Solvang kolonihager 50 år by KurtEvert

kolonihagesaken i Oslo ..........................................................................3 Solvang blir til .......................................................................................4 Det første møte i det nye Sogn Kolonihageanlegg,................................5 Solvang avd. I's første styre: ..................................................................6 Konstituerende generalforsamling .........................................................7 Koloniens navn ......................................................................................7 Byggesaken............................................................................................7 Strøm i hyttene..................................................................................... 10 Fargen på hyttene................................................................................. 10 Forsamlingshuset ................................................................................. 11 Innvendig hegn .................................................................................... 12 Dalen....................................................................................................13 Pliktarbeid - Dugnad ............................................................................ 16 Kvinneforeningen ................................................................................ 17 Gubbelaget ........................................................................................... 17 Barne- og Ungdomsarbeidet ................................................................ 18 Barnas Dag........................................................................................... 19 Krigen og okkupasjonen ......................................................................19 Det offentliges planer og prosjekter..................................................... 19 Utstillinger og konkurranser ................................................................ 20 I jubileumsåret ..................................................................................... 21 Styret i jubileumsåret ........................................................................... 22 Solvangsangen ..................................................................................... 23

Heftet ble utgitt av styret på Solvang 1 i 1979. Gjenutgitt litt forkortet av Gubbelaget i oktober 2010.

SOLVANG KOLONIHAGER 50 år Representantskapet - fellesorganet for Solvang Kolonihagers fem avdelinger - har besluttet at hagens offisielle 50-års jubileum skal legges til 1980. Hensikten er at man da - på forskjellige måter - skal markere jubileet, bl. a. ved et felles jubileumsskrift. Avdelingsstyret mener at dette er en korrekt avgjørelse, men vil ikke unnlate å gi en "lokal" beretning med hovedvekten på vår egen historie, men først litt generelt om

kolonihagesaken i Oslo Den eldste kolonihagen i Oslo er Rodeløkken Kolonihager anlagt i 1907. Deretter fulgte Etterstad i 1908,- (Frogner 1909) Sogn (da Ullevold) i 1909 og Hjemmet i 1912. Så var det slutt, men etter Den første verdenskrig ble det, ikke minst fra de mange parselldyrkere som hadde lyst til å fortsette med hagebruk, et sterkt krav om å få etablert nye kolonihager. I 1923 fikk Den kommunale kolonihagekomitéen i oppdrag å finne et passende område. øynene falt på kommunens eiendom Vestre Sogn, en gård på ca. 600 mål som var innkjøpt for å anvendes til søppelfylling. Dette hadde Aker Kommune nektet å gå med på og den ble derfor drevet som ordinært gårdsbruk, men med et heller dårlig økonomisk resultat. Den 6. oktober 1926 vedtok formannskapet at ca. 250 mål av eiendommen skulle overføres til kolonihagekomitéen og dermed var det bestemt at det skulle bli en kolonihage. Oslo Parkvesen fikk i oppdrag å utarbeide planene for den. Hovedansvarlig for den meget detaljrike reguleringsplanen ble den unge hagearkitekten Eyvind Strøm og det må vel kunne sies at han var oppgaven voksen og at resultatet ble godt. Midtsommer 1929 var planene kommet så langt at Avdeling 1 - vår avdeling - kunne stiftes og følgelig kan vi i år se tilbake på 50 års virksomhet. I 1980 felger 2 'ern, 5 'ern og 4 'ern etter, mens 5 'ern, anlagt i 1953 som erstatning for Frogner, bare er en ungdom i denne sammenheng.

Solvang blir til Som tidligere nevnt var det parsellene på Solvang 1 som først ble utdelt. Ca. 100 av Oslos innbyggere fikk følgende brev: Oslo Kommune Kolonihagekomitéen

Oslo, 10. juni 1929.

Herr Idet vi viser til Deres søknad om å få tildelt hageparsell i det nye kolonihageanlegg på Vestre Sogn, tillater vi oss herved å underrette om, at komiteen har besluttet å anvise dem parsell nr....... under forutsetning at de oppfyller, og videre godtar, de for anlegget oppsatte betingelser som de senere vil bli gjort kjent med. Ved fremvisning av dette skriv vil parsellen bli anvist på stedet av herr hage-arkitekt Strøm fredag den 14. ds. mellom kl. 5—7 em., lørdag 15. ds. mellom kl. 2—4 og mandag 17. ds. mellom kl. 5—7 em. Vi utber oss innen 3 dager fra dato Deres skriftlige svar om De reflekterer på ovenstående. Svar sendes sekr. Bjarne Bryn, Sjøgt. 8. Hvis ikke blir parsellen utleid til andre. Ærbødigst Ulrik Bunes formann. Samtlige tilskrevne møtte opp og fikk anvist sine parseller, og de ivrigste begynte arbeidet alt neste dag. De fikk satt opp et lite krypinn og begynte modig kampen mot kveke og ugras. Men de arbeidet helt på måfå. De hadde ingen forening, ingen komiteer til å planlegge beplantning og bebyggelse, og de hadde ikke begrep om hvilke betingelser det stiltes for overtagelse av parsellen. Etter en måneds forløp fikk imidlertid kolonistene følgende brev: Oslo, 6. juli 1929. Til innehavere av parseller i det nye kolonihaveanlegg på Vestre Sogn. Man tillater seg herved å innkalle Dem til et møte i kolonihaveanlegget, torsdag den 11. ds. kl. 7 til dannelse av forening m. v. Ærbødigst Ulrik Bunes.

Det første møte i det nye Sogn Kolonihageanlegg,

som det het i skriv fra kolonihagekomitéen, ble således avholdt 11. juli 1929. Etter anmodning fra Kolonihagekomitéen hadde Bernhard Reium stilt seg villig til å lede det første møte. Herr Reium ga en oversikt over det arbeid som var utført og det arbeid som sto igjen, før kolonistene kunne begynne arbeidet med det nye anlegg. Han meddelte at Aker Skjønnhetsråd hadde nektet å godkjenne 4 typer på hagehus som var utarbeidet av Oslo Parkvesen. Skjønnhetsrådet hadde anbefalt at det ble engasjert en bygningsarkitekt til å utarbeide nye tegninger. Herr Reium fremholdt videre at man ikke burde ta formannskapets beslutning om forbud mot å bo i hyttene om sommeren for bokstavelig. Årsaken var antagelig en overdreven og ugrunnet frykt for at kolonien skulle bli permanent bebodd året rundt. Hyttene i kolonien ville forhåpentlig bli så rommelige og solide at de kunne bebos i sommermånedene som i de øvrige kolonier. Da anlegget ville bli for stort og uoversiktlig for et styre, hadde Oslo Kolonihagers Fellesforening foreslått at kolonien skulle deles opp i fire avdelinger med hvert sitt styre. For å administrere og planlegge alle fellessaker og representere kolonien utad, skulle det videre velges et Fellesstyre med representanter fra alle fire avdelinger. Reium framholdt at det var mange viktige saker kolonien hadde å løse i den nærmeste fremtid. Det var derfor av den største viktighet at det ble valgt et styre snarest. Under byggetiden og ved utarbeidelsen av lover og bestemmelser var det nødvendig å ha en formann som var kjent med kolonihagespørsmålet. Reium foreslo derfor Harald Berntsen, som han mente var en meget dyktig og energisk mann. Videre foreslo han at det skulle velges seks styremedlemmer som snarest skulle konstitueres som bygge-, lov- og kontraktskomitéer. Harald Berntsen ble valgt til formann med akklamasjon. Da ingen av kolonistene kjente hverandre, foreslo Berntsen at man til styremedlemmer skulle velge kolonister som hadde parsellnummer 10— 20— 30 osv., og hvis vedkommende ikke var tilstede skulle kolonisten på etterfølgende nummer velges. Da ingen hadde noen bedre ordning å foreslå, ble denne fremgangsmåte fulgt og følgende ble valgt: Magnus Torbensen Kjær Ole Sæterdal Joh. Nordahl Johnsen

Alfred Kristensen Einar Lundhaug Sigurd Simonsen.

Solvang avd. I's første styre:

Stående bak fra venstre: M. Kjær, Joh. A. Kristensen, Joh. N. Johnsen, E. Lundhaug. Sittende foran: O. Sæterdal, H. Berntsen, Sig. Simonsen.

Styret fikk bemyndigelse til å konstituere seg selv. På tross av denne originale måte å velge styre på, fikk man allikevel et meget dyktig og handlekraftig styre, som løste de foreliggende oppgaver på en meget rosverdig måte. Etter valget ble dirigentplassen overtatt av den nye formannen, som takket for tilliten og erklærte at styret ville gjøre hva det evnet og formådde for å fremme koloniens interesser. Så snart styret hadde utarbeidet utkast til lover og kontrakt, ville det bli innkalt til konstituerende generalforsamling. Han foreslo til slutt en kontingent på kr. 2.- til dekning av løpende utgifter. Dette ble enstemmig vedtatt. Under «eventuelt» henstilte Reium til forsamlingen at man snarest måtte få et navn på kolonien, som ikke på noen måte måtte forveksles med Sogn Havekoloni. Han anbefalte at man døpte kolonien Kringsjå Kolonihaver, som han mente var et velklingende og særpreget navn. Videre anbefalte Reium at det nye styret skulle søke samarbeid med Oslo Kolonihavers Fellesforening. Etter at en rekke spørsmål fra kolonistene var tilfredsstillende besvart, ble dette første møte hevet.

Konstituerende generalforsamling ble holdt den 29. august samme år i vestibylen i Folkets Hus. Den refererte protokoll viste at styret hadde gått inn for oppgavene med energi og interesse. Det hadde drøftet spørsmålet om felles kjøp av gjødsel og planter, stakitt, netting eller hekk som indre hegn, navn på veiene i kolonien og selvfølgelig byggesaken. For å forenkle og fordele arbeidet var det nedsatt flere komiteer. Byggekomité, lov- og kontraktskomité og ordenskomité. Lov- og kontraktskomitéen la fram utkast til lover for kolonien. Disse var stort sett de samme som gjaldt for Sogn Havekoloni, men med de endringer som var nødvendig for den nye kolonien. Fra Kolonihavekomitéen forelå forslag til leiekontrakt. Etter at det var pekt på et par punkter som burde endres, blant annet at paragraf 8 skulle forandres (slik at kolonistene fikk tillatelse til å bo i kolonien i de 3 sommermåneder), fikk formannen fullmakt til å underskrive den.

Koloniens navn Styret hadde behandlet spørsmålet om navn på kolonien og tok saken opp på den konstituerende generalforsamlingen. Fra innehaveren av Kringsjå Cafe var det kommet protest mot at kolonien tok navnet Kringsjå. Sogn Kolonihage foreslo Øvre Sogn Hagekoloni. Videre kom det forslag om Breidablikk. Styret foreslo Solbakken Hagekoloni, Vestre Aker. Et medlem, H. Amundsen, foreslo Solvang. Dette ble vedtatt med stort flertall. Kolonien ble således hetende Solvang Hagekoloni, Vestre Aker. Senere har Fellesstyret hatt navnespørsmålet oppe til ny behandling, da det blant kolonistene var tvil om hvordan navnet skulle skrives. Om hverandre ble det benyttet betegnelsen Solvang Kolonihaver, Solvang Havekoloni, Solvang Hagekolonier og Solvang Hagekoloni. For å fjerne alle misforståelser ble Fellesstyret enig om å kalle kolonien Solvang Kolonihager, Vestre Aker. Postadressen er nå Oslo 8.

Byggesaken Det mest brennende spørsmål under koloniens tilblivelse var byggesaken. Det var nødvendig å få dette spørsmål ordnet så snart som mulig, så kolonistene ikke mistet interessen for sine parseller. For å få fortgang i saken ble det på et av de første styremøter nedsatt en byggekomité med Magnus Torbensen Kjær som formann og Harald Berntsen og Sigurd Simonsen som komitémedlemmer. De første hyttetyper ble nektet approbasjon av Akers Skjønnhetsråd, og for å få tegningene omarbeidet hadde styret besluttet å henvende seg til arkitekt Ljunggren ved Akers bygningsvesen. På den konstituerende generalforsamlingen 29. august 1929 var det liten stemning for denne løs7

ning av spørsmålet, så man besluttet isteden å henvende seg til byarkitekten og Oslo Parkvesen for å få utarbeidet tegninger som kunne godkjennes av myndighetene. Så sent som 4. desember samme år var man ikke kommet et skritt videre med de nye tegningene og styret besluttet derfor å sende en purringsskrivelse til rette vedkommende. På nyåret 1930 lyktes det å få en forhåndsgodkjennelse av 7 hyttetyper fra bygningssjefen i Aker. Imidlertid var man like langt. All bebyggelse på Solvang kom inn under bygningsloven, og for å få alle formaliteter i orden måtte man søke Arbeidsdepartementet om dispensasjon fra bygningslovens kap. 8. Ukjent som byggekomitéen var med både bygningslovens irrganger og kolonihagenes regler og vedtekter, måtte de freidig og pågående søke råd og støtte der hvor brukbare opplysninger og nyttig hjelp kunne fåes. Takket være komiteens pågåenhet og en enestående tålmodighet og overbærenhet fra Oslo og Akers interesserte autoriteter og våre kamerater i de øvrige kolonihager gikk det fremover, om enn ikke med stormskritt. Etter utallige møter og konferanser med kommunens autoriteter og arbeidsdepartementet, kunne endelig en trett, men fornøyd byggekomité på medlemsmøte 29. mars 1930 meddele at alle formalia var i orden. Det var gitt dispensasjon fra byggeloven, 7 hyttetegninger var godkjent. Oslos byarkitekt hadde anmeldt alle hytter på Solvang under ett, og så snart telen var vekk kunne man begynne utstikningen av hyttetomtene og oppsetning av hagehus. Av de godkjente typer til hagehus var det Oslo Parkvesens type II som ble valgt av de fleste. Den var opprinnelig ca. 19,60 m2, men da man fant den for liten, fikk man ved henvendelse til bygningssjefen i Aker utvidet den til 22 m2. Foruten type II er det også bygd hagehus av de øvrige 6 typer, men i lite antall. En ting som vakte misnøye var at bygningsvesenet i Aker hadde krevd at det skulle støpes grunnmur under hele huset. Flere mente at pillarer var både billigere og mer hensiktsmessig, men misnøyen ga seg fort da byggekomitéen etter en konferanse med bygningssjefen i Aker, kunne legge fram et omkostningsoverslag som viste at prisforskjellen ble ubetydelig. Spørsmålet om kjeller var ikke berørt i bygningsreglene for koloniene. I hastverket med å få hytta ferdig til innflytning unnlot derfor flere kolonister å grave kjeller. Ved senere overveielse fant flere likevel ut at de hadde behov for kjeller. Siden fikk de følgelig den lite hyggelige jobb med å bære massen opp gjennom kjellerlemmen, eller kaste den ut gjennom provisoriske glugger i kjellermuren. Da det hele var i orden og kolonistene fikk lov til å bygge sine hytter selv under kontroll av herr Gudmundsen, som var godkjent som ansvarshavende for hele kolonien, meldte spørsmålet seg om kjøp av materialer. De fleste var småkårsfolk med stor familie og var ute av stand til å utrede de nødvendige midler til kjøp av materialer. Styret var oppmerksom på 8

dette forholdet og hadde allerede på et tidlig tidspunkt hatt konferanser med daværende ordfører Indrebø og rådmannen for II avdeling om muligheten av å få innvilget et kommunalt garantilån på kr. 250 000. Imidlertid fikk man en meget fordelaktig ordning med firmaene Delphin og Kværner og Frognersæterens Bruk, med betaling i månedlige rater ved kjøp av materialer inklusiv dører, vinduer, papp m. v. Da de månedlige avbetalinger var meget moderate, og alle var interesserte i å få denne forpliktelse avviklet så snart som mulig, forløp denne ordning stort sett tilfredsstillende. Da det fra Frognersæterens Bruk ble uttalt ønske om garanti for innbetalingene, stilte den enkelte avdeling seg som garantist. På de øvrige avdelinger, hvor man i stor utstrekning benyttet bygningsfirmaet Melkeberg, sto også disse avdelinger som garantister. Ved denne ordning bortfalt spørsmålet om kommunal garanti. Etter søknad til bygningsvesenet er det senere foretatt en del forbedringer av en del hytter. Flere har hevet sine hytter, da de lå for lavt i terrenget, og derfor var rå og fuktige. Ikke noe er mer karakteristisk for bybefolkningens trivsel og lengsel til jorda og naturen, enn den virksomhet som utfoldet seg på Solvang under byggetiden. Her var ingen normal arbeidsdag. Alle fristunder ble nyttet til kultivering av parsellene og bygging av hytta. Natten satte ingen hindring for virksomheten, og hammerslagene lød hele døgnet rundt. Kvinnene var ikke de minst interesserte. Det var ikke uvanlig å se dem på stigen med hammer i hånden, eller bøyd over grev og spade i kamp med kveke og annet ugras. Det var derfor ikke lenge før de første hyttene var under tak, og selv om en ofte manglet både dører og vinduer, som var vanskelige å skaffe, begynte innflyttingen. Det var om å gjøre at en var så nær arbeidsstedet som mulig, og da ble denne «bagatell» oversett. Under krigen fikk man, på grunn av mangelen på parafin, lov å sette opp provisoriske kjøkken med ildsted. Dette var en kriseordning, og alt skulle fjernes da forholdene igjen ble normale. Nå er det tillatt å ha ovner (kaminer) i hyttene men de må være forskriftsmessig montert. Da mange ønsket en utvidelse av hyttene, ble det av Fellesstyret gjentatte ganger sent søknad til Oslo Bygningsvesen. Endelig ble dette innvilget etter 3 godkjente alternative hvorav et kun skal benyttes i helt ekstraordinære tilfeller. De største hyttene har nå en boflate på ca. 28 m2. Senere har vi også fått tillatelse til å sette opp en redskapsbod på 2,3 m2 og en overbygd veranda på 6,7 m2.

Strøm i hyttene I over tyve år manglet vi strøm i hyttene. I de første årene var det stemning for jordkabel, men denne var uforholdsmessig dyr, og økonomien var det heller skralt med. Stolper og luftstrekk kunne vi ikke ha, ble det hevdet. Etter krigen ble det gjentatte ganger sendt søknad til Oslo Lysverker, men det var stadig unnskyldende momenter. Så endelig, på Fellesstyrets årsmøte høsten 1953, ble det vedtatt en resolusjon som Oslo Lysverker vanskelig kunne komme forbi. Våren 1954 ble arbeidet påbegynt i marken, og innen sommeren var gått hadde alle fått strøm. I denne forbindelse bør det nevnes at alle master, strekk og installasjoner er bekostet og må vedlikeholdes av Solvang selv.

Fargen på hyttene Under byggetiden meldte det seg et spørsmål som var av stor betydning for koloniens utseende, nemlig fargene på hyttene. Akers Bygningsvesen var på et tidlig tidspunkt oppmerksom på dette, og forlangte at det skulle utarbeides en plan over hyttefargene. Hagearkitekt Strøm og bygartner Rønne var så elskverdige å utarbeide et fargekart som ble godkjent av bygningsvesenet i Aker. Vi fikk en ordning med fargehandler Alf Bjerke, slik at kolonistene ved å oppgi sitt hyttenummer fikk utlevert sin bestemte farge. Det kan vel ikke være tvil om at dette var et nødvendig tiltak. Hadde den enkelte fått velge farger, hadde vi nok vært vitner til de merkeligste kulører uten plan eller orden. En ting var det at det ble slik under krigen da medlemmene malte med det de kom over. Men også etter krigen, da de godkjente farger igjen ble å få, fortsatte utglidningen. Dette måtte stoppes og på medlemsmøte våren 1960 ble det valgt en komité som fikk i oppdrag å komme med forslag til nye farger. Etter Fellesstyrets beslutning kan hver avdeling bruke inntil 7 farger foruten etternittbekledning. Ut fra dette ble det innhentet diverse forslag. Komiteen og styret ble stående ved et fra Internasjonal Fargefabrikk (Interlin) som ble forelagt og vedtatt på vårmøtet 1961. Det viste seg imidlertid at denne malingstypen ikke egnet seg og det ble derfor besluttet at en skulle prøve et annet fabrikat. Det ble gjort henvendelse til Jotun som utarbeidet et forslag som ble enstemmig vedtatt av årsmøtet 1963. Det har vist seg at dette var et lykkelig valg og fortsatt skal hyttene males med tre forskjellige Vari-farger. (7 hovedfarger + vinduer og lister.)

Forsamlingshuset I 1932 hadde vi en befaring sammen med hagearkitekt Strøm for å foreta den endelige utstikning av tomten. Strøm anbefalte da å legge huset oppe på platået. Derved ville man spare ca. kr. 1500. Det er ingen sak som har vakt slik strid i kolonien som plasseringen av forsamlingshuset. Saken ble behandlet på flere møter, både ordinære og ekstraordinære, og diskusjonens bølger gikk høyt. Da kolonistene delte seg i to fraksjoner som tallmessig var omtrent like sterke, var resultatet lenge tvilsomt. Etter mange og vidløftige drøftelser og utsettelser ble det endelig vedtatt at huset skulle ligge der det nå er plassert, nemlig overfor festplassen. Der lå det opprinnelig en fjellknaus som man besluttet å sprenge vekk. Dette for å få en heldigere plassering av huset og dels for å skaffe kolonistene stein til grunnmurene. Hadde kolonistene hatt den minste anelse om hvilket kolossalt arbeid denne beslutning innebar, hadde de nok betenkt seg to ganger før de hadde begynt på et slikt foretagende. Først hadde man et arbeidslag til å sprenge vekk det grøvste, men ennå var det så mye igjen at kolonistene hadde hendene fulle i 2 somrer med å sprenge vekk resten. Det var et slit både helg og søkn med dundring og skyting både sent og tidlig. Alt man fikk skrapt sammen gikk til arbeidslønn, dynamitt og redskap, og alle trakk et lettelsens sukk da knausen endelig var vekk. Huset var opprinnelig tenkt som redskapshus, men allerede så tidlig som i november 1929 vedtok man å bygge det på 60 m2 så det kunne benyttes som forsamlingshus. Ved nærmere overveielse fant man også denne utvidelse for utilstrekkelig for formålet og den endelige størrelse ble på 85 m2. På generalforsamlingen i 1932 ble det avsatt kr. 1000 til bygging og på medlemsmøte 30. juni 1933 ble det besluttet å igangsette arbeidet. Til finansiering av forsamlingshuset ila medlemmene seg ekstrakontingent. Videre ble det avholdt 2 basarer. Det var smått med inventar i den første tiden, men man fikk skaffet til veie endel langkrakker og bord og ellers hjalp man seg så godt man kunne. I årenes løp er det skiftet ut forskjellig inventar. Kjøkkenet ble for Kvinneforeningens regning modernisert, salen fikk nytt lysanlegg og ble pusset opp av Gubbelaget. Koselig ble det og frammøte til festarrangementer og åpne lørdagskvelder ble etterhvert så stort at kapasiteten fullstendig ble sprengt. Noe burde gjøres, - men hva? En utbygging ville bli kostbar og arbeidskrevende og da Solvangs fremtid var meget usikker ble spørsmålet lagt på is. Men så da det lysnet, - "Solvang vil bestå!!" begynte ting å skje. Et relativt nytt medlem, en forbindelsesrik fagmann Ingvar Røe - tegnet og kalkulerte og hans aktivitet og pågangsmot smittet over på styret. En byggekomité ble nedsatt og på vårmøte 1976 ble det besluttet at en skulle gå i gang. Huset skulle utvides i lengderetningen og få et utbygg framover platået. I sesongen 76 ble alt nødvendig grunnar11

beid utført og grunnmuren støpt. Neste sesong satte vi i gang med det bygningstekniske. Med minimal maskinell og faglig hjelp utenfra, noe pliktarbeid og en enorm dugnadsinnsats av en mindre gruppe medlemmer - varierende fra noen få til hele 350 timer - kunne det inviteres til åpningsfest 20/8 - 1977. For en billig penge hadde en fått et fest- og forsamlingslokale som skal kunne dekke hagens, underforeningenes og medlemmenes behov, -for også disse har her et sted å feire sine familiebegivenheter o.l. I tilknytning til, og som avlastning for Forsamlingshuset, har Gubbelaget for egen regning oppført et lagerskur.

FORSAMLINGSHUSET - sett fra Dalen. Huset, som er velutstyrt, dekker hagens og underforeningenes behov for møte- og festlokale. Der kan også medlemmene feire sine familiebegivenheter.

Innvendig hegn Spørsmålet om nettinggjerde, sprosser eller hekk som innvendig hegn langs veiene ble diskutert inngående i de første år. På en ekstraordinær generalforsamling 14. august 1932 besluttet man å innhente anbud på hekkplanter, cg på generalforsamlingen følgende år bestemte kolonistene seg for å bruke hekk. Dette spørsmål ble løst på en meget heldig måte økonomisk sett. Man kjøpte nemlig inn alle de hekkstiklinger Olsens Enke hadde på lager, idet man ganske enkelt resonnerte med, at like godt kunne stiklingene stå og vokse i kolonien som i planteskolen. Prisen var også en bagatell mot å kjøpe fullt ferdige hekkplanter. Mange hadde et medlidende og overbærende smil til overs for disse fattigslige pinnene, som ble helt borte i kveke og ugras, men da et par år var gått lo de ikke lenger.

Det ble kjøpt to sorter, Cotoneaster og Rannius (dvergmispel og krossved). Av disse sorter er Rannius den som egner seg best for norske forhold. Den er motstandsdyktig mot angrep av skadeinsekter, har et tett og vakkert løvverk og blir ikke knuget ned i svære snøvintre slik som Cotoneaster, som har en noe svak og skrantet vekst. På en strekning på ca. 50 meter, hvor det ikke var mulig å skaffe vekstmuligheter for hekkplanter, ble det oppsatt stakittgjerde.

TIDEN GÅR og både vekster og mennesker forandres og vokser til. Her ser du dagens formann i hagen for nærmere 45 år siden.

Dalen Dalen er prosjektert som forsamlings- og lekeplass. Det er ingen annen oppgave som har skapt så mye arbeid og brakt så store økonomiske utlegg. Fra å være en dyp dal med en rennende bekk gjennom og til det utseende den har i dag, har det gått med tusenvis av arbeidstimer og kroner. I årene frem til krigen ble det arrangert store offentlige tilstelninger med dans, skytebane, ballkast, lykkehjul, salgsboder, produktutstillinger o.l. og med underholdning av fremragende revykunstnere, hele skolekorps og andre. Her ga også Barnegruppa til beste forestillinger. Delvis med det enkelte barns selvvalgte sang, men også med originalskuespill med lokalkoloritt. Fra den siste, skrevet av Reidar Roos i 1947, gjengir vi et lite utdrag. Først et vers av en sang som synges av en liten pike som leker med dukken sin i en "Gråbeingård".

Det er sommer, men vi er alene sammen må vi leke du og jeg. Her er bare triste gråe stene, ingen blomster, ingen gressgrønn veg. Så to vers fra en sang som er en hyllest til kolonihagen og dens barnevennlige miljø, og som gjerne kunne ha vært skrevet i år - Det internasjonale barneåret. Gid alle barn får en slik i eie en slik vidunderlig liten plett der barn og blomster får riktig pleie og luften rundt er så frisk og lett. Jeg syns jeg eier den hele verden for alt jeg ser her det er jo mitt på hele denne min drømmeferden jeg deler gjerne med andre litt. I en annen sang - "Gamlehjemmet" - kom barna frem med en rekke gode råd og ønsker. Vi tar med avslutningsverset. Kolonister! Gjør som oss ta initiativet, ikke vær så sure, gretne og stive, slå dere sammen for felles sak da vil de spare tunge tak. Hvis dere synes jeg er litt slem så er det fordi vi ikke ønsker noe gamlehjem. De aktiviteter som her er nevnt behøver ikke å være slutt for alltid. Dalen ligger der og venter på det initiativ som barna etterlyste i 1947. Nå fungerer Dalen kun som lekeplass. Dessuten er den vår og høst en glimrende brenn-plass for avskjær fra trær og busker. Senhøstes, når bilinnbruddene tar til på parkeringsplassen utenfor gjerdet, åpnes Dalen for nattparkering av medlemmenes biler. Av andre store prosjekter som er utført nevner vi vinterspringen, redskapshuset og asfalteringen av veiene.

Pliktarbeid - Dugnad Pliktarbeidet er, som alle vet, det rutinemessige arbeid som blir fastsatt hvert år med så og så mange timer til vedlikehold av fellesområder, hus m.m. I tillegg til pliktarbeidet blir det hvert år invitert til minst en dugnad og det er med glede en kan slå fast at selv ikke de argeste værguder kan hindre et stort frammøte og en god innsats. (Er du også med?)

PLIKTARBEIDET er et viktig element i hagens sosiale liv. Foruten at en får utført det nødvendige fellesarbeid, lærer medlemmene hverandre å kjenne. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å komme inn på alt det arbeid som er utført i kolonien gjennom de forløpne år. Vi vil ikke engang forsøke, men på den annen side vil vi ikke unnlate å nevne at en slik felles arbeidsinnsats virker stimulerende og sveiser medlemmene sammen om vår felles sak. Gjennom årene er det mange som ikke har spart seg når det gjelder frivillig innsats i tillitsverv og ved praktisk arbeid. Det kan nevnes mange navn, men ingen har arbeidet for å få sitt navn offentliggjort. Det er utelukkende interessen for hagen og dens ve og vel som har vært drivkraften. Når dette leses "bør vi alle i takknemlighet minnes disse kvinner og menn som har tatt de tyngste løft og i deres ånd bør hver enkelt av oss være villig til å ta våre tak. Det vil "berike den enkelte og være til "beste for alle. 16

Kvinneforeningen Kvinneforeningen ble startet 19. juli 1933. Den påtok seg å forsyne Forsamlingshuset med inventar, noe den også klarte. Foreningen har vært utrettelig i sitt arbeid, arrangert utlodninger og tilstelninger, og resultatet har vært imponerende. Meget av utstyret i Forsamlingshuset, samt benker i hagen, flagg og flaggstenger m.m. har foreningen vært med på å skaffe til veie. Også når det trenges hjelp til de arrangementer kolonien holder er den med. Foreningen har forøvrig stått som innbyder til en rekke turer som har vært åpne for hele avdelingens befolkning. Vi vil ved denne anledning bringe foreningen vår hjerteligste takk for den innsats som er gjort gjennom årene, og ønsker fortsatt hell og fremgang.

TAVLENE gir medlemmer og besøkende de nødvendige opplysninger og orienterer om de tiltak og arrangementer som er p å gang.

Gubbelaget Gubbelaget ble stiftet 1. november 1945. Av lagets lover fremgår det at virksomheten skal omfatte kameratslig samvær blant medlemmene, samt a delta i hagens oppbyggende arbeid. Laget har påtatt seg flere store arbeider innen hagen og dets medlemmer la f.eks. ned hundrevis av dugnadstimer da huset ble utvidet. Videre har det ytet flere gaver til kolonien. I lagets regi arrangeres det også bridgekvelder og skytterkvelder i Forsamlingshuset, - begge tiltak er åpne for alle hagens beboere. 17

Laget har stått som arrangør for flere lørdagskvelder i Solvangs Storstue på avd. 2. Disse ble bekjentgjort i samtlige kolonihager og oppslutningen var meget stor. Vi vil her, på koloniens vegne, rette vår takk til laget for dets innsats og ønsker det fortsatt trivsel.

Barne- og Ungdomsarbeidet På avdelingen har det tidligere vært driftige barne- og ungdomslag. Denne viktige delen av hagens indre liv har i de senere årene dessverre ligget nede. Årsaken til dette er først og fremst at vi har svært få innbyggere i de aktuelle årsklasser. Heldigvis har vi nå mange mindre barn slik at vi på sikt skulle være sikret rekruttering. Ja, allerede nå burde noen initiativrike voksne starte opp med barnearbeidet.

Barnas Dag Før skolen tar til om høsten samles barna (ikke minst barnebarn og voksne) seg under Barnegruppas egen fane til opptog, leker underholdning, servering o.a. Dagen er alltid så vellykket at den sees fram til som en "sommerens julaften" - slik et av barna uttrykte det.

Dette KLATREHUSET er innkjøpt i år.

Krigen og okkupasjonen Tiden under okkupasjonen, med alle dens stengsler og restriksjoner, hadde også sin virkning på livet i kolonien. Her, som overalt ellers, hadde tyskernes «jernhæl» drept all livsglede og foretaksomhet. Mangel på materialer stoppet alle nyanskaffelser og vedlikeholdsarbeider. Hytter og andre bygninger ble vanstelte av mangel på maling. De hyggelige St. Hansfester, høstfester og andre fester ble avlyst. Alle krefter måtte mobiliseres for å skaffe det daglige utkomme, for å drive illegalt arbeid eller for å slippe unna Gestapos klør. Hyttene ble i stor utstrekning nyttet til hemmelige sammenkomster, til patrioter i dekning og til våpenlagre.

Det offentliges planer og prosjekter Det har i disse 50 år vært mange planer som, om de var blitt gjennomført, ville ha gått ut over kolonien. En virkelig stor fare var en prosjektert tur- og skivei. Hele 54 parseller og forsamlingshuset ville ha gått med om den var blitt ført fram. Etter mange konferanser og stor innsats fra våre tillitsmenn ble planen lagt på is og det er nå grunn til å tro at den, om den kommer til utførelse, vil bli omarbeidet slik at all bebyggelse blir spart. Fra Sogn transformatorstasjon går det en rekke oljekabler. Nedleggingen av disse har medført mye graving både gjennom parseller og i veier, men Oslo Lysverker har alltid stilt seg velvillig når det gjelder erstatning både til den enkelte og til hagen som helhet. Da Sogn Studentby vokste fram været enkelte at den kunne bli en fare for Solvangs fortsatte eksistens. Men årene gikk, og da man ikke hørte noe slo man seg til ro. - Fornuften hadde seiret - trodde man. Så plutselig, uten at det offentlige engang hadde funnet det nødvendig å ta kontakt med 19

kolonistenes organer, kunne avisene i 1970 meddele at Staten, gjennom et makeskifte, hadde overtatt bl.a. vår jord. Området, som skulle benyttes til studentboliger og annen statlig byggevirksomhet, skulle forlates ryddiggjort senest ved kontrakttidens utløp april 1980. For Sogns vedkommende var situasjonen tidsmessig sett, ennå mer prekær i og med at hagen skulle raseres nærmest omgående. Kolonistene reiste seg, og godt hjulpet av studentene og andre samarbeidspartnere, tok de kampen opp. Den "Grønne bølge" - og hva dermed er forbundet - virket utvilsomt også inn og hjalp til med å skape blest om saken. Bevaringstanken vant fram og kampen ble kronet med seier, - Sogn og Solvang skal bestå, - forhåpentlig i all fremtid.

Utstillinger og konkurranser Avdelingen deltok i Oslokretsens utstilling på Rodeløkken i 1937. Året etter på den store Gartner- og Hagebruksutstillingen og i en konkurranse arrangert av Forbundet og Aftenposten. I 1952 tok vi del i den store utstillingen Forbundet holdt i forbindelsen med sitt 25-årsjubileum. Ved alle anledninger oppnådde vi gode plasseringer i resultatlistene. Senere har Bergen Bank latt foreta en lokal vurdering av hagene på Sogn og Solvang og flere av våre medlemmer oppnådde premiering. Fra noen år etter krigen og utover fikk hagene mer preg av fritidshager. Matsituasjonen og den bedrede økonomi førte til at grønnsakproduksjonen kom mer i bakgrunnen og busker, trær, blomster og ikke minst plener ble det dominerende. I de senere årene har grønnsakdyrkingen tatt seg opp igjen. Dette er en utvikling som må hilses med glede og forhåpentlig vil stadig flere forsøke seg med matnyttige vekster. Egne produkter smaker godt.

I jubileumsåret Når våren kommer lengter hver enkelt av oss til Solvang. Vi higer etter å ta fatt på en ny sommer og alle setter vi uendelig stor pris på dette paradiset vårt. Det gir hele familien - fra den yngste til den eldste - flere måneders styrkende og helsebringende opphold i vakre omgivelser og blant gode venner. I hytta og på parsellen finner vi hvile og trivsel, og ved det sunne og fredelige arbeidet med jorden, med planter og blomster, henter vi styrke til den lange og mørke vinteren. Men ikke bare vi kolonister har glede av hagen vår. De fleste av oss har stadig besøk og mange av byens innbyggere legger veien innom hagen, eller gjennom den, på sine turer til og fra Marka og Sognsvann. Vi har også ofte besøk av innen- og utenlandske turister som rusler rundt og beundrer de velstelte hager og hytter. Dette er god propaganda for vår virksomhet og for byen vår. Fra enkelte hold hevdes det at kolonihagesaken er foreldet, men mon tro om den noensinne har hatt større sosial betydning enn nettopp i dag. I vår rastløse tid, med stigende fritidsproblemer for både voksne og barn, er hagen et viktig instrument i arbeidet for å gi menneskene avkopling og ro i sinnet. Det er derfor med glede vi kan slå fast at Oslo Kommune vil bevare Solvang og de øvrige hagene. Det er også å håpe at de ansvarlige vil ta konsekvensen av sitt endrede standpunkt ved å anlegge nye hager slik at flere av byens befolkning kan bli delaktige i våre gleder. Vi vil her til slutt, i dette jubileumsåret, bringe alle kolonister og tillitsvalgte i våre sentrale organisasjoner, i vår egen og andre hager, en varm takk for innsatsen og for det tillitsfulle samarbeid som har vært. Vi sender også en takknemlig tanke til alle de gode vennene som er gått bort og gleder oss samtidig over at mange nye, gode krefter er kommet til. La oss så samle oss om et felles ønske: FORTSATT HELL, LYKKE OG TRIVSEL FOR SOLVANG. Og la oss ikke glemme at det er vi og vår felles styrke som er garantien for at dette ønske skal kunne gå i oppfyllelse. Gratulere med jubileet!!! Asbjørn Bielig Johan Jensen

Sverre Andresen

Styret i jubileumsåret

Sittende foran fra venstre: Ida Arnesen, Oddlaug Kleppe (Kvinneforeningen), Asbjørn Bielig (formann) og Lilly Kleppe (kasserer). Stående bak: Jan Vie (Gubbelaget), Sverre Andresen (sekretær), Per Waaler, Alf Eriksen (nestformann) og Walther Giltun.

Solvangsangen Solvang, jeg elsker deg, du er min lykke. Min sol på hverdagsvei, frihetens smykke. Du byr meg kjærlighet, vennskap til neste. Alt som gir livet fred, får grobunn, feste. :/: Rundt om i hage — grend, trofaste kvinner — menn samles om deg vår venn Solvang, mitt Solvang :/: Du tar mitt barn i fang og med det leker. En barnesjel i sang, mot det du peker. Du taler eventyr, så skjønt — fortrolig og inn til lykken flyr, du småens bolig. : : Her blir han sterk og stor, støtte for far og mor. Stem opp i samlet kor: Solvang, mitt Solvang :/: En mor som sliten er, du giver styrke. Og, røde rosenskjær får kinn ved yrke. Her ser vi himlen fritt, glemt er vårt fengsel, mens minnet slumrer blidt om by og trengsel. :/: I duft fra rosenblad styrket av solens bad synger vi fri og glad: Solvang, mitt Solvang :/: Du tenner ild i barm, stråler fra øye, så «Gude-buen» varm for pilen bøye. Du åpner syn for to, de vil deg lønne med kjærlighet og tro i minner skjønne. :/: Herinn blant blomsters prakt sluttes der samholds-pakt, hjerte mot hjerte lagt, Solvang og hjemmet :/: