere hadde råd til å reise til Oppdal for å ha fritid. Og bygda innfridde. Det ble reist en moderne infrastruktur for å innfri gjestenes forventninger. Oppdal var i rivende utvikling, fremdeles med begge føttene godt plantet på jorda. Eller ei hånd i åkeren, og den andre i kasseapparatet. Senere eksploderte hyttemarkedet, og Oppdal tok en ny dreining. Ved inngangen til et nytt millennium hoppet ikke folk lenger på toget når de besøkte Oppdal. De kjørte SUV til sine egne reisverk av fritid ute i fjellheimen. I dag er det flere hytteoppdalinger enn oppdalinger. Fremdeles er det flere sau i bygda, men togstasjonen er ubemannet. De siste 100 år har Oppdal gjort næring av folks fritid. Jernbanen åpnet vinduet til resten av verden, og bidro til å definere fjellbygda på nytt. Nå er det på tide å sette en ny kurs. Oppdal trenger en ny jernbane. Vi kan ikke stikke hodet i matjorda og tro at gårsdagens løsninger vil være attraktive. Disse er verken bærekraftige eller lønnsomme. Vi trenger et nytt push utenfra og vi trenger et møtested for nye ideer og løsninger. På samme måte som Dovrebanen var en gavepakke fra Stortinget da den ble vedtatt i 1908, kan investeringen fra Selskapet for industrivekst bli det. Innovasjonssenteret Låven skal samle eksisterende næringsliv, gründere, forskning- og utdanningsmiljø, forretninger og opplevelser. Når det nye bygget står ferdig om ett år eller to, vil det garantert komme nye impulser derfra. På samme måte som togperrongen var en katalysator for hundre år siden. Skal vi fortsette å bo her, være attraktive for kommende generasjoner og innflyttere, investorer og folk på jakt etter snø, stillhet, adrenalin eller et skrytebilde på sosiale medier - da må vi stake ut en ny kurs. Like fort som folk mente toget gikk for hundre år siden, går utviklingen i dag. Eller mye raskere faktisk. Skal Oppdal fortsette å gjøre næring av folks fritid kan vi ikke legge oss bakpå. Sier vi nei til innovasjon, og ja til parkeringsplasser i sentrum - da har vi tapt. Heldigvis skjer ikke det. Da ideen om Dovrebanen først kom, ble den avfeid som et utenkelig prosjekt. Det er mulig Låven også blir tillagt urealistiske forhåpninger. En ting er sikkert, vi har ikke råd til å la det være uprøvd. Et samfunn i utvikling, må tåle endring. Det går jo ikke alltid et tog.

Red. Margrete V. Blokhus

OPPDAL:365 / VINTER -19

I redaksjonen:

MARGRETE V. BLOKHUS

MARTIN I. DALEN

KRISTIN RIISE

SILJE KRISTIN GRANUM

Redaktør

Fotograf

I redaksjonen

ODIN SANDE

SIRI BJØRGEN

I redaksjonen

Bidragsytere:

TERJE AAMODT

MARTINE HÅRSTAD

UNNI SKOGLUND

MAY-BRITT BLIKKEN

RØNNAUG NYRNES

LUDVIG YTTERGREN

Foto

Tekst

Illustrasjon

Matspaltist

Foto

Takk til: Våre stolte annonsører!!! Uten dere hadde det ikke vært mulig å produsere OPPDAL:365. 7 Blåner for lagerplass, sjokolade fra Freia og kaffe fra SPRØ. Stor takk til folk og fe som stiller opp i våre reportasjer - Jon Olav Ekrann, Jon Strand, Thor Olav Riise, Harald Loe, Erling Sporstøl, Torleif Kristiansen, Perrongen, Kristin Moen Skaslien, Stein Mellemsæter, curling-spirene Emil Storli Sæther, Erland Snøve Loe, Jonathan Sæteren Got, Markus Dørum Dale, Oliver Bakk Sesaker og curling-juniorer Mikael Mellemsæter, Jørgen Myran og Andreas Slipersæter Hårstad. Gustav Kant og den positive reindriftsnæringa på Nerskogen, Jan Otto Hoel, Tore Meirik, Marit Rolvsjord, Stinius Hoseth Skjøtskift, Snorre Setrom, Terje Strand, Ingrid Røtvei, Jonas Haugland, og Even Langseth på forskjellige type ski. Mari Ansnes og Tore Bjørndalseter for å være kjapp på avtrekksfingeren da vi manglet foto og deadline truet. Den spreke familien Sanna, Mathias, Siv Anita og Per Thyve, innflytterne med stil i huset, Tone Jersin Ansnes og Pål Røsrud og vår fantastiske skap-kokk og kollega Rønnaug Nyrnes.

UTGIVER: OPPDAL:365 AS og Kry Kommunikasjon, krykommunikasjon.no GRAFISK PRODUKSJON: Panzerprint AS COVER: Marit Rolvsjord og Ida Nilsen på toppen av Vangslia. Foto: Martin I. Dalen Opplag: 16 000 Utgivelser: Vinter/sommer Distribusjon: Midt-Norge Målgruppe: Aktive mennesker i alle aldre INNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger.

OPPDAL:365

PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. KONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, O. Skasliens veg 1, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478. Epost: margrete@oppdal365.no /post@oppdal365.no www.facebook.com/oppdal365 www.oppdal365.no #oppdal365 Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365

Velkommen til

AFTERSKI-SHOPPING PÅ DOMUS ÅPNINGSTIDER: DOMUS Man. - fre. kl. 09-20 Lør. kl. 09-18

COOP MEGA Man. - fre. kl. 09-22 Lør. kl. 09-20 Søn. kl. 10-20

VINMONOPOLET Man. - fre. kl. 10-17 Fre. kl. 10-18 Lør. kl. 10-15

VITUS APOTEK Man. - fre. kl. 09-18 Lør. kl. 10-16

CAFÉ KLAUSULEN Man. - fre. kl. 09-20 Lør. kl. 09-18 Søn. kl. 12-18

Husk at Coop Mega og Café Klausulen har søndagsåpent!

Distriktets største kjøpesenter

www.domusoppdal.no OPPDAL:365 / VINTER -19 Følg oss

TRYGGHET GJENNOM BYGGEPROSESSEN!

- Vi er totalentreprenør og kan dermed samordne hele byggesaken, fra søknad til ferdig bygg - Vi har kun ansatte med svennebrev - Vi er godkjent lærebedrift, og har lærlinger - Vårt mål er å utføre gode kvalitetsmessige løsninger basert på faglig kunnskap og erfaringer - Vi har sentral godkjenning og er medlem av Norges Byggmesterforbund - Vi er godkjent våtromsbedrift - HAGENBYGG vil gi deg trygghet gjennom hele byggeprosessen!

M: 118 post@hagenbygg.no 14 911 56 OPPDAL:365

hagenbygg.no

www.hagenbygg.no

HAGENBYGG AS, Gamle Kongevei 795, 7340 OPPDAL

For bolig bered sa så er lget nå, d når m Forbu klar re boligarkeed er dsealge edt så er t t nå, når m du klar arke er de det t

Selge bolig eller fritidsbolig i Oppdal 2019? Selge bolig eller fritidsbolig i Oppdal 2019? Planlegger du et boligbytte i løpet av 2019 anbefaler jeg deg å ta kontakt med meg så tidlig som mulig. Jeg har solgt boliger på Oppdal i 11 år, og har full oversikt over boligmarkedet. Er du på boligjakt eller kjenner noen som skal selge, ta kontakt med meg i dag for en uforpliktende boligprat. Jeg er lokalkjent, og har en stor portefølje med aktuelle og kjøpere avav boliger. Planlegger duselgere et boligbytte i løpet 2019 anbefaler jeg deg å ta kontakt med meg så tidlig som mulig. Jeg har solgt boliger på Oppdal i 11 år, og har full oversikt over boligmarkedet. Er du på boligjakt eller kjenner noen som skal selge, ta kontakt med meg i dag for en uforpliktende boligprat. Jeg er lokalkjent, og har en stor portefølje Stian Knutsen, med aktuelle selgere og kjøpere av boliger. Avd. leder / Fagansvarlig / Eiendomsmegler T. 958 66 162 / stian.knutsen@em1.no Stian Knutsen, Avd. leder / Fagansvarlig / Eiendomsmegler T. 958 66 162 / stian.knutsen@em1.no

Vi hjelper deg! Vi hjelper deg!

Hos oss får du gode råd om lån, forsikring og sparing. Ta kontakt med oss for et møte. Hos oss får du gode råd om lån, forsikring og sparing. Ta kontakt med oss for et møte.

Frøydis Aalberg Jacobsen Christin Gulaker Gjønnes privatkunder og landbruk banksjef 909 53 688 920 26 877

Ann Marit Myran privatkunder og landbruk 917 32 554

Gisle Mellem bedrift og landbruk 910 00 675

Birger Lie banksjef næringsliv 915 52 585

Frøydis Aalberg Jacobsen Christin Gulaker Gjønnes privatkunder og landbruk banksjef 909 53 688 920 26 877

Ann Marit Myran privatkunder og landbruk 917 32 554

Gisle Mellem bedrift og landbruk 910 00 675

Birger Lie banksjef næringsliv 915 52 585

OPPDAL:365 / VINTER -19

NERSKOGEN

PERIFER LUKSUS

OPPDAL:365

Kan Nerskogen Skisenter slå i bordet med Norges fineste utsikt? Den er definitivt verdt å stoppe for mener Even Langseth, Siri Bjørgen, Ingrid Røtvei og Jonas Haugland.

OPPDAL:365 / VINTER -19

Pudderhunden Even Langseth søkte - og fant lommer i skogen med fin løssnø!

OPPDAL:365

DE PREPARERTE LØYPENE ER INNBYDENDE OG SNOR SEG FINT NEDOVER FJELLSIDEN. GODE, BREDE LØYPER SOM PASSER DE FLESTE, MED NOEN BRATTE HENG. SOM DE KRESNE SKIKJØRERNE VI ER, ROTER VI OSS LIKEVEL KJAPT INN I SKOGEN PÅ JAKT ETTER PUDDER.

De preparerte løypene inviterer til god, gammeldags cruising. Med noen avstikkere til morsom skogskjøring, blir en dag i Nerskogen Skisenter komplett.

OPPDAL:365 / VINTER -19

VED FOTEN AV DEN FASCINERENDE TROLLHEIMEN BOR DET RUNDT 140 FASTBOENDE PÅ NERSKOGEN, MENS DET FINNES FEMDOBBELT SÅ MANGE HYTTER.

OPPDAL:365

NERSKOGEN SKISENTER: 32 km fra Berkåk 27 km fra Oppdal sentrum. Åpningstider i helg og ferier fra kl. 11:00 - 17:00. Varmestue med servering. Skisenteret består av Sørløypa, Nordløypa, i tillegg til egen kjelke-nedfart på 1,1 km. Mulighet til å leie alpinutstyr. Om du blir lei av fartsfylt nedoverkjøring, kan du teste langrennsløypene som går fra/ forbi skianlegget. Se mer på nerskogenskisenter.no

Den effektive heisen gir en dag med mye skikjøring. Og ingenting er vel bedre enn nettopp det?

OPPDAL:365 / VINTER -19

TORLEIF KRISTIANSEN. 75-ÅRINGEN ER SELVE RYGGMARGEN I NERSKOGEN SKISENTER.

Torleif Kristiansen er initiativtaker, tråkkemaskinfører, daglig leder, vaktmester og vertskap ved skisenteret. For hver eneste sesong øker besøket, Torleif kommer seg sannsynligvis ikke til fjells denne vinteren heller.

OPPDAL:365

TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

ellom Oppdal og Rennebu ligger fjellgrenda Nerskogen. En liten naturperle som tiltrekker seg folk som liker å bruke fritida si utendørs. Ved foten av den fascinerende Trollheimen bor det rundt 140 fastboende på Nerskogen, mens det finnes femdobbelt så mange hytter her. Storebroren Oppdal har drevet med skiheis siden 1950-tallet. Perifert og helt nordvest på kommunekartet ligger områdets mindre kjente alpinbakker - Nerskogen Skisenter. Det er tidlig morgen. Heisen er enda ikke i sving når vi parkerer på parkeringsplassen. Vi sorterer utstyr og bytter sko før vi trasker de få meterne fra bilen til heisbua. Det er lite folk, men mannskapet er i full sving. En tråkkemaskin ruller sakte ned bakken mot heisbua, parkerer og blir stående. PÅGANGSDRIVER OG ARBEIDSHEST Det er knappe 100 år siden den første bureiseren kom til Nerskogen. Tidligere bestod området av villmark som ble brukt til sommerbeite av bønder i nærheten. Nerskogen var fjell og vidder i ytterkant av sivilisasjonen. En sauegjeter var i området med buskapen, la merke til marka som var frodig med gode muligheter for oppdyrking, og bestemte seg for å bli bureiser. Slik begynner den tøffe historien om Nerskogen som grendesamfunn, og om Ellen og Halvard Engelsjord som ble de første til å bosette seg her. Det har skjedd mye på Nerskogen siden den gang. Landhandel, kirke, skole og skiheis. De som bor her vet å få det til. I tråkkemaskina sitter rennbyggen Torleif Kristiansen. 75-åringen er selve ryggmargen i skisenteret, og var, sammen med Olav Jerpstad, en av ildsjelene bak prosjektet. I dag er Torleif daglig leder og driftsansvarlig for anlegget. Han klatrer ut av maskinen, og hilser oss velkommen. Vi rekker en prat med mannen bak ideen, før pomaliften begynner å gå. – For å lage fine løyper trengs jo en del utstyr. I går kveld preppet jeg til klokka halv ett. Det var ugunstig snø i dag tidlig, så da måtte jeg preppe på nytt. Han kremter litt og innrømmer at det blir tidvis mange lange dager bak spakene i tråkkemaskina. – Det er jo så fint å sitte i tråkkemaskina, som å sitte i en flykabin. Da har jeg med meg kaffe og mat og sitter bare å koser meg. Selv om heisen er stengt i ukedagene er det jo mye vedlikehold. Det er alltid noe å henge fingrene i. HISTORIEN BAK Torleif viser oss inn i varmestua, skjenker kaffe og slår av en prat med damene bak skranken før han fortsetter å fortelle om hvordan det hele startet. – Vi hadde vårt første møte om skisenteret november 1988. Da var det jeg som tok initiativ. Det endte med at karene kjøpte fjellheisen som var tiltenkt Vangslia i Oppdal. Den står fortsatt. – Det var en lang og vanskelig prosess å få heisen opp og stå. I utgangspunktet var vi jo bare to investorer, så det har vært mye jobb. Det tok 12 år. Etter en lang prosess åpnet heisen i år 2000, og i dag kan både

investorer og drivere være fornøyd med at heisen går med overskudd. Gjestene består av lokale, tilreisende og hytteeiere. De siste ti årene har hytteboomen bidratt til stor trafikk og ferdsel i den lille fjellbygda. Og det er ingenting som tyder på at utviklingen vil stagnere. Torleif forteller at han opplever at skisenterets gjester er fornøyde med tilbudet, og at det er et positivt bidrag for Nerskogen. Det er Torleif som styrer sjappa, og åpningstidene reguleres av etterspørsel. – Vi åpner 2. juledag og kjører til og med 2. nyttårsdag. Så stenger vi ned i januar for da er det rett og slett for lite folk. Fra februar har vi åpent hver helg, hele vinterferien og påska. Det er ikke så urbant her som i Oppdal vet du, ler han og snurrer litt på kaffekoppen. EN FJELLETS MANN Torleif ligger ikke på latsiden, og selv om han må innrømme at det har blitt noen harde prioriteringer for å få ting til å gå rundt, er han ikke av typen som gir opp. For mens de fleste andre 75-åringer lever pensjonistlivets glade dager, er ikke dette noe tema for Torleif. – Nei, jeg vil ikke slutte å arbeide. Det er liksom ikke aktuelt. Jeg har ikke noe behov for å sitte på kafé og se på folk. Likevel legger han ikke skjul på at det vært en pris å betale for ham som tidligere tilbragte mye tid til fjells. – Jeg har gått overalt i Jotunheimen og i Trollheimen, men siden jeg startet prosjektet i 1998, har jeg faktisk ikke vært verken på påsketur eller vinterferie. Jeg har vært her hver eneste helg, hver eneste vinter. Han kremter litt igjen, og legger ikke skjul på at han savner fjellet. – Jeg kan jo ikke drive til evig tid, og det er klart at heisen bør føres videre etterhvert. Det var jo ikke mye hyttebygging her når vi startet heisen, og det er klart at heisen er en stor bidragsyter til grenda med et voldsomt potensiale, sier han. Det er tydelig at marerittet er å måtte vri om nøkkelen og stenge. Han flytter seg litt utålmodig rundt på benken, og kaster lange blikk ut mot løypene. Det kommer flere sigende opp fra parkeringsplassen, og heisen er i full sving. Torleif har annet å gjøre, og skiene venter på oss. EFFEKTIV OG LEKEN SKIKJØRING Pomaliften tar oss raskt til toppen, hvor en fantastisk utsikt over Trollheimen åpner seg. Fjell og vidder så langt øyet ser. Sola skinner gjennom skyene, og toppene foran oss bader i solskinn. Det blåser kaldt på toppen, så vi strammer utålmodig skoene før vi setter utfor. De preparerte løypene er innbydende og snor seg fint nedover fjellsiden. Gode, brede løyper som passer de fleste, med noen bratte heng. Som de kresne skikjørerne vi er, roter vi oss likevel kjapt inn i skogen på jakt etter pudder. Vinden har tæret på føret de fleste steder, men vi snuser oss frem til pudderet som ligger gjemt i skogen. Her er det bare å bruke terrenget for det det er verdt. Skogen byr på fin kjøring, selv om nedfarten fra topp til bunn, ikke er veldig lang. Til gjengjeld rekker vi mange turer på kort tid, med en effektiv heis. Selv om heistilbudet ikke er det største, er løypenettet og terrenget du får tilgang på, overraskende stort. Uten mange andre skikjørere, har vi frihet til å boltre oss. En luksus i seg selv.

OPPDAL:365 / VINTER -19

LOKALT MYLDER

Fullspekket med høydepunkt Høydepunktene står i kø på kulturfronten denne vinteren. GÅTE, Jan Eggum og Halvdan Sivertsen, Bettan og Karpe. På drøye to måneder vil disse populære artistene garantert fylle Oppdal kulturhus til randen med både folk og god stemning. Endelig har GÅTE brutt stillheten. 12 år har gått siden bandet med utspring fra Orkdal opplevde stor suksess, og bemerket seg som et av Norges beste liveband. – Vi er stolte av å få på plass GÅTE som vinterferiens store konsertbegivenhet! Endelig får vi oppleve bandet live her i Oppdal, og etter kritikkene av det nye albumet å dømme, har vi definitivt noe å glede oss til, sier booking- og arrangementsansvarlig Guri Hokseng. De 1050 billettene til påske-konserten med Karpe, ble revet bort på halvannen time. Hokseng mener det er flere grunner til at kulturhuset kaprer store headlinere. – Vi er en profesjonell arrangør med store ressurser til å bidra til gode publikumstall. Dessuten får vi fine tilbakemeldinger fra artistene som besøker oss. De er også utrolig imponert over den flotte og fleksible storsalen vår som rommer hele 1200 ståplasser. Til slutt er vår geografiske beliggenhet heller ikke noe minus passe avstand fra Trondheim og et knutepunkt både vestover og østover.

Ikke fake news

rle : Ja

o M

G e/

TO FO

Få med deg høydepunktene på konsertscenen - sjekk programmet og bestill billetter på oppdalkulturhus.no

Har du hørt gladnyheten om at Oppdal Skisenter bygger ny skiheis i 2019? En seksseters stolheis med vindskjerm skal erstatte Solheisen i Vangslia, og etter planen skal den nye stolheisen stå klar til sesongåpningen neste vinter. Håpet er å forlenge heistraseen i 2020 helt til toppen av Vanghøa 1325 moh. Det er bare å begynne å glede seg!

UTELIV INNE Det nye tilskuddet av spisesteder SkiferTerassen, åpnet i høst. Med flott beliggenhet i den nye sentrumsgata, inviterer hotellrestauranten til en lun og rustikk atmosfære på terrassen. Her ligger det også til rette for avslappende utepils etter lange skidager, og på de fineste dagene reguleres taket for å slippe inn vintersola. – Vi har lenge ønsket oss en uteservering her på Skifer Hotel. For et par år siden begynte planleggingen, da tenkte vi kun en liten uteservering. Nå har vi fått en ny restaurant, og det er vi veldig glade for, sier restaurantsjef Nina Eithun. Hver lørdag fra vinterferien og til påske blir det afterski på Terrassen. På menyen finnes varme og kalde lunsjretter, samt et spennende utvalg av pizza. Åpningstider og meny - se skiferhotel.no

OPPDAL:365

Oppdal i skuddet 14. - 17. februar smeller det løs på Oppdal skistadion, når Hovedlandsrennet i skiskyting 2019 arrangeres. Det er Oppdal IL Ski & Skiskyting som er arrangør og har en stor dugnadsgjeng i sving både i forkant og underveis av arrangementet. – Her samles 15- og 16-åringer fra hele landet for å konkurrere i normal distanse, sprint og stafett. Vi har deltakere fra Tromsø i nord, Ål i Hallingdalen i vest og Oslo-området i sør. Vi håper på rundt 400 deltakere, sier Tore Gjønnes i Oppdal IL. Oppdal Skistadion startet årets sesong allerede 3. november, takket være kunstsnø. Og det var det mange som satte pris på, deriblant Johannes Høstflot Klæbo som la inn ei treningshelg i Oppdal like før han dro til sesongåpningen på Beitostølen.

Foto: Ludvig Killingberg

Internasjonal nisjefestival Klatrere fra hele verden samles i bygda når Oppdal Isklatrefestival 2019 arrangeres i 22. - 24 februar. For andre år på rad inviterer arrangørene både nybegynnere og eksperter til festival i ett av verdens beste område for isklatring. – Her samles klatreglade og friluftsinteresserte til ei helg med kurs og foredrag, konkurranser, og sosialt samvær, sier Julie Killingberg fra Oppdal Klatre- og Fjellsportsklubb. Arrangementet rigges av en lokal dugnadsgjeng med god hjelp fra Isklatring i Trondheim og Trøndelag, Tindegruppa NTNU og Trondhjem Turistforening. – Målet er å skape en årlig happening. Vi vil vise fram isklatring som sport, og ønsker å skape et lavterskeltilbud for nybegynnere ved å tilrettelegge for et samlingspunkt for å dele erfaringer og å møte likesinnede. Ellers er vi jo gira på å vise frem Oppdal da - ett av verdens beste steder for å klatre is! Et lite sted med store muligheter, påpeker Killingberg. Sjekk Oppdal Ice Climbing Festival 2019 på Facebook, og #oppdalicefest på Instagram.

OPPDAG OPPDAL

Historikeren Lars Gisnås er forfatteren bak boken Oppdag Oppdal. Ei bok som utforsker de mer kuriøse sidene av bygdas historie, i kortformat. Gisnås forteller om da oppdalingene ville bli tamreinsbønder, om da det var aldersgrense på søtsaker, og om da det ble

Sentrumsgata blir matfat Det vil bugne av kortreiste råvarer fra fjellregionen i sentrumsgata når det rigges til matmarked. Samvirket “Oppdal - Smak av fjell”, ønsker å styrke oppdalsregionen som matregion, og satser derfor på fire årlige lokalmatmarked i den nye sentrumsgata. Markedene legges til høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie. – Målet er å styrke Oppdal som en lokalmatdestinasjon og at våre produkter blir Norges mest attraktive merkevare innen lokalmat. Da må vi ut til folket for å vise oss frem, fastslår prosjektleder Ketil Jacobsen. Jul: 21. - 22. desember Vinterferie: 16. februar Påskeferie: 13. april oppdalsmakavfjell.no

arrangert utfor-NM på riksveien. Og 97 andre historier. – Dette er ei bok for den som egentlig ikke har tid til å sette seg ned og lese bøker, sier forfatteren sjøl. Kan kjøpes på Notabene, Domus Oppdal.

OPPDAL:365 / VINTER -19

OPPDAL - EN AV NORGES BESTE KOMMUNER Å BO I Kommunen vår er stor, faktisk like stor i areal som Vestfold fylke. Rundt 6970 innbyggere bor i Oppdal, et regionsenter i vekst. Folketallet er økende, men vi har plass til flere!

Lyst til flytte til et sted med full barnehagedekning, gode skoler, god sysselsetting i et spennende næringliv, samt et vitalt og levende bygdesamfunn? I Oppdal er du alltid i nærheten av fjellet som gir deg utallige gode opplevelser i hverdagen. Samtidig er Oppdal mer enn fjell; et pulserende sentrum med kjøpesentre, spesialbutikker, restauranter og kaféer. Oppdal kulturhus er bygdas storstue med badeanlegg, bibliotek, kino og scene for konserter og forestillinger. I Oppdal kommune fokuserer vi på å yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i Rådhuset gir deg svar på alt som gjelder kommunens tjenester - og mer til!

Med vennlig hilsen Kirsti Welander Ordfører

Oppdal er kåret til en av landets beste kommuner å bo i. Det er noe vi oppdalinger klarer i fellesskap. Vil du bli innbygger i en fremtidsrettet kommune? VELKOMMEN TIL OSS!

www.oppdal.kommune.no 26

OPPDAL:365

T H E F I R S T S K I B O O T FO R TO U R IN G TH E F I R S T T O U R IN G B O O T FO R S K IIN G ONE M OVE TO SW ITCH OPPDAL:365 / VINTER -19

UTVALGT OMRÅDE

TOPP STEMNING Er det ikke et sånt øyeblikk - alle vi som elsker vinteren, venter på? Å kunne traske avgårde før sola har stått opp, tråkke sine egne spor i uberørt snø, kjenne pulsen stige for hver nye høydemeter som forseres og lytte til ingenting. Samtidig som tiden går og solen stiger, konkluderer du at dette er øyeblikket du har ventet på. Dagen er perfekt og livet er for kort til ikke å oppleve. Topptur i Oppdal er både for nybegynneren og eksperten. Den varierte topografien gir utfordringer til ulike ferdighetsnivå. Storlidalen er mekka for toppturfolket, og her finnes turer for alle. Nordvesten er ikke nådig i dette dalføret helt vest i Oppdal, og det dumper derfor alltid mye snø ved denne vindretningen om vinteren. Storlidalen er slik det mest snøsikre området i fjellbygda. Sesongen er lang, og avsluttes vanligvis ikke før sent i april.

OPPDAL:365

Foto: Terje Aamodt

Legg aldri ut på tur i potensielt skredfarlig terreng uten kunnskap, erfaring og gode holdninger. Ha alltid med deg sender/mottager (S/M), søkestang og spade i skredterreng. Les snøskredvarselet på varsom.no, og sjekk værmeldingen. Sjekk gjerne outtt.no/oppdal for tips til toppturer i Oppdal. Eller sleng deg med kjentfolk. Storbekkhøa, Storhaugen, Okla og Nonshøa er de mest besøkte fjelltoppene i Storlidalen.

OPPDAL varsom.no

OPPDAL:365 / VINTER -19

2 3

4 7

13 12

OPPDAL:365

RIGGEN

RANDONEE.

HVORFOR DET? 1: Black Diamond Wind Hood Softshell Glove. Kjekke hansker for topptur med integrert vindvott. Pustende og smidig. 449,- 2: Mons Royale McCloud Beanie. Varm lue i 50% ull. 399,- 3: Arc'teryx Airah Jacket W's. Isolert skalljakke, både til topptur skikjøring i heisen. Varm jakke som er vind- og vanntett. 5999,- 4: Mammut Alugator Pro Light. Lett, solid spade. 899,- 5: Mammut Barryvox. Skredsøker som er rask og enkel i bruk. Men forsøk å unngå å bruke den! 3499,- 6. Ortovox Ascent 30 S. Meget praktisk og enkel sekk med kortere rygglengde. Sekken har de funksjonene du trenger for en dag i fjellet. 1899,7: Hydro Flask 21oz Standard Flex Cap. Solid flaske som holder drikken både kald og varm. 0,6 liter. 389,8: Oakley O2 XL m/persimmons linse. Goggles med allsidige linser og godt synsfelt. Du både ser bra og ser bra ut. Kan de brukes over briller, om du trenger det. 669,9: Arc'teryx Shashka FL Pant W's. Frikjøringsinspirerte toppturbukser i softshell. Vindtette, men pustende. 2699,10: Sweet Switcher MIPS W's. Allsidig og lett skihjelm. Avansert ventilasjon kan stenges når det er kaldt og åpnes når det er varmt. 2499,- 11: Ortovox First Aid Mini. Beskjedent førstehjelpspakke som inneholder nok grunnleggende utstyr til at du kan gi øyeblikkelig hjelp til små og store skader. 249,- 12: Ortovox Bivy Single. Kjekk å ha på lur om uhellet er ute. Posen er vindtett og vannavstøtende samtidig som den reflekterer kroppsvarme. 749,- 13: BCA Stealth Carbon 240 cm. Praktisk søkestang for fjellfolk som er opptatt av smidighet og vekt i tillegg til sikkerhet! 999,- 14: Icebreaker Descender Hybrid LS HZ W's. Jakke i merinoull laget for å være mellomlag på kalde dager i fjellet. Vindresistant materiale foran på brystet og i krage og hette. 1999,- 15: Dynafit Hoji Pro Tour W. Toppturstøvel som kombinerer fantastiske gåegenskaper med like gode kjøreegenskaper. Finnes også i en rimeligere variant i annet materiale. 7349,- og 6299,- 16: Komperdell Carbon C7 Light Wmn. Solid teleskopstav i aluminium og karbon, med langt grep som er praktisk på topptur. 95-130 cm. 1499,- 17: EVI 74 Altruisme. Relativt breie, men samtidig veldig lette og lettkjørte toppturski. Håndlaget på Lønset i Oppdal med trekjerne og åttelags karbon. 103 mm bredde under foten, og 1350 g i 167 cm. 9750,-. Binding: Dynafit ST Rotation 10. Sikker og solid toppturbinding, som har TüV-sertifisert utløserfunksjon. Praktisk og brukervennlig binding for alle slags toppturer. 5399,-

Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / VINTER -19

FART!

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

Allerede som femåring fikk han sin første snøscooter. Nå er Ingebrigt Hoelsæter (16) en av Nordens beste innen scootercross. – Jeg har aldri klart å sitte rolig. Etter fem minutter blir jeg lei av tvspill. Men å kjøre 110 mil med fattern` til et scooterløp i Sverige, det går fint, smiler Ingebrigt. I fjor rykket stortalentet opp i eliteklassen Pro Stock 600. Og han pustet definitivt eliten i nakken. Høydepunktene Ingebrigt kunne notere var en sjetteplass i det svenske mesterskapet og en bronse i NM. – I fjor var et læreår for min del. Jeg utviklet meg enormt i seniorklassa. Denne sesongen skal jeg forhåpentligvis klare å opprettholde samme nivå som i fjor, og gjøre det enda bedre. EN SLAGS BOBIL Omtrent hver helg gjennom hele vintersesongen tar han med seg far og sjåfør Arne Kvello, rundt om i Norge og Sverige for å delta på scootercross. I en slags hjemmesnekra bobil får de plass til scooteren, mye god countrymusikk og overnatting for to. – Det blir utallige timer langs veien i løpet av vinteren. Men vi har det trivelig sammen og går egentlig aldri tom for samtaleemner. Det hender vi blir irritert på hverandre, men heldigvis er ingen av oss langsure, påpeker Ingebrigt. Han beskriver sin far som en helt avgjørende primus motor for satsinga, samtidig som nabolaget har hatt en stor påvirkning. For Ingebrigt ble den fire år eldre nabogutten og nå profesjonell scooterkjører i USA, Elias Ishoel, et stort forbilde.

Mye av treningsgrunnlaget for begge legger de på Elias sin bane på gården Egga hjemme i Oppdal. – Nærheten til Elias og banen i Egga har hatt stor betydning for meg. Til tross for aldersforskjellen har vi trent mye sammen, og jeg har lært mye av Elias. Selvfølgelig er det en stor fordel å ha en treningsbane 150 meter unna huset. Her har vi tilgang på egen tråkkemaskin, og kan forme banen ut fra det vi ønsker å trene på. Vi er et lite, men kompakt scootermiljø som viser høyt nivå. Ingen kan selvsagt måle seg med Elias, men det er lærerikt å trene sammen med den beste, påpeker Ingebrigt. TERRENGSYKLING BLE FOR KJEDELIG Det var likevel ingen selvfølge at det skulle bli scooter. Det kunne blitt langrenn, jibbing, fotball eller sykling. Ingebrigt har testet ut mange aktiviteter og eliminert etter hvert. – I sommer kuttet jeg også ut terrengsyklinga, og kjøpte meg motorcross. Det er ingen tvil om at det er spenninga som driver meg. Både før, underveis og etter et løp i scootercross har jeg et temmelig høyt adrenalinnivå.

Foto: Scootercross.se

Ingebrigt forteller også om uforutsigbarheten i scootercross som utgjør et stort spenningsmoment. Før start er det ingen som kan innkassere seieren på forhånd. I scootercross kan alt skje. – Det er det som gjør det så gøy. Det er fort gjort å miste hodet, kjøre dårlig eller få trøbbel med scooteren. Det handler om å holde hodet kaldt uansett hva som skjer og aldri gi opp underveis i løpet, forklarer Ingebrigt. KOSTBAR HOBBY Det er lenge siden femåringen Ingebrigt fikk sin første snøscooter, en mellomstor Ski-Doo 300 hvor han kjørte med beina i løse lufta fordi han ikke rakk ned til stigbrettet. Siden den gang har han slitt ut fem scootere. – Det blir mye slitasje både under trening og konkurranse som innebærer at en må være glad i å mekke. Det er bra at pappa er like glad i å mekke som å kjøre bil, sier Ingebrigt muntert. Scootercross er en kostbar hobby, hvor det ikke er nok med kun en dedikert pappa. Flere lokale bedrifter bidrar slik at Ingebrigt skal kunne fortsette satsingen. – Dermed kan jeg ha det beste utstyret og ha mulighet til å reise rundt på konkurranser. Uten dem hadde det ikke vært mulig å gjøre satsingen. Samtidig som Ingebrigt har valgt en kostbar hobby, gir også 120 hestekrefter og 230 kilo i stor fart et betydelig potensiale for skader. Det prøver ikke Ingebrigt å tenke så mye på, og mener det er verst for mor Ingvild. – Hun liker ikke å se på starten. Kampen om å komme best ut i første sving er knallhard, og dermed må en risikere litt ut fra start. I løpet av de fire årene jeg har kjørt konkurranser er det kun en kraftig hjernerystelse og noen strekte muskelfester på skadelista. Det handler om å holde seg unna trøbbel, forklarer Ingebrigt.

– DET HANDLER OM Å HOLDE HODET KALDT UANSETT HVA SOM SKJER OG ALDRI GI OPP UNDERVEIS I LØPET. SCOOTERKJØRER INGEBRIGT SESONGKLAR I forkant av konkurransene er han skjelven av nervøsitet. I samme øyeblikk som han rigger til scooteren på startstreken, roer nervene seg. – Da går det mer på autopilot og jeg fokuserer på arbeidsoppgavene. I et løp er marginene bittesmå, og det gjelder å utnytte alt til sin egen fordel. Ingebrigt tillater seg heller aldri å tenke på ting underveis i løpet som kan skje. Hodet må være skjerpet, men han kan ikke tenke for mye. – Jeg kan aldri tillate meg å være redd, eller tenke på at jeg ikke skal skade meg. Heller ikke at noe kan skje mekanisk med scooteren. Den som vinner er den som er mest villmann, uten å miste kontrollen, smiler Ingebrigt. Bobilen står klar, den nye scooteren er kjørt inn, fatter´n er beredt og Ingebrigt gleder seg til sin andre sesong som elitekjører. Han er kledelig beskjeden og ønsker ikke å røpe ambisjonene. Ingebrigt er derimot helt klar på hva hobbyen hans er: – Det er galskap. At vi kjører hundrevis av mil for at jeg skal kjøre scooter. Men utrolig morsomt.

INGEBRIGT HOELSÆTER Elev på Bygg- og anlegg ved Oppdal videregående skole Nordisk Mester 14-16 år 2018 3. plass NM Stadioncross - 2018 6. plass SM - 2018 Nordisk Mester 14-16 år 2017 NM-gull Ungdom - 2015 2. plass Artic Cat Cup Ungdom - 2015

OPPDAL:365 / VINTER -19

Kristin Moen Skaslien var i sentrum for begivenhetene under OL i Pyeongchang sist vinter. Det hele startet her - pĂĽ isen i Oppdal curlinghall.

OPPDAL:365

OL-DAMA

ISDR NNINGA Det er vanskelig å gjette hvor Kristin Moen Skaslien oppbevarer OL-bronsen fra Pyeongchang.

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

a hun og makker Magnus Nedregotten ble tildelt bronsen i mixed doubles i curling, ble Kristin den aller første fra Oppdal med medalje i olympiske leker. Men dette skal verken handle om troféskap, titler eller berømmelse. Heller ikke om gullkantede sponsoravtaler og fete bonuser. Det skal handle om en toppidrettsutøvers tålmodighet og stadige jakt etter perfeksjon. Om kodeordet Kaffebrenneriet og bannskap over egne prestasjoner. Om doping og kjærlighet. Og veien hjem til Oppdal. KVINNE I EN GENTLEMANSSPORT Ute på isen i Oppdal curlinghall vrimler det av folk. Tre av de fire banene er i spill, her settes det steiner og kostes til svetten pipler i den kjølige lufta. Det både terpes og det lekes. Her er det yngre rekrutter, det er juniorspillere på landslagsnivå og det er et 50-årslag. Det er ildsjeler som vanner isen og det er mødre som koker kaffe. Oppdal Curlingklubb er landets eldste - og største med sine 300 medlemmer. Dessuten produserer klubben en drøss med gode curlingspillere. Når Kristin entrer døra til sin gamle klubb, stopper vrimmelen i hallen opp. Bare et lite brøkdels

øyeblikk. Eller gjorde den kanskje ikke det? Uansett gjør det definitivt noe med stemningen at en olympier befinner seg i hallen. Ved et bord i de velkjente lokalene, setter Kristin seg ned. Retter litt på hestehalen, tar av seg dunjakka og finner seg til rette. For 20 år siden satte Kristin (32) sin første curlingstein i Oppdal. Hun mener curlingspillere er som en god vin; blir bare bedre med åra. – Det sies at den optimale alderen for curlingspillere er 35 år. Jeg har heldigvis fremdeles noen år igjen, konstaterer hun. Med en oldefar, farfar og pappa som spilte curling, var det naturlig for Kristin å bli introdusert for idretten. – Jeg fikk sitte oppå steinen mens pappa sendte meg avgårde på isen. Men jeg var aktiv i andre idretter frem til videregående skole. Da en lærer på ungdomsskolen introduserte curling for klassa ble jeg og venninnene Marte Bakk, Solveig Enoksen og Ingrid Stensrud ivrige. Vi dannet et lag og begynte å trene. Dette ble helt avgjørende for at jeg endte opp som curlingspiller. Den tradisjonelle gentlemanssporten har et knippe norske kvinnelige utøvere på internasjonal seniornivå. Kristin er en av dem. SETTE STEIN – Det er vel like rart at 11 spillere løper etter en ball, som at vi koster foran en stein, svarer Kristin muntert på spørsmålet om curling er en litt sær idrett. Hun er vant til å måtte forsvare curling, men mener både forståelsen og interessen for idretten har økt. Under OL

OPPDAL:365 / VINTER -19

– Jeg fortsetter med curling så lenge det er gøy. Det er fremdeles potensiale for å bli enda bedre, og det motiverer meg til å fortsette, fastslår Kristin Moen Skaslien.

Det kostes litt ekstra hardt når forbildet blir med på treninga. Utvilsomt stor stas for rekruttene på isen at Kristin gir dem instrukser og skryt for spillet på isen.

– VI TRENER PÅ PRESISJON, KOORDINASJON OG BALANSE. EI TYPISK TRENINGSØKT FOR MEG ER Å BARE SETTE STEINER. GJERNE I TIMESVIS. i 2002 fikk curling sitt definitive gjennombrudd i Norge, da det norske herrelandslaget kom hjem med gull fra Salt Lake City. Parametre som vanligvis måler kvaliteten til idrettsutøvere som styrke, hurtighet og kondisjon - har mindre betydning for en curlingspiller. – Vi trener på presisjon, koordinasjon og balanse. Ei typisk treningsøkt for meg er å bare sette steiner. Gjerne i timesvis. Alene eller sammen med andre. Det dreier seg om å finne den perfekte sliden. Altså den helt optimale bevegelsen fra jeg sparker ut og til jeg slipper steinen. Og det overrasker meg faktisk hvor vanskelig det kan være å finne den. Når alle bevegelser plutselig stemmer, kan jeg leve på denne mestringsfølelsen lenge, forklarer Kristin og legger til : – Det er det som motiverer meg. At jeg alltid har litt å gå på for å bli bedre. Det er lenge siden de fire venninnene bestemte seg for å bli curlingspillere. De ble etter hvert gode juniorspillere, men etter videregående skole ble det vanskelig å holde laget sammen. Kristin flyttet til Trondheim, og pendlet både til Oppdal og Oslo. – Laget ble spredt til hver sin kant av landet. Vi fortsatte ei stund, vant NM, og fikk med oss en femteplass i jr.-VM. Da vi nådde seniornivå var det bare jeg og Ingrid som ønsket å satse videre, og ble med et damelag i Oslo. Og fikk spille som landslag. Vi hadde et solid grunnlag fra juniormiljøet i Oppdal som viste seg å komme godt med som seniorer. KODEORD I STEDET FOR KJEFT Kristin satte kursen fra bartebyen til tigerstaden. Med fast jobb i shippingbransjen og curling som lidenskap. I 2011 dukket det opp en

OPPDAL:365

mannlig curlingspiller som skulle vise seg å få en sentral rolle i Kristin sitt liv. Magnus Nedregotten fra Stavanger. Curlinginstruktør i hallen hvor Kristin trente, og dessuten spiller på oppdalslaget Team Minera Skifer. – Jeg visste godt hvem Magnus var, men ettersom han var fire år yngre enn meg hadde ikke helt tanken slått meg. Så var det denne samlinga i Oppdal da, hvor vi endte opp på høstfesten After-sau. Ja, og etter det så har det egentlig vært oss da, smiler Kristin. Knappe to år etter de ble et par, deltok de i sitt første VM sammen i øvelsen mixed doubles. Duoen endte opp med en fjerdeplass etter å ha tapt bronsefinalen mot Tsjekkia. – VM ble en god opplevelse for oss. Det var innmari artig å spille sammen. Da det senere ble klart at mixed doubles dukket opp som OL-øvelse i 2018, følte vi definitivt at vi hadde noe der å gjøre, fastslår Kristin. Veien mot Pyeongchang ble travel. Kristin og Magnus bosatte seg strategisk for at en satsing skulle være mulig. Det vil si kortest mulig avstander mellom jobb, hjem og curlinghallen. De to skulle satse på mixed doubles, samtidig som Team Minera Skifer hadde ambisjoner om å representere Norge i OL. Det var et dilemma for både Magnus og Kristin. Ble begge lagene tatt ut til OL, måtte han vrake ett av disse. Det skulle vise seg at han slapp nettopp det. Frem mot OL forsøkte begge å være så mye på isen som mulig. Perfeksjonere og terpe på å sette steiner. De var i hallen hver eneste dag. Ofte rakk de ei økt før Kristin dro på jobb, for så å møtes på ettermiddagen igjen. – Både jeg og Magnus har høye krav til oss selv og hverandre. Det er en fordel, men også en utfordring at vi både er samboere og lagspillere.

Det kan ofte gå ei kule varmt hos oss begge, og da er det ikke nødvendigvis så rasjonelle tilbakemeldinger vi gir hverandre, sier Kristin spøkefullt og forteller om gangen hun ble så sint på seg selv (og Magnus) at hun kasta curlingkosten i veggen. – Under kamp, ja. Huff, det var flaut. Men den direkte tonen trigger oss også til å spille bedre. I forkant av OL fikk vi hjelp av en idrettspsykolog ved Olympiatoppen, som gav oss et kodeord vi skulle bruke når det ble for høy temperatur på isen. Kaffebrenneriet. Vi gikk derfor rundt på OL-isen og sa kaffebrenneriet til hverandre, ler Kristin.

Russeren ville ikke møte opp på høringen, og laget gav fra seg medaljen. Og IOC inviterte oss tilbake til Pyeongchang for å motta medaljene. Flyet gikk samme dag, koffertene stod klare, vi hadde ikke pakket ut en gang. Vi var klare for en weekend-tur til Sør-Korea. MANGLER PEISHYLLE Selv om de helst skulle ha vunnet kampen, føler både Kristin og Magnus at de vant

– DET ER DET SOM MOTIVERER MEG. AT JEG ALLTID HAR LITT Å GÅ PÅ FOR Å BLI BEDRE.

DOPINGSJOKKET Tre uker før OL tok Kristin ut permisjon uten lønn fra jobben som business analyst hos Wilhelmsen Ships Service. – Da var det fullt fokus. I utgangspunktet tror jeg at jobben er en fin avkobling. Den tar bort fokuset fra prestasjonene på isen, og får meg til å tenke på noe annet enn curling. På plass i OL storspilte Kristin og Magnus i de innledende rundene. Den direkte tonen mellom dem ble også et tema hos de norske journalistene som var på plass i Pyeongchang. – VG og NRK hadde et stort oppslag med at Magnus hadde kjeftet på meg under kamp, og sagt at jeg måtte skjerpe meg. Vi lo av hele saken, vanligvis er det jo verre ting vi utveksler til hverandre, humrer Kristin. Curlingparet spilte seg til bronsefinale hvor de møtte det russiske laget. Et lag de hadde møtt ved flere anledninger i forkant av OL. – Det var en åpen kamp, vi visste vi var jevngode med russerne. Det ble et surt og skuffende tap, men russerne spilte bedre enn oss. Så tapet håndterte vi egentlig greit. Noen dager etter hjemkomst kom likevel sjokket. Den mannlige utøveren på det russiske laget hadde avlagt ei positiv dopingprøve. Da stoppet verden en stund i den lille leiligheten vår på Fornebu, forteller Kristin. Hun hadde selv oppdaget nyheten når hun surfet på internett, senere på dagen ringte sportssjefen i curling for å orientere. IOC ønsket å avvente russeren sin høring, og denne ble utsatt i flere dager. Hjemme gikk Kristin og Magnus uten å ta seg til så mye. – Det ble mye tanker. Hadde det russiske laget hatt fordel av dopingen? Curling er jo ikke en typisk utholdenhetsidrett, men klart vi hadde et tett og krevende kampprogram under OL. Så kom endelig beskjeden.

bronsen. Og er glade for at de fikk oppleve medaljeseremonien mens lekene fortsatt pågikk. Hjemme hadde også sjefen til Kristin en overraskelse. – Han innvilget faktisk lønn i de tre ukene jeg hadde permisjon i forkant av OL, smiler hun. Med medalje i OL øker også støtten til videre satsing fra Olympiatoppen, hvor samboerne nå mottar A-stipend. Men en bronsevinner i curling finner likevel fort tilbake til hverdagen på Fornebu. Sammen med kjæresten og lagspilleren har nå nye mål blitt satt. Granittsteinene skal fortsatt settes av Skaslien og Nedregotten. Isen skal kostes, og flere kodeord skal utveksles. Og det er fortsatt ei stund til den magiske grensa 35 år. – Vårt første mål er VM i mixed doubles i Stavanger nå i vinter. Vi gleder oss veldig til å spille på hjemmebane hvis vi kvalifiserer oss til det. Parallelt fortsetter Magnus sin satsing med Team Minera Skifer, samtidig som vi begge ser mot OL i 2022. Hvor vi håper oppsettet av kampprogrammet gjør det mulig at Magnus får spille både med meg og med sitt herrelag. Veien hjem til Oppdal er også et tema for curlingparet. Hvor fjellet og den friske lufta lokker dem ut fra byen. – Magnus har også en bakgrunn som alpinist, og vil gjerne flytte til Oppdal. Jeg vil definitivt hjem etter hvert. Det skjer ikke enda, men forhåpentligvis om ikke lenge, fastslår Kristin. Så var det denne medaljen da, hvor har Kristin oppbevart den historiske OL-bronsen? – Nei, altså den ligger i klesskapet. Leiligheten er så liten, det finnes liksom ingen fin plass til den. Den burde jo ikke ligge der, men enn så lenge gjør den det.

MAGNUS NEDREGOTTEN SAMBOER/LAGSPILLER – Hun er en meget god detektiv med fotografisk hukommelse. Hvis jeg har flyttet på noe i leiligheten, er det gjennomskuet på et blunk. Kristin er veldig omtenksom og gir mye oppmerksomhet til andre. Og så har hun et ganske bra temperament til tider. Under ei turnering hvor vi tapte en semifinale, kastet hun kosten i veggen og skrek som et lemen. Jeg var livredd!

ELI SKASLIEN SØSTER Kristin er ekstremt nøye og pliktoppfyllende. Hun har system og tellekanter overalt. Hun er også desidert tregeste ut døra og den med størst temperament av oss søstrene, men til gjengjeld en knivskarp lesehest med massevis av selvdisiplin som har resultert i fancy jobb i et Oslo-rederi, OL-medalje og sin kommende ektemann Magnus.

STIG HØIBERG TIDLIGERE TRENER – Jeg kjenner Kristin som en svært målbevisst og fokusert toppidrettsutøver. Hun har jobbet iherdig i mange år og tatt opp arven fra farfar Rolf og far Roar, og er dermed tredjegenerasjons curlingspiller. Hun er en særdeles god ambassadør for Oppdal, Oppdal curlingklubb og norsk curling. Som tidligere trener for både Kristin og Magnus, vet jeg at Kristin er en god leder og kan nok tenke meg hvem som er sjefen i leiligheten på Fornebu.

OPPDAL:365 / VINTER -19

Vil du prøve curling?

Oppdal curlingklubb har ofte besøk av bedrifter og grupper som ønsker å teste ut curling. Her gies det en instruksjon i spill og teknikk, deretter er det duket for konkurranse. Se oppdalcurlingklubb.no for mer informasjon.

ORDLISTE : Boet: Tee: Shot: Slide: Hack:

Blinken, målet Senterpunktet i boet Den til enhver tid best plasserte steinen i boet Glidebevegelsen frem til steinen slippes Gummiklossene som man tar sats fra når man skal sette en stein

– Vi gleder oss veldig til å treffe Kristin. Jeg tror mamma skal ta bilde av oss sammen med henne. Rekruttene gleder seg over å møte et av sine største forbilder. Fra venstre; Jonathan Sæteren Got, Emil Storli Sæther, Erland Snøve Loe, Kristin Moen Skaslien, Oliver Bakk Sesaker og Markus Dørum Dale (Anders Mjøen var ikke til stede).

CURLINGENS MEKKA – Det er klart vi kan bli litt irriterte på hverandre under kamp, men mest av alt spiller vi curling fordi det er gøy. Det er de fem guttene på 13-årslaget helt enige om. De har spilt curling i flere år allerede, og trener to ganger i uka. De mener det er en fin idrett som kombineres godt med fotball. – Curling er krevende, og du må jo ha litt peiling for å spille. Du må ha god balanse og være sterk i hendene for å koste isen. Og så krever curling tålmodighet, forteller guttene. De kikker over på banen hvor antakeligvis det kommende juniorlandslaget trener, og 13-åringene registrerer og beundrer spillet. – De er sjukt gode. Men vi skal bli så gode vi også. Målet vårt er OL i 2026. Leder i Oppdal curlingklubb Stein Mellemsæter, mener rekrutteringsarbeidet til klubben er tuftet på tradisjon med mye god kompetanse.

– De er sjukt gode. Men vi skal bli så gode vi også. – Hvorfor produseres det så mange gode curlingspillere i Oppdal? – Noen ildsjeler startet en satsing på skole- og juniorcurling på slutten 1990-tallet. Kombinert med tradisjonene som ligger i klubben, utviklet dette seg raskt til å bli den mest suksessfulle rekrutteringen innen norsk curling. Vi har en god kompetanse fra tidligere spillere i eliteserien som bidrar på trenersiden. I tillegg er klubben kjent for et meget godt miljø både for topp og bredde. Fra begynnelsen på 2000-tallet har klubben dominert junior-landslagsplassene, særlig på guttesiden. Og det er jo ofte slik at suksess avler ny suksess, sier Mellemsæter. – Og hvor mange gode curlingspillere på junior- og seniornivå har Oppdal per dags dato? – Vi har spillere på landslag både på senior- og juniornivå på herresiden. I tillegg har vi Team Oppdalsbanken på seniorsiden og lag Mesloe på juniorsiden som er «runner ups» i elitesammenheng. Totalt vil dette si 20 spillere helt i toppen av norsk curling.

OPPDAL:365

Tre av Norges beste juniorspillere på isen i Oppdal curlinghall. – Vi har alltid trent sammen, og til tross for at vi nå er bosatt på ulike steder, holder vi laget sammen. Målet vårt er helt klart å representere Norge under OL i 2026. (T.v) Mikael Mellemsæter, Jørgen Myran og Andreas Slipersæter Hårstad. Fjerdemann på laget Magnus Hamre Ramsfjell var ikke til stede under treningen.

VISSTE DU AT OPPDAL HAR

CURLING-GYMNAS?

Oppdal er kanskje mest kjent for sitt alpingymnas som har fostret opp noen av verdens beste alpinister gjennom flere tiår. Ved Oppdal videregående skole har nå elever muligheten til å velge curling på alle skolens programområder. Det betyr at elever som vil satse curling kan velge det programområdet de ønsker samtidig som de kan delta i valgfritt programfag. Forhåpentligvis vil den ferske satsingen på curling også utvikle utøvere i verdenstoppen. Mange av klubbens beste spillere i dag har deltatt i denne ordningen.

FLATT ELLER BRATT? OPP ELLER NED? FLATT ELLER BRATT? FYLL MED DET OPPFRITIDEN ELLER NED? SOM ER VIKTIG FOR DEG, MED DET VIFYLL HARFRITIDEN DET DU TRENGER. SOM ER VIKTIG FOR DEG, VI HAR DET DU TRENGER.

FØLG OSS: Sport 1 Oppdal

sport1oppdal

FØLG OSS: Sport 1 Oppdal

sport1oppdal

Tlf.: 40 44 73 34

Åpningstider:

oppdal.spoort1@coop.no

09-20 (18)

Tlf.: 40 44 73 34

Åpningstider:

oppdal.spoort1@coop.no

09-20 (18)

K O M M E R

F O R

S A L G

sport1.no

PROSJEKTERTE FRITIDSBOLIGER

I STØLEN

• Et av områdets aller beste beliggenheter • Lekkert kvalitetskjøkken fra Sigdal med integrerte hvitevarer • Store vindusflater for gode lysforhold og moderne uttrykk • Ski inn/ski ut Registrer din interesse i dag

www.gorsettunet.no PER HÅRSTAD

Eiendomsmegler / Partner 99 20 30 71 | ph@hem.no

OPPDAL:365 / VINTER -19

FRITID

ÅRETS INTERSPORT– BUTIKK

DISTRIKTETS STØRSTE SPORTSBUTIKK VÅR ERFARING GIR DEG TRYGGET MED PÅ KJØPET

Aunasenteret

FRITID

HYTTETUN

V E L KO M M E N T I L E T AV O P P DA L S F LOT T E S T E H Y T T E F E LT Vi har nå for salg nøkkelferdige hytter av forskjellig størrelse på ledige tomter i feltet.

4 soverom 2 stuer

Gjetberget er et barnevennlig hyttefelt, flott plassert i den vakre Oppdalsnaturen. Gjetberget Hyttetun ligger ved inngangen til Gjevilvassdalen, på «solsiden» av dalen. Tomtene ligger flott og lunt til, med utsikt til Hornlia, Storhornet, Munkvold og Dindalen. Flere tomter har også utsikt innover Gjevilvassdalen. Ønsker du å ta med familien på stranden, er Rauøra ved Gjevilvasshytta et lite paradis om sommeren. Storhornet, på motsatt side av Festavollan, er et velkjent mål for de som liker å nå til topps. – Valget er ditt! Oppdal byr på vakre naturopplevelser sommer som vinter.

13 hytter for salg - BRA fra 123m2

Priser fra 3.950.000

PER HÅRSTAD

Eiendomsmegler / Partner 99 20 30 71 ph@hem.no

OPPDAL:365

BEST SAMMEN

FAMILIETUR:

D Th et e An yve r m ita e es og r på t tr Sa tu ivse nn r. l n a p He år å t r m fa op am mi pe m lie n a n av Si Bl v åø re t.

KAOS ELLER KOS?

Konseptet familietur har egentlig ingen begrensninger. Tenk nye områder, og gjerne litt utenom det ordinære løypenettet. Føy til en dose tålmodighet og sjokolade, så er det meste klart for en fin tur.

OPPDAL:365 / VINTER -19

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

Klar-ferdig-gå. Familien klar for motbakkene til Porten.

Et lite akebrett i sekken gjør susen under pausene. Mathias synes det er gøy å ake.

ALLTID MED I SEKKEN: • Kjeks eller sjokolade som barna får velge selv • Drikke • Varme klær - (ullundertøy, sokker og dunjakke) • Brødposer til føttene dersom skiskoene blir bløte

Familien er ikke hundeeiere, men låner gjerne naboens hunder med seg på tur. En god turkompis for Sanna.

PPDAL:365 har fått en ivrig skifamilie til å teste ut to turer som gir gode opplevelser - både for store og små. – Det er jo ikke alltid barna vil på ski, men det handler om å komme seg ut døra. Så lenge vi klarer det, ligger det meste klart for at vi får en fin skidag. I etterkant er det jo ingen av oss som angrer på at det ble tur, sier Siv (43) og Per Thyve (44). Barna som både vil, og ikke alltid vil på tur heter Sanna (8) og Mathias (10). Det er seks år siden hytta i Skaret stod klar, og inn flyttet familien som til daglig er bosatt i Trondheim. Per fikk dermed hytte i hjembygda, mens meråkerbyggen Siv ble en godt fornøyd hytteoppdaling. I løpet

OPPDAL:365

av et år er det kun en håndfull helger de går glipp av i Oppdal, og gjennom vinteren forsøker de å være på hytta så mye som mulig. – Valget stod mellom Oppdal og Meråker. Det er ingen som kan matche langrennstilbudet i hjembygda mi, men Oppdal har bred variasjon av aktiviteter. Vi ønsket hytte hvor vi både kunne stå på alpint, gå på langrenn og få fine toppturer. Oppdal har alt, mener Siv. Og familien vet å benytte seg av aktivitetene utenfor hyttedøra. For hver nye sesong har turene blitt stadig lengre, i takt med utvikling i alder og skiferdigheter til barna. – Endelig er vi forbi tumleturene. I den alderen Sanna og Mathias er

PORTEN Porten er et populært turmål, og det kjøres normalt langrennsløyper hit fra vinterferien. Fantastisk utsikt mot Gjevilvassdalen og store deler av Trollheimen. Turen er skiltet med anvisning til Gjevilvassdalen fra Skaret p-plass. Etter 4,5 kilometer og ca. 300 høydemeter ligger Porten. Fint område for en lang matpause, bygging av hopp eller aking. Ta gjerne en avstikker fra løypa for å gå til Bårdsfjellet. Siv og Per: Kan være en seig tur til toppunktet, men nedoverbakkene på tilbaketuren sørger for at turen alltid avsluttes med et smil. Da er alle oppoverbakkene fort glemt. Sanna: Det er dritfint på toppen og fin utsikt. Artig å ake mens vi var der. Veldig morsomt å renne nedover igjen i løypa. Terningkast 6! Mathias: Artig å være på toppen alene. Fin akebakke. Litt mye oppoverbakker. Terningkast 5!

En drømmedag for både stor og små. I kupert terreng snor langrennsløypa seg opp mot Porten i fine omgivelser. Det er lett å komme seg på tur slike dager.

nå kommer vi oss på ordentlig turer. Med litt planlegging, tålmodighet og søtsaker, innfrir vi de fleste av turmålene våre, påpeker Per. TRIKS SOM FUNGERER GODT Været og skiføre har stor betydning for hvilke valg som blir tatt ved frokostbordet i hyttevarmen, familiemedlemmene er også glade i heisbasert pudderkjøring, men skinner sola og skiføret er strålende, lokkes familien lett ut på langrennsski. – Det er ikke alltid vi blir enige om dagens aktivitet. Derfor bruker vi å gi ungene to-tre alternativ å velge mellom. De to klarer heller ikke

å bli enige, derfor bestemmer de annenhver gang. Vanligvis ender vi opp med én heisdag og én turdag for helga, forteller Siv. Det er ikke alltid like enkelt å motivere barna til tur, men foreldrene har et triks som fungerer godt. – Barna får velge hva slags godteri som skal være med i sekken. På turen bærer Sanna og Mathias sin egen sekk med søtsakene. Slik styrer de selv rasjoneringen og tidspunkt for en pust i bakken. SKIBYTTE PÅ TOPPEN Rett utenfor hytteveggen har familien et boltreområde for skiaktiv-

OPPDAL:365 / VINTER -19

BLÅØRET Blåøret (1605 moh.) er en av de mest kjente klassikerne av fjelltopper i Oppdal. Turen starter i Stølen skisenter, hvor du får hjelp til å forsere en god del høydemeter av skiheisen. På toppen av Fjellheisen (Aurhøa) starter turen for egen maskin. Det er ca. 4 kilometer og 500 høydemeter til toppen herfra. Terrenget er slakt med jevn stigning. Denne er tiltakende når toppen nærmer seg. Fantastisk utsikt fra toppvarden til store deler av Oppdal. Skriv navnet ditt i vardeboka og spis nistepakka, før du setter kursen ned igjen mot alpinanlegget. Turen kan også starte fra Vangslia.

TIPS TIL EN VELLYKKET TUR

• Gå på tur sammen med flere barn. • Sett dere et overkommelig mål. En fjelltopp, en akebakke, et sted det kan bygges hopp eller et vann hvor det kan fiskes. • Ha noen gode samtaleemner på lur når motivasjonen svikter. • Glem ikke at på tur med barn er veien målet!

Siv og Per: En kjempe fin “familie-ekspedisjon”. Gamle feller festet med duct tape på langrennsskia, gjør susen for barna på veg opp. Slalåmskia som vi har båret med i sekken, spennes på fra toppen, og avsluttes med ei spennende nedkjøring gjennom Ådalen. Sanna: Det beste med turen er at jeg kan kjøre slalåm ned igjen. Terningkast 5! Mathias: Artig å renne slalåm ned fra toppen, og så var vi mange på tur og det er gøy. Det var mange andre folk å snakke med underveis også. Terningkast 6!

Turen til Blåøret er en populær klassiker, og det er gode grunner til det. Storslått utsikt og slakt terreng gjør denne turen perfekt for barnefamilier.

iteter, men de liker å utforske flere områder i Oppdal. Og de er ikke alltid avhengige av preparerte langrennsspor. Topptur med barn er ikke så vanskelig. Det krever litt mer logistikk, godt vær og store sekkerom, men bonusen for barna er stor. – Gamle skifeller kutter vi opp slik at de passer langrennsskia til barna. Så teiper vi disse fast, og dermed så har de supert feste i motbakkene. Vi voksne har randoneeutstyr, og i sekkene bærer vi slalåmutstyret til barna. På toppen gjør de et skibytte, og barna synes det er stor stas å renne ned igjen i løssnøen. Dette sørger for at vi avslutter turen med et smil, og alle er dermed enige om at det var en

OPPDAL:365

fin tur. Toppturene gjennom vinteren setter alle i familien pris på, forteller Per. Det er også lettere å komme seg over dørstokken når turfølget utvides med venner og bekjente. – Vi blir ofte en stor flokk som møtes for å dra ut på tur. Per er godt kjent i hjembygda, hvilket fører til at byfolket henger seg på - med Per som guide. Barna glemmer gjerne at de er på tur når de er flere. De danner ofte en fortropp med oss foreldre bak, sier Siv. Med flere familier sammen på tur, kan det være lurt å ha med litt ekstra i sekken. Det er fort gjort at noen glemmer et ekstra bytte, og da er det greit å kunne låne av hverandre. Bitende vind eller raske

Mathias fryder seg på tur ned fra toppen.

Barna i front med pappa Per hakk i hjel.

Stolte barn 1605 meter over havet.

3 SKITURER

SOM OGSÅ PASSER FOR BARN: værskifter kan gi en dårlig turopplevelse både for store og små, dersom en ikke er beredt. Siv og Per er ikke redd for å fylle sekken. – Utover i sesongen blir vi jo å bli stadig bedre til å pakke sekken. Det meste står da fremme og er klart for tur. Ungene må ikke pakkes på for mye klær, de blir gjerne veldig varme når de er i aktivitet. Lag på lag er en fordel. Men ekstra skifteklær og ei varm jakke må være med i sekken, rikelig med mat og drikke, samt rause porsjoner søtsaker. Det handler om å alltid være beredt. Dessuten skal tur være kos, påpeker Siv.

– Rundt Rauhovden med start på Grøtsætra. Da kan familien besøke varmestua etter turen for å varme seg, og kanskje kjøpe seg noe etter turen. Dessuten er det en nokså morsom akebakke på Grøtsætra, og akebrett lånes ut. – Til Tovatna eller rundt Høa i Storlidalen med start i Storlia. Ordentlig fjellterreng, men vennlige løyper. – Innover til Langtjønna. Turen starter fra parkeringen i Skardalen ved Høgste Skaret, og følger skiløypa innover mot Langtjønna. Lett terreng, mange fine rasteplasser og morsom nedkjøring tilbake (det betyr også en del stigning på tur opp).

OPPDAL:365 / VINTER -19

PRIMÆRNÆRING: For samene på Nerskogen er reinsdyrtellinga et av årets høydepunkt.

OPPDAL:365

ARV

DRIVKRAFT Det er en rolig og nesten lydløs dans. Et fascinerende skue. Når mange hundre reinsdyr skal telles og flyttes til nye beiteområder.

TEKST: UNNI SKOGLUND FOTO: MARTIN I. DALEN

et er april og senvinter på Nerskogen. Etter lange og kjølige vintermåneder er det tid for å flytte reinsdyrene til vårbeiteområdene. Lørdagen har gått med til å samle dyrene og føre dem ned til innhegningene i Kant-sijtaen. Tidlig søndag begynner telling og merking av dyrene. − Å gå gjennom flokken slik er et av høydepunktene gjennom året. Vanligvis gjør vi det i januar, men på grunn av mye snø, regn og ising i vinter, skjer dette først nå, sier Gustav Kant. Han er en av fem sijtaandelshavere på Nerskogen. Fordi det ville bli en for stor flokk om alle reinsdyrene gikk samlet, er dyrene delt i to flokker på vinterstid. Reinsdyrene som skal merkes og føres til vårbeite i dag tilhører tre sijtaandelshavere og teller omlag 1 000 dyr. Folk fra alle fem sijtaene deltar i tellejobben. Fra en stor innhegning føres 40-50 dyr inn i en mindre som kalles sila. Det er rundt 15 mennesker der inne. Noen med notat-

blokk, noen med sprayflasker med maling og noen som hjelper til med å føre dyrene videre dit de skal. TAUS RINGDANS Det jobbes konsentrert. Det eneste som høres er lyden av reinsdyr som springer i ring. Rundt og rundt, i en rytmisk dans. Lyden av klauver som tråkker i våt senvintersnø. Snø som spøles opp. Lyden fra pusten til dyrene. Det er forbausende stille. Det messende lydbildet brytes kun av et og annet utrop fra de som jobber med telling og sortering. Reinene som er ferdig telt får sprayet på merker i ulike farger etter hvem som eier dem. − Heløring!

OPPDAL:365 / VINTER -19

− REINDRIFT GIR MEG VELDIG MYE. DET ER VARIERTE ARBEIDSOPPGAVER OG VI ER MYE UTE, ÅRET RUNDT. DET ER IKKE BARE EN JOBB, DET ER LIVET MITT. AANNA KRIHKE RENANDER (37)

LYDEN AV BEVEGELSE: Med raske trinn forflytter dyra seg innover dalen og oppover fjellet. Elias Kant følger flokken med skuter til vårbeiteområdene ved Snota.

OPPDAL:365

Det ropes ut når et og annet dyr mangler øremerke. Alle reinsdyr skal ha ulike snitt i ørene, som forteller hvem de tilhører. Aanna Krihke Renander (37), som eier en av heløringene, holder dyret fast og skjærer sitt merke i øreflippen på dyret. Noen få bloddråper faller ned i snøen før reinsdyret løper videre. Noen av dyrene har store, staselige gevir, andre er uten. Noen er gråbrun i pelsen, andre nesten hvite. Når alle dyrene har blitt tellet, åpnes en port i motsatt ende av der de kom inn. Med litt veiledning løper dyrene videre til neste innhegning. Når en ny flokk skal hentes inn til telling, må sila først tømmes for folk, for ellers vil ikke reinsdyrene gå inn. Først når dyrene er inne i sila og porten er lukket kan vi gå inn igjen. – DET ER LIVET MITT Etter noen timer er det tid for matpause. Matpakker og termoser hentes fram. Her er unge og eldre fra flere familier samlet for anledningen. Spennet i samtalene er deretter. Det snakkes om alt fra tidligere reintellinger og til kameratslig erting om Tinderdater. Vi benytter sjansen til å huke tak i Aanna og spørre hvordan det er, som ung kvinne, å være sijtaandelshavere. − Det er ikke mange damer som har egen flokk, men jeg tenker ikke så mye over det. Jeg er oppvokst i reindriften og har vært tett på fra jeg var

lita. Det føltes naturlig for meg å ta over etter foreldrene mine. Hun er yngst i søskenflokken, men det er ikke slik i reindriften at noen har odelsrett som i landbruket. Hvem som overtar henger tett sammen med interesse for, og mulighet til å ta over. Aanna har vært reinsdyrlærling og tatt fagbrev i reindrift. I hennes generasjon er det mer og mer vanlig å formalisere, og bygge på kunnskapen sin, gjennom å ta fagbrev. Da er det å bevare og utvikle en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraftig samisk reindrift, hovedfokus. − Reindrift gir meg veldig mye. Det er varierte arbeidsoppgaver og vi er mye ute, året rundt. Det er ikke bare en jobb, det er livet mitt, poengterer hun. Pausen er over og folk begynner å pakke bort maten. Det er fortsatt mange dyr som venter på å bli tellet, og ikke minst å få vandre videre til vårbeite. LIGGER I RYGGMARGEN − Vi har ikke mistet mange dyr i vinter. Det har vært godt med mat og reinene er dessuten svært nøysomme vinterstid. De spiser lav av steiner og trær, og går ellers på opplagsnæringen, sier Gustav Kant. Han fikk, tradisjonen tro, sin første rein i dåpsgave. Den la grunnlaget for at han i voksen alder hadde en egen flokk. Alle de fire ungene hans er med i reindrifta, på ulikt vis. Sønnen Elias skal ta over. Datteren Ristin jobber halvtid i drifta, og de to søsknene deres som er bosatt i Sverige, deltar i ferier og når de ellers har mulighet.

− Kalvemerkingen på sommeren er en viktig begivenhet. Da kjører familiemedlemmer gjerne 100 mil om de må, for å være med. Det ligger i genene og ryggmargen, sier Gustav. Ristin jobber som sykepleier i Trondheim. − Jeg går i nattevaktturnus. På den måten tjener jeg greit i en halvstilling og får mulighet til å være en god del med i reindrifta. Men jeg ser ikke på reinsdrifta som en jobb. Det handler om tilhørighet og identitet. Jeg kunne helt klart valgt å jobbe 100 prosent som sykepleier og levd et vanlig liv, men det har jeg ingen interesse av, sier Ristin mens hun går mot innhegningen. EN STERK NATUROPPLEVELSE Silaen lukkes. Nye dyr løper rolig rundt, spente og på vakt. Noen i flokken er ettåringer, mens andre har rundet ti år, og har opplevd dette mange ganger før. De kjenner rutinen. Etter mange timer har alle dyrene passert gjennom silaen. Det blir en kort pause. Litt mat blir fortært og så hentes snøskuterne. Dyrene skal slippe å stå lengre. Nå skal de få slippe fri igjen. Opp i fjellet, der de trives best. Vi får haik med Gustav, og så bærer det av sted. Reinflokken følger sine egne spor. Traver avgårde. Med skuterne kan de avskjæres om de velger feil retning. Ferden går mot vest. Opp fjellsiden, innover mot Svartåmoen og Snota. Her har dyrene vårbeite, her skal de være helt til kalvingen er over. Til tross for motordur fra seks-syv skutere, er det en sterk naturopplevelse. Å få følge dyrene innover i landskapet. Vi følger dem et stykke på veien, der de bukter seg mellom krattskog

OPPDAL:365 / VINTER -19

REINDRIFTEN I TROLLHEIMEN Drifta i Trollheimen er Norges sør-vestlige sør-samiske tamreindrift. Beiteområdene strekker seg over to fylker, Trøndelag og Møre og Romsdal. Det beites i kommunene Rennebu, Oppdal, Meldal, Midtre Gauldal, Sunndal og Rindal. Vinterflokken i disse områdene er på 1600 tamrein, fordelt på fem sijtaen-andeler som driftes av familiene Kant og Renander. Drift: Sijtaen er en særegen organisasjonsform for reindriftssamene og har en sentral plass i dagens reindriftslovgivning. I reindriftsloven brukes begrepet sijta om en ”gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer”. Sørsamer: Samene er den eneste gruppen som er anerkjent som urfolk i Norge. Sørsamene utgjør en liten andel av den samiske folkegruppen og har blitt beskrevet som «en minoritet i minoriteten». Geografisk strekker sørsamiske område seg fra fra Ranaelva i Rana kommune i Nordland til Femunden i Hedmark. Det som skiller dem fra andre samiske grupper er i hovedsak klesdrakten og språket. Bare mellom 500–800 personer snakker sørsamisk. Rundt 150 personer jobber innenfor reindrift i de sørsamiske områdene i Norge.

OPPDAL:365

1: FLOKKDYR: Mirja Renander har sortert rein siden barnsbein. 2: LEDER I KANT− SIJTAEN: Gustav Kant er glad for at alle fire ungene hans er involvert i reinsdyrdrifta, på ulikt vis. 3: I SITT RETTE ELEMENT: − Jeg er oppvokst i reindriften og har vært tett på fra jeg var lita. Det føltes naturlig for meg å ta over etter foreldrene mine, sier Aanna Krihke Renander. Her får hun god hjelp fra Naimi Renander Brandsfjell (t.v.) 4: I SILA: De er mange i arbeid når reinsdyrflokken skal telles. Hver eier har sin farge som sprayes på pelsen til dyrene og som forsvinner igjen etter kort tid.

og snøskavler. Med blikkene rettet mot nye beitemarker. Reinflokken og de andre skuterne fortsetter. De har en lang ettermiddag og kveld foran seg. STANDHAFTIGE Gustav returnerer mot Nerskogen, og forlater flokken og kollegaene. Det frigjør tid til at han kan fortelle om sin interessante bakgrunn. Familien hans er sørsamisk, og sørsamisk befolkning har livnært seg i fjellområdene sør for Trondheimsfjorden langt tilbake i tid. Det er grunn til å anta at sørsamene som folk lenge var alene om å benytte seg av naturressurser dette landet ga. Kantfamilien kom fra rørostraktene til Nerskogen på slutten av 1800-tallet. Tradisjonen med reindrift går enda lengre tilbake i tid for Kant-slekta. Men etterhvert som jordbruket ekspanderte med seterdrift og

− JEG ER FORNØYD MED AT KONGE OG FEDRELAND HAR BEDT OM UNNSKYLDNING. JEG HAR LAGT DETTE BAK MEG. VERDEN GÅR VIDERE OG VEIEN LIGGER ÅPEN. REINEIER GUSTAV KANT utmarksslått, ble samene fortrengt. Rundt år 1900 kom det en lov som forbød reindrift i omlag 30 kommuner i Sør-Norge. Overtredelser kunne føre til anmeldelse og bøtelegging. − Forbudet ødela grunnlaget for flere samiske samfunn. Det var mange som hadde sin næring i reindriften før dette, men forbudet førte til at hele familier forsvant ut av den samiske kulturen. Slektene Renander og Kant var de to som var mest standhaftige, forteller Gustav. BLE STEVNET AV GRUNNEIERE På slutten av 1970-tallet skjedde det de fryktet. En rekke grunneiere tok ut stevning mot samene for ulovlig beite. − Renander-familien og foreldrene mine jobbet for å få opphevet forbudet. Samiske rettigheter ervervet gjennom sedvane ble brukt som hovedargument. Det gikk helt til høyesterett, men vi tapte. Likevel, på

tross av forbudet, fortsatte vi med reindriften. Vi opplevde en god del støtte lokalt for å drive reindrift, på tross av grunneiernes anmeldelser. Parallelt med kampen mot forbudet pågikk Alta-aksjonen nordpå og det påvirket den politiske stemningen positivt. Altasaken fikk etterhvert stor betydning for utviklinga av norsk samepolitikk. I 1984 kom Trollheimloven og da ble beiteforbudet opphevet. Trollheimloven sikrer fortsatt samene rett til å drive reindrift i disse områdene. På Nerskogen har aprilsola gått ned og skyggene spiser seg nedover i dalen. Gustav skuer utover landskapet. Forfedrenes arbeidsplass og nå sin egen. Alt hva de kunne ha fortalt disse fjellene. Om vi virkelig hadde lyttet. MISTET SPRÅKET Samtidig som reindriftsforbudet hadde kraft gikk fornorskingsprosessen sin ubønnhørlige gang. For samene i Trollheimen endte det med

OPPDAL:365 / VINTER -19

GENERASJONER: Under reinsdyrtellinga må alle bidra, og det skapes et godt samhold mellom sijtaene. Aanta Renander har full kontroll i samlehagen for rein.

PAUSE: Det er viktig å ta seg tid til å spise og prate. Inger Kristine Valldal (t.v), Mats Renander, Aanna Krihke Renander, Naimi Renander og Mirja Renander slapper av før neste arbeidsøkt.

at de mistet morsmålet sitt. De snakker norsk som førstespråk. − Mine foreldre lærte samisk av sine foreldre, men på grunn av fornorskingsprosessen lærte de det ikke videre til min generasjon. Vi fikk jo ikke lov til å snakke det på skolen. Det vanket straff om vi gjorde det. Og her i Trollheimen bodde vi jo adskilt fra andre grupper samer, sier Gustav. Han er glad for at hans egne unger fikk lære lulesamisk av sin mor, Maj-Lis Synnnøve. Hun kom opprinnelig fra den nomadiske reindriftsfamilien Åstmot i Jokkmokk. Gustav snakker om den vanskelige tiden uten sporbar bitterhet. − Jeg er fornøyd med at konge og fedreland har bedt om unnskyldning. Jeg har lagt dette bak meg. Verden går videre og veien ligger åpen, framholder Gustav. FRAMTIDSTRO Noen få bukker er igjen i innhegningen. De skal ikke slippes før

OPPDAL:365

KONTROLL: Aanna Krihke samler reinflokken med skuteren før de guides videre mot vårbeitet.

om noen dager. Dyrene er gode og tunge. Det er rike beiteområder både i de dype dalene og i høyfjellet her i Trollheimen. Ifølge Gustav byr området på godt beite året rundt. Det speiler seg i flokken, hvor kjøttproduksjonen er en av de høyeste i landet. − Å høste av det som finnes i naturen, ikke bare reindriften, men ved å sanke bær, vekster og fisk er viktig for kulturen vår. Gjennom beskaffenhet av naturen får vi ren mat, uten tilsetningsstoffer, sier han og tilføyer: − Jeg ivrer for mat på naturens vilkår. Han snur seg. Kikker opp på fjellene, så tilbake i innhegningen. Skuer etter flokkens bevegelser. De gråbrune dyrene sees som prikker som danser i den hvite snøen. − Jeg har tro på framtida. Det er drivkraften for det livet jeg utøver. Vi må være stolte av hvem vi er og den kulturen vi viderefører, sier Gustav.

NATURENS SKAFFERI: Å høste av det naturen kan gi, på naturens egne premisser, er en viktig del av den samiske kulturen. Fra venstre Ristin Kant, Gustav Kant og Elias Kant.

SLAKTER SELV Det er ikke mange samer som slakter reinen sin selv i Trøndelag, slik som Kant-familien gjør. − Hvert dyr spiser omkring 350 plantevekster i året og det setter preg på smaken på kjøttet, sier Gustav Kant.

Jeg er ofte ute på reportasjeoppdrag, men å få følge reinsdyrsamene på Nerskogen en dag, var for meg en spesiell opplevelse. Min egen slekt er et eksempel på den «vellykkede» fornorskingspolitikken som ble ført i Norge fram til slutten av 1980-tallet, spesielt mot kystsamene. Etter at min oldefar solgte reinsdyrene sine og flyttet fra Kvaløya i Troms og inn til Tromsø for å begynne et nytt liv som selger, og fram til min generasjon, har vi blitt så fornorsket at ingen i nær slekt snakker samisk, eller utøver samisk kultur. Gjennom reportasjen på Nerskogen fikk jeg for første gang følge en arbeidsdag med en reinsdyrflokk. Tusen takk til familiene Kant og Renander som inviterte journalist og fotograf med inn!

Siden 2012 har Kant-familien hatt tillatelse fra Mattilsynet til å drive slakteri og kjøttskjæreri. Familiebedriften har fått navnet Trollheimsrein og holder til i Resdalen. Driften i Trollheimsrein er utelukkende basert på Kants egen reinflokk. − Reinsdyrkjøtt er sakte mat, sier Gustav og forteller: − Høsten er slaktetid. Reinen hentes ned fra fjellet og kjøres til slakteriet. Der får de godt med mose og slapper av et døgn før de slaktes. Hvilket gjør kjøttet bedre enn om de hadde blitt slaktet umiddelbart. Han forteller at rein som lever et makelig liv kan bli 20 år. Men det vanligste er at simlene slaktes når de er rundt 12 år. Reinkalvene som er født på våren slaktes i månedsskiftet oktober/november. − Da jeg var guttunge slakta vi alt selv og det opplevdes veldig sterkt. Etterhvert kom det andre krav med mattilsynet og lignende, og i noen år leverte vi dyrene til slakteri på Stenosen reinsdyrslakteri på Røros. Familien er veldig fornøyde med at de nå kan håndtere dette selv. − Når vi slakter utnytter vi hele dyret. Mye brukes til duoji, samisk håndverk. Av skinnet lages skinnprodukter, senene bruker vi til sying av sko, og gevirene til knivskaft, for å nevne noe. Rein er så mye mer enn kjøtt og det er flott å følge dyrene gjennom hele livsløpet, sier Gustav.

OPPDAL:365 / VINTER -19

TEKST: RØNNAUG NYRNES FOTO: MARTIN I. DALEN

Pausemat (Ingredienser til 4 personer) Fransk landbrød fra Bakeriet Sprø En god røkt skinke Høvding Sverre fra Orkladal Ysteri Soltørka tomater i olje Honning- og sennepssaus HONNING- OG SENNEPSSAUS 2 gode spiseskjeer med lynghonning 1 spiseskje med dijonsennep Smak gjerne til med litt salt og pepper om ønskelig. SANDWICHEN Skjær åtte skiver av brødet. Smør på et godt lag med honning- og sennepssaus på fire av skivene. Del de soltørka tomatene i strimler og legg det oppå sausen. Ha deretter på en raus mengde med røkt skinke og Høvding Sverre. Legg de siste skivene på slik at du får en sandwich.

OPPDAL:365

GLÜHWEIN 2,5 dl vann 7,5 dl rødvin Skallet av en appelsin Saften av en appelsin 4 stk stjerneanis 1 kanelstang 3 ss demerarasukker 1 ss lynghonning Skrell appelsinen med en potetskreller, og prøv å få med så lite av det hvite på skallet som mulig. Kok opp vann sammen med stjerneanis, kanel, appelsinsaft, appelsinskall og sukker. La koke i ca 5 minutter. Senk varmen og tilsett vin og honning. Varm drikken til det ryker. God tur!

s: Tip Skal du grille sandwichen ha gjerne litt godt smør på stekesiden av brødet. Sandwichen er ferdiggrillet når osten har begynt å smelte, og den har fått en gyllen farge.

SKI IN/SKI OUT - VANGSLIA

www.onkelpudder.no

P O H S I SK

SKI

SER

VIC

E I E L T U I SK VI HAR STORT UTVALG I ALPINUTSTYR TEST VÅRE DEMOSKI

OPPLEV GLEDEN AV NYPREPPEDE SKI: SØLVPREPP kr 590,GULLPREPP kr 690,RACINGPREPP kr 990,OPPDAL:365 / VINTER -19

HOTSPOT

OPPDAL KAN SKILTE MED NOE AV DEN BESTE HEISBASERTE FRIKJØRINGEN I LANDET. SKIANLEGGET STREKKER SEG OVER FIRE FJELL OG HAR ET VARIERT TERRENG BÅDE OVER OG UNDER TREGRENSA. VI HAR TATT EN PRAT MED TRE AV DEM SOM KJENNER ANLEGGET BEST - OG FÅTT DEM TIL Å RØPE SINE FAVORITTSTEDER.

OPPDAL:365

TEKST: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

Oppdalsjente som bor i Sogndal, men lager seg gjerne unnskyldninger for å reise ofte til hjembygda. Marit kan skilte med flere seiere i norgescupen i freeride og er en habil skikjører som kjører fletta av de fleste gutta. MARIT ROLVSJORD, 28 ÅR

– Hvor lenge har du kjørt på ski? – Jeg ble tatt med i heisen fra jeg var rundt to år, så jeg har vel kjørt ski så å si hele livet, men jeg har aldri kjørt aktiv alpint. Og det var først når jeg begynte på folkehøyskole som 19-åring at jeg virkelig fikk øynene opp for frikjøring og toppturer. Vi drev jo med frikjøring da vi var yngre også, men vi kalte det ikke det, det var bare helt naturlig å kjøre litt i løypa og litt utenfor. Etter folkehøyskolen har det bare blitt artigere og artigere å kjøre på ski, og i en periode var jeg nok på ski omtrent hver dag hele sesongen. – Om du skal beskrive frikjøring i Oppdal for andre, hva sier du da? – Oppdal er kjempebra for frikjøring. Hovedgrunnen er at det meste er tilgjengelig med en heistur og minimalt med trasking. Du slipper å ta på fellene for å komme til de bra stedene og terrenget er variert med både åpne flanker, skog og mer tekniske partier. – Favorittspot i heisen - hvor og hvorfor? – Pezrenna i Skarbekkdalen i Ådalen er nok min største favoritt. Der får du fine svinger fra toppen av heisen, en skavel på toppen av renna og artige elementer når du kommer lenger ned i sida. Men det er ikke et ufarlig område, derfor må du være kjent og gjøre gode vurderinger med tanke på skredrisiko den aktuelle dagen. Det er langt ifra hver dag du kan kjøre her! I tillegg må du kunne kjøre teknisk og bratt. – Din drømmedag i heisen? – Jeg er veldig glad i vår og slusj, når snøen er forutsigbar uten at det har smeltet alt for mye. På sånne dager kan jeg ikke kjøre bare på ett sted, men må kjøre gjennom alle favorittene - sammen med en god gjeng. Jeg er også veldig glad i pause, så det skal helst være så varmt at det er behagelig å sitte ute.

Marit trives i alt slags terreng – her cruiser hun store svinger på vei ned mot Pezrenna i Ådalen.

– Beste oppdalsminne? – Det er vel sånn at jeg husker bedre de gangene det nesten har gått galt, men hvis jeg virkelig tenker etter må det nok være første gangen jeg slapp snora i selen jeg hang i foran foreldrene mine. Jeg husker at det begynte å bli kjedelig å bare henge der, men at jeg ikke turte å spørre om jeg kunne få slippe. Da det endelig skjedde husker jeg en sykt bra følelse da jeg suste nedover barneheisen i Vangslia på egen hånd.

OPPDAL:365 / VINTER -19

STINIUS HOSETH SKJØTSKIFT, 21 ÅR

Bor i Oppdal og er oftest sett med ski på beina, men prøver i tillegg både å jobbe og studere. Stinius har vunnet norgescupen i frikjøring sammenlagt, og sist vinter vant han en frikjøringskonkurranse i Andorra. Kort fortalt en svært habil skikjører. – Hvor lenge har du kjørt på ski? – Begynte vel da jeg var to år, og hadde en solid karriere som liten alpinist fra jeg var 5-8 år, før jeg gikk lei og begynte med twintip og parkkjøring. Her kjørte jeg konkurranser fra jeg var 10-18 år, før jeg igjen ble litt lei og startet med freekjøring. – Om du skal beskrive frikjøring i Oppdal for andre, hva sier du da? – For meg er det det beste frikjøringsstedet som finnes, mye forskjellig terreng med litt av alt – perfekt for å bli god på ski. Jeg var i Verbier som er et av de råeste stedene du kan drive med frikjøring, men jeg synes likevel det var stas å komme hjem til oppdalsfjella. Her finner du hotspots rett ved heisen - andre steder må du gjerne ta av deg skia og gå for å komme på de kule stedene. Det er heller ikke noe minus at det ikke er overfylt i midtuka. – Favorittspot i heisen - hvor og hvorfor? – Hovden med Paradis og skogen i vestsida. Paradis starter med åpent, lekent terreng med mange artige elementer før det går over til skogskjøring. Her er det veldig skredutsatt, så kjøring her forutsetter at du har erfaring med vurdering av skredrisiko. Når jeg kjører vestsida cruiser jeg ned løypa de to første hengene før jeg tar til høyre innunder berget. Det er den beste skogskjøringa som finnes. Snøen legger seg så bra der og det er nok helling til at du får flyt hele veien. Det ligger nærme løypa og byr på lekent terreng, det er rett og slett rått å kjøre der. Du må nok være litt kjent for å finne de mest åpne partiene, men bortsett fra det er det et fint sted å komme i gang med skogskjøringa. – Din drømmedag i heisen? – Jeg hadde faktisk en god del av dem forrige sesong. Da snødde det så mye i helgene at heisene måtte stenge. Mandag snudde været igjen med sol og blå himmel, og hele anlegget var åpent igjen. På slike drømmedager kjører jeg non stop uten pause rundt om i hele anlegget. Hvis det i hele tatt blir noe mat, blir det niste fra sekken i stolheisen - et hot tips forresten. – Beste oppdalsminne? - Når Megapark var her de første årene, da var livet bra. Spesielt det året de bygde et hopp i toppheisen i Vangslia som gikk under navnet «monsterhoppet». Ut ifra det jeg husker var det fint vær og slush hvert eneste år, og en kan jo tenke seg hvor fett det er å være elleve-tolv år og få oppleve de store gutta som Jon Olsson og co på nært hold i hjembygda, i lille Oppdal.

OPPDAL:365

- PÅ SLIKE DRØMMEDAGER KJØRER JEG NON STOP UTEN PAUSE RUNDT OM I HELE ANLEGGET. HVIS DET I DET HELE TATT BLIR NOE MAT, BLIR DET NISTE FRA SEKKEN I STOLHEISEN - ET HOT TIPS FORRESTEN.

Stinius drar på med en backflip like til skikjørers venstre for favorittspoten, Paradis.

OPPDAL:365 / VINTER -19

TORE MEIRIK, 39 ÅR Tobarnsfar, nettredaktør i Fri Flyt og bosatt i Oppdal. Tore er en allsidig skikjører med et antall skidager de fleste bare kan drømme om. Han liker ikke å konkurrere, men er slett ikke for hvermansen å henge på. – Hvor lenge har du kjørt på ski? – Fra jeg var rundt to år, men jeg bodde jo i Trondheim, så det var ikke som med oppdalingene som har kjørt på ski hver dag hele barndommen. Det var først da jeg var 15 år og flyttet til Oppdal for å gå på friluftslivlinja at jeg virkelig begynte å kjøre ski. Da var det telemark som gjaldt, og det er jo helt umulig å kjøre på med mindre det er dritfine forhold. Jeg konverterte derfor til alpint da jeg var 19 år og har holdt meg til det siden. Jeg har aldri kjørt porter, men har drevet med alle typer frikjøring, noe jeg fortsatt gjør, både sammen med kompiser og kidsa (Maria, 12 år) og (Erlend, 10 år). – Om du skal beskrive frikjøring i Oppdal for andre, hva sier du da? – Det er veldig bra! Fordi det er så stort, fysisk stort. Det gjør at det er variert terreng i alle himmelretninger, noe som øker sjansen for å finne gode forhold til enhver tid. Det er mange høydemeter og transportløyper på kryss og tvers av hele anlegget. Jeg tør påstå at Oppdal skisenter er det anlegget i Norge som har størst areal tilgjengelig i nær tilknytning til heisene. – Favorittspot i anlegget - hvor og hvorfor? – Jeg klarer ikke å plukke ut en, men kan ta noen per fjell. I Stølen er Kinnpiken favoritten fordi det er stort langt og bra. Her kan du skli/skøyte deg bort fra toppheisen, men du må ha bilskyss tilbake. I Hovden er det Paradis, og det å kjøre inn og ut av løypa på begge sider sammen med kidsa. Ådalsfjeset, som er flanken du har til venstre når du tar heisen opp, er favoritten i Ådalen. Vangslia alene mener jeg ville vært et anlegg i toppklasse. Der liker jeg aller best å kjøre bekkedalen i henget etterfulgt av parken, sammen med ungene mine. Du rekker 20 turer på en dag og runnet er sjukt innholdsrikt med både off-pist og parkkjøring. Jeg vil også slå et slag for t-krokheis, du kan hoppe av når du vil og det er driftssikkert - helt topp. Så er det viktig å påpeke at alle stedene jeg har nevnt er skredutsatt. Jeg tar aldri med verken ungene eller meg selv noen steder hvis jeg mener det er for stor skredfare. Det å sette førstesporet på en pudderdag har ikke like stor betydning som tidligere, jeg driver ikke med dette for enhver pris. – Din drømmedag i heisen? – Det er så mange drømmedager… Det er når snøen er mjuk og stemninga er god. Alt fra gunning med kompisene til kjøring sammen med Erlend og Maria. Det er stas når jeg blir pushet til å gjøre ting jeg egentlig ikke tør, men det er lite som slår dagene sammen med kidsa. Jeg har omtrent 70-80 skidager i året og 40 av dem kan nok regnes som drømmerdager - det er jo derfor vi bor i Oppdal! – Beste oppdalsminne? – Da en god kompis slo hofta ut av ledd i møtet med en granlegg i Pezrenna, eller det er kanskje ikke et godt minne, men et veldig spennende et. Hvis vi skal snakke gode minner må det bli opplevelser med ungene: Den dagen Erlend klarte frontflip for første gang, og da Maria var 4-5 år gammel og vi skulket jobb og skole, kjørte bak paradis og drakk kakao etterpå.

OPPDAL:365

- DET Å SETTE FØRSTESPORET PÅ EN PUDDERDAG HAR IKKE LIKE STOR BETYDNING SOM TIDLIGERE, JEG DRIVER IKKE MED DETTE FOR ENHVER PRIS.

Tore på vei inn i Paradis-skogen på en skikkelig pudderdag.

OPPDAL:365 / VINTER -19

Foto: Martin I. Dalen.

Utstyr fra folk som bruker det. Med sine 151,7 cm på sokkelesten møter May-Britt små og ikke fullt så store utfordringer i hverdagen. Les hennes utstyrsråd på vpg.no.

OPPDAL:365

SELVHJELP

Fil: Filer kantene så de blir jevne og skarpe.

P-tex: Sålemateriale som kan smeltes ned i hakk og sår i sålen.

Børste: Renser og frisker opp sålen før voksing og for å få av overflødig voks etter sikling av skiene.

Smørejern: Smelter og fører voksen utover sålen. Gammelt strykejern duger også.

Bryne: Slipestein som brukes til å jevne hakk og sår i kantene. Og til finsliping av kantene.

Voks: Mye å velge i, - en middels hard voks fungerer godt til det meste. Sikling: Plastskrape til å fjerne overflødig voks

Filholder: Fester fila for å holde den i en konstant vinkel til sideveggen og sålen på skiene.

Skrustikker: Holder skiene fast ved kantfiling/bryning

PREPPTALK OPPDAL:365 / VINTER -19

TEKST: ODIN SANDE FOTO: MARTIN I. DALEN

Det nærmer seg skisesong. Sesongkort er innkjøpt og skidressen nyvasket. Så tar du fram skiene innerst i garasjen, og konstaterer at kantene er rustne og sålen knusktørr. Hva gjør du nå?

i søkte råd hos Terje Strand. Som alpinpappa, trener, tidligere aktiv og daglig leder for skiutleie og -verksted har han preppet tusenvis av ski, og vet dermed hva han snakker om. Han poengterer at jevnlig vedlikehold er viktig for å få det beste ut av skiene: – Jeg vil si at det kan ha stor innvirkning på skigleden. Skiene er konstruert for å fungere ut fra et visst sett betingelser - at sålen er jevn og glatt og at kantene er jevne, skarpe og er slipt i riktig vinkel. Dersom en kommer for langt vekk fra dette - for eksempel at sålen er tørr og oppripet og kantene hakkete og sløve - fungerer ikke skiene slik de er tenkt å gjøre. De kan bli tråe, være tunge å svinge med eller ha dårlig kantgrep på hardt føre. Han mener at folk kan kan gjøre mye av det nødvendige vedlikeholdet selv. – OK, da begynner vi med kantene, hva trengs som et minimum av utstyr, og hvordan går jeg fram? – Det er absolutt en fordel å ha et sett skrustikker så du får festet skiene ordentlig til en benk eller et bord. Så bør du ha ei fil og et bryne. Jevnest og best resultat får du med en filholder. Denne holder fila i en konstant vinkel. Til å begynne med kan du konsentrere deg om sidekanten. En vinkel på 88 grader er passe til vanlig frikjøring. Fest fila i holderen og dra mot deg i lette, lange drag. Når du kan høvle spon av fingerneglen med kanten er den skarp. Dra deretter brynet langs sålekanten, dette tar bort den lille kanten av filspon som fila har lagd. Fest til slutt brynet i filholderen og ta noen drag over sidekanten. – Hva med sålekanten? – Vanligvis trenger du ikke gjøre noe med denne siden av kanten. Men på noen ski kan kantene stå høyere enn sålen. Du kan sjekke dette ved å presse skiene sammen og «gni» sålene mot hverandre sideveis. Hvis du hører lyden av metall mot metall er kantene for høye. Skiene vil da lettere hekte i snøen eller skjære ut, og blir vanskelige å kjøre på. En må da file ned sålekanten litt. Denne kanten skal heller ikke være helt plan med sålen, men bør henge litt, gjerne en halv grad. Det finnes som sagt filholdere til dette, en annen metode er å ta et par runder teip rundt fila, som så legges diagonalt på tvers av sålen når du filer. Teipen løfter da fila litt og gjør at kanten får en vinkel i forhold til sålen.

GJORT DETTE FØR: Terje Strand har god kunnskap og lang erfaring med skiprepp.

OPPDAL:365

– Skal kantene sløves foran og bak? – Kun akkurat i bøyen lengst fram på skia og eventuelt helt bakerst. Med gammeldagse, lange

- SOM MED MYE ANNET VEDLIKEHOLD, ER DET BEDRE Å HOLDE PÅ JEVNT OG LITE ENN Å TA SJELDNE SKIPPERTAK. TERJE STRAND 1

ski med lite innsving, svingte en mer ved å dreie skiene, og da ville skarpe kanter foran og bak hekte i snøen. Nyere skimodeller med mye innsving skal en ikke dreie på den måten - de svinger ved at en bikker dem på kant, og er lagd for å kjøre på skjær i større del av svingen. Da bør hele kanten være skarp. – Så var det sålen, hva gjør jeg med den? – Å vokse sålen er enkelt og krever ikke så mye utstyr. Det gir bedre glid og beskytter sålen mot uttørking og slitasje fra snøen. Akkurat hvilken voks er ikke så farlig for folk som ikke kjører på tid, bruk en middels hard voks (ofte rød farge hos voksprodusentene). Her er det greit å ha noe å legge skiene på, for eksempel to trebokser. Så trenger du noe å varme voksen med, enten et smørejern eller et gammelt strykejern (ikke ta mor/fars nye dampstrykejern!). Før du smører, kan det være lurt å ta noen drag med en myk stålbørste. Det gjør at du renser sålen for rusk og skitt, fjerner uttørket sålemateriale på overflaten og får fram «frisk» såle som glir bedre. Voksen dryppes på og jevnes utover med det varme smørejernet. Temperaturen på jernet skal være slik at voksen smelter lett, men ikke så varm at det ryker kraftig. Husk å holde jernet i bevegelse hele tida. Når voksen har blitt kald, skraper du sålen med en sikling (plastskrape). Det blir da et syltynt lag voks igjen på sålen. En annen metode som er rask og gir mindre forbruk av voks, er å gni voksen utover sålen og deretter smelte den med et fiberpapir (fiberlene) mellom smørejernet og sålen. Da slipper en å sikle, og skiene er klare til bruk rett etter voksingen. – Mange er blir bekymret av hakk og riper i sålen, kan en gjøre noe med dette selv? – Ja, hvis det ikke er alt for store skader, kan du ofte fikse dette selv. Kjøp en remse med p-tex (sålemateriale). Denne tenner

du på i enden og lar materialet dryppe ned i såret i sålen. Deretter skraper eller skjærer du av det overskytende med for eksempel en stålsikling eller en grov panserfil. Så kan du gå over til slutt med fint sandpapir. – Er det du har beskrevet så langt tilstrekkelig hvis det er svært lenge siden siste prepp? – Dersom kantene er svært sløve og sålen er i dårlig forfatning, kan det være lurt å levere inn skiene til en full service, med plansliping av sålen og oppsett av kanter. Dette koster jo litt, men da har du et utgangspunkt som du ganske enkelt kan vedlikeholde selv med enkelt utstyr. Som med mye annet vedlikehold, er det bedre å holde på jevnt og lite enn å ta sjeldne skippertak. Kantene kan du ofte holde skarpe bare ved å gå over med bryne jevnlig.

– Hva skal jeg gjøre med bindingene? – Egentlig minst mulig. Bindingene må stilles inn etter skostørrelse og vekt - dette er viktig for sikkerheten. Dette vil en skiutleie eller sportsbutikk hjelpe deg med hvis du er i tvil. Når det er gjort, trenger du ikke foreta deg mer med bindingene. Noe annet jeg bør huske på? – Ja, et enkelt tips er å ta skiene ut av skiboksen og tørk av såle og kanter etter bruk. Da unngår du at kantene er rustne neste gang du skal bruke dem. Og før du setter skiene bort for sesongen - vokse dem så sålene ikke tørker ut.

1: SKARPE KANTER: En filholder sørger for riktig vinkel på kanten. 2. VOKSING: Voksen smeltes og fordeles utover sålen med et smørejern. 3. BORT MED DET: Overflødig voks fjernes med en plastsikling. 4. GJØR DET SELV-REPARASJON: Sålemateriale smeltes ned i skaden i belegget.

OPPDAL:365 / VINTER -19

HUSET

De brukte elimineringsmetoden når de skulle bestemme seg. Oppdal sto igjen som en klar vinner.

1: Trappa er som et vakkert møbel i seg selv, og naturmaterialene og de store vinduene i første etasje er med på å minimere skillet mellom ute og inne. 2: Smilet sier sitt – både Tone og Pål er svært fornøyde med ski in/ski out-fasilitetene. 2: Inngangspartiet med hjemmesnekret benk og knaggrekke.

OPPDAL:365

TEKST: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

Familien Ansnes og Røsrud har bygget mer enn et hus. De har skapt et hjem.

Nybyggerne Et minimalt skille mellom ute og inne var ett av de viktigste punktene på lista da Tone Jersin Ansnes (33 år) og Pål Røsrud (36 år) skulle flytte til Oppdal og bygge seg hus.

t brunt toetasjes funkishus med store vindusflater og innebygd garasje, både ruver og smyger seg foran oss når vi kommer kjørende oppover mot boligfeltet på Vognill. Tone har sett oss komme og tar imot oss i døra. Ett nivå ned, på kjøkkenet står Pål og koker kaffe og proklamerer at han er godt forberedt, ikledd det han mener er den obligatoriske hjemme hos-ullgenseren. Olav på 7 måneder tar seg en strekk i vogna ute på terrassen. HVORFOR OPPDAL? De er begge oppvokst i lavlandet, Tone i Bærum og Pål i Minnesund, men de har alltid hatt en dragning mot fjellet, og har reist mye i både inn- og utland. Tone har vært aktiv alpinist og etter hun la racingsstøvlene på hylla fartet hun rundt i verden for å finne den beste urørte snøen. Pål er sertifisert tindevegleder og har vært på Svalbard og Grønland, besteget Aconcagua og Kilimanjaro og gjennomført flere ekspedisjoner i Nepal. Så hva var det som gjorde at Oppdal ble stedet der de skulle slå seg til ro? Tone kan fortelle at det er flere grunner til det: – I tillegg til at jeg har familie her og at vi begge kjente folk her fra før, jeg bodde her da jeg gikk på skigymnaset, er det nok fordi vi trives i oppdalsfjella. De forteller at de brukte elimineringsmetoden når de skulle bestemme seg, og at Oppdal sto igjen som en klar vinner. Paret var så vidt innom tanken på Åndalsnes, men konkluderte med at Oppdal

ville passe dem bedre. – Pål jobbet allerede for Fjellsentralen som har sin base i bygda og vi synes naturen i Oppdal og omegn er mer variert. Her kan du få både de snille, familievennlige toppene og turene, samtidig som du har de mer alpine Sunndalsfjellene like ved. – Og ikke glem skianlegget, legger Pål til. De synes det er topp at Olav får vokse opp i ei bygd med så mange naturgitte muligheter. For selv om de ikke hadde planlagt familieforøkelsen til punkt og prikke da de bestemte seg for bosted, var det alltid med i beregningen at de forhåpentligvis skulle bli flere en dag. – Jeg så ikke for meg å få barn i Oslo, der vi bodde før, sier Tone. HVORFOR UTENOM SENTRUM? Like etter de hadde bestemt seg for å flytte til Oppdal begynte de å se på hus. Pål hadde en romantisk drøm om å bo alene i skogen, men de fant fort ut at både skogen og utvalget av hus på markedet ikke passet deres behov. – Jeg er mye borte på jobb og vi fant ut at det ville bli stusslig for Tone å sitte alene i huset i skogen, humrer Pål. Et nytt boligfelt med landlige omgivelser og ski in/ski out-muligheter ble dermed løsningen. De kom over Vognill boligområde, og da både pris og plassering klaffet ble det tomtekjøp, lenge før Tone visste om hun ville få seg arbeid. Men med tidenes lengste yrkestittel - hold pusten: Master i international social welfare health policy,

OPPDAL:365 / VINTER -19

HER KAN DU FÅ BÅDE DE SNILLE; FAMILIEVENNLIGE TOPPENE OG TURENE, SAMTIDIG SOM DU HAR DE MER ALPINE SUNNDALSFJELLENE LIKE VED. TONE ANSNES ordnet det seg raskt og hun fikk jobb som programrådgiver i innvandringstjenesten. – Det var veldig mange som syntes jeg var gæren som bare flyttet uten å ha jobb, men jeg var sikker på at det kom til å ordne seg. Det ordner seg jo alltid, smiler hun.

De fikk det som de ville, terskelen for å bevege seg mellom inne og ute er nærmest visket ut.

OPPDAL:365

BYGGEPROSESSEN Paret flyttet til Oppdal høsten 2016 og begynte umiddelbart å planlegge byggeprosessen. De var innom ulike alternativer og havnet til slutt på et arkitekttegnet hus fra Troll Arkitekter. De trodde i utgangspunktet at det var veldig dyrt med arkitekttegnet, men fikk seg en gledelig overraskelse da de fant ut at det var innenfor budsjettet. – Jeg har en følelse av at flere enn oss tror at det er veldig dyrt, men vi anbefaler absolutt å ta kontakt med et arkitektkontor hvis du planlegger å bygge hus, sier Pål. – Allerede før det første møtet hadde de satt seg inn i mulighetene og begrensningene ved tomta vår og laget en grovskisse på hvordan huset burde plasseres for å få best mulig utsikt og hvilke romløsninger som ville fungerer best. Tone og Pål hadde selv laget ei liste over punkt de synes var viktige, og der sto blant annet et walk in closet til Tone høyt på lista, noe som sørgelig nok ble skrotet allerede på første møte. – Det var litt kjedelig, men vi skal ikke klage. En må selvfølgelig inngå noen kompromiss i en slik prosess, ler Tone. De er aller mest fornøyd med utsikten, men synes også måten huset er tilpasset tomten på fungerer veldig bra. – Vi ville at huset skulle bygges inn i tomten og ikke motsatt, og den lille trappeavsatsen

3 1: Gangen og trappen mellom nivåforskjellene som ofte fungerer som sitteplass for gjester som bare vil si hei. 2: Førsteinntrykket – fasaden som møter oss når vi kommer kjørende oppover mot boligfeltet. 3: Olav stortrives i oppmerksomhetens sentrum på kjøkkengulvet.

fra gangen ned til stua og kjøkkenet har blitt et naturlig sted for gjester å sette seg ned hvis de bare er innom for å si hei og ikke skal bli så lenge, sier Tone fornøyd. Da arkitektene var ferdig med tegningene, overtok Oppdal Bygg som byggmester. SMARTE ROM Vi inviterer oss selv til en omvisning og starter med gangen, vaskerommet og boden som ligger på mellomnivået og henger sammen med garasjen. – Det er veldig deilig å slippe å gå ut for å komme inn i garasjen. Hvis de hadde hatt

parkeringskjeller på Kiwien hadde jeg handla i boksern, flirer Pål. I boden henger klatreutstyret i sirlige rekker og oppbevaringsboksene er pent stablet og merket med innhold. Vi ymter frampå at her var det veldig ryddig og ordentlig. – Det må nesten være sånn når en bruker det hver dag, sier Pål og sikter til klatreutstyret og tindeveglederjobben. På gulvet har de valgt steinfliser, noe som gjør at det er problemfritt å labbe inn og ut med alpint- og randostøvler. Vi fortsetter videre opp i andre etasje hvor de har tre soverom, bad, tv-stue og en gang/oppholdsrom som binder

GJERMUND LANDRØ ARKITEKT MNAL, TROLL ARKITEKTER AS Trender i arkitekturen og byggeskikken går i bølger; aksjon, reaksjon og motreaksjon. Det ser vi også på innvendig kledning: fra 80/90-tallets furupanel til hvitmalte, slette gipsoverflater på 2000-tallet, går vi nå tilbake til stadig større innslag av tre. Men de fleste vegrer seg for å gå for å gå all-in med furupanel, derfor er det et elegant kompromiss å velge finér. Du får treets varme, og de hygroskopiske og akustiske evnene treverk har, samtidig som du fortsatt kan ha slette overflater og minimalistisk uttrykk. Finerplater kommer med alle slags treslag i yttersjiktet, de kan formateres til ønsket størrelse, og de kan behandles på samme måte som alt annet treverk. Det vanligste i Norge nå er å følge en nordisk palett, med bjørkefinér som etterbehandles med hvitpigmentert hardvoksolje. Platene er helt kvistfrie, og har svært nedtonet marmorering. Platene legges som regel i fullformat, 1200mm x 2400mm, så langt det går. Å legge plater går mye fortere enn å legge panel, og her skal det heller ikke sparkles og pusses. Men alt som ikke kan skjules bak listverk eller sparkel, må utføres svært presist. Derfor kan det bli arbeidsomt med finérkledning likevel.

OPPDAL:365 / VINTER -19

STIG FJELDSTAD, DRIFTSLEDER NORGESHUS OPPDAL BYGG. Vi synes det er veldig spennende og utfordrende å bygge noe som er litt annerledes. Det krever gode tømrere og ikke minst erfarne og løsningsorienterte prosjektledere. Det handler også om tett dialog med boligbygger, og Tone og Pål ble et veldig hyggelig bekjentskap for vår del. Huset er svært spesielt, og vi er veldig fornøyd med resultatet. Stadig flere ønsker arkitekttegnede hus, hvilket ikke nødvendigvis trenger å fordyre prosjektet. Et godt arkitektkontor kan gi deg mulighet til å få tilpasset dine egne ønsker og behov.

sammen rommene. Her har de plassert to lenestoler for å kunne nyte det de mener er husets fineste utsikt. Vi beveger oss ned i første etasje igjen som består av en åpen stue- og kjøkkenløsning, med en stor skyvedør ut til terrassen. Materialene både på vegger, gulv og kjøkkeninnredning er i lyst tre; gulv og -kjøkken i eik og bjørkefinerplater på veggene. – Vi ville ha naturpreg inne og valgte derfor eik til kjøkkenfrontene og gulvet, bjørkefinerplatene var arkitektens idé. Utenfor skyvedøra danner husets vinkel en lun utekrok. – Det var et viktig punkt på lista, for vi har jo hørt at det blåser en del her. Men i sommer har vi definitivt ikke vært plaget av at det har vært for kaldt, ler Tone.

– Vi ville ha naturpreg inne og valgte derfor eik til kjøkkenfrontene og gulvet, bjørkefinerplatene var arkitektens idé. Tone

Familien samlet i den plassbygde sofaen som Pål har snekret av overskuddsmateriale. Tone har sydd pynteputene.

Paret har valgt skyvedører mellom gangen/oppholdsrommet og tvstua for å gjøre det enklere å åpne opp og binde det hele sammen.

OVERSKUDDSMATERIALER For å utnytte materialene fullt ut har Pål laget møbler av overskuddsmaterialet fra veggene i første etasje. Det 3 meter lange spisebordet har ramme og bein i stål laget av Frank Smed og bordplate av bjørkefinér som Pål selv har tilpasset. – Jeg ønsket meg er stort flerbruksbord der vi fortsatt har plass til å spise selv om vi holder på med noe annet på den andre enden, legger Tone til. I stua har han snekret en plassbygd sofa i samme materiale, en hylle til platespilleren og en vedkasse laget av OSB-plater. I gangen har det blitt benk og knagger. De er begge opptatt av miljøet og har i tillegg til å utnytte overskuddsmaterialer lagt opp til solcelleanlegg på taket, og ser for seg å produsere sin egen strøm i nær framtid. Huset i seg selv har lavt strømforbruk og planen er å investere i en elbil på sikt. BYGGET FOR Å BO På spørsmålet om de har tenkt å bo her til de blir gamle og grå svarer de begge ja, uten å nøle. – Jeg ser absolutt for meg at vi skal bo her ja, sier Pål og utdyper: – Det er perfekt med at vi kan spenne på oss skia rett utenfor døra, og jeg har til og med skredkurs like oppi lia her – det blir ikke mer perfekt enn det. Samtidig ser vi også for oss at dette er et fint sted å bli gamle på. På sikt har paret planer om å sette opp et påbygg, slik at de får enda bedre plass til langveisfarende gjester, og hvem vet, kanskje Tone får sitt etterlengtede walk in closet til slutt.

Utstyrsveggen i boden viser tydelig at her bor det (ryddige) friluftsmennesker.

OPPDAL:365

Reserverte tomter Solgte tomter

OPPDAL:365 / VINTER -19

STANDSTAND I MESSEHALLEN STAND I MESSEHALLEN I MESSEHALLEN STAND I MESSEHALLEN

Besøk oss også Besøk i messehallen oss ogsåBesøk der i messehallen vi sammen oss ogsåmed der i messehallen vi sammender med vi sammen med AJ Sandnes Bygg AJas Sandnes tilbyr deg Bygg AJ hytter Sandnes as tilbyr og hus deg Bygg hytter as tilbyr og hus deg hytter og hus

Besøk oss også i messehallen der vi sammen med

levert helt nøkkelferdig levert helt omnøkkelferdig du du levert ønsker. helt om nøkkelferdig du du ønsker. om du du ønsker.

AJ Sandnes Bygg as tilbyr deg hytter og hus levert helt nøkkelferdig om du du ønsker.

HUS OG HYTTEÅPENTÅPENT HUS ÅPENT HUS HUS

INTERIØR

ÅPENT HUS

Vi inviterer alle med Vi inviterer hytteplaner alleVi med inviterer hytteplaner alle med hytteplaner

Vi invitererialle med hytteplaner til «åpent hus» hos til «åpent Røroshytta hus»tilhos i «åpent Røroshytta hus» hos i Røroshytta

til «åpent hus» hos Røroshytta i

Osloveien 24 alle Osloveien dager i Martnan, 24 alle Osloveien dager i Martnan, 24 alle dager i Martnan,

Osloveien 24 alle dager i Martnan,

tirsdag – lørdagtirsdag kl 10 – 16. – lørdag tirsdag kl 10 ––16. lørdag kl 10 – 16.

Velkommen! BESØK VÅR FLOTTE BUTIKK Velkommen! OG FÅ INSPIRASJON TIL DINE INTERIØRPROSJEKTER

Velkommen!

tirsdag – lørdag kl 10 – 16. Velkommen!

Røroshytta markedsavd 2018

LAFTEDE HYTTER FRA RØROS LAFTEDE HYTTER FRA RØROS TEDE LAFTEDE LAFTEDE HYTTER HYTTER FRA HYTTER RØROS FRA FRA RØROS RØROS Lev Vakkert Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet

GAVER, INTERIØR, lafteknute – og arkitektonisk Røroshytta er tuftet på en unik ogMØBLER SINTEF-testet lafteknute – og arkitektonisk inspirasjon fra det vakre,inspirasjon fra det OG KLÆR

ftet Røroshytta på en unik er tuftet ogRøroshytta SINTEF-testet på en unik er tuftet og lafteknute SINTEF-testet på en unik – ogog arkitektonisk lafteknute SINTEF-testet – inspirasjon og arkitektonisk lafteknute fra–det og inspirasjon vakre, arkitektonisk fra det inspirasjon vakre, fra det vakre, vakre, værharde Røros-området. Dette har frembrakt værharde Røros-området. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind.

-området. værhardeDette Røros-området. værharde har frembrakt Røros-området. Dette en har kolleksjon frembrakt Dette avBildene pene enhar kolleksjon og frembrakt aver en pene hytter kolleksjon ogfra som praktiske av pene vær hytter og ogpraktiske som vind.tåler hytter vær og som vind. vær ogav vind. entåler pene og praktiske hytter som tåler dupraktiske ser her hentet vårtåler nye visningshytte på Kleberberget i kolleksjon Gjevilvassdalen / Oppdal.

og vind. Se alle modellene på våre nettsider, er Bildene er hentet du ser fra her vår Bildene nye er hentet visningshytte du ser fraher vårernye hentet påvisningshytte Kleberberget fra på i visningshytte Gjevilvassdalen Kleberberget på i /Gjevilvassdalen Kleberberget Oppdal. i Gjevilvassdalen / Oppdal. / vær Oppdal. Se vår alle nye modellene på våre nettsider, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

neSe påalle våre modellene nettsider, Sepå alle ogvåre ta modellene kontakt nettsider, påog en våre uforpliktende ta kontakt nettsider, forog hytteprat! en tauforpliktende kontakt for en hytteprat! uforpliktende hytteprat! M: 455 06 002 for Lev Vakkert levvakkertoppdal

www.roroshytta.no

avtal et besøk på vårwww.roroshytta.no visningshytte i Kleberberget. www.roroshytta.no www.roroshytta.no

UHØYTIDELIG HØYDEPUNKT SkiferTerrassen har på kort tid blitt Oppdals mest populære spisested. • SPENNENDE LUNSJRETTER • PIZZA BAKT I STEINOVN

skiferhotel.no 72

OPPDAL:365

Foto: Mari Ansnes

• AFTERSKI

foto: Inger Marie Grini

tradisjon og nyskaping

MODELL:

Lysthus i stavlaft DESIGN:

Ole Petter Wullum

RINDALSHYTTER.NO

Tlf.: 72 40 41 80 opplevoppdal.no

Husk FRILUFTSVUKKU i juni, kun for barn :-)

ZIPLINE PARK RAFTING JUVING OPPDAL:365 / VINTER -19

Visuelt:

Ofte sier ett bilde mer enn tusen ord.

Det er lett å være blid på ski. Derfor smiler Ingrid Røtvei. Foto: Martin I. Dalen

Det beste med Oppdal er at slike glimtskudd er nokså vanlige. Skikjøring i fjærlett pudder er dagligdags (eller kanskje ikke helt, men bortimot nesten). Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365

Se Oppdal fra fugleperspektivet. Oppdal har gode forhold for paragliding hvor både Vangslia og Hovden egner seg som utgangspunkt. Foto: Martin I. Dalen

Paraglideren er en videreutvikling av fallskjermen som fant sted på slutten 1980-tallet. En paragliderpilot benytter luftstrømmer ved en åsside til å holde seg oppe, og kan da fly i flere timer og legge bak seg en distanse på flere mil. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / VINTER -19

Fjellet er stort og vi mennesker små. Slike privilegerte øyeblikk tilhører sjeldenhetene. Dette er et perfekt hytteliv ved Hevertjønna. Foto: Sigbjørn Frengen

En magisk skitur i Skaret hvor fotografen heldigvis fanget dette motivet. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365

Når pudderalarmen går er det ingen vits å legge seg tidlig. Døgnet har ofte for få timer når nysnøen har lagt seg over Oppdal, og Erik Naess har lakenskrekk. Foto: Martin I. Dalen

OPPDAL:365 / VINTER -19

Når du våkner opp en senhøstdag med gryende forventninger i Hovden. Foto: Ludvig Yttergren

OPPDAL:365

Helikopter fra NATO-øvelsen Trident Juncture i lav høyde passerer Storhornet. Foto: Ludvig Yttergren

Sesongskifter er vakre. Ventetida er over, krystalliserte blomster er et forvarsel på den kalde fine tida. Det kommer til å falle snø snart. Foto. Ludvig Yttergren

OPPDAL:365 / VINTER -19

STENGODT

TEKST: UNNI SKOGLUND

FOTO: MARTIN I. DALEN

– Biffen er tradisjon, og en selvfølge på menyen. Men tilbehøret kan vi leke oss litt med. Kjøkkensjef Steffan Oderstad Skiferbiff på menyen var et folkekrav da Perrongen åpnet igjen våren 2018. Å steke sin egen biff er definitivt en opplevelse.

OPPDAL:365

SKIFERBIFF PÅ TRO OG ÆRE

I Oppdal betaler folk gladelig for å få steke biffen sin selv. Den tradisjonsrike retten skiferbiff er det som hyppigst bestilles fra Perrongens meny.

et er hverdag og klokka tikker mot 17.30. Londonkokken Matthew Bettel og oppdalskokken Alex Botten er i full sving inne på kjøkkenet på Perrongen. Den taktfaste lyden av kokkekniven som skjærer gjennom friske grønnsaker er akkompagnert av lyden av fresende stekepanner. Like etter er det biffkjøttet som skal til pers. Det skjæres med stødige hender, i passe biffstykker, mens det fortsatt er innpakket i plast. For å ikke miste fasongen sin. – Biffen er tradisjon, og en selvfølge på menyen. Men tilbehøret kan vi leke oss litt med, kommenterer kjøkkensjef Steffan Oderstad. Gjestene er like om hjørnet og de fleste kommer hit for å steke biffen sin selv. Det høres unektelig corny ut å ikke overlate biffstekingen til proffe kokker, når man nå

OPPDAL:365 / VINTER -19

først tar turen på en restaurant, men skiferbiff er tradisjon i Oppdal. Og tradisjoner kimser vi ikke av i fjellbygda.

– Her er det bare å hive seg uti! Sulten fotograf

GLOHEIT Fra gjenåpningen i januar og fram til høstferien var overstått, solgte Perrongen hele 1 500 skiferbiffer. Biffen er heldigvis ikke av skifer, den er ytrefilet av okse. Men de gloheite steinene biffen skal steikes på kommer fra en av bygdas hjørnesteinsbedrifter, Oppdalsten. Oppdalsskiferen er av bergartstypen kvartsittskifer og er hele 750 millioner år gammel. Den er like sterk som granitt. Restaurantsjef Lillan Fossum viser oss det som tidligere var pizzaovner og som nå kun brukes til å varme steinhellene i. Ovnen holder en temperatur på 350 grader døgnet gjennom. – Skiferplatene legges i om kvelden og ligger så minst 12 timer i varmen før spisegjestene får de på bordet. De er tykkere enn dem vi brukte tidligere og holder derfor ekstra godt på varmen, forklarer hun før hun viser oss til bordet. SELVGJORT ER VELGJORT? Fotografen og journalisten har mandat til å spise seg mette på tradisjoner og nyskapninger på Perrongen. Vi inntar bordet og kjenner at magene skriker etter føde. Heldigvis blir vi kjapt servert. Fire biffer og en skiferstein som det ryker av, skal i kombinasjon bli til stekt kjøtt til to personer. Tilbehøret til biffen varierer gjennom året og vi får høstvarianten med skogsopp, stekt oppdalsmandel, persillerot og kål. I tillegg serveres små skåler med sauser som vi kan smake oss gjennom: bearnaise, bbq-saus og grønn jalapenosalsa. Vi får råd om å steke biffen 1-2 minutter på hver side for rå variant, 3-4 minutter for medium og 5-6 minutter for godt stekt. Så snart den muntlige ”bruksanvisningen” er overbrakt blir vi overlatt til oss selv. – Her er det bare å hive seg uti, sier fotograf Martin, og plasserer biffene på skifersteinen. Det ryker fra steinen og lukta av stekt kjøtt kryper inn neseborene. EN KLASSIKER OG SIKKER VINNER Når det begynner å boble på overflaten, snur vi kjøttet og håper på det beste. Fire minutter etterpå danderer vi kjøtt og tilbehør på tallerkenen og begynner å innta dagens middag. Ingen av oss er virtuoser når det kommer til biff, men vi konkluderer med at den smaker bra. Tilbehøret vekker enda mer begeistring, det er artig å smake seg fram til kombinasSøt kunst med brunost og tindved, på menyen kalt Husets sjokoladedrøm.

OPPDAL:365

– VI HAR TILFØRT BÅDE BRUNOST OG TINDVED FOR Å FÅ GODE SMAKER SOM SPILLER OPP MOT HVERANDRE. ALEX BOTTEN Kokkene Matthew Bettel (t.v.) og Alex Botten har fullt fokus og god kontroll på kjøkkenet. De går en travel vintersesong i møte.

joner vi liker. Persillerota er smaksrik og spennende, oppdalsmandelen knallgod, jalapenosalsaen pikant og bernaisesausen fyldig med herlig ettersmak. Biff og bernaisesaus faller i smak hos oss begge – en klassiker og sikker vinner. Det er rikelig med mat og vil klarer ikke å spise opp absolutt alle godbitene. Likevel takker vi ja til dessert. Men først en tur på kjøkkenet for å se den bli tilberedt. SØT NYKOMMER – Det er bare tredje gang vi serverer denne desserten, den er helt fersk på menyen, avslører Alex Botten, og sikter til søtsakene

som har fått navnet Husets sjokoladedrøm. Kokkene har jobbet sammen med å komponere desserten. – Vi har laget den ut fra vår erfaring med hvilke smaker som passer sammen. Den er sjokoladebasert, men vi har tilført både brunost og tindved for å få gode smaker som spiller opp mot hverandre, sier Botten og tilføyer: – Vi ville dessuten at den skulle passe til sesongen med å være i høstfarger, sier han og plasserer de ulike bitene elegant på fatet, før sausen dryppes over. – Brunost er jo erkenorsk, men vi har kombinert den med klassisk engelsk toffee.

Tindved som vi har laget en curd av, er en bær, spekket med vitaminer, som vokser vilt i rørostraktene og ved trøndelagskysten, forklarer Botten. Desserten ser ut som et lite kunstverk i gult og brunt, når han har dandert den ferdig. Gode smaker smelter i munnen. Det er ulike teksturer, noe sprøtt, noe mykt, noe surt og noe søtt. Smakene spiller opp mot hverandre, og det hele munner ut i velsmakende balanse. Nam! En herlig, original og søt avslutning. Det er ingen tvil i at oppdalingene gjorde smart ved å stille folkekrav. Skiferbiff er en opplevelse.

I ALLES HJERTER De fleste i Oppdal har et forhold til Turisthotellet. Folk har spist skiferbiff her siden 80-tallet, og ikke minst – mange har hatt uforglemmelige opplevelser på puben George og dansegulvet. Turisthotellet tikker nå mot 100 år. Det ble bygget i 1924, på perrongen til Dovrebanen. Tre år tidligere hadde togstrekningen Dombås-Oppdal blitt åpnet. Samtidig ble det utvidet til normalspor på strekningen Trondheim-Otta. Det var Norsk Spisevognselskap som fikk bygget Oppdal Turisthotell. Hotellet hadde en uvanlig høy prislapp da det ble bygget. Hele 1 221 138 kr og 85 øre, kostet praktbygget med fasade av skifer, myke teppebelagte gulv, silke på veggene og varmt og kaldt vann på alle rom. Oppdal Turisthotell fikk jernbanerestaurant og toget hadde fast stopp her for bespisning. Nesten én time sto toget parkert utenfor Turisthotellet og perrongen, både når det var på vei sørover og nordover. Fasaden som vender mot togperrongen er så og si uforandret siden oppføringen i 1924. Stilig og storslått, og absolutt ikke utgått på dato.

OPPDAL:365 / VINTER -19

DA OPPDAL VAR I GRÃ&#x2026;TT/HVITT:

OPPDAL:365

Jentene på bildet fremstår som alvorstynget, men vi får håpe det faktisk var litt morsomt å gå på husstell- og husflidskurs i skoleåret 1937-1938. Det var Oppdal Bondekvinnelag som arrangerte kurset, hvor jenter fikk nyttig opplæring som kom til gode når de senere ble husmødre. Før jul var opplæring i husstell og etter jul var det husflid på

programmet. Knappe hundre år senere står likevel husflidsfaget i bygda sterkt med både lokale strikkekafeer, vevstuer og Husfliden bidrar som tradisjonsbærere. Og der er det fremdeles lov til å smile og le. (Foto: Hans Joramo. Hentet fra Hundre år i Oppal, Lars Gisnås).

OPPDAL:365 / VINTER -19

Annenhver uke i snart fem år har de pakket sekken for å dra på tur. Og det er mye som skal til før Turkameratene 66+ avlyser en tur.

TEKST: MARGRETE V. BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

et er lite som tilsier at denne aprildagen er en fin dag for skitur. Været er grått, helt uten lysnyanser og den sure vinden frakter med seg en og annen stor og bløt snøfille. Gi meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson. I Oppdal kan aprildagene ofte minne om en kollektiv straff til oss som bor her. Vakuumet mellom vinter og vår som oppstår i april gjør de fleste av oss forvirret. Den er både ei avslutning og et forstadium, som vekselvis resulterer i håp og skuffelse. På parkeringsplassen ved tuftene av Driva Samvirkelag, er det likevel ingen tegn til forvirring. De seks fremmøtte turkameratene klager verken på været eller uforutsigbare sesongskifter. For denne gjengen er det fremdeles skiføre og våren får gjerne vente. De gleder seg til en ny tur. Sammen.

OPPDAL:365

MANNFOLK

Spreke turkamerater rusler innover Åmotsdalen en grå aprildag. Vær og føre er ingen hindring, disse mannfolka kommer seg ut på tur uansett.

ET VIKTIG MOMENT Høsten 2014 hadde de godt voksne mannfolka sin første tur under navnet T66+. Turkamerater over 66 år. Åtte medlemmer sokner til den lille menigheten; Halvor Bakk (74), Georg Torve (73), Knut Brende (78), Jon Olav Ekrann (73), Thor Olav Riise (69), Erling Sporstøl (74), Harald Loe (74) og Jon Strand (80). Siden den gang har gjengen dratt på tur i oppdalsfjella annenhver uke, gjennom hele året. Antall avlyste turer kan telles på ei hånd. I dag er ikke Bakk og

Brende med på tur, men har i følge de andre gyldig fravær. – Ansvaret som turleder går på omgang, og turmålet er ukjent helt til vi møtes, forklarer Strand. Det er tydelig at dette overraskelsesmomentet er en sentral del av opplegget, og derfor stiger spenningen på parkeringsplassen når dagens turleder Ekrann gjør klart for å avsløre turmålet. – I dag blir det Åmotsdalen. Der er det lunt og fint for en dag som dette.

OPPDAL:365 / VINTER -19

T66+ er en turgruppe for mannfolk over 66 år. Annenhver uke drar de på tur i oppdalsområdet. Målet er trivsel på tur, bevege og bruke kroppen, oppleve fin natur og eventuelle historiske minner.

Allværsdamene er motstykket til T66+, ei turgruppe for damer i voksen alder. Bli med Oppdal Fjellturgruppe på tur. TURPROGRAM LIGGER PÅ GRUPPAS FB-SIDE.

Det er mye latter og gode kommentarer når denne gjengen møtes - f.v Jon Olav Ekrann, Erling Sporstøl, Georg Torve, Thor Olav Riise, Jon Strand og Harald Loe.

OPPDAL:365

T66+ sverger fortsatt til fjellski. Men turgruppa er ikke helt enige om det er feller eller skismurning som egner seg best på sålen. Slike problemstillinger diskuteres gjerne rundt bålet.

Dagens tur vekker automatisk begeistring hos de andre, og det blir noen ordvekslinger om hvor bra valget er tatt i betraktning både vær og føre, og at det er lenge siden de har hatt tur i Åmotsdalen. De dveler likevel ikke lenge før de setter kursen med bil mot Åmotsdalen og turens startpunkt. TIDLIG MANNEFALL Bikkja til turlederen logrer med halen og er ivrig etter å starte turen. Det samme kan sies om mannfolka som nå spenner på seg ski og kaster sekken på ryggen. Det er som om mannfolka blir gutter igjen, og nesten ikke kan vente med å legge avgårde. – Jeg tror vi gjør lurt i å følge elva innover et stykke. Riktignok har det vært periodevis mildvær, men jeg tror isen på elva skal holde, sier Ekrann og de andre nikker enig. De legger friskt avgårde, men plutselig etter kun 20 meter forsvinner turlederen ned i en dyp iskulp. Ei snøbru kollapset av tyngden til Ekrann, og dermed ligger han nå nede i kulpen med staver, ski og bikkje til alle kanter. Han ler, men kommer seg ikke av flekken. Resten av turfølge tar hendelsen med tilsynelatende stoisk ro. Etter hvert tilbyr en av kameratene en stav, senere ei hånd som drar Ekrann opp igjen. Han konstaterer ingen fysiske skader, han ble heller ikke våt av å falle i kulpen. – Heldigvis endte ikke turen her, det hadde vært alt for tidlig, spøker Riise og turlederen må tåle å få et par kameratslige stikk før turen kan fortsette. Overraskende nok vurderer ikke turfølget å velge en annen trasé enn den litt utrygge elva. Uten å prate mer om hendelsen fortsetter de videre. Med mot i brøstet og vett i panna. Utvilsomt.

simpelthen roen og tausheten. Uten å komme med fornærmende påstander, er det lett å tenke at dette ikke skjer så ofte i et turfølge av motsatt kjønn. Hvor den verbale opplevelsen ofte er like sentral som tilstedeværelsen i naturen. Det skal sies at enkelte kommentarer faller også mellom rekken av skigåere denne aprildagen – dyrespor vurderes og ei gammel tømmerbu navnfestes. Men selve samtalen venter karene med til det er tid for pause. Første stopp er inne på

– ANSVARET SOM TURLEDER GÅR PÅ OMGANG, OG TURMÅLET ER UKJENT HELT TIL VI MØTES.

STILLE TRIVSEL Dalsidene reiser seg opp fra Åmotselva i en tydelig v-form. Turfølget går motstrøms, men det glir jevnt fremover og innover dalen. Åmotsdalen har vært bebodd siden først på 1600-tallet, samtidig har dalen sine frodige ressurser vært utnyttet i århundrer gjennom sætring. Stillheten denne aprildagen brytes kun av stavtak og enkelte bestemte fraspark for å bli kvitt klabb under skia. Det er ikke slik at at det ikke er tid til prat eller at mannfolka er for andpustne til å snakke, de nyter

JON STRAND

land, ved trimposten Skrustølen, drøye tre kilometer etter startpunkt. – De fleste av oss har tidligere vært medlemmer av Oppdal Fjellturgruppe. Da vi opplevde at vi ikke lenger hang med de yngre i gruppa når det gjaldt utstyr, og da spesielt randonee, konkluderte vi med at vi burde lage vår egen seniorgruppe. Ikke som protest, men for å kunne fortsatt dra på tur sammen, forteller Strand. – Vi diskuterer fremdeles hva som er best av skismurning og kortfelle eller langfelle på fjellskia. Da kan vi ikke gi oss i kast med randoneutstyr. Jeg kommer aldri til å kvitte meg med fjellskia, men har kommet dithen at jeg liker kortfelle bedre enn smurning, smiler Ekrann. Navnene står igjen i boka i trimposten når turkameratene fortsetter videre innover Åmotsdalen. I følge turlederen er dette en tur uten et bestemt mål. – Det er bra, for dette lover ikke godt, sier Loe mens han skraper bort et tykt lag med kram snø fra skisålen. Turfølget glir ikke like lett lenger, skiføret rykker og napper under skia. Til både latter og forargelse.

DRONNINGA ER ALLTID MED Fremdeles på rekke går ferden langs det gamle kulturlandskapet i Åmotsdalen. Delvis dekket av snø, men tydelige spor av fortiden passeres underveis. Her er åpne slåtteteiger, fine sætertun, steingjerd-

OPPDAL:365 / VINTER -19

T66+ er en sosial arena og gode matpauser er viktig. Her er troppen samlet foran steinbua ved Tverrgardssætra. Denne er restaurert av Storskrymten spaserklubb, og står åpen til bruk for alle.

Ei skive med sylte, og Dronninga til dessert. Det er slik gamle gutter vil ha det.

TURENE DELES SJELDENT PÅ SOSIALE MEDIER, OPPLEVELSENE FORBLIR ET MINNE SOM DELES MELLOM TURKAMERATENE. er og gamle ferdselsårer. Den 25 kilometer lange dalen fører inn mot foten av Dovrefjell, er bratt og har vist sin unåde ved flere anledninger. Den verste hendelsen skriver seg tilbake til 1737 hvor et stort snøras krevde 11 menneskeliv på gården Stølen. Når rekka av menn i det nytråkka skisporet nærmer seg den gamle steinbua ved Tverrgardssætra, varsler turlederen om matpause. Den ujålete gjengen inntar den tidløse rasteplassen en etter en. I sterk kontrast til det trendy friluftslivets knallfarger på bekledning, sekker og annet turutstyr – er også turkameratene tidløse på sett og vis. Plaggene er valgt ut av erfaring og funksjonalitet, ikke ut fra fargekombinasjoner, merkevare eller sesongens motebilde. Det er gamasjer og anorakker, sekker som har vist seg å holde ut i flere tiår og det er luer som plasserer helt på toppen av hodet, eller kan trekkes langt over ørene ved raske værskifter. – Nei, det er varmere ute enn inne, fastslår Sporstøl i døråpninga til steinbua og finner seg en plass ved bålet som turlederen har fått fyr på. Svartkjelen har Ekrann tatt med hjemmefra, og etter ei stund byr han sine kamerater på kaffe. Det er også lite jåleri når det kommer til valg av tursjokolade. Det er verken energibarer, konfekt eller trøfler. – Vi har jo alltid med oss Dronninga på tur, det blir ikke det samme uten henne, sier Ekrann spøkefullt og sender plata med den tradisjonelle kokesjokoladen rundt til de andre. MED RESTEN PÅ SLEP Bålkosen varer ikke overdrevent lenge. Været tillater det ikke, og mannfolka driver heller ikke med småprat som lett kan skyve pauser ut i tid. Uten stress går turen videre innover Åmotsdalen, og terrenget

OPPDAL:365

tiltar i stigning - det løfter seg oppover mot Dovrefjell. Den lune dalen gir gradvis mer utsyn etter hvert som høydemeter forseres, og mannfolka mimrer over turene til fjelltoppene som nå åpenbarer seg. – Husker dere da det gikk skirenn gjennom Åmotsdalen, over Snøfjelltjønnin og ned til Ishol på Lønset? Det var ei manndomsprøve det, konstaterer Torve og mannfolka diskuterer når rennet siste gang ble arrangert. De lander på 1980-tallet, og mener det kun ble arrangert en håndfull antall ganger. – Og vi kan vel konkludere at ingen av oss kunne stilt til start i dag, spøker Riise. Ved Vammervoldssætra tar turlederen ordet og mener at det er tid for retur. Motbakker blir til nedoverbakker, noe turkameratene ikke lenger mener er fordelaktig. – Men du Harald, har ikke mista grepet på nedoverkjøringa. Det er imponerende å se deg renne, skryter Strand. Og slik blir det. Harald setter avgårde ned fra sætervollen, med resten av gruppa på slep. Fremover dalen etter egne spor, beveger turfølget seg tilbake til utgangspunktet. Jevnt og trutt og medstrøms. Turen havner snart i arkivet til T66+, hvor det journalføres dato, turleder, turmål, deltakere og eventuelle merknader. Turene deles sjeldent på sosiale medier, opplevelsene forblir et minne som deles mellom turkameratene. – Vi er kårkaller og pensjonister som forenes gjennom interessen for tur. Hadde det ikke vært for denne gruppa, ville vi mest sannsynlig ikke møttes, sier Riise. Skisporet starter og avsluttes ved parkeringsplassen. Etter et par dager er det borte, når april endelig bestemmer seg for vår. Det ble sesongens siste skitur for T66+, men et nytt turmål venter om to uker. Turkameratene gleder seg allerede.

FOR EN ALVORSPRAT OG EN KOPP KRUTTSTERK KAFFE: SMIVEGEN 2, 7340 OPPDAL TLF.: 72 40 04 40

OPPDAL-MASKINKOMPANI.NO

Vei/vann/avløp - Grunnarbeid - Transport - Brøyting - Strøing

Alt er mulig - :365 dager i året.

OPPDAL:365 / VINTER -19

OPPDAL:365

Afterski i Oppdal Jeg som trodde at “afterski” (etter ski) innebar en tur på ski først. Det gjør det faktisk ikke. Konseptet er dermed åpent for tolkning.

TEKST: SIRI BJØRGEN ILLUSTRASJON: MAY-BRITT BLIKKEN

or meg personlig er afterski en litt glemt kunst, i den grad det kan kalles en kunst. Det er usikkert om det er det faktum at jeg må tilbringe tre dager i fosterstilling etter å ha vært på en liten snurr, eller om det er selve forventningene som gjør at jeg ikke lenger er en fast gjest på afterski. Før var dette en mer naturlig del av selve skidagen. Prikken over i’en. Sjansen til å ta tilbake selvrespekten etter en dag hengende i støvlene etter instagram-streberne. På afterskien hadde alle like godt grunnlag for å hevde seg, og de som ikke hadde skillsa i bakken, kunne kompensere med dansemoves på bardisken. DYPDYKK I KULTURARENAEN Vi bestemte oss for å ta en nærmere kikk på kulturen rundt dette med afterski i Oppdal, og gjorde det vi kaller en runde. Panelet besto av tre lokale pokaler. Som en tilleggsopplysning legges det til at trioen hadde en snittalder på 30 år, og hver av oss hadde sitt spesifikke ansvarsområde. En representant for de håpefulle single, en gravende journalist og en kreativ sidekick, wingwoman og illustratør.

Onkel Pudder - Burger, pels og sjøbein Vi startet dagens afterski-runde på Onkel Pudder i Vangslia. Et skikkelig måltid etter en lang dag i bakken, var på sin plass. Ikke minst, en nødvendighet for at ingen liv skulle gå tapt som følge av lavt blodsukker og minkende entusiasme for hverandre. Stemningen her var rolig, familiær og klientellet stort sett av den voksne typen. Om dette i det hele tatt kvalifiserer som en afterski er noe usikkert, men siden vi led av akutt hungersnød ble Onkel Pudder altså tatt med i vurderingen. Av alle stedene vi testet, er dette kanskje plassen som rommer flest kategorier. Avslappende atmosfære, god mat og generelt god stemning. Her bommer du ikke med

pelskåpe, men klarer deg også fint uten. Klientellet her hadde ingen klar fellesnevner, og vi var for å være helt ærlig, mest opptatt av å inhalere burgeren som lå fint dandert foran oss. En øl i hver fot, og vi var klare for dagens styrkeprøve. Før vi vandret videre, oppsummerte vi følgende for Onkel Pudder: Dette er en raffinert afterski, hvor utgangspunktet er god mat og drikke (sånn type vincooler på bordet) - og det er ikke utenkelig at det kunne blitt veldig fnisete rundt bordet. Dette er afterskien hvor du chiller`n etter du faktisk har vært på ski.

Loftet - Vippeextensions, Paradise Hotel og Smirnoff Ice Dagens andre stopp tok oss til Loftet, altså i andre etasje på Kroa i Vangslia. Vi beveget oss sakte opp trappen, pinlig klar over at en øl i hver fot ikke holdt på disse trakter. Rytmene av Kygos illsinte mixebord gav gjenklang i skiskoene, og det var med en viss skrekkblandet fryd vi nærmet oss døren. Trykkbølgen som slo imot oss i det vi åpnet døren, inneholdt en slags herlig blanding av øl, tåfis og parfyme. Allerede fra første blikk viste antagelsen seg å stemme. I baren myldret det av lange lokker, glatte mannebein og lettbeinte sjekkereplikker. På dansegulvet var det heftig omfavnelse i noe som kunne minne om en slags parringsdans, og innimellom kom det en liten eim av flatulens sigende forbi. De mange nypolerte ansiktene sto i merkelig kontrast til de store snusleppene som innimellom ruslet forbi. Det var lett å se hvem som brukte dette som en slags tilleggsaktivitet for å dele en trivelig stund etter en selvrealiserende dag i bakken, og hvem som hadde dette som sin absolutte hovedarena. Her var det dags for å legge all selvhøytidelighet på hylla, og bare kaste seg ut i det. Om disse deltakerne hadde testet skiformen siden sist opptreden på afterski, er heller usikkert, samtidig som det nå virket veldig lite relevant. En og annen realitydeltaker er nok ingen raritet på dette

OPPDAL:365 / VINTER -19

loftet, og selve konseptet virket spot on innenfor disse veggene. Dette er uten tvil et godt marked for single go-getters i sin beste alder. Er du glad i tequila shots, slenge noen slibrige kommentarer til tilfeldige forbipasserende og kanskje til og med teste twerke-formen, er dette stedet for deg. For dette er ikke tid, sted eller rom for ĂĽ sitte pĂĽ sin hĂ¸ye hest. Dersom du klarer ĂĽ unngĂĽ din egen selvhĂ¸ytidelighet, vil du garantert ha det som plommen i egget. Da vi hoppet inn i bilen til vĂĽr privatsjĂĽfĂ¸r, konkluderte vi raskt: Et besĂ¸k pĂĽ Loftet anbefales alle som Ă¸nsker en leken ettermiddag! Denne afterskien er alt annet enn kjedelig, men du bĂ¸r vĂŚre klar. For alt. Ikke minst en litt lunken sĂ¸ndag.

LĂĽven - Gitarspill og allsang Inne var det sĂĽ trangt om plassen og beskjedenheten sĂĽ pĂĽ hell, at vi ikke turte annet enn ĂĽ sette oss ute i fĂ¸rste omgang. Umiddelbart registrerte vi likevel en trivelig og inkluderende atmosfĂŚre. PĂĽ LĂĽven stiller ingen krav til deg, din agenda eller fremtoning. Hvor vi hadde dratt opp gjennomsnittsalderen ved vĂĽr visitt pĂĽ Loftet, registrerte vi nĂĽ at vi heller dro snittalderen ned. Det som pĂĽ Loftet var Paradise Hotel, var nĂĽ mer som Allsang pĂĽ Grensen. Vi kunne plasseres et sted midt mellom de to, og trengte faktisk bare ĂĽ justere litt pĂĽ dansefoten fĂ¸r vi ogsĂĽ her ble varme i trĂ¸ya. Det rocket lystig i diverse lemmer til Sweet Home Alabama som flommet ut av stereoanlegget, som snart var i ferd med ĂĽ bli byttet ut med livemusikk. Store deler av klientellet her bar lite preg av ĂĽ ha gjort noe som helst innsats i skibakken denne lĂ¸rdagen, og vĂĽr utsendte Mr. Single imponerte stort i dokĂ¸en. FĂ¸rst og fremst fordi han hadde pĂĽ seg skisko. I tillegg gjorde han inntrykk med sine lange lokker. â&#x20AC;&#x201C; Har du vĂŚrt pĂĽ ski i dag? SĂĽnn pĂĽ ordentlig?? VĂĽr mann bekreftet dette og etablerte dermed et grunnlag for dyp beundring. Ikke bare lignet han pĂĽ Michael Bolton, men han hadde faktisk vĂŚrt pĂĽ ski. DokĂ¸-mannen hadde selv varmet opp til afterski, med en Ă¸l eller flere pĂĽ campingplassen. VĂĽr representant takket ydmykt for oppmerksomheten (vil jeg tro) og rygget sakte ut dĂ¸ren. PĂĽ dette tidspunktet var det som panelet hadde glemt sine arbeidsoppgaver. Den single var mest opptatt av sette fyr pĂĽ bĂĽlpanna og den kreative sidekicken bemerket seg mest som moteanmelder pĂĽ sidelinjen. Den gravende journalisten ble pĂĽ et tidspunkt mest opptatt av ĂĽ grave dypt i en Irish Coffee pĂĽ jakt etter normalt blodomlĂ¸p. Vi var for lengst forsvunnet inn i vĂĽr egen lille bekymringsfrie verden, helt uten grunnlag for ĂĽ kunne komme med konstruktiv kritikk av omverden. Vitsene som nĂĽ ble kastet rundt, var ikke spesielt gode, men for oss var det akkurat dette vi egentlig Ă¸nsket oss. En lattermild avslutning pĂĽ en flott dag i bakken. Konklusjonen da vi ruslet temmelig blidspente ut fra LĂĽven - ble altsĂĽ: Et besĂ¸k her vil rett og slett gjĂ¸re deg glad. Hvis ikke kan det hende du mĂĽ oppsĂ¸ke profesjonell hjelp.

PS! Loftet har fĂĽtt nye drivere i sesongen 18/19. Fortsetter de i samme tralten eller vil konseptet bli revolusjonert? Vi gleder oss uansett til ĂĽ besĂ¸ke Loftet pĂĽ nytt denne vinteren, for ĂĽ se hva som da mĂ¸ter oss.

KJAPT OPPSUMMERT Afterski i Oppdal er definitivt en sosial skattekiste. Hvilket er fordelaktig bĂĽde for oppdalinger og de som besĂ¸ker fjellbygda. Fordelen for oppdalingene er ĂĽ kunne oppleve et snev av kortreist feriefĂ¸lelse, vĂŚre turist i egen bygd. Faktisk kan du dra pĂĽ afterski og unngĂĽ ĂĽ velte rundt i naboer, slektninger og folk fra ditt tidligere liv. Her har du muligheten til ĂĽ velge. OgsĂĽ for tilreisende har afterski-konseptet en utvidet betydning i Oppdal. Du kan svinse rundt med en sosial antropologisk tilnĂŚrming til bygdefolket, eller hoppe uti det med hud og hĂĽr. Uansett hvor du mĂĽtte befinne deg pĂĽ skalaen, finnes det et sted som imĂ¸tekommer dine behov. Hva du enn velger anbefaler jeg ĂĽ legge alle nykker, fordommer og â&#x20AC;&#x153;jeg er bedre enn degâ&#x20AC;?- holdninger pĂĽ hylla. Det er jo digg ĂĽ gi litt f. Noe man forsĂĽvidt gjerne kan ta med seg videre i livet. Test ut afterski og gjĂ¸r det til det du vil. Konseptet er jo uansett ĂĽpent for tolkning.

OPPDAL:365

NORGES 17 HEISER 42 LØYPER

STØRSTE

ALPINE

SKIOMRÅDE

OPPDAL:365 / VINTER -19 oppdalskisenter.no

- JEG KOM JO IKKE TIL Å BLI VERDENSMESTER UANSETT.

I godt voksen alder konverterte Jan Otto Hoel fra diagonalgang til staking. Det har gitt ham gode plasseringer på resultatlistene.

OPPDAL:365

SEIG

TEKST: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

S K IH

an husker ikke hvor gammel han var da han begynte å gå på ski, men antar at det var i de tider han lærte seg å gå. Ikke fordi han kommer fra en utpreget skifamilie, men fordi det var sånn, alle gikk på ski.

BONDEN

Jan Otto Hoel (57 år) er ikke på Strava, bruker ikke pulsklokke og er lite interessert i siste skrik innen utstyr, klær og smøring. Likevel går han, eller mer presist staker han fra de aller fleste på ski.

FRA SATSING TIL GÅRDS- OG FAMILIELIV Jan Otto snakker svært motvillig om tider og plasseringer, men han kommer ikke unna en imponerende merittliste. I de årene han satset var han blant de 10-20 beste i Norge og like før han la opp som tjuefireåring i 1985, ble lista toppet med en niendeplass på selveste femmila i Kollen. På spørsmålet om hvorfor han la opp etter en slik prestasjon, svarer Jan Otto nøkternt at det var andre gjøremål som sto for tur. Han hadde tatt over hjemgården og hadde planer om å stifte familie. – Det ble bare slik, jeg kom jo ikke til å bli verdensmester uansett. Jeg var nok ikke villig til å ta det siste steget som krevdes for å bli aller best, samtidig som det var spennende å prøve noe nytt. De neste 25 årene handlet dermed livet hovedsakelig om gården og familien. Han trente maks to ganger i uka og resten av aktivitetene var på barnas premisser.

50 ÅR OG TID TIL EGENSYSSEL Det var ikke før Jan Otto kom opp i 50-årene og det ble frigjort mer tid til egensyssel, som han kaller det, at han begynte å trene systematisk på ski igjen. Lange turrenn har fascinert ham siden han var aktiv og målet med treningen er nå todelt: – Det er behagelig være på et visst fysisk nivå og holde aldersforfallet unna, samtidig som jeg ønsker å opprettholde et akseptabelt, stabilt nivå i aldersklassen min i de tre-fire turrennene jeg deltar i årlig. Og selv om han selv mener at motoren er betraktelig dårligere enn før, går det fortsatt fort – uten at det er aktuelt å snakke om. Men det er nå en gang sånn at Jan Otto kan skilte med tider både på Birken og andre turrenn som mange av hans yngre konkurrenter kan se langt etter. Fra å stort sett gå på ski sammen med familien, er det nå langt imellom at han går på tur uten å trene. Noe kona Trine kan bekrefte. – Det hender han tar på seg et par-tre ekstra jakker og går en tur sammen med meg før treningsøkta. Men han er en veldig god turkamerat når han først er med og går aldri foran og presser opp farta. Han gikk foran meg kun én gang, og da skjønte jeg ingenting. Det viste seg han gikk og tråkket opp spor for meg, ler Trine. Jan Otto har som mål å gå minimum fire skiturer i uka i sesong, men

drar ikke ut hvis han ikke har lyst, er det dårlig vær kan han droppe turen, for det skal være lystbetont. I sommerhalvåret driver han stort sett med jobbrelatert aktivitet som sauetilsyn og saueleting, med noen sykkelturer innimellom. I tillegg vurderer han å legge inn noen styrkeøkter, for det har han hørt er lurt for gamlinger.

KONVERTERING TIL STAKING De første tre-fire årene etter at han begynte å trene systematisk igjen gikk det i diagonalgang, men som en konsekvens av nysgjerrighet på den «nye» teknikken staking på glatte ski uten skismurning, kombinert med en kneoperasjon som begrenset bevegelsesmønsteret, konverterte han halvveis ut i femtiårene. – Jeg følger jo med på langløpene på tv og så jo at det var staking som gikk desidert fortest. Det var moro å finne ut hvordan jeg kunne løse teknikken på best mulig måte med mine forutsetninger. I dag går 80 % av turene i ren staking og det er uaktuelt å gjøre noe annet i rennene han deltar i, selv om han nok angret litt i sprengkulda på Birkebeinerrennet i fjor. YDMYK I løpet av intervjuet har vi blitt litt nysgjerrige på Jan Otto sin konsekvente bruk av vi, eller «oss» som vi sier på oppdaling, når han snakker om treninga. – Vi prøver å få til fire turer i uka, vi vurderer styrketrening… For han har fortalt at han blir svært inspirert av å møte andre skiløpere i løypa og gjerne tar en fellestur innimellom, men som oftest foretrekker å gå alene. Hvem er da vi? – Ehm, det er vel Jan Otto og jeg det da, smiler han lurt. Vi mistenker at flertallsbruken kommer av at skibonden ikke er særlig begeistret for å prate om seg selv. Jan Otto er mer opptatt av hvordan vi kan motivere de yngre til å holde på med idretten lenger og vil gjerne komme med en oppfordring til alle unge skiløpere: – For å få flere til å satse lenger og opp på elitenivå vil jeg oppfordre alle unge til å drive allsidig idrett fram til junioralder, deretter bør de bli selvstendige i treningsarbeidet slik at egentrening blir lett å gjennomføre. Og hadde vi vært unge langrennsløpere i dag ville vi definitivt hørt på Jan Otto – sprek som en ungfole, ydmyk og med en imponerende omstillingsevne, uten å bli revet med av utstyrsjaget. Vi bøyer oss i hatten, som Heidi Weng så fint sa det.

OPPDAL:365 / VINTER -19

KVALITET • ESTETIKK • VARIGE VERDIER

DistriktetsLaft STØRSTE av hus og hytter Prosjektering møbelvarehus finner Snekkering Torv du i OPPDAL Kran MØBLER OG

TOTALLEVERANDØR PÅT IBYGG MADRASSER L H Y T TA F I N N E R

DU HOS O

• Stor utstilling med ledende leve

Vikinglaft Oppdal AS, Nordre Industriveien•80, 7340 OPPDAL Dyktige fagfolk Telefon: 905 904 71 post@vikinglaft.no

med lang erfarin

Distriktets STØRS møbelvarehus fin du i OPPDAL • Hjelper deg med planløsning

www.vikinglaft.no

• Frakt og montering direkte på h

striktets STØRSTE øbelvarehus finner DISTRIKTETS STØRSTE i OPPDAL MØBELVAREHUS FINNER

DU I OPPDAL

B L E R O G M A D R A S S E R T I L H Y T TA F I N N E R D U H O S O S S !

MØBLER OG MADRASSER TIL H

• Stor utstilling med ledende leverandører

•

• Dyktige fagfolk med lang erfaring

•

• Hjelper deg med planløsning • Frakt og montering direkte på hytta

O.skasliens veg 48 - 340 Oppdal - Tlf. 72 40 48 00 - www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.com - Åpningstider: 09-17, tors. 09

•

MØBLENE TIL HJEM OG HYTTE FINNER DU HOS OSS! O. Skasliens veg 48 - 7340 Oppdal - Tlf.: 72 40 48 00 www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.oppdal - Åpningstider: 09-17, tors. 09-19, lør. 10-14 98

OPPDAL:365

g 48 - 340 Oppdal - Tlf. 72 40 48 00 - www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.com - Åpningstider: 09-17, tors. 09-19, lør. 10-14

DuDu Du bestemmer. bestemmer. bestemmer. ViVi Vi tilpasser. tilpasser. tilpasser. DRÅPEN DRÅPEN DRÅPEN ORIGINAL ORIGINAL ORIGINAL

Ett hus Ett Etthus - hus trehelt tre - trehelt forskjellige heltforskjellige forskjellige uttrykk. uttrykk. uttrykk. Felles: Felles: Felles: denden gode dengode gode planløsningen! planløsningen! planløsningen!

DRÅPEN DRÅPEN DRÅPEN MODERNE MODERNE MODERNE

DRÅPEN DRÅPEN DRÅPEN TRADISJON TRADISJON TRADISJON

BESTILL BESTILL BESTILL VÅR VÅR VÅR NYE NYE NYE HUSBOK HUSBOK HUSBOK www.oppdalbygg.no www.oppdalbygg.no www.oppdalbygg.no

GARANTERT BEST PÅ SERVICE!

VELKOMMEN TIL OPPDALS KJØPESENTER!

INTERIØR / KLÆR / SKO / OPTIKK MIDDAG & LUNSJ

OPPDAL:365 / VINTER -19

H69 440m2

H68 490m2

H70 400m2

AVT

H71 345m2

H49 457m2

H51 449m2

H46 466m2

H75 512m2

H52 389m2

H65 438m2

H53 435m2

H64 435m2

H54 458m2

H50 405m2

H45 401m2

H78 481m2

AVT

H56 319m2

H43 367m2 H42 374m2

F1 (H560)

H60 401m2 H59 423m2

H58 419m2

H6 576m2

H370

H36 727m2

(H560) H40 470m2 H37

756m2

T AV

H38 678m2 AVT

556m2

505m2

H24 405m2

H35 440m2

H41 376m2

H16

H25 401m2

VA1 AVT

456m2

T1 H34 426m2

H57 461m2

H61 443m2

H79 410m2

H44 422m2

H8 528m2

H15

H26 447m2

H33 400m2

H9 544m2

H14 496m2

H27 445m2

AVT

H20 380m2

F8 277m2

F6 388m2 F5 282m2

H5 519m2

H18 377m2

H22 410m2

271/90 366m2

H17 377m2

H21 420m2

1 TB

Felles uteopphold

H10 400m2

H13 332m2

H23 253m2

H62 437m2

H11 384m2

H12 376m2

H28 457m2

H32 420m2

AU1

H55 349m2

H63 397m2

H29 398m2

H31 488m2

H76 444m2

H77 487m2

(H560) F1

T1 H74 452m2

H30 397m2

AVT

H66 372m2

H73 394m2

H47 451m2

H67 353m2

H72 320m2

H48 441m2

H19 391m2

G1 F7 271/95 262m2 300m2

H3 690m2

AVT

F2 337m2

F3 F4 330m2 329m2

H4 484m2

P3 G1

F1 235m2

778m2

H1 893m2

Per HĂĽrstad Tlf. 992 03 071 per.harstad@hem.no

G1 ET G

7 65 ETAVT G1P 43 2

Velkommen til Vangslia Fjellandsby! Her er det flotte hyttetomter for salg, midt i hjertet av Vangslia. Ta kontakt med megler for mer informasjon! 100

vangslia-fjellandsby.no OPPDAL:365

OPPDALSALSSPILLET ET BRETTSPILL FOR HELE FAMILIEN Hvem blir eiendomskongen av Oppdal? Hvor mye er du villig til risikere av egen kapital, og hvor mye kan du om fjellbygda? Det nye brettspillet om Oppdal vil generere et stort engasjement rundt om i hus og hytter. Spillerne konkurrerer om å kjøpe opp aksjer i oppdalsbedrifter, unngå tap og svare riktig på 200 spørsmålene om bygda.

Noen spørsmål lærer du av, andre er bare tull og tøys!

VET DU HVOR KOFFERTLØYPA LIGGER ELLER HVOR MANGE RUNDKJØRINGER DET ER I SENTRUM? SPILLET BESTILLES PÅ VIPPS; "OPPDALSSPILLET" eller på Notabene, Domus

OPPDAL:365 / VINTER -19

101

BREDBĂ&#x2026;ND 500

STREAM TV via app fra ditt hjemme abonnement!

Mbit/s

Inge Krokanns veg 11 102 Oppdal OPPDAL:365 7340

www.vitnett.no

72 42 44 44

kundesenter@vitnett.no

Vinter 2019

Articles inside

Oppdag skimulighetene i Oppdal