Sommer 2018 by OPPDAL:365

SOMMER

2 018

G R A T I S - VÆR SÅ GOD!

FAMILIEN finner en luftig hemmelighet, mens ASKELADDEN fremdeles smir så jernet er varmt. TERJE TYSLAND er kongen av Drivdalen, JA-MANNEN er optimistisk og SYKKELDAMENE finner flyten langs stien. Det blir TEXAS på rypejakt, KUGALSKAP på sætra og hestekrefter når MOTORFOLKET ruller avgårde. Lokale RÅVARER legges på GRILLEN og BONUSFOLKET liker livet tett på naturen. OPPDAL fortsetter å servere GODE øyeblikk 365 dager i året.

Foto: Ketil Jacobsen, Oppdal Smak av fjell

LYST PÅ SMAKEN AV GULL? Under NM i kjøttproduksjon 2018 ﬁkk Oppdal Spekemat gull og bronse i kategorien Speket svinekjøtt. Produktene fra Oppdal Spekemat baserer seg på kortreiste råvarer, gode oppskrifter, en raus porsjon erfaring og høy kompetanse.

oppdalspekemat.no

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Alle hytteeiere er forskjellige. Uansett behov og smak får du ei hytte som er skreddersydd hos oss. De viktigste kjennetegnene ved ei Lundhytte er at ingen av dem er helt like og at alle er av beste håndverksmessige kvalitet og av materialer fra nærområdet.

Se flere hytter på lundhytta.no

T: 72 42 64 90 Nerskogsveien 1980 post@lundhytta.no

Vandring OPPDAL

OPPDAL HELE Ã&#x2026;RET www.visitnorway.no/oppdal

Langrenn 6 OPPDAL

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Sykling OPPDAL

Safari OPPDAL

Dynafit leverer høykvalitetsutstyr sommer som vinter. Med fullt fokus på lav vekt og god funksjonalitet, for deg som liker å være aktiv i fjellet. Bli inspirert på dynafit.com

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Vi hjelper deg! Vi hjelper deg!

Hos oss får du gode råd innenfor spareog betalingsmuligheter, lån og forsikring.

Hos oss får rådgiver du godekan råd avtales innenfor spareMøte med både før og lån og forsikring. ogbetalingsmuligheter, etter åpningstid. Møte med rådgiver kan avtales både før og etter åpningstid.

Sommer, og perfekt timing forog boligsalg! Sommer, perfekt timing for boligsalg!

Sol og softis, grønne blader på trærne og god stemning – nå er vi på full fart inn i sommeren! Erfaringsmessig er vi nå også inne i en tid med høy aktivitet i boligmarkedet. Sol softis, grønne blader på trærne ogmarked god stemning Vi og i EiendomsMegler 1 opplever et godt og en –god nå erprisvekst vi på fullhittil fart iinn år. i sommeren! Erfaringsmessig er vi nå også inne i en tid med høy aktivitet i boligmarkedet. du å selge 1bolig? Jeg har solgtmarked boligerog på en ViVurderer i EiendomsMegler opplever et godt Oppdal i 10 år, og har full oversikt over boligmarkedet. god prisvekst hittil i år. Er du på boligjakt eller kjenner noen som skal selge, ta kontakt du med meg ibolig? dag for enhar uforpliktende boligprat. Vurderer å selge Jeg solgt boliger på Jeg er lokalkjent, og har en stor portefølje med aktuelle Oppdal i 10 år, og har full oversikt over boligmarkedet. og kjøpere avkjenner boliger. noen som skal selge, ta Erselgere du på boligjakt eller kontakt med meg i dag for en uforpliktende boligprat. Jeg er lokalkjent, og har en stor portefølje med aktuelle selgere og kjøpere av boliger. Stian Knutsen, Avd. leder / Fagansvarlig / Eiendomsmegler 8 66 162 OPPDAL:365 / SOMMER -18 T. 958 / stian.knutsen@em1.no

For bolig bered sa så er lget nå, d når m Forbu klar a ed reed bolig rke t er dsa l g så er et et nå, når m du klar arke er de det t

Bedrock er et tømrer- og murerfirma med base i Oppdal i Trøndelag, men har hele landet som arbeidsplass. Vi vil legge sjela vår i arbeidet vi utfører, enten det dreier seg om en foaje hvor tusener av mennesker skal vente på en forestilling, eller en èntre hvor du og familen skal sette fra dere skoene. Ikke nøl med å ta kontakt!

hp@ishoel.no

bedrock.no

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Intro:

Allemannsretten gir oss nordmenn rett til ĂĽ ferdes i utmark. Denne rettigheten har ogsĂĽ en del begrensninger som at du skal respektere naturen, ivareta miljĂ¸et og ta hensyn til andre brukergrupper.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Fin ferdsel i fjellet Trenger vi regler for friluftslivet? Eller holder det med sunt bondevett? Trøndere er norgesmestere på friluftsliv. Det er helt sant. Hvilket står stikk i strid med det stereotypiske bildet av en vaskeekte trønder med snurrebart og skinnvest som spiller luftgitar mens han (eller hun) rungende synger: Levva livet! Og mange av disse kommer til Oppdal for å sysle med friluftslivet sitt. Her møter de også ivrige innfødte, integrerte møringer, en hærskare av folk fra sørpå og en og annen stødig nordlending. Pluss en god del utenlandske globetrottere som har lest om verdens beste padling i Driva, rivieraen Rauøra, urdyret moskusen og fjellene våre som er temmelig nice. Folk som driver med friluftsliv er ingen homogen gruppe. Det er ikke lenger mariusgenser, fjellanorakk og lærsko du møter langs stien. En søndag formiddag er det et konglomerat av fjellfolk som er ute på tur. Og tur er ikke bare klassisk vandring lenger - det er sykling, løping, ridning, rusling og trilling. Og det er hundeeiere, pensjonister, baby i bæremeis, O2-snappere og snapchattere om hverandre. Det som skiller friluftslivet fra sport, er mangelen av definerte spilleregler. Det er ingen som gir deg rødt kort eller blåser av for offside om du trår feil. Heldigvis har vi ingen dommerkollegium som gir oss sanksjoner eller strafferunder. Vi trenger likevel å tenke gjennom hva som er fin ferdsel i fjellet. Hva med disse momentene: • Varder er etablert som grensemerker, veivisere eller siktmerker. Liker du å stable stein når du er på tur, bør du tenke deg om. Å bygge enda flere varder, og kanskje på nye steder - kan bli en farlig løype å følge i tåke eller halvmørke. • Den med størst fart, har vikeplikt. Om du sykler, løper eller rir. Vis hensyn til andre på stien, begrens farten i uoversiktlige partier og brems ned når du skal passere. • Det er båndtvang i Oppdal. Hele året faktisk. Unntaket er hund på jobb – enten i form av lovlig jakt, redningshund eller tilsyn og sanking av sau. For ordens skyld; båndtvang er en regel i lokal forskrift, og ikke bare et moment for fin ferdsel. • Det slippes nærmere 50.000 sau på sommerbeite i oppdalsfjella. Ikke skrem dyra når du er på tur. Lukk også alltid grinda etter deg, selv om det ikke nødvendigvis står en plakat om at du skal gjøre det. • Er det en vardekasse på toppen, skal den lukkes etter du har skrevet navnet ditt i boka. • Ligger det klopper i stien, er det en grunn til nettopp det. Hold deg på kloppa for å unngå at stien blir bredere. • Ikke glem den gode fjellskikken - vi hilser på hverandre når vi er på tur i oppdalsfjella. Uansett - det er positivt at stadig flere av oss oppdager gleden ved det å være ute i aktivitet. Eller som villmarksforfatteren Mikkjel Fønhus hevder: Helse, rikdom og glede rommes i det ene ordet: Friluftsliv. Det er beste måten å levva livet på.

Red. Margrete V. Blokhus

OPPDAL:365 / SOMMER -18

OPPDAL:365 I redaksjonen:

MARGRETE V. BLOKHUS Redaktør

MARTIN I. DALEN Fotograf

KRISTIN RIISE AD

SILJE KRISTIN GRANUM I redaksjonen

TRYGVE SANDE I redaksjonen

ODIN SANDE I redaksjonen

Bidragsytere: GRO HELENE DAHLEN RØSTEN: Hun er overlege i psykiatri og en sprek syklist. Som ekte oppdaling liker hun aller best å tråkke seg gjennom fint fjellterreng i hjembygda, men er heller ikke redd for å stå på startstreken i ulike tursykkelritt rundt om i landet. I fjor høst tok hun med seg to venninner på en lang og fin sykkeltur, les saken og bli inspirert til å dra på tur du også!

SIRI BJØRGEN: Det er lett å dra på smilebåndet av tekstene til Siri. Med rause porsjoner ironi og uhøytidelighet klarer Siri å formidle det lettere kaoset som av og til (ofte) råder i hennes aktive hverdag. Denne gangen inviterer hun oss med på rypejakt med samboer og en jakthund som kanskje ikke er av de aller beste.

MARTINE HÅRSTAD: Etter flere år som lomværing, satte endelig denne oppdalsdama nesen nordover. Hun hadde aldri jobbet som journalist, men det viste seg raskt at hun hadde teft for å skrive. Martine har derfor blitt mer kjent bygdesmeden Frank Abildsten, og ikke minst har hun fått blitt med motorfolket på veien.

UNNI SKOGLUND: Vår faste frilanser som også denne gang har levert mye godt lesestoff. Unni er bosatt i Trondheim, men tar gjerne kjøreturen sørover for å bli bedre kjent med Oppdal. Denne gangen har hun smakt på lokale råvarer, fått nyttige interiørtips til hytta og møtt innflytterne som fant sitt eldorado i Oppdal.

Takk til: Alle som stiller opp og blir med på våre reportasjer. Dere gir OPPDAL:365 godt innhold! En like stor takk til våre annonsører som ser nytten av Oppdal sitt magasin. Sammen bidrar vi med å framsnakke fjellbygda vår på en måte den fortjener!! Forøvrig takk til: 7 Blåner for lagerplass til 16 000 eksemplarer sommerutgave, Snorre Setrom, Hege Myran, Trude Hevle, Kjell Iversen, Kirsten Aune Grønset, Jon-Arne Sneli, Inger Margrethe Tut, Ingunn Løvsletten, Turid Forbregd Lauritzen, Hanna L. Westmann, Erik Sæther, Frank Abilsten og alle gutta hos Frank Smed, Signe, Marie, Selma og Bente Sande, Terje Tysland, Are Rolvsjord og Texas, Unni Larsen og Børge Dahle, Andreas Øhrn, Hanne Munkvold og fotballaget J14 for å distribuere denne utgaven til husstander i Oppdal.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

UTGIVER OG INNHOLD: OPPDAL:365 AS GRAFISK PRODUKSJON Panzerprint COVER: Snorre Setrom og Terje Nylende i solnedgang. Foto: Martin I. Dalen Utgiver: OPPDAL:365 AS Opplag: 16 000 Utgivelser: Vinter/sommer Distribusjon: Midt-Norge Målgruppe: Aktive mennesker i alle aldre INNHOLD: OPPDAL:365 er et frittstående produkt og publiseres av OPPDAL:365 AS. Innhold beskrevet av skribenter er nødvendigvis ikke redaksjonens meninger eller oppfatninger. PAPIR: Omslag - 300g Maxi Gloss / Innlegg - 90g Grapho Cote. KONTAKTINFORMASJON: OPPDAL:365 AS, O. Skasliens veg 1, 7340 Oppdal. Tlf. 950 22 478. Epost: margrete@oppdal365.no www.facebook.com/oppdal365 www.oppdal365.no #oppdal365 Tidligere utgivelser av OPPDAL:365 finner du på ISSUU.com/oppdal365

STAND I MESSEHALLEN Besøk oss også i messehallen der vi sammen med AJ Sandnes Bygg as tilbyr deg hytter og hus levert helt nøkkelferdig om du du ønsker.

ÅPENT HUS Vi inviterer alle med hytteplaner til «åpent hus» hos Røroshytta i Osloveien 24 alle dager i Martnan, tirsdag – lørdag kl 10 – 16. Velkommen!

VISNING

Vi inviterer alle med hytteplaner til privat visning i Kleberbergvegen 45. Ta kontakt for avtale: Inger Helene Heier M/ 930 03 170 Epost/ lene@roroshytta.no

Røroshytta markedsavd 2018

LAFTEDE HYTTER FRA RØROS Røroshytta er tuftet på en unik og SINTEF-testet lafteknute – og arkitektonisk inspirasjon fra det vakre, værharde Røros-området. Dette har frembrakt en kolleksjon av pene og praktiske hytter som tåler vær og vind. Bildene du ser her er hentet fra vår nye visningshytte på Kleberberget i Gjevilvassdalen / Oppdal. Se alle modellene på våre nettsider, og ta kontakt for en uforpliktende hytteprat!

www.roroshytta.no

TOTALLEVERANDØR av interiør til hytte, hus og leilighet. Besøk vår butikk og få inspirasjon og hjelp til ditt interiørprosjekt! Ola Setroms veg 22

M: 455 06 002

levvakkert@oppdal.com

Lev Vakkert GAVER, INTERIØR, MØBLER OG KLÆR

OPPDAL:365 / SOMMER -18

VI HAR LEVERT STRÃ&#x2DC;M SIDEN 1932 FOR FOLK I OPPDAL oppdal-everk.no 14

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Foto: Martin I. Dalen

Utstyr fra folk som bruker det.

Øyvinds første, og nesten eneste lidenskap, er å sette fart på sykkelen i nedoverbakker. Det gjør han bedre enn de fleste. Du treffer han i butikken, eller kan lese hans tips for røff stisykling her: vpg.no/utstyrsrad

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Hit, men ikke lenger: Plutselig er du pĂĽ kanten av stupet.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

UT PÅ TUR

LUFTIG HEMMELIGHET Ekkertinden er antakelig en av Midt-Norges mest spektakulære naturperler, likevel er den en godt bevart hemmelighet. En perfekt familietur som byr på vakker natur, slitne bein og et herlig sug i magen.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

-ER DERE KLAR OVER AT DET ER ET HELT SPESIELT FJELL, MED EN VEGG PÅ FLERE HUNDRE METER, BARE TRE MIL HERFRA? FAR ODIN SANDE (43)

ORD: ODIN SANDE FOTO: MARTIN I. DALEN

om mange andre foreldre har vi som mål å finne på noe sammen med ungene i helgene. Selv føler jeg at vi helst bør ha vært på en tur av et eller annet slag for at helga skal ha vært meningsfull - antakelig et slags tillært instinkt som er med fra egen oppvekst. Perioden med pulk, meis og skriketokter er forlengst tilbakelagt, og med jenter på 10, 14 og 16 år er det fullt mulig med utflukter som innebærer både atskillige kilometer og høydemeter. Vi hadde brukt sommeren til å gjøre unna de fleste av Topptrim-turene, kalenderen viste september og det virket som jentene hadde mistet noe av gnisten. Tur var innafor, men det var også det å henge på kunstgressbanen, gå på kafé eller slappe av på sofaen med mobilen. Da hele gjengen var samlet rundt bordet til fredagspizza, vekket ikke antydningen om fjelltur i løpet av helga den helt store begeistringen. Hadde de fått nok av slakke dagsmarsjer i avrundede oppdalsfjell? Hva ellers skulle vi finne på da - svømmehallen, liksom? Nei, ærlig talt. AKSEPT FOR TURFORSLAGET Da husker jeg at en kamerat nevnte Ekkertinden - et fjell jeg til da aldri hadde hørt om, til tross for at jeg har bodd i Oppdal i

/ SOMMER -18

Etter den bratte skogslia åpenbarer det seg en idyllisk setervang.

over tjue år. En slags midt-norsk Preikestolen, med en spektakulær, loddrett fjellvegg. Vi lanserer forslaget for jentene: – Er dere klar over at det er et helt spesielt fjell, med en vegg på flere hundre meter, bare tre mil herfra? Litt som Preikestolen, som dere sikkert har sett på TV? Vi viser fram bilder fra nettet på telefonen. – Jo, dette så mer spennende ut. Dagen etter sitter vi i bilen på vei vestover. Vi passerer Lønset, kommer ned Gråura og tar av på grusveien som går langs andre siden av Driva, med skilt mot Vollasetra. Vi parkerer ved Vollan gard og legger i vei på en bred sti, som etter hvert blir smalere, men

Øverst: Ta med drikke, det er ingen bekker før du kommer til setra! I midten: Går du forbi Langbakksetra og videre inn Volladalen, går det sti over til Storlidalen. Nederst: Vollasetra er en av mange Stikk UT!-turer, som er Møre og Romsdals satsing for å få folk ut på tur.

hele tida tørr og lett å gå på. Her nede er dalen trang og skogen tett, og det er lite som minner om det storslåtte klippepartiet vi har sett på bilder. Den gamle seterveien traverserer seg opp ei bratt li med svært frodig vegetasjon, som veksler mellom bar- og lauvskog, bregner og blomstereng. Stien er godt vedlikeholdt og skal være slått med ljå. Storesøster Signe holder godt tempo i front, jeg henger meg på og kjenner etter kort tid at svetten drypper av meg. Mellom-søster Selma følger tilsynelatende lett bak meg, mens Marie på 10 år gjør den litt dryge stigningen opp lia kortere ved å

VOLLASETRA: Vollasetra ble bygget ca. i 1860. I dag består Vollasetra av 4 hus; Selet, Eldhuset, Øyabua og Fjøset. Hytta har 11 sengeplasser, er selvbetjent og åpen hele året. Du kan komme til Vollasetra fra tre retninger: - fra Vollan gård. - fra Storlidalen hvor det går en gammel, delvis merket sti over Svartdalskollen og ned Volladalen. - fra Liabø går det umerket sti opp til Liabøsetra, videre opp til Volladalen og ned forbi Langbakksetra til Vollasetra.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

EKKERTINDEN 1189 moh: Ligger i Sunndal kommune, helt på grensa til Oppdal. Fra Oppdal sentrum følger du RV 70 vestover mot Sunndalsøra. Etter drøye 30 km, ta av fra RV 70 og følg skilting Vollasetra. Parkering ved Vollan gård. Stien er godt merket fra p-plassen. Vollasetra er en koselig selvbetjent hytte. Setra kan være utgangspunkt for en rekke flotte toppturer i området. Turen er 10 km t/r, og byr på drøye 1000 høydemeter. Les mer om Ekkertinden på turportalene outtt.no og stikkut.no

OPPDAL:365 / SOMMER -18

På tur opp går du forbi noen spennende steinformasjoner, som spesielt de yngste i turfølget fant fascinerende.

Lykke på toppen: Herlig å nå målet sammen!

- ETTER RUNDT TRE TIMER OG RUNDT 1000 HØYDEMETER ER VI PLUTSELIG DER, PÅ KANTEN AV EN LODDRETT FJELLVEGG, MED SUNNDALEN OG DRIVA LANGT DER NEDE. fortelle detaljert til mor fra klassens besøk på det lokale slakteriet uka før. VARDENE VISER VEI Vi kommer ut av skogen, og et idyllisk kulturlandskap åpner seg. Vollasetra ble bygd på 1860-tallet, og det var seterdrift her fram til 1954. I de seinere åra har det blitt lagt ned en formidabel dugnadsinnsats. De gamle bygningene har blitt respektfullt restaurert og innredet av Kristiansund og Nordmøre turistforening, og er nå selvbetjeningshytte med hele 11 sengeplasser. Vi tar matpausen på benkene ved det særegne eldhuset bygd av stein og nyter septembersola. Jentene begynner å planlegge overnatting ved neste besøk, men i dag må vi videre. I nordlig retning ligger Storlidalen, og det er merket sti dit for den som ønsker en lengre tur - for eksempel til Kråkvasstind. Vi holder derimot vestover, der stien er litt mindre de-

finert rett ovenfor setra - vi finner en raskere vei på tilbaketuren - men kommer etter hvert på sporet. Snart er vi over tregrensa og det er lett og fint å gå på det faste underlaget, med varder som viser veien. SVETT FORNØYELSE Så - etter rundt tre timer og rundt 1000 høydemeter er vi plutselig der, på kanten av en loddrett fjellvegg, med Sunndalen og Driva langt der nede. For min del er slike steder en litt svett fornøyelse, en kombinasjon av et lett ubehagelig sug i magen, et konsentrert og forsiktig ganglag, men samtidig en dragning mot kanten for å se ned i avgrunnen. En herlig spenning, men det er også godt å gå noen meter inn på platået igjen. Folk er tydeligvis forskjellige når det kommer til høyder - lenger borte ser jeg fotografen sitte ubekymret og dinglende med beina utfor kanten med flere hundre meter ned.

OVERNATTINGSTUR Etter å ha dokumentert besøket på toppen grundig med bilder fra de fleste tenkelige vinkler, bærer det ned igjen. Vi spiser opp den siste sjokoladebiten på setra, og begynner på svingene ned skogen. Turen ned er lettere for pusten, men desto tyngre for beina når en skal holde igjen for tyngdekraften i over tusen høydemeter. Det er riktignok ikke verre enn at jentene har krefter til å legge inn et par små sprint-konkurranser på noen rette strekninger. Vi voksne går i et mer jevnt tempo bak, og det slår meg hvor fort jentene blir store, og at det antakelig ikke er så mange årene det enkelt lar seg gjøre å samle alle til en slik tur. Men nede ved bilen igjen blir det klart at vi i hvert fall skal få det til neste år: – Da må vi ta turen med overnatting!

OPPDAL:365 / SOMMER -18

- JEG PRØVDE Å SE LITT UTFOR KANTEN, MEN JEG TRAKK MEG LITT TILBAKE, DESSUTEN HOLDT MAMMA I JAKKA MI HELE TIDA! MARIE (10)

Hvordan vil du beskrive turen?

Marie (10): Det var artig når vi kom opp - da så vi utover hele dalen og det var et spennende og litt skummelt stup. Det var litt drøyt i starten opp gjennom skogen, vi ble liksom aldri ferdig med den. Men ble artigere etter hvert, når vi kom opp mot setra. Det var ei spennende hule rett før toppen som vi så ned i. Hvem passer turen for? Alle, men hvis du har med små barn må du passe på når du er på toppen. Jeg syns det var spennende å stå på toppen og se ned. Jeg prøvde å se litt utfor kanten, men jeg trakk meg litt tilbake. Dessuten holdt mamma i jakka mi hele tida! 22

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Selma (14): Jeg trodde på forhånd at det ville bli kjedelig, men det var variert og spennende. Jeg fikk se natur jeg ikke ser til vanlig - fra granskog i starten gjennom frodig eng og løvskog, så kom vi oppå fjellet med en klippe på toppen. Det var noen artige elementer på vei opp, slik som setra vi stoppet ved. Den var fin og godt ivaretatt, veldig turistvennlig. Hvem passer turen for? Passer for de fleste, selv om det kan være litt risky å ha med småunger på toppen - kanskje best at de er fra seks år og oppover. Stiene er nokså bratte, så du bør være i brukbar form.

Signe (16): Turen var variert - naturen og landskapet, spennende å se hvordan det ble finere og finere. Litt bratt i starten, men det gikk fint. Jeg skulle gjerne ha overnattet på setra, det var sånn gammel-koselig der! På toppen fikk jeg suget i magen - det var høyt. Jeg hadde sett litt på bilder på nettet, men det var enda kulere å se det i virkeligheten. Hvem passer turen for? Du trenger ikke være i toppform, men bør ha gått noen turer før. Passer både for familier, folk som vil trimme og de som bare vil nyte naturen.

Bente (43): Det var bratt og frodig i starten, og vi så ikke så mye av hvor vi skulle. Det åpenbarte seg da vi kom opp mot setra, det ble som en ny verden. Fikk flott utsikt østover mot Klevgardene. Videre derfra ble turen lettere, og terrenget åpnet seg. Vi passerte noen svabergformasjoner før toppen, og kunne kikke ned i noen spennende huler. Toppen var utrolig flott - en skrekkblandet fryd, jeg ble litt redd for ungene. Hvem passer turen for? For alle, men kanskje ikke de som har helt små barn. Vennegjenger og turfolk som er i vanlig grei form.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Foto: Sigbjørn Frengen, Oppdal Safari

Møt moskusen Det majestetiske urdyret som hører til på Dovrefjell, er alltid et fascinerende skue. Sommeren 2017 åpnet Moskusstien, et tilrettelagt stinett hvor det er gode sjanser for å få øye på moskus. Du kan velge rundturer av ulik lengde, fra drøye 4 kilometer til 15 kilometer. Start- og endepunkt er Kongsvoll eller Grønbakken. Stien går delvis i fjellbjørkeskog og på snaufjell, og det er mulig å ta en avstikker til utsiktspunktet Høgsnyta (1320 moh.). Du kan treffe på moskus langs hele stien på vestsida av E6, men særlig fra Høgsnyta er moskusen vanlig å se. Tidlig på sommeren kan det også stå moskus nede i bjørkeskogen, så vær oppmerksom.

Hvis moskusen føler seg truet kan den angripe. Derfor skal du gå i en bue rundt dyra dersom du får øye på dem langs stien. Hold minst 200 meters avstand, slik unngår du å forstyrre moskusen. Ved å holde deg på Moskusstien bidrar du også til å ta vare på villreinen i området. Det er viktig å redusere trafikken av turgåere innover i Stroplsjødalen, hvor villreinen vandrer. Stien er merket med trestolper med nasjonalparklogo og i alle stikryss står det infoskilt med kart.

Rampestreker i Rennebu I over 30 år har oppdalinger valfartet til nabokommunen ei fast helg i august. Og her møter oppdalingene tusenvis av andre med samme ærend, nemlig Rennebumartnan. Håndverksmessa som finner sted på Berkåk samler årlig 150 utstillere, og 12 000 besøkende. Et besøk under martnan er en opplevelse i håndverk og design, folkeliv, bålkos og trivsel. I sommer er årets tema Rampestreker. Temaet er nytt for hvert år, og skal bidra til ei dynamisk utvikling av martnan, gi ei utfordring til utstillerne og de besøkende en opplevelse. Gjennom målrettet arbeid fra arrangører og en solid dugnadsgjeng, har Rennebumartnan blitt en av Norges viktigste arenaer for salg og markedsføring av håndverk i tradisjon og ny design. Under årets martna vil også Norges fineste kniv kåres. Ta derfor turen til Rennebu i sommer om du vil oppleve rampestreker og en ekte bygdemartna! 10. - 12. august Se mer på rennebumartnan.no

OPPDAL:365 / SOMMER -18

FJELLMYLDER

Fjelluft skjerper apetitten Innerst i Storlidalen finnes to gjestegårder som har lange tradisjoner med å ta imot fjellfolk. Både hos Bortistu gjestegard og Storli gard, er det fremdeles stor gjestfrihet - og du trenger ikke være mer enn kaffetørst for å ha ei unnskyldning for et besøk ved de to ærverdige gjestegårdene. Hver søndag i hele sommer er det kafé, hvor de to gårdene bytter på tilbudet annenhver uke. Både Storli gard og Bortistu er gode utgangspunkt for turer i Storlidalen. Her finner du både de seige klassikerne og de vennlige nærturene. Uansett er det lett å bli sulten av all fjellufta, derfor inviterer vertskapet på begge gårdene deg velkommen på middag. På Storli gard må du forhåndsbestille middag. Flere dager i uka er restauranten i Bortistu åpen i sommer. Også her kan du gjerne forhåndsbestille. På tallerkenen finner du kortreiste råvarer som gir deg smaken av hele Trollheimen - fra hav til fjell. Et gårdsbesøk innerst i Storlidalen, gir deg utvilsomt en komplett opplevelse. Åpningstider og meny? Se mer på bortistu.no eller storligard.no

Bruk Beitesnap

Flyt på sykkelstien Sykkelenern i Oppdal er utfordrende for eksperten og morsomt for nybegynneren. Etter ti år med samme løypetrasé presenterte Sykkelenern en ny løype for sine deltakere i fjor. Stikkord er mer grov skogsvei og herlige flytstier, terrengtekniske og småkuperte partier. Den nye løypa ble tatt godt imot av deltakerne, og derfor videreutvikles konseptet med flere parti av sti og morsomt sykkelterreng. Sykkelenern er ett av Midt-Norges største turritt, og er et populært arrangement for hele familien med ulike distanser som passer uansett ferdighetsnivå. Utgangspunktet er Skytterhuset like ved Oppdal sentrum. Både arena og løypa er publikumsvennlig. Så om du ikke melder deg på konkurransen, få med deg sykkelfesten som publikum!

Det er ingen grunn til at du skal slutte å snapchatte på tur, men med Beitesnap kan du nå hjelpe bøndene med å passe på flokken sin. Hver sommer slippes det nærmere 50.000 sau i oppdalsfjella, i tillegg til storfe både i utmarkog innmarksbeite. Med ei enkel varslingstjeneste kan du melde fra om skadde eller døde dyr. Beitesnap er gratis å bruke, og appen virker både online, offline og i etterkant av turen. Ser du et dyr som ikke virker å ha det godt, tar du et bilde og tagger det med geografisk posisjon, type dyr og hvilke observasjon du har gjort. Dersom det blir tatt bilde som ikke er innenfor et definert beiteområde, blir det gitt tilbakemelding på dette. Det ferdes mye folk i terrenget, og mange ønsker å melde fra til husdyreierne. Meldinger går ofte i alle retninger, via alle kanaler og med upresis stedsangivelse. Bruk derfor Beitesnap for å kunne hjelpe dyra og bøndene på den mest effektive måten. Les mer på beitesnap.no

11. august. Sjekk ut mer på enern.com

OPPDAL:365 / SOMMER -18

MODIG

Sætring og melkeproduksjon handler like mye om fremtid som nostalgi for Ingunn Løvsletten. Enn så lenge er hun budeie på Vognildsetra, men snart overtar hun gården til sin onkel Sivert Wognild og blir gårdbruker på heltid.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

ORD: MARGRETE BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

KUGALSKAP Sætring handler om tradisjon og nostalgi. Fjøsstell og melkeproduksjon gjennom generasjoner. På Vognildsetra handler det også om nyskaping, optimisme og et moderne levebrød. Ingunn Løvsletten (35) er budeie i både ord og handlinger.

ppe ved fjøstaket pumpes en jevn flyt av fersk melk gjennom rørsystemet. Taktfast nærmer den gulhvite råvaren seg tanken av stål som kan romme opp mot 600 liter melk. Fra Raulin, Okla, Kantarell, Blomøy og de øvrige elleve kyrne som er innom båsen sin i det luftige sommerfjøset. Melka blir til rømme som folk valfarter for å kjøpe fra sætra som ligger i Skaret. – Det er flott å se at investeringen som er gjort med nye lokaler for matproduksjon var riktig. Dessuten er det både morsomt og tilfredsstillende å selge egne produkt direkte til forbrukeren, sier Ingunn. GOD GROBUNN Orkesteret av lyder mellom fjøsveggene er melodien av sommer; sukkene fra melkemaskina, haler som pisker etter summende fluer, lange tunger som strekker seg etter kraftforet, hoder som klør seg i fjøsinnredningen og tunge klover i sakte bevegelse mot et betonggulv som er strødd med sagflis. Lett manøvrerende mellom de store dyrene smiler Ingunn, mens hun forflytter melkemaskiner, vasker jur og spener og småsnakker med kyrne. – Kugalskap. Jeg tror jeg har det. Det fastslår kvinnen som har reist land og strand, studert både den ene og andre fagretningen før hun etter 10 år landet i hjemkommunen for etter hvert å overta onkel Sivert Wognild sin gård. Barndommens somre her på sætra hvor hennes mor var budeie, og senere da hun selv tok over ansvaret med fjøsstellet – ga likevel grobunn til interessen for landbruk. At hun skulle bli arvtaker til

OPPDAL:365 / SOMMER -18

BESØK VOGNILDSETRA I GJEVILVASSDALEN: Vognildsetra ligger ca 5,5 km fra Vognill, langs Nerskogveien. Se etter skilting på høyre side og et sætertun godt synlig fra veien. Budeia Ingunn Løvsletten flytter på sætra ca. 20. juni, og blir til første uka i september. Vognildsetra tilbyr også teltplass med serviceanlegg (dusj/toalett/kjøkken).

OVER/ Det er ikke sikkert denne flokken er klar over at de produserer verdens beste råvare. Til sammen leverer de 15 kyrne på Vognildsetra 600 liter melk daglig. TIL VENSTRE/ Melk i system. Kumelk består av 87% vann i tillegg til de store næringsstoffene melkeprotein, fett og laktose, samt en rekke viktige mikronæringsstoffer.

gården Ustigard, var uansett ingen selvfølge. – Den faglige bakgrunnen min er til dels nokså sprikende. Tverrkulturell kommunikasjon, engelsk, friluftsstudier og seilerskole. Over en seksårsperiode med utdannelse havnet jeg til slutt opp med en bachelor i husdyrfag. Det ga meg umiddelbart fast jobb i Felleskjøpet Oppdal som fagkonsulent for drøvtyggerfôr og plantekultur. Endelig hjemme igjen kunne fremtidsplanene spikres, og det ble bestemt at jeg skulle overta gården til onkel Sivert når tiden er moden for oss begge, forteller Ingunn. LEVEBRØDET Samme ettermiddag, i god tid før fjøsstellet finner vi henne i gapahuken på sætertunet. Røyken fra bjørkeveden som stiger opp fra bålpanna, svir lett i øynene. Til tross for tidlig august er varmen fra bålet kjærkomment, heller ikke denne oppdalssommeren har så langt slått noen varmerekorder. Vafler, fersk rømme og hjemmelaget syltetøy av bringebær og rabarbra, inviterer til en god pause før Ingunn stiller seg på trappa for å lokke på kyrne. Fra gapahuken er utsikt til Storhornet i sørvest, hvor et tungt skydekke kjemper en kamp mot hissige solstråler. Ingen av dem oppnår særlig dominans og det forblir derfor skiftende vær. Bak sæterhuset ligger det nye produksjonslokalet. – For ett år siden fikk jeg og onkel innvilget to søknader hos Innovasjon Norge. Den ene gikk på støtte til det nye lokalet, den andre på produksjonen. Vi ønsket å utvide sæterdriften med salg av egenproduserte matvarer, og rømme er første produkt i denne strategien.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

En del av melka blir syrnet og solgt som rømme på Vognildsetra.

– FOR BÅDE FOLK OG FE ER DET GODT Å KOMME SEG PÅ SOMMERBEITE. EI FORANDRING. INGUNN LØVSLETTEN (34)

I midten av juni flytter buskapen til sætra, og er ikke hjemme på gården igjen før i september. I Oppdal er det stadig færre bønder som melker kyrne sine på sætra, på 20 år er antallet faktisk halvert. For Ingunn derimot er sætring essensielt for drifta av gården. – For både folk og fe er det godt å komme seg på sommerbeite. Ei forandring. For meg betyr det mye å kunne komme hit på sætra, og jeg ser at kyrne også nyter godt av det. Nå moderniserer og utvider onkel Sivert fjøset hjemme på gården, samtidig som vi legger til rette for satsing på sætra. Dette vil i sum forsterke gården som et fremtidig levebrød for meg, påpeker hun. SÆTER-VIPPS I 1879 kom oppfinnelsen som revolusjonerte melkeproduksjonen både for meieriene og hos den enkelte bonde. Svensken Gustav de Laval fant opp innretningen som separerte fløten fra melken ved hjelp av sentrifugering. Separatoren i støpejern ble skrudd fast til en benk, og romtemperert melk slått i en stor bolle på toppen av maskinen. Under bollen, ble melka sentrifugert gjennom et hus med mange metallameller formet som skåler. Disse roterte svært raskt ved hjelp av håndsveiv, og slik trakk den tyngre melka seg utover mens

den lettere trakk seg inn mot sentrum av lamellene. Med forsiktig tapping og riktig sveiving kunne man dermed skille fløte fra melka. Et tidkrevende og fysisk hardt gjøremål for mange generasjoner budeier. I dag separeres melka i en strømdrevet separator. I et avsperret rom i fjøset, skilles fløten fra melka, hvorpå Ingunn forflytter den direkte over til produksjonslokalet. – Her tilsettes fløten kultur som sammen med romtemperatur bidrar til syrningsprosessen. Etter ett døgn er fløte blitt rømme som settes til kjøling ytterligere ett døgn, før den er klar for å kunne nytes, sier Ingunn. Ekte sæterrømme, fet og fersk med smak av tradisjoner. Men moderniseringen fortsetter på Vognildsetra, for her kan kundene kjøpe rømmen med betalingsløsningen Vipps. – For å slippe å være til stede eller måtte opprette åpningstider, er det selvbetjening i produksjonslokalet. Så langt har dette fungert veldig bra. LÆREMESTEREN En mann er heller ikke sterkere enn ei ku. Det er svaret Ingunn gir når hun får spørsmålet om ei kvinne er sterk nok til å bli gårdbruker. Det er tross alt en god del tunge løft knyttet til det mannsdominerte yrket.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

– KUGALSKAP. JEG TROR JEG HAR DET.

Ingunn Løvsletten passer på at kyrne kommer seg trygt over Nerskogvegen før fjøsstellet.

– I dag er finnes mange ulike hjelpemidler dersom muskelkrafta ikke strekker til. Samtidig er jeg ydmyk med tanke på at jeg har mye å lære. Jeg gleder meg til å ha gården som arbeidsplass. Enn så lenge er det sætra som er mitt ansvar, når sætersesongen er over er det tilbake til jobb i Felleskjøpet hvor jeg har ei 80 prosent stilling. Det blir likevel noe jobbing på gården utenom sommeren også, jeg har vanvittig mye å lære ettersom jeg ikke har vokst opp på gård. I utgangspunktet er jeg ei sentrumsjente, smiler Ingunn. Hun er takknemlig for at onkel Sivert i ungdomsåra gav henne landbruksinteressen, og at han fremdeles er en god læremester. – Sammen utvikler vi sætra for å kunne ta vare på sæterlivet for fremtida. I tillegg til onkel har jeg flotte folk rundt med som hjelper til. Både kjæresten og familien min stiller opp. Det er utrolig viktig og motiverende. KULOKK Hun rydder kjapt av bordet, kikker på klokka og stikker beina nedi et par godt brukte gummistøvler. Fra den store steintrappa på sætra, lokker hun på kyrne sine. – Kåååmmåååå daaaa! Ropet bærer langt og brer seg over sommerenga, mellom bjørketrærne, bortetter myrdraga og nedover elvedalen. Kyrne har et stort beite til rådighet, men pleier å komme når de hører Ingunn lokke på dem. På andre forsøk får hun svar. Ei ku rauter tilbake. Flokken er fremdeles ikke å se, men de svarer stadig på budeia sin repeterende lokk. Kyrne har brukt dagen på å spise og hvile. Produsere ny melk som fyller juret. Ei ku hviler halvparten av dagen, men sover kun én time til sammen hvert døgn. Plutselig dukker flokken opp en etter en fra skogholtet. De skynder seg langsomt anført av bjøllekua Raulin. Ingunn leder dem over Nerskogvegen, herfra tar de fatt på siste etappe mot det brune fjøset. Kyr er ingen travle dyr. Det tar tid å

OPPDAL:365 / SOMMER -18

bevege en stor kropp. Noen må ta en pause. Ingunn har det heller ikke travelt, og lar dem få den tiden de trenger. RANGORDNING I melkerommet gjør Ingunn klart til ettermiddagsstellet. Kyrne som endelig har kommet seg frem til fjøsdøra, må pent finne seg i å vente til tanken og resten av melkesystemet er rengjort og klart til bruk. God hygiene er essensielt for å kunne levere god melk. Spesielt viktig er renholdet for produksjonen av rømme. – Det er strenge krav fra Mattilsynet på foredling av upasteurisert melk, det vil si melk som ikke er varmebehandlet. Jeg er nøye på alle rutiner her i fjøset, både når det gjelder melk som går i tanken eller direkte til separering. Rømme fra Vognildsetra skal være trygg å spise, derfor er gode rutiner både før, under og etter melking veldig viktig, påpeker Ingunn. Så åpner hun døra og kyrne kan komme inn. Ikke i tilfeldig rekkefølge, rangordninga i flokken er sterk og dermed vet hver enkelt ku når det er hennes tur til å krysse dørstokken. – Raulin, vår trofaste bjølleku har imidlertid blitt utfordret av ei ny ku vi flytta på sætra etter at hun fikk kalv. Bjøllekua er den faste sjefen i flokken, men nå ser det nesten ut for at Raulin har mistet statusen sin, forteller Ingunn. Kyrne finner sin faste bås med navneskilt. Her blir de bundet fast og servert kraftfôr før Ingunn starter melkinga. 15 kyr. Godt over 300 liter melk skal snart pumpes gjennom rørsystemet oppe ved fjøstaket. Taktfast. Forutsigbart. Morgen og kveld. Hver dag. Året rundt. Snart blir dette hverdagen til Ingunn. Når budeia blir bonde. Hun er likevel temmelig sikker på valget sitt. Både når det gjelder nysatsinga på sætra og yrkesvalget. En ny generasjon bretter opp ermene på Vognildsetra og gården Ustigard. – Jeg tror jeg har funnet drømmejobben. Definitivt.

FOR EN ALVORSPRAT OG EN KOPP KRUTTSTERK KAFFE: SMIVEGEN 2, 7340 OPPDAL TLF.: 72 40 04 40

OPPDAL-MASKINKOMPANI.NO

Vei/vann/avløp - Grunnarbeid - Transport - Brøyting - Strøing

Alt er mulig - :365 dager i året.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

EI GOD SAMLING FERIEMINNER Sommeren i Oppdal er spekket med ulike aktiviteter og arrangement barna kan delta på. Det blir sjeldent kjedelig i fjellbygda.

Minimila

ie ed M to: Fo

La ungene få prøve å løpe ei engelsk mil (1609 meter) som er fire runder på friidrettsbanen. Muligheten byr seg under det tradisjonsrike løpet Oppdalsmila som gjennomføres for 39. gang i månedsskiftet september/oktober. Minimila ble for første gang arrangert for to år siden, og passer for barn fra fireårsalderen. Gå, løpe - eller begge deler? Dette er en uhøytidelig konkurranse hvor løpegleden står i fokus på Oppdal friidrettsstadion. Og det er ingen øvre aldersgrense på Minimila, selv om du velvoksen har du lov til å delta. For de som ønsker ei seigere utfordring, er det ingen grunn til ikke å melde seg på selve Oppdalsmila. 25 runder rundt banen. Barn under 11 år anbefales følge av en voksen. Og har du lyst, hva med å forsøke å slå rekorden på 32.35 minutter? Ingen har klart det på 30 år, men spenningen er likevel stor hver eneste gang om rekorden blitt slått. Kanskje blir det i 2018?

hu se tO PP

For dato og info, følg med på Facebook-siden til arrangørklubben Vollan Oppdal friidrett.

Møtes på matta For mange unger er den årlige fotballskolen, sommerens høydepunkt. I Oppdal arrangeres TINE fotballskole siste uka før skolestart i august. Arrangementet er åpent for alle fra alderstrinnene 9 til 12 år, og barn som ikke bor i Oppdal inviteres også til å melde seg på. Over fire dager vil ungene få oppleve en fin blanding av lek og læring av fotballferdigheter. For arrangørklubben Oppdal IL er det viktig å forene leken og ferdighetsutviklingen i gode treningsøkter, det er egne øvelser som utarbeides for skolen som instruktørene lærer bort - og selvsagt er det masse kamper der resultatet er helt uviktig. Selv om kanskje ungene teller mål uansett. Senere på høsten inviteres de yngste rekruttene til ei helg på fotballmatta, når mini-TINE fotballskole arrangeres. Dette er for barn som har begynt med fotball, men som er for unge for den ordinære fotballskolen.

Foto: Mediehuset OPP

OPPDAL:365 / SOMMER -18

For datoer, påmelding og mer info, se fotball.oppdalil.no

Tren hjernen

Bli med på ekskursjoner, og let etter mikrometeoritter og dyr som du egentlig ikke kan se. Eller hva med å dyrke bakterier, lage superstore såpebobler og utforske elektrisitet? For ikke å snakke om leken matematikk, marshmallows-bygging og ballongraketter. La ungene få prøve seg som forskere i sommer. Forskerfabrikkens sommerskole er en ukes fordypning i naturvitenskap for elever som skal opp i 5.-7. trinn til høsten. Gjennom en hel uke får barna mulighet til å fordype seg i naturfag og lære mer om kjemi, fysikk, biologi og geologi. Målet er å inspirere barn og unge til å oppdage hvor morsomt realfag faktisk er. Tema og tittel for årets sommerskole er “Stjernesølv, elektrisk magi og den usynlige verden”. Alle som deltar får en forsker t-skjorte, forskerbriller, kurshefte og et eget mikroskop til odel og eie. Og mest sannsynlig nye vennskap. I fjor ble Forskerfabrikkens sommerskole for første gang arrangert i Oppdal, med stor pågang av deltakere. I år dobles derfor antall deltakerplasser. I uke 26 arrangeres sommerskolen i Rennebu, og i uke 32 er Forskerfabrikken klare for Oppdal. Ei helt annerledes uke som ungene garantert vil like. Se mer på forskerfabrikken.no

I en tynn tråd Bli med på en spektakulær tur over elva Driva med taubanen. Zipline finnes i Villmarksleiren, og det er Opplev Oppdal som tilbyr den familievennlige aktiviteten. Deltakerne hektes ut på en taubane som krysser elvejuvet. Taubanen er ca. 140 meter langt og henger 30 meter over elva. Returen tar deg diagonalt tilbake til utgangspunktet. For barn over 12 år kan også zipline ved Åmotsdalen gard, gi et skikkelig adrenalinkick. Der krysser du dalen i et spenn på 360 meter, og intet mindre enn 100 meter over bakken. Når du først er over gleder du deg til returen, for det er lett å bli gira av zipline! Om du er klar for sug i magen og en skremmende morsom opplevelse, da bør du teste ut begge taubanene i Oppdal. Sjekk ut opplevoppdal.no og amotsdalengard.no

OPPDAL:365 / SOMMER -18

SYKLING

ORD: GRO HELENE DAHLEN RØSTEN FOTO: MARTIN I. DALEN

TRÅKKEDILLA En usensurert turskildring som handler like lite om parfyme, sminketips og annen feminim adferd til fjells - som et forsøk på å fremstå som kul og kompetent stisyklist. Uansett, sykling på sti er for alle.

østen er den fineste tida av sommerhalvåret i Oppdal. Fra midten av august og frem mot første snøfall (som vi aldri helt vet når kommer, men la oss si rett etter høstferien), er fjellet på sitt vakreste. I slutten av september fikk jeg samlet en tropp damer som var ivrige etter å dra på tur. En fin høstdag var vi klare for å sykle et av de fineste sykkelområdene i Oppdal. Tre mil fra Dindalen til Åmotsdalen ventet på oss.

TYNNE UNNSKYLDNINGER Jeg begynte å sykle for fem år siden. Etter å ha slitt med dobbeltsidig akillessenebetennelse på grunn av mye løping, trengte jeg en avlastende treningsform. Temmelig desperat kjøpte jeg meg derfor en terrengsykkel, samtidig som jeg i utgangspunktet var negativt innstilt til sykling. Denne innstillingen endret seg raskt. Sykling er fint fordi rekkevidden er stor, man får sett mye natur og landskap. Det å leke i terrenget på sykkel er god trening, og man kan glemme pulsen i iver etter å klare neste hinder. Ikke minst er sykling mer skånsomt for kroppen. Jeg er et konkurransemenneske, derfor meldte jeg meg allerede i første sesong på Sykkelenern. Debuten gikk bra, og dermed ble jeg en konkurransesyklist. Turene med gode venner og den gode praten er like viktig i løpet av en sykkelsesong som de seige treningsøktene. Det var verken lillejulaften eller dagen før 17. mai, da jeg forsøkte å samle en tropp med det jeg antok var spreke og motiverte utgaver av det feminine kjønn. Likevel haglet det inn med travle og tynne unnskyldninger. Et glemt jobbmøte i Levanger, status som jaktenke (reinsjakta var over), fare for omsorgssvikt dersom mor var borte fra barna på 12 og 14 år en ettermiddag, mangel på fotogenitet

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Sykkelturen starter med rene sĂŚteridyllen. Dindalen har et vakkert kulturlandskap som kan avlede tanken om at motbakkene i starten, er alt for tunge.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

EN TUR MED TEMPO FOR GOD PRAT PÅ BÅDE INN- OG UTPUST, MYE FNISING OG SEKKER MED RAUST INNHOLD.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Grusveien snor seg i lett terreng fra Pershøa og innover mot Snøfjellstjønna.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

TROPPEN KUNNE NOTERE TO FALL PÅ TOPPEN, ETT I LYNGEN OG ETT OVER STYRET I EN LITT FOR BRATT NEDOVERBAKKE.

Det er ikke vanskelig å smile når turen byr på stisykling i ordentlig høyfjellsterreng.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

og plutselig sykdom. Som paranoid psykiater troppet jeg faktisk opp, målte feber og høy CRP som kunne verifisere sykefraværet. Jeg innså etter hvert at når troppsjefen selv har syklet med startnummer noen ganger, er det enkelt å tro at målet med turen alltid er at melkesyra skal renne ut av tårekanalene. Derfor sverget jeg på tro og ære at vi skulle ha en typisk kosetur. En tur med tempo for god prat på både inn- og utpust, mye fnising og sekker med raust innhold; sjokolade tilsvarende en ukerasjon med kalorier, mat nok for en Monsen-ekspedisjon og klær som en middels stor G-sportbutikk. INNOVER SÆTERDALEN To spreke og motiverte damer møtte meg og fotografen på parkeringsplassen ved Blokhus en ettermiddag sent i september. Ved foten av Dindalen kunne vi raskt observere at den mannlige fotografen kom til å nyte godt av våre feminine sekker, der han steg ut av bilen iført shorts og sekk uten mat. Han trodde sannsynligvis at damene kun hadde planlagt en snartur i skogen. Vi var derimot klare for fjellet. Snaufjellet faktisk. Starten fra Blokhus er blytung. Til tross for at turen oppover lia går langs grusvei, er motbakkene vedvarende og seige. Dindalen ligger i randsonen av Dovrefjell- og Sunndalsfjella nasjonalpark, og etter hvert som skogen blir mer glissen, jo mer av det vakre landskapet åpenbarer seg. Terrenget blir også mer kupert, med noen gode flater forbi et idyllisk kulturlandskap. Ei av jentene hadde tatt kjentmannsprøven i området og guidet oss elegant forbi Ratsætra, Nerholsætra, Strandsætra, Øyasætra, Isholsætra, Holssætra og Bøasætra. Sæterdalen og de omkransende fjellene var forlokkende vakre i gilde høstfarger. Det er så utrolig vakkert når høsten bjudar på. Det er enkelt å takke ja, spise seg mett med blikket for deretter å legge minnene i livets ryggsekk. Den sekken skal jeg åpne når jeg sitter på gamlehjemmet. Når rullatoren min med Rock-shockdempere foran og bak, er den eneste tingen på hjul som jeg både mestrer og får lov til å bruke. MØRKT ØYEBLIKK Da vi passerte Dindalshytta kunne vi konstatere at 300 høydemeter var forsert siden starten. Stigningen avtok likevel ikke, og det ble ikke like nasjonalromantisk opp mot Pershøa når høydekurvene på kartet ble ubehagelig tette for en kosetur. Den ene i troppen syntes faktisk at sykkelen var så udugelig tung og treg i motbakkene, og valgte i et mørkt øyeblikk på 1100 meter over havet, å legge sykkelen ut for salg på Finn.no. Likevel fortsatte vi stadig fremover, og etter hvert i slakere terreng. Veien som snor seg oppover lia og

UTSTYRSLISTE : Turen går i høgfjellet, og krever derfor mer utstyr. Ta alltid værforbehold, og høyde for å kunne klare deg selv i større grad. Store deler av turen mangler mobildekning. Meld fra til noen hvor og når du drar.

I SEKKEN: Kart, kompass, GPS,

mobil, sykkelslange og pumpe, ulltrøye, ullsokker, hodelykt, regnavstøtende-/ vindtett jakke og bukse, hansker, skotrekk, raus matpakke, sjokolade, drikke og førstehjelpsutstyr.

PÅ KROPPEN: Ulltrøye, bukse/shorts, hjelm, briller, hansker og pustende jakke.

OPPDAL

STIVETTREGLER

PÅ BARMARK

• Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere. • Du har alltid vikeplikt for fotgjengere. • Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier. • Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti. • Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen. • Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør. • Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vann dammer eller hindringer. • Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor. • Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker. • Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett. * Kilde: Norsk organisasjon for terrengsykling

Vil du finne en annen sykkeltur som passer akkurat deg, kan du laste ned turappen OUTTT. (Jepp, med tre ´t-er). Her finner du merkede turer i Oppdal, om du vil bruke sykkel eller beina.

DINDALEN - ÅMOTSDALEN

EN RASK TURBESKRIVELSE

• En middels krevende terrengsykkeltur. • Fra turens start ved Blokhus på Lønset, og frem til Snøfjellstjønna går turen langs grusvei. (Du trenger ikke svette deg ut i startbakkene, og kan fint starte turen på p-plassen i enden av Dindalvegen. • Etter Snøfjelltjønna fortsetter turen nedover stier med både høgfjellspreg og skogssykling til Åmotsdalen. • Blokhus-Engan er 22 km., og gir 650 høydemeter, beregn 3 timer. • Turen går i Dovrefjell- og Sunndalsfjella Nasjonalpark. • Dindalen-Åmotsdalen er en av to sykkelturer som er tillatt i nasjonalparken. • Denne turen er også fin å gå eller løpe.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

innover Pershøflata, ga ikke så mye gratis. Vi passerte den grunne Kutjønna hvor det er perfekt å bade på fine sommerdager, og etter hvert kunne vi se Snøfjelltjønna. Med 10 meter i sekundet motvind ved turens høyeste punkt, viste det seg at det faktisk ikke var bortkastet å ta med ekstra klær. Til tross for værharde forhold, hvilket er nokså normalt for området ved Snøfjellstjønna, er det ikke vanskelig å se idyllen ved tjønna som ligger på 1140 meter over havet. Her har folk ferdes gjennom århundre, kanskje årtusen. På jakt etter mat. Mange av hyttene som ligger ved Snøfjelltjønna har derfor vært oppført som jaktbuer. I dag er bruken endret, matauk er ikke lenger nødvendig, og jaktbuene blir brukt i jakta, men også i fritida. Og flere hytter er blitt oppført i nyere tid. Felles for dem alle er mangelen av garasje, stor veranda og badstue. Det er ekte fjellhytter som ligger samlet rundt tjønna. Uten mobildekning, strøm og innlagt vann.

- LIKEVEL VAR ALT GØY SÅ LENGE VI SLAPP Å MEKKE MED MC GYVERTEIP ELLER TESTE PSYKIATERENS AKUTTMEDISINSKE KOMPETANSE.

PÅ JAKT ETTER STIEN Turen gikk nå over i etappe to, og selv om to av troppens damer hadde syklet denne ruta tidligere, ble vi nå usikre på hvilke sti som ville føre oss ned mot Åmotsdalen. Begge mente at stien ville ta en klar nitti graders vinkel rett etter vi hadde passert ei bestemt hytte. Men verken hytta eller nitti graders vinkel, var nå mulig å finne. Trøsten var at den ene av oss hadde hørt at en gjeng mannfolk heller ikke hadde funnet denne stiens spede begynnelse. I et siste forsøk tok troppsjefen avgjørelsen om å sende ut den beste O2-snapperen i troppen, på jakt etter stien. Med sykkelen på ryggen gikk hun i gang som en irsk setter i kjerringris, på jakt etter rype. Etter ei stund kunne hun endelig markere et funn - hun hadde funnet stien! Turen kunne dermed fortsette, stien lå foran oss, vi samlet troppen og spiste sjokolade. Snart var vi tilbake på sykkelsetet, og trivselen fortsatte. Høsten er

3 1: Underveis er det greit med småstopper for rask innførsel av godis som holder humøret oppe. 2: Det er viktig med påfyll av både prat og mat, og ved Åmotselva finner damene tid til en ordentlig pause. 3: Skumring ved turens slutt. Turfølget triller rolig gjennom tunet på Åmotsdalen gård, før de siste kilometerne ned til Engan i Drivdalen.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

høysesong for sansene; fargene i lyngen, smaken av molte fra myrene, skarp luft fyller lungene og synet av nysnøen på de høyeste fjelltoppene. Og så er det stillheten som råder i fjellet om høsten. Naturen forbereder seg på en tilstand i dvale. Synet av kjempene Snøhetta og Svånåtind som reiser seg i sør. Sanseinntrykk som er gratis og som aldri går ut på dato. Et sett med kulisser hvor det ikke er du som spiller hovedrollen. Du er bare en liten syklist i et stort univers. FLYT MED RASK SYKKEL Vi forlot raskt sansebobla, og peilte oss inn på stien som skulle føre oss nedover Åmotsdalen. En knallartig sti. I starten nokså grov og steinete, hvilket ikke er heldig for mine «tartan-ben». Etter hvert gikk underlaget over til å bli en herlig flytsti. Annonsen på Finn.no om den utrolig tunge og trege sykkelen som ble lagt ut på 1100 meter over havet, ble nå trukket tilbake, for makan til rask sykkel nedover, det skulle man lete lenge etter. Nå var den faktisk altfor rask. Troppen kunne notere to fall på toppen, ett i lyngen og ett over styret i en litt for bratt nedoverbakke. Fotografen tråkket til og fikk to hull i felgen på sin demo-stisykkel. Likevel var alt gøy så lenge vi slapp å mekke med Mc Gyver-teip eller teste psykiaterens akuttmedisinske kompetanse. Vi hadde heller ikke tid til de store krisene, ettermiddag hadde blitt kveld og det siste vi ville var å sykle i mørket. Det karrige landskapet ved Snøfjelltjønnin hadde blitt frodig og skogtett da vi passerte Vammervollsætra og Gottemssætra. Nå visste vi at vi rakk frem før mørket ville regjere, derfor tok vi oss tid til en ordentlig matpause. Selvfølgelig hadde det ikke vært noen krise om det hadde blitt mørkt, i sekkene fantes flere lykter - «just in case».

ÅRETS INTERSPORT– BUTIKK

DISTRIKTETS STØRSTE SPORTSBUTIKK

AFTERBIKE MED BOBLER Vi stoppet ved Åmotselva. Fotografen berget nok en gang godt på de innholdsrike sekkene våre med ekstra brødskiver, sjokolade og varm solbærsaft. Til og med bikinier var det i sekkene. Disse fikk likevel ligge trygt, det fristet lite med et bad i den skarpe høstlufta. Ved lyden av stille elv og høy trivselsfaktor, spiste vi maten og gjorde oss deretter klare for de siste kilometerne med sykling. I tussmørket kom vi frem til Åmotsdalen gård, med smil om munnen og krystallklar konklusjon: For en herlig sykkeltur! Hadde vi vært en liga tøffere hadde vi fullført rundturen med sykling tilbake til Oppdal sentrum og deretter vestover til Blokhus. Vi var likevel mer enn fornøyde da vi kunne laste syklene på bilen ved Engan. Damene ble enige om at kvelden fremdeles var ung. Derfor smøg vi oss fnisende ned i en rykende varm jacuzzi, med velbrukte sykkellår og en aldri så liten og velfortjent bobledrikk. Afterbike på damers vis.

Aunasenteret OPPDAL:365 / SOMMER -18

FJELLFOLK

TEKST: MARTINE HĂ&#x2026;RSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Trodde du at definisjonen av fjellfolk begrenset seg til de typene som driver aktiviteter over tregrensa, tar du feil. Det finnes ulike typer oppdalinger, og mange av dem er dedikert til sin hobby. Bli kjent med fjellfolket som har motor som lidenskap.

Damene har avansert til hver sin stilige Harley Davidson. De liker best å cruise rundt med sykkelen, og mekkingen får mannfolka ta seg av.

Trude Hevle, 39 år (til venstre) og Hege Myran Voll, 42 år – Hva slags kjøretøy har dere? – Trude: Jeg har en Harley Davidson Softail deluxe 2011. – Hege: Og jeg har en Harley Davidson Street Bob 2009. – Hvor lenge har dere holdt på? – Trude: Jeg kjørte opp høsten 2010, så vi er rimelige ferske. Vi er jo traktorjenter egentlig, eller i hvert fall jeg da. – Hege: Jeg kjørte opp våren etter Trude, altså i 2011. Før der satt jeg på i mange år. – Hvordan oppsto interessen for motorsykkel? – Trude: Gubben og Hege! Hehe...Karene er med i mc-klubben Rolling Wheels, så det startet nok der. De dro oss litt i gang – interessen smittet rett og slett over på oss. – Hege: Jeg tenkte lenge at det hadde vært artig å kjøre selv, jeg tok til og med teoriprøven for mange år siden, men den gangen kokte det bort i kålen. Det var først når Trude ble med i miljøet at det ble fart på sakene. – Trude: Det var litt sånn: Hvis du kjører opp, kjører jeg opp. Det er artigere og lettere når en er to. – Hvor mye tid bruker dere på syklene? – Hege: Det varierer mye, men det går jo med en del helger og det blir noen ferieturer på sykkel. – Trude: Det lengste jeg har kjørt på en tur er 300 mil, det var på en ferietur til Gardasjøen. – Hege: Jeg har bare kjørt i Sverige og Norge. Vi er åtte damer som kjører en del sammen, vi kaller oss Birds on Bikes, men jeg må presiserer at vi er en venninnegjeng, ikke en klubb. – Trude: Jeg er ikke med der. Jeg liker å bestemme alt selv, men jeg har lettere for å være med når Hege er med. – Mekker dere noe på syklene? – Trude/Hege: Vi mekker ikke. Det har vi mannfolka og gode kompiser til. – Er det lov å spørre hvor mye penger dere har brukt på syklene? – Hege: Det er selve investeringen av sykkelen og kjøreklær som koster, og noen dekk innimellom, så det er ikke så ille. – Trude: Det er mye du kan kjøpe hvis du vil, men så lenge sykkelen er god å kjøre synes jeg det er greit. Det er mer enn mannegreie at alt skal byttes ut til enhver tid. Da vil jeg heller bytte ut noe hjemme en gang i blant.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Han har vært en av landets beste syklister i downhill. Nå er det motorsykkel som opptar mesteparten av tiden til Snorre Setrom. Mekking har han lært seg på YouTube. Snorre Setrom, 25 år

– Hva slags kjøretøy har du? – Jeg har to Cafe Racere (en type motorsykkel journ anm.), en Honda CB 500 K3 fra 1977 og en Honda CB 650 fra 1982. Den siste kjøpte jeg egentlig for å selge igjen, men det er jo veldig greit å ha to, det er ofte et eller annet mangelfullt med en av dem. – Hvor lenge har du holdt på? – Den første sykkelen kjøpte jeg i juli 2015. – Hvordan oppsto interessen for motorsykkel? – Det dukka opp fete motorsykler i feeden min på Instagram, og da fikk jeg også lyst på. Derfor kjøpte jeg meg en. Det gikk cirka et halvt år fra jeg fikk lyst på til jeg kjøpte. – Hvor mye tid bruker du på syklene dine? – I vinter har jeg hatt i snitt to kvelder i uka med mekking på et verksted som jeg og noen kompiser leier felles. Så langt har det blitt mest av det - mekking, omtrent 90/10 mekking kontra kjøring, men kjøredelen går oppover. Jeg kjøpte syklene for å bygge de om, det er jo det som er gøy. Skal jeg være helt ærlig så er jeg egentlig ikke så glad i å kjøre, det er stort sett kaldt og jævlig. Jeg kjører mest til jobb og på kafé. – Hvor har du lært å mekke? – YouTube. Jeg kjøpte jo syklene for å lære å mekke. Jeg visste jo at jeg likte å pusle med sånt, for det har blitt mye mekking på trøsykkel opp igjennom. – Er det lov å spørre hvor mye penger du har brukt på syklene? – Vet da søren jeg, har vel brukt minst ti ganger så mye som syklene kostet i rene innkjøp til deler og diverse. Det er jo det kjæreste jeg eier. Men det skal også sies at det er nesten det eneste jeg eier. – Hva slags andre interesser har du? – Jeg sykler og står litt på ski, trøsykkel må nok fortsatt sies å være hovedinteressen selv om den motoriserte haler innpå. – Er det en sosial hobby? – Det er sosialt med mekking, det blir mer solo med kjøring. Snorre Setrom mekker på sin motorsykkel mens kompis Terje Nylende sørger for påfyll.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Kjell Iversen konkurrerer på høyt nivå i motorsportgrenen dragracing. Alt handler om å kjøre ¼ mile så fort som mulig, helst ned mot 7,6 sekunder. Målet i 2018 er å bli best i Norge.

Kjell Iversen (58) og teamet som består av Monica Løkkebakken og Arnt Inge Gisnås. (Erik Martinsen var ikke til stede).

– Hva er dragracing? – Dragracing er en akselerasjonskonkurranse der to og to biler kjører mot hverandre i ¼ mile (402,33 meter). Klassen jeg kjører i heter Pro Street og har en nedre indeks på 7,6 sekunder. Min personlige rekord per i dag er på 7,8 sekunder med en toppfart på 290 km/t.

– Hvor har du lært å mekke? – Det er jo ikke dragracebiler du lærer å mekke på når du utdanner deg som bilmekaniker. Det er nok interessen som har drevet meg. Jeg har lest mye, sett mye og fått god hjelp. Miljøet i dragraceverdenen er utrolig bra, vi hjelper hverandre når det trengs.

– Hva slags bil har du? – Nå har jeg en Pontiac Firebird 1967-modell. Da jeg kjøpte den i 2001 var den tilnærmet original, og jeg gjorde bare små modifiseringer de første årene. I denne perioden kjørte jeg i en klasse som heter Street Legal, men etter hvert tok det litt av og fra 2010 ble det kun dragrace. I dag har bilen en motor som yter mellom 1500-1600 hestekrefter – 1000 i selve motoren i tillegg til to lystgassystem som sørger for resten. Den er så kraftig at jeg aldri har fått til å kjøre på full gass.

– Er det lov å spørre hvor mye penger du bruker på dragracing? – Ehm… Jeg har hatt den i mange år, så når du deler det på alle årene blir det ikke så ille. Men det som er helt sikkert er at en tjener ikke penger på dette, vi drives av ren interesse.

– Hvor lenge har du holdt på med dragracing? – Jeg har drevet med dragrace i to omganger, først i perioden 1983 - 1984, og så igjen fra 2001. Det ble en naturlig pause i konkurreringen da jeg fikk kone og barn, men i 2000 var jeg på et bilstevne og da våknet interessen for alvor til liv igjen. På 80-tallet var vi en gjeng som alle var tidlig i tjueåra som reiste rundt sammen og levde det glade liv, mens det er litt annerledes nå, men det er absolutt ikke noe dårligere.

– Er det en sosial interesse? – Monica: Ja! Et stort ja. – Kjell: Vi blir som en familie, det er noe helt eget med dragrace-miljøet, alle har samme sjuka og mange tar med hele familien på stevnene.

– Hvordan oppsto interessen for dragracing? – På slutten av 70-tallet gikk jeg på skole i Trondheim for å bli bilmekaniker. Der var det en kar som hadde en rød Impala 65-modell med big block-motor og manuelt gir. Det var nok begynnelsen på fascinasjonen for V8-motorer og raske biler. – Hvor mye tid bruker du på bilen? – Det blir nok i snitt 8 - 10 timer i uka. Pluss at teamet mitt hjelper meg med utallige timer under stevnene vi deltar på i løpet av året.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

– Hva slags andre interesser har du? – Har ikke så mange andre interesser, det blir ikke så mye tid til det mellom familien, jobben og dragracinga.

– Er det farlig å drive med dragracing? – Kjell: Jeg har krasjet én gang. Da var det vann på banen, noe som førte til at jeg passerte 200-meters merket på tvers i 196 km/t, før jeg krasjet fronten inn i railen på siden av banen. Personlig er jeg mer redd for brann enn for krasj - det er nesten så jeg får klaustrofobi når jeg tenker på hvor godt jeg sitter fast i bilen. – Arnt Inge: Jeg har nok minst like mye sommerfugler i magen som Kjell før start, for jeg har ansvaret for at alt er i orden, og det er ikke mye som skal til før det går galt. – Resultat? – Kjell: Den første perioden jeg kjørte kom jeg på andreplass i EM for gatebiler i Santa

Lyst til å finne ut om de når målet? Følg dem på Facebook under navnet Mountain racing.

Pod. Det har også blitt noen seire de siste årene. Vi konkurrerer mot spesialbygde rørbiler med kapasitet til å kjøre ned mot 7,6 sekunder hver gang. Sammenlignet med andre “vanlige” biler nok vår en av de raskeste i Norge. Målet er å hevde seg mot spesialbygde dragracebiler med en “noe” modifisert familiebil. Vi er definitivt underdogs.

– Hva skal til for å nå målet om å bli best i Norge i 2018? – Det er rett og slett fintuning av bilen. Motoren er kraftig nok, men vi har litt igjen når det kommer til å få starten til å sitte uten å steile og spinne for mye.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

INDIVIDUALISTEN

ENDURO-EAGLE Andreas Øhrn har ambisjonene klare. Han vil leve av å sykle fort. TEKST: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

ppdalingen har konkurrert siden han var guttunge. Nå er 19-åringen på god vei inn i profflivet. Andreas satser alt på å bli best mulig i den mest komplette grenen av terrengsykling; nemlig enduro. Denne sesongen vil han bryne seg på tøffe løyper i både nasjonale og internasjonale ritt. Likevel er han ikke i tvil, det er på hjemmebane han liker seg best. – Oppdal er en fin plass å bli god til å sykle. PRESTASJONSKULTUR Han reiste derimot til Lillehammer for å satse på terrengsykling. Her har Andreas nettopp gjort ferdig tre år på terrengsykkel linja ved Norges Toppidrettsgymnas. – Her er alt tilrettelagt for at jeg skal kunne bli så god som mulig. Jeg omgås daglig med mennesker som er med på å gjøre hverandre bedre, og er en del av en stor prestasjonskultur. I tillegg er jeg så heldig å bli trent av landslagstreneren i utforsykkel, forteller Andreas. Enduro er den mest rasktvoksende grenen innen for terrengsykling. En rittform som forener egenskaper fra både utfor og rundbane, men som likevel har noe særegent over seg. Det vanlige er at rittet har tre-fire etapper med grovt terreng i utforbakker. Rytterne har tidslommer mellom etappene hvor de må forflytte seg selv og syklene frem til start. Enduro krever at utøveren er i god form samt ha gode tekniske egenskaper for å hevde seg. Etter en litt tung fjorårssesong med mange skader og lite sykling, er Andreas klar for kommende sesong. – Kroppen er tilbake, og jeg er i bedre fysisk form enn noen gang. Målet denne sesongen er å hevde meg i internasjonale ritt og få så mye erfaring som mulig i verdenscupen. SAMLE ERFARING Som toppidrettsutøver har Andreas satt seg høye mål. Mentalt er han også forberedt på at alt ikke vil gå på skinner til enhver tid, men mener selv han

OPPDAL:365 / SOMMER -18

er klar for å krige seg til topps. Sykkeltalentet har ingen planer om å være listefyll. – Jeg hater å bli slått av andre, enten det er på trening eller konkurranse. Debuten i verdenscupen på Madeira i mai 2017, er noe av det kuleste jeg har opplevd på sykkel. Alt var nytt og størrelsen på arrangementet var enormt. Det var gjevt å bare få delta, smiler Andreas. Årets sesong vil bety mye reising til utlandet for å konkurrere. Han skal delta i fem ritt i Enduro World Series, hvor plasseringer innen topp-ti er målet. I den nasjonale enduro-serien har Andreas større ambisjoner. – Her hjemme er det alltid pallplass som er målet. Rittene som går utenlands er større, og du må kunne mestre både løypene og konkurransen. Det er god trening, og gir meg nyttig erfaring. OPPDAL - EN FAVORITT Oppveksten i Oppdal la mye av grunnlaget for at Andreas er der han er i dag. Aktivitetene var mange og han delte tiden sin mellom langrenn, innebandy, friidrett og fotball. Til slutt måtte han bruke elimineringsmetoden. Han måtte gjøre et valg. – Sykling var det jeg likte best av samtlige aktiviteter. Det hadde fart og spenning, forteller Andreas og fortsetter: – Jeg er et ordentlig konkurransemenneske som alltid har oppsøkt utfordringer og konkurranser. Til tross for tre år på Lillehammer og konkurranser både nasjonalt og internasjonalt, er ikke han ikke i tvil om hvor han liker seg aller best. – Det blir fort Oppdal det. Når det kommer til sti har Oppdal alt, og er derfor en fin plass å bli god i sykling. For meg er hjembygda en klar favoritt, sier han og bemerker at han kanskje ikke er helt objektiv. Han skal uansett jobbe beinhardt for å oppnå de målene han har satt seg. På sikt ønsker han å leve av syklingen. – Drømmemålet er å kunne kalle meg verdens beste terrengsyklist ved å vinne VM. En gang i fremtiden.

Andreas Øhrn (19 år), syklist fra Oppdal Meritter: Enduro (2016/2017) • Topp 10 plasseringer på etapper i verdenscupen (u21) • 3. plass i den tsjekkiske serien (europacup), junior • 3. plass 80/20es (NC) Oppdal Enduro (senior) • 2. plass Frei Enduro (senior) Rundbane • 2. Plass Nordisk mesterskap 2015 • 1. plass Norgescup Horten 2015 • 1. plass Ungdomsbirken 2015

1. Gullstien i Loslia - En liten hemmelighet

2. Bårdsfjellet i Skaret

- God sykling for alle ferdighetsnivåer

3xTURTIPS:

Sjekk appen OUTTT for sykkelturer i Oppdal, eller se Stisykkelfører for Oppdal og omegn.

3. Utforløypa i Hovden - Ta gondolen opp, Sett utfor. Sort løype- say no more.

Andreas Øhrn sikter seg mot verdenstoppen i enduro, men det er på hjemmebane han trives best. Her i fin flyt på Dærressæterstien ned fra Rauhovden.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

TURTIPS:

For mer info om disse turene sjekk outtt.com/oppdal. Her finnes også flere turtips for deg som er gira på tur.

Spenstige Håggåberget

Oppdal er et eldorado for deg som er glad i å være ute. Turer med terreng som er bratt, kupert eller flatt. Lang eller kort tur. Eller midt i mellom. OPPDAL:365 har plukket ut noen av våre sommerfavoritter. God tur! Idylliske Remmatjønna

En kortere fjelltur, uten alt for mange høydemeter? Sett Remmatjønna på ønskelista di i sommer. Parker på p-plassen ved Høgste Skaret, og følg Nerskogsveien ca. 1 km sørover til Remma og Remmasætra. Herfra går umerket, men lett synlig sti oppover mot Storgruvpiken 1386 m.o.h. Følg stien frem til de første saltsteinsautomatene langs stien. Herfra tar du av, og går i lett terreng østover. Her er stien mindre tydelig, men du har nå kort vei til turmålet Remmatjønna (1261 moh.). Du raskt få øye på den lille bua ved tjønna. Denne er alltid åpen, men husk å rydde opp etter deg om du tar den i bruk. Både innendørs og utenfor bua. Ta gjerne med deg fiskestanga, men husk fiskekort! Turen passer for de fleste, spesielt for barn. Stien er også egnet for sykling. Beregn 1,5 time fra Høgste Skaret til Remmatjønna med barn.

En kort, men forholdsvis bratt tur som vil gi deg unik utsikt over Lønset og Storlidalen. Turen starter ved Lønset kirke etter en nyryddet stitrasé. Denne fører til en gammel traktorvei som tar deg et stykke opp i fjellsida. Neste etappe går etter smalere, men solid sti opp gjennom bjørkeskogen og langs Lønsetbekken. Etter skoggrensa passeres flater terrenget ut med myrlent og karrig landskap. Nå gjenstår en enkel ankeretappe, hvor du følger stien som går ut mot varden i sørlig retning. 540 høydemeter og knappe 3 km. er nå forsert siden starten. Ved varden (1021 moh.) nyter du utsikten over de tre dalførene Dindalen, Sunndalen og Storlidalen, nistepakken og turopplevelsen. Denne turen passer godt for turvante barn og mosjonister.

Eventyret Trollkyrkja

Vakre Sissihøa

Det blir garantert ikke kjedelig for barna når turmålet er fjellhula Trollkyrkja.

Fra Sissihøa har du 360 grader utsikt over hele Oppdal - pluss litt til.

Utgangspunktet for turen starter ved Langtjønna. Ta av fra Nerskogsvegen og følg Svahøvegen (bomvei) innover. Når du kommer til Langtjønna passeres tre hytter før man ser ei fin slette på venstre side av veien. Herfra starter turen. Bergskrenten hvor Trollkyrkja ligger, er lett synlig herfra og stien går tydelig oppover mot Trollkyrkja. Kanskje vil du oppleve at ungene løper fortere enn deg selv, Trollkyrkja er ikke et vanskelig turmål å finne motivasjon og superkrefter til. Underveis krysses to bekker, kanskje passer det å ta små rastepauser her for de aller minste. Turen er omtrent på 800 meter, derfor passer denne turen for alle. Etter at den siste bekken er krysset venter en hard motbakke, men da er ikke Trollkyrkja langt unna. Hula er fem meter dyp og det er spennende å bevege seg innover i mørket. Her finnes også en bok hvor man kan skrive navnet sitt.

Ta av E6 ved Smegarden camping, følg Losliveien (bomveg) frem til Kløftsætra, parker ved svaberga like bortenfor sætra. Fra Kløftet finner du stien som leder deg i retning toppen, fin og slak stigning. Herfra er det ca. 2 timer til toppen, fordelt på 3 km. og 580 høydemeter. En flott varde venter deg på toppen. På Sissihøa (1621 moh.) finner du den første varden som ble fredet i Norge. Dette skjedde i 2010 av Statens Kartverk. Toppunktet på Sissihøa ble første gang brukt under triangulering av Theodor Broch i 1835/1836. Hensikten var å forbinde Christiania (Oslo) målemessig med Trondheim. Det sies at man faktisk kan se helt til Trondheim fra toppen av Sissihøa. Her kan du skrive navnet ditt i vardeboka, samtidig som du unner deg en lang pause ved den historiske varden.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Du bestemmer. Vi tilpasser.

Distriktets STØRSTE møbelvarehus finner Ett hus - tre helt forskjellige uttrykk. Felles: den gode planløsningen! du i OPPDAL DRÅPEN ORIGINAL

M Ø B L E R O G M A D R A S S E R T I L H Y T TA F I N N E R D U H O S

• Stor utstilling med ledende lev DRÅPEN MODERNE

• Dyktige fagfolk med lang erfar

DRÅPEN TRADISJON

Distriktets STØR www.oppdalbygg.no møbelvarehus fin du i OPPDAL • Hjelper deg med planløsning

BESTILL VÅR NYE HUSBOK

striktets STØRSTE øbelvarehus finner DISTRIKTETS STØRSTE i OPPDAL

• Frakt og montering direkte på

MØBELVAREHUS FINNER

B L E R O G M A D R A S S E R T I L H Y T TA F I N N E R D U H O S O S S !

DU I OPPDAL

MØBLER OG MADRASSER TIL H

• Stor utstilling med ledende leverandører • Dyktige fagfolk med lang erfaring

•

• Hjelper deg med planløsning

•

• Frakt og montering direkte på hytta

O.skasliens veg 48 - 340 Oppdal - Tlf. 72 40 48 00 - www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.com - Åpningstider: 09-17, tors.

•

MØBLENE TIL HJEM OG HYTTE FINNER DU HOS OSS!

O. Skasliens veg 48 - 7340 Oppdal - Tlf.: 72 40 48 00 - www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.com - Åpningstider: 09-17, tors. 09-19, lør. 10-14

g 48 - 340 Oppdal - Tlf. 72 40 48 00 - www.mobelringen.no - post.oppdal@mobelringen.com - Åpningstider: 09-17, tors. 09-19, lør. 10-14

OPPDAL:365 / SOMMER -18

ASKELADDEN Dette er historien om dansken som via bibelskole på Sørlandet, tilfeldigvis endte opp i Oppdal. Hvor han ble selve bygdesmeden. Det hører også til i historien at han er en mester på drikkeviser, har et brennende engasjement for Afrika og pålegger sine ansatte kortspill i lunsjen.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

HÅNDVERKEREN

Frank og “gutta” som han kaller staben sin - en gjeng han skryter uhemmet av, og tydelig er stolt av å ha i arbeid. Fra høyre: Rune Hage – platearbeider og sveiser, Dennis Van Leur – sveiser, Frank Abildsten – daglig leder og smed, Arne Solve Strand – smed og Nils Gunnar Aagaard - altmuligmann.

ORD: MARTINE HÅRSTAD FOTO: MARTIN I. DALEN

rank Abildsten har gjennom sin bedrift Frank Smed, skapt en institusjon i Oppdal. Trenger du noe sveiset eller smidd, stort eller smått, tar Frank og gutta hans oppdraget. Han er ikke lenger bare bygdesmeden; bestillingene kommer fra hele landet. Men hvordan endte dansken opp i fjellbygda og hvordan har han klart bygge opp en nasjonalt anerkjent bedrift i Oppdal? Inne i verkstedet er det full aktivitet, gnistene står rundt sveiseapparatet og det spøkes om at sjefen skal bli kjendis. Den gode stemningen blant de ansatte ligger like tjukt i lufta som eimen av brent stål og metall. Frank dukker opp og viser vei til rommet som fungerer både som kontor og spiserom. Det viser seg fort at Frank er like ujålete som omgivelsene, og det går ikke lenge før historiene kommer som perler på en snor. KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK X 2 Året er 1987 og 22 år gamle danske Frank Abildsten sitter i bilen på vei mot Oppdal. Han er på tur sammen med en gjeng fra bibelskolen han studerer ved i Sarons dal på Sørlandet. Som det ordensmennesket han er, har han gjort seg ferdig med yrkesutdanningen før han reiste ut i verden – for det er ikke noe tull med Frank, det skal gjøres i riktig rekkefølge og det skal være på stell. Franks beskrivelse av bilturen gjennom Drivdalen og da flatbygda åpenbarte seg for ham i lav septembersol er som tatt direkte fra teksten til Terje Tyslands «Bøgda mi». – Jeg bestemte meg straks jeg fikk øye på bygda den septemberdagen. Her skulle jeg bo. Og Frank meldte faktisk flytting påfølgende dag, men det var ikke bare en adresseendring som var i emning under hans første møte med Oppdal. Det ble også full klaff på kjærlighetsfronten, i hvert

OPPDAL:365 / SOMMER -18

fall fra hans side. Gjengen fra bibelskolen var invitert på middag hos en oppdalsfamilie og ved middagsbordet traff Frank jenta med stor j. Hanne var datter i huset, og ifølge Frank veldig søt. Han var igjen sikker i sin sak. Framtidsplanene var klare med både ny adresse og en gryende forelskelse. Hanne var derimot ikke like overbevist og det måtte en god dose innsats til før Frank fikk det som han ville. I dag er Hanne og Frank fortsatt lykkelig gift og de har fått fire barn og tre barnebarn – vel verdt innsatsen med andre ord.

- JEG BESTEMTE MEG STRAKS JEG FIKK ØYE PÅ BYGDA DEN SEPTEMBERDAGEN. HER SKULLE JEG BO.

De første årene Frank bodde i Oppdal jobbet han ikke som smed, men hadde mange strøjobber. Han jobbet blant annet en sesong i skiheisen hos Leif Otto Fjøsne, hvor han kjørte tråkkemaskin og jobbet med snøproduksjon. – Tenk det, sier han og ler – en danske oppi skiheisen! Frank har likevel lært seg til å bli glad i ski, men da helst langrennsski og det skal være slakt terreng, ikke sånn ekstremsport som han mener kona og ungene driver med. Løypa i Gjevilvassdalen er i Franks øyne perfekt. SMEDEN Året skulle bli 1992 før Frank begynte å praktisere som smed. Han forteller at det begynte i det små med lysestaker. – Jeg smidde lysestaker i et lite rom i kjelleren hjemme for deretter å kjøre rundt å gjøre innsalg til husflidsbutikker i hele landet. Etter hvert som salget tok seg opp kjøpte jeg mer stål og utvidet produksjonen. Flere fikk øynene opp for smeden fra Danmark og han begynte å sveise for lokale entreprenører, deriblant Olav Solberg. Et samarbeid han utpeker som svært viktig for utviklingen av Frank Smed. Siden oppstarten har bedriften alltid har gått tålelig bra, men Frank forteller at det er stor forskjell på driften i 1992 og i dag. Det har skjedd mye med smia siden den

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Frank i smia, fortsatt i kjelleren der eventyret startet for 26 år siden.

Han forteller at “gutta” sjelden står med en jobb mer enn tre – fire dager i strekk, hvilket fører til at de ikke går lei av arbeidet. Det er gode tider for smia, og mars måned som tidligere var litt roligere har også blitt travel. – Markedet er bra nå og jeg tør påstå at du skal gjøre en veldig dårlig jobb hvis du ikke klarer å tjene penger som smed eller metallarbeider i dag, sier Frank.

spede begynnelsen i det lille kjellerrommet. I 1995 bygde Frank ut verkstedet og i 1996 fikk han sin første ansatte da Arne Solve Strand begynte i lære. I takt med økende arbeidsmengde har verkstedet vokst og antall ansatte økt, staben består i dag av fem ansatte inkludert Frank selv. Lokaliseringen av verkstedet har derimot ikke endret seg, og Frank har fortsatt jobben hjemme i Vikavegen der det hele startet. Frank og kollega Arne Solve er begge smeder, mens resten av staben er metallarbeidere. Men hvor mye smiing utfører de egentlig i verkstedet? – Vi driver mest med utskjæring og sveising. Det tar lengre tid å smi, og produktene blir derfor relativt dyre. De aller fleste velger det førstnevnte, billigere alternativet, mens andre igjen er svært opptatt av håndverket og velger likevel det smidde produktet. Abildsten forteller at de tar på seg alle mulige oppdrag fra stort til smått, men at det det går mye i glassvegger, trapper og produkter i industriell stil om dagen.

FØR OG ETTER RØKKE I 1999 fikk de nyss om at Kjell Inge Røkke skulle bygge hytte i bygda, og tok sjansen på å utvide verkstedet nok en gang for å ha mulighet til å ta på seg potensielle oppdrag for mangemillionæren. Som sagt som gjort – de bygde ut, tok kontakt med Røkke og fikk jobben. – Røkke var en ordentlig real arbeidsgiver. Han ga oss stor kunstnerisk frihet. Beskjeden vi fikk var at vi skulle holde på til vi var fornøyd, for da var han også fornøyd. Smia har to tidsepoker: Før og etter Røkke – jobben vi gjorde der åpnet mange dører for oss. Frank Smed har satt sitt preg på utallige hytter i Oppdal, og under feiringen av ferdigstillelsen av en av dem gjorde Frank noe som skulle føre til at de landet sin største avtale. Det var et lystig lag og noen mente det var på tide med en drikkevise. Da spørsmålet om noen hadde ei god vise på lager kom, var Frank rask til å melde seg, noe de andre syntes var merkelig da Frank er avholds. – Du drikker da ikke, sa de til meg, – nei, men jeg kan da synge drikkeviser for det, svarte han og stilte seg på stolen og sang av full hals. En en-

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Frank på jakt etter den perfekte sveisen.

Bergljot i rundkjøringa - et samarbeid mellom Frank Smed og kunstnerne Benth Owesen og Mali Anette Hoel.

treprenør som jobbet for restaurantkjeden Egon lot seg fascinere av den drikkevisesyngende avholdsmannen og tok kontakt. Enden på visa ble at Frank Smed fikk ansvaret for alt stålarbeidet på alle Egon-restaurantene i hele Norge, noe som utgjør ca. 15 – 20% av den totale arbeidsmengden til bedriften i dag. LIDENSKAPEN I dag har de ca. 40 % av oppdragene sine i Oppdal og 60 % utenfor. Vil du se arbeidet deres på nært hold er det bare å ta en runde i Oppdal sentrum. Benker, rekkverk og ikke minst kunsten i rundkjøringene langs E6 er helt eller delvis laget i smia av Frank. Selv om de jobber med store oppdrag som hytta til Røkke, prosjektene til Rema-Reitan og Egon-restaurantene, er det ikke nødvendigvis de største og mest lønnsomme oppdragene Frank synes det er mest stas å jobbe med. Det er kundens reaksjon på det ferdig produktet som betyr mest for ham. – Det spiller ingen rolle hvor stort eller lite det er, det beste er når kunden blir skikkelig glad og fornøyd. Det er også fortsatt like morsomt når en av oss har laget en perfekt sveis, og viser frem og skryter av produktet til de andre i smia, mens de andre prøver å finne feil, ler Frank. Han synes også det er stas når kunden har tegnet selv og blir fornøyd med det ferdige produktet – at det var akkurat sånn de så det for seg. Og ikke minst når kunden har et ønske, men tror det er umulig og de likevel klarer å løse det. – Arne er helt rå på det tilsynelatende umulige, skryter Frank. Kort fortalt trives han best når guttene, som han kaller dem, føler de har gjort en god jobb og kundene er glade og fornøyde. Er det derimot noe som går på tverke kan han miste nattesøvnen, men det er heldigvis sjelden, for Frank Smed er kjent for å levere varene. Når Frank får spørsmålet om Oppdal er et bra sted å være smed, svarer han med et rungende ja! – Det beste stedet i Norge. Vi ligger midt i landet, logistikken er god og det er en stor hyttekommune.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Hos Frank Smed leker de ikke lunsj, de kjører en hel time med innlagt kortspill og tullprat hver dag.

- DET ER OGSÅ FORTSATT LIKE MORSOMT NÅR EN AV OSS HAR LAGET EN PERFEKT SVEIS. CALIFORNIA OG DUBAI I begynnelsen het ikke bedriften Frank Smed men Franks sveiseservice, og historien bak navnebyttet synes Frank er litt artig. – Jeg ble intervjuet av Ingebrigt Bjerke, som jobbet i lokalavisa. Bjerke mente at navnet jeg hadde tatt var helt feil, jeg var jo Frank i smia – Frank Smed. Etter nærmere ettertanke var jeg jo enig i det, og dermed ble det slik. I dag synes ikke Frank det er bare positivt at bedriften bærer hans navn, han er veldig tydelig på at det er vi og ikke jeg. Han synes det er viktig å involvere sine ansatte i alle prosesser og har en filosofi om at hvis trives du på jobb, så kommer du på jobb. Hos Frank Smed har de en times felles lunsj hver dag, de kjøper inn mat sammen, hygger seg og spiller kort. De er også på årlige firmaturer og har vært i Kenya, Dubai og California. Under disse turene er det kun fokus på å ha det moro. – Vi prøvde med faglig innhold i starten, men har gått helt bort fra det, det er samholdet turene skaper som er viktig. Det er nok ikke uten grunn at sykefraværet er lavt og gjennomtrekk av ansatte i Frank Smed er på et minimum – en får nemlig lyst til å jobbe der selv etter å ha hørt om hvor trivelig de har det (journ. anm.). Men selv om Frank høres ut som en drømmesjef er han svært nøye når det gjelder punktlighet.

– Det er ikke lov å stjele av andre sin tid, sier Frank og påpeker viktigheten av gode holdninger, og det å være presis og levere som avtalt både som privatperson og som håndverker. MEDMENNESKET Det er ikke mulig å portrettere Frank Abildsten uten å nevne hans brennende engasjement for Afrika og nærmere bestemt Kibera-slummen i Nairobi. Tanken på å kunne hjelpe beboerne i slummen til et litt bedre liv er en stor motivasjon for Frank. – Det å vite at jeg kan bruke noe av det jeg tjener på å hjelpe andre gir meg motivasjon til å jobbe hardt hver dag året rundt. Franks datter og ektemannen er bosatt i Kenya og Frank reiser selv ned flere ganger i året. Det lyser av øynene til Frank når han forteller om hvordan han har blir møtt av lokalbefolkningen og hvilken glede det å kunne bidra gir. Men det er ikke bare Frank selv som har et stort hjerte for Afrika. De ansatte bidrar sammen til at en skole med 80 elever i slummen får ett måltid om dagen, noe som utgjør forskjellen på liv og død for enkelte. Det er umulig å ikke la seg fascinere av Frank i smia og staben hans – solid håndverk, kreative, punktlige og rause mennesker. Vi kommer tilbake.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

ANDERS JEKTVIK SWING´IT DIXIEBAND SOL I SKUGGESKOG SARAH FRELSØY

MUSIKK-

FESTIVAL

FØLG MED PÅ FACEBOOK FOR ARTISTSLIPP OG NYHETER! BILLETTER: OPPDALKULTURHUS.NO

3.-4.AUGUST

@VOGNILDSBUA

OPPDAL:365 / SOMMER -18

KULTURBEITE

Galleriet på Håggåsetra ble innviet i 2012. Utvendig har bygningen bevart sitt opprinnelige utseende, - innvendig er dette blitt et intimt, stilig og moderne galleri.

ORD: SILJE KRISTIN GRANUM FOTO: KETIL JACOBSEN

Mange tenker på Håggåsetra som et kunstgalleri. Men det er bare en smakebit av visjonen for naturstedet i Gisnadalen.

vis du aldri har vært på Håggåsetra før er det ingen som himler med øynene hvis du synes det er litt vanskelig å finne fram. Men når du står midt på et gardstun, kyrne stirrer tomt på deg og du tror du har kjørt feil - se etter en melkerampe med et oppslag om Håggåsetra. Da vet du at du er på riktig spor. Turen dit kan kanskje virke kronglete for noen. Men dette er ingen tilfeldig kjøretur. Det er en reise inn i naturen, der også veien er en del av målet. Børge Dahle og Unni Larsen har en klar visjon om Håggåsetra som et helhetlig konsept for kultur- og naturopplevelser. – Utgangspunktet er økofilosofisk. Vi ønsker å få ned forbruket som påvirker klimaet vårt negativt, og heller øke forbruket av kunst og

OPPDAL:365 / SOMMER -18

kultur. Det er hovedinteressen vår. Håggåsetra er dermed en åpen invitasjon til å oppleve natur og kultur fra en litt annen vinkel. Du kan kalle det et kunstgalleri i en blindvei på fjellet. Men Unni og Børge liker å bruke begrepet kulturbeite. – Alle utstillingene her oppe har et naturperspektiv. Her skal besøkende oppleve naturen gjennom kunsten, eller kunsten gjennom naturen. De skal finne næring i denne opplevelsen. Derav begrepet kulturbeite.

– HER KAN DE PUSTE UT OG OPPLEVE SAMMENHENGEN MELLOM KULTUR OG NATUR PÅ EN ANNEN MÅTE ENN I ET GALLERI I BYEN. BØRGE DAHLE

OPPDAL:365 / SOMMER -18

MANGFOLDIG KULTURARENA På Håggåsetra finnes det helt klart noe for enhver smak. Her har det blitt arrangert seminar og konferanser, konserter, danseforestillinger og kunstutstillinger. Ja, til og med en fullsatt pop-up restaurant har funnet sted her. Og ikke minst har en lang rekke kjente kunstnere stilt ut sine verker på setervollen i Gisnadalen. – Håkon Bleken, Inger Sitter, Elling Reitan, Sverre Koren Bjærtnes, Karl Erik Harr. Bare for å nevne noen. Ett år gjorde vi en liten tabbe og inviterte vi 10 kunstnere til utstilling her. Og til vår store overraskelse takket alle ja! Det fantes det ikke plass til. Konsekvensen ble å sette opp et nytt uthus i utkant av setervollen, for de kunne jo ikke avvise noen. Slik ble Galleriet til. – Pilegrimene som kommer hit liker det ekstra godt. Det er flott lys her, selv om bygget er lite. Det ser litt ut som et kapell. Men det er ikke bare pilegrimene som finner roen her. Unni og Børge opplever at mange som besøker stedet opplever kunst og kultur på en litt annen måte enn de får muligheten til ellers. – Folk setter pris på å sette seg ned her. Her kan de puste ut og oppleve sammenhengen mellom kultur og natur på en annen måte enn i et galleri i byen. Blant kunstnerne som har deltatt i utstillinger her, har Håggåsetra blitt kjent for fantastiske omgivelser, flotte lokaler og imøtekommende vertskap. Mange av dem ber om å få komme tilbake senere, 1: Tunet i idylliske omgivelser gir en spesiell ramme og opplevelse for de besøkende. 2: Unni Larsen og Børge Dahle ønsker at folk skal øke forbruket av kunst og kultur, og vil at Håggåsetra skal bidra til dette. 3: Siden åpningen har en rekke kjente kunstnere stilt ut sine verker ved Håggåsetra.

Mye av atmosfæren ligger i spenningen mellom nytt og gammelt i både bygningsmasse, interiør og kunst på Håggåsetra.

og hver vernissage er en begivenhet. – Hyttefolkene i området er spesielt flinke til å besøke oss. Mange har tradisjon for å komme hit under Rennebumartnan. Det er også mange tilreisende som har hørt om Håggåsetra.

– Da vi begynte restaureringen her oppe startet vi ganske tradisjonelt, men etterhvert har bygningene blitt mer moderne. Mye av atmosfæren ligger i spenningen mellom nytt og gammelt i både interiør og bygningsmasse.

NATURLIG UTVIKLING Å bidra til utvikling i regionen er en viktig motivasjon for vertskapet. Det hele startet i 1990 da familien bosatte seg på Heverstølen i Rennebu. De ønsket å leve nærmere naturen og fjellet. Og bidra til at flere enn dem selv fikk oppleve gleden av den flotte naturen lengst øst i Trollheimen. På starten av 90-tallet ble Børge sentral i utviklingen av turområdet Barnas Naturverden - som har Heverfallsetra som inngangsdør. Barnas Naturverden er nå et kjent og kjært turmål for små og store som ønsker enkel og trygg adkomst til fjellet. Her kan du gå så kort eller langt du vil og likevel få en flott naturopplevelse. Du kan til og med gå til Håggåsetra. – Jeg er en person som tar mye initiativ. Potensialet i naturressursene rundt oss er stort og jeg ønsker at Håggåsetra skal engasjere og inspirere til utvikling og samarbeid. De hadde aldri planlagt å kjøpe Håggåsetra. Men på en dugnad nevnte noen tilfeldigvis at gardsbruket “Håggån” var til salgs. Tanken var spennende og i 2005 overtok de eiendommen der Håggåsetra fulgte med på kjøpet. Arbeidet med å renovere setra har foregått jevnt og trutt siden overtakelsen.

STETIND-ERKLÆRINGEN I 2007 fant det første store arrangementene sted på Håggåsetra. “Being in Nature” var en internasjonal øko-filosofisk konferanse med 90 deltakere fra hele verden. Over noen dager på en setervoll i Rennebu diskuterte de menneskets plass i naturen, og fikk samtidig oppleve kunstutstilling med malerier av Jarle Øien Farmen, konserter med Heidi Skjerve og selveste Henning Sommerro. – For meg var dette et selvølgelig sted for en slik konferanse, så jeg inviterte dem hit. Hvorfor skulle vi sitte på et hotell i en by og diskutere tema som berører natur og miljø? Konferansen var starten på et langsiktig arbeid for et mer naturvennlig friluftsliv. Og en del av resultatet kan du se på tunet. Der står manifestet Stetind-erklæringen innfelt i en varde, som markerer Håggåsetra som natursted og veiviser for et bedre levesett. Så tenk på det neste gang du skal besøke Håggåsetra. Parker bilen, skru av mobiltelefonen, snør på deg fjellskoene, besøk gjerne en fjelltopp - nyt utsikten og avslutt med en kulturopplevelse på Håggåsetra. Det er ditt besøk i naturen som gleder vertskapet mest. Og ikke minst, deg selv.

ÅRETS KULTURBEITE I perioden 10. -19. august er det klart for ny og spennende temautstilling: «Frodig og fargerik» Denne gang presenterer Galleriet Håggåsetra tre kunstnere med svært ulik uttrykksform.

Mari Follinglo – maleri Trude Helgesen – brukskunst og foto Anne Mette Christiansen- smykker Alle tre kunstnere gjester «Galleriet Håggåsetra» for første gang.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

SOMMERMATEN

Lokalt på grillen ORD: UNNI SKOGLUND FOTO: MARTIN I. DALEN

Det er ikke så vanskelig å lage imponerende god grillmat. Butikkslakteren Hanne Munkvold (28) gir deg oppskriftene som garantert vil falle i smak.

– Det som virkelig trigger meg er å lage noe særegent som ikke matkjedene har i sitt utvalg. Butikkslakteren, daglig leder og medeier i mathallen Smak & Behag er opptatt av at god mat skal være enkel å lage. Det gjelder også grillmat. – Siden jeg var lita har jeg visst at jeg ville jobbe med mat. Under ei utplassering på et slakteri gjennom skolen fikk jeg være med på nedskjæringen og bearbeidelsen av dyr. Jeg ble umiddelbart fenget, sier Hanne. På kjøkkenet til Smak & Behag er parteringskniver og sag ofte i bruk. Hele slakt kommer ofte inn, og prosessen derfra og til lekre, grillklare kjøttstykker går nokså raskt med en øvet hånd. Smakstilsetningen bruker ofte Hanne lengre tid på. – Jeg bruker mye tid på å jobbe med oppskrifter for å skape egne produkter. Målet er alltid å finne frem til gode smaker som gjør kjøttet enda bedre, forteller hun. SMAKEN AV FJELL Kortreist er et kvalitetstegn og noe stadig flere etterspør. Hanne vil at butikken hennes skal være et utstillingsvindu for alle som produserer lokalmat i regionen. – Lokalmat betyr mer og mer både for meg personlig, og for mange kunder. Her har vi produkter som er sporbare tilbake til gårdene de kommer fra. Gjennom det vi presenterer i kjøttdisken ønsker vi å vise fram resultatet av den jobben som bøndene gjør. Eksempelvis er kjøttet fra oppdalslam en av de lokale råvarene som holder svært høy kvalitet. Det kjennes på smaken, sier Hanne begeistret. PØLSEMAKEREN Mens vi snakker sammen har hun har frest opp grillen. I klassisk Ingrid Espelid Hovig-stil har hun ”jukset litt på forhånd” og fisker fram grillklare, egenlagde pølser fra kjøttdisken. – Pølser trenger slettes ikke være usunne. Etter min mening skal også pølser være skikkelig mat, sier hun og finner fram sunne, gode pølsebrød fra det lokale bakeriet. – Å grille lam er helt topp, alt fra koteletter, lårskiver, til hel sadel

og hele lammelår. Alt går an, bare man tar tiden til hjelp, sier hun. I lammesadelen har hun lagt hvitløk, salt og pepper og mengder med fersk persille mellom filetene. – Dette er enkelt å få til på egen hånd, formaner Hanne, mens kjøttet stekes. Mandelpotet fra Oppdal går som hånd i hanske med grillkjøttet, og de puttes på grillen de også. – Potetene egner seg kjempegodt til helbaking i folie, men er også veldig gode når de skrubbes godt, og marineres i olivenolje, gode urter, salt og pepper. Deles opp i båter og grilles i ei aluminiumsform. Mandelpotetene egner seg også til å lage potetgull av, forteller hun. Den gode lukta leker i neseborene. Og snart er det klart for smaking. Mørt lammekjøtt som nærmest smelter på tunga. Hvitløken og persillen har hun vært raus med, det er ikke fritt for at det river litt i smaksløkene. Men godt er det. De grønne, friske urtene utfyller det møre kjøttet. Store og gode munnfuller finner veien ned i magen. Det er grillgourmet med kortreiste råvarer. – Burger av limousinfe er alltid godt, men man må passe på så den ikke blir for tørr. Jeg bruker en blanding av høyrygg og bringe, for da får man med godt med fett, som trengs for saftighet og smak. Min favorittburger fyller jeg raust med blåmuggost i kjernen. Grill denne og du får en helt rågod burger! Videreforedlingen av kjøttet er sentralt, og alle ledd er viktig for å sikre et godt sluttprodukt til forbrukeren. Limousinkjøttet er magert, med lite fettmarmorering, men med kortere muskelfibre, så det er veldig mørt og smaksrikt, forutsatt at det får mørne tilstrekkelig, sier hun entusiastisk. Hun trekker også fram eggesalat som et annet godt tilbehør til grillmaten. – Lag gjerne en raus porsjon når du først holder på, den forsvinner nok. Hun framholder at det ikke trengs så mye fiksfakseri for å lykkes med grilling, men at et steketermometer er et godt hjelpemiddel ved grilling av hele kjøttstykker. – Sats på enkelt, smakfullt tilbehør som passer til det meste du skal grille. Beregn god tid, men husk på blodsukkeret. Det er alltid lurt med ei ventepølse av den gode, hjemmelagde typen, slik at humøret hos den som griller, og de som venter holder seg på topp.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

GRILLING AV ENTRECOTE Del entrecoten i biffer på ca 400 g. Massér kjøttet med marinade og la det ligge i romtemperatur i 20-30 minutter før grilling. Pass på at grillen er varm nok før grillinga starter. Legg biffene på rista og strø over godt havsalt og gjerne noen friske urter for ekstra smak. La biffene steke i 3-4 minutter på hver side og ta de deretter av varmen for å la de hvile i 10 minutter før de deles opp og serveres. MARINADE TIL STORFEKJØTT 1 potte frisk timian 2 dl olivenolje 1 fedd hvitløk Frisk chili Pepper Kjør alle ingrediensene sammen med en stavmikser, eller støt de sammen i en morter. Smak til med pepper til slutt.

AIOLI 2 egg 1 ts hvitvinseddik 1 ts grov sennep 1-2 hvitløksfedd Ca 4 dl rapsolje Salt Pepper Bruk stavmikser og rør sammen egg, eddik, sennep og hvitløk. Spe forsiktig med rapsolje, og smak til med salt og pepper til slutt.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

RØDLØKSRELISH Kok rødløk og eddik sammen med sukker. Smak deg fram til blandingsforholdet mellom søtt og surt. La det koke i en kjele til det karamelliserer seg, det tar omtrent en time. Grillet paprika – legg skallet ned mot grillen og la den ligge til den blir god og svart. Etterpå legger du paprikaen i en bolle med plastfolie over. Da blir det kondens i bollen som gjør at det svartsvidde skallet løsner. Inni er paprikaen rød og søt. Kutt alt i strimler og bland sammen med ferske og smakfulle cherrytomater. Vær raus med friske krydderurter – etter egen smak. Kvernet pepper.

POTETSALAT 500 g mandelpotet 4 dl rørosyoghurt eller annen naturell yoghurt 5 ss god aioli 1 sprøtt eple 1 vårløk ½ ts cayennepepper Salt Mandelpoteta skrelles og kokes mør i lettsalta vann og avkjøles godt etterpå. Rør sammen yoghurt og aioli, finhakka vårløk, og vend inn et eple som er skåret i staver. Eplet kan godt beholde skallet på. Mandelpoteta deles i grove biter og vendes inn. Smak til med salt og cayennepepper.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

EN OVERSIKT OVER

9 OMRÅDER OG 17 HYTTEFELT I OPPDAL & RENNEBU

- PÅ ETT STED! www.hyttetomta.no

HYTTEFELT: MJUKEN / ÅSEN HYTTEGREND / GJETBERGET / LUNDLIA / KÅSENGET / FLÅSÆTERENGET / MINILDALSÅSEN / SKREEN / SØRØYAN / OPPDALSTOPPEN / GULAKERTUNET / GORSETTUNET / GORSETGRENDA / FAGERHAUGTOPPEN OPPDALSLIA / OPPISTU BØASÆTER HYTTEGREND STORTRØLIA / VETLENGET

SKULLE HATT EI HYTTE? - VI HAR NY HYTTE KLAR TIL DEG I OPPDALS MEST ATTRAKTIVE OMRÅDE. FERDIG I SEPTEMBER. – Så kan du telte kun i godvær?

1:100

Fasade øst

Hytta ﬁnner du i Vetlgjerdet hytteområde i Skaret. For å se plantegninger og foreløpige bilder, pris og beliggenhet; send oss en epost: kontor@muroganlegg.no M: 917 12 210

Kyrre Riise

OPPDAL:365 / SOMMER -18 1:100

Fasade Sør

arkitekt mnal 917 73 678 kyrre@trollarkitekter.no

arkitektur fra fjellet www.trollarkitekter.no

1:100

Fasade øst

Arealer

Tiltakshaver: Oscar Torve

BYA. 104,6 m2

Prosjekt: Hytte Mur og anlegg

BRA. 1 etg 78,5 m2 2 etg 22,5m2 Tot.BRA 101,1 m2

Fase: Byggesak

Dato: 23.01.2018

1:100

Adresse, beliggenhet: Vetlenget, Oppdal Filnavn: Varg 23.01.2018.pln

Gnr:, Bnr: Målestokk: 1:100 Ark: A3

Prosjektnr.: 17 181

Tegningsnr.: A40-2

Kontroll prosjekt

Fasade Vest

INNENDØRS

TRIVSELSSKAPEREN – Jeg kan ligge våken om natta for å tenke ut gode løsninger, sier Kirsten Aune Grønset. Å gjøre interiørinteressen om til levebrød er å realisere en drøm, men det krever sin kvinne. ORD: UNNI SKOGLUND FOTO: MARTIN I. DALEN

RØD TRÅD: Å skape en rød trå gjennom hele interiøret, er noe av det Kirsten Aune Grønset jobber for, og lykkes godt med.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

i er i en visningshytte i et nybygd hyttefelt utenfor Oppdal. Kirsten Aune Grønset har plukket møbler og tekstiler til hytta og har sammen med Riis prosjekt hatt ansvar for å forvandle den fra nakent nybygg til et koselig sted for rekreasjon. Tekstiler og møbler er mørke og innbydende. Det spraker i flammene fra peisen. Det ser ut som og føles som et hjem, selv om ingen bor her. Gjennom lidenskap for interiør og nese for forretning har Kirsten gjort hobbyen til sitt daglige virke. I interiørbutikken Lev Vakkert i Oppdal har hun i dag sju ansatte, inkludert en nyansatt butikksjef. Gjennom å delegere en del av butikkjobben til betrodde og dyktige medarbeidere kan hun nå gjøre mer av den typen oppdrag som hun har gjort i visningshytta. – Det er utrolig spennende å jobbe med slike prosjekter. Det er givende og morsomt å hjelpe både hytteeiere og andre med hvordan de skal innrede for å få det stedet de ønsker, sier Kirsten. TIDLIG KRØKES Hun var tidlig opptatt av hus og ikke minst det å lage det koselig rundt seg. Hun er oppvokst i ei stor trønderlån utenfor Trondheim og der var det mange muligheter. – Å flytte rundt på møbler og ting for å skape ulike uttrykk ble tidlig en lek for meg. Det ble en av hobbyene mine fra tidlig i tenårene. Vi hadde god plass jeg kunne boltre meg på, og jeg flyttet rundt på store og små ting for å prøve ut hva jeg syntes fungerte best, sier hun. Interiørinteressen tok hun med seg inn i voksenlivet og etter hvert også til Oppdal. Det var kjærligheten som brakte henne til fjellbygda. Sammen med mannen Joar, som kommer fra Oppdal, kjøpte de et småbruk. Det åpnet opp for nye muligheter. Mannen startet byggefirma, og de bygde og solgte hytter. Da kom Kirstens evner med å skape innbydende innredninger til god nytte. Men foreløpig var dette en bigeskjeft. Hun jobbet ti år i A-etat, før hun satset for fullt på interiør. MED HJERTE FOR KELIMER I 2000 etablerte hun seg med sin første interiørbutikk i Oppdal. Det ene førte til det andre og i 2006 tok hun over et teppefirma og begynte med import av gamle kelimer og orientalske tepper fra Tyrkia. – Mens jeg jobbet i A-etat kjente jeg på iveren etter å få utfolde meg kreativt, men det tok

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Gode møbler og ting koster gjerne litt ekstra. Det kan lønne seg å spare til noe som har god kvalitet og som du tror du kommer til å være fornøyd med over tid, framfor å kjøpe noe som er billig og bare ok.

- NOE AV DET SOM VEIER OPP FOR DE MANGE TIMENE JEG HAR LAGT NED I JOBBEN, ER ALLE DE HYGGELIGE KUNDENE JEG HAR MØTT. en stund før tiden var inne for å satse på egne prosjekter. Som teppeimportør hadde jeg blant annet mange spennende reiser til Istanbul hvor jeg kjøpte tepper. Disse ble solgt videre til interiørbutikker i Norge. Det var en spennende tid og jeg fant ut at jeg trivdes godt med å kunne kombinere det kreative med handel og butikk, sier hun. I hytta hun viser oss rundt i er det vakre kelimer både på gulv og som kunstverk på veggen. I tillegg er mange av putene i sofaen sydd av nettopp kelimer. Disse orientalske håndvevde teppene i ull, har alle levd et annet liv før de kom til Oppdal. I Tyrkia var det vanlig at hver familie hadde sitt eget mønster. Noen av tekstilene i hytta er over 100 år gamle. Og putene er på ingen måte masseprodusert. De er sydd spesielt til visningshytta, i systuer i Trondheim og Oslo på bestilling fra Kirsten. – Puter myker opp og gjør det innbydende. Man kan også bruke de til å dra sammen farger og gi et helhetlig inntrykk i innredningen. Det er ikke nødvendig å ha mange eksklusive puter. Men i en sofa med en god del puter kan man gjerne ha én som skiller seg ut og blir til prikken over i`en. Og med puter som med interiør ellers så vil jeg oppfordre til å ikke være så opptatt av trender, men heller finne noe som stemmer med identiteten din, sier hun. Hun påpeker at det er både smart og økonomisk å tenke tidløst framfor å slenge seg på trender som skifter. Å ha fokus på kvalitet er en viktig faktor.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

- DET ER GIVENDE OG MORSOMT Å HJELPE BÅDE HYTTEEIERE OG ANDRE MED HVORDAN DE SKAL INNREDE FOR Å FÅ DET STEDET DE ØNSKER. KIRSTEN AUNE GRØNSET

– Vi lever i en turbulent tid, så det å komme hjem til noe stabilt og trygt har en stor verdi. Velger man møbler og ting med god kvalitet så bidrar man ikke til søppelberget. Jeg har selv hatt gardiner som har hengt oppe i både 15 og 20 år, sier hun. BRINGER NATUREN INN I visningshytta er det ikke bare kelimene som er antikke. Flere gamle olivenkrukker har også tatt turen fra Tyrkia til den norske fjellheimen. De er vakre i sin enkelhet og bidrar til å gi et rustikt uttrykk. I tillegg er det hengt opp flere speil på veggene, og disse reflektere naturen utenfor. Også bildene med dyremotiver er med på å trekke naturen inn i hytta og gjøre skillet mellom inne og ute mindre. Stylingprosjekter som dette, kan gå over flere måneder, ved siden av butikkdriften. I tillegg til store kommersielle kunder, blir hun stadig hyret av privatpersoner. – Det handler gjerne om at de ønsker en forandring i hjemmet eller hytta si. Mange har en klar idé om hva de vil ha. En viktig del av min jobb er å sy sammen et forslag som er tilpasset kundens ønsker. I blant har de et flott gulvteppe eller noen gamle møbler som de ønsker skal være utgangspunkt for videre innredning. Da kan vi jobbe med dette som utgangspunkt, eksempelvis når hjemmet skal innredes, forklarer hun.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

SOSIALE MEDIER: – Det er veldig annerledes å drive butikk i dag, enn da jeg startet i 2000. Mye av tiden går med på å oppdatere sosiale meder som Instagram og Facebook. Det er viktige kanaler, som vi ikke kommer utenom i dag, kommenterer Kirsten.

Å DRIVE BUTIKK Å drive interiørbutikk i Oppdal synes hun er positivt, spesielt med den nye utviklingen i sentrum. Samtidig er det ikke en syssel som ”vokser inn i himmelen” som hun uttrykker det. Som i så mange andre bransjer, har det vært oppturer og nedturer, også for Kirstens virksomheter. Selv om både evnene og lidenskapen er der, er det krevende å drive egen geskjeft. – Det er spennende å gjøre hobbyen sin til levebrød, men det er helt klart utfordrende innimellom. Det er utrolig mye jobb i det å skape noe selv, og det er med deg hele tida. Det blir en livsstil. I utgangspunktet gir det å være sin egen sjef mulighet til å planlegge sin egen arbeidstid, likevel ender man gjerne opp med å jobbe mye mer enn normal arbeidstid. Slik må det kanskje være om man skal lykkes, kommenterer hun tenksomt. – Noe av det som veier opp for de mange timene jeg har lagt ned i jobben er alle de hyggelige kundene jeg har møtt, i årenes løp. Og selvfølgelig det å ha bygd opp noe fra grunnen. Det er en god følelse.

INTERIØRTIPS:

1 Monter gardinene høyt oppe, gjerne ved taket, da hever du takhøyden og får sett mer av tekstilen.

2 Sidegardiner kan gjerne henge ved siden av vinduet for å få større lysåpning.

3 Mørke farger bidrar også til lunhet. 4 Kan også bruke skinner isteden for gardinstenger – det gir et enklere og renere uttrykk.

Skap harmoni fra rom til rom ved å la noen av de samme elementene, som eksempelvis farger, gå igjen. Da blir stilen er gjenkjennelig og det skaper flyt mellom rommene.

Sørg for godt arbeidslys, spesielt på kjøkkenet og badet. Suppler med noen ”koselys”: mindre lyspunkter, som bordlamper og lamper i vinduene. Levende lys en også en viktig faktor for å skape god stemning.

Å kombinere nye og gamle møbler og gjenstander gir interiøret sjel.

Har du en hytte eller et hus i landlige omgivelser, kan du forsterke det landlige uttrykket med å ha speil som reflekterer naturen, eller bilder med naturmotiv, slik trekkes naturen inn.

Hvis du ønsker forandring, så prøv å tenk nytt med det du har. Flytt om på møblene og prøv å ikke la TV´en styre møbleringen.

Vær bevisst på å ikke ha for mange møbler og ting for å skape et enklere og renere uttrykk. Har du småting du ønsker å ha stående framme, er det fint å samle dem i små grupper.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

KONTORET 1125 MOH.

Dette er nok landets råeste kontorutsikt. Kunne du tenkt deg å flytte kontoret til toppen av et fjell i sommer? Nå har du muligheten.

Ufoen på Hovden blir kontorlokaler i sommerhalvåret. Foto: Ragnhild Plassen Vik.

et er ikke mange som kan skryte av å kunne ta gondol til jobben, men det kan nå bli en del av din arbeidshverdag. Eller at gåturen til kontoret byr på en real fjelltur. Konseptet The Hill Coworkingspace er for deg som har lyst på et annerledes kontorlandskap i en periode. FLEKSIBELT Det er Nasjonalparken Næringshage (NNH) som tester ut dette spenstige pilotprosjektet i restauranten Toppen på Skjørstadhovden. Siden 1989 har bygningen tatt i mot turister på toppen, det skal den også fortsette med. I tillegg blir det nå ei avdeling med kontorplasser, samt tilgang på et møterom. – I perioden 1. juli til 20. august kan du leie deg en plass i et kontorfellesskap med flere andre. Enten om det kun er for en dag eller en

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Daglig leder Tina Lihaug Selbæk i Nasjonalparken Næringshage mener det nå er mulig å ta med seg jobben, prosjektet eller ideen sin til Toppen fra 1. juli til 20. august. Ta kontakt med post@nasjonalparkhagen.no for kontorplass.

Valget kan bli ditt, ta gondolen til topps eller en real gåtur opp for å starte arbeidsdagen på Toppen restaurant i sommer. Foto: Ketil Jacobsen

lengre periode. Dette er et fleksibelt tilbud for oppdalinger, men vi håper det også kan være attraktivt for hytteoppdalinger, sier daglig leder i NNH, Tina Lihaug Selbæk. Her kan du sitte sammen med folk fra ulike bransjer og fagfelt i et større og inspirerende arbeidsmiljø. Et slikt møtested kan åpne for nye bekjentskaper, ny kunnskap og kompetanse. Noe som kan gi dynamikk til egne arbeidsoppgaver. – Kanskje skapes det også nye bedrifter på toppen av Hovden i løpet av i sommer, smiler Tina.

SPIS GODT De store glassflatene på Toppen gir ei fantastisk utsikt over store deler av oppdalsbygda, og vil garantert gi en god fjellopplevelse ved arbeidspulten. Samtidig legges det vekt på at matserveringen skal være unik. – Her kan du få servert pizza fra vedfyrt pizzaovn. Restauranten er også nyoppusset, det er blitt et ordentlig løft på Toppen, forteller Lihaug Selbæk. Det er far og sønn, Rune og Hilmar Nilsen som har tatt over driften, og nå gir et nytt løft for matservering i heisområdene. Begge har solid og lang erfaring som kokker.

Dette vil også komme andre som ønsker å ta turen til Hovden i sommer til gode. Gondolturen til toppen er populær, samtidig er Hovden attraktiv for både syklister og fotfolk. Nå får alle disse et ettertraktet serveringstilbud ved å stikke innom Toppen som er åpen hele sommeren, og hver helg fram til høstferien. – Hovden er allerede et godt forankret turmål i Oppdal. Nå legger vi også til rette for et godt arbeidsmiljø 1126 meter over havet. Vår oppfordring er derfor klar; flytt kontoret til fjells i sommer, sier Tina som ikke ser bort fra at dette tilbudet blir mindre aktuelt når snøen kommer.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Are Rolvsjord speider nok en gang etter en overivrig jakthund.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

JAKTA

HELT TEXAS Stillheten. Spenningen. Naturen. Bannskapen. Dette er faste ingredienser når vi går på rypejakt med vår hund.

ORD: SIRI BJØRGEN FOTO: MARTIN I. DALEN

i står midt i fjellheimen og ser utover det fargesprakende septemberfjellet. Blodrød lyng mot gule bjørkeblad. På toppene er det drysset et dekorativt lag med nysnø, og høstværet har tydeligvis tatt sommerferie. Hagla henger trygt plassert over skuldra til jeger, hundeeier og samboer, Are Rolvsjord. Det eneste som bryter idyllen er en svart strek som forsvinner ut i horisonten. Dette er gordon setteren Texas, i kjent stil. Det er en underdrivelse å hevde bikkja trengs finjustering. Det finnes bare to gir. Alt eller ingenting. Texas har blitt et kjent fenomen. Ikke fordi han er verdens dyktigste fuglehund, men fordi jeg liker å skrive om min frustrasjon i prosessen med å oppdra en jakthund. Mest fordi innenfor hundeverdenen, er det bare eksperter å finne. Grusomt irriterende for oss andre. OPPDAL:365 sin redaktør ønsket seg en jaktsak, og når det ble fastslått at alle dyr som skulle skytes under reinsjakta allerede var skutt, ble søkelyset rettet på meg, min samboer og vår hund. Vi lo godt. DEN MAGISKE RADIUSEN Plutselig brytes stillheten. Texas har fått ferten av noe. Han stopper opp og snuser ut i luften med et intenst blikk på lyngen. Han setter fart, og treffer blink. “SITT! SITT! SITT FOR FAEN!” Are svinger hagla ned fra fra skuldra, men situasjonen er kaotisk. Rypene flakser rundt beina våre, og forsvinner til alle kanter. Texas fyker etter før han snur og følger vinden tilbake og plukker den siste rypa ut av myr-hølet. Han visste godt at det satt flere der. Han visste også godt hva som var forventet av ham, men anså det som innafor å ta kommandoen. Han var nemlig utenfor den magiske radiusen på 300 meter. Der er alt lov. – Han jobber for dyrevernet den bikkja, konkluderer Are som er godt kjent med hundens metoder for å rydde terrenget. Vi legger den litt uheldige situasjonen bak oss, og fortsetter å rusle oppover lia. Vi er ikke den mest organiserte gjengen, så det meste glemmes både fort og ofte. Båndet til Texas for eksempel. Det henger antagelig på gjerdestolpen hjemme. Heldigvis fant vi en

Texas liker å gå på jakt, han er bare ikke så veldig flink til det.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

JEGEREN Are Rolvsjord er ikke spesielt begeistret for å ha med seg fotograf på jakt, men er flink til å late som.

VARM I TRØYA: Litt basking i krattet og en liten peptalk mellom hund og jeger er god oppvarming.

MANGE HEVDER FORRESTEN DET ER JUKS Å JAKTE MED FUGLEHUND. FOR OSS FØLES DET LITT MER SOM ET FORSØK PÅ Å JAKTE ELG MED SPRETTERT. SJANSELØST. strammestropp i bagasjerommet som fikk æren av å nyttiggjøre seg. Niste, termos og alt annet som vanlig folk har med seg i sekken når de befinner seg til fjells, hører også til sjeldenheten for oss. No pain - no gain. ANSVARSPÅSKRIVELSE Optimalt sett skal en fuglehund bruke vinden til å søke gjennom terrenget for jegeren, og signalisere rypefunn ved å sette stand. Stand betyr altså at hunden “fryser pekende” i retning mot fugl, slik at jeger kan komme tettest mulig inn på en jaktbar situasjon. Når jegeren er klar, signaliserer han til hunden om å jage opp fuglen. I det fuglen letter, skal hunden optimalt sett sette seg for å ikke forstyrre jaktsituasjonen. Det er ingenting som er optimalt når vi jakter med Texas. Mange hevder forresten det er juks å jakte med fuglehund. For oss føles det litt mer som et forsøk på å jakte elg med sprettert. Sjanseløst. Opprinnelig var Texas min hund. Men etter flerfoldige timer på leting etter en forduftet fuglehund i fjellheimen, fant jeg ut at han utgjorde en ypperlig julepresang til min samboer. Texas er en formidabel rypefinner. Problemet ligger ikke der. Det har heller noe med avstand og tid å gjøre. Du må ha O2-opptak som Marit Bjørgen og akselerere som et jagerfly om du skal klare å jakte effektivt ved siden av han. En

OPPDAL:365 / SOMMER -18

gjennomsnittlig stand varer i 3 sekunder, og avstand til jeger varierer fra 100 meter til 2 kilometer. Texas er vår første hund, så det er nok noe i oppdragelsen som har sviktet. Vi tar selvkritikk. Det er veldig lite klokt å kjøpe en blodtrimma Ferrari, dagen etter du har fått førerkortet på moped. FJELLETS KORTTIDSHUKOMMELSE Fjellet ligger stille foran oss igjen. Stormen blåste raskt over, og nå ligger alt stille og urørt, som om ingenting har skjedd. Are peker oppover lia. – De sitter der oppe. Finnes det ryper i 2-3 kilometers avstand, kan du banne på at han finner dem. Are sukker litt oppgitt og gløtter tilbake på meg og fotografen. – Her er det bare å ta beina fatt. Jeg blir stående et øyeblikk og vurdere vitsen. På flere tidspunkt har jeg foreslått at vi skal vente i bilen til bikkja er ferdig, men jeg vet at den slags humor sjelden slår an. Vi fortsetter å traske i sakte tempo oppover lia. Texas har kommet inn og opprettet kontakt med oss igjen, noe som forteller oss at vi må gå langt for å komme opp i rypeterreng. Har ikke terrenget noe umiddelbart spennende å by på, oppfører han seg eksemplarisk.

RYPEJAKT I OPPDAL: Oppdal Bygdealmenning har så godt som bare fjellterreng. 370 kvadratkilometer lirypeterreng og 630 kvadratkilometer fjellrypeterreng. Interessen for småviltjakta er stor. Interessen for jakt med hund er større enn for jakt uten hund. Utenbygds jegere kan kjøpe jaktkort i perioden 10.- 25. september. Småviltjaktkort vil bli lagt ut på Inatur. Det er ”førstemann til mølla”-prinsippet som gjelder. For innenbygds jegere er jakttiden i utgangspunktet 10.09 – 23.12 (15.09 – 23.12 med hund). Styret i Oppdal Bygdealmenning kan i hvert enkelt år bestemme endringer i jakttid og fangstbegrensning. I 2015 ble det f.eks ikke åpnet for småviltjakt i det hele tatt. Se mer info på: oppdalbygdealmenning.no

HORISONTALEN I BLÅBÆR-SENTRALEN Etter vi har trasket både på og utenfor stien ei stund, uten så mye som ei fjær å registrere er det vanskelig å holde motivasjonen oppe. Sola henger dovent over fjelltoppene, det finnes ikke tegn til en eneste sky på himmelen og på andre siden av elva ser vi et renn av fjellfanter som er på tur ned fra dagens utflukt. Jeg og fotografen har inntatt horisontalen på hver vår blåbærtue. Dessuten har det skjedd fint lite i frontlinjen, og vi føler derfor det ikke er noen stor risiko å nyte det fine været. Jeger og hans kamikaze-hund er fortsatt i bevegelse, de har hatt et fint driv oppover lyngen ei stund. Siste rest av terrenget skal gjennomsøkes, før de sirkler seg tilbake til oss. FJÆRLETT ØYEKONTAKT Duoen nærmer seg blåbærtuene, og plutselig er det slutt på idyllen. Rypene flakser til alle kanter og vi kommer oss kjapt på beina. Vi blir tatt så på senga at alle tre blir stående å måpe. En ensom utbryter fra flokken, kommer panikk-seilende rett mot oss. Så nært at vi rekker å få dyp og inderlig øyekontakt. – Du kunne ha skutt rypa midt i tryne! roper fotografen som fikler hektisk med speilrefleksen. Are står ved siden av oss med flakkende blikk og et noe sjokkert uttrykk. Han rakk bare å gripe etter hagla, før

det hele var fullstendig ute av kontroll. – Helvete! Jeg kunne tatt den med bare nevene! Dette er grunnen til at du aldri skal ha med kamera på jakt! smeller jegeren frustrert. Vi kommer oss fra sjokket, og i neste sekund tar Texas en ny stand rett foran oss. Are gir beskjed om å reise fuglen - en fullstendig unødvendig kommando for denne hunden. Å få fuglen på vingene er det beste han vet, så det klarer han fint på egen hånd. Det hele utgjør en fin situasjon for jeger. Are løfter hagla kontant. Det smeller - men ingen fugl faller. Rypene flakser bare raskt ut av sikte. Bom. Jeg ser på uttrykket til Are at nok er nok. Han rister på hodet og biter seg i leppen. Hadde ikke notatblokken og fotografen vært innenfor rekkevidde, hadde nok språket garantert hatt en anelse mer fargerik nyanse. INGEN KRISE Vi bestemmer oss for å gi oss på topp, og slentrer tilbake til bilen. Texas rusler fornøyd ved siden av Are, godt fornøyd med dagens økt. Det ble ingen rype i sekken i dag. Men trimmet seg har de sannelig fått gjort. Are klandrer speilrefleksen. Texas klandrer oss. Jeg klandrer ingen, for jeg vet at vi uansett ikke har plass i fryseren. Fotografen er alltid like blid, så for han er det ett fett. Om ikke annet var det en begivenhetsrik dag i fjellet. Alt i alt en bra dag.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Terje Tysland kan snart feire 50-årsjubileum som artist og folkekjær musiker.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

PATRIOTEN

TEKST: SILJE KRISTIN GRANUM FOTO: MARTIN I. DALEN

Hjemme te´n Terje Det finnes menn, myter og legender overalt. Også i Oppdal. Men verden har bare én Terje Tysland.

– Nei, dævveeen…. En godt voksen mann sukker tungt når han må tømme ut innholdet i den vesle flaska han har forsøkt å gjemme i bukselinninga. Han har akkurat blitt sjekket nøye i en provisorisk konsertinngang beliggende langt unna folkeskikken. Og selv om vaktene er av det joviale slaget er det ingen nåde å spore. En kjølig lørdagskveld i august kan du møte et merkelig skue noen kilometer sør for Oppdal sentrum, når en tett folkemasse flytter seg ustødig oppover en bratt bakke mot det avsidesliggende småbruket Vetlenget ved Driva. Flere busser går i skytteltrafikk, taxiene tuter og utskremte privatsjåfører angrer på at de lovte bort skyss til kompisgjengen i kveld. Det er tid for fest hjemme te’n Terje Tysland. Hvert år på sensommeren fyller én av trønderrockens aller største

legender opp det avsidesliggende, brostensbelagte tunet sitt med nesten 1000 mennesker. Det har blitt en årlig begivenhet og en sterk tradisjon for fans i nær sagt alle aldre som valfarter til Oppdal for å oppleve sitt store idol. De har gledet seg lenge, og varmet godt opp før konsertstart.

SEND MÆ EN ØL, KJÆRE KELNER SEND MÆ EN ØL, E DU SNILL Æ FØLE MÆ SÅ UTAFERR OG SLITEN OG RAR SÅ SEND MÆ EN ØL, MEN VÆR SNAR

OPPDAL:365 / SOMMER -18

HØR TERJE I OPPDAL: 11. august: Hjemme te´n Terje, Intimkonsert 12. august: Hjemme te´n Terje, På tunet

Det er mye inspirasjon å finne i den vakre utsikten over Oppdalsfjella fra Vetlenget.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Terje inviterer alltid gode venner og musikerkolleger til Oppdal for å opptre sammen med seg på scenen.

KONGEN AV DRIVDALEN Utover kvelden går sola ned og stemningen til topps når Terje drar i gang sine gamle slagere. Og de er det mange av. No går det på rævva. Send mæ en øl, kjære kelner. Heile livet for dæ. Repertoaret fra en nesten 50 år lang artistkarriere byr på en imponerende lang rekke folkekjære melodier og tekster som sparker både oppover og sidelengs mot alle samfunnslag. Av og til er det strofer fra en mann som var høyt oppe, andre ganger lengst nede. Men også sanger om sterk kjærlighet og medmenneskelighet. Og alltid med en sterk og samfunnskritisk stemme. Om kveldens publikum på tunet lytter til teksten, vites ikke. Men de synger, danser, drikker og hoier. Unge og gamle er i strålende humør. Og etter hvert som plussgradene synker mot null ser en frosne kvinner og menn i skinnjakke og cowboyhatt som til slutt finner noen å holde varmen med. I tillegg til Terje selv dukker en lang rekke gjesteartister og kjente fjes opp på scenen i løpet av konserten. Chand, Sie Gubba og selveste countrylegenden Ottar Big Hand Johansen. Bare for å nevne noen. Sistnevntes opptreden med Terje er en spesiell stund og kanskje konsertens musikalsk høydepunkt. Men hjemme te’n Terje kan alt skje: Og her er min gode venn Brynjar Meling på tuba! Terje Tysland har plass til alle, også på scenen. Alle gjestene er

hans gode venner, så før du vet ordet av det kan altså kjendisadvokat Brynjar Meling dukke opp på scenen. Men øyeblikket er fort over når Terje igjen tar roret. Dette er hans kveld. Og i drøyt tre timer holder 67-åringen konserten i gang uten synlige trøtthetstegn. Denne kvelden er han Kongen av Drivdalen. Og når Terje runder av konserten med “Bøgda mi”, sitt faste avslutningsnummer og Oppdals egen nasjonalsang, med det mektige Allmannberget som kulisse - da er stemningen helt spesiell selv for den mest skeptiske.

Å VESS DU KJÆM IFRA ØST, SKA DET GJÆRN’ VÆR HØST Å LITT FARGE KJÆM DU GUDAN SIN VEI, GJÆNNOM LUFTA Å GIR DÆ TID DA VESS DU KJIKE LITT UT, Å E HØGT OVER ALMANNBERGET DA E DET LETT Å FERSTÅ KOFFER OPPDAL E BØGDA MI

OPPDAL:365 / SOMMER -18

MELODIER I HODET Konserten er historie når vi besøker Vetlenget igjen uka etter. En enslig sigarettstump på bakken er det eneste sporet av helgas festligheter. Terje er ulastelig antrukket i hvite sko, sort blazer og sitt varemerke cowboyhatten. I dag får småbruket endelig vise seg fram i all sin prakt og det er ingen tvil om at utsikten er helt fantastisk. – “Bøgda mi” skrev jeg faktisk ferdig i Danmark. Men idéen og melodien kom da jeg fløy over Allmannberget etter en konsert på Røros. Dalføret var så utrolig vakkert! Terje Tysland har hatt flysertifikat i mange år og tidligere fløy han gjerne til og fra konserter over hele landet. Som han gjorde denne dagen på slutten av 80-tallet da han styrte flyet over dalen som også ble hjemstedet hans. Melodien til “Bøgda mi” kom til han i samme øyeblikk. Slik mange andre melodier finner veien til hodet hans. – Jeg hører melodier i hodet hele tiden. Gjerne når jeg sitter på et fly. Da kan jeg høre hele symfonier i hodet. Kollegene mine ler av meg, men jeg tenker at det er en gave. Denne gaven har bidratt til en stor produksjon og hyppige utgivelser over en lang artistkarriere som snart feirer 50-årsjubileum. Terje er kjent for fengende melodier, skarpe tekster og et stort hjerte for de svakeste i samfunnet. Men det er i arbeidet med ord han finner størst glede: – Jeg gleder meg alltid til å sette med ned og skrive. Jeg har store mapper med tekst på pc’en min. Du kan si at jeg skriver på to bøker hele tiden. Å tømme hodet for faenskap er total avslapning for meg.

Terje jobber fortsatt i studioet på låven, som også rommer mange minner fra en lang og produktiv musikkarriere.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

FOLKEKJÆR PØBEL Og behovet for å formidle til alle samfunnslag, kombinert med en god dose faenskap, har bidratt med godt og vondt i karrieren hans. På 80-tallet ble han bannlyst av NRK grunn av tekstene sine. “Terje Tysland skal ikke spilles” sto det i skrivet hos rikskringkastingen. Og den dag i dag elsker kritikerne fortsatt å hate musikken hans. – Jeg er jo kjent som rabulist og foilljkaill. Det er sceneimaget mitt. Mange har nok et litt feil bilde av meg, men du kan jo si at jeg har lagt opp til det selv. Derfor har jeg ikke kjempet imot det heller. Blant annet har forholdet mellom Terje Tysland og Åge Aleksandersen vært kjent som turbulent opp igjennom årene. Iallfall i mediene. – Du vet, Åge og jeg har aldri vært uvenner vi. Vi er brødre, og brødre kan iblant være illsinte på hverandre. Men vi kommer alltid til å være venner. Vi har nok bidratt til å fyre oppunder det ryktet for moro skyld. Og det kler jo meg å være pøbel. I en alder av 67 år mener Terje at verken musikken eller han selv har forandret seg så mye. Han er fortsatt en opprører. Og han har enda mange historier han ønsker å fortelle. Den dagen han ikke har mer å si, vil han heller tie stille. – Publikum har nok forandret seg mye mer enn meg. Det har kommet til en del yngre folk. Samtidig ser det ut til at synet på meg som musiker endrer seg. Nå spill-

GARANTERT BEST PÅ SERVICE!

er jeg konserter i kirker og konserthus. Jeg spilte en akustisk konsert i Hønefoss for et par år siden. Helt alene. Jeg trodde ikke at det ville komme folk dit, men konserten ble utsolgt fire måneder i forveien. Det siste kan noen ønske å forveksle med falsk beskjedenhet. Men sannheten er at Terje Tysland, selv etter snart femti år på scenen, er livredd før en opptreden. – Ja, jeg har alvorlig sceneskrekk. Før en konsert kan jeg bli helt panisk. Jeg har enorm prestasjonsangst og tenker på alt som kan gå galt. Men redselen for å ikke være god nok gjør Terje Tysland til skamme hver gang han spiller for fulle hus og konsertsaler over hele landet. Samtidig har suksessen med mindre format for et mer lydhørt publikum også ført til at konserten hjemme på tunet har fått en utvidelse. Lørdag er det fortsatt fest under åpen himmel, men fredag inviterer Terje inn til intimkonsert på låven med plass til 150 mennesker. Dette har blitt så populær at han like gjerne spiller to sett på samme kveld. I fjor ble intimkonserten utsolgt i mai, i år var den utsolgt allerede i april.

DET VÆKS NYE DRØMMA FRA SÅRAN OG DÆM GROR OPP FRA MOTGANG OG SLAG VI HAR DRØMT ALL DÆM DRØMMAN SOM GÅR ANN VI HAR DRØMT DÆM HVER NATT OG DAG MEN VILJEN E STADI TE STEDE DET E VILJEN TE ET BEDRE LIV DET E VILJEN TE LATTER OG GLEDE DET E VILJEN TE KAMP OG KIV VENNEFESTIVAL PÅ TUNET I 2018 er det fjortende året med konsert Hjemme te’n Terje. Idéen ble født for mange år siden. Det ble tenkt og snakket mye om, men til slutt var det kona Unni som skar igjennom og satte i gang arrangementet som har blitt en årlig begivenhet for både fans, venner og artisten selv. – Først og fremst er det en en vennefestival der musikanter møtes. Nå har det blitt en tradisjon og mange kommer ei uke i forveien for å spille og kose seg. På søndag er det alltid en sabla fest, da feirer vi at vi er ferdige. De siste par årene har vi sagt at det er siste gangen vi arrangerer denne konserten. Men så blir det gjerne ett år til. Vi får se om det blir 15-årsjubileum. År etter år har Terje fylt gårdsplassen på Vetlenget. Og konserten hjemme på tunet blir satt pris på. Ikke bare av tilreisende fans og gjester, men også av politikere og administrasjon i Oppdal kommune - som viste sin takknemlighet med å tildele Terje Tysland Oppdal kommunes kulturpris i 2017. Etter énstemmig vedtak. Og hvem vet, kanskje blir årets “Hjemme te’n Terje” på Vetlenget siste mulighet til å høre “Bøgda mi” spilles live av sjefen sjøl - med Allmannberget som levende kulisse? For når siste låt toner utover Drivdalen, da er det ingen tvil. Da e det lett å ferstå koﬀer Oppdal e bøgda mi. Og det er lett å forstå. Terje Tysland, myten og legenden. Han er kanskje alles trønder, men bare vår oppdaling.

INTERIØR / KLÆR / SKO / OPTIKK MIDDAG & LUNSJ

VELKOMMEN TIL OPPDALS KJØPESENTER!

OPPDAL:365 / SOMMER -18

VARSOMHET: Jon-Arne Sneli og Inger Margrethe Tut hadde ingen tilknytning til Oppdal da de flyttet hit, men ble lokket av blant annet naturmangfoldet.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

INNFLYTTERNE

ORD OG FOTO: UNNI SKOGLUND

De ønsket seg et liv på landet og gjorde fritidsboligen om til sin faste adresse. Etter 17 år i Oppdal snakker de fremdeles begeistret om den gode mottakelsen både de og dyrene deres har fått.

Hvem: Jon-Arne Sneli (81 og et halvt) og Inger Margrethe Tut (67). ( Hun bruker ikke de to første navnene, men kalles bare Tut).

rusveien slynger seg oppover fjellsida helt til en eiendom med både hovedhus, fjøs, stabbur, badstue og garasje kommer til syne. Tre hunder springer gneldrende fram til porten idet vi parkerer. Hakk i hel kommer Jon-Arne og kona hans Tut. − De er veldig glad i besøk, sier vertskapet om de firbeinte, mens de strekker fram hendene til hilsen samtidig som de prøver å roe hundene, uten større hell. I den frodige hagen står fargesterke vekster i full blomst. Det gjør seg godt mot det ru og mørke tømmeret i hovedhuset. Ryktene skal ha det til at de er interessante folk de som huserer her: Byfolkene som ble småbrukere. Han har røtter i Bodø og hun i Danmark, så at de skulle slå seg ned i Oppdal var langt fra en selvfølge. − Tilfeldigheter, som så mye annet, sier Jon-Arne, når vi spør hvordan de havnet her. For å komme til bunns i tilfeldighetene må vi tilbake til påsketider i 1985. Da ble småbruket lagt ut for salg. På den tiden hadde Jon-Arne en kjæreste som ønsket seg en fritidsbolig med nærhet til togforbindelse. De merket seg annonsen som hadde merkelappen ”høy prisklasse”, og tenkte at dette ikke var aktuelt for dem. Men på selveste 17. mai begynte de likevel å snakke om eiendommen. De antok at den var solgt for lengst, men bestemte seg likevel for å sjekke. Da det viste seg at ingen hadde kapret den, og da prisklassen egentlig ikke var så høy, grep de sjansen. Da forholdet tok slutt noen år senere beholdt Jon-Arne stedet og brukte fritidsboligen hyppig. Og selv om han ikke fløy rundt på

Hvor: Vognill, 6 kilometer vest fra Oppdal sentrum Hvorfor: Vi liker å ta oss en prat med innflyttere for å høre deres historie og opplevelse av bygda vi bor i.

gårdene og banket på ytterdørene ble han sakte, men sikkert kjent med en og annen oppdaling. − Når folk hadde ærend forbi her, så stoppet de gjerne opp for å ta en prat, så jeg har hatt mange samtaler her ved grinda, sier han med et godt smil. FRA FRITIDSBOLIG TIL FAST ADRESSE Jon-Arne er ganske pratsom av seg. Og når han først er i gang med å fortelle kommer også historien om hvordan han og Tut møttes. Tilfeldighetene spilte inn denne gangen også: − Tut bodde på Færøyene og fikk mulighet til å være med på en internasjonal biologiekskursjon til Galapagosøyene. Og på den turen var jeg med som lærer, sier Jon-Arne og humrer ved tanken på hvordan livet spiller seg ut i blant. Så møttes de altså der, på den fantastiske vulkanøya i Stillehavet. Fra da ble det de to. Hun flyttet med ham til Trondheim, men ganske tidlig ytret hun et sterkt ønske om at de skulle flytte til Oppdal. − Jeg kommer fra en liten by i Danmark og har alltid vært tiltrukket av livet på landet. Jeg syntes Trondheim var for stor og støyete, sier Tut rolig. Hun tar opp pipa som ligger på bordet foran henne. Tenner den og drar noen langsomme drag. I 1999 bestemte de seg for at de skulle flytte til fritidsboligen og to år senere satte de planen ut i livet. I løpet av de to «venteårene» var de i Oppdal nesten hver helg og gikk aktivt inn for å vise interesse for det

OPPDAL:365 / SOMMER -18

NYBROTTSJORD: Boligen på gården deres er fra 1930-tallet. Jon-Arne forteller at den er et resultat av den statlige satsingen ”Ny jord” i årene mellom første- og andre verdenskrig. Ved hjelp av hest og plog gjorde fattige bønder om skog og ur til jordbruksland.

som foregikk i bygda ved å delta på arrangementer og begivenheter. − Jeg synes folk har vært fantastiske her, og gården vår er en veldig god plass å være, sier Tut. FOLK OG NATUR De trekker fram kombinasjonen av folk og natur som utløsende faktor for at de valgte å slå seg ned i Oppdal. De første årene, mens de begge hadde balansen i god behold, gikk de mye i fjellet. Ved hjelp av turbøkene til Jon Strand oppdaget de stadig nye løyper. − Og så har vi vært utrolig heldige med naboene, sier Tut. Det er kun fire mål med jord som hører til huset, så strengt tatt er det for lite til å drive småbruk, men ved hjelp av naboer som har utvist stor romslighet har de likevel fått det til. − I mange år hadde vi kasjmirgeiter. De fikk boltre seg også på naboeiendommene og oppe i fjellet. Baktanken var at de skulle beite ned gjengrodde områder, men de likte seg best på noen bergrabber høyt oppe i Vangslia. Om høsten gikk vi så opp i fjellet og ropte på dem. Da kom de. Men etter hvert ble det tungt å gå opp for å hente dem, så da fikk vi våre grå trøndersauer istedet, forklarer Tut som har ansvaret for dyrene. − Bonden har gitt oss lov til å la dem gå i nærområdet gjennom sommeren, sier hun.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

- HADDE JEG KUNNET VELGE OM IGJEN SÅ HADDE JEG VALGT OPPDAL PÅ NYTT. TUT (67)

Jon-Arne har hele tiden jobbet på NTNU, først på Vitenskapsmuseet og senere på Institutt for biologi på NTNU, og begynte en tilværelse som ukependler da de flyttet til Oppdal. − Vi beholdt en liten leilighet i Trondheim, en hytte i byen, rett og slett, og det har fungert veldig bra å pendle, sier han. Selv om han nå er pensjonist har han arbeidsstasjoner både ved Vitenskapsmuseet og Trondheim biologiske stasjon. Fortsatt reiser han med toget inn til Trondheim hver tirsdag kveld og hjem igjen til Oppdal fredag ettermiddag. Tut derimot, har ikke vært i byen mange ganger etter at de flyttet til Oppdal. − Jeg savner ingenting her i Oppdal. Og hundene kan heller ikke være alene så lenge av gangen. Så folk får komme hit om de vil se meg, sier hun med et lurt smil. De første seks-syv årene i Oppdal jobbet hun som spesialpedagog, i tillegg til å ta hånd om geitene. Men da hun fikk mulighet til å jobbe på en nabogård, sa hun opp den faste stillingen. Bonden på nabogården jobbet i Nordsjøen og i de periodene han var der hadde hun ansvaret for sauene på gården. − Det var veldig lærerikt og jeg kom godt inn i miljøet. Jeg jobbet der noen år og trivdes veldig godt med å stelle dyrene, sier Tut. MANGFOLD Selv om hun nå er pensjonist kan hun ikke tenke seg å ikke ha dyr. I tillegg til de fem-seks grå trøndersauene som de har nå, driver Tut «kjøkkenoppdrett» av islandsk fårehund. − Det var utrolig artig med geitene. De har personlighet. Det var ikke så mange som hadde geiter da vi begynte med det. Vi ville vise at det går an å prøve på noe nytt. Eller egentlig handlet det jo om å gjenoppta et hushold som hadde vært vanlig her før i tida, poengterer de

Laft Stavlaft Spesialtegnede bygg Grove materialer og bygningstømmer Trekonstruksjoner Taktorv

PRAT VED GRINDA: – Det er så lettvint å få ting gjort på Oppdal. Det er jo bare å dra og snakke med folk, i motsetning til i byen. Der er det jo ingen som kan noe praktisk, humrer Jon-Arne. ÅLREITE DYR: Når høsten kommer skal de grå trøndersauene inn på bås. Enn så lenge koser de seg ute i det fri.

to og tilføyer: − At vi har grå trøndersau er heller ikke tilfeldig. Det er jo en utrydningstruet art og vi vil gjerne bidra til opprettholdelse. For tradisjoner og mangfold er de opptatt av. Ute i hagen har de vært bevisst på å ikke innføre nye vekster. Når de har ønsket flere blomster så har de ordnet dette med å dele røtter og på det viset skape nye bed. Faktisk er blomsterhagen deres så autentisk mellomkrigstid at Ringve botaniske hage har hentet vekster herfra. Tut viser vei bort fra småbruket og oppover i fjellet. Vi har kurs mot området hvor sauene holder til. Den milde sommerlufta stryker over kinnene. Skogens lyder leker i øret. En liten elv klukker forbi der den skynder seg nedover dalen. Når vi er framme lokker Tut på sauene. Da kommer de springende. En etter en. Lammene har alt rukket å spise seg halvstore og nå vil de gjerne ha en godbit og et klapp på hodet. – Dyrene er viktige for meg. Det å kunne gå i fjøset og stelle sauene om vinteren betyr mye. Jeg gleder meg alltid til lammingen, deretter til dyrene skal ut av fjøset på beite, og når høsten kommer så gleder jeg meg til å få de tilbake i fjøset igjen. Det er rart med det – det er en naturlig rundgang. Det er dette livet Oppdal har gitt meg muligheten til å leve. Hadde jeg kunnet velge om igjen så hadde jeg valgt Oppdal på nytt, slår hun fast.

Vi håndlafter hyttedrømmen!

Vikinglaft AS, Industriveien , 7340 OPPDAL Telefon: 72 42 00 62 www.vikinglaft.no OPPDAL:365 / SOMMER -18

Visuelt:

Ofte sier ett bilde mer enn tusen ord. Marin I. Dalen har fanget øyeblikkene i sommer-Oppdal.

NÅR DU KLATRER ER DU HELT NÆR FJELLET. DET GJØR NOE MED DEG.

Oppdal har flere klatrefelt som byr på spennende utfordringer - uansett nivå. Klatrefeltene er geografisk spredt over hele bygda, men det mest populære er likevel Ishol ved Lønset. Her starta ildsjeler med topptauing på 1990-tallet, og feltet består av flere sektorer. Et bredt utvalg klatreruter med vanskelighetsgrad fra 4 - 8. Are Rolvsjord kan mer enn å jakte ryper, gode klyv i klippene på Ishol.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

TILSTEDEVÃ&#x2020;RELSE. NATUREN KREVER IKKE MER AV DEG ENN NETTOPP DET.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

For ei lykke å løpe etter en sti! Visste du at nærmere 50 000 sau på sommerbeite vedlikeholder og utvikler stinettet vårt. Smil derfor neste gang du er på tur og ser en sau. Malene Haukøy Blikken er lett i steget på vei mot Svarthaugen.

Det er lite som slår padling på Gjevillvatnet. Rensbekksætra som ligger ved foten av Midtre Gjevillvasskamben, er et fint stoppested underveis.

Det beste med Oppdal er at du raskt kommer over tregrensa. Det er ikke mange steder du finner bedre sykling på høgfjellet enn i denne fjellbygda.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

SOMMEREN I OPPDAL GIR DEG MULIGHETEN TIL Å SAMLE PÅ GODE ØYEBLIKK.

Det finnes ikke mer sommerlig enn ei naturlig blomstereng.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

Nøff-nøff. Grisen er det husdyret som ligner mest på oss mennesker. Mange tror grisen er urenslig fordi den ruller seg i søla. Grisen bruker derimot søla som solkrem, myggspray og for å kjøle seg når det er varmt. De tre små grisene til Jørgen Hoel Pedersen klarte uansett lett å sjarmere fotografen.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

ORD: MARGRETE BLOKHUS FOTO: MARTIN I. DALEN

Da han fikk muligheten til å være med å eie og drive sitt eget hotell, ble det for vanskelig å si nei. Erik Sæther trigges av utfordringer, hvor han liker å se muligheter i stedet for begrensninger.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

VERTEN

-MANNEN T

Han trigges av motstand og lar ikke ting stå uprøvd. Der hvor andre ser begrensninger, liker Erik Sæther å lete etter muligheter. Det er kanskje derfor han er blitt en bauta i hotellbransjen i Oppdal.

il tross for sine 20 år med lederstillinger på samtlige av bygdas hoteller; Hotel Nor, Skifer Hotel og Oppdal Turisthotell, insisterer Erik på å ikke bli titulert som direktør. Han er hotellvert. Da han i januar i år overtok eierskapet ved Oppdal turisthotell sammen med tidligere kolleger og et par solide investorer, ble tituleringen et bevisst profilvalg. – En hotellvert er til stede der hvor gjesten er. Ledelsen må være synlige i sitt produkt. Vi klarer å kartlegge og imøtekomme gjestens behov i større grad, dersom vi oppnår tett kontakt og dialog. Det er tre personer i ledelsen ved dette hotellet, men ingen av oss er direktører. Vi er likestilte, med en tydelig visjon. Å være et godt vertskap.

struktur, hvor utfordringen har vært mangelen på strategiske grep for å utvikle gamle produkt innen reiselivet. De tidligere eierstrukturene har ikke gjort det mulig for Oppdal å forløse potensialet som en moderne reiselivsdestinasjon. Det har derimot endret Oppdal til å bli en attraktiv hyttekommune, fastslår han. Han er likevel optimistisk, og mener at Oppdal de siste årene har ei god utvikling innen reiselivet, hvor samarbeid mellom de ulike aktørene er et sentralt stikkord. – Det er ikke mitt eller ditt. Det er vårt. Skal vi oppnå en ønsket utvikling må aktørene forenes og være enige om at alle må bidra til fellesskapet. Både lokalt, men også på et regionalt plan.

FELLESSKAPSTANKEN I 1924 kunne de første gjestene nyte den luksuriøse standarden på hotellet, med myke tepper på alle gulv, silke på veggene og innlagt vann på alle rom. Åpningen av Oppdal turisthotell markerte starten av Oppdal som reiselivsdestinasjon. Det var likevel ikke hotellbransjen som tiltrakk unge Sæther fra Molde i slutten av tenårene. Han skulle bli revisor som sin bror, men oppdaget etter hvert at han satte mer pris på å jobbe med mennesker enn tall. Derfor søkte han seg til studie reiseliv ved Høgskolen i Lillehammer etter videregående skole. Hans første jobb i hotellbransjen var i Hardanger i 1986. I 1998 ble han ansatt som direktør på Hotel Nor i Oppdal. Siden den gang har Erik opplevd store endringer i reiselivet i bygda. – Oppdal har vært et offer for en uheldig eier-

SAMFUNNSHOTELLET Siden han ankom fjellbygda på nittitallet, har han lagt ned mye tid på å engasjere seg i utviklinga av Oppdal. Uavhengig av hva slags hotell som har vært hans arbeidsplass, har han alltid brukt tid og ressurser på å være aktiv og synlig i lokalsamfunnet. Isolasjon og egoisme bidrar ikke til egen suksess. – Det har vært viktig for meg å gjøre meg tilgjengelig, treffe folk fra flere bransjer, komme med friske meninger for å kunne bidra til en diskusjon. Jeg har aldri vært opptatt av formelle nettverk, men lar meg fritt engasjere der hvor jeg ser et potensial til endring eller utvikling. Derfor sier jeg ofte ja, når andre sier nei. Litt for ofte kanskje. Likevel vil jeg si jeg er en realist, og endelig er jeg blitt gammel nok til å ikke bli skuffet dersom jeg ikke lykkes.

Da Erik ble ansatt som direktør ved Skifer hotel i 2012, gikk han fra samme stilling ved Oppdal turisthotell. Han var helt sikker på at han aldri ville komme tilbake. Han oppdaget likevel at en del av ham ble værende igjen i det historiske hotellet, og da han fikk tilbud om å bli med inn på eiersiden og dermed utvikle det gamle produktet, var valget enkelt. – Fasilitetene ved det gamle turisthotellet var for store for behovet. Dermed måtte konseptet endres. Men i størrelsen ligger ikke begrensninger, men muligheter som moderne hoteller ikke har. Vi skal utvikle et samfunnshotell som har plass til konfirmasjon, bryllup og andre selskaper og begivenheter. Uten at dette går på bekostning av overnattingsgjesten. Vi har plass nok til både lokalbefolkningen og de tilreisende. I ER OPPDALING Romsdalingen hevder å ha blitt oppdaling, men standhaftig holder på jeg-formen “i”. Dessuten har han sine feider når det gjelder fotballag, og den evige rivaliseringen mellom Molde og Rosenborg. Fjellbygda Oppdal mener han vil fremstå som et bærekraftig og attraktivt reisemål for fremtiden, hvor naturen er det viktigste kapitalen. – Vi ser flere destinasjoner som satser millioner på å tilrettelegge for aktiviteter i naturen. Slik som blant annet skyliften i Loen. Det er ikke sikkert en slik satsing på sikt vil være bærekraftig, ei heller lønnsom. Jeg tror egenferdsel i naturen både på ski, sykkel og til fots er de mest langsiktige reiselivsproduktene. Og der står Oppdal i ei særstilling med et stort mulighetsperspektiv. Det som er temmelig sikkert er at om fem år vil Erik fremdeles spille en sentral rolle i dette perspektivet. Med eller uten tittelen direktør. Han vil fortsatt være en ja-mann, om han vil eller ikke.

OPPDAL:365 / SOMMER -18

OPPDAL UTLEIE

UTLEIE

AV HENGERE OG UTSTYR POST@OPPDALUTLEIE.NO M: 454 692 18 OPPDALUTLEIE.NO

www.07373.no/app

TRYGGHET GJENNOM BYGGEPROSESSEN!

www.hagenbygg.no

M: 911 56 118 post@hagenbygg.no hagenbygg.no HAGENBYGG AS, Gamle Kongevei 795, 7340 OPPDAL 96

OPPDAL:365 / SOMMER -18

- Vi er totalentreprenør og kan dermed samordne hele byggesaken, fra søknad til ferdig bygg - Vi har kun ansatte med svennebrev - Vi er godkjent lærebedrift, og har lærlinger - Vårt mål er å utføre gode kvalitetsmessige løsninger basert på faglig kunnskap og erfaringer - Vi har sentral godkjenning og er medlem av Norges Byggmesterforbund - HAGENBYGG vil gi deg trygghet gjennom hele byggeprosessen!

DIN LOKALE RØRLEGGER • Vi levererÅbad RS TI 1G0 med 10 RANAD Aårs B ETT T tetthetsgaranti

ÅRSI 1G0 NT ARABAD TETT

• Vi utfører alle typer rørleggertjenester • Installasjon av varmeog energiløsninger

BADEMILJØ OPPDAL VVS AS

Tradisjonsmur AS står for høy kvalitet og solid fagmessig utført arbeid basert på gode håndverkstradisjoner. I tillegg til høy fokus på kundeservice, gjør at vi kan være riktig valg for deg. Vi leverer tjenester innenfor: Flislegging – Graving – Snekkertjenester Skifer – Betongarbeid

Telefon: 72 42 14 57 Nordre Industrivegen 78 7340 Oppdal www.bademiljø.no

Gorsetgrenda OPPDAL

RIDETURER PÅ DOVREFJELL For nybegynnere og erfarne ryttere! Les mer om sommerens aktiviteter på www.haaggaan.com og Håggåsetra på Facebook.

LEDIGE HYTTER I GORSETGRENDA! Prosjekterte hytter i Oppdals beste område? Et steinkast fra Stølen Skisenter og et steinkast fra preppede langrennssløyper. For deg som vil ha begge deler! Selger: Hans Petter Rogstad M: 936 61 704 facebook.com/gorsetgrenda

KVISTLI ISLANDSHESTER M: 920 37 398 www.kvistli.no

HJERKINN FJELLSTUE OG FJELLRIDNING M: 612 15 100 www.hjerkinn.no97

OPPDAL:365 / SOMMER -18

VELKOMMEN TIL HÅGGÅSETRA! SALGSUTSTILLING

" FRODIG OG FARGERIK" 10. - 19. august

RESTAURANT

PERRONGEN - OPPDAL -

Restaurant Perrongen har åpent daglig og tilbyr en variert og smaksrik meny med både kjøtt, ﬁsk, vegetarretter og nøye utvalgt drikke.

Åpning 10. august kl.19 Man - fre: 16-20 Lør/søn: 12-18 Mari Follinglo - maleri Trude Helgesen - foto/brukskunst Anne Mette Christiansen - smykker

NYOPPFØRT

HYTTE TIL SALGS!

Mer info: www.haaggaan.com

KJØPES I MATBUTIKKER I OPPDAL

T: 72 400 700 oppdalturisthotell.com

– Du finner egga våre i matbutikker i Oppdal. Spis ivei!

MANDELPOTET DYRKET PÅ 545 MOH. - DET KJENNES PÅ SMAKEN!

– FRA FRITTGÅENDE GLADE OPPDALSHØNER –

Fra Noristu98Gard, Oppisto og Oppistu Skorem OPPDAL:365 / SOMMER -18

ronningslia@oppdal.com M: 920 59 232

OSS BRY OSS I slagordet vårt ligger det at vi verdsetter deg som kunde. At din suksess er viktig for oss. Nettopp derfor legger vi stor vekt på å være tilgjengelig når du trenger oss. I mer enn 160 år har vi vært en sentral samfunnsaktør i Oppdal. Trygghet, soliditet og kompetanse er sentrale stikkord – men for oss er nærheten det aller viktigste. Lokale avgjørelser som lønner seg.

Vi er her – bruk oss!

OPPDAL:365 / SOMMER -18

OPPDAL - EN AV NORGES BESTE KOMMUNER Å BO I Kommunen vår er stor, faktisk like stor i areal som Vestfold fylke. Rundt 6970 innbyggere bor i Oppdal, et regionsenter i vekst. Folketallet er økende, men vi har plass til flere!

Lyst til flytte til et sted med full barnehagedekning, gode skoler, god sysselsetting i et spennende næringliv, samt et vitalt og levende bygdesamfunn? I Oppdal er du alltid i nærheten av fjellet som gir deg utallige gode opplevelser i hverdagen. Samtidig er Oppdal mer enn fjell; et pulserende sentrum med kjøpesentre, spesialbutikker, restauranter og kaféer. Oppdal kulturhus er bygdas storstue med badeanlegg, bibliotek, kino og scene for konserter og forestillinger. I Oppdal kommune fokuserer vi på å yte innbyggerne gode tjenester og service i toppklasse. Servicetorget i Rådhuset gir deg svar på alt som gjelder kommunens tjenester - og mer til!

Med vennlig hilsen Kirsti Welander Ordfører

Oppdal er kåret til en av landets beste kommuner å bo i. Det er noe vi oppdalinger klarer i fellesskap. Vil du bli innbygger i en fremtidsrettet kommune? VELKOMMEN TIL OSS!

www.oppdal.kommune.no 100

OPPDAL:365 / SOMMER -18

BAD • KINO • GALLERI • BIBLIOTEK • KAFE

KINO:

VI VISER FILM I TO SALER HVER DAG HELE SOMMER!

FESTPREMIERE 20. JULI «Mamma Mia! Here We Go Again»

VELKOMMEN TIL OSS I SOMMER - åpent kulturhus hver dag

Tlf.: 72 40 15 00 oppdalkulturhus.no

ET LEVENDE MUSEUM! Oppdalsmuseet ligger i naturskjønne omgivelser like ved sentrum. Med et stort antall tømmerhus fremstår området som et unikt miljø fra slutten av 1500-tallet og fram mot midten av 1900-tallet. Vi vektlegger aktiviteter i vårt levende museum. Omvisning, håndverksaktiviteter, servering av hjemmebakst og kaffe er noe av det du får hos oss. Åpent for publikum: Fra 24. juni - 19. august Torsdag og fredag 11:00 - 15:00 Søndag 11:00 - 16:00 101 oppdalsmuseet.no

OPPDAL:365 / SOMMER -18

BREDBÃ&#x2026;ND 500

STREAM TV via app fra ditt hjemme abonnement!

Mbit/s

Inge Krokanns veg 11 7340 Oppdal 102

OPPDAL:365 / SOMMER -18

www.vitnett.no

72 42 44 44

kundesenter@vitnett.no