Mhl november 2013

W

Hester

Naturlig pleiemiddelserie til hesten din

Mitt hesteliv

i Abu Dhabi Gjør stallen trygg

Klippetips!

No3 2013

W

mote

W

bolig

My horse life

N3 o 2013

Landschampionatet 2013 Derfor trenger hesten

tannrasp

Hest om dagen – hest om natten tale i g i d s e g r o N n! i s a g a m e t s e h 1

My horse life

W

innhold

46

No3 2013

W 58 2

Leder side 5 Mitt hesteliv: i Abu Dhabi side 6 Redaksjonens favoritter side 16 Vi trenger stevnene side 18 Klippetips side 24 Landschampionatet 2013 side 26 Så dekkenet passer side 32 Gjør stallen trygg side 34 Derfor trenger hesten tannrasp side 38 I mørket er alle hester grå side 42 Strikk deg et skjerf side 44 En helt spesiell hest side 46 Naturlig pleiemiddelserie side 48 Hest om dagen, hest om natten side 54 Nytt til hjemmet side 58 God mat for mørke kvelder side 62 Livsforsikring av hest side 66 No3 2013

W

My horse life

34

W 48

W 26

W 54

W 18

W 6

W 44

No3 2013

3

HØST NYHETER

Hippi Grace

Hippi Grace NORWAY

Hippi Grace

Hippi Grace NORWAY

My horse life

Horses lend us the wings we lack.

Snart vinter igjen En supersommer er over, og hestepelsen sier sitt om hvilken årstid vi går inn i nå. Men ennå sitter varmen godt i kropp og sjel, og når mye av de siste årenes regn også har uteblitt med påfølgende ganske rene og tørre hestebein etter den daglige turen i paddocken, ja da er hestelivet godt.

Det er kanskje litt mindre tungt å stå ovenfor en lang, mørk og kald vinter når man har blitt så godt oppvarmet i årets lyse måneder.

En som har det godt og varmt også om vinteren er Hege Trulsen. Hun har nemlig sin arbeidsplass i Abu Dhabi, de Forente Arabiske Emirater. Vi har besøkt henne og hørt

No3 2013

hvordan hennes liv med hest er blant sjeiker og sand under fjerne himmelstrøk.

Det er ikke ofte Hege trenger å finne frem klippemaskinen, men de fleste av oss holder tross alt til i kaldere strøk og kan kjenne på det behovet et par ganger i løpet av året.

Derfor gir vi deg noen klippetips tilpasset sesongen, ispedd noen gode råd til å lyse opp langs veiene og et møte med Heidi Skar, ildsjelen og Eurosport-kommentatoren som har noe hun vil si om stevne-Norge.

Kos deg med denne utgaven av My Horse Life – og nyt årstiden, uansett hvor du er i verden!

Line Moen

No3 2013

5

My horse life

Hege Trulsen jobber heltid med hest. Lange dager, frosne timer i ridehallen tenker man fort da. Men Hege har det litt annerledes enn de fleste i bransjen. Dagene kan nok bli lange, men frosne timer blir det heller lite av n책r jobben er i Abu Dhabi

A v R e b e c c a Ba lle s t a d - Me n d e r, Li n e Moe n Fot o: Li n e Moe n

sjansen Hun grep

6

No3 2013

Mitt hesteliv

“

My horse life

Mange som kommer hit for å jobbe mister fotfestet, det er et godt liv, men ikke det virkelige livet

i Abu Dh a b i

For et drøyt år siden grep Hege sjansen. Ferden gikk fra lærertilværelse på Nannestad og hest på fritiden til mer eksotiske Forente Arabiske Emirater. Der er hun ansatt som dressurtrener ved Wrsan Farm i avdelingen for dressur, innridning og show.

Livet og arbeidsdagene i Abu Dhabi er krydret med ulike oppgaver og opplevelser.

“

Litt hit, litt dit

Her hjemme i gamlelandet er Hege Trulsen godt kjent i dressurkretsene som rytter og ikke minst som internasjonal 3-stjerners dommer, hvilket tilsvarer norsk grad 5. Som for så mange andre har det vært hest siden barneårene for Hege. Etter en omflakkende tilværelse i barndomsårene idet faren jobbet i den norske handelsflåten, med bosted i Venezuela, England og Tyskland, ble det hest på ordentlig for Hege da hun var 11 og de bosatte seg i Norge fast.

Adressen ble etter hvert Skjetten.

Der sørget timelønn på 11,30 som ryddehjelpsjobb ved den lokale frisøren etter hvert for en New Forrest på 1,5 år. Ponnien vokste, ble kjørt inn og ridd inn, men vokste det gjorde Hege også. Da ble det ridehest og etter hvert timer for Marit Solheim og Lars Rasmussen og konkurranser opp til MB. Så ble det hestestopp. Et langt stopp.

Hege tok jobb på cruiseskip, seilte i det karibiske hav og i Middelhavet og traff sin ektemann som ikke likte hest. Etter hvert flyttet ekteparet

No3 2013

#

7

My horse life

rep "Jeg g l 책 n ti sjanse ltid he jobbe oe jeg n d e m for; brant g o hester r" dressu

8

No3 2013

My horse life

til Norge, og Hege kjøpte seg en hest og tok opp dømmingen. Men livet var turbulent, ekteskapet røk, hesten ble solgt og Hege flyttet til Arendal der hun ble daglig leder for en musikkpub. Hege hadde kontakter i stand-up miljøet og satset på dette. Det ble en suksess ved Heges pub. Da fant Hege imidlertid ut at det var på tide å få seg en ordentlig utdannelse. – Jeg kunne ikke fortsette å jobbe kveld, alltid være på farten. Jeg gjorde ferdig gymnaset og begynte med universitetsstudier, forteller Hege som ikke akkurat satte ned farten. Hun begynte nemlig en rideskole for å ha litt ekstra inntekt.

Studiemessig ble det en bachelor i nordisk litteraturvitenskap samt pedagogikk. Datteren Helena hadde også kommet til verden, og hesteinteressen og materiellet ved rideskolen delte de på. – Jeg brukte dobbelt så lang tid på utdannelsen ettersom

jeg måtte jobbe ved siden av. Ved rideskolen hadde jeg 180 elever i uken. Heldigvis var Helena interessert i hest, ellers så hadde det aldri gått. Hestemateriellet måtte være rimelig, vi kjøpte hester med utslag på halthetsprøver eller på røntgen eller som hadde adferdsproblemer eller var papirløse. Vi ble i grunnen eksperter i å gjøre hester friske, vi hadde ikke råd til annet, sier Hege.

– Det var tøffe år. Økonomien var utfordrende og jeg var knekt psykisk etter ekteskapet. Jeg strevde med å holde hodet over vannet.

Men Hege holdt hodet over vannet. Etter hvert fikk hun tilbud om å være vikar på Starum trinn I. Da hadde hun også anledning til å kjøpe seg en dressurhest med både utdannelse og papirer, Diplomat, en hest som datteren etter hvert tok over og konkurrerte med.

Jobben på Starum fikk følger for

Hege. Der møtte hun Johan KloosFahlberg. Kalde ridhaller på Lena ble varmet opp av gjensidige følelser, og Hege og Johan ble det som hun selv kaller ”deltidssamboere”. – Han bodde på Starum og jeg på Nannestad med Helena, sånt blir man deltidssamboer av, sier Hege og ler en klingende latter. Om man kjenner Hege Trulsen som dommer og ridelærer, så kjenner man også Hege som smil og latter. Karaktertrekk som nok har vært nyttig når livet har krevd at man har måttet kjempe for å holde vannet nedenfor haken.

Tok steget til ny tilværelse

Det er langt fra Starum på Lena og de arabiske Emirater og Abu Dhabi.

Men en dag så Johan en jobbannonse på British Equestrian Society.

Kort sagt innebar jobben å bygge opp et nytt Strømsholm/Starum i Abu Dhabi etter International Equ-

# No3 2013

9

My horse life

estrian Group sine bestemmelser og tradisjoner for ridelærer/berider og rytterutdannelse. Han søkte og fikk jobben som direktør ved Bou Thieb Equestrian Academy for fire år siden. Etter et års tid der fikk Johan nyss om at man ønsket en dressurtrener ved Wrsan Farm. Hege fikk komme på intervju, hun prøvered.

Sjefen der var fornøyd og ville ansette Hege. – I den arabiske kulturen ligger det å tenke seg nøye om og man har et omstendelig byråkrati.

Så etter et år var alt igjennom byråkratiet, arbeidskontrakten var blitt signert på høyeste hold av sjeiken, og jeg kunne dra, smiler Hege.

Men selv om flytiden til Abu Dhabi ”kun” er syv timer, var steget til en tilværelse og jobb der lang. – Norske medier hadde fylt meg med fordommer om det muslimske kvinnesynet, men de turene jeg hadde tatt for å besøke Johan hadde gjort at jeg hadde kvittet meg med disse. Da var mye gjort når det gjaldt å ta dette steget. I utgangspunktet hadde jeg nemlig ikke tenkt på å flytte etter ham, jeg trodde jo på det som stod skrevet i norske aviser, sier Hege.

På hjemmefronten lå imidlertid alt til rette for en ny hverdag. Datteren Helena var vel installert på internatet ved Melsom Videregående skole og toppidrettsgymnaset hest der. – Hun hadde klart seg fint i løpet av det første året der. Eller kanskje rettere sagt, jeg hadde klart meg fint uten min datter rundt meg hele tiden! Så var det muligheten til å kunne jobbe med det jeg brenner for på heltid; hester og dressurridning og samtidig tjene gode penger.

Godt vær og et luksuriøst liv i noen år og utsiktene til å endelig kunne oppfylle drømmen om egen gård ut fra det jeg tjente på denne jobben.

10

Disse faktorene gjorde at jeg bestemte meg for å sette meg på flyet til Abu Dhabi.

-Jeg innrømmer jeg var spent, redd og bekymret – og full av sitrende forventninger. Det var langt unna min 17 år gamle datter. Jeg fikk permisjon fra jobben som norsklærer ved Eidsvoll videregående, leide ut leiligheten – hadde dermed dårlig med returmuligheter. Og så hadde jeg aldri bodd fulltid med Johan..

Men, jeg trodde det skulle ordne seg og jeg har jo nærmest en fortid i god

“

Araberhesten er fantastisk, den er så følsom og gir så raske tilbakemeldinger

“

beduiner-tradisjon. Jeg er ganske vant til å tilpasse meg andre kulturer for å si det sånn, slår Hege fast.

Dermed ble det ut i verden igjen for Hege. Med dette fulgte også en ny ekteskapelig status. – Det var naturlig at Johan og jeg nå ble samboere på heltid, og da måtte vi faktisk gifte oss. I UAE er det ulovlig å bo sammen uten å være gift! Det var kanskje ikke den mest romantiske grunnen for å kjøpe gifteringer, men vi hadde jo ikke giftet oss hvis dette ikke hadde vært vårt ønske også, smiler Hege.

Araberhesten – en kulturskatt

Heges arbeidsgiver heter Emirates Heritages Club. Dette er et firma som har som oppgave å ta vare på kulturarven i De Forente Arabiske Emirater, og da spesielt i Abu

Dhabi. Firmaet med mange eiendommer ble gitt til Sheikh Sultan vin Zayed Al Nahyan av hans far og grunnlegger av De Forente Arabiske Emiratier, Sheikh Zayed Al Nahyan.

Sheikh Sultan eier mange gårder og andre eiendommer gjennom dette firmaet og er øverste sjef både for Hege og Johan. Hege jobber på Wrsan Farm som er sjeikens private gård. Der driver de oppdrett av veddeløpsarabere – mange sådan. – Vi har ca. 600 hester på denne gården, forteller Hege. Hun har ansvaret for 40 av dem, det er hester som ikke er egnet til veddeløp og som heller brukes til show og dressurklasser. – Sheikh Sultan og hans sønn Hazza, som skal overta firmaet, er opptatt av kulturarven og ønsker å bevare araberen som den kulturskatten den er. De er opptatt av å kunne bruke den som en allsidig hest. De er helt klar over at araberhesten ikke kan bli noen hest for de olympiske grenene, men vil at den skal vises som en god allroundhest i tillegg til de grenene der den er i toppklasse, nemlig veddeløp og distanse, forteller Hege. – I UAE blir araberhesten brukt både som rideskolehester, turhester for turistene, araberhestshow, distanse, veddeløp og også i egne klasser innen sprang og dressur.

Hege har fått sansen for araberne. – Først og fremst elsker jeg jo hesten, uansett hvilken hest det er. Denne kjærligheten til dyret betyr mye, især på araberne. Araberne er så følsomme og gir raske tilbakemeldinger. Jeg har merket stor forskjell på hestene her i løpet av det drøye året jeg har vært her. De har ikke vært vant til å bli klappet og kost med. Men de vil det gjerne. Det tok ikke lang tid før de viste meg det. En annen unik ting ved araberhesten er at den er

No3 2013

My horse life

så lettlært og den har også et helt fantastisk gemytt.

Et ganske annerledes liv

Hege finner det ikke vanskelig å trives i Abu Dhabi. Livet er enkelt og behagelig. – Veldig mange, kanskje de fleste fra Vesten, har en intensjon om å bli i UAE i 1-3 år når de kommer for å jobbe her. Men så ender de opp med å bli her 25-30 år.

Det er fordi man opplever et veldig enkelt og luksuriøst liv, vi har det behagelig, sier Hege.

Samfunnet er sterkt hierarisk. – Vestlige mennesker er nummer to på rangstigen, etter emiratene som er øverst, så klart, sier Hege.

Levestandarden for vestlige er høy i Abu Dhabi. - Her er vi vestlige rike veldig rike mennesker. Vi bor flott, har eget svømmebasseng i hagen, hushjelp flere ganger i uka, på

No3 2013

bensinstasjonen fyller de bensin for deg, på butikken pakker de varene og bærer det ut i bilen. På jobben kan jeg bare peke og det blir gjort.

Hestene blir servert ferdige til å ris, jeg trenger ikke å gjøre noe. På ettermiddagen går vi på ”klubben”, soler oss, bader i havet eller bassenget, trimmer på helsestudio når det passer. Der får vi massasje, manikyr, hudpleie, vi kan shoppe. Hver fredag er vi på champagnebrunsj med mange venner. Noen ganger padler vi i mangroveskogene eller drar på galoppløp der vi sitter på VIP-tribuen som følge av hierarki-samfunnet.

Alle tiltaler deg som "Madam" og er ute etter å behage deg. Det er et enkelt, luksuriøst liv, sier Hege. Hun fortsetter: - Vi har, til tross for at vi kommer langveisfra, et veldig sosialt liv. Her er det mange hestefolk. I dette landet er hest en enorm bedrift

og står for en stor og rik kultur.

Men Hege sier med fast stemme: Ja, det er et enkelt og luksuriøst liv.

Men et overfladisk liv. Det er ikke det ”virkelige” livet. Mange som kommer hit mister fotfestet. Mange kommer fra alminnelige kår og blir plutselig behandlet som ”dronningen av Saba”. Mange glemmer hvem de er og hvem de var og hva som er de virkelige verdiene i livet. I mitt sinn er det ikke penger og status, men nestekjærlighet, toleranse for andre menneskeraser, rettferdighet, finne sjelefred, ha gode relasjoner til både dyr og mennesker som er livet.

Dette er det mange som mister ut av syne i dette overklassesamfunnet.

Derfor blir dette aldri mitt hjem.

Men, i mellomtiden utnytter jeg alle godene og sparer penger, paradoksalt nok, for å kunne nyte det virkelige bondelivet i Norden, sier Hege – som sammen med Johan har sikret seg denne muligheten via en gård utenfor svenske Strømstad.

Et ordresamfunn og følgene av det

Måten samfunnet er bygget gjenspeiler seg også i hvordan det fungerer. – Her er det ingen som tenker selv. Alt må forklares og repeteres til groomene. Er hesten halt, så gjør ikke groomen noe uten å få beskjed.

Alle mottar ordre, utenom toppen.

Det er enkelt i den forstand at gir jeg en ordre, så utfører de den. Men skjer det noe akutt, har de ikke lært å tenke selv. Det er alltid noen som forteller dem hva de skal gjøre, forteller Hege. Hun prøver å få de ansatte til å tenke annerledes. –Men da slår æreskulturen inn. De kan ikke fortelle at de ikke forstår. De sier ”yes, mam, that right”, men forstår ikke og gjør det motsatte, sier Hege.

11

#

My horse life

– Det er ikke vanskelig å trives her, slett ikke vanskelig. Men personlig er ikke det man savner mest den norske vinteren, men den norske kulturen. Hjemme kjenner man det skandinaviske tankesettet, det tankesettet, savner jeg. Her kan man gjøre hva man vil, bare ikke politikk.

På det intellektuelle planet lengter jeg hjem. Jeg kan ikke forstå at man ikke kan tenke selv. Ordrekulturen er så sterk. Det er ikke det at de ikke vil, men de får det ikke til. Hvordan kan man lære et voksent menneske å reflektere?

Hege gir et eksempel. – Jeg har en assistent, han er 35. Han har en liten sønn, og ba en dag om fri for å kjøre sin sønn til sykehuset for en vaksine. Jeg spurte om hva slags vaksine det var. Det visste han ikke.

Jeg spurte om det var obligatorisk eller frivillig. Det visste han ikke.

Doktoren hadde bare sagt at sønnen skulle ha det. Det falt ham ikke inn å spørre om konsekvenser av vaksinen – eller konsekvenser hvis man ikke tok den. Hadde jeg fortalt ham at han skulle galoppere en stokk halt hest i en måned, så hadde han gjort det uten å spørre.

Sin egen herre – nesten

I sitt arbeid har Hege stor frihet, og som hestetrener har hun stor status.

– Jeg kan gjøre det jeg mener er best for hestene. Jeg har en del rapporteringskrav, men står fritt til når og hvordan. Jeg må levere rapporten, jeg må føre opp ting om fôring, vekt etc., men dette er mer for formalitetens skyld. Det er ingen som legger seg oppi det, sier Hege.

Hege lager konkurranseplaner, bestemmer hvilke hester som skal gå hva og på hvilket nivå, hun instrue-

rer ryttere, men bestemmer helt om det er 2 eller 10 som skal med. Hun starter selv, men bestemmer da også det hele. – Jobben innebærer en del administrasjon, for de 40 hestene lager jeg individuelle treningsplaner.

Den er detaljert, handler om hvem, type ridning, varighet, underlag, longering, skrittemaskin, svømmetrening, vaktlister for grooms, bestillingslister etc.

Arbeidsuken teller seks dager. I sesongen er det stevner på mandager på ettermiddagen. På tirsdager rir Hege og rytteren hennes 8-9 hester ved Bou Thied. På fredager er det fri. – Da spiser vi gjerne brunch ved hotellet her i nærheten, eller vi drar et sted torsdag og overnatter. Søndag er vi ofte på galoppløp.

Har lært å stresse ned

Hege lager mange planer, men det

#

12

No3 2013

My horse life

“

Her gjør ordrekulturen at ingen tenker selv, ingen reagerer på en halt hest hvis ingen gir ordre om noe annet

No3 2013

“

13

My horse life

er også særskilte utfordringer å drive med planleggingsarbeid i Abu Dhabi. – Ting er ikke så forutsigbart her som hjemme. Plutselig er det en helligdag, mange helligdager er avhengig av månens posisjon. Plutselig skal mange ha fri og man må endre på planen. Og så bestemmer sjeiken – at noen skal på pilegrimsferd, beskjed om dette mangler gjerne og så må alt endres.

Behovet for å endre ting raskt oppstår altså ofte, men i dette landet tar mange ting også tid. – ”Manjana-kulturen” som vi kjenner fra den spanske kulturen er bare barnematen i forhold til dette. Her tenker man seg virkelig nøye om… Men dette har også sine fordeler. Man lærer å nyte tiden man har og å ikke la seg stresse. Samtidig kan man ikke akkurat si at utviklingen ikke har skjedd raskt nok her. For 40 år siden var det jo bare ørken her. Det er som en Kafka-situasjon, der det utrolig nok likevel skjer endringer til det bedre, sakte, men sikkert. Vi nordmenn har bare godt av å lære å stresse ned, for er det noe vi har feilet på i vårt samfunn så er det vel kanskje nettopp effektivitetssamfunnet som bare ødelegger istedenfor bygger opp, sier Hege.

Hege smiler litt ettertenksomt.

Jobben ved Wrsan Farm har ført til mange refleksjoner om livet, kulturer og menneskene. Både til det gode og det mindre gode.

Selv om jobben er en stasjon på veien videre mot en drøm og et mål, nyter hun jobben og tiden i Abu Dhabi. Etter jobb er det tid for å være på klubben, ligge ved bassenget, lese en bok. Tilværelsen har lite til felles med frostbitte timer i kalde ridehus. Hun har lært å stresse ned, nyte tiden. Og hun gjør det.

W 14

No3 2013

My horse life

" Vi nordmenn har god t av å l ære å stress e ned "

No3 2013

15

My horse life

❤ 1

❤ 2

❤ 3

Re

fav

dak

ori

sjon

tte

❤ 4

ens

r

❤ 5

❤ 6

1: Strikket cardigan fra Gina Tricot kr.199,- www.ginatricot.com | 2: Flott poncho fra www.florence.no | 3: Strikket genser fra Kingsland kr.

999,- www.kingsland.no | 4: Skinnstøvletter fra Hippi Grace kr. 2699,- www.choli.no | 5: Brosje fra Junes Brosjer kr. 150,- | 6: Kjole fra Gina Tricot kr. 399,- www.ginatricot.com 16

No3 2013

My horse life

❤ 1

❤ 6

❤ 5

❤ 2

❤ 4

❤

❤ 7

3

1: Dunvest fra Kingsland kr.1.799,- www.kingsland.no | 2: Tøff skinnveske fra Hippe Grace kr.2.699,- www.choli.no | 3: Boots i skinn fra Hippi Grace kr. 2.499,- www.choli.no | 4: Brosje fra Junes Brosjer kr. 150,- 5: Strikket swatshirt fra www.florence.no | 6: Strikket cardigan fra Gina Tricot kr.199,- www.ginatricot.com | 7: Dunjakke fra Kingsland kr. 3.190,- www.kingsland.no

No3 2013

17

Av Lin oen e Moen o g Rebecca Ballestad-Mender. Foto Line M

My horse life

18

No3

2013

My horse life

Vi trenger stevnene Kjenner du navnet Heidi Skar? Ikke? Du har nok ganske sikkert hørt henne, hun er stemmen som følger hestesportsendingene til Eurosport. Engasjementet og kunnskapen bobler ut av henne gjennom TV-skjermen. Heidi har vært en del av norsk hestesport i mange viktige år. Hun lever og ånder for hestesporten og understreker: - Vi trenger stevnene

-Alle stevnene i Norge, fra klubbnivå til internasjonalt nivå, er viktige, både for sporten og miljøet. Vi trenger alle stevnene, fra det lille klubbstevnet til det med 5 stjerner i margen. Vi må passe på at vi ikke setter stevnene opp mot hverandre, de er alle like viktige og vi som er innenfor sporten må støtte opp alt som skjer innen hestesport, uansett hvor og hva stevnet inneholder.

Det er via disse stevnene vi får utviklet våre ryttere og spredd vår flotte sport utover vårt miljø. Som Kingsland Oslo Horse Show, dette

No3 2013

stevnet tiltrekker seg pressen utenfor hesteverdenen også, det er så utrolig viktig.

Heidi nesten dirrer i stemmen. Hun brenner for sporten, brenner for å få ut hvor viktig det er hva du og jeg gjør for vår sport.

Sterkt inne i hestesporten

Heidis bakgrunn litt kort oppsummert er egen fartstid på hesteryggen i form av sprangridning, opp til ganske høyt nivå. Hun er utdannet trener 1 – og har selv vært med på å lage trenerutdannelsen i NRYF. En

dag kom banebygger Anders Hafskjold inn i livet hennes og sønnen Jan Auen ble et faktum. Raskt kom Jan Auens rytterkarriere i gang også.

Heidi begynte å engasjere seg på mediasiden. Hun har vært med i NRYFS pressekomite. Hun har syv år å vise til som presseansvarlig for det norske spranglandslaget. Det hun gjorde var godt tydelig, sporten kom frem i adskillige medier. Rytterne ble bevisste på sin rolle overfor media og viktigheten av dette.

– I år 2000 fikk jeg forespørsel fra Eurosport om å være kommentator 19

My horse life

der. En fantastisk mulighet, sier Heidi. Hun grep muligheten og mikrofonen og er i dag et fast inventar i Eurosport. Dermed følger hun den internasjonale sporten med argusøyne, også dressur og feltritt, og kan ”alt” om alt og alle.

I utallige år – 30 for å være nøyaktig - satt hun med flere tøyler inn mot Norway Grand Prix både når det gjaldt sponsorer og pressearbeid.

I åtte år har hun vært ansvarlig for pressearbeidet under Arctic Equestrian Games. Og hun er en av speakerne under Kingsland Oslo Horse Show.

Skjønner det med brenner, eller?

Kingsland Oslo Horse Show – et viktig stevne

Heidi legger slanke ben i kors, lener seg frem og tar opp et dagsaktuelt tema. – Det er så viktig å få frem hvor viktig Kingsland Oslo Horse Show er for norsk ryttersport generelt. Noen få ganger i året kommer vi ut av bobla og blir hørt og sett.

Da synes vi også for andre. KOHS får oss ut av bobla. Da får vi mye mediaoppmerksomhet, vi får omtale, TV-sendinger, artikler i både lokalaviser og i landsdekkende presse.

Antall artikler om hestesport øker betraktelig takket være KOHS. At vi med KOHS når så veldig mange er utrolig viktig for rekrutteringen til sporten. Det er viktig fordi vi plasserer sporten på kartet overfor andre.

Stevnet er også viktig fordi norske ryttere her får ridd på internasjonalt toppnivå – på hjemmebane. I tillegg gjør KOHS at Norge får én invitasjon til hvert World Cup-stevne.

Heidi trekker pusten og fortsetter om temaet ”dugnadsånd”. Det brenner hun også for. – KOHS er også en dugnadsfest. Folk tar fri og 20

“

Ikke sitt der og snakk negativt om stevnene, de er alle like viktige – bidra konstruktivt og sett sporten på kartet

No3 2013

“

My horse life

Kingsland Oslo Horse Show er utrolig viktig for alle med interesse for hest; endelig gis sporten oppmerksomhet i media

No3 2013

“

bruker feriedager for å være med.

300 frivillige er involvert i dette enorme stevnet! Det viser hvordan vi klarer å holde dugnadsånden oppe.

De står på – det er utrolig viktig.

Det skaper et samhold og heldigvis er det smittsomt, ler hun.

En kilde til kunnskap og utvikling

Gjennom året arrangeres det utallige stevner rundt om i landet. Små og store klubber gjør en kjempejobb.

I tillegg har det kommet mer og mer større og internasjonale stevner rundt om, som Arctic Equestrian Games om vinteren, Spring Tour med Norway Grand Prix i Drammen om våren – og Kingsland Oslo Horse Show om høsten.

-Alle stevner er viktige, store som små. Vi trenger dem alle, de er like viktige. Vi må ikke sette stevnene opp mot hverandre, vi må jobbe og støtte opp for hvert av dem. Vi skal ikke sidestille dem, for de er ikke like og det skal de heller ikke være.

Men viktige er de alle sammen, sier Heidi og understreker: - Vi lager heller ikke disse stevnene bare for utøverne, vi lager dem også for publikum. Om jeg var aktiv rytter nå, ville det ha vært en selvfølge å reise inn til Telenor Arena og KOHS som en studietur. Se norske og utenlandske toppryttere på hjemmebane, se fantastiske hester. Se og lære både når de varmer opp og når de rir banen. Dette er en gullgruve av en kilde til kunnskap og utvikling!

Det Heidi sier kan sies på en annen måte også. – For å si det pent, blir publikumsintressen borte, lar ikke arrangementene seg gjennomføre, slår hun fast.

Hun ser seg litt tilbake. – Da jeg red, fylte vi opp busslass og dro på 21

My horse life

stevner. Vi hadde det innmari moro med gjengen. Nå bruker mange mye tid på å klage og finne feil. Hadde de brukt den tiden på noe konstruktivt i stedet, ville vi nådd langt med vår sport her i landet!

Bidra til at det blir en folkefest

Heidi drar veksler på sin internasjonale erfaring. – Når jeg kommenterer de største stevnene rundt om i verden, ser folkefesten på de enorme arrangementene, så tenker jeg ”hva skal vi gjøre for å få det til?”

Heidi var på ferie og kom i snakk med noen tyskere som overhodet ikke var opptatt av hest. Samtalen 22

“

Jo mer man kan om denne sporten, jo mer skjønner man at man ikke kan

“

dreide inn på jobb - og hest. Det første de sa var: CHIO Aachen!

-Jeg ble veldig forbauset. De hadde jo ingen hesteinteresse. De svarte meg at de drar dit på grunn av folkefesten, forteller Heidi. – Det er det vi må streve etter. Arrangøren lager stevnet, publikum må komme og lage folkefest. Det er den vi vil ha, og det er den folkefesten som gjør at andre har lyst til å se på.

Under KOHS slår Morten Aasen på stortromma og jobber iherdig – og trommeslagene skal bety folkefest.

Det er dette vi må bli gode på i Norge. Og det mener jeg Morten gjør ting ved å ta inn Den Spanske Rideskolen til oss. Det kan åpne

No3 2013

My horse life

øynene for sporten vår hos andre, sier Heidi og poengterer hvor skjørt omdømmet til sporten er. – Hestemiljøet er lite, men det er så få som skal komme med negative utspill som spres og får oppmerksomhet.

Det må vi unngå. Vi må stå sammen og ta vare på de stevnene vi har fra klubb til topp. Vi må heie sammen for våre egne og de andre rytterne som kommer, heie for årets høydepunkt, heie for en folkefest.

Beundrer ildsjelene

Mange vil si at Heidi kanskje selv er en ildsjel, men ikke desto mindre er hun opptatt av andre ildsjeler. Og hun beundrer dem. Hun tar frem Morten Aasen som administrerende direktør ved KOHS. – Det er veldig viktig å få frem at den jobben som ligger bak et slikt arrangement, den er enorm. Jeg beundrer Morten Aasen som år etter år går på den oppgaven. Det gjør jeg virkelig. Han må ta mange vanskelige avgjørelser, og man kan ikke gjøre alle til lags.

Det er det ingen i hele verden som noensinne har klart. Vår oppgave er å støtte opp om sporten vår, støtte opp om stevnene, lage en folkefest, ikke bruke tid på klaging, men heller jobbe for å fremme sporten vår. Da kommer vi fremover. Da plasserer dette stevnet Norge på verdenskartet.

Får ekstra verktøy i kassa

Når Heidi selv er på KOHS – eller andre steder for den saks skyld – er det især en rytter hun higer etter å se. Hun er alltid ivrig etter å lære.

– Uansett nivå vil jeg si at Marcus Ehning er en rytter man bør følge.

Se når han varmer opp, studer ham.

Det gir utrolig mye. Jeg gjør det selv som kommentator, for å få input.

No3 2013

“

Min drøm er at mannen i gata skal vite hva KOHS, AEG og NGP er

“

Jeg velger ut mine favoritter og de ser jeg på. Jeg står opp tidlig og drikker kaffe mens jeg ser på, det gir meg ekstra verktøy i kassa.

Heidi slår fast: - Det er det med denne sporten at jo mer man kan om den, jo mer skjønner man at man ikke kan. Man skjønner bare at man har mye igjen å lære. Man blir aldri utlært, må alltid ha påfyll. Man blir mer og mer ydmyk. Jeg mener at alle som har lisens burde være med på å arrangere et stort stevne, se hvor mye som ligger bak, se deltagerne. KOHS er et springbrett ut i verden, der de yngre rytterne får møte verdenseliten. Bare det å varme opp på samme bane som Roffe eller Marcus eller Steve Guerdat. Hvor får man ellers gjort det??

Heidi har en drøm

Heidi mener vi bør komme ut av bobla alle sammen. Enkeltpersoner, klubber, forbund. Bidra til at det skjer noe, bidra til folkefesten. Sette sporten på kartet.

Heidi selv har en drøm.

– Min drøm er at jeg før jeg blir så gammel at jeg ikke kan bidra med noe positivt mer, så vet mannen på gata KOHS, AEG og NGP er. Da vil jeg bli veldig glad.

En liten forløper til drømmen har hun opplevd allerede. Hun satt en dag med sine slanke ben i kors på et legekontor. Hun kom i snakk med en annen som ventet på tur, en eldre mann. Han fortalte at han og kona så på Eurosport, med rødvin og god mat til. Da legen ropte opp Heidi Skar sa mannen, gledelig forbløffet: - Å, er det deg fra Eurosport! Biff og rødvin, jeg elsker å se på hest på TV! W

23

My horse life

Klippetips

Den varme årstiden er så definitivt over. Hestene står der med pels som synes å bli lengre for hver dag som går. Her har du noen tips til vinterens klipp

Av Re b ecca Ba l l es ta d-M ender Foto Line Moe n

24

No3 2013

My horse life

Tenk først igjennom om akkurat din hest trenger en vinterklipp. Brukes den så mye at du både vil endre på naturens løsning på vinterkulde og påføre deg og stallpersonalet mer jobb med dekken av og på? Hvilken type klipp kan passe til bruken av hesten? Andre utgaver enn helklipp ser kanskje ikke så fasjonabelt ut, men kan være svært funksjonelt og passende for hesten. Ta avgjørelsene før du står der med klippemaskinen i hånden!

Frisyrevalg

Du har mange muligheter når det gjelder frisyre. Trenes hesten mye, transporteres den mye og konkurrerer den, er helklippen det naturlige valget. Så kommer mulighetene, du kan la være å klippe ben, bare klippe hals, bryst og mage, bare klippe på undersiden av halsen og brystet etc.

Uansett er det grunn til å la være å klippe i salleiet da den klippede pelsen ikke er så robust og det er større risiko for slitasje fra schabraken.

Klipp i riktig retning

Rengjør hesten grundig før den klippes, en skitten pels sliter mer på skjærene og kan gi ubehag for hesten. Vask kan være et alternativ hvis temperaturen tillater det, men hesten må være helt tørr før hårklippen tar til.

Det er lurt å begynne å klippe hesten ved dens skulderparti. Da står du i en relativt trygg posisjon hvis hesten skulle komme til å reagere på det hele. Her er også hesten gjerne minst følsom. Dette gir den tid til å venne seg til deg hele til du kommer til de mer følsomme områdene.

Når du klipper skal du alltid klippe mot hårene. Hvis ikke kan det kom-

me hår inn mellom klippeskjærene, da vil det fort skje at klipperen bare sklir igjennom pelsen i stedet for å klippe. Resultatet av det vil være en ufrivillig frisyre av den ganske hakkete sorten.

Hvilken maskin?

Det finnes mange ulike klippemaskiner på markedet. Har du en følsom og litt engstelig hest, er en batteridrevet maskin et godt alternativ. Den er lydløs og også uten strømledning samt er litt lettere enn en konvensjonell klipper. På den annen side er slike relativt dyre, de klipper ikke så fort og har en kortere holdbarhet. Det kan være en god ting å ha to maskiner, en større klipper til kroppen og en mindre, batteridrevet til ben og hode.

W

Klipp gunstig for hester i intensiv trening

No3 2013

foto: Shutterstock

Et svensk forskningsprosjekt viser at klippede hester i intensiv trening har en bedre varmeavledning og blir ikke så fuktige/ våte i pelsen etter trening. For hester i intensiv trening er det derfor en fordel å være klippet.

25

My horse life

Fo to Line Moe n

26

Landschamp No3 2013

My horse life

V i n n e r a v f i n a le n f o r 4 - 책 r i n g e r b le Cam i lla Q u i s t g aard og Kabri -Moon .

pionatet 2013 No3 2013

27

Landschampionatet 2013

My horse life

Landschampionatet i dressur debuterte i fjor med suksess, i år var det tid for championat for andre gang.

Flere stevner gjennom sesongen har ledet frem mot finalen som ble arrangert på Nes Ridesenter 16.-18. august i forbindelse med et Lands/Elitestevne.

Landschampionatet samlet nesten 60 meldte ekvipasjer, så interessen er stor for et ungheststevne av et slikt format. I år hadde JJ Horses fått med seg to nye sponsorer, Tailormade og Stall-K. De som bidro til at suksessen gjentok seg i år. Til sammen har sponsorene puttet 225.000,- i potten hvorav 75.000,- skulle deles ut til vinnerne i finalen. Vi har spurt noen av deltagerne om årets arrangement:

“

Jonas Elvebakk, vinner av 6-års finalen:

-Jeg er kjempefornøyd! En opptur, veldig gøy å få 9 i galopp, veldig hyggelig med så gode tilbakemeldinger.

Jeg trives veldig godt å ri på President’s Cubald, og er glad for det gode samarbeidet jeg har med de som eier den. Jeg har hatt hesten siden april og det er en hest som vokser med oppgaven.Jeg liker den mer og mer! Den går inn i 7-års sesongen, det kreves mer å ri inn i 7-års sesongen, men vi ser talent for at den kan klare det fint.

Det har gått over all forventninger i år; Falsterbo, UVM, og Landschampionatet. Jeg er kjempefornøyde, innfridd forventningene og mer til, jeg hadde ikke så store ambisjoner. Landschampionatet er et kjempebra tiltak. Det betyr veldig mye med kompetente dommere, vi har fått en reell og god bedømning – og jeg er veldig fornøyd med tilbakemeldingene. Det er flott at det er lagt vekt på gode dommere, jeg er veldig fornøyd med stevnet, det er jo alltid gøy ha god ridefølelse – og å vinne!

28

No3 2013

“

Siril Helljesen om Landschampionatet:

-Dette er et veldig bra tiltak. Flott at det har vært mange stevner gjennom sesongen med en åpen finale. Flott at det er åpent for alle – veldig positivt. Flott tiltak, gode dommere. -Godt med et nytt arrangement med mange stevner. Da kan man velge ut de som passer i forhold til hestens progresjon gjennom sesongen og at åpen finale slik at man ikke trenger å jage etter kvalifiseringer. Man kan lage en plan for sesongen som passer til de individuelle ekvipasjene. Det er flott at det er så tilgjengelig og supert at også 7-åringer har et tilbud, det er viktig for utviklingen. Det er gøy å se hva som spirer og gror av unghester rundt om i landet! I tillegg er stevnet veldig proft gjennomført, flott med mange og utenlandske dommere. En annen ting at det er normal startkontigent og flotte premier. Det stimulerer til mer, riktig og korrekt trening, tenke kvalitet. Man fikk god og konstruktive tilbakemeldinger fra dommerene – og så er det gøy at det går prestisje i å vinne finalene!

My horse life

Resultater Landschampionate

t 2013

Finale 4-åringer 1. Camilla Qvistgaard/ Kabri-Moon Q e. Blue Hors Silver Moon/Caprimond E.H .(ASKIM) 83,500% 1. Stine Harfaldet Brå then/Respekt e. Skove ns Rafael/ Come Back II(SKED) 83 ,500% 3. Silje Myhrvold/Flieg end Fee e. Florencio/H is Highnes (SOLB) 78,750 % Finale 5-åringer 1. Camilla Qvistgaard/ JJ Dolce Gabbana e. De emster/ Riccione (ASKIM) 81,00 0% 2. Lena Erlandsen/A-L hasa e. Lancer/Feensp ross xx (ELLI) 76,000 % 2. Marit Delebekk/Zig Zag Højri e. Blue Hors Zack/Blue Hors Romanov 76,000 % Finale 6-åringer 1. Jonas Elvebakk/Pre sident’s Cubald e. Tuschi nski/Jazz (SOLB) 87,000 % 2. Silje Bakken/Eks Me nt II Be e. Tobajo Picez /Bernstein (SKED) 81,800 % 3. Camilla Qvistgaard/ Lacroze Selsø e. Budd enbrock/ Kostolany (ASKIM) 79 ,000 % Finale 7-åringer 1. Silje Torsvik/EDS He nrietta e. Hochadel (FOLL ) 65,702 % 2. Cathrine Wiik Svend sen/Stall-K’s Don Rubin e. Blue Hors Don Schufro/Rub in-Royal (GRK) 63,772 % 3. Christina Fossum Jai teh/Ragtime e. Blue Ho rs Ro manov (FOLL) 62,719 %

No3 2013

29

My horse En re gn lifefu ll

da g på Ne s! Fra ve ns tr e Ha ns - Ch ris tia n Ma tth ies en , Jo na s Elv eb akk på Sil je Bakk en på Ek Pr es ide nt ´s Cu ba s Me nt II Be , Bjar ld , Ol e Jø rg en Jø ne Nie lse n, rg en tv ed t og Cam ill a Qu ist gaar d på La cr os e Se lsø .

� �

Sti ne Harfa ld et Br åth en og Re spe kt de lte fø rs tep las sen i 4-å rs fin ale n.

30

Vinnere Av landschampionatet �

No3 2013

Sil je My hr vo ld og Fli eg en d Fee to k tr ed jep la ss en i 4-å rs fin al en .

My horse life

. nt 7-å rs fin al en EDS He nr iet ta va Sil je To rs vik og

a, stg aar d/J J Dol ce Gab ban 5-å rs fin ale n Cam illa Qui av ner vin en, his Mat s-Ch rist ian ebe kk/ Zig Zag .

Fra ven str e: Domm er Han Jør gen tve dt og Mar it Del asa , spo nso r Ole Jør gen -Lh n/A sse and Erl a Len domm er Bjar ne Nie lse n,

No3 2013

31

My horse life

Så

dekkenet passer Når passer egentlig dekkenet? Hesten sier jo ikke akkurat fra om noe er litt trangt eller føles ukomfortabelt. Så hvilke “tegn” skal man se etter for å sikre at hesten iføres noe som er behagelig og som ikke fører til skader?

Av Line Moen

Utgangspunktet er størrelsen på hesten. Ifølge noen dekken måles det fra bog til baksiden av lår, ifølge noen annen måles det fra manke til halerot. Men et dekken som er størrelse 145 er ikke sikkert er helt det samme som et annet i størrelse 145! Hestens type og kroppsbygning spiller også en rolle. Å beskrive hesten godt i hesteutstyrsbutikken er en god start. Men så, når man kommer hjem og prøver – hva skal man se etter da?

etter at man har tredd den innenfor den venstre. Det gjør at stroppene ikke kommer borti den tynne huden på innsiden av bakbena. Elastiske stropper gir mest sikkerhet.

Dekker dekkenet bakparten og overlapper det foran? Kan hesten bevege seg fritt med dekkenet eller hindrer det bevegelsene? Husk at hesten må sette framben og skulder ganske godt frem for å komme seg opp fra en liggende stilling. Ser det ut som om dekket strammer noen steder?

Hestens skuldre trenger frihet til bevegelse. Mange foretrekker dekken som er sydd litt framover her slik at dekkenet ikke trykker på skuldrene. Men er det for mye plass rundt skulder, bryst og manke, kan dekkenet skli bakover og ende nedenfor manken. Dette kan gi gnagsår på manken; du har helt sikkert sett hester med hvit pels et stykke ned på manken. Sjansen er stor for at dette skyldes at den har hatt på seg dekken som ikke passer.

Få overblikket

Det du skal se etter

Ut og gå

Først og fremst, betrakt hesten iført det nye dekkenet. Juster alle stropper slik at de passer. Stroppene under magen skal være slik at du får en håndsbredd imellom. Er det mer å gå på her, kan en hov få plass. Det kan innebære en risiko for skade.

Hvis det er stropper mellom bakbena, skal den venstre stroppen festes på venstre side og høyre på høyre

For å kontrollere størrelsen, er det flere ting å se på. Når du fester spennene foran, bør frontlappene overlappe hverandre. Se hvordan dekkenet ligger helt til bakparten. Der bør dekkenet dekke litt av starten på halen for at hestens lår skal holdes varme. At det er litt å gå på her, gjør også at stroppene ikke gnager på bakbena.

Når du prøver dekken, må hesten bevege seg litt også slik at du kan skje hva som skjer med dekkenet da.

Og tar hesten kortere steg da? Da bør du revurdere dette dekkenet!

Husk også på at dersom du tenker å ha flere lag med dekken, så må det du har tenkt til å ha utenpå kunne justeres til en størrelse som er komfortabel for hesten din.

W

32

No3 2013

My horse life

Billede kommer.

� VinN

Du har sjansen til å gjøre vintergarderoben større – her kan du vinne et deilig vinterdekken til hesten din, fra leverandøren Olympos. Å delta er enkelt – tenk igjennom hvilken artikkel du liker aller best i bladet. Skriv en mail til adressen nedenfor og si hvilken og hvorfor samt hestens størrelse og leveringsadresse – og du er med i konkurransen! Send mail til: line@myhorselife.no

foto: Shutterstock

�

No3 2013

33

My horse life

Gjør stallen trygg Trygge omgivelser for hesten – det høres ut som en selvfølge. Men det er en stor og viktig oppgave, og her ser vi litt nærmere på noen viktige punkt Av Line Moen FOTO s h u t t e r s t o c k 34

No3 2013

My horse life

Listen over ting vi kan bekymre oss over i en stall når det gjelder sikkerhet har potensiale for å bli veldig lang. Men bruker man litt tid på å tenke over og holde ved like dette i stallen, da har man allerede gjort mye.

No3 2013

Det som ikke burde være i stallen

Det er noen ting som i hvert fall ideelt sett ikke burde være i stallen.

Kanskje litt forbausende er høy i denne kategorien. Dersom høyet ikke er tørt nok, kan det faktisk

selvantenne. Det samme gjelder fuktig flis. Dersom du ikke har andre steder å ha det enn i stallen eller i samme bygning som stallen, så sjekk fuktigheten i høyet. Det finnes egne målere for dette, men kjenner du fuktigheten selv med hånden eller 35

#

My horse life

til og med kjenner at det er varme i fôret, så bør alarmen gå.

Og skulle det av en eller annen grunn begynne å brenne i stallbygningen, er både høy og flis noe som definitivt bidrar til flammene.

I en stall bør man heller ikke oppbevare kunstgjødsel som inneholder ammonium nitrat. Dette kan eks­ plodere i en brann.

I stallen bør du heller ikke oppbevare stoffer, enten farlige stoffer eller ikke-farlige, som har gått over sin ”best-før” dato eller som har separert seg i produksjonsstoffene. Vær obs på produkter som er petroleums-basert eller produkter i trykkbeholdere.

Ved de fleste gjenvinningsstasjoner har de mottak for farlig avfall - ta det med dit istedet for å ta sjansen med å ha det i stallen.

Motordrevne landbruksmaskiner skal heller ikke oppbevares i stallbygninger uten at det er brannvegger rundt. De kan lekke gasser, de kan selvantenne og de kan bidra til brannstifting ved at de slår gnister.

Deler på maskinen kan også bli så varme at de kan sette fyr på støv i bygningen. Oppbevar alt slikt i god avstand fra stallen og unngå å kjøre dem nedover stallgangen.

Så over til noe som virker mer uskyldig – med mindre man har araknofobi. Spindelvev fra aktive edderkopper samler støv og vil ved en brann bidra til å spre den. Så å holde kriker og kroker rene for spindelvev er et godt tiltak mot brann.

get. Dette bør sjekkes jevnlig av en elektriker. Onkelen til søsterens hestepasser som er god på å skifte lyspærer duger ikke til dette. Elektrikeren må gå over ledninger, sikringer, sikringsskap og kontakter. For eksempel kan mus og andre gnagere finne på å gnage på mer eller mindre velsmakende PVC-ledninger.

Og når temaet er elektrisitet – det er lurt å plugge igjen kontakter som ikke er i bruk slik at det ikke kommer støv i dem. Og har du elektrisk utstyr som ikke er i bruk, er det lurt å ta ut stikkontakten.

Sørg også for at du har brannslukkingsapparater lett synlig og tilgjengelig i bygningen. Disse må jevnlig gås over for vedlikehold. Det er en god idé å spørre din lokale brannstasjon om hvor det er lurt å plassere dem og ikke minst hvilken type som er best i dette miljøet.

I de fleste staller har man lysstoffrør for å lyse opp. Disse må beskyttes.

Plastdeksel rundt rørene er selvsagt, og dersom det finnes fnugg av mulighet for at en hest skal kunne komme i nærheten av lyskilden bør den være beskyttet med en boks som

vil hindre at hesten får knust enten plastdeksel eller rør.

Unngå også håndtak som er egnet til å hekte seg fast i deg eller hesten. Og det er ikke bare håndtak som kan være farlige. Flere hester har skadet seg på nedfellbare dørgittere som de har satt tennene når de er slått ned.

Får hesten panikk og trekker seg hurtig tilbake, kan de for eksempel brekke kjeven.

Unngå også rot i stallgangen. Dette er både av branntekniske hensyn i tillegg til at det er fort gjort at en dansende hest vil skumpe borti det – og da kan glede fort gå over i redsel.

Og da kan mye skje!

Tenk over

Man må også tenke litt ”hvis”. Hvis det begynner å brenne – kan brannbilen komme lett til? Eller en ambulanse for den saks skyld? Dersom det er flere mulige veier til stallen, kan det være en god idé å spørre det lokale brannvesenet om hva de synes er best slik at man holder denne veien klar til enhver tid. Verdifull brannslukkingstid bør ikke gå tapt til dirigering av trafikk.

W

TIPS

Sørg for å ha en tydelig plakat i stallen med viktige telefonnummer samt evnt. informasjon av særlig viktighet!

Fasttelefonen er i dette landet i ferd med å fases ut, men er ennå god å ha der det er dårlig dekning – eller hvis man har glemt mobilen hjemme. En fasttelefon ved siden av listen med telefonnummer er kanskje gammeldags, men likevel fremdeles et godt tips!

Gjør tingene trygge

Det er noen ting som vi mer eller mindre må ha i stallbygningen. Da er målsettingen å gjøre disse lette å bruke og trygge å ha. Det gjelder for det første det elektriske anleg-

36

No3 2013

www.dressursaklart.no

No3 2013

My horse life

Det er ikke bare vi som trenger å sjekke tennene våre jevnlig. Men vi tobente trenger (heldigvis!) ikke samme behandling som hestene – for våre firbente venners del er det ofte snakk om tannrasp. Men vet vi egentlig hvorfor hesten vår får det?

Og hvor ofte burde hesten få sjekket tennene sine og hva kan vi som eier følge med på? My Horse Life gir deg her i samråd med veterinær Nicolai Setsaas en forklaring på hva tannrasp er og hva du som eier kan følge med på.

38

No3 2013

My horse life

Derfor trenger hesten

Av Cha rlo tte Mo e n

foto: Shutterstock

tannrasp No3 2013

# 39

My horse life

-Gjennom evolusjonen har hestene utviklet tenner som gjennom livet gradvis kommer lenger og lenger ned til overflaten, og de har en lang ekstra krone som er skjult i tannkjøttet og kjevebeinet. Tennene «skyves» ut med en hastighet på ca 3-4 mm i året. I løpet av denne prosessen kan det føre til at mange hester får skarpe haker på jekslene sine. På grunn av domestiseringen av hestene med bruk av hodelag har det igjen gjort at hestene lett utvikler sår i munnen. Ved hjelp av tannrasp sliper vi bort disse skarpe kantene slik at hesten kan gå med hodelag uten å utvikle sår i slimhinnen, forklarer veterinær Nicolai Setsaas.

Hvor ofte?

Men hvor ofte burde man egentlig sjekke tennene til hesten? Spesialistene anbefaler at det blir utført munnhulekontroll av hesten to ganger i året ved 6 måneders mellomrom. Ved å utføre munnhulekontroll to ganger i året fanger man opp de vanligste problemene. Men har du en unghest fra ett års alder og opp til

“

Du som eier har en plikt til å ivareta dyrevernet

“

fem år, kan dette med fordel utføres litt oftere da unghester gjennomgår store forandringer i munnen ved for eksempel felling av melketenner. – Har man jevnlig kontroll av munnen på disse individene sikrer man at tyggefunksjonen er optimal i de årene hesten er i vekst sier Setsaas.

Konsekvenser

Det kan altså bli konsekvenser hvis eier lar være tannrasping av hesten sin. Hester som ikke jevnlig blir kontrollert i munnen av veterinær kan risikere å utvikle problemer som kan være alvorlige og svært smertefulle for hesten. Alle som eier eller har ansvaret for hest, plikter å sørge for at dyrevernet er godt i varetatt for hestens del. Det vil si at alle hester skal ha jevnlig kontroll av munnhulen. Men man kan også kan 40

følge med på enkelte ting som kan tilsi at hesten trenger en kontroll av tennene. –Det man ser det best på er at hesten begynner å spise dårlig og ved ridning. De fleste ridehester «sier ifra» på tøylen når de begynner å få skarpe haker i munnen som irriterer slimhinnene, da er man på overtid med tannrasp, forklarer Setsaas. Spiser hesten din dårlig, bruker den lang tid og slipper fôr ut av munnen mens den prøver å tygge, kan den ha alvorlige problemer i munnen som må undersøkes med en gang av veterinær.

W

“

Følg med på hvordan hesten spiser

No3 2013

Fø l g h e s t e s p o r t e n p å

My horse life

A v Reb ecca Ba l l es tad - Mender

I mørket er alle hester

Fo to Line Moe n

grå

Det er én situasjon der det er viktig at alle synes – når det er mørkt. I mørket er alle katter grå heter det. Det gjelder hester også, og legger man til hestens fluktinstinkt står man igjen med en potensiell riktig farlig situasjon langs veiene. Men, med alt det smarte man nå finner på markedet har man all verdens mulighet til å lyse opp tilværelsen både for seg selv og bilister når man er ute og rir etter mørkets frembrudd.

Det er fort gjort å tenke at det er ikke så farlig. Du ser jo bilen, for den har jo lys på. Men når man selv sitter bak rattet, da merker man hvor lite man ser og hvor skremmende det er når noen brått dukker opp i lyskjeglen foran oss. Ingen av oss ønsker å komme i den situasjonen at det skjer en ulykke. Å alltid ha på seg noe som gjør at man er synlig gjør tilværelsen bedre og tryggere for alle. Og ikke minst så følger man reglene – for det er minstekrav om dette.

42

Det finnes regler

I mørket eller når det er dårlig sikt, skal hest og rytter, eller kusk og vogn hvis man er ute på den måten, utstyres med refleks og lys. Det skal være plassert slik at andre veifarende både forfra, fra siden og bakfra kan se at det dreier seg om en hesteekvipasje.

Minimumskravet ved bruk av refleksutstyr er refleksvest, refleksbånd på 2 hestebein diagonalt (helst skal du ha på alle fire bein), refleksbånd på hjelm ved ridning og lykt bak

på vognen i tillegg til refleks ved kjøring. Følger du disse reglene, kan ingen påstå at du er en grå katt.

Ikke vær knipen

Det er verdt å bruke litt penger på utstyr for å bli ekstra synlig i vintermørket. Det er grunn til å gå utover det som er minstekravet. Det er et hav av muligheter for å sette på reflekser og lys på både hest og rytter, og heldigvis er det mange som benytter seg av disse. Jo mer man har på, jo saktere vil trolig bilistene

No3 2013

My horse life

Fakta om refleks • 35 prosent av alle fotgjengerulykker skjer i mørket.

• Med fjernlys kan bilføreren se deg på 400 meters avstand hvis du bruker refleks.

• Når bilen bruker nærlys er du synlig på 140 meters hold med refleks.

• Uten refleks er du synlig først på 25 meters hold.

Det tilsvarer cirka ett sekund hvis bilen kjører i 80 km/t.

• Med refleks reduseres risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 prosent.

Kilde: Trygg Trafikk

kjøre. De vil sannsynligvis lure på hva i all verden det er som beveger seg rundt som et levende juletre langs veien og i ren undring kjøre sakte – det er en god fordel.

Det handler også om å føle seg trygg når man rir ut i mørket, og det er ekstra viktig på hesteryggen. Er man nervøs for å ri ut i mørket, risikerer man å gjøre hesten urolig. Da har man forøket risikoen for en farlig situasjon.

Mange muligheter

Det som synes aller, aller best i mørket er lys. Disse synes også før bilens lys har fanget inn ekvipasjen hvilket må skje for at reflekser skal komme til sin rett. Når man er til hest er enda litt mer reaksjonstid for føreren ikke så dumt, da rekkeren føreren å sette ned farten i god tid.

Ofte har man et dekken på når man rir i kaldere vær, da er et refleksdekken en god ide. Du kan også sy

No3 2013

på reflekser på et lyst dekken. Du bør også ha på refleksvest selv – og så finnes det også refleksbånd til ridehjelmen. Det finnes i dag mange gode muligheter for små lykter, man kan for eksempel henge på en liten lykt med rødt lys bakpå hjelmen eller vesten. Lyser det bakover skal det være rødt, lyser det fremover skal det være hvitt.

De siste år har det også kommet muligheter til å ha LED-lys på pannebånd, tøyler og benreflekser som enten blinker eller lyser konstant.

Er det svært mørkt, velger noen ryttere også å ha på en hodelykt og også ha en lommelykt liggende i lommen for de aller mørkeste stedene. Vær obs på at noen hester kan synes det er skummelt med et lysende område foran hesten som danser litt omkring, ikke alle hester tåler at du bruker hodelykt. En dansende, redd hest er ikke en god ting i mørket.

Husk også på at du og hesten du rir på skal være på høyre siden av veien, akkurat som når du sykler.

Tren på å ri i mørke

Før du begir deg ut langs mørke veier, bør du være sikker på at dette er noe hesten din takler. Det er en fordel å ri ut sammen med en rolig, erfaren hest de første gangene – og kanskje først steder der det er lite eller ingen trafikk aller først. Når du føler dere kan ta et steg til, kan du kanskje få til at en du kjenner kjører forsiktig forbi dere i mørket sånn at du kan se hvordan hesten reagerer på lyset fra billyktene. Kanskje virker dette som å gjøre litt mye ut av det, men er du litt engstelig for hvordan hesten din reagerer i mørket, kan det å øve litt gjøre at du blir mindre engstelig.

W

Du blir sett med dette: • Har på lykt på ditt venstre ben som lyser hvitt fremover og rødt bakover.

Lyset burde kunne ses på minimum 150 meters avstand.

• Har på reflekser på hvert av hestens ben. Båndene bør være minst 5 cm brede.

• Har på deg refleks- eller diodevest.

• Bruker refleksdekken på hesten.

• Bruker pannebånd og tøyler med reflekser eller LED-lys.

• Har clips-lykt på hjelmen.

• Setter på halerefleks.

• Bruker reflekser merket EN 13356 43

My horse life

Strikk deg et skjerf Dette skjerfet er med fletter og er strikket i tykk ull/mohair blanding, men du bruker såklart hvilken garntype du selv ønsker. Dette skjerfet er 25 cm bredt og 200 cm langt. Vi har brukt 550 gram garn og strikket det på pinne nr. 8.

Fastheten er 21 m mønster = 10 cm.

Slik strikker du det:

Legg opp 54 masker og strikk frem og tilbake i mønster etter diagrammet. 1. Pinne på vrangen. Strikk videre til skjerfet måler ca. 200 cm (eller ønsket lengde) og avslutt etter 3 pinner grattstrikk før du feller av.

Forklaring til diagram:

Gjenta

= Sett 3 masker på hjelpepinne bak arbeidet, strikk 3 rett, strikk masker på hjelpe­ pinne rett. = sett 3 masker på hjelpepinne foran arbeidet, strikk 3 rett, strikk masker på hjelpepinne rett.

Gjenta

44

No3 2013

My horse life

Vinteren e rundt hjø r rett det kan v rnet og ære med et lu godt varmt skj nt og er på seg i f å ha når kulde stallen gr kryper ne adene dover.

No3 2013

45

My horse life

En helt spesiell hest

grafik: Shutterstock

A v r e b e c c a b a lle st ad -me n d e r

Enhver hest er selvsagt spesiell, men den greske Pegasus stiller i særklasse på flere måter. Både stamtavle, eksteriør og meritter skiller seg ganske markant fra de fleste andre hester. De fleste av oss har en anelse om at han var en hvit hest med vinger. Men hvem var han egentlig, Pegasus?

46

No3 2013

My horse life

Man må vel kunne slå fast at Pegasus neppe har eksistert i den virkelige verden. Hans verden er av mer spirituell art, Pegasus er en bevinget hest i gresk mytologi. Mange steder rundt om i verden kan man se ham udødeliggjort i form av statuer og i Stockholm kan man sågar se ham ”live” en gang årlig i forbindelse med Stockholm International Horse Show. Den bevingede hesten Pegasus er symbolet for mot, styrke og skjønnhet.

En uvanlig fødsel

Pegasus’ tilblivelse stiller dagens moderne reproduksjonsteknikker helt i skyggen. Avstamningen er ganske sikker, Pegasus er et resultat av en liten hyrdestund mellom havguden Poseidon og den tidligere vakre jomfruen Medusa som hadde blitt utsatt for en temmelig fæl forbannelse.

Det hadde seg slik at guden Perseus, som trolig var sønn av guden Zevs, like godt halshugget Medusa, som følge av en intrigehistorie om guder, konger, kjærlighet og forbannelser.

Da hennes blod rant utover marken, steg Pegasus frem. En annen historie sier at Pegasus oppstod idet Medusas blod blandet seg i havet.

Perseus var Pegasus’ første rytter.

Perseus fikk høre at sjønymfen Andromeda skulle ofres til en drake, det syntes han var ille og red Pegasus til henne for å redde henne. Han hadde med seg Medusas hode, det var nemlig slik at den Medusa så på ble gjort om til sten. Det skjedde faktisk

også når hun var død – draken ble forstenet og Perseus og Andromeda ble lykkelig gift.

Videre karriere

Dernest gikk ferden for Pegasus videre til fjellet Helicon. Der ble han tatt hånd om av musene – altså ikke av den firbente arten, men de vakre kvinnene ”musene” som var døtre av blant andre Zevs . Den korintiske helten Bellerofon fikk så nyss om den fantastiske Pegasus og begjærte hesten. Han fikk et råd om om å sove i Athenas tempel. Da drømte han om en gudinne med et gyldent hodelag. Når han våknet, hadde han hodelaget i hånden – og Pegasus lot ham ta det på og aksepterte Bellerofon som sin rytter og mester.

Den videre treningen gikk riktig godt, Pegasus var virkelig en ridehest for de store tingene. Bellerofon red ham like godt når han med hell kjempet mot det ildsprutende monsteret Khimaira. Men så skulle det gå galt. Bellerofon ville mer, satset høyt og ville ri opp til himmelen til fjellet Olympos for å ta sin plass der blant gudene. Her kommer det to historier inn, en sier at Pegasus var klokere enn Bellerofon og visste at det var en dårlig idé – og bukket av sin rytter. En annen historie forteller at Zevs ikke hadde noen sans for Bellerofons plan og sendte ut et insekt som bet Pegasus. Hvem har ikke opplevd en bukkende hest etter at for eksempel en hestebrems har satt seg på et følsomt sted? Pegasus

var som hester flest, han bukket og den godeste Bellerofon datt av og hele veien ned til jorden igjen der han både ble blind og forkrøplet.

Pegasus fulgte imidlertid ikke etter sin herre, han fortsatte heller sin ferd mot Olympos og fant seg vel til rette i stallen til Zevs. Der ble han hesten til flere guder, han hjalp guden Eos til å bringe frem morgengryen og Apollo til å få frem solen. Sammen med Zevs bar han lynglimt.

Det sies også om Pegasus at han var svært sky overfor mennesker, men samtidig vennlig innstilt overfor tobente.

En stjerne

Pegasus var ikke udødelig. Men du kan se ham den dag i dag, vender du blikket oppover. På den nordlige himmelkule finnes stjernebildet Pegasus. På grunn av sin trofaste tjenste til guden Zevs ble han belønnet med et stjernebilde, på sin siste dag i live ble han forvandlet av Zevs til et stjernebilde. Dette tegnet markerer ankomsten av varmere vær – og med det også regnstormer, gjerne med lyn og torden. Pegasus gjorde også mer, han fikset på det voksende fjellet Helicon. Pegasus visste råd og sparket i det for å hindre det i å bli større. Da holdt fjellet seg i skinnet, og samtidig vokste det frem en kilde med rent vann, kalt Hippocrene.

Litt av en stjernehest.

W

K il der : W ik ipedia , S t o r e N o r s k e L e k s i k o n , m yt h - a n d - fan t a s y. c o m

No3 2013

47

My horse life

Naturlig pleiemiddelserie til hesten din

Vi har blitt mer og mer opptatt av hva vi smører oss selv inn. Ord som ”parabener, ftalater, silikoner” på innholdsdeklarasjonen får stadig flere til å rynke på nesen og sette produktet tilbake i hyllen sin. Men på hestefronten har det til nå vært tynnere i de hyllene der slike ord og ingredienser ikke forekommer i preparatene.

T ek s t o g f o t o : R e b e c c a Ba lle s t a d - M e n d e r

48

No3 2013

My horse life

Helh etl ig og naturl ig, e r dy r etera peu t H eidi B y e S vart a ngen f i lo s o f i i h e n n e s dag lige prak s is . – Jeg var l ei a v m idl er s o m var pr o ppf u l l e m e d s t o ffe r ma n verk en vil tilføre s eg s el v el l er s ine dy r . D erf o r s a tt e j e g i g a n g m e d å lag e egne prod ukte r, s ie r H eidi s o m h ar u t vik l et s er ien i t e t t s amarb e i d m e d firma et Urtehave n s om 2 3 år s erfar ing m ed å u t vik l e pr o duk t e r i n n e n b la n t babypl eie, hud pleie og hår pl eie.

# No3 2013

49

My horse life

Dyreterapeut Heidi Bye Svartangen driver til daglig firmaet Ditt Dyrs Helse og tilbyr der ulike alternative behandlingsformer som muskelterapi, akupunktur, homeopati, laserterapi, kraniosakralterapi og blomstermedisin. Men hun har savnet pleiemidler laget ut fra de prinsipper hun jobber etter – helhetlig og naturlig. Dermed har hun tatt skjeen i egen hånd, og laget sine egne produkter. Hva med en helt naturlig, økologisk muggstift i disse høstlige dager?

Satte like godt i gang

-Jeg var lei av produkter fulle av parabener og annet man ikke vil tilføre verken sin egen kropp eller sine dyrs. Først har jeg lett etter produkter som jeg kunne selge, men jeg har funnet fint lite. Det lages noe rundt om i verden, men norske regler gjør det vanskelig å få dette inn til Norge. Dermed tenkte jeg at dette må jeg jo kunne få til her, forteller Heidi, som er utdannet ved Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN). Hun driver fast praksis ved sin klinikk på Revetal i Vestfold, men har også ambulerende virksomhet, holder flittig kurs og underviser nå også ved NAN i tillegg til at hun er forfatter til flere bøker. – Jeg har kunnskapen om urter og blomster og deres virkning på dyrene. Dette var en ressurs jeg følte jeg kunne bruke på enda flere måter enn det jeg så langt hadde gjort i mitt firma.

Heidi kontaktet da Vestlands-firmaet Urtehaven. Her har de 23 års erfaring med å utvikle produkter innen babypleie, hudpleie, hårpleie, SPA og behandlende produkter uten innehold av parabener, parafin, silikoner, ftalater eller andre stoffer som man ikke er sikre på ”coctail”-virk50

No3 2013

My horse life

Ditt Dyrs Helses Muggvask – slik gjør du Konsentratet skal blandes med lunkent vann før bruk.

Ved generell hudvask: 1-2 spiseskjeer i en beholder/ bøtte med litt lunket vann. Dette fordeles og masseres inn i området godt inn med en svamp eller liknende før det skylles av.

Som delbehandling/forebygging av muggangrep: Hell 1-2 spiseskjeer såpe i en tom sprayflaske, fyll med litt lunket vann og spray på området som skal rengjøres.

La blandingen sitte på noen minutter og masser huden dersom den ikke er sår eller betent. Dette kan løse både skitt og skorper. Skyll deretter med lunket vann og tørk omhyggelig. Dersom det er tilgang på strøm, bruk gjerne en føner slik at huden blir helt tørr og «varm». Deretter behandles det angrepne området med gèl, salve eller muggstift.

Ingen av ingrediensene er listet hos NRYFs «antidopingliste» (merk: Dette har ingen ting med karenstiden å gjøre).

Mug g stift fra Ditt Dyrs He l s e er et aktu el t pr o du k t i dis s e da ge r , g jerne i komb inas jon me d d itt o M u ggva s k . – Pr o du k tene er ø k o lo g iske, for d e t mes te nors ke o g a l t er gj o r t ett er F a ir Trade-pr i n sippene, fortel l er He id i s om s nart åpner s in egen net t b u t ikk .

Urtegel o g s års al ve er an d r e pr o du k ter i s o r t im entet s o m s t a di g u tvides.

Innhold og virkning Såpen er «vannfri» i den forstand at den kun inneholder uttrekk fra fermentert Aloe barbadensis og utvalgte urteblader/stengler/røtter som gir naturlige og virksomme enzymer til området som vaskes. Det er omkring 8000 slike aktive mikroorganismer pr. kubikkcentimeter. Dette virker sammen med naturlig såpe som er utvunnet fra kokosolje.

Såpen inneholder ingen synteter og gir ekstra virkning dersom den får sitte på huden noen minutter før den vaskes av. I såfall bruker man en tom sprayflaske – fyller 1-2 spiseskjeer med såpe i litt lunket vann og sprayer på området som skal vaskes. Deretter går man over med en myk svamp (eller annet), slik at skitt, skorper etc. løsner fra huden og kan skylles vekk.

Såpens lave pH besørger at det blir et ugunstig og umulig miljø for dannelse av mugg.

# No3 2013

51

My horse life

Stadig flere ve grer s e g f o r å b r u k e h u dpl eiem idl er på s eg s e lv s o m i n n e h o ld e r t i n g s o m f t a la t e r , p ara b e n e r o g a n d r e k u n s t i g e tilse tn ings s toff er. Nå kan du u nngå det o gs å t il din h es t v i a e n n o r s k n yu t v i k le t p le i e m i d d e ls e r i e fra D i t t D yr s H e ls e .

ningen av. Bedriften bruker også så langt det er mulig kun økologisk sertifiserte ingredienser, enten av Debio eller som er Ecocertifisert/ Ecoapproval. Virkestoffer handles fra produsenter som kan vise til fair-trade-prinsippet eller som er Fair-Trade sertifisert. I tillegg går de så langt de kan med å handle inne fra norske produsenter. De utviklet og produserte Norges første svanemerkede kosmetikk for oppdragsgiver i 2006 og var med det før ute enn Natusan og andre kjente merker. I tillegg er verken råvarer eller produkter testet på dyr, og bedriften samarbeider med Dyrevernalliansen.

-Alt dette var etter min filosofi, og ettersom de også annonserte at de utviklet resepter og produserte for oppdragsgivere som ønsket egen merkevare. Jeg spurte om det var 52

mulig å få laget produkter, ordentlige produkter. De svarte ja – så da satte jeg bare i gang, smiler Heidi.

To år med testing

Innehaverne i Urtehaven tente virkelig på Heidis idé. Men de visste også at det var en lang vei frem.

Den første kontakten var starten på samarbeidet som skulle innledes med 2 år med produktutvikling og testing. – Det er masse arbeid som ligger bak ethvert produkt. Det må oppskrifter til, ingredienser, konsistensen skal være riktig, den skal være brukelig på dyret det er tenkt til, det skal være en hensiktsmessig emballasje og prisen skal bli ok. Det er mildt sagt mye å tenke på, forteller Heidi.

Heidi bidro med sin idé og hva hun ville ha. Heidis urtemedisinske

utdannelse har kommet godt med sammen med Urtehavens store ekspertise. Sammen har de laget en hel serie til hest og også til hund. – Det er imidlertid ikke bare å gå rett frem og putte i urter. For eksempel er det i Norge mange urter som ikke er tillatt å bruke, forteller Heidi.

Produktsortimentet er under utvikling, men inneholder blant annet midler som virker mot og forebygger mugg, urtegel for sår, eksem, unormal hud og hudlidelser og sårsalve som virker forebyggende mot betennelse i sår og rifter. Helhetlig og naturlig, for hesten din.

W

Se mer på dittdyrshelse.no

No3 2013

My horse life

Ditt Dyrs Helses muggstift – innehold og virkning

foto: Shutterstock

Hovedingrediensen i muggstiften er sheabutter (karite). Sheabutter betraktes som den beste enkelttående aktive ingrediens i både gammel og moderne hudpleie. Den legger igjen en tynn film som beskytter og nærer huden, i tillegg til at den forhindrer fordamping og uttørring av huden. Sheabutter inneholder A,K, F og K-vitamin. Det har også naturlig solfaktor og solbeskyttende ingredienser i seg.

Muggstiften inneholder også kokosolje. Den er så mild at man kan bruke den ved små rifter i øyeeplet. Oljen er spesielt godt egnet til å behandle tørr hud, eksemtilstander og ubalanse i fettsyresammensetningen ihuden. Den trekker virkestoffer fra tinkturer og eteriske oljer godt inn i huden slik at den virker både på utsiden av huden og innenfra.

Bivoks i muggstiften beskytter overhuden og legger igjen en tynn film som må slites mekanisk av. Dette gjør at den egner seg godt til å beskytte tynn hud i områder som kodebøyen for ytre belastning.

Kaldpresset mandelolje inneholder polyfenoler (spesielle antioksidanter) som er effektive og aktive ved sår og rifter. De fettløselige vitaminene virker synergisk sammen med de aktive virkestoffene i de eteriske oljene.

Boswellia serrata (ofte kalt frankincense) er harpiks som ligner myrra, men som er svært betennelseshemmende.

Den legger igjen en tynn hinne på huden som må slites av mekanisk. Den beskytter overhuden, mens de aktive stoffene i ekstraktet trekker innover i hudlagene og forebygger og beskytter.

Den synergiske blandingen av eteriske oljer gjør at problemer som mugg/soppangrep kan forebygge og bekjempes.

No3 2013

53

My horse life

av Line Moen

Hest om dagen, hest om natten 54

No3 2013

My horse life

Hva med å drømme søtt på en heste­hårsmadrass? Hestehår i møbler er ikke noe som kun hører gamle dager til. Til tross for vår høyteknologitid så er hestehår ennå en høyt skattet ingrediens for å lage gode madrasser.

Madrass for livet

Vanlige madrasser bør i utgangspunktet å skiftes med jevne mellomrom, noen sier etter 5-10 år. De kan nemlig bli fulle av ganske ulekre ting som midd. Dessuten suger vanlige madrasser til seg fuktighet. Man beregner faktisk at hvert menneske svetter ut en mengde fuktighet tilsvarende et par glass i løpet av en natt. Og det må jo ende et sted.

Hestehårsmadrass kan endre på dette ulekre bildet. De skal nemlig nærmest frastøte seg midd. I tillegg gjør den at væske fra den sovende personen fordamper i stedet for å trenge inn i madrassen. Hestehår er faktisk blant de få naturlige materialer som både er komfortable å sove på og som fjerner fuktighet. Og som om det ikke var nok, hestehår regulerer også temperaturen slik at du selv ikke blir forstyrret av egne, normale temperaturendringer i løpet av natten.

Det er hår fra hestens hale som brukes i madrasser. Det som skjer i løpet av nattens mulm og mørke er

No3 2013

at de hule hestehårene trekker til seg fuktighet når de varmes opp av en sovende kropp. Når personen etter en god natts søvn forlater sengen, slipper hårene fuktigheten ut. Ganske genialt og helt naturlig.

En hestehårsmadrass består ikke utelukkende av hestehår. Ulike produsenter har litt ulike oppskrifter, men ull, bomull, naturlig lateks etc. kan være med på å gi deg en god natts søvn.

Mange muligheter

Mange av dagens madrasser har hestehår som en viktig ingrediens. Selvsagt har svenske Hästens madrasser med hestehår. Hestehår finner man blant annet i deres toppmodell, Vividus. I den inngår 3-4 kilo hestehår i en dobbelt overmadrass – i sengen totalt er det ytterligere kilo med deilig hestehår. Vividus-madrassen inneholder også en rekke andre godsaker – og for øvrig bruker de opptil 160 arbeidstimer på å lage en seng. Det kan dog hende at prisen på en slik seng fratar deg noe av nattesøvnen, vrir du på prislappen er det ikke en drøm at det står kr 500 000,- på den. Den koster faktisk en halv million.

Men, du trenger ikke bruke alt du har på kontoen og litt til for å sikre deg en hestehårsmadrass. Du kan for eksempel ta en tur til Ikea og sikre deg en slik en for et par tre tusenlapper. I mange futon-madrasser til et bredt spenn av priser er også hestehår en viktig ingrediens.

I tillegg til de gode egenskapene hestehår har, så kan du ved å være nøye med valget av madrass også være økovennlig. Med hest om dagen, hest om natten og god miljøsamvittighet sover du da helt sikkert ekstra godt.

W 55

foto: Shutterstock

Er man hestegæern, så er det gjerne så mye hest som mulig i løpet av dagen.

Men man kan faktisk sørge for at det er hest om natten også

foto: Shutterstock

My horse life

Følg oss pü Facebook

56

No3 2013

For mer informasjon om forhandlere: www.florence.no, tlf.: 32 16 00 20 eller post@florence.no

www.florence.no

Like oss p책:

My horse life

1

58

No3 2013

Nytt til

My horse life

hjemmet

2

7

8

3 6

9

4

5

10

1: Alette pynteputevar kr. 99,90 www.kid.no | 2: Deilig sengeteppe fra Florence kr. 2.699,- www.florence.no | 3: Lekker stol fra TM Design.

Pris på forespørsel | 4: Puter i mykt skinn kr.1.199,- www.florence.no | 5: Puter i 100 % bomull kr. 449,- www.florence.no | 6: Pyjamas kr. 179,- pr.del fra www.ginatricot.com | 7: Make-up bag i mykt skinn kr. 459,- www.florence.no | 8: Toilet bag i mykt skinn kr. 549,www.florence.no| 9: Puter i bomull/velour kr. 499,- www.florence.no | 10: Sengesett fra Åhlens kr. 179,- www.ahlens.no

No3 2013

59

My horse life

Nytt til

hjemmet En helt spesiell kommode fra TM Design. Det er kun laget i 100 eksemplarer og 20 av disse finnes i Norge. Kommoden er nummerert og leveres med sertifikat. Pris pü forespørsel.

60

No3 2013

w w w. k i n g s l a n d d re s s a g e. co m

My horse life

Dressage N3 o 2013

Winter Season www.facebook.com/kingslandequestrian

61

My horse life

foto: Shutterstock

God mat for m

62

No3 2013

My horse life

mørke kvelder Når man kommer hjem fra stallen en kald og mørk høstkveld er ingenting bedre enn en varmende dusj og en riktig god middag. I høstkvelden smaker en gryte ekstra godt, og burgundisk oksegryte er en klassiker av wow-karakter, med sin dype smak av rødvin, okse og deilige grønnsaker Av R e b e c c a Ba lle s t a d - M e n d e r

Men, burgundisk oksegryte er ikke den retten du smeller sammen på fem minutter etter stalløkten. Enten må du ha en kokk på kjøkkenet mens du rir eller så må du ha laget den på forhånd. Retten er ikke komplisert å lage, det dreier seg stort sett om å skjære opp ting og putte det oppi en gryte. Men den skal koke desto lenger, derfor tar det tid.

Burgundisk oksegryte, eller boeuf bourgognon som det heter på det franske opprinnelsesspråket, består i hovedsak av rødvin og oksekjøtt. Elg kan også brukes hvis du har det. Den lange koketiden gjør at du kan holde kjøttbudsjettet lavt. Grytekjøtt er fint, men du kan være mer økonomisk og kjøpe høyrygg. Be butikken om å skjære opp kjøttet – eller gjør det selv. Det tar bare litt mer tid, og så er det nødvendig med en god, skarp kniv.

I tillegg til den fantastiske smaken – denne gryten er suveren når du har gjester også – så egner retten seg godt for nedfrysing. Fra slow food til fast food via fryseren…

FÅ OPPSKRIFTEN PÅ NESTE SIDE....

No3 2013

63

My horse life

Va nskelighets grad : Mid d e l s .

� � LaG din egen "herb bouquet" �

Tid: I h ve rt fa l l 2- 3 time r 6-8 personer

Boeuf Bourguignon 64

No3 2013

My horse life

DU SKAL BRUKE • 2-3 ss olje til steking • 2 kg høyrygg, skjært i biter på 3-5 cm • 150 g bacon • 15 sopp • 12 sjalottløk • 4 fedd hvitløk • 5 løk • 1 flaske rødvin • 5 dl kjøttkraft, evnt. buljong • 2,5 dl hakkede gulrøtter • 3 dl hakkede tomater • Beurre manié – 3 ss mel og 2 ss smør • Kyllingkraft • 1 ”herb bouquet”. Du kan lage dette selv ved 8 persilleblad, 1-2 laurbærblad, tørket timian, 3 store hvitløksfedd, gjerne med lang stilk så det er lettere å binde det hele sammen med hyssing.

Ferdige ”herb bouquet” er også å få kjøpt

1. Skjær bacon i mindre biter. Brun det lett i pannen. Ha bacon i en stor gryte som skal romme det hele etter hvert.

2. Stek og brun kjøttet på alle sider i stekepanne, krydre med salt og pepper. Du får ikke plass til alt kjøttet i stekepannen, du må steke litt av gangen. La det bli igjen litt olje i stekepannen når du tar siste porsjon kjøtt oppi den store gryten.

3. Gulrøtter skrelles og kuttes i halvcentimeters skiver. Løken skjæres i ringer. Brun dette i stekepannen og ha det i gryten med kjøttet. Kok ut stekepannen med en ½ flaske rødvin. Dette får frem smakene som ligger i stekepannen. Skrap gjerne ut det som ligger på bunnen med en tresleiv. Hell resten av rødvinen oppi gryten.

Tilsett nok kraft til av kjøttet nesten er dekket av kjøttet.

4. Tilsett de hakkede tomatene og rør det sammen.

5. Legg i ”herb bouquet”. La det hele koke lenge under lokk, et sted mellom halvannen og 3-4 timer. Varmen skal være lav. Jo lenger det koker, jo mørere blir det. Sjekk når du er fornøyd med å spise en liten kjøttbit.

6. Mens det putrer i gryten, vasker og skjærer du opp soppen i fire biter. Stek den i smør. Skrell vekk de ytterste lagene på sjalottløken, stek dem i panne til de har fått farge. Tilsett kyllingkraft halvveis på løken, ha i salt i 1 ss sukker. Sett på lokk og la det koke på lav varme i 25 minutter. Sopp og løk putter du oppi rett før servering.

7. Du får enda litt mer kraftig smak og fyldighet i sausen kan du ta ut kjøttet etc. og så sile over væsken i en annen gryte. Det kan da danne seg et lag med fett/skum i denne gryten, dette tar du vekk med en skje. Reduser væsken litt ved å la den koke og fordampe.

Det forsterker smaken. Bland 2 ss smør og 3 ss hvetemel med fingrene. Dette blir en klump, og siden vi allerede er godt i gang med franske kokeuttrykk – denne klumpen heter ”beurre manié”.

Ha den i den reduserte sausen, visp den i og la det småkoke i to minutter. Da tykner sausen. Smak – kanskje skal du ha litt salt og pepper. Så putter du kjøtt og grønnsaker oppi – samt sopp og løk.

Kok opp enda en gang og la det småkoke sammen noen minutter.

8. Nyt den deilige middagen! Den smaker godt med ris eller hvis man tar den helt ut – fløtegratinerte poteter!

Bon appetit!

No3 2013

65

Livsforsikring av hest

66

foto: Shutterstock

My horse life

No3 2013

My horse life

AV Sissel Hvits an d , H esteombud Agria Dy re fors i kring

Agria Dyreforsikring er Norges eneste spesialistselskap på forsikring av dyr, vi tilbyr forsikringsløsninger for hest, hund og katt. Vi har vært på markedet i Norge siden 2005, men har med oss over 100 års erfaring i ryggen fra Agria Djurforsäkring i Sverige.

Agria tilbyr løsninger på forsikring av hest der du kan velge å forsikre verdien på hesten din i tilfelle den dør eller må avlives, eller varig mister sin bruksverdi. Vi har også flere alternativer når det gjelder å ha forsikring for utgifter til veterinærbehandling av syk eller skadet hest.

Livsforsikring av hest; på hester som brukes som ridehester eller kjørehester, enten til hobbybruk eller konkurranse (ikke de som trenes for eller brukes til trav- og galoppløp) har vi tre valgmuligheter, Agria Ulykke Liv, eller Agria Liv som også kan kombineres med Bruksverdi for å få en mer omfattende dekning.

Agria Ulykke Liv, det er en enkel livsforsikring som dekker enkelte

No3 2013

diag­noser som er listet opp i vilkårene. Blant annet trafikkulykke, brann, sårskader og beinbrudd. Dette er en livsforsikring vi som oftest selger til hester som er 16 år eller eldre, som er uforsikret fra før og er for gamle til å få tegnet de andre produktene våre.

Agria Liv er grunnforsikringen vår når det gjelder livsforsikring. Denne kan tegnes allerede fra føllets andre levedag og senest før utgangen av det året hesten fyller 15 år. Kjøper du en eldre hest som allerede er forsikret hos oss, kan du overta selgers forsikring og videreføre denne til hesten er 24 år eller 26 år, avhengig av hvilken rase hesten er.

Fra hovedforfall det året hesten fyller 16 år (eller 18 år) vil verdien reduseres med 20 % hvert år. Referert til vilkårene omfatter Agria Liv: »Du kan få erstatning med opp til forsikringsbeløpet hvis hesten din blir så alvorlig syk at den dør eller må avlives. Du kan også få erstatning hvis hesten din, som en direkte følge av et ulykkestilfelle skades så alvorlig at den dør eller må avlives i umiddelbar tilknytning til ulykkestilfellet. Sykdommen eller skaden må være så alvorlig at behandling eller pleie i henhold til veterinærmedisinsk ekspertise ikke gjør at det er dyrevernmessig forsvarlig å la hesten leve videre.» Det er samtidig viktig å være klar over at Agria Liv har noen begrensninger. Først og fremst når det gjelder haltheter (skade på ledd, ligamenter, gaffelbånd og sener), bevegelsesforstyrrelser og kroniske luftveislidelser. Begrensningene gjelder selv om hesten må avlives på grunn av akutte skader eller av dyrevernshensyn. Når vi opplever skuffede kunder er det ofte knyttet opp til disse begrensningene, så det

er veldig viktig at hesteeiere er kjent med dette. Forsikringen dekker godt opp hvis du frykter at hesten din dør av kolikk, brekker et bein eller får en alvorlig sykdom for eksempel.

Hvis det i tillegg er viktig for deg som hesteeier å ha forsikring på verdien av hesten i tilfelle den må avlives av en halthet, eller problemer med luftveiene kan du dekke opp dette ved å kombinere Agria Liv med Bruksverdi. Du kan velge om du vil sette lik sum på begge forsikringene, eller om du vil sette en lavere verdi i Bruksverdien. I tillegg til å dekke opp for unntakene i Agria Liv har du med Agria Bruksverdi også en forsikring i følge vilkåret:» i tilfelle hesten blir så syk eller skades så alvorlig at den varig mister sin bruksverdi som ride- eller brukshest.

Sykdommen eller skaden må være av en slik art at hesten i henhold til veterinærmedisinsk ekspertise ikke lenger kan brukes som ride- eller brukshest på tross av behandling og pleie.» Hvis hesten i henhold til veterinærmedisinsk ekspertise av dyrevernshensyn kan leve videre kan man velge å beholde hesten i live, i et slikt tilfelle trekkes 10 000 kr fra verdien. Man forplikter seg da til at hesten aldri skal trenes for eller startes i konkurranser, gjelder også lette konkurranser. Ved salg eller overføring til ny eier forplikter man å gi denne informasjonen videre.

Prisen på Agria Liv og Bruksverdi forsikring avhenger av hvilken rase hesten er og hva som er markedsverdien på den, samt at alder også kan spille en rolle. Ønsker man å få et tilbud gå inn på agria.no og finn kontaktopplysninger for å kontakte oss. Våre vilkår ligger der også tilgjengelig på hjemmesiden vår.

W 67

Gled deg til neste nummer

My horse life

som kommer ut 1. dec.

foto: Shutterstock

Utgiver: LM Design • Togstadvegen 342 • 2164 Skogbygda • Tlf: 95926347 Redaksjonssjef: Line Moen • line@myhorselife.no Lay-out: www.Nygaardgrafisk.dk Følg oss på Facebook!

68

No3 2013