Sjusjøposten 4-24

Sjusjøposten

Sjusjøposten

Nr. 4 - 2024. Årgang 32

Utgiver:

Sjusjøen Vel

Trykt i 1800 eksemplarer

Utkommer 4 ganger/år.

Distribueres til alle medlemmer i Sjusjøen Vel, grunneiere og offentlige kontorer. Publiseres også digitalt til medlemmene.

Spørsmål om medlemsregistrering: post@sjusjoenvel.no

Redaksjonsråd:

Sjusjøen Vel

Send tips til: Anders Lindstad anderslindstad@gmail.com

Ivar Ødegaard ivar@odegaard.as

Annonser: Salgsfabrikken huser@salgsfabrikken.no

Layout/produksjon/trykk Kurér Grafisk AS post@kurergrafisk.no

FORSIDEBILDET: Ellen Tømte Hagen måler snøen; her ved NVEs avanserte måleutstyr. (Sak side 5)

Alt for kunden!

Hun skaffer barnestoler, stekepanner og vinglass og gir svar på alt! Ane Karlsen i SjusjøenHytteutleie har en stor og hyggelig kundegruppe. For mange vil leie hytte eller leilighet på Sjusjøen – og mange hundre hytter er til leie.

Side 9 - 11

Tettere og høyere

Det er sagt mange ganger, og også på temamøtet som Sjusjøen Vel arrangerte i høst. Sjusjøen «sentrum» vil bli fortettet og det vil bli bygget høyere. Og det er plass. Kommunens plansjef Anne Gunn Kittelsrud minnet om at «det tetteste stedet på Sjusjøen er campingplassen»

Side 15 & 17

Kan det bli NASJONALPARK?

Mot slutten av møtet om «Sjusjøen mot 2050» ble det fra salen etterlyst noe visjonært. Og siden naturopplevelser er Sjusjøområdets viktigste trekkplaster: Hva om naturen rundt Sjusjøen ble nasjonalpark? Kunne det gi Sjusjøen fordeler og bærekraft? Toril Teigar Jacobsen har tenkt tanken.

Side 19 & 20

Den eneste HOTELLSJEFEN

Karianne Rustad er nå eneste hotellsjef på Sjusjøen. Hun er 4. generasjon som driver Rustad hotell og fjellstue og minnes da foreldrene drev på: - Den gang var det hotellene som drev fram Sjusjøen. Nå er det grunneierne..., sier hun

Side 23 - 25

Vet du forskjellen på dem?

Fra årsskiftet er det sjefsbytte i Pihl; Per Fineid ut, Johannes Bergum inn. «De er så like», har det blitt sagt. Sjusjøposten har «testet» likheten på områder hverken de eller du hadde ventet

Side 28 & 29

Skal du selge hytte?

Med 55% av markedet har vi også størst andel interessenter. Start planleggingen - kontakt oss i dag.

Styret ønsker kontakt

Sjusjøen Vel er en interesseorganisasjon for hytteeierne på Sjusjøen. Sjusjøen Vel ønsker å styrke felleskapet fordi vi sammen oppnår mer i saker vi er opptatt av. Som medlem får du blant annet rabatt i enkelte butikker og full tilgang til Sjusjøposten.

Har du spørsmål til styret, ta kontakt på: post@sjosjoenvel.no

Erik Alver Leder:

Sjusjøen Vels nettside

På sjusjoenvel.no får du mer informasjon om medlemsfordeler, du finner oversikt over aktiviteter, bildegalleri og webkamera på Ljøsheim (Hygga Kro), Sjusjøen langrennsarena, Elgåsen (Velkoia) og Aksjøen Hyttefelt.

Her finner du også nyheter som angår Sjusjøen Vel og medlemmene.

www.sjusjoenvel.no

Styret arbeider for tiden med flere viktige saker, hvorav de viktigste er følgende;

• Ringsaker kommune har ute på høring og offentlig ettersyn kommuneplanens arealdel for perioden 20242040 i lys av vårt strategidokumentmed høringsfrist 10.1.2025. Det er flere vesentlige deler av denne som har betydning for Sjusjøen Vel. Styret og arbeidsgruppene har i samråd med anbefalinger fra Fjellgrensenettverket gjort grundige vurderinger av planen, og vil gi et fyldig svar til kommunens administrasjon om ikke lenge. Her handler det både om forslag til konkrete arealdisponeringer (Tokstadmyra, Storåsen parkeringsplass, Sjusjøvegen 2057/Fauskerudvillaen, Fjellkirkevegen, samt områdene Birkebeinerbakken, Nybu og Vassbakken), og om generelle og prinsipielle forhold rundt prinsipper for fortetting samt nye traseer for skiløyper og stier.

• Sjusjøen Vel har i 2024 selv utgitt 4 nummer av Sjusjøposten. Vi er svært fornøyd med innholdet, og vi tar med oss viktige erfaringer for å stake ut en riktig løsning fremover. Det er et faktum at magasinet har kostet oss alt for mye i 2024. Vi har derfor under vurdering alternative løsninger for fremtidig konsept som skal innebære lavere kostnader, men likevel fortsatt et kvalitetsmessig godt magasin. Styret regner med å ha en avklaring før jul.

• Det føres dialog med Rømåsen og Natrudstilen Vel om en mulig sammenslåing av våre to velforeninger med virkning fra 1.1.2026. Dette fremstår for styret som en naturlig og interessant mulighet, ettersom våre to vel på de fleste måter er ganske like, og vi mener vi sammen

Sjusjøen Vel på Facebook

Sjusjøen Vel er til for medlemmene, og styret er derfor opptatt av å ha enkle og oppdaterte kanaler for toveis kommunikasjon. Facebook er også en side for løpende, praktisk informasjon. Har du tips om saker du vil vi skal ta opp, eller synspunkter – la høre fra deg!

Søk opp Sjusjøen Vel på Facebook for å bli med i gruppa!

vil stå sterkere enn vi gjør hver for oss. Et sammenslått vel vil ha opp mot 2000 medlemmer, og styret ser det som en god mulighet til å kunne drifte de to velforeningene mer kostnadseffektivt enn vi kan hver for oss. Prosessen er godt i gang og med god dialog mellom de to styrer. Vi håper å ha et endelig forslag klart til behandling på vårt ordinære årsmøte våren 2025.

• En annen vesentlig prosess er satt i gang med vårt initiativ til å vurdere en etablering av et felles brøyteselskap hvor flere velforeninger går sammen som eiere. Vi er i konkret dialog med Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen vel, Rømåsen og Natrudstilen vel og Ljøsheim vel, og en arbeidsgruppe vil nå vurdere aktuelle driftsmodeller for et slikt selskap. Vi håper å ha et forslag klart til behandling på vårt ordinære årsmøte våren 2025.

Vi arrangerte temamøte lørdag 21. september 2024 i Sjusjøen Fjellkirke med tema «Sjusjøen mot 2050», med veldig godt besøk og interessante innlegg fra kommunen og grunneierne, samt flere gode innspill fra de fremmøtte.

Jeg ønsker alle en riktig god og fredelig jul!

Erik Alver Styreleder i Sjusjøen Vel

Ellen måler snøenog jubler for den

Ellen er «snømåler» på Storåsen, en jobb hun har hatt i seks år. Hun er til og med nabo med måleplassen, der NVE tar sin målinger og Meteorologisk har sin «nedbørsbøtte». Hun er til og med nabo med måleplassen. -Jeg mener det er en viktig jobb spesielt for flomvarslingens del. Snødybde og snøvekt er avgjørende når faren for flom skal vurderes. Det er om våren vi har nytte av snømålingene, sier hun.

Som bosatt på Storåsen er hun er selvsagt også opptatt av skiløyper: -Det vi hadde i år var en vanlig start på vintersesongen. Vi får et snøfall eller to og litt mildvær innimellom. Det gir en god såle. Problemene får vi de årene det blir bråvinter. Da ender vi enten med en halvmeter beinhard såle eller ingen såle i det hele tatt.

-Og så var det puddersnøen, da – fortsetter hun: -Vinteren 2014-2015 hadde vi puddersnø i metervis, og vind og tåke i tre måneder. Og enorme snømengder. Vi driver jo også med brøyting til hytter, og dette ble vinteren da vi sluttet å be om hyttenummer for finne riktig hytte og ba om antall piper i stedet. Hyttefolk ringte oss for å be om hjelp til å få vekk snøen fra ytterdøra slik at de kunne komme seg ut!

-For Sjusjøen del er snøen superviktig. Vi trenger nok snø til at det blir løyper, tørt, kaldt og oppholdsvær og ikke vind, slutter Ellen.

Det har vært snømåling på Storåsen siden 1978. Gjennomsnittlig har snødybden i desember vært om lag 70 cm viser målingene til Meteorologisk Institutt.

De lange linjene – klimaendringene påvirker

Det finnes mye forskning om endringene i snømengde og snødekke i fjellområdene. Den viser at det har vært en nedgang i snødekke i fjellene på tvers av flere regioner i Norge, og at snøsesongene har blitt kortere. Eksempelvis har Meteorologisk Institutt (Met.no) data som viser en økning i

• Meteorologisk Institutt (Met.no): Met.no har overvåket og forsket på snøforhold og klimaendringer i Norge, og dokumenterer tidligere snøsmelting om våren, og at snøen legger seg senere om høsten.

• Norsk polarinstitutt har også forsket på snø- og isforhold, spesielt i de høyere fjellområdene og på breene i Norge – og skriver at breene smelter raskt og snødekke i høyfjellet kan være mer utsatt for smelting om vinteren.

• Norsk Klimaservicesenter samarbeider med Meteorologisk Institutt, publiserer data om klimaendringer i Norge, inkludert snødekke og temperaturer i fjellene. Deres rapporter viser at snødekket i lavere fjellområder har blitt betydelig redusert.

• Ellen. DISSE

Snøen lot vente på seg i år, men den 24. november kom den. Endelig! 20 centimeter måler Ellen Tømte Hagen på Storåsen da Sjusjøposten er der noen dager etterpå. -Det slår ikke feil; sier hun: -Det kommer snø. Jeg har alltid hatt en hvit jul.

temperaturen i norske fjellområder. Dette fører til tidligere snøsmelting om våren, og at snøen legger seg senere om høsten.

Og siden alt henger sammen med alt: Forskning viser at tidligere smelting av snø på våren kan føre til endringer i vannføringen i elver og innsjøer, og dermed til flom på vårparten, etterfulgt av tørkeperioder om sommeren, når snøsmeltingen er over.

Hvordan blir framtida?

Det finnes flere langtidsovervåkingsprogrammer for snø og is i Norge, slik som målinger fra Meteorologisk institutt og Norsk polarinstitutt. Disse viser en klar nedgang i snødekket i lavere høyder, mens de høyeste fjellene fortsatt kan ha relativt stabile snøforhold, men med mer uforutsigbare år. Med andre ord har snømengden i fjellene over tid blitt påvirket av klimaendringer. Det er generelt mindre snø på lavere høyder og kortere snøsesonger, men med variasjoner avhengig av spesifikke geografiske og meteorologiske forhold.

Av IVAR ØDEGAARD

Ellen Tømte Hagen foran datakurvene som viser snødybde og snøvekta år for år.

Beviset: 20 cm på akkurat denne dagen…

Her finnes laser for automatiske målinger og meteorologisk utstyr som skal betjenes.

Brannhytta pusset opp og klar for

vinteren

Brannhytta er en populær kafe og et populært turmål på Sjusjøen – både sommer og vinter. Nå har stedet fått en ansiktsløfting. Nye vinduer, nye møbler og noen lag maling har gjort underverker. Noe er forandret, men de berømte kanelsnurrene er heldigvis de samme.

Kanelsnurrene lages fra bunnen av etter den velprøvde «Brannhyttaoppskriften».

Malin Roen Sveen (foran) og Tilda Rindal Strømmen sørger for fersk gjærbakst til gjestene.

Som navnet tilsier, er kafeen på toppen av Skisenteret opprinnelig en brannvakthytte i Ringsaker. Da sier det seg nesten selv at dette er et sted med god utsikt. Målet med en brannhytte eller brannvakthytte var jo å kunne oppdage brann. Dermed ble de plassert med best mulig oversikt.

I dag er det ikke noen brannvakt på hytta. Men utsikten er like god, og det vet Sjusjøgjester å sette pris på. Det ble de ansatte minnet på da Brannhytta åpnet igjen etter noen ukers oppussing i starten av høstferien. Det tok ikke lang tid før det var lang kø ut i det fine høstværet.

Brannhytta drives av Sjusjøen Skisenter. Leder i skisenteret Heidi Fauskrud Brukstuen og Tone Alterskjær i Visit Sjusjøen anslår at de har brukt om lag 150 timer på oppussingen.

- Det har vært mye jobb, men vi har fått mye ut av de pengene vi har

brukt. «Nye» vinduer er gjenbruk fra en hytte som skulle rives. Møbler er malt, og det som er nyanskaffet er gjenbruk, forteller de to.

Det er mange som har bidratt. Noe midler fra allmenningene har gitt muligheten, men det viktigste har vært innsats og engasjement. Det har vært en dugnad med flere aktører; blant annet har både Fjellved AS og Ringsakfjellet Drift bidratt. Ingvild Westheim i Phil har stått for råd og tips når det gjelder fargevalg.

- Det er morsomt å se hvor stort engasjement det er for Brannhytta. Både fra de som jobber her på Sjusjøen og fra gjester. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger av folk som har vært innom under oppussingen.

Ifølge Brukstuen har det gode besøket fortsatt i løpet av høsten, og de forventer en god vintersesong. Det er bare å glede seg – enten man tar turen

Tone Alterskjær fra Visit Sjusjøen (foran) og Heidi Fauskrud Brukstuen, daglig leder i Sjusjøen Skisenter foran Brannhytta og mange fornøyde gjester på gjenåpningsdagen.

innom i løpet av skituren, trugeturen eller i løpet av dagen i alpinbakken.

Turmål med kanelsnurrer som premie Tilbake til de fantastiske kanelsnurrene. Det er motivasjon god nok for både barn og voksne på tur. Her produseres kanelsnurrene fra bunnen av på det ikke altfor store kjøkkenet. Årlig går det mellom 16 og 17 000 (!) kanelsnurrer over disken. Det vil overraske om ikke dette tallet er en rekord om

man ser det i forhold til antall sitteplasser innendørs eller størrelse på kjøkkenet.

Mange fornøyde gjester på åpningsdagen

Brannhytta er et svært populært turmål på Sjusjøen. Utsiktspunktet er lett tilgjengelig både for syklister, langrennsløpere, alpinister og vandrere. Vinterstid er det et fint mål for skituren, og beliggenheten på toppen av

alpinbakken gjør sitt til at dette er et fint sted for en pause når man koser seg i bakken.

På sommeren er det en godt tilrettelagt to kilometer lang sti fra parkeringen på «utsikten». (Søk på parkering Brannhytta.) Stien er gruset slik at den lett kan sykles eller gås med barnevogn.

Av ANDERS LINDSTAD

Postkortfrarundt1950-talletavbrannvakthyttaogbrannvaktOlafBekkelundmedkikkert. (Ukjentfotograf/StiftelsenDomkirkeodden.)

Skogbrannvakt til fjells

Brannhytta på Natrudstilen i Ringsaker ble bygget som en del av Norges brannvaktsystem. Ifølge digitalt museum, ble hytta bygd i 1930. Den ble brukt for å overvåke og oppdage branner i skogsområdene i regionen.

Brannhyttene og branntårnene i Norge ble opprinnelig bygget for å overvåke skogbranner. På slutten av 1800-tallet begynte man å sette opp branntårn i skogsområder, og i løpet av 1900-tallet ble flere hundre tårn og hytter etablert, spesielt på høydedrag og fjelltopper.

Vi vet ikke når hytta på Natrudstilen ble bygget, men den ble ombygd i 1951-52. Den hadde telefonforbindelse med Brumundkampen og Knutberget i Stange. Hedemarksalmenningene eide alle disse vaktstasjonene.

Hytta var bemannet av en brannvakt som holdt utkikk etter tegn på brann, som røyk eller flammer. Et viktig verktøy i dette arbeidet var krysspeiling, en teknikk der vaktene på forskjellige brannposter peilet inn røykskyer ved hjelp av kompass og sekstant, og beregnet brannens posisjon. Ved å bruke minst to tårn kunne de triangulere brannens eksakte beliggenhet.

Brannhyttene og branntårn gjorde det mulig å koordinere innsatsen og varsle brannslukkingsarbeid raskt. Når en brann ble oppdaget, ble det varslet ved hjelp av telefon fra Natrudstilen, mens det andre steder ble benyttet semaphore-signal (flagging) eller telegraf.

I dag er mange av branntårnene, inkludert på Natrudstilen, konvertert til turmål, men de står som viktige historiske landemerker fra en tid da skogbranner ble håndtert med manuell overvåkning og presisjon.

Vi har gode tilbud!

Aneharfåttnyeleveranseavkjøkkenutstyr,fordetkanfortværenoensommanglereistekepanne ellerenstornokkjele!

Hererdetbarnefamiliesomharleid,ogbarnestolmå påplass.

Et pluss for begge parter

Mange vil leie hytte eller leilighet på Sjusjøen – og mange leier ut. Noen leier ut direkte; andre bruker en profesjonell formidler. På Finn er det – avhengig av tid på året - mellom 100 og 200 utleieenheter med adresse Sjusjøen, på Airbnb kan du komme i kontakt med om lag 200 eiere som vil leie ut, Novasol formidler utleie av vel 80 hytter og leiligheter, Sjusjøen Hytteutleie omtrent samme antall.

Vi ber om hjelp fra Ane Karlsen, daglig leder i Sjusjøen Hytteutleie, for å rydde i hvem leietagere faktisk er, og hva de leier.

Kundens behov kommer først

-La meg først si at med vår portefølje dekker vi alles ønsker og behov, svarer hun, og fortsetter:

-Mange leier samme type hytte år etter år, men for noen endrer behovene seg; barna vokser opp, får partnere og nye barn, og familien trenger å leie større hytte, eller kanskje en hytte til i nærheten. Eller; hvis det er idrettslag, bedrifter eller en virkelig stor storfamilie kan vi leie ut to nabolodger og finne sengeplass til om lag 80.

I og med at jobber ut fra et framleie-prinsipp, er det vi som må sørge for at hytta står klar når gjesten kommer. Er det «all inclusive» er hytta varm og ved i peisen. Vi fikser «alt». - det er ikke lenge siden jeg måtte ile til ei hytte for å skifte et ødelagt toalettsete. Vi har lager av deler til Moccamaster og andre kaffemaskiner, lyspærer og

kjøkkenutstyr av alle slag. Og du aner ikke hvor mange som trenger en 10 liters kjele i jula, forteller Ane med et smil. Alle enhetene til Sjusjøen Hytteutleie er for øvrig utleid i løpet av et år. Det er kunder for ethvert behov.

Halvparten er leietagere fra «hele» Europa

-Er det noen trekk som kjennetegner de forskjellige som vil leie?

-La oss ta nasjonaliteten først; omtrent halvparten av våre gjester er nordmenn, halvparten utenlandske. Vi har nå gledelig økning i gjester fra Tsjekkia og fra Nederland. Jeg tror tsjekkerne har merket at den norske krona er blitt billigere for dem. Nederlenderne kommer nok fordi de ikke har igjen stort av fri natur i hjemlandet sitt. De synes Sjusjøen, og de nære områdene rundt, gir dem en frihetsfølelse, og er strålende fornøyde om de har fått tatt en tur på kilometer eller to i det tilgjengelige terrenget her.

Nå vi merker at vennegjenger i økende grad ferier sammen; ønsker å leie flere enheter og synes det er flott med en

hytteklynge. For de fleste er det naturen selv som er trekkplasteret, og da vinternaturen.

Når skiskytterne kommer…

-Og den mest travle tida i året?

-Uten tvil når det er sesongstart for skiskytterne på Naturdstilen, og vi skal skaffe overnatting til store lag og små lag. Da er alt fra den største lodgen til alle hytter i bruk.

Det har hendt jeg har måttet ty til «Finn» for å finne den siste hytta når et land trenger tre hytter i klynge og vi bare har to.

-Og du må rydde opp etterpå?

-Heldigvis gjør Sjusjøen Rengjøring den jobben, sier Ane, og legge til at «høysesong»-aktivitet: -Det er ofte jeg som lufter ut umiddelbart etter at skiskytter-gjestene har reist. Du aner ikke hvilken opplevelse det er å lufte ut 40 forskjellige matskikker!

Ulike gjester – ulike ønsker

-Er det noen tendenser i hva de forskjellige typer gjestene jakter på?

-Det er en stor forskjell mellom nordmenn og utlendinger. Nordmenn vil gjerne beholde hjemmets komfort også på fjellet, mens utlendingene er opptatt av hele opplevelsen, altså landskap og opplevelser i tillegg til det hytte eller leiligheten kan gi. Litt oppsummert kan vi vel si at utenlandske grupper og er opptatt av tilgjengelighet og at det er praktisk. Utenlandske familier har de samme preferansene, men er i tillegg opptatt av autentisk natur.

Småbarnsfamilier vil ha det praktisk og komfortabelt – og tenker også økonomi, mens idrettslag og grupper ellers er opptatt av en ting, nemlig at det er praktisk. Som du skjønner har vi lært å kjenne gjestene våre med årene, sier Ane. Og selvsagt får vi en relasjon til mange av dem. Nylig ble vi oppring av gjester som bare ønsket å formidle at de – også denne gang – var kommet trygt hjem til Tyskland og at de håpet helsa hold så de kunne komme også neste år.

-Hva gjør kunnskapen om hva de forskjellige gruppene vil ha med utleiejobben, da?

-Vi endrer noe på markedsføringen. Nå beskriver vi de forskjellige hytteområdene, slik at gjestene kan velge det først og så gå inn på hyttene, forteller Ane. -Vi spør: hva er viktig for deg?

3 basseng VannSKLIE VannGROTTE KLATREVEGG

Så ankommer gjestene også på forskjellig vis. De tenker nok også stadig «grønnere» og tar buss hit siste del av vegene. Slik må vi også ta hensyn til.

Alle typer hytteeiere kan fristes til utleie

-Så til del to, da: Hvem er det som leie ut?

-Der har jeg lyst til å svare «alle». Det kan være de som ikke bruker hytte selv i det hele tatt, de som bruker den bare litt – men også de som bruker den en god del. Vi har hytteeiere i Tyskland og de som bor 15 minutter unna. Og begrunnelsen er også forskjellige; noen vil tjene penger, noen vil «holde hytta varm» og noen vil bidra til at flere får oppleve det positive ved å feriere på Sjusjøen.

Vi har en fantastisk gjeng med hytteeiere som vi ønsker å gjøre en god jobb for. Og hytteeierne ønsker å gjøre sitt beste for gjestene også; husker noen eiere som hadde pusset opp hytta en god del, og som var spente på hva som nå ville skje med stamgjestene de hadde hatt i årevis. Skuldrene falt på plass da gjestene tok kontakt via oss og fortalte at de var så fornøyde!

-Hva bør hytteeiere som vurderer å leie ut, tenke på?

-Jeg vil råde dem til å tenke nøye over hva de gjør, for de slipper jo fremmede mennesker inn i ei hytte de selv har fått

boblesone Badstue Dampbadstue SERVERING

• Etablert i 1996, da hver utleieenhet hadde sin reklamekalender hvor utleieperiodene ble registrert for hånd!

• Har nå 83 enheter for utleie, fra «fjellhytta» med to soverom og fire senger til Lodge med 12 soverom og sengeplass til 44.

• Samarbeider med ni reiseselskaper

• Arbeider ut fra et framleieprinsipp. Altså at selskapet leier enheten av hytteeier, tar vertskapsansvar for «alt» før og under gjestens opphold og at gjesten betaler dem.

• Formidler også utleie av arena og av hall.

et forhold til gjennom flere år. Det kan være lurt å prøve en gang eller to først, og venne seg til det.

-Er penger et tema?

-Mer for den som leier ut enn den som leier, vil jeg si.

Av IVAR ØDEGAARD

Hytta midt i åkeren

Ingen på Sjusjøen kan ikke ha unngått å se det: midt i en rimelig stor åker nedenfor Graaten-bygget står to røde bygg. Det eldste opprinnelig et seterhus, satt opp av Lars Freng i 1910. Nå eid av oldebarnet Håvard Freng, og ett av Sjusjøens mange utleieenheter.

-Det er har aldri vært leietagere som ikke har funnet fram hit, smiler Håvard. Et drøyt steinkast nedenfor Graaten må dette være Ringsakerfjellets mest synlige hytte.

Moderniserte og finansierte

Huset er modernisert; med kjøkken, stue, spisestue og tre soverom. I uthuset er smørerom, badstue/bad og garasje. Alt modernisert. -Vi oppgraderte i 2010, og så da at dette kom til å koste mer enn beregnet, blant annet med avgifter. Vi tenkte det kunne være greit å få inn litt penger, startet med utleie, sier han. Familien bruker huset litt, men utleie har det fortsatt med det aller meste av tida. Den jobben er satt bort til Sjusjøen Hytteutleie, som sørger for både avtaler

og at det praktiske er i orden. -Det er godt å slippe å tenke alt som kan skje i ei hytte med ukjente gjester, sier Håvard, men legger også til: -Er det noe jeg har lært, er det at leietagere forbruker stekepanner, serverer han også som en «fun-fact».

Ser sjelden de som bor der -Så du hilser ikke på de som bruker hytta?

-Vanligvis ikke, men det hender jeg er innom for å ordne noe. Møtte seks britiske soldater i døra her, et år – og de var svære. Året etter var det også seks briter i uniform her, men da var det jenter. Like tøffe de. -Tar gjestene godt vare på hytta, da?

-Stort sett veldig bra. Det har skjedd noen småting – men ikke stort å snakke om. Hytteutleie og Sjusjøen Renhold ordner opp.

-Noen råd du kan gi de som vurderer utleie?

-Tja? Ikke vær redd for å leie ut, men

HåvardFrengersjeldenpåhytta,annetennforå ordneopp,ogerfornøydmedåleieut.

er det ei familiehytte, snakk om det i familien. Det er mye følelser knyttet til ikke å ha «sin» hytte tilgjengelig hele tida.

-Men tilbake til stedet: dette er vel Sjusjøens mest sentrale tomt?

-Og det har vært en del som har foreslått annen bruk, ja. Men her er det Pihl som er grunneier, mens jeg har seterretten. Dette er og bør være ei grønn lunge. Nå har vi gjerdet skikkelig inn, og også rettet ut åkeren så vi kan bruke traktor for å slå. Så her blir det hytte å leie midt i åkeren også framover, sier Håvard Freng.

Av IVAR ØDEGAARD

Bakkens Treprodukter er en tradisjonsrik håndverksbedrift midt i Gudbrandsdalen.

Med utgangspunkt i utsøkt trevirke og dine spesielle behov og ønsker, lager vi innredninger og møbler i heltre, som er ment for å vare lenge.

Viktig tilbud for hele familien

I Sjusjøen Skisenter ser de fram til den kalde fine tida med vinterens hvite gull. Det kompakte og familievennlige alpinanlegget er et populært tilbud både for Sjusjøgjester og for andre skiinteresserte.

Det er ikke til å komme fra at Sjusjøen er mer kjent for perfekte langrennsløyper innover fjellet enn for alpintilbudet. Slik er det naturligvis der man kan skryte av å være verdens beste langrennsdestinasjon – da kommer alpintilbudet litt i skyggen.

Likevel: Sjusjøen Skisenter byr på sju kilometer med løyper fordelt på åtte nedfarter. Løypene har en høydeforskjell på 250 meter og den lengste sammenhengende nedfarten er 2,2 km lang.

Hovedheisen er en seksseters stolheis som tar deg til et av Sjusjøens beste utsiktspunkter. Her finner du også den nyoppussede Brannhytta, som også drives Skisenteret. På toppen ligger det en fin barnebakke med båndheis.

-Vi gleder oss naturligvis til en lang og fin vinter. Om været spiller på lag, åpner vi i starten av desember, og med årets sene påske blir det gode muligheter for skiopplevelser helt fram til slutten av april. Vi ønsker selvsagt både gamle og nye besøkende velkommen til skisenteret, sier Heidi Brukstuen, daglig leder i Sjusjøen Skisenter.

Familievennlig tilbud

I skisenteret er det lagt vekt på at dette skal være et familievennlig tilbud. Nederst i anlegget, bak cafébygget, er det et eget barneområde som er gratis for alle. Dette er en lett bakke på rundt 250 meter. Her er det morsomme elementer som gjør skikjøringen til en lek for de minste. Eftasbakken som ligger ved siden av

barneområdet er en fin nedfart for de som ønsker å ta skrittet videre fra barnebakken.

De litt mer viderekommende kan finne utfordringer i Sjusjøparken. Her er det forskjellige rails, bokser, hopp og andre morsomme elementer. Parken er populær blant snowboardog twintipkjørere. Parken er tilpasset både til nybegynnere og viderekommende.

Skiutleie og skiskole finner du i bunnen av anlegget. Her kan du leie det du trenger eller komplette pakker for alpint, snowboard og langrenn til både voksne og barn. Du kan også leie pulk. Skiskole tilbys til alle over fem år, og det er tilbud innen alpint, snowboard, og langrenn.

Sjusjøen Skisenter slik det fortoner seg en flott vinterdag. (Foto: Ingvild Vestheim/Visit Sjusjøen.)

Et skieldorado som passer for små og store. (Foto: Ingvild Vestheim/Visit Sjusjøen.)

Alpinanlegget er også et utmerket utgangspunkt eller mål for langrennsløpere, så de fleste familier eller grupper vil kunne bruke dette som utgangspunkt for en vellykket skidag. Selv med ulike favorittaktiviteter på ski, er det lett å samles til en lunsj eller kaffepause i alpinanlegget.

Sjusjøen Cafe som samlingspunkt Nederst i skisenteret ligger Sjusjøen Cafe. Dette er et naturlig samlingspunkt nederst i bakken. Her går det an å ta en pause innendørs, men det er også en stor og fin terrasse hvor man kan nyte sola. Nytt av året er at også Sjusjøen Cafe drives av skisenteret.

Åpningstidene vil være de samme som får skisenteret.

-Med Brannhytta på toppen og Sjusjøen Cafe i bunnen av anlegget, er det gode muligheter for å ta seg en kaffe eller kakao med tilbehør begge steder. Kafeen i bunnen tilbyr i tillegg en real lunsjmeny med for eksempel pizza og hamburgermeny, forteller Brukstuen.

Og vi kan legge til: Kanelsnurrene som vi allerede har omtalt i saken om oppussing av Brannhytta, de får du nå også servert på Sjusjøen Cafe. Da vet vi at det er verdt å ta turen innom.

Kort oppsummert: Sjusjøen Skisenter er fint tilrettelagt for store og små. Her er det alt fra gratis barneområde, lette til mer utfordrende traseer og en fin park med varierte elementer. Det er også et utmerket utgangspunkt for langrennsentusiastene. Hele anlegget er kompakt, og det er lett å samles for en matbit enten på toppen eller i bunnen av anlegget.

Da er det vel egentlig bare å glede seg til fine skidager og gode opplevelser gjennom vinteren.

Av ANDERS LINDSTAD

JULEGAVETIPS - KJØP SOM GAVEKORT VI HAR ÅPENT I ROMJULEN!

Opplev kjelkekjøring i Lillehammer snøpark

Likegøyfordevoksnesomforbarna!

Kjelkekjøring er en morsom og fartsfull aktivitet som passer for både store og små! Lillehammer snøpark har preparerte løyper for kjelkekjøring og vår nye heis tar deg og kjelken til toppen. Derfra kan du suse ned traseen på 1 km og nyte magisk utsikt over Lillehammer. Kjelkene er robuste og lettkjørte, med enkel styring og brems. Barn fra 10 år kan kjøre egen kjelke, mens barn mellom 5-9 år kan sitte på gratis sammen med en voksen.

Ingen tvil: høyere og tettere i 2050

Det er ingen tvil; sentrale Sjusjøen vil få flere fleretasjes hus, det vil bli tettere mellom dem – og det vil også bli tettere mellom de tradisjonelle hyttene i framtida. Noe annet er ikke mulig, for Sjusjøen trenger flere besøkende større deler av året, besøkende som vil etterspørre og bruke flere butikker og andre tilbud.

Bla' om

Fra møtet, godt besøkt også på nettet.

Slik kan Sjusjøposten oppsummere utspillene i møtet der temaet var «Sjusjøen mot 2050». Hverken kommunens folk, utbyggerne eller publikum tok til orde for noe annet. Men det ble stilt spørsmål: om estetikk (hva er et «pent» leilighetshus på Sjusjøen?), om høyder og rent generelt: Er det en grense for hvor mye ei fjellbygd som Sjusjøen kan tåle av folk? For øvrig var det ingen som vil si noe om hvor mange etasjer som er «nok» på Sjusjøen.

Men byggegrensa mot fjellet vil ingen røre, «høyhus» blir det neppe og fortetting mellom hytter skal bare skje på frivillig grunnlag. Setermiljøene skal ikke røres. Omforming kan det bli; altså at hytte kan bli erstattet med leilighetshus.

Ser bakover – peker framover

Mange brukte fortida som sannhetsvitne på at Ringsakerfjellet, og Sjusjøen, alltid har forandret seg. Ordfører Kai Ove Berg gikk lengst tilbake i tid,

minnet om at fjellet var blitt tatt mer og mer i bruk, fra jakt og fiske, via setring og skogsdrift til turistdestinasjon.

Bestyrer i Pihl AS, Per Fineid gikk «bare» 25 år tilbake i tid, da stedet hadde fire hoteller, lite utbygd offentlig veg- og VA-nett og lite høye bygg. Fineids kollega, bestyrer i Brøttum Almenning, Jan Tore Hemma, gikk tilbake til 1973, da Sjusjøen var Norges største hytteby. Han var optimist på Sjusjøens vegne, for utbyggingen som har skjedd siden den gang har i stor trekk gått bra. Og nå, 51 år etterpå, er Sjusjøen fortsatt landets største hytteby.

Kommunens politiske veiviser Framtida blir først til i planer, og en ny kommuneplan for dette området er på beddingen. Det minnet plansjef Anne Gunn Kittelsrud om. Noen av strategiene hun pekte på som veivisere, kan det bli diskusjon om, og noe bør kanskje utdypes. Her er et utdrag:

Sentrale

• Det skal bygges mer – men ikke innover fjellet. (Offentlig VA vil stoppe ved Kroksjødemningen.)

• Sjusjøen skal utvikles til en mer «komplett turistdestinasjon»

• Det kan bygges mer «nedover» mot bygda.

• Mesnalia kan utvikles til en sterkere fjelldestinasjon

• Det bør legges opp til økt bruk av kollektivtransport

Det finnes planer for bygging som er kommet langt i prosessen – både i Pihl og i Brøttum, og det er dessuten utbyggingsreserver på 1300 fritidstomer i Ringsaker. Anne Gunn Kittelsrud mener at det stadig er plass til fortetting i sentrale Sjusjøen med leilighetsbygg på to-tre, og kanskje flere, etasjer. -Det tetteste på Sjusjøen er campingplassen, sa hun med et smil

«Stillstand er tilbakegang»

Begrunnelse for behovet for fortsatt vekst var det strategisjef Alf Thomassen som først kom med. Hyttebruk er en viktig næring for kommunen, sa han, og la til et «men»: -Sjusjøen mangler et bredt helårstilbud og flere aktiviteter hele året.

Grunneierne ønsker seg mer aktivitet. Per Fineid ønsket seg flere varme senger, men så ikke for seg at hotelldrift ville kom tilbake. Han ønsket seg etterspørsel etter flere tjenester på Sjusjøen, og han pekte på viktigheten av god infrastruktur for å være attraktiv som destinasjon.

Jan Tore Hemma sa at Stillstand er tilbakegang og at det er utvikling, eller håpet om utvikling, som er drivkraften for næringsutvikling. Utfordringen for Sjusjøen er ikke arealer, sa han, men forandring, fortetting – og mer folk.

Av IVAR ØDEGAARD

aktører på kirkebakken etter møtet: Alf Thomassen, Ove Gjesdal og Anne Gunn Kittelsrud, alle fra kommunen. Bestyrer i Brøttum Almenning, Jan Tore Hemma, bestyrer i Pihl AS, Per Fineid og ordfører Kai Ove Berg.

FAKTA:

• Arrangør: Sjusjøen Vel

• 21. september, Sjusjøen Fjellkirke

• Tema: «Sjusjøen mot 2050»

• Cirka 90 publikummere.

• Møtet ble streamet

Deltagere:

• Ordfører Kai Ove Berg

• Plansjef i Ringsaker, Anne Gunn Kittelsrud

• Strategisjef i Ringsaker, Alf Thomassen

• Næringssjef i Ringsaker, Ove Gjesdal

• Bestyrer i Pihl AS, Per Fineid

• Bestyrer i Brøttum Almenning, Jan Tore Hemma

Møteleder:

• Erik Alver, styreleder i Sjusjøen Vel

CELINE | DIOR | FENDI | CHLOE | GUCCI | TOM FORD | EVIL EYE

Styreleder i Sjusjøen Vel, Erik Alver, ledet møtet.

Toril Teigar Jacobsen luftet ideen om en nasjonalpark på 2050-møtet i regi av Sjusjøen Vel.

Fjellet som nasjonalpark?

Det var kanskje en tilfeldighet, men likevel: Mot slutten av møtet om «Sjusjøen mot 2050» ble det fra salen etterlyst noe visjonært. Litt senere reiste Toril Teigar Jacobsen seg og sådde en tanke om å tenke stort:

Det er naturopplevelser som er Sjusjøområdets viktigste trekkplaster. Hva om naturen rundt Sjusjøen ble nasjonalpark? Kunne det gi Sjusjøen fordeler og bærekraft? Det virker visjonært så det holder.

Med naturområde som nabo Toril snakker gjerne med Sjusjøposten om tanken etterpå, men presiserer først at dette var et utspill hun kom med som hytteeier og privatperson. For hun har hatt og har også andre roller; blant annet var hun leder av gruppa «Vern om Sjusjøens åpne fjell -

områder» som oppsto i forbindelse med revisjon av Ringsakers arealplan i 2012. 50 hytteeiere sto bak. Det var da foreslått å fortette med dobbelt så mange hytter som nå i Kroksjølia, på Kuåsen og Elgåsen. Hyttefolket mente at fjellet tett opp mot Sjusjøen først og fremst har verdi ved å holde på sin karakter som naturområde. En fortetting ville bli som å sage av greina Sjusjøen sitter på. I tillegg burde ikke Ringsaker føre en politikk på tvers av forvaltningen i de tilgrensende kommunene Lillehammer og Øyer, som praktiserte byggeforbud. Dette fikk gruppa gehør for. Politikerne satte bremsene på og naturinngrepet ble ikke like stort som det kunne ha blitt.

- Deres beslutning har gitt rom for å se an ønsket utvikling over tid og dermed ta bærekraftige grep når vi i

I Innlandet fylke finnes disse nasjonalparker:

• Rondane (1962)

• Ormtjernkampen (1968)

• Gutulia (1968)

• Femundsmarka (1971)

• Jotunheimen (1980)

• Forollhogna (2001)

• Dovrefjell – Sunndalsfjella (2002)

• Dovre (2003)

• Reinheimen (2006)

• Breheimen (2009)

• Langsua (2011)

• Fulufjellet (2012)

dag befinner oss i klima- og naturkrise, sier Toril.

Mange ubesvarte spørsmål Nå er hun med i arbeidsgruppa til Fjellgrensenettverket for Lillehammer, Ringsaker og Øyer. Gruppa oppsto på initiativ fra Sjusjøen Vel etter at uroen rundt utbygging i Kroksjølia og Heståsmyra hadde ført til økt oppmerksomhet og engasjement i området Nordseter-Sjusjøen. Fjellgrensenettverkets visjon er at det åpne fjellområdet bak Storåsen og Lunkefjell skal forvaltes i samarbeid med Lillehammer og Øyer, som et sammenhengende naturområde på tvers av kommunegrensene. Bak seg har de velforeninger, organisasjoner og lag som støtter formålet. De tre kommunene har vedtatt et slik samarbeide men dette har foreløpig ikke blitt formalisert.

Men i det åpne møtet på Sjusjøen var hun altså «bare Toril». Det er hun også i denne samtalen med Sjusjøposten.

Merkevaren «nasjonalpark»

- Hvor fikk du tanken fra?

- Tja, jeg tror kanskje at det var da Østmarka ved Oslo ble nasjonalpark i 2023. Det gikk opp for meg at Nasjonal-

Vebjørn Knarrum tar imot lokale initiativ, men lover ingen ting.

Kan det flottere bli? (Foto: Geir Olsen/Visit Sjusjøen)

parker som merkevare faktisk er et satsningsområde under Miljødirektoratet.

Alle steiner må jo snus når det gjelder å finne gode løsninger for framtida. «Nasjonalparker som merkevare» ser ut til å ha mye spennende ved seg. Merkevarebyggingen har til hensikt å gi bedre vern og øke bruken av naturområder, i tillegg til å styrke lokal verdiskaping. Og hvorfor skulle ikke våre naturområder egne seg som nasjonalpark, med sin naturtype og egenart, fremhevet som de er i regionale sammenhenger på grunn av tilgjengelighet og allerede etablert tiltrekning på folk fra store deler av Østlandet?

- En nasjonalpark vil vel trolig krysse kommunegrenser?

- Det er mange spørsmål som vil måtte stilles, og mye som må vurderes. Men som tankeeksperiment skulle det ikke være noe i veien for at de tre kommunene Lillehammer, Ringsaker og Øyer kunne gå sammen om en nasjonalpark. Fjellgrendene på Sjusjøen, Nordseter og i Hafjell har karakter og identitet som skiller seg klart fra hverandre. Bredden det gir kan snarere være et fortrinn.

Mange vil kanskje være mest tiltrukket av nasjonalpark-idéen på grunn av mulige markedsfordeler i årene som kommer, - markedsfordeler og mulig drahjelp til et økonomisk bærekraftig Sjusjøen. Det synes uansett nyttig å undersøke om status som nasjonalpark kan gi tilgang til løsninger og ressurser som styrker fjellområdene våre.

Stor og omfattende prosess

Det er lang veg fra ide til nasjonalpark. Før en nasjonalpark kan etableres er flere prosesser og planer som skal gjennomføres før selve forvaltningsarbeidet kan begynne.

- Altså en langvarig og stor jobb. Hvem kan gripe en slik ide, da?

- Jeg håper Ringsaker kommune vil ta ballen. Sammen med grunneiere og relevante samarbeidspartnere kan de ta en runde på hva som ligger i «Nasjonalparker som merkevare». Så kan ideen ligge til modning, gripes eller forlates. Det er fremdeles ganske lenge til 2050, slutter Toril.

Av IVAR ØDEGAARD

Vebjørn Knarrum er avdelingsdirektør hos Statsforvalteren –også kalt fylkesmiljøvernsjef. Han forklarer:

-En nasjonalpark er store naturområde med særeigne eller representative økosystem, og fortrinnsvis uten tyngre naturinngrep (vei, kraftledning, kraftanlegg). Landskapsvern er litt mildere form, der en aksepterer noe mer inngrep, men at vern av landskapet er viktig – eks. Grimsdalen som et seterområde. Så er det slik at de grunnleggende naturverdiene må være på plass. Deretter må kommunen/kommunene være positive til at det kan settes i gang en verneprosess. Det betyr ofte i praksis at grunneiere/rettighetshavere, altså brukere må være positive, selv om de fleste nasjonalparker ligger på statlig grunn.

-Dersom det kommer et lokalt initiativ om dette, så skal vi selvsagt se nærmere på dette, sier Knarrum.

Velkommen til Joker Mesnali!

Hos oss finner du alt du trenger til daglig handel Vi tilbyr Posten- og PostNord-tjenester, tipping, apotekutsalg, propan og pizza take away. Stikk innom for en hyggelig handel!

En god nyhet fra en god nabo!

Nå kan du bestille kake på nett eller i butikk innen kl 12 00 og hente den hos oss dagen etter Se vårt store utvalg i nettbutikken kakebutikk no

62 36 32 33

joker.mesnali@joker.no

SJUSJØEN UTLEIEBYGG AS

Utleie av lager og hybler

Tlf 480 23 530 post@utleieshop no

Sjusjøvegen 1330, 2610 Mesnali

RETT I BAKKEN MED BUSSEN

Sjekk når bussen tar deg i sporet i ENTUR-appen

SjusjøenUtleiebygg

DRØMMER DU OM NY HYTTE, ELLER Å OPPGRADERE DEN DU ALLEREDE HAR? DA KAN

VI HJELPE DEG

Storåsen AS er en lokal bedrift som holder til på «toppen» av Sjusjøen. Vi utfører alt fra start til slutt i ditt prosjekt, enten det gjelder oppføring av ny hytte, tilbygg, VA, grunnarbeid, rivning av eksisterende bygg, vedlikehold av veg, drenering, behov for masser, eller annet. Vi bistår også i søknadsprosessen og i gjennomføringen av prosjektet. Ta kontakt for en uforpliktende samtale. firmapost@storasen.no, www.storasen.no

Den helt nye Redline-kolleksjonen, et resultat av over et århundre med utvikling, markerer begynnelsen på de neste 100. En samling som setter standarden for de neste 100 årene, de neste 100 prototypene, de neste seirene, tapene, og innovasjonene i årene som kommer Med en helt ny konstruksjon utviklet med presisjon for å forbedre ytelsen under alle forhold. Dette er starten på en helt ny æra innen racing.

N O RSKPRO DU SE R T E SK I BRUK T A V VERDENS BESTE SK I L Ø P E RE

Med hjerte for gjestene!

-Ensomt? Tenkepause.

-Nei, ikke ensomt, men det er vanskeligere nå enn da mor og far drev på. Da det var seks hoteller på Sjusjøen og de kunne samarbeide om skiskole, skiløyper, skiutleie, guider – ja, om det meste.

Karianne Rustad – 4. generasjon som driver Rustad hotell og fjellstue - er nå eneste hotellsjef på Sjusjøen: -Den gang var det hotellene som drev fram Sjusjøen. Nå er det grunneierne, sier hun, og legger til: -Det hadde vært ønskelig med mer reiselivsinteresse fra den kanten.

Karianne i kortform

Kariannes karriere kan oppsummeres omtrent slik: «født inn i» en hotellfamilie, tok hotellfagskolen, jobbet i ti på et hotellkjedekontor, utfordret av Norlandia-kjeden til å snu omsetning fra minus til pluss på et Gardermoen-

hotell. Det fikk hun til etter to år sammen med daværende samboer. Savnet operativ hotelldrift, forlot samboer og Gardermoen-hotellet og dro hjem til mor og far på Sjusjøen! Nå har Karianne drevet Rustad Hotell & Fjellstue i 17 år, og dessuten fått både mann og sønn.

-Det var aldri noe press på meg at jeg skulle overta. Men skal en drive med hotelldrift i dette formatet, må en ønske det med hjerte og sjel. Som driver må du også være beredt på å jobbe mye og kaste deg rundt når situasjonen tilsier det. Du må være en sta jævel!

Vi stopper tilbakeblikket der, for foran i løypa (et uttrykk som alltid er passende på Sjusjøen) står hyggelige høydepunkter i kø for det tradisjonsrike hotellet. 90-årsjubileum preget av vafler og den hysteriske «uke 7» preget av dansker er et par av dem.

Mer om dette siden.

Hotell med sjel

I de 17 årene har Karianne holdt på «det gamle og tradisjonelle» på mange områder – som for eksempel når det gjelder selve hotellbygget. -Det er det som er sjela vår, sier hun, men legger til: -Noen ganger kunne jeg nok ønsket et nytt bygg.

Det blir det ikke, selv om for eksempel brannsikring etter dagens regler «koster skjorta».

-Sjarmen koster, sier Karianne. Her er tre nivåer og massevis av kvadratmeter plassert etter hvert som behovene har endret seg. Nå inneholder det 44 rom, en mengde stuer, flere store spisesaler og selvsagt alle servicerom som trengs.

Det er den tradisjonelle rammen om vintereventyret som får gjestene tilbake, år etter år. Det er tradisjon å komme til Rustad, til trivelige stuer

om

Bla'

Karianne ser helst stor aktivitet på nøkkelveggen.

der brunt tre dominerer, sammen med malerier på veggene og eldre møbler. Skjønt, alt er ikke like gammelt, ny spisesal ble bygget for 14 år siden.

Med kjelleren full av gjesteski – året rundt!

-Er det stamgjester som dominerer?

-Jeg vet ikke om det er riktig å si at de dominerer, men vi har svært mange stamgjester vinterstid; gjester som har vært her 30-35 år, gjester som bestiller for neste år nå de drar, gjester som kommer tilbake med både barn og barnebarn – ja, og gjester som har møtt meg først her som barn! Nå er det fjerde generasjons gjester, altså de jeg vokste opp med.

Gjestene kommer fra hele NordEuropa, og Kariannes mann – kjent i det amerikanske skimiljøet – må ta æren for at det er et økende antall gjester fra USA.

-Foreldrene mine levde nok definitivt enda mer for gjestene enn det jeg gjør, og fikk nok en ekstra lojalitet på grunn av det. Det prøver jeg å vedlikeholde som best jeg kan og bygge nye relasjoner, men jeg tror nok ikke min generasjon er like lojale.

På Rustad har de 300 par ski i kjelleren som tilhører stamgjester. Skiparene er en synlig påminnelse om gjestelojalitet.

Den eventyrlige «uke 7»

Her passer det med historien om «uke 7» - som altså er den danske vinterferieuka. Karianne forteller at de undret seg over noen tall: De hadde 84 senger, men 120 gjester! Alle var danske. Svaret på gåten var at danskene kom med barneflokkene sine og fylte opp voksensenger med barn. Nå har den generasjonen vokst til, og det er reisebarnesenger som gjelder.

Danskene kommer stadig i «uke 7», fyller spisesalen og koser seg over «morgenmad», henter så sine utallige termoser med kakao i resepsjonen og drar ut på ski i det vennlige landskapet. Hotellet er tømt på minutter – og stillheten råder.

Matopplevelser for alle

Ikke alt er ved det gamle. Menyene er «modernisert» i Kariannes tid.

-Vi har ikke lyst til å bli stemplet som «stedet der du alltid får kjøttkaker og surkål». Og vi vet at maten er en viktig del av oppholdet og prøver alltid å friste med gode «dagens» til lunsj og middag. Vi ønsker å finne inspirasjon i det nordiske kjøkken og i førsteklasses norske og lokale råvarer.

-Ditt forhold til hyttefolket?

-Det er mye hyttefolk innom og spiser, eller drikker kaffe og tar en vaffel. Vaffel er blitt en slags «signaturrett» for oss, tror jeg. Vi har «julevaffel» og «påskevaffel» og «høstvaffel» - ja, og «vaffel» rett og slett.

Vi har fått så godt rykte at mange med hytte, eller som bor i nærheten, bruker oss til selskaper, kurs, konferanser eller brylluper. Vielse på stranda her nede er populært, og blir det 70 gjester får de jo hele hotellet for seg selv. Det største bryllupet var med 120 gjester, men da var det fullt – rett og slett.

Mange nåværende hytteeiere har innledet sitt møte med Sjusjøen som gjester her på Rustad. Det hender jeg minnet folka i Pihl på at jeg burde få provisjon på solgte hytter og hyttetomter her oppe, sier Karianne.

«Storfamilien» på Rustad

-Vi blir litt som en slags «storfamilie» her på Rustad, sier Karianne om gjester som kommer igjen og igjen og om hyttefolk som stadig stikker innom. Til «storfamilien» hører også staben, som sjefen snakker varmt om. 10-12 faste medarbeidere, og dobbelt så mange om vinteren. Noen av disse er i Geiranger om sommeren og på Rustad på vinteren.

-Hvordan er det å få tak i arbeidskraft, da?

-Vi er heldige som har det såpass stabilt. Dessuten er vi blitt med i et nytt nettverk med 16 fjellstuer i Norge. Her prøver vi å samles om markedsføring, og vi prøver å hjelpe hverandre med fagfolk og håndverkere, forteller Karianne.

Dette er et fellesskap hun brenner for, for her er det unike steder; mange med eldre bygg og felles utfordringer også med det. Nettstedet Visitfjellet. no reklamerer hun gjerne for.

Rustad jubilerer med de 90!

Rustad Hotell & Fjellstue er en familiebedrift som startet i 1935 med 10 rom. Neste år, i 2025 er det altså 90 år siden det hele startet.

-Det skal bli en feiring som går over tid der alle skal få delta, og med det mener jeg også alle de stamgjestene som har vært her år etter år. Derfor skal vi ha festmiddag hver eneste fredag, forteller Karianne.

-Dessuten skal det bli åpen dag første helga i juli, og da selvsagt med kaffe og vaffel. Jubileumsvaffel!

Av IVAR ØDEGAARD

Før lå (danske!) barn sammen i voksensenger, nå har hotellet barnesenger i fleng – til danker og andre nasjonaliteter.

• Eid og drevet av familien Rustad siden 1935.

• Startet med 10 rom - med egen ovn og potte på rommet.

• Har nå 84 senger fordelt på 44 rom med dusj/toalett, TV, Wifi og telefon.

• Åpent for selskaper, konfirmasjoner og bryllup samt kurs og konferanser.

• Hoteller på Sjusjøen (på 1980-tallet) Rustad Hotell og Fjellstue, Mengshoel / Bjørgård hotell, Sjusjøen Panorama, Sjusjøen fjellstue, Fjellheimen og Sjusjøen Høyfjellshotell.

SLIK BLE STEDET TIL

Våren 1934 kjøpte Borghild Rustad et landsted på Sjusjøen til 9000 kroner – uten å ha sett det. Borghild hadde erfaring fra pensjonatdrift og mannen, Johan Rustad - tidligere gårdbruker og forretningsmann - hadde vært på hvalfangst i Sørishavet for å spare penger til en investering. Valget stod mellom pelsdyr- eller hotellbransjen. Borghilds magefølelse sa «hotell». Dagen etter godkjente Johan og sønnen Helge kjøpet, og begynte planleggingen av en ny turistbedrift. En bekjent, Gunnar Fougner ble arkitekt og Jørgen Vold fra Mesnali byggmester. Venner og familie bidro med materialer. Alt til byggingen måtte kjøres opp om høsten før snøen kom,

og vertskapet jobbet sent og tidlig. Filleryer ble vevd, gardiner og sengetepper ble sydd, senger og møbler ble snekret på stedet.

17. mars 1935 var en historisk dag. Da kunne Borghild og Johan Rustad ta mot 25 gjester til den nye turistbedriften Sjusjøen Turisthytte.

I førstningen kom gjestene med buss til Mesnali, og deretter ble de kjørt med hest og slede frem til turisthytta. Seinere ble veien holde oppe nesten til Sjusjøen med en gammel lastebil og snøplog. Det gjorde hverdagen enklere.

Gjestene strømmet til; dansker om vinteren; om sommeren det nordmenn, engelskmenn og svensker. Med vertskapets naturlige gjestfrihet og hjertevarme ble det raskt mange stamgjester. Det var til og med ventelister for å få plass.

KILDE: www.rustadhotel.no

Hvor like er de?

Det liten tvil om at største grunneier - altså Pihl - har mye å si for utviklingen av Sjusjøen og Ringsakerfjellet. Toppsjef hos grunneieren har både «hånd på rattet» og «fot på gassen». Den jobben har vært Per Fineids i mer enn 22 år. Fra årsskiftet overtar Johannes Bergum styringa. «De er så like», har det blitt sagt. Begge er menn, begge godt voksne (Fineid 65, Bergum 56) og begge ser skogen for bare trær! (Fineid med skogutdanning og skogsarbeid, og altså 22 år i Pihl, Bergum med jobb som skogsjef og adm.dir i Mjøsen skog på CVen).

Sjusjøposten har «testet» likheten på områder hverken de eller du hadde ventet. De fikk hver for seg et spørreskjema om hva de foretrekker på 14 områder.

Dette valgte de likt:

• Velger «fjell» framfor «sjø» som feriemål.

• Velger «brød» framfor «boller» i valget om nybakt!

• Velger «bortoverski» framfor «nedoverski».

• Hvis de måtte ha et spesielt «kjæledyr», velger begge gullfisk framover marsvin!

• Som festdrikke velger begge «alkohol» framfor «vann».

• Velger «Debatten» framover «Farmen», og NRK framfor TV2.

• Velger «joggesko» framfor «sykkel» for en kveldstur sommertid.

• Fargevalget er «grønn» framfor «blå».

• Gave til partneren: begge safet med «gavesjekk» framfor å kjøpe «undertøy»!

Her valgte de forskjellig:

• Fredagskosen: Johannes velger «Taco», mens Per tar «sushi».

• Husdyr: Johannes velger «katt», Per «hund».

• Når det gjelder det alkoholholdige, velger Johannes «vin», Per «øl».

• Turistmål: Johannes velger «Bali», men Per velger «Lofoten».

Resultatet kan fritt brukes, eksempel -

vis av de som inviterer til kaffe eller «fredagskos», eller skal finne en gave til en av karene. Da de fikk forelagt seg resultatene, konkluderte for øvrig begge likt (!): -Vi er nok mer like enn ulike!

PER OM FORTIDA

-Slike intervjuer med avtroppende sjefer som skal gi råd til etterkommeren, blir ganske kleine, innleder Per med. -Da snakker vi om fortida, da – dine 22 år i lederstolen:

-Det har vært fine år; det er viktigst å få sagt. Men det har også vært utfordringer, selvsagt: organiseringen av Pihl til et aksjeselskap, tomtefesteloven, brukerbetaling, VA-saken. Det har vært nok å henge fingrene i. Men oppi dette

Så nære, men ikke lenger – det var de enige om da Sjusjøposten utfordret til nærkontakt i anledning intervjuene.

også ekstra hyggelig ting å minnes, slik som flyttingen av Pihl-kontoret til Sjusjøen, og byggingen av det nye Graaten-bygget i 2018.

-Endringer gjennom 22 år – og er noe uendret?

-Bruken av fjellet har endret seg mye på de 22 årene. Da jeg begynte var det fem hoteller her, nå er det ett. «Varme senger» var det mye snakket om. Så kan jeg nevne at vi fikk til VA-løsninger helt inn til Kroksjødemningen. Det har selvsagt betydd mye for hyttebygging og bruken av fjellet der. For fritidsbruken har også utviklet seg, sier Per – og avrunder:

-Vår merkevare var, er og blir å levere høykvalitets skiløyper vinterstid og ellers bidra til folk får brukt området på en god måte, med friluftsliv, jakt og fiske.

JOHANNES OM FRAMTIDA

Johannes innleder: -Vi har bak oss en lang periode med byggestopp, og vi opplever utfordringer på mange områder. Renta har gått opp, og byggeraten har rast ned. Mange enheter er til salgs, men hele markedet opplever noe stagnasjon og stor usikkerhet. Vi er dessuten blitt mer og mer preget av

det som skjer internasjonalt.

-Vi vi fortsatt bruke fjellet, da?

-Det tror jeg, men det er nå en forskjell i hvordan vi bruker naturen. Vi har opplevet nærmest fri bruk av natur, og har konvertert dette i fritidsboliger. Nå er natur blitt en mangelvare, så spredt hyttebygging er det nok slutt på. Men vi trekkes altså til fjellet fortsatt, mange vil likevel gjerne ha det like lettvint som hjemme og vil trives i ei leilighet tett på naturen og tett på stier og løyper. Vi går fra spredt til konsentrert.

-Er folk blitt annerledes, tror du?

-Du ser endringene; å gå rett ut av

hyttedøra og rett inn i skogen er det ikke mange som gjør. Du ser det i skirenn; de løper jo ikke rundt i skogen, men på et stadion og i brede traseer.

Pihl sitter stadig på nøkkelen til at nye generasjoner skal få oppleve fjellet. Vi erkjenner at naturen er en knapphetsressurs – men som folk fortsatt er opptatt av. Det er store områder vi som grunneier ikke kan røre, det setter også villreinen en stopper for. Derfor blir det «sentrum» vi må utvikle videre.

Av IVAR ØDEGAARD

Her fylles ut skjemaer i konsentrert taushet.

Har oppvaskmaskina eller vaskemaskina streika?

Vi utfører service og reparasjoner på:

• TV, LCD og OLED

• Vaskemaskin

• Oppvaskmaskin

• Komfyr, induksjon, stekeovn.

• Kjøl/frys

• Tørketrommel

• Kaffemaskin: Miele, Siemens, Bosch, AEG, Electrolux.

Sport 1 Sjusjøen hadde nyåpning høsten 2021. Med større plass har butikken fått et mer komplett ski- og sykkelverksted både vinter og sommer med god service og kompetanse.

I tillegg til å være en fullsortimentbutikk, ytes det bra service og du møter ansatte med god kompetanse og lidenskap for sommer og vinteraktiviteter.

Butikken har utleie av langrennsski og pulk vintersesongen, og sykler på sommeren.

For informasjon og booking: www.sport1sjusjoen.no

Adr. Sjusjøvegen 1998, 2612 Sjusjøen • Tlf: 62 33 01 00 • e-post: sjusjoen@sport1.no

sport1.no

Storgt. 136, 2390 Moelv - e-post: post@ringsakerelektro.no

Vi ønsker å takke for tillitt og godt samarbeid i året som har gått.

Med både små, store, spennende og utfordrende oppdrag, har året som elektriker på ellet gått rasende fort.

Vi jobber på frem mot det nye året og ser frem til nye oppdrag !

Vi ønsker gamle og nye kunder en riktig God Jul og et Godt Nytt år!

Ladestasjon for elbil - Zaptec ladeløsning for lading opptil 22 kW

Zaptec Go er en smart og sofistikert ladeboks for enebolig og hytte.

KAMPANJEPRIS! Kr. 13 990,- inkl. mva

Pakken inneholder:

• 1 stk Zaptec Go hjemmelader

• Reise, tur/retur 20 km fra vårt kontor

• Installasjon og idri settelse av ladeboks opptil 32A 3-fase (22kW)

• Inntil 10 m kabelføring mellom sikringsskap og ladeboksens plassering

• Boring av 2stk hull

• Gjennomgang av ladeboksens funksjoner sammen med kunden etter fullført installasjon

Forutsetninger:

• Eksisterende overspenningsvern i sikringsskapet og kapasitet i det elektriske anlegget.

• Ryddig og enkel tilkomst til installasjonssted.

• Graving, lu strekk, tildekking ikke medregnet.

• Ledig plass for sikring i sikringsskap.

Overspenningsvern kan kjøpes i tillegg for 2 000,–

Våre montører på ellet: Roar Jørgensborg, tlf. 951 92 431 og Morten Klu haugen tlf. 951 92 403. For ytterligere gode priser- ta kontakt på ringsakerelektro.no/kampanje/

Historieformidlerne

Fortida er spennende. Her i Sjusjøposten har vi formidlet dette gjennom gamle bilder og en og annen kuriøs artikkel. Men noen tar fortida mer systematisk og seriøst for seg; arrangerer vandringer og møter, skriver bøker og artikler og samler på gamle bilder. Brøttum Historielag har Sjusjøen og fjelltraktene som del av sitt interesseområde – og takk for det. Leder for historielaget, Ole Kristian Barli, kan uten å nøle snakke om bygdeoriginal Ludden og nobelprisvinner Sigrid Undseth i ett og samme intervju.

Et kulturhistorisk minne

- Vi i historielaget har tatt ansvaret for å ha oppsyn med, rydde i og vedlikeholde Luddenhytta, sier han informerende. På Brøttum Historielags hjemmeside finnes historien om Ludvik «Ludden» Olestadengen og Luddenhytta. Den knøttlille bua (opprinnelig 2x2 meter) med hans navn er

bygd på slutten av 1800-tallet. Nå står den som et minne fra en annen tid – oppkalt etter en spesiell fjellets mann. «Ludden» hadde lenge hus under hver busk eller i nærmeste tilgjengelige løe i fjellet der han trasket rundt både sommer og vinter. Han overlevde på jakt og omfattende ørretfiske – og ikke minst multeplukking, og var rappkjeftet som få. Det enkle livet hans fasinerte mange etter hvert mange, han ble rett og slett en lokalkjendis. Etter hvert flyttet han så inn i hytta i Kuåsen, som nå står der som et kulturhistorisk minne om en tid da det var viktig å nytte fjellets ressurser i ei fjellbygd.

-Vi har vært der og ryddet opp, sett over og lagt ut protokoller til besøkende, sier Ole Kristian

– som lover vindusskift til neste år. Luddens historie er også gjerne et element i den historiske vandringen med 150-160 deltagere i Sommerfestuka, og som Historielaget er involvert i.

Mange årsverk mellom to permer

Ole Kristian er altså leder for historielaget, som siden stiftelse i 1931 har hatt som motto å vekke interesse for «å verne om minner fra den gamle kulturen». I lagets lokaler i Lismarka viser han fram hyllemeter på hyllemeter med bevis på hva de har gjort.

-Det er nok kanskje de lokalhistoriske bøkene vi totalt sett legger ned mest arbeid i, forteller han. - Vi startet i år 2000 arbeidet med å samle og utgi lokalhistorien vår og å ajourføre oversikten over bosteder og slekter. Dette arbeidet er nå samlet i bokserien

Det er ikke få hyllemeter Brøttum Historielag har med ny og gammel lokalhistorie, forteller Ole Kristian Barli, leder i historielaget.

På Hagatun i Lismarka har historielaget leid seg romslige lokaler.

Brøttumsbøkene. Bøkene er for øvrig også tilgjengelig for alle på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.

Sammen med de øvrige historielagene i Ringsaker utgir vi årbøker og vi har vært med i samarbeidet om Ringsakboka, sier han om den delen av historielagets arbeid som ender mellom to permer.

Brøttum - et stort og allsidig område Historielaget har om lag 300 medlemmer, men Ole Kristian legger ikke skjul på at medlemsmassen er synkende, og utfordrer gjerne Sjusjøens hytteinnbyggere til å melde seg for å bidra eller støtte laget økonomisk.

Brøttum omfatter om lag 1400 husstander fordelt på grendelagene Nordheim, Brøttum, Lismarka, Mesnali - og altså Sjusjøen. På Sjusjøen var det ifølge en matrikkel fra 1669 var 39 setre. Nå er det bare Høghaugsetra som ligger igjen som et minne. Setring har det ikke vært der på mer enn 50 år.

- Du vet, det var korn hjemme, så da måtte de bruke graset i fjellet, forklarer Ole Kristian. Han medgir at når det gjelder å ta vare på seterkulturen oghistorikken skulle han ønske de hadde hatt mer makt: - Det var litt sårt da de bygde i sentrum, næringsinteressene,

vet du, mye har blitt borte. - Vi kan bare gjøre vårt beste for å ta vare på minnene og historien.

Allsidige oppgaver i 2025 Brøttumsbygda er rik på kulturminner; her har vært storgården og husmannsplasser og alt imellom – altså mye å fatte historisk interesse for. -Neste år er 200 år siden utvandringen til Amerika startet; fra Brøttum dro nok de første på 1830-tallet. Dette skal vi arbeide med i år, skyter Ole Kristian inn. -Dessuten skal vi forsøke å registrere «sve»-navn. Kan hende navnet kom fra svedjebruk –altså bruk der en svidde av jorda eller skogen og så dyrket opp med godt resultat. Dette ble praktisert av skogfinner allerede på 1500-1600-tallet, sier lokalhistorikeren.

Og så var det dette med Sigrid Undset, da. Hun fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter; bodde på Bjerkebæk på Lillehammer, men er gravlagt ved Mesnali kirke. - Et par av medlemmene våre har snakket på at det burde vært mer informasjon om Undset der. Derfor står også det på arbeidslista, slutter Ole Kristian Barli.

Luddens gamle hytte trenger vedlikehold.

Sigrid Unseths grav trenger informasjon. Ole Kristian Barli, forteller at begge deler er noe for historielaget.

PS. Sjusjøposten takker for hjelpa med å finne stoff til våre «historiske glimt».

Av IVAR ØDEGAARD

Spørreundersøkelsen viser: På rett kurs

Den måten Sjusjøen Vel arbeider på bør i stor grad gjelde også i framtida. Det viser nettundersøkelsen som velforeningen gjennomførte i høst. Det er trolig kun på ett punkt undersøkelsen gir grunn til hodebry, fordi alderen på respondentene sier også noe om alderen i medlemsmassen. Av respondentene var nemlig 83% 51 år og eldre, og 55% 61 år og eldre.

Her er «fem på topp»-lista

Toppscore blant både de som er medlemmer og de som ikke er det er:

• At velet har gjennomslag og blir hørt i møte med kommunen og grunneiere

• At velet legger til rette for friluftsliv med merking av stier og klopper på myr

• At velet jobber for å begrense hytteutbygging og inngripen i naturen

• At velet bidrar til at fritidsboligeiere får gode priser på brøyting av vintervei

• At velet jobber for å hindre gjengroing og legger til rette for hogst

Tar vi også med de minst viktige punktene, finner vi:

• At medlemmer får rabatter på varer og tjenester fra lokalt næringsliv

• At velet jobber for å styrke det kommersielle tilbudet på Sjusjøen

• Arrangementer i regi av velet som dugnadslag, temamøter, skirenn

• Det later til at slike tiltak hverken holder på medlemmer, eller gir nye medlemmer.

Riktig retning er viktig, og spørreundersøkelsen viser vegen videre. (Foto: Tone Alterskjær/Visit Sjusjøen)

Velkommen til Perfect Escape

i Lillehammer

hva er escape room?

To til seks/sju personer «stenges» inne i et spesialbygget rom, spekket med mysterier, gåter og finurlige mekanikker. En kort introfilm forklarer spillets historie, hva som har skjedd, hvorfor dere er der og hva som er spillets mål/oppdrag. Deretter starter klokken å telle ned, og dere har 60 morsomme og adrenalinfylte minutter på dere!

Hva er Escape Box?

Her er det mulighet for brettspill-entusiaster å få prøve seg på utfordrende oppgaver. Dere kan være etterretningsagenter i «Perfect Escape Box», eller dere kan være de kriminelle «The New York Mafia». Begge spillene spilles i vår lobby.

Du finner info om våre spill, åpningstider og booking på nettsiden vår www.perfectescape.no/lillehammer

FAKTA:

• Frivillig og anonym undersøkelse på nett

• Gjennomført august 2024

• Distribuert via epost, nettside og Facebook

• 431 respondenter

• Anses som representativt (Velforeningen har ca 1400 medl. Og det er ca 2100 hytte-/leilighetseiere i velets område)

• Velmedlemskap ikke forutsetning for å svare

• 85 % av respondentene eier hytte/leilighet på Sjusjøen

• Resultatet styrebehandles, brukes i handlingsplan og i dialog med interessenter

Vegen videre med Kunnskapen som denne undersøkelsen har gitt, skal nå brukes i vegen videre for velforeningen. Her pekes styret på: Undersøkelsen viser at styrets strategi og aktiviteter er likt ned det medlemmer ønsker at velet skal jobbe med og bry seg om. Ikke-medlemmer ser på dette på samme måte. Strategien for neste periode bør videreføre retningen, mener styret.

Når det gjelder aldersproblematikken, vil styret jobbe for å komme i kontakt med neste generasjons eiere. Dette bør det tas hensyn til i handlingsplanen og i rekrutteringen til styre og eventuelle arbeidsgrupper.

Så har styret hatt en vurdering av Sjusjøpostens framtid det siste året. Gudbrandsdølen Dagningen ga ut SP ut 2023, men trakk seg da fra samarbeidet av

økonomiske grunner. Årets fire utgaver er derfor gitt ut av Sjusjøen Vel. Derfor var dette en del av undersøkelsen. Spørsmålene gjaldt Sjusjøposten generelt, og om den skulle være digital eller på papir. Sjusjøposten ønskes på papir blant dem som mener den er viktig for medlemskap; disse utgjør 15% av respondentene.

Av IVAR ØDEGAARD

Graving

Drenering

Planering

Grunnarbeid

Grøftegraving

Tomtegraving

Lagerutleie

Brøyting

Drømmehytta starter med riktig grunnarbeid!

Ringsakfjellet Drift er et entreprenørselskap som utfører et bredt spekter av entreprenørtjenester og leier ut lager, utstyr og maskiner. Med lang fartstid på fjellet, har vi erfaringer og kompetanse som vil komme til nytte i ditt neste prosjekt.

Ring oss på telefon 960 05 008 eller send oss en mail til post@rfdrift.no

Bli kjent med oss og våre tjenester på rfdrift.no

Styret har jobben med å nå nye generasjoner som ønsker å bo og bruke Sjusjøen.

For moro skyld!

Vi har presentert et knippe bilder i alle årets utgaver av Sjusjøposten – noen preget av arbeid og alvor, andre av turisme og helse. I årets siste utgave har vi rett og slett funnet bilder av folk som har det gøy på fjellet.

Et par av bildene dreier seg om fisking, noe som gir et påskudd til å skrive litt om nettopp dette. Det er nemlig en teori at dyr som jaktes på har lært å tolke menn som en fare, skriver Thor Gotaas i boka «Pihl –en prek 175-åring». Ifølge teorien lukter damer annerledes og gjør dyra ikke så oppfarende. Og det samme gjelder altså fisk. Dette er testet ut i USA. Menn stakk armen nedi et fiskevann – og fisken svømte unna. Kvinner stakk armen ned i vannet – og fisken ble ikke skremt! Begge kjønn jaktet sammen i tidligere tider, blant annet på store mammuter i store fellesjakter. Men grovt sett har kvinner sanket mest; plukket bær, røtter og høstet inn.

I Gotaas sin bok forteller han om menn som gnir inn hendene med hvitløk for ikke å lukte «mann», og om finner som tenner bål og går gjennom bålrøyken for å lukte noe annet enn mannfolk.

«Skitt fiske!», sier vi – og henviser til Facebook hvis noen har eksempler på at dette er sant.

Et par av bildene viser «sjøliv» på Sjusjøen. Spor etter mange båtnaust ved Sjusjøvannet viser at båtbruk og fiske trolig her var vesentlig mer

omfattende før. Nå er det nok andre steder i Ringsakerfjellet hvor det fiskes mer «for moro skyld».

Det har ikke alltid vært iver etter å fiske i Ringsaker. I «Ringsakerboka – Korn og klasseskille» av Anna Tranberg skriver hun om hvordan flommer kunne ødelegge fisket (Mjøsa 1789) og om hvordan privat fiskerett stengte ute andre enn bønder med eiendom som grenset til elv eller vann.

Hun skriver imidlertid også: «Men fiske var ikke bare et spørsmål om fiskerett og gode fiskeplasser. I 1826 lurte amtmannen på om det ubetydelige fisket skyldtes befolkningens ulyst eller at de de «evig og alltid» arbeidet med åkerbruket.»

Så skal legges til at fisket ble viktig for noen. Ole Eriksen pådro seg korngjeld på fire riksdaler. Han brukte tre år på å betal ned gjelda med å jobbe i skogen, og ved å levere fisk, skriver Anna Tranberg.

Av IVAR ØDEGAARD

og skal være av en gjeng gutter/menn på veg fra Brøttum til Sjusjøen.Her viser de en gledesdans til ære for fotografen.En italiensk lirekassespiller de møtte,er også med på moroa.Rettigheter: Stiftelsen Domkirkeodden.

at sjåfør

Domkirkeodden.

Bilkaravane – på tre biler – fulle med turister. Ingen andre navn er kjente enn

i bilde to er Gudbrand Berg. Ukjent fotograf, rettigheter: Stiftelsen

Med robåt på Sjusjøvannet, og hyggelig stemning, ser det ut til.

Bildet er tatt av en ukjent fotograf i 1930. Og «ja», det er Rustad Fjellstua i bakgrunnen. Rettigheter: Stiftelsen Domkirkeodden.

Fra venstre er Leif Hornæss, Ole Solberg, ukjent, Solveig Hornæss, Arne Hornæss, Gerd Solberg og Agnes Solberg. Ukjent fotograf, rettigheter: Stiftelsen Domkirkeodden.

Visst kan en stille seg opp og ha det moro til ære for fotografen foran det nybygde størhuset* på Berg seter.

Fra venstre er Marthinus Berg F:1879, Christian Berg F:1846, Ragna Klundby F:1884, Agnes Berg F:1882, Ragnhild Alseth F:1879, Helene Klundby F:1882, Gunnar Berg F:1880 og Olav Sveen F:1878.

Ukjent fotograf, rettigheter: Stiftelsen Domkirkeodden.

(*Størhus var på Østlandet en betegnelse på et hus for koking, baking, brygging og storvask. Det tilsvarer den mer vanlige ordet eldhus.)

Et bilde fra «nyere tid» - som virkelig har en historie: Ungdommer på sykkeltur under krigen, Sjusjøen og året var 1944. Alle gjør v-tegn.

Fisketur på Sjusjøen, og det i to robåter. Fra venstre er husholder Olga Kristiansen, Torstein Jensen Alm (1846 - 1942), Johanne Kinde (18601948) og Nils Kinde (1850 - 1930). Bildet er tatt mellom 1925 og 1930. Ukjent fotograf, rettigheter: Stiftelsen Domkirkeodden.

Her er brødrene Emil og Petter Bjerkelie på sykkeltur (?) - fotografert foran Rømåsen seter. Fotografert cirka 1920. Ukjent fotograf, rettigheter: Stiftelsen Domkirkeodden.

Vi er kommet til plasten/glassfiberens tidsalder på Sjusjøvannet. Bildet er tatt rundt 1970 av fotograf Normann. Rettigheter: Stiftelsen Domkirkeodden.

Har du gamle bilder liggende? Og har lyst til å dele de med andre? Ta kontakt via vår Facebookside.

Skogen kryper til fjells

Tenker du på neste generasjon hytteeier eller Sjusjøen-beboer? Da er spørsmålet relevant om hytta vil ligge i et åpent fjellterreng, eller vil vi om noen år ha hytte i skogen.

Legg reelle utfordringer til grunn Verneskogen er viktig for å bidra til å regulere dette, og en ny forskrift skal gi retning for arbeidet. Sjusjøen vel har sammen med de andre velforeningene i Ringsakfjellet levert høringsinnspill til den nye forskriften. Hovedpoeng for velforeningene er at en ny verneskogforskrift bør gjøre det mulig med tiltak som hindrer at skogen i økende grad brer seg oppover fjellsidene.

Det kan ikke være intensjonen med en slik forskrift å legge til rette for at klimaendringene skal omgjøre dagens fjellområder til skogsområder i løpet av en generasjon. Velforeningene mener at forslaget til ny forskrift ikke i tilstrekkelig grad har tatt innover seg at naturen er i sterk forandring.

Det er allerede etablert skog over det som dagens kart viser som verneskoggrense. VIR peker på at det er realitetene, altså dagens aktuelle og faktiske klimamessige og naturmessige utfordringer, som må legges til grunn for videre arbeid med ny verneskogforskrift for Innlandet.

Hytteeierne erkjenner at verneskogen

er nyttig for å beskytte mot vind og snø, og dermed gir gode muligheter for å vinterbrøyte og holde oppe veiene inne i hytteområdene. Men vel-foreningenes medlemmer er sterkt bekymret over at det som tidligere var et åpent fjellandskap er i ferd med å gro igjen med grantrær. Det er ingen tvil om at det har skjedd store klimaendringer siden en første gang innførte verneskogforskrift. Klimaendringene i de siste 30 år, har i betydelig grad endret skogbildet gjennom økt tilvekst og raskt stigende tregrense.

VIR mener at det derfor nå bør tenkes på nytt i hvilken grad en forskrift som skal sikre vekstkraftig skog i Innlandet vil kunne komme i konflikt med andre miljømål beskrevet i naturmangfoldloven.

Produktiv skog viktig

VIR ber også om at det tas på alvor hvordan produktivt skogbruk skal forholde seg til at skogen brer om seg og kan komme i konflikt med artsmangfold i fjellet.

Forskrift om verneskog er hjemlet i skogbruksloven, og det er Stats-

forvalteren som gjennomfører høringen. Landbruks- og Matdepartementet arrangerte veiledningsmøte i oktober til alle Statsforvalterne som har hatt eller har ny forskrift ute på høring, forteller seniorrådgiver Carl Olav Holen hos Statsforvalteren i Innlandet. Det er derfor usikker når arbeidet med den nye forskriften er ferdig.

Av IVAR ØDEGAARD

Les hele brevet her: Hytte på fjellet eller i skogen? –Sjusjøen Vel

Velforeningene i Ringsakfjellet (VIR):

• Bjønnåsen Vel

• Elgåsen, Aksjøen og Kuåsen Velforening

• Gammelskolla Hytteeierforening

• Hammarshøgda, Ljøsheim og Omegn vel

• Rømåsen og Natrudstilen vel

• Sjusjøen vel

• Skvaldra vel Medlemsmassen består hovedsakelig av hytteeiere som har hytter i verneskogbeltet på Sjusjøen og omegn.

Skogen trekker lenger og lenger opp i fjellet (Foto: Trond Knapp Haraldsen)

BESØK VÅR BUTIKK

MED STORT UTVALG AV ALT INNEN VVS

ERFARING,TRYGGHET OG LOKALT

Vi er 7 dyktige rørleggere og 2 flinke lærlinger på laget som har stor kunnskap og kompetanse innen rørleggerfaget. Lang erfaring innen hytter

Storgata 102 - 2390 Moelv - post@moelvrorservice.no

ÅPENT: Mandag - fredag: Kl. 08.00 - 16.00. Ellers etter avtale.

Her er noen av staben samlet med årets julegavetilbud; fra venstre Simen Nordhagen med diverse sekker, Vegard Børsheim med ski og skipakker, Elias Reichenberg med solbriller og fritidstøy i flere prisklasser og Oda Støen Kolkinn

I siste liten?

-Joda - 22., 23. og 24. er travle dager. Noen er ute i siste liten, mens andre planlegger å kjøpe julegaver her når de skal på hytta i jula, sier Simen Nordhagen på Sport1 Sjusjøen.

Simen har snart tre år bak seg som butikksjef, og stortrives med det. Trafikken er økende; flere og flere feirer jul på Sjusjøen. Og på «sport’n» har de mer å gjøre enn å selge sportsutstyr til hytteglade nordmenn. Stadig flere utlendinger har kommet til som kunder; fra Danmark, Nederland, Sveits og Frankrike. Den norske kronekursen og dårlige vintre i Mellom-Europa kan være årsaken til deres ferievalg. Så er det hundre britiske soldater leier utstyr flere uker - og flere og flere hyttefolk setter bort smørejobben. Her prepareres 40 – 50 par ski i løpet av en helg.

Sport1 Sjusjøen har 800 kvadratmeter med varer. -Litt for liten plass jul, vinter-

ferie og påske og litt for mye plass ellers, oppsummerer Simen. -For Sjusjøen er reisemålet for flest på vinterstid, det merker vi også. Etter påske dør det ut.

-Men så var det julegaver, da. Hva med gaven til far?

-Det spørs jo hva behovet er. Men det blir kanskje klær. Vi har alt fra en enkelt ulltrøye til en eksklusiv dunjakke. Her er det noen merkevarer andre ikke har, og det setter noen av kundene pris på.

-Er det motepress?

-Jeg vet ikke om jeg vil kalle det motepress, men i skisporet skal jo farger matche og solbrillene koste litt for noen. Solbriller er også en grei gave; enkel å pakke inn og greie å bytte.

-Enn gaven til tante, da? Som kanskje ikke behøver være så dyr?

-Tja. Ullundertøysett bør hun få.

-Og til ungene?

-Det er et vanskelig segment. Til og med foreldrene kommer hit og er usikre på størrelsen, men klær og sokker er alltid nødvendig, selv om det ikke er spennende for mottageren. Så er det skipakker, da –som besteforeldre gjerne kjøper.

-Og om noen har kjøpt «feil» gave og gaven byttes i romjula, så blir det gjerne å bytte til noe litt dyrere – og dermed litt fortjeneste for oss også på byttehandelen, sier Simen Nordhagen.

Av IVAR ØDEGAARD

JULEHANDEL-DILEMMAENE

Utenfor døra til Sport1 Sjusjøen spør vi «eksperten» om forventingene til årets jul. Og «eksperten» er altså Chat GPT, som oppsummert og redigert svarer:

• Julehandelen i Norge i 2024 for ventes å være preget av en kombinasjon av tradisjonelle butikkbesøk og økt netthandel.

• Økonomiske utfordringer som høyere levekostnader kan påvirke forbrukernes kjøpemønstre, med flere som søker etter tilbud og rabatter.

• Julen 2024 vil også se en økning i bærekraftige og etiske kjøp, ettersom flere nordmenn prioriterer miljøvennlige gaver.

• E-handelens andel av julehandelen vil fortsatt vokse, men butikkene vil konkurrere med bedre kundeopplevelser.

• Totalt vil julehandelen reflektere både økonomisk tilbakeholdenhet og et ønske om å gi meningsfulle gaver.

www.ram-arkitektur.no

RAM arkitektur

Elvegata 19 2609 Lillehammer

post@ram-arkitektur.no

Telefon: 61 26 08 00

Vakttelefon: 970 29 403

Ring din lokale rørlegger på Lillehammer

Vi holder til i Nordsetervegen 55 2618 Lillehammer

Telefon: 61 05 23 11

www.rorleggerne.no

Besøk oss gjerne på

www.facebook.com/rorleggerne

FOTO: Bård Gundersen

Dette er informasjonsartikler fra Sjusjøen Fjellkirke

Tre gudstjenester i Fjellkirken julaften

I år igjen er det gudstjenester i Fjellkirken julaften. Takket være velvillige bidragsytere både som prest og musikere vil det gjennomføres tre gudstjenester innendørs.

Tidspunktene for gudstjenestene julaften er: kl 13, kl 14.30 og kl 16

Sjømannskirken/Inge Mørland, foto: Øyvind Gaarder)

Alle tre gudstjenestene er ved ambulerende Sjømannsprest i Asia, Stein Vangen. Musikere på gudstjenesten er organist Amund Haugen Tusvik og solist Magnus Sagvold.

Stein Vangen befinner seg på Filippinene helt frem til 18. desember og har sendt oss en hilsen i forveien:

«Deilig er jorden – fra Manila til Sjusjøen! Jeg gleder meg til å holde gudstjenester julaften på Sjusjøen etter å ha sunget

Fred på Jord. Foto: Bo Mathisen

visjonen om Guds fred fra bar til bar sammen med nordmenn på Filippinene gjennom hele advent»

Det er begrenset plass til parkering på plassen nedenfor Fjellkirken, så vi oppfordrer derfor at det julaften parkeres enten på Graaten eller på langrennsarenaen slik at det ikke blir komplett trafikk-kaos. Beregn god tid til trafikkavviklingen.

For å kunne få gjennomført gudstjenestene trenger vi frivillige både til parkeringsvakter og hjelp i kirken. Kan du hjelpe oss på julaften, ta kontakt med Arne Landmark på e-post lanarn2830@gmail.com eller på tlf 40608715.

NYTTÅR I FJELLKIRKEN

Nyttårsaften, 31. desember kl 16 er det gudstjeneste ved Siri Sunde, tidligere sogneprest i Brøttum. .

GUDSTJENESTER VINTEREN 2025

De ordinære gudstjenestene i Fjellkirken i 2025 starter opp igjen søndag 16. februar Deretter er det gudstjeneste hver søndag kl 11 frem til 1. påskedag.

Fullstendig gudstjenesteoversikt kommer i neste nummer av Sjusjøposten.

Sommerfestuke for 10. gang i 2025

Det blir 10-års jubileum for Sommerfestuke i 2025, så hold av dagene 16-20 juli! Det som startet som en spe idé om å skape til tilbud for sommerturister på Sjusjøen har utviklet seg til å bli et arrangement som samler flere tusen mennesker på ti ulike arrangementer. Det lokale næringslivet har engasjert seg, og ikke minst har samarbeidet med Visit Sjusjøen løftet arrangementet til å tiltrekke seg mennesker langt utover hytteiere og dagsturister. Mye planlegging gjenstår, men vi kan allerede nå røpe en godbit:

TEIGENS TROPPER MED ANITA SKORGAN I SJUSJØLUNGA LØRDAG 19.JULI!

Teigens tropper var navnet på den legendariske turneén til Jahn Teigen i 1979. Nå er det navnet på det nye hyllestbandet som vil bringe Teigens musikk ut til nye og gamle fans!

Bandet er satt sammen av Jahn Teigens gitarist gjennom hele hans karriére, Svein Dag Hauge. På alle Teigens hits, fra Min første Kjærlighet til Optimist og Det vakreste som finns, er det Hauges gitar du hører. På alle hans turneér og de fleste plate-innspillinger, var Hauge Jahn Teigens første valg. Svein Dag Hauge er også kjent som gitaristen i Lava og for en lang rekke av Norges fremste artister. I tillegg har vi fått med selveste Anita Skorgan som synger og forteller historier fra livet med Jahn.

Med i bandet er også Per Hillestad, Lavas trommeslager i alle år og Norges mest benyttede studio-trommeslager. Terje Støldal, en av norges mest brukte bassister, med bl. a Henning Kvitnes, Trine Rein, Jahn Teigen, Odd Børretsen

og Lars Martin Myhre. På keyboard finner vi Marcus Nilsen. Han er mannen bak mye av musikken du hører på Maskorama, han spilte på Teigens musikal, Optimist og er en svært flittig benyttet bakmann. Fremst på scenen finner vi Martin Kristiansen - en fabelaktig artist, sanger og entertainer fra Sarpsborg. En sann Teigen-venn og en garantist for en hyggelig kveld!

Billetter ligger allerede ute på Visit Sjusjøen – sikre deg en allerede nå!

Vil du støtte Fjellkirken?

Fjellkirken drives uten noen form for offentlig støtte, og er derfor helt avhengig av gaver for å kunne opprettholde driften. I et normalår uten store påkostninger er driftsutgiftene ca kr 350.000, og derfor minner vi frimodig om vårt kontonummer som er 0536.40.86344 for gaver eller bruk VIPPS nr 12076

Musikere og organister i Fjellkirken

Vi har stadig behov for musikere til gudstjenester. Om du spiller piano eller orgel og vil bidra musikalsk i Fjellkirken vil vi gjerne at du tar kontakt med Arne Landmark på e-post: lanarn2830@gmail.com

Vil du gjøre en innsats for Fjellkirken?

Fjellkirken drives på frivillig basis av mange gode hjelpere. Vi trenger flere mennesker i vår gruppe som kan delta som kirketjener eller andre praktiske gjøremål. Kunne det være noe for deg, så ta kontakt med styreleder Arne Landmark på e-post: lanarn2830@gmail.com

Fjellkirken på Facebook

Fjellkirken har en egen offisiell Facebook side. Lik denne, og du vil få oppdateringer om program og arrangementer.

BIRKE N 2 0 2 5

B i r k e bein e rrr e nn e t 15 . ma r s 2 0 2 5 . Bir k e b e i n e rl ø p e t 14. ju n i 2 0 2 5 .

B i r k eb e in e rritt e t 30 . a ugu s t 2 0 25 .

Sammen i BIRKE N w w w.b i r ke b e i ne r.n o

Det skjer framover…

Vil du ta turen til Sjusjøen når det skjer ting framover? Her er noen tips:

«SnøFønn» på Sjusjøen Langrennsarena

27. desember

30. desember 18.-19. januar

Fredag 27. desember kl. 11:00–14:00 gjentar Visit

Sjusjøen suksessen fra i fjor og inviterer alle til gratis aktiviteter på Sjusjøen Langrennsarena. Det blir et skicross renn kl. 11.30 og 13.30. Bli med og ha det gøy i snøen med DJ Walkie og delta på flere ulike aktiviteter, bålkos m.m. Det serveres gratis pølse og solbærtoddy til alle som deltar.

Romjulsrennet på Sjusjøen

Det blir vel mer folk enn på dette bildet når det er skiaktiviteter!

Romjulsrennet i regi av Brøttum IL går av stabelen på Sjusjøen Langrennsarena mandag 30. desember. Med sine 23 km i lett og variert terreng er dette rennet en ideell start på sesongen. Arrangementet er åpent for alle deltakere fra 15 år og oppover. Nytt av året er selvseeding, altså at du kan velge den puljen som passer deg best basert på forventet sluttid.

Ski orientering på Sjusjøen Langrennsarena

Nordmarka Skiorienteringsklubb inviterer til en fartsfylt ski-o-helg på Sjusjøen Langrennsarena 18. og 19. januar. Det er 26. gang Nordmarka Skiorienteringsklubb inviterer til Ski-o-treff. Denne gangen er det med Nordisk Juniorlandskamp, Norgescup for junior og senior og ellers klasser for alle.

Vurderer du salg av din fritidseiendom i 2025?

Hyttemarkedet er inne i en spennende tid og med rentemarked som har stabilisert seg, vil det påvirke markedet positivt. Vi sitter på mange interessenter som er klar for å realisere sin hyttedrøm i årene fremover.

Vurderer du å selge din fritidseiendom kan vi i PrivatMegleren Lillehammer tilby bransjens mest kraftfulle verktøy innen markedsføring. Hvert lille steg i prosessen er tilpasset akkurat deg og din fritidseiendom.

Kontakt oss for en kostnadsfri verdivurdering og en gjennomgang av hvordan salget av din fritidseiendom vil fremstå gjennom PrivatMegleren.

Fotograf

Ingvild Vestheim