Forsvarets kulturplan 2015 - 2018

Page 1

KULTURPLAN FORSVARETS AVDELING FOR KULTUR OG TRADISJON

2015-2018


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

INNLEDNING

Forsvarets kulturplan gir kunnskap om hvordan militær­ kulturen vil utvikles i inneværende langtidsperiode, samt bidra til å løse oppdrag gitt i Forsvarssjefens virksomhetsplan. Forsvaret er avhengig av legitimitet, tillit og støtte i befolk­ ningen. Det bygges gjennom kjennskap og kunnskap. Kultur og tradisjonsvirksomheten skal bidra til økt aner­ kjennelse og kunnskap om det moderne Forsvarets ­samfunnsrolle og oppdrag, samt invitere til debatt og refleksjon over aktuelle hendelser. Gjennom ulike virkemidler, både tradisjonelle og nyskapende, skal militærkulturen bidra til å skape interesse for dagens Forsvar og sette militærmaktens samfunnsmessige rolle inn i et bredere perspektiv Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) omfatter Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer, Forsvarets musikk, Forsvarets veteransenter og Oslo garnisonsforvaltning. Festninger, museer og korps har en lang og betydningsfull historie i Forsvaret. FAKT skal forvalte etatens tradisjon og historie og er Forsvarets produsent av kulturopplevelser for samfunnet.

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Kultur og tradisjon spiller en betydelig rolle i Forsvaret, i den hensikt å skape korps- og avdelingsstolthet, samhold, tilhørighet og fellesskap. Sentralt i denne sammenheng står kultur og tradisjoners betydning for militær profesjonsidentitet og profesjonskultur. Denne planen gir deg oversikt over virksomheten ved fest­ ningene, museene, musikken og veteransenteret. Forsvarets bidrag til markering av 75 og 70 årsminnet for okkupasjon og frigjøring vil det bli spesielt orientert om. FAKT vil videre­ utvikle et nært samarbeid med forsvarsgrenene for å oppnå optimal effekt av tilgjengelige ressurser og utvikle militær­ kulturen videre. Det er viktig at forsvarsgrenene ivaretar egen kultur og tradisjon i det daglige virke. FAKTs fagansvar for kultur og tradisjon omfatter også militær seremoniell og salutt. I løpet av de siste årene er det utviklet nye Bestemmelser om seremoniell og saluttering, samt nytt Flagg- og fanereglement. Nytt Honnørreglement for Forsvaret trådte i kraft 1. januar 2015. FAKT inviterer forsvarsgrener og sektoren for øvrig til dialog og samarbeid om realisering av tiltak som bidrar til å under­ støtte Forsvarets målsettinger for perioden 2015 – 2018.

Brigader John Einar Hynaas Sjef Forsvarets avdeling for Kultur og Tradisjon

2

3



Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

MILITÆRHISTORISK KUNNSKAP

St. melding 33 «Kultur å forsvare» Om kulturvirksomheten* i Forsvaret frem mot 2020.

* I Stortingsmeldingen forstås kulturvirksomheten i Forsvaret som følgende tre hoved­områder: De nasjonale festningsverkene, Forsvarets museer og Forsvarets musikk.

6

Trenger Forsvaret kunnskap om militærhistorie? Svaret avhenger av hva Forsvaret vil være. På samme måte som samfunnet ellers, trenge Forsvaret vitenskapelig historie­skriving for at vår felles fortid kan framstå mest mulig riktig. Det gjelder så vel den krigshistorien som former vår ­oppfatning av den militære profesjonen, som våre egne ­erfaringer i operasjoner hjemme og ute. Men i tillegg bør også offiserer kunne studere historie selv. Dersom vi lærer oss å studere militærhistorie, så kan den gjøre Forsvaret bedre rustet til å løse sine oppdrag, ved at med­ arbeiderne i Forsvaret blir flinkere til å forstå det de holder på med. Historie kan leses på tre nivåer. På det første leser og tolker vi teksten fra vårt eget ståsted, vi leser med dagens briller. På det andre nivået prøver vi å lese med fortidens briller, vi må prøve å forstå hva det betydde da det hendte. Det tredje nivået er å forstå betydningen av teksten, både for oss her og nå, men også den gang da det som beskrives hendte.

Denne trenivålesningen av historie kan øve oss opp i å finne mening både i og bak en tekst, på samme måte som offiserer må finne meningen i en kaotisk og uoversiktlig stridssituasjon. Også mening som ikke er åpenbar, men som vi må lete etter «bak» selve situasjonen. Det militærhistorien kan bidra med, er altså å gjøre Forsvaret som institusjon og oss alle som medarbeidere, bedre i stand til å forstå nåtiden og håndtere det ukjente. Eller sagt på en annen måte; gode studier av militærhistorie kan øve oss opp til å forstå et så vanskelig felt som krig er, og bygge en erfarings­ beredskap for å forstå og møte framtidige utfordringer. ­Kjenner vi til hvordan andre har kommet seg igjennom ­situasjoner som fortonet seg håpløse, kan vi selv bli bedre i stand til å håndtere vanskelige situasjoner. General Otto Ruge skrev etter felttoget i Norge i 1940: «Får jeg igjen noe å gjøre med oppdragelsen av de unge o ­ ffiserer, vil jeg legge enda mer vekt på studiet av historie enn jeg har gjort tidligere».

7


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

FORSVARETS MERKEDAGER Offisielle salutter fra Forsvarets saluttstasjoner

• 21. februar

H. M. Kong Haralds fødselsdag • 8. mai Frigjøringsdagen 1945 • 17. mai Nasjonaldagen • 7. juni Unionsoppløsningen 1905 • 4. juli H. M. Dronning Sonjas fødselsdag • 20. juli H. K. H. Kronprins Haakons fødselsdag • 19. august H. K. H. Kronprinsesse Mette Marits fødselsdag

8

9


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets kommandantskap Festningene er sentrale formidlere av ­forsvarshistorie fra tre forskjellige perioder i vår historie. Akershus, Bergenhus og Vardøhus festning har sin historie fra middelalderen, Kongsvinger, Kristiansten og Fredriksten festning er fra perioden da Norge var underlagt Danmark. Oscarsborg og Karl Johansvern festning er fra tiden da Norge var i union med Sverige. Noen av de viktigste begivenheter i Norges historie har funnet sted på ­festningene. De har derfor stor symbolsk militær verdi som minnesmerker over effektiv militær innsats. Festningene representerer i dag det fysiske binde­ leddet mellom Norges historie og Forsvarets historie Festningene har en egen kommandant som skal sikre festningenes militære særpreg. Kommandantene skal holde festningene i militær hevd og hovedoppdraget er å representere Forsvaret lokalt ved merkedager, seremoniell og protokoll, samt i det sivil-militære kultursamarbeid. 10

Det mest synlige i denne sammenheng er avgivelse av salutt ved nasjonale merkedager og kongelige ­fødselsdager. Alle festninger har også en betydelig rolle i markeringene av frigjørings- og nasjonal ­veterandag 8. mai, samt ved Forsvarets minnedag i november. Akershus har en særskilt rolle i forbindelse med høytidelige anledninger som statsbesøk og medaljeparader med mer. Det er utstillinger på alle festninger med fokus på den enkelte festnings rolle og historie. Forsvarets kommandantskap bidrar således til å forsterke militær profesjonsidentitet. Forsvarets kommandantskap samarbeider nært med Forsvarsbygg ved Nasjonale festningsverk.

VARDØHUS FESTNING Vardøhus er verdens nordligste festning og har blitt kalt Norges grensepost mot øst. Festningen er et kraftfullt nasjonalt symbol. ­ Under den andre verdenskrig hadde Vardøhus det norske flagget oppe lenger enn noen annen av våre festninger, fram til ­kommandanten ble arrestert 9. november 1940.

www.tofoto.no

Forsvarets Kulturplan 2015-2018


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvaret har åtte kommandantskap: Akershus i Oslo, ­ Bergenhus i Bergen, ­Kristiansten i Trondheim, Karljohansvern i Horten, Fredriksten i Halden, Oscarsborg ved Drøbak, ­Kongsvinger og Vardøhus i Vardø.

FORSVARETS KOMMANDANTSKAP

Festningene, anlegg med sterk nasjonal og militær symbolverdi. MÅL

Festningene fungerer som gode arenaer for profilering av dagens Forsvar og militærkulturell virksomhet, er sterke militære identitetsbærere med god ­formidling av festningens nasjonale og militære betydning.

AKERSHUS FESTNING Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av fientlig, utenlandsk hær.

Optimal utnyttelse av Forsvarets kommandoskap (FK) og Nasjonale festningsverk (NFV) sine samlede ressurser og det sivil-militære samarbeidet.

TILTAK

• Seremoniell ved nasjonale og militære merkedager. • Arrangementer som ivaretar den enkelte festnings nasjonale og militærhistoriske rolle og arv. • Parader og salutt. • Etablering og drift av Forsvarets hus ― presentasjon av det moderne Forsvaret. • Deltagelse i lokale og regionale arrangement.

MÅLEPARAMETERE

• • • •

Tilbakemeldinger fra oppdragsgivere, samarbeidspartnere og publikum. Kvalitativ analyse av medieomtale ― antall medieoppslag. Publikumsstatistikk. Samarbeidsrelasjoner ― antall og rolle.


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets museer Forsvarets museer har lange tradisjoner som forvalter av Forsvarets militære kulturarv og nasjonens krigshistorie. Forsvarets museer består i dag av 7 museer rundt om i landet: Rustkammeret i Trondheim etablert i 1826 er det eldste, fulgt av Marinemuseet i Horten fra 1853. De øvrige museene er Forsvarsmuseet på Akershus, Norges Hjemmefrontmuseum, Luftforsvarsmuseet i Bodø som inkluderer Flysamlingen på Gardermoen, Oscarsborg festningsmuseum og Bergenhus festnings­ museum. Museene samarbeider med nordiske søster­ institusjoner og internasjonale partnere innen sitt felt. Forsvarets museer vil være en relevant kanal og fange ulike målgruppers oppmerksomhet, i museene, ­gjennom visningsmagasiner, i foredragssalen, på nettet og gjennom å tilby forskere tilgang til kildemateriale, foto og arkiv. Forsvaret skal videreutvikles som en moderne kunnskapsorganisasjon, og profesjonskultur skal spille en betydelig rolle i dette arbeidet. Som forvalter av 14

militær historie, kultur og tradisjon har Forsvarets ­museer en rolle i dette oppdraget. Museene skal gjennom forskning, forvaltning og formidling bidra til kunnskap og kulturforståelse om den militære ­profesjon i krig og fred gjennom tidene. Viktig i denne sammenhengen er militærmaktens bidrag til utviklingen av det sivile samfunn, dets rolle for nasjonsbyggingen, og i forsvaret av demokratiets verdier. I 2015 er det 70 år siden Norge sist opplevde krig på eget territorium. Bare få veteraner fra andre verdens­ krig er fortsatt i live. Men deres lærdom og kunnskap er stadig relevant og aktuell. Forsvarets museer er allerede en veletablert og anerkjent formidler av norsk okkupasjonshistorie – både nasjonalt og internasjonalt. Markering av 75- og 70-årsminnet for okkupasjonen og frigjøringen av Norge 1940 – 45 er Forsvarets ­museers hovedsatsning i 2015.

NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM på Akershus festning, er landets ledende institusjon for okkupasjonshistorie.


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Ikon (tone)

SITAT

Musikkens opprinnelige rolle i militæret? Forsvarets museerDet er baser for bevaring, og formidling hele begynte i 1467forskning hvor trompetav kunnskap og innsikt i nasjonal forsvars, – krigs-, og militærhistorie blåsere ble brukt som internkommunikasjon fra tidlige tider til samtid, oglinjene. utgjør en kommunikasjonsbro mellom mmellom Forsvaret og befolkningen. Besøkstallene ved museene i 2014 var til sammen 270 000 besøkende – hvorav 27 000 skoleelever.

FORSVARETS MUSEER

Forsvarets museer – en nasjonal krigsog militærhistorisk kunnskapsressurs. MÅL

Tydelig bidrag til å profilere Forsvaret, gjennom økt kunnskap og interesse for nasjonens krigsog militærhistorie og dagens ­Forsvars virksomhet, samfunns­ rolle og verdi.

UTDRAG AV UTSTILLINGEN «KALD KRIG» på Forsvarsmuseet, Akershus festning.

TILTAK

• Forsvarets museer skal produsere utstillinger, forelesninger, utgivelser av publikasjoner og annen utadrettet virksomhet. • Forsvarets museer skal fram bringe ny kunnskap om forsvars sektorens historie, krigens årsaker, konsekvenser og betydning for individ og samfunn. • Forsvarets museer skal forvalte nasjonens krigs- og militær historiske materielle, skriftlige og visuelle kulturarv gjennom innsamling, registrering, konservering.

MÅLEPARAMETERE

• • • •

Publikumstilfredshet, besøksstatistikk og aktivitetsrapporter. Kvalitativ analyse av medieomtale, antall medieoppslag og medietreff. Antall publiseringer av forskningsrapporter, fagartikler og bokutgivelser. Samarbeidsrelasjoner – antall og rolle.

17


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets musikk Et viktig symbol for de verdiene Forsvaret står for, og et bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Allerede i antikken forstod soldatene at det var viktig å ha signaler og musikk som både kunne formidle ordrer og motivere egne soldater. I Norge ble det 1627 opp­ rettet tamburer ved landets festninger og videre i en bestemmelse fra 1767 ble det opprettet musikkorps ved hvert infanteriregiment. I forbindelse med ny hær­ ordning 1817-18 det ble opprettet fem brigademusik­ korps i Norge, med en utvidelse med Kongelige norske marines musikkorps ved kongelig resolusjon i 1820. Forsvarets musikk var på 1800-tallet en av de aller mest betydningsfulle kulturinstitusjoner i Norge, og var de eneste offentlige institusjonene som underviste i musikkfaget. Militærmusikerne virket derfor også som komponister, kirkemusikere, organister, teatermusikere og musikklærere. Forsvarsmusikken har fostret en rekke store navn innen norsk musikkhistorie, for eksempel Johan Svendsen og Valdresmarsjens far, Johannes Hanssen. Militærmusikken var svært fremtredende i samfunnslivet, og formidlet datidens populærmusikk til allmenheten ved hyppige opptredener. Forsvaret har en markant profesjonstilhørighet som gjennom en rekke identitetsbyggende elementer plasserer soldaten inn i en samhørighet med alle som virker i Forsvaret. Et viktig ledd i denne identitets­ 18

byggingen er Forsvarets tradisjoner og ritualer som skiller det sivile fra det militære. Disse ritualene bygger felleskap med våpenbrødre, og gir soldatene en viktig følelse av samhold og gjensidig respekt. Musikk i form av signaler, marsjer og hymner spiller en svært viktig rolle i disse ritualene. Signalene gir mening for de inn­ vidde, marsjene forteller historier som bygger moralen og gir verdighet til soldatens virke. Ved å være synlig til stede for våre soldater, både i hverdagen og ved høytidelige anledninger, speiler militær­ musikken de verdiene soldatene bygger sin identitet på. Forsvarets musikk støtter aktivt et moderne rekrut­­teringsarbeid med vekt på mangfold og fremtidsbehov. Ved å være Forsvarets ansikt overfor sivilbefolkningen økes kjennskapen til soldatyrket, viljen til å ta samfunnsansvar, og å anerkjenne innsatsen til våre tjenestegjørende soldater. Forsvarets musikk er en viktig bidragsyter i anerkjennelsen av våre veteraners innsats for våre felles verdier.

Forsvarets musikk består av Forsvarets stabsmusikkorps (Oslo), Kongelige norske marines musikkorps (Horten), Luftforsvarets musikkorps (­ Trondheim), Sjøforsvarets musikkorps (Bergen), Forsvarets musikkorps Nord-Norge (Harstad).

19


FORSVARETS MUSIKK

Forsvarets musikk skaper identitet og samhold i hele Forsvaret hver dag. Som bidragsyter under seremonier, tilstedeværelse ved offentlige hendelser og andre musikalske oppdrag, er Forsvarets musikk et viktig symbol for tradisjon og de verdiene Forsvaret står for. Musikken er et bindeledd mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og treffer årlig et bredt sammensatt publikum både nasjonalt og internasjonalt.

MÅL

• Tydelig bidrag til å profilere Forsvaret. • Tydelig bidrag til å forsterke militær profesjonsidentitet. • Tydelig bidrag til økt rekruttering • Ivareta våre veteraner på en god måte. • Profilere Forsvarets musikk.

TILTAK

• Forsvarets musikk skal være markant og synlig på militære og nasjonale arenaer. Musikken skal integreres i all militær seremoniell sammenheng, som oppstillinger, parader og minne markeringer. • Gjennom å tilby relevante, troverdige og aktuelle produksjoner til det sivile publikum styrker musikken offentlighetens kunnskap og tillit til Forsvaret. • Forsvarets musikk skal støtte tjenestegjørende soldater og våre veteraner både hjemme og ute. • Tidsaktuelle temakonserter vil underbygge musikkens betydning som identitetsbygger og kulturbærer.

MÅLEPARAMETERE

• Registrering av antall oppdrags forespørsler fra Forsvarets avdelinger. • Positiv omtale på Forsvarets interne kommunikasjons plattformer. • Måling av rekkevidde, engasjement og tematikk på sosiale medier. • Anmeldelse og redaksjonell omtale i nasjonal- og inter nasjonal presse. • Publikumsrespons ved oppmøte på våre konserter og arrangement.

MINNESTUND i Mazar-e Sharif, Afghanistan. 21


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets veteransenter Forsvarets veteransenter – en støttespiller for våre soldater og deres familier.

Senteret har blant annet et fullt utstyrt treningsrom, basseng, sykler, ski, lekerom for barn samt spill- og filmrom. Med beliggenhet ved det idylliske Bæreiavannet er det gode muligheter for ulike aktiviteter både på land og vann. Gjester på veteransenteret kan låne turutstyr, kajakk og kano. Besøkende kan også benytte seg av tilbud fra flere lokale aktører som den lokale golfklubben, bowlinghallen, ridesenteret og jeger- og fiskeforeningen. Veteransenteret har to aktivitetsoffiserer som setter sammen et personlig opplegg for besøkende som ønsker det. Før, under og etter. Veteraner og deres familier kan benytte senteret både før, under og etter utenlandstjeneste, og her tilbys blant annet: Aktiviteter for staber og enheter i Forsvaret før de reiser ut. Gratis opphold for familiemedlemmer til en som tjenestegjør i inter­ nasjonale operasjoner. Senteret kan også brukes under permisjon fra utenlandstjeneste. 22

Gjensynstreff for avdelinger. Senteret bistår med inn­ henting av kontaktinformasjon på personell fra ulike kontingenter og misjoner, utsendelse av invitasjoner, planlegging og gjennomføring av ulike aktiviteter. Ta kontakt i god tid for å bestille plass. Senteret arrangerer også jobbsøkerkurs for personer som slutter i Forsvaret. Kjøkkenet lager de deiligste retter, og server fire måltider hver dag som er inkludert i oppholdet. Det er også mulig å handle kioskvarer i resepsjonen. En egen minikennel med oppvarmet hundehus kan benyttes etter nærmere avtale. Husdyr er ikke tillatt, med unntak av førerhund. Hit kan alle Forsvarets veteraner komme, uansett når og hvor de tjenestegjorde. Forsvarets veteransenter er i drift døgnet rundt det meste av året, men har stengt noen uker om sommeren og normalt de to første ukene i desember samt påsken. Periodene det holdes stengt vil bli annonsert i god tid på forhånd.


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets veteransenter ligger i naturskjønne omgivelser ved Bæreia utenfor Kongsvinger. Veteransenteret byr på et bredt spekter av aktiviteter – eksklusivt for veteraner og deres familier.

FORSVARETS VETERANSENTER

Forsvarets veteransenter er et sted for alle veteraner – før, under og etter tjeneste i en internasjonal operasjon. Veteransenteret tilbyr en mengde forskjellige aktiviteter. I tillegg er det i perioder større arrangementer for grupper. MÅL

Økt anerkjennelse og ivaretakelse av Forsvarets veteraner.

TILTAK

Veteransenterets kjerneoppdrag er å tilby opphold og aktiviteter for veteraner og deres familier ved gjensynstreff og aktiviteter for frivillige veteranorganisasjoner, avdelingssamlinger og andre kurs og konferanser for Forsvaret.

MÅLEPARAMETERE

• • •

Antall gjestedøgn på senteret. Antall følgere på Forsvarets veteransenters sosiale medier. Måling av besøkstilfredshet.


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

FAKTS hovedsatsning i 2015

Norge og andre verdenskrig I 2015 er 75 år siden naziregimets okkupasjon og 70 år siden frigjøringen av Norge – dette skal Forsvaret markere. I 1940 hadde Norge levd i fred i 126 år. «Vi bygde på fred som i tross», skrev Nordahl Grieg. Alliansefrihet i fred og nøytralitet i krig hadde vært rettesnoren siden første verdenskrig. Forsvaret hadde blitt bygget ned på 20- og første del av 30-tallet. Dette skjedde under skiftende regjeringer og i samarbeid med Forsvarets øverste ledelse. Til tross for en kort opprustnings­ periode i andre halvdel av 30-tallet, der styrking av nøytralitetsvernet ble prioritert, var det åpenbart at småstaten Norge ikke hadde militære ressurser til å motstå et angrep fra en stormakt.

9. APRIL 1940 Tyske soldater marsjerer ned Karl Johans gate i Oslo. Slottet i bakgrunnen, universitetet til høyre.

Da andre verdenskrig var et faktum 3. september 1939, erklærte Regjeringen Nygaardsvold straks at Norge ville forbli strengt nøytralt. Det samme hadde man gjort ved utbruddet av første verdenskrig 25 år tidligere. Nøytralitetsvakt ble oppsatt i tråd med kommanderende generals (FSJ) plan av april samme år. Marinen ble mobilisert, likeså flyvåpnene og luftvernet i sin helhet. Kystfestningene ble delvis mobilisert, og enkelte avdelinger i Hæren ble innkalt for å møte ”tilfeldige, ikke planlagte nøytralitetskrenkelser”. Men man planla ikke ut fra at Norge skulle trekkes inn i en storkrig. Ute i verden var imidlertid krigen begynt å kreve de

første norske ofre ettersom båter ble torpedert eller gikk på miner. Før krigen nådde Norge, hadde 380 norske sjøfolk mistet livet og 55 skip var gått ned. Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 kom som et sjokk på vårt land, og i det store og hele også på vårt forsvar. Selvsagt fantes det enkeltpersoner og miljø innenfor vårt samfunn, ikke minst innen Forsvaret, som hadde advart mot at Norge kunne bli dradd inn i en storkrig. Likevel var det innenfor de fleste politiske og militære kretser ansett som utenkelig at en militæraksjon slik den tyskerne gjennomførte, skulle være mulig. Norsk forsvarspolitikk bygget på at det britiske sjøherredømme ville beskytte landet mot angrep fra kontinentet, men dette viste seg å være utilstrekkelig i det som skulle bli innledningen på luftkrigens tidsalder.

Kommandanten reddet landet

Til tross for sjokket over det tyske angrepet, valgte Konge og Regjering likevel motstand og kamp – både under felttoget i 1940 og på hjemme- og utefronten i de fem årene okkupasjonen varte. Senkningen av den tyske krysseren Blücher utenfor Oscarsborg festning natt til 9. april fikk avgjørende betydning. 27


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Med sin resolutte opptreden, i tråd med instruksen i nøytralitetsvernet, grep kommandanten og hans menn på en avgjørende måte inn i Norgeshistorien. I kamp mot den tyske okkupasjonsmakten var Norge dømt til å tape. Flere steder ble det kjempet heroisk, flere steder kapitulerte norske befalingsmenn til stor forbitrelse for soldatene. Britisk unnsetning i sør var viktig, men utilstrekkelig. I Narvik deltok også polske og franske styrker, og her fikk Hitler sitt første militære nederlag. Utviklingen i Europa var likevel så faretruende at de allierte måtte trekke seg tilbake, og gjenerobret territorium i Nord-Norge måtte oppgis. 7. juni 1940 reiste Konge og Regjering til Storbritannia for å føre kampen for frigjøring av Norge videre.

Hjemmestyrkene

Norsk militær motstand, mot den tyske okkupasjons­ makt etter kapitulasjonen 10. juni, måtte i Norge improviseres og utvikles fra nærmest ingenting. Spiren til det som skulle bli en militærorganisasjon, Milorg, lå i de ledende offiserer som våren 1940 satt i fangenskap, blant disse fremfor alt general Otto Ruge, som hadde insistert på å bli igjen i landet og gå i fangenskap. Den lå videre i de som hadde deltatt i krigen mot invasjonsmakten, i idrettsungdommen og blant dem som etter hvert reiste ut for å slåss i de norske styrker eller ble engasjert i britiske organisasjoner for motstand i okkupert område. Utviklingen fram mot de væpnede Hjemmestyrkene i et antall over 40 000 mann i mai-dagene 1945, delvis i dekning ”på skauen”, var lang og full av motgang og bitre erfaringer. Men også av fremgang, våpen- og kamptrening i en tilnærmet geriljaorganisasjon og av stor tro på at det nyttet å gjøre motstand. 28

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

For første gang i moderne historie inngikk Norge en politisk og militær allianseavtale med en annen stat. Gjennom militæravtalen mellom vårt land og Storbritannia i mai 1941 forpliktet de to lands regjeringer seg til å befri landet fra tysk herredømme. I Storbritannia, Canada og Sverige ble det bygget opp enheter som hver på sin måte – sammen med Hjemmestyrkene - bidro til at Norge kunne spille en rolle på de alliertes side i kampen mot nazismen og den trussel denne ideologien betydde for en hel verden. Landet deltok i verdenskrigen med alle tre forsvars­ grener. 1 123 nordmenn falt under alliert overkommando. Til dette tallet må man legge de 3 700 sjøfolk som mistet livet i den norske handelsflåten, som ubestridt var Norges viktigste bidrag til den allierte seieren. Norske spesialstyrker viste at de var i stand til å gjennomføre krevende operasjoner i et okkupert land, etter å ha kommet inn i landet til havs eller droppet fra fly. Det norske folk avviste nazismen som ideologi. Angrepene på grunnpilarene i vår nasjon, nemlig oppdragelse av våre barn, skolen og kirken, ble slått tilbake av titusenvis av foreldre, lærere og geistlige. Et stort antall norske kvinner og menn deltok i aktiv motstand mot okkupasjonsmakten under trussel om dødsstraff for sin aktivitet. Over 44 000 ble arrestert og satt i fangenskap. Alt i 1942 gikk ryktene om en forestående invasjon i Norge – hjemme og ute. Men etter hvert skjønte man at dette var for å lokke tyskerne til å tro at Norge var invasjonsmålet. I Forsvarets overkommando begynte man å innrette seg på at frigjøringen av Norge først ville komme i krigens sluttfase.

HJEMKOMST H. M. Kong Haakon kommer hjem 7. juni 1945. Kongens bil, A-1, kjører gjennom Torggata i Oslo og har nettopp passert gamle Eldorado kino. 29


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Spørsmålet var: Hvordan ville tyskerne gå fram under denne fasen? I Finnmark ble en hel landsdel rasert. Kunne dette også skje i resten av landet? Eller kunne vi håpe på en disiplinert overgivelse?

Frigjøringsjubel

8. mai 1945 kapitulerte de tyske styrker i Norge. Frigjøringsjubelen kunne slippes løs! Men innsatsen hadde kostet. Vårt land mistet over 10 000 kvinner og menn, vårt forsvar litt over 2 000: Hæren 765, Sjøforsvaret 923 og Flyvåpenet 328. Men gjennom disse tapene og gjennom den aktive og passive motstand mot den nazistiske ideologi hadde Norge dokumentert sin vilje til å forsvare vårt land og vårt demokratiske styresett. Derfor kunne vi som nasjon gå rakrygget inn i etterkrigstiden og ta fatt på gjenreis­ ningen i forvissning om at Norge hadde tatt sin del av kampen mot nazidiktaturet. De som hadde sviktet og gått i fiendens tjeneste fikk sitt oppgjør med den norske rettsstaten. Krigen ble et vendepunkt for norsk forsvars- og sikker­ hetspolitikk. Slagordet ”Aldri mer 9. april” kom mer enn noe annet til å prege Forsvaret i etterkrigstiden. Troen på nøytralitet hadde fått en varig knekk, og samspillet med de allierte under krigen førte land og forsvar inn i nærmere deltakelse i en vestlig forsvarsallianse. Da Norge meldte seg inn i NATO i 1949, var dette en naturlig følge av erfaringene fra okkupasjonstiden.

Gunnar Sønsteby, Norges høyest dekorerte person, sa: «Så lenge jeg lever skal jeg gjøre mitt til at vi aldri glemmer hva kampen dreide seg om. Vi skal ikke ta de grunn­ leggende verdiene vårt demokrati er tuftet på for gitt. Vi skal benytte enhver anledning til å minne hverandre på viktigheten av å ivareta et levende og engasjert demokrati.»

Hovedelementer i programmet for markeringen i 2015:

Gjennom året vil det bli avholdt ulike arrangementer i forbindelse med markeringen av okkupasjonen i 1940 og frigjøringen i 1945. De fire prioriterte markeringene vil være: • 9. april: Angrepet på Norge 1940. Arrangementer lokalt, på Oscarsborg og Akershus festning. Hovedansvarlig: Forsvaret. • 8. mai: Frigjørings- og veterandag med fokus på frigjøringen i 1945. Hovedprogram i Oslo etter etablert mønster, med styrket lokalt engasjement over hele landet. Hovedansvarlig: Forsvarsdepartementet • 28. mai: Frigjøringen av Narvik 1940. Arrangement i Narvik 27. og 28. mai 2015. Hovedansvarlig: Narvik kommune. • 7. juni: Kongen og regjeringen må forlate landet i 1940, og returnerte samme dato 1945. Hovedprogram i Oslo. Hovedansvarlig: Oslo kommune. Detaljert program for de ulike arrangementene vil bli kunngjort senere.

30

31


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

SATSNINGSOMRÅDER 2015-18

Her er et utdrag av noen av FAKTs satsningsområder i de kommende årene.

FORSVARETS KOMMANDANTSKAP

• Markeringer av 75 år og 70 år siden angrepet på Norge og frigjøringen vil bli prioritert. Oscarsborgs rolle 9. april vil bli viet særskilt oppmerksomhet som del av 75-års markeringen for angrepet på Norge. • Bergenhus vil markere 350 år siden slaget på Vågen. • Presentasjon av dagens forsvar vil utvikles på Kristiansten festning. • Festningsutstillingen moderni seres på Vardøhus.

2016

• I 2016 vil Akershus og Fredriksten markere 300 år siden kong Karl XII største angrep inn i Norge, samt bidra til å markere slaget i Dynekilen. • Presentasjon av dagens forsvar vil bli utviklet på Vardøhus.

2017-2018

• I 2018 vil det bli en markering 300 år siden kong Karl XIIs angrep og skjebne ved Fredriksten.

32

FORVARETS MUSEER • Markering av 75 år og 70 år siden angrepet på Norge og avslut ningen av andre verdenskrig. Ved Forsvarsmuseet i Oslo åpnes en ny utstilling om krigen i Norge 1940 og en utstilling om Krigs kors, Norges høyeste utmerkelse. • Utvikle militærhistorisk program for den enkelte forsvarsgren. • Fagseminarer om dagsaktuelle tema og et eget fagseminar om andre verdenskrig. • Etablering av en felles skole satsing og styrket kontakt med skoler og utdanningssektoren. • Etablering av nye arenaer for diskusjon av samtidsrelevante tema i samarbeid med Forsvarets kompetanseinstitusjoner og lokale fagmiljøer.

2016

• Åpne en revidert utstilling om kvinner i Forsvaret ved Bergenhus Festningsmuseum. • Åpne et visningsmagasin med en samling om ildledning på Oscarsborg Festningsmuseum. • Undersøke mulighetene for å etablere lager for musealt hær materiell og gjøre deler av sam-

FORSVARETS MUSIKK lingen tilgjengelig for publikum og fagfolk i et visningsmagasin. • Vurdere ny temporærutstilling om Karl XII største felttog i Norge. • Fagseminarer om relevante tema og etablere forskningssamarbeid med aktuelle fagmiljøer i og utenfor Forsvaret. • Markere at 300 år siden den store nordiske krig og siste beleiring av Akershus festning i 1716. • Slaget i Dynekilen 08. juli. • Åpning av temporær utstilling og avvikling av seminarer om kvinners betydning for Forsvaret – og innføring av allmenn verneplikt.

2017 og 2018

• Arbeide for at Tøjhus ved Marine museet i Horten blir restaurert. • Revisjon av basisutstillingen om «Kald krig» og basisutstillingen ved Forsvarsmuseet. • Rustkammeret i Trondheim – utstilling i forbindelse med 300 års markeringen av Armfeldts felttog.

• Markeringer av 70 år siden frigjøringen i 1945. • Marshall Radetzky Tattoo, Tsjekkia, september. • International Military Music Festival i Mons, Belgia. • Festkonserter for Forsvarsminister, Sjef FOH og generalinspektørene. • Forberedelse av Norsk Militær Tattoo 2016. • Forberedelse av Forsvarets musikks 200-års jubileum i 2018.

Utvalgte produksjoner 2015

• Forsvarsministerens festkonsert (Kongelige norske marines musikkorps). • Fri og bevare meg vel! Frigjørings konsert (Forsvarets stabsmusik korps med Oslo Fagottkor). • Frigjøring/veterankonsert, Oslo Konserthus, 10. mai (Forsvarets stabsmusikkorps). • I frigjøringens tegn (Forsvarets musikkorps Nord-Norge). • Borealisfestivalen (Sjøforsvarets musikkorps). • Illegale sanger (Luftforsvarets musikkorps).

FORSVARETS VETERANSENTER 2015–2017

• Vinteraktivitetsopphold for veteraner over 2 uker i februar. • Markering av veterandager, Forsvarets og nasjonale merkedager. • Veterankonsert i mai. • Sommercampen «Min Tur Ut» ungdom i alderen 12-15 år i juni. • Sommeraktivitetsopphold for veteraner, normalt i slutten av august. • Juleopphold for veteraner, normalt fra noen dager før julaften til på nyåret. • Dialog med forsvarsgrener gjennom møter og orienteringer. • Gjensynstreff for veteraner, hovedsakelig i helg.

33


Forsvarets Kulturplan 2015-2018

Forsvarets Kulturplan 2015-2018

AKERSHUS SLOTTSKIRKE

Forsvarets hovedkirke, Akershus slottskirke, er en del av Akershus festning. Slottskirkens offisielle status er gravkirke ved Det kongelige mausoleum og er Forsvarets hovedkirke. Dåp og vigsler kan etter søknad til garnisonspresten utføres i slottskirken. Vigselssesongen er fra mai og ut juni og fra medio august og til september og gjennomføres etter nærmere angitte tider avtalt med garnisonspresten. Dåp forrettes i søndagens høymesse.

Kontaktinformasjon:

Garnisonsprest Oblt. Kåre Grumstad kgrumstad@mil.no

AKERSHUS SLOTTSKIRKE på Akershus festning i Oslo, er Forsvarets hovedkirke. Det har etter all sannsynlighet vært kirke eller kapell på festningen siden Håkon V Magnussons tid på begynnelsen av 1300-tallet. 34

35


Forsvarets mediesenter (1133)

Vardø

Harstad Bodø

Trondheim

Bergen

Kongsvinger Oslo Oscarsborg Halden Horten

03003


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.