20
KULTUR&MEDIER
Mandag 11. juli 2011
KLASSEKAMPEN
Kan redde kul
Brødrene Placht AS’ millioninvestering i et kulturhus kan være et ek
De siste årene har støtten til kultur fra næringslivet økt. Øyvind Stålsett i Forum for Kultur og Næringsliv, mener kunstnerne må ha en tydeligere dialog med næringslivet.
KULTUR
FAKTA
Støtte til kunst og kultur: ■ Lørdag skrev Klassekampen
om det nye kulturhuset i den ukjente bydelen Lilleborg i Oslo. ■ Brødrene Placht AS har investert 50 millioner i en gammel mølle og håper det blir en kulturell møteplass om noen år. ■ Arnfinn Bjerkestrand, medlem av Norsk kulturråd og styreleder i Fond for utøvende kunstnere, etterlyser mer kunnskap om kunstnerøkonomien. ■ Han frykter at dagens store satsingen på kunst- og kulturfeltet ikke kommer til å fortsette.
Av Nordis Tennes (tekst og foto) Lørdag gikk Arnfinn Bjerkestrand, medlem av Norsk kulturråd og styreleder i Fond for utøvende kunstnere, ut i Klassekampen og etterlyste mer kunnskap om kunstnerøkoKlassekampen lørdag nomien. Han frykter at den store satsingen på kunst- og kulturfeltet som vi har i dag dier næringslivet er interesikke kommer til å fortsette. serte i å bli forbundet med. – Næringslivet er ikke inHva gjør man om den offentlige støtten blir mindre eller teressert i å gi bort penger, men er mer opptatt av å bygge forsvinner? Administrerende direktør i fellesverdier og å tenke lønnForum for Kunst og Nærings- somhet. liv, Øyvind Stålsett, mener Stålsett mener at det ikke kunstnerne må gå i tettere dia- har vært lang tradisjon for at log med næringslivet. næringslivet støtter – Kunsten og kultukunst og kultur i Norren må åpne opp for ge, men at støtten næringslivet og i størøker og at det absore grad tenke hva de lutt kan bli mer i årekan gjøre sammen, ne som kommer. sier Stålsett. – I utlandet er det Stålsett er enig i at vanligere at næringsdet er fornuftig å ta livet gir mer penger innover seg sannsyn- Per Johan til kultur, men mye ligheten om at stats- Placht tyder på at næringslistøtten til kunst og vet også i Norge vil bli kultur ikke vil holde mer og mer opptatt av seg på et like høyt å vise samfunnsannivå som i dag. svar. – Norge er alene om Det nye kulturhuset å holde et høyt nivå på offentlig støtte til Lørdag skrev Klassekultur, men over tid kampen om det nyer det klokt å tenke alstartede teatret Det ternative muligheter Øyvind Stålsett andre teatret, som holder til i den ukjenfor støtte. te bydelen Lilleborg i De siste årene har næringsliver gitt mer og mer Oslo. Eiendomsselskapet Brøstøtte til kunst og kultur. Men drene Placht AS eier huset og Stålsett mener det må en har investert femti millioner i holdningsendring til hos det de håper skal bli Oslos nye kulturhus. kunstnerne. – Kunstnerne og kulturlivet – Jeg vil at dette området er vant til at det er greit å få skal bli noe helt spesielt. Det er penger av det offentlige, og et konseptområde, en motpol det offentlige ser på det som til shoppingsentre og all mas sin oppgave. og kjas i samfunnet, sier Per Stålsett mener at kunstner- Johan Placht, en av de to brøne må tenke annerledes hvis drene i Brødrene Placht AS. de ønsker støtte fra næringslivet. De kan appellere til Oslos nye bydel. kunstens evne til å skape ver- I 2000 investerte eiendomssel-
DET ANDRE TEATRET: Brødrene Placht AS har brukt 50 millioner kroner på det som de håper skal bli Oslos nye leder, Mats Eldøen. skapet Brødrene Placht AS hele 80 millioner i området. Lilleborg er mer kjent for såpe og industrihistorie, men om fire-fem år skal det bli en kulturell møteplass. Det skal Per Johan Placht sørge for. – Det at det er så ukjent er det som er spennende, og det som gjør Lilleborg til noe helt spesielt. Vi ønsker at Lilleborg i framtiden kan bli like attraktivt som Aker Brygge og Eke-
bergåsen. Selv om han har investert flere millioner, mener han at det ikke er økonomisk avkastning som betyr noe, men menneskene og den opplevelsen han kan gi dem, som er drivkraften i prosjektet. – Burde næringslivet i større grad støtte kultur? – Det er klart at næringslivet har et ansvar. Her i landet har vi god økonomi, og det er
viktig at pengene kommer tilbake til folket.
Mer enn kjøpesentre Han mener Oslo by bør reguleres på en annen måte, og at det er noe næringslivet kan bidra til. Kommersialiseringen kan gjøre Oslo fattigere som kulturby. – Det er viktig at Oslo by er mer enn bare shoppingsentre. Limet i byen er alle småbutik-
«Bedriftene ønsker å skille seg ut, og bygge en relasjon mellom seg og publikum, som handler om mer enn det produktet de tilbyr» MATHIAS THJØMØE, FØRSTEAMANUENSIS I MARKEDSFØRING VED MARKEDSHØGSKOLEN I OSLO