Redaksjonell Design: Hovedoppgave opg 2 230112 final

GRUPPEOPPGAVE MAGASIN

“Redesign” Obl. oppg. 2 i Redaksjonelt Design Dato levert: 15.03.2012

GRUPPE “TEAM AIR” Svanhild Vindenes Egge (leder) Ellinor Sande Kamilla Skog Lars Chr. Gamborg Malin Seland Sveindal

2

INNHOLD

Innhold

C DESIGNMAL

A DESIGNBRIEF BESKRIVELSE AV OPPGAVEN

4

FREMDRIFTSPLAN

4

BESKRIVELSE AV PRODUKT/BEDRIFT

4

STRATEGISKE FØRINGER FOR REDESIGN

4

Mål Målgruppe Verdigrunnlag

OMBREKKINGSPLAN

12

GRIDSYSTEM

13

FORMAT

13

GRAFISKE ELEMENTER

14

OMSLAG

14

INNMAT

15

PAPIR

16

TRYKK

16

D VEDLEGG

Posisjon Tone-of-voice

VEDLEGSOVERSIKT

Ønsket identitet/særpreg

18

E PLAN

Ønsket signaleffekt

FREMDRIFTSPLAN

Ønsket omdømme Definering av problemstilling FØRINGER FOR DESIGNET

5

FØRINGER FOR KOMMUNIKASJON/ INFORMASJON/BUDSKAP

5

PRODUKSJONS-/TRYKKTEKNISK

5

B ARB.PROSESS BRAINSTORMING

6

KONSEPTUTVIKLING

7

VALG AV KONSEPT

7

BUTIKKTEST

8

BILDER FRA BUTIKKTEST

9

60

3

A Designbrief

BESKRIVELSE AV OPPGAVEN

Målgruppe

Oppgaven går ut på å redesigne magasinet Billedkunst.

Profesjonelle billedkunstnere, kunsthistorikere og kunstinteresserte. Målgruppen er både menn og kvinner fra 20 år og oppover.

» Designet skal innfri forventingene man får av magasinets navn. » Skape en ny profil gjennom bevisst bruk av konsekvente virkemidler.

Verdiord: kreativ, informativ, moderne.

» Lage et design som skaper større oppmerksomhet og interesse enn konkurrentene, samt et mer attraktivt magasin for dagens abonnenter.

Posisjon

FREMDRIFTSPLAN

Tone-of-voice

Se vedlegg 1.

Vi ønsker å fremstå som et faglig og formelt magasin gjennom en saklig tone i artiklene med relaterte bilder.

BESKRIVELSE AV PRODUKT/BEDRIFT A 4

Verdigrunnlag

Magasinet Billedkunst kom på markedet i 1975, men byttet til nåværende navn i 1999. Det er utgitt av Norske Billedkunstnere, og er medlem av fagpressen. Bladet blir utgitt 7 ganger i året med et årlig opplag på 3713.

Billedkunst presenterer aktuell samtidskunst. Det er et aktualitetsmagasin med faglig fokus og en fagpolitisk tilnærming. Magasinet synliggjør billedkunstnernes arbeid, ståsted og muligheter i samfunnet.

STRATEGISKE FØRINGER FOR REDESIGN Mål Skape et design som gjør at magasinet oppleves mer spennende og attraktivt. Det nye designet skal tilfredsstille lesernes forventninger og behov.

Vi ønsker å være det kunstmagasinet med størst aktualitet.

Ønsket identitet/særpreg Vi ønsker å skape en identitet som løfter magasinets kvalitet og særpreg. Magasinets kvalitet skal vises gjennom header, bildemaner, papirtykkelse og finish. Vi ønsker å fremstå som moderne gjennom en diskret forside som bryter med dagens normer for magasinforsider. Ønsket signaleffekt Leseren av dette bladet skal bli oppfattet som kunstinteressert, kultivert og oppdatert innenfor emnet. Ønsket omdømme Vi ønsker å være det magasinet som gir størst nyhetsverdi innenfor billedkunst.

Definering av problemstilling Hvordan kan vi redesigne et magasin som gjenspeiler bladets temainnhold?

FØRINGER FOR DESIGNET For å lage et seriøst og moderne design, skal layouten være ryddig, med luft som et sentralt virkemiddel. Siden bladet handler om kunst, vil det være frihet for eksperimentering med bilde og tekst innenfor gitte rammer. Det skal være stor fokus på høy bildekvalitet, siden dette er en kunstform i seg selv. Griden skal være stram, med muligheter for variasjon på antall spalter. Det skal være gjennomført helt ned til detaljnivå, som at elementer skal stå på linje.

FØRINGER FOR KOMMUNIKASJON/ INFORMASJON/BUDSKAP Et raskt blikk på forsiden skal kunne kommunisere at dette er et billedkunstmagasin. Navn, nummer, årstall og pris skal komme tydelig frem.

Billedkunst skal oppdatere deg på det siste innen kunstverden. Leseren skal sitte igjen med økt kunnskap etter å ha lest magasinet.

Magasinet skal også være en inspirasjonskilde, og fokusere på kunst som en livsstil og trend. Det skal gi en opplevelse og et innblikk for kunstinteresserte både på arbeidsplassen og i hjemmet.

PRODUKSJONS-/TRYKKTEKNISK Det er åpent for bruk av spotfarger, spotlakering og tekstur på forsiden. Omslaget skal bli trykket på et tykkere papir enn innholdssidene. Magasinet skal trykkes på et hvitere og tykkere papir enn dagens for å unngå gjennomskinnelighet og forsterke magasinets kvalitetsinnhold. Siden magasinet er trykksak, skal vi jobbe med fargesystemet CMYK for å kunne gjengi fargene korrekt på trykk.

A 5

B Arb.prosess

BRAINSTORMING

B 6

Her ser man en del av idéprosessen for å komme frem til de tre forskjellige konseptuelle retningene i forhold til designet.

Stikkordene fungerte som retningslinjer i utviklingen av grunnkonseptene. De røde ringene viser hvilke konseptuelle retninger vi endte opp med.

KONSEPTUTVIKLING

VALG AV KONSEPT

Tre konseptuelle retninger Vi har valgt disse konseptuelle retningene: seriøst, stilrent og psykedelisk. Den første retningen forholder seg nært til designet slik det er i dag, mens den neste tar et steg videre og benytter seg av nye og tydeligere virkemidler. Den siste retningen fjerner seg helt fra dagens design og eksperimenterer med ulike virkemidler og uttrykk.

Konseptet “stilrent” beholder en seriøs stil, men gir layouten et friskt pust med et moderne og trendy uttrykk. Her blir bilder satt i fokus, ved bruk av større plass og bedre kvalitet. Luft er et sentralt virkemiddel som bryter opp teksten, titler og bilder, og dermed skaper en bedre opplevelse og flyt. Innholdet kommer bedre til sin rett gjennom dette konseptet.

Etter at vi bestemte oss for konsept, lagde alle skisser til dette.

Seriøst Med konseptet seriøst ønsker vi å vise gjennom designet at innholdet er saklig og informativt. Det skal brukes en stram grid med få elementer og middels store bilder, for å få teksten i fokus. Denne retningen skal ligge nært slik magasinet er i dag i form og uttrykk. Grovskisser: vedlegg nr. 1 av Ellinor. Finskisser: vedlegg nr. 2 av Ellinor.

Stilrent Designet skal være tidløst og tar vare på de klassiske linjene.

Luft vil bli brukt som et sentralt virkemiddel, og griden skal være stram men med muligheter for variasjon. En gjennomgående og helhetlig harmonisk layout, med stort fokus på bildene er ønskelig. Grovkisser: vedlegg nr. 3 av Kamilla, og nr. 4 av Svanhild. Finskisser: vedlegg nr. 5 av Kamilla, og nr. 6 av Svanhild.

Psykedelisk Formålet med dette konseptet er å tøye grensene til det ytterste. Mye bevegelse, former og sterke farger skal prege designet.

Her er det mulighet for kreative løsninger. Grovkisser: vedlegg nr. 7 av Lars, og nr. 8 av Malin. Finskisser: vedlegg nr. 9 av Lars, og nr. 10 av Malin.

Forside: vedlegg nr. 11 av Svanhild, nr. 12 av Malin, nr. 13 av Lars, og nr. 14 av Kamilla. Kunstopplevelser: vedlegg nr. 15 av Svanhild. Skulpturene i Ekebergskogen: vedlegg nr. 16 av Ellinor og nr. 17 av Malin. Ane Graff: vedlegg nr. 18 av Kamilla, nr. 19 av Lars.

B 7

BUTIKKTEST Vi hadde butikktest felles med en annen gruppe for positiv og konstruktiv tilbakemelding, siden man ofte ser seg blind på sitt eget arbeid.

Utvalgte tilbakemeldinger: Omslag

B 8

- “...mye bedre enn originalen”.

- Skaper blikkfang. Forside med masken skiller seg best ut.

- Bladformatet er mindre enn andre blader, og må derfor stå fremst for å synes.

- “...Hvit header trekker oppmerksomheten til bladet” - “Artig plassering av strekkoden”.

- Overskrifter ser ut som de ligger optisk lenger nede mot bilder enn logoen.

- Delte meninger om overskrifter ligger optisk på linje med strekkoden.

- “Skiller seg ut i renhet” - Fin tynge og godt å holde i.

- Fin rygg.

- Logo er passelig størrelse.

- Streken i d’en ser ut som den ligger optisk høyere opp en streken i k’en.

- Forskyvning i logoen bør ha mindre eller mer kontrast.

- Utgave og pris bør plasseres bort fra logoen.

Innhold: - Litt stor brødtekst.

- Fine løsning på topp- og bunnlinje.

- Generelt veldig delikat og fint.

- “Bra at dere har gikk bildene det rommet som de fortjener”.

- Oppslaget på Kunstopplevelse minner om Timelinefunksjonene på Facebook. Det har en fin brytning og ligger i tiden.

- Variere bildestørrelser i bladet.

BILDER FRA BUTIKKTEST

B 9

B 10

KONKLUSJON PÅ BUTIKKTEST Totalinntrykket fra butikktesten er veldig positiv, spesielt med tanke på blikkfang. Noe kritikk på plassering av elementer i header og logoutforming. Dette tar vi til etterretning og prøver ut ulike løsninger.

Ordmellomrommet i logoen er også noe vi ønsker å justere slik at den henger optisk bedre sammen.

Bladformatets størrelse er av den art at den forsvinner bak andre blader, og må derfor plasseres fremst på hyllen. Dette ser ikke vi som noe negativt, da det er butikken selv som er ansvarlig for plassering av alle innkjøpte magasiner. Vi mener og tror at butikken selv ønsker å fremme magasinene på best mulig måte.

Det kom frem i butikktesten at brødteksten var noe stor. Dette er et seriøst aktualitets- og bildekunstmagasin, som fokuserer på luft og leselighet i henhold til vårt konsept. Skriftstørrelsen, linjeavstand og bokstavmellomrom (metrisk eller optisk) ble valgt etter gjentatte testutskrifter.

Valg av bilderstørrelser i dummien representerer ikke helheten i bladet, siden vi kun har designet et fåtall av artiklene. Dette mener vi vil bli utbalansert ved et fullstendig magasin.  Endringer etter butikktest ligger som vedlegg nr. 20.

B 11

C Designmal

OMBREKKINGSPLAN Antall sider: 80 (dette skal være standard og gjelde for alle magasinene som kommer ut).

OMBREKKNINGSPLAN FOR DET NYE DESIGNET

C 12

Fast spalte

Kritikk

Annonse

Artikkel

Nyheter

Annet

1

10 11

20 21

30 31

40 41

50 51

60 61

70 71

2

3

12 13

22 23 32 33

42 43

52 53

62 63

72 73

4

5

14 15

24 25

34 35

44 45

54 55

64 65

74 75

6

7

16 17

26 27

36 37

46 47

56 57

66 67

76 77

8

9

18 19

28 29 38 39

48 49

58 59

68 69

78 79

1 2-3 4-5 6 7 8 9 10 - 30

forside annonse kunstopplevelser/kunstverk helsides annonse kolofon og leder helsides annonse innholdsfortegnelse nyheter/notiser

31 32 33 34 - 45 46 - 51 52 - 67 68 - 69 70 - 71

annonse fast spalte fast spalte artikler fast spalte kritikk fast spalte annonser

80 (Panel) (Ett verk) (Tema) (I øyeblikket)

72 73 74 - 75 76 - 77 78 - 79 80

administrativ informasjon faste spalter (spørsmål og svar) nekrolog/debatt fast spalte (Kuratoren) annonser bakside med bilde/annonse og returinformasjon

GRIDSYSTEM

FORMAT

Griden er delt inn i 12 rader av en hel A4 side. Topp og bunnmargen på satsspeilet er definert som 1/3 av hele høyden på formatet (4 rader til sammen). Pga. en limfrest rygg, er det lagt til ekstra luft på innermargen, slik at det optisk sett føles tilnærmet balansert når man ser det i oppslag. Bredden på inner- og yttermarg er definert som 56 mm og 20 mm i oppslag.

Vi har valgt å endre formatet ned til A4 størrelse. Å velge dette formatet er økonomisk i forhold til trykk og gjør det enklere å håndtere ved lesing og bringe med seg i veske, sekk etc.

Satspeilet er oppdelt i 6 kolonner x 8 rader. Dette for å skape muligheter for en variert og dynamisk grid. Vi så dette forholdet som det mest ideele i forhold til vårt stilrene konsept.

Magasinet skal være limfrest. Dette gir et mer eksklusivt uttrykk enn dagens stiftede utgave. Ved å velge limfresing vil magasinet ta seg bedre ut på et coffeetable. I forhold til nåværende innbinding vil man ved redesignet lettere legge merke til magasinet i en bokhylle. Billedkunst skal være et magasin man ønsker å ta vare på.

C 13

GRAFISKE ELEMENTER

OMSLAG

Logo Vi ønsket å bevare uttrykket fra det gamle bladet gjennom den enkle groteske skrifttypen og fargevalget. Vi ville løse oss fra det stramme og lite unike ved bl.a. å bruke minusker, til forskjell fra den gamle logoen.

De samme prinsippene for luft og marger er trukket videre fra grunnmalen. Bildet følger margen oppe og flukter med bunnlinjen nede, og trukket helt ut til kanten. Dette for å skape gjennomført bildemanér og trekke frem bildet i fokus.

Logoen er designet med skrifttypen Helvetica Neue (75 Bold).

For å skape et unikt, kreativt og gjenkjennelig logotrekk, har vi forskøvet andre halvdel av ordet (kunst) et par millimeter ned.

Samtidig har vi trukket opp linjen i k’en for å samspille bokstaven med slutten av ordet i “billed”, for å signalisere at det fortsatt er ett sammenhengende ord.

C 14

Annet Designretningen er stilrent, og legger derfor føringer for en reservert bruk av dekorelementer. Det er tynn strek mellom kolonner og under faktabokser, for å skille de ulike delene fra hverandre på en måte som skaper system og leseretning.

For å trekke fokus mot stitater og teasere, har vi benyttet oss av et grafisk formelement (gåseøyne), som ligger svakt i bakgrunnen, nederst i høyre hjørne av sitatet.

Hver artikkel avsluttes med svart firkant, for å signalisere at artiklene er ferdig. Dette er spesielt nyttig på artikler som går over flere sider.

Trekanten er et gjennomgående grafisk element som vi benytter i ulike sammenghenger for å markere f.eks. artikkelsjanger (topptekst), bunntekst, billedtekst og punkter i f.eks. faktabokser. Trekantens størrelse er tilpasset etter tekstgruppens størrelse.

Drop-cap skal starte brødteksten.

Størrelsen og fargen på logoen står i konstrast til det hvite store feltet bak. Elementgruppen til venstre (logen og etc.) og elementene til høyre balanserer hverandre.

Bildevalg: Krav til forsidebilde skal være av høy teknisk kvalitet og klare farger. Bildet skal gjenspeile et aktuelt kunstverk som skaper blikkfang og interesse. Det skal også stå i kontrast til det hvite feltet over, gjennom fargebruk og motivvalg.

Strekkoden på forsiden er et bransjekrav, som vi har plassert tydlig øverst i høyre hjørne, for at det ikke skal ødelegge bildet eller luften under. Dessuten er strekkoden med på å veie opp elementene i headeren.

INNMAT Typografi Vi har valgt å bruke antikvafonten Meridien på brødtekst, fordi denne fonten har et nyhetspreg over seg og visuelt sett får teksten til å henge godt sammen. Denne fonten har også en kursivvariant som tilfredsstiller våre krav og passer godt til tekstinnholdet. Etter gjenttatte tester og utskriftsprøver, bestemte vi oss for skriftstørrelse 9/12 pt med metrisk bokstavmellomrom. Selv om optisk bokstavmellomrom vanligvis er det mest optimale for leseligheten, kom det likevel frem ved skrifttypen Meridien at den fungerer best med metrisk.

Som en kontrast fra dette, er overskriften i Futura som er en groteskfont. Den groteske fonten bærer preg av geometriske former. Dette er i samsvar med det nye designkonseptet.

Siden overskriften er satt i versaler er den tydeligere og det blir lettere å legge merke til den som det første du leser. Ved å tydeliggjøre overskriften forsterker vi det at den gir tyngde og bærer artiklene i magasinet.

Ved å bruke kun to skrifttyper, bevarer vi det valgte designkonseptet og gir et helhetlig og ryddig layout. Skrifttypenes karakter (grotesk mot antikva) gir oss en tydlig kontrast som er med på å skape spenning i magasinet.

Topptekst og bunntekst er også satt i Futura, for å skape et helhetsinntrykk. Futura er gjennomgående satt i versaler på overskriften, footer og header, fordi den tydelig skal skille seg ut fra brødtekst og ingress. Billedteksten er også satt i futura, fordi det er en seperat tekst som tilhører bildet.

Byline og mellomtitler er begge satt i Futura med versaler og delvis bold. På mellomtitler brukes grotesk og bold for å skille dem fra brødteksten. På byline brukes bold for å skille “jobbtittel” fra navn.

Ingress skiller seg ut ved å bruke størrelseskontrast til brødteksten, og er i tilleg satt i kursiv. For å bevare helheten i layoutet er også sitater satt i samme stil.

Farger Konseptet som er valgt ønsker å la bildene være i fokus, og derfor lar vi farger og elementer være underordnet og spille en mindre rolle i bladet. Vi har dermed valgt å bruke kun svart på tekst og grafiske elementer, for at bildene skal komme til rette.

Bilder I magasinet skal det være bruk av store helsides bilder og store bilder generelt. Bilder skal komme mer i fokus enn det er i dag (må huske at Billedkunst er et kunstmagasin).

Generell layout Layoutdesignet følger gridsystemet som beskrevet tidligere under Gridsystem (6 kolonner x 8 rader). Kolonnene gir oss stor frihet til å plassere spalter, tekst og bilder mens vi samtidig beholder vårt konsept stilrent. De 8 radene gir en mulighet til å legge tekst og bilder på en variert og interessant måte, for å unngå at layouten blir for statisk.

Tekstspaltene i artikler kan kombineres i et dynamisk oppsett hvor det kan variere mellom 2 og 3 gridspalter på en og samme side. Det kan også være lik spaltebredde (2 x 2 gridspalter). Siden konseptet baserer seg på en luftig layout, ønsker vi ikke å fylle alle gridspalter med brødtekst (2 x 3 gridspalter).

C 15

PAPIR

TRYKK

Papiret i magasinet skal være såpass tykt for å unngå at det blir gjennomskinnelig. Det skal i tillegg være kaldkviott, slik at spesielt fargene i bildene kommer best mulig frem i trykken.

Omslaget skal være av tykkere og mattere papirkvalitet enn innholdssidene. Disse valgene fører til at magasinet vil fremstå som et mer eksklusivt blad enn det det gjør idag.

Vi anbefaler offset som trykkmetode, fordi det i dag er et opplag på 3700 eksemplarer. Offset-trykk har høye startkostnader, men hvert eksemplar blir da betydelig billigere enn andre alternativer.

Omslaget skal være 250g matt papir. Dette gjør magasinet mer fast i formen, og bedre å holde i. Det blir også mer egnet som coffeetable-magasin, og vil ha lenger holdbarhet. Matt omslag vil også gjøre at vi unngår gjenskinn i butikkhyllen, slik at forsidebildet kommer bedre frem. Innholdssidene skal være i bestrøket 150g papir (dummien er trykket på 170g silk på innmat og 250g matt omslag).

C 16

Vi har diskutert og vurdert ulike løsninger på effekter på forsiden (f.eks. lakk), men har gått bort fra dette. Vi kom frem til at det ikke passer inn i magasinets stilrene konsept. Headerfeltet på forsiden, som vi vurderte evt. slike løsninger på, er dessuten for lite til at slike effekter kommer gått nok til sin rett på vårt blad.

På grunn av magasinets omfang (80 sider), vil det være ideelt å bruke limfrest innbinding. Dette har vi også begrunnet mer grundig under Format.

C 17

D Vedlegg

D 18

VEDLEGSOVERSIKT Vedlegg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21

Beskrivelse Grovskisser av Ellinor.

Finskisser av Ellinor.

Grovkisser av Kamilla.

Grovkisser av Svanhild.

Finskisser av Kamilla, Finskisser av Svanhild.

Grovkisser av Lars.

Grovkisser av Malin.

Finskisser av Lars Finskisser av Malin.

Forside av Svanhild Forside av Malin Forside av Lars Forside av Kamilla.

Kunstopplevelse av Svanhild.

Skulpturene i Ekebergskogen av Ellinor.

Skulpturene i Ekebergskogen av Malin.

Ane Graff av Kamilla.

Ane Graff av Lars.

Endringer etter butikktest. Ferdig produkt (eget dokument/hefte).

Papirprøve 150g silk.

Vedlegget er markert øverst i hjørnene med betegnelse av skissen. Rent visuellt sett kan dette ødelegge selve skissen, men vi så behovet får å vise frem arbeidsprossen, og ikke selve skissens kunstneriske opplevelse.

Vedlegg 1: Grovskisse seriøst (av Ellinor)

Vedlegg 1: Grovskisse seriøst (av Ellinor)

Vedlegg 1: Grovskisse seriøst (av Ellinor)

Vedlegg 1: Grovskisse seriøst (av Ellinor)

Vedlegg 2: Finskisse seriøst (av Ellinor)

29

BILLEDKUNST

artikkel

artikkel

BILLEDKUNST

30

Skulpturene i Ekebergskogen Hva slags kunst vi kan vente oss i Ekebergskogen?

Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men også andre uttrykk vil komme.

Og det kunstfaglige utvalget har allerede forkastet halvparten av de skulpturene Christian Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken.

HER KOMMER BILDETEKSTEN TIL BILDET OVENFOR FOTO: NAVN NAVNESEN

SKREVET AV NINA SUNDBECK-ARNÄS KAASA

D

Da Christian Ringnes henvendte seg til Oslo kommune i 2006 med ideen om en skulpturpark i Ekebergskogen var tanken hans å etablere «en park til kvinnens pris». Denne ordlyden har imidlertid blitt moderert til et konsept om en park som skal «uttrykke det feminine i alt sitt mangfold».

Slik dette blir formulert i kommunens planforslag kan det bety «konkrete kvinnefremstillinger» så vel som «fremstillinger som speiler temaet som idé». Da skulpturparken i Ekebergskogen nå er et faktum vil det være interessant å se nærmere på hva slags kunst vi kan vente oss der.

Kritiske stemmer i kunstfeltet frykter skulpturene vil gi uttrykk for et konservativt kvin-

nesyn. Kritikerstanden i Norge er liten og vedtatte sannheter er vanskelige å snu. Men i lys av den negative oppmerksomheten konseptet møter er det fullt mulig at det har en motsatt virkning, at det kanskje skjerper fagkomiteens dømmekraft og fører til en strengere og mer selektiv utvelgelse av kunstprosjekter. Sånn sett kan det jo virke preventivt på et konservativt kvinnesyn.

Det kunstfaglige utvalget I forbindelse med forprosjekteringen av området ble det opprettet et kunstfaglig utvalg.

Dette forutsatte også Ringnes da han henvendte seg til kommunen første gang. Gruppen har ansvar for å utarbeide et skulpturfaglig konsept «som sikrer kvalitet og mangfold slik at parken på lang sikt frem-

står som et unikt anlegg, både nasjonalt og internasjonalt». I utvalget sitter Lise Mjøs, kunsthistoriker og leder for Munchetaten i Oslo kommune, sammen med Jarle Strømodden, som også er kunsthistoriker og Vigeland-museets direktør. Viel Bjerkset Andersen og Marit Wiklund er kunstnere foreslått av Billedhoggerforeningen, og oppnevnt av Kulturetaten. Christian Bjelland og Christian Ringnes er representanter for C. Ludens Ringnes stiftelse. Da Billedkunst snakket med komiteen ble det påpekt at gruppen i sin helhet er en gruppe med tidvis divergerende meninger og at diskusjonene også preges av det. Andersen og Wiklund representerer for eksempel et aldersmessig og faglig spenn, som kan tenkes å utgjøre en

forskjell med hensyn til hvilke kunstverk som blir kjøpt inn og godkjent. .RPLWHHQ KDU LQQÀ\WHOVH I kommunens planforslag heter det at området skal «integrere skulptur, kulturminner og landskap» og at et premiss for utviklingen er «at skogen skal bestå og at dagens bruk av området kan fortsette». Dette innebærer en hel del begrensninger med hensyn til skulpturenes størrelser og plassering i landskapet så vel som deres utforming, materialer og farger. Det må tas hensyn til områdets biologiske mangfold og karakter av uberørt natur, som naturvernere og beboere i området frykter vil gå tapt.

Komiteen har forkastet over halvparten av skulpturene som

Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken.

Slik det ser ut til dags dato er 25 arbeider godkjent for utplassering. Omtrent halvparten er nye ervervelser som faggruppen har kjøpt inn. Ifølge kommunens planforslag kan inntil 80 kunstverk plasseres i parken, og det vil skje en gradvis utvikling av parken i løpet av de 50 årene Ringnes’ stiftelse har avtale med kommunen. .RPLWHHQ KDU LQQÀ\WHOVH I kommunens planforslag heter det at området skal «integrere skulptur, kulturminner og landskap» og at et premiss for utviklingen er «at skogen skal bestå og at dagens bruk av området kan fortsette». Dette innebærer en hel del begrensninger med hensyn til skulpturenes størrelser og plasser-

ing i landskapet så vel som deres utforming, materialer og farger. Det må tas hensyn til områdets biologiske mangfold og karakter av uberørt natur, som naturvernere og beboere i området frykter vil gå tapt.

Komiteen har forkastet over halvparten av skulpturene som Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken.

Slik det ser ut til dags dato er 25 arbeider godkjent for utplassering. Omtrent halvparten er nye ervervelser som faggruppen har kjøpt inn. Ifølge kommunens planforslag kan inntil 80 kunstverk plasseres i parken, og det vil skje en gradvis utvikling av parken i løpet av de 50 årene Ringnes’ stiftelse har avtale med kommunen.

Vedlegg 3: Grovskisse setilrent (av Kamilla)

Vedlegg 3: Grovskisse setilrent (av Kamilla)

Vedlegg 4: Grovskisse stilrent (av Svanhild)

Vedlegg 4: Grovskisse stilrent (av Svanhild)

Vedlegg 4: Grovskisse stilrent (av Svanhild)

Vedlegg 4: Grovskisse stilrent (av Svanhild)

Vedlegg 5: Finskisse setilrent (av Kamilla) 17

18

SKULPTURENE I EKEBERGSKOGEN Hva slags kunst vi kan vente oss i Ekebergskogen? Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men også andre uttrykk vil komme. Og det kunstfaglige utvalget har allerede forkastet halvparten av de skulpturene Christian Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken.

TEKST: NINA SUNDBECK-ARNÄS KAASA FOTO: LOUISE BOURGEOIS

Da Christian Ringnes henvendte seg til Oslo kommune i 2006 med ideen om en skulpturpark i Ekebergskogen var tanken hans å etablere «en park til kvinnens pris». Denne ordlyden har imidlertid blitt moderert til et konsept om en park som skal «uttrykke det feminine i alt sitt mangfold». Slik dette blir formulert i kommunens planforslag kan det bety «konkrete kvinnefremstillinger» så vel som «fremstillinger som speiler temaet som idé». Da skulpturparken i Ekebergskogen nå er et faktum vil det være interessant å se nærmere på hva slags kunst vi kan vente oss der.

Kritiske stemmer i kunstfeltet frykter skulpturene vil gi uttrykk for et konservativt kvinnesyn. Kritikerstanden i Norge er liten og vedtatte sannheter er vanskelige å snu. Men i lys av den negative oppmerksomheten konseptet møter er det fullt mulig at det har en motsatt virkning, at det kanskje skjerper fagkomiteens dømmekraft og fører til en strengere og mer selektiv utvelgelse av kunstprosjekter. Sånn

Billedkunst

nr. 5.2011

sett kan det jo virke preventivt på et konservativt kvinnesyn.

Det kunstfaglige utvalget I forbindelse med forprosjekteringen av området ble det opprettet et kunstfaglig utvalg. Dette forutsatte også Ringnes da han henvendte seg til kommunen første gang. Gruppen har ansvar for å utarbeide et skulpturfaglig konsept «som sikrer kvalitet og mangfold slik at parken på lang sikt fremstår som et unikt anlegg, både nasjonalt og internasjonalt». I utvalget sitter Lise Mjøs, kunsthistoriker og leder for Munchetaten i Oslo kommune, sammen med Jarle Strømodden, som også er kunsthistoriker og Vigeland-museets direktør. Viel Bjerkset Andersen og Marit Wiklund er kunstnere foreslått av Billedhoggerforeningen, og oppnevnt av Kulturetaten. Christian Bjelland og Christian Ringnes er representanter for C.

Billedkunst

nr. 5.2011

Vedlegg 6: Finskisse stilrent (av Svanhild)

SKULPTURENE I EKEBERGSKOGEN Hva slags kunst vi kan vente oss i Ekebergskogen? Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men også andre uttrykk vil komme. Og det kunstfaglige utvalget har allerede forkastet halvparten av de skulpturene Christian Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken.

D

a Christian Ringnes henvendte seg til Oslo kommune i 2006 med ideen om en skulpturpark i Ekebergskogen var tanken hans å etablere «en park til kvinnens pris». Denne ordlyden har imidlertid blitt moderert til et konsept om en park som skal «uttrykke det feminine i alt sitt mangfold». Slik dette blir formulert i kommunens planforslag kan det bety «konkrete kvinnefremstillinger» så vel som «fremstillinger som speiler temaet som idé». Da skulpturparken i Ekebergskogen nå er et faktum vil det være interessant å se nærmere på hva slags kunst vi kan vente oss der.

Kritiske stemmer i kunstfeltet frykter skulpturene vil gi uttrykk for et konservativt kvinnesyn. Kritikerstanden i Norge er liten og vedtatte sannheter er vanskelige å snu. Men i lys av den negative oppmerksomheten konseptet møter er det fullt mulig at det har en motsatt virkning, at det kanskje skjerper fagkomiteens dømmekraft og fører til en strengere og mer selektiv utvelgelse av kunstprosjekter. Sånn sett kan det jo virke preventivt på et konservativt kvinnesyn.

Det kunstfaglige utvalget I forbindelse med forprosjekteringen av området ble det opprettet et kunstfaglig utvalg. Dette forutsatte også Ringnes da han henvendte seg til kommunen første gang. Gruppen har

ansvar for å utarbeide et skulpturfaglig konsept «som sikrer kvalitet og mangfold slik at parken på lang sikt fremstår som et unikt anlegg, både nasjonalt og internasjonalt».

I utvalget sitter Lise Mjøs, kunsthistoriker og leder for Munchetaten i Oslo kommune, sammen med Jarle Strømodden, som også er kunsthistoriker og Vigeland-museets direktør. Viel Bjerkset Andersen og Marit Wiklund er kunstnere foreslått av Billedhoggerforeningen, og oppnevnt av Kulturetaten. Christian Bjelland og Christian Ringnes er representanter for C. Ludens Ringnes stiftelse. Da Billedkunst snakket med komiteen ble det påpekt at gruppen i sin helhet er en gruppe med tidvis divergerende meninger og at diskusjonene også preges av det. Andersen og Wiklund representerer for eksempel et aldersmessig og faglig spenn, som kan tenkes å utgjøre en forskjell med hensyn til hvilke kunstverk som blir kjøpt inn og godkjent. .RPLWHHQ KDU LQQÁ\WHOVH I kommunens planforslag heter det at området skal «integrere skulptur, kulturminner og landskap» og at et premiss for utviklingen er «at skogen skal bestå og at dagens bruk av området kan fortsette». Dette innebærer en hel del begrensninger med hensyn til skulpturenes størrelser og plassering i landskapet så vel som deres utforming, materialer og farger. Det må tas hensyn til områdets biologiske mangfold og karakter av uberørt natur, som naturvernere og beboere i området frykter vil gå tapt.

Komiteen har forkastet over halvparten av skulpturene som Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken. Slik det ser ut til dags dato er 25 arbeider godkjent for utplassering. Omtrent halvparten er nye ervervelser som faggruppen har kjøpt inn. Ifølge kommunens planforslag kan inntil 80 kunstverk plasseres i parken, og det vil skje en gradvis utvikling av parken i løpet av de 50 årene Ringnes’ stiftelse har avtale med kommunen.

Utvalget Utvalget spenner fra skulpturer i klassisk figurativ stil av eldre kunstnere som August Rodin, Pierre-Auguste Renoir, Aristide

s. 4

Vedlegg 6: Finskisse stilrent (av Svanhild)

Maillol og Dyre Vaa til klassiske skulpturer av yngre kunstnere som Fernando Botero, Guy Buseyne og Per Ung. Andre skulpturer viderefører modernismens abstrakte formspråk i velkjente materialer som stål, aluminium, bronse, kobber og marmor. I denne kategorien gjenfinnes arbeider av Richard Hudson, Hilde Mæhlum, Åse Texmon Rygh, Salvador Dali, Lynn Chadwick, George Cutts, Tony Cragg, Louise Bourgeois, Knut Steen og Per Inge Bjørlo. Et arbeid som skiller seg ut er Sean Henrys Walking Woman. Denne kjempen av en kvinne er framstilt figurativt, men er langt fra en klassisk skulptur.

Den er støpt i bronse, men overmalt for hånd og kan i så måte defineres som en form for tredimensjonalt maleri. Metoden tilfører skulpturen et individualisert uttrykk som klassiske kvinneframstillinger ofte mangler. Samtidig gir den nøytrale svarte klesdrakten, det målbevisste ganglaget og det fremadrettede blikket henne en aura av styrke og sikkerhet som bryter med tradisjonelle begrep om det feminine. Det viktigste er kanskje at figuren mangler konnotasjoner til kvinnen som seksuelt objekt.

Stedstilpassede kunstprosjekt Mer eksperimentelle og tverrestetiske uttrykk vil vi bli konfrontert med i møte med arbeider av kunstnere som Dan Graham, Jenny Holzer, James Turrell og Tony Oursler. Disse kunstnerne er invitert av fagutvalget til å utvikle stedtilpassede forprosjekter i dialog med omgivelsene og faggruppens preferanser. Turrells lys- og opplevelsesinstallasjon skal knyttes til det gamle vannreservoaret og det kommende vannspeilet.

Hans installasjoner spiller ofte på persepsjonspsykologiske mekanismer hos betrakteren. Kunstkritikks anmelder Lars Erik Lappalainen oppfattet dem imidlertid som ganske uinteressante i forbindelse med en utstilling utenfor Stockholm tidligere i år. Det han reagerte sterkest på var at det kostet opp mot flere hundre kroner å oppleve installasjonene. Vi får håpe dette ikke skjer i Oslo. De er absolutt spektakulære, og vil uten tvil vekke interesse, og som komiteen påpeker, skal jo parken appellere til et bredt publikum.

Lys er også et viktig moment ved Ourslers projeksjoner som fortrinnsvis skal bli synlige i enkelte trekroner. Oursler er allerede representert i samlingen til Museet for samtidskunst.

Han var også en av deltakerne i Live Art-utstillingen på Kunstnernes Hus i 2009. Det som er spesielt med ham, er at han har lykkes med å frigjøre videomediet fra tv-skjermen og det todimensjonale filmlerretet. Det fører ofte til nifse effekter, men på en måte som absolutt aktualiserer vår samtid.

s. 4

Vedlegg 6: Finskisse stilrent (av Svanhild)

Graham som jobber i grensesnittet mellom skulptur og arkitektur skal konstruere en paviljong i glass, stål og speil på fundamentene til den gamle dansepaviljongen på Ekeberg. Den skal ikke bare speile landskapet, men også fungere som utsiktsplass over Oslofjorden for besøkende. Han er fra tidligere representert i Norge i skulpturlandskap Nordland og i Vågå.

Rundt på bakken og på steiner i området mellom vanntårnet og den gamle «tyskertrappen», har Holtzer planlagt å få hugget ut bruddstykker av tekster, utsagn og historiske skrifter i stein som er knyttet til Ekebergs historie og kulturminner. Holtzer er kjent for sine iscenesettelser av korte fraser, såkalte truismer, en slags selvinnlysende sannheter, som hun siterer eller selv konstruerer. I Norge er kunstneren tidligere representert med granittbenker og bord med inskripsjoner ved Høgskolen i Agder fra 1999. Hun var da den første utenlandske kunstneren som ble tildelt et større utsmykkingsoppdrag i Norge.

Samtlige av disse fire kunstnerne er godt etablerte og synlige internasjonalt. Deres arbeider kan bidra til å gjøre skulpturparken interessant ut fra et kunstfaglig perspektiv. Hvis kunstprosjektene samtidig kan øke interessen for samtidskunst blant byens innbyggere og appellere til et internasjonalt publikum vil det være flott for Oslo. Spørsmålet er hvordan disse arbeidene vil iscenesette det feminine.

Det feminine i alt sitt mangfold Blant de innkjøpte arbeidene er Louise Bourgeois’ Couples, en 360 cm høy skulptur i polert aluminium som henger.

Bourgeois’ kunstnerskap dreier ofte

s. 4

rundt minner fra hennes egen barndom. Denne skulpturen av to nakne menneskekropper som tilsynelatende holdes fanget av et omslyngende legeme, handler om hennes foreldres ulykkelige kjærlighetsliv. Bourgeois var feminist, men det var like mye menns, som kvinners, seksualitet hun skildret i sine arbeider.

Sett i lys av parkens tematikk er det verdt å merke seg at kun fem av verkene er laget av kvinner. En mer balansert kjønnsfordeling hadde vært på sin plass i denne sammenhengen. At kvinner er i mindretall er dessverre et generelt problem i hele kunstverdenen. I samtale med Andersen kommer det frem at dette er noe som hun ønsker å gjøre noe med. Det er positivt. To tredjedeler av skulpturene er tross alt ikke kjøpt inn ennå. Men som hun også poengterer, og som nok mange er enig i, burde det være uvesentlig om kunstneren er mann eller kvinne når vi skal se etter bra kunst. Beklageligvis er det ikke slik det fungerer i virkeligheten.

Majoriteten av skulpturene har et kvinnemotiv, eller titler som indikerer en kvinnetematikk, som for eksempel Eva, Marilyn, Drømmersken, Huldra og Venus – i flere varianter. Myter om kvinnen er et gjentagende motiv. Det ville være interessant med skulpturer som klarte å slå hull på disse mytene.

Men mye indikerer at mye av den opprinnelige tematikken er videreført.

Kjønnsdiskursen de siste 40 årene har imidlertid ført til erkjennelser som innebærer at det feminine handler om langt mer enn kvinner og kvinners egenskaper. Dette er problemstillinger som kanskje tydeligere bør komme til syne når det feminine i alt sitt mangfold skal

på bordet.

Kvinnesyn Tidligere i år gikk Jonas Ekeberg, redaktør for nettstedet Kunstkritikk, hardt ut mot parkens konsept som han mente kan tolkes som et «.…konservativt forsøk på å sette politikk til side for å godsnakke om ”feminine” egenskaper, her åpenbart forstått som noe vakkert, noe som kan avbildes, noe å hvile blikket på». Selve innbegrepet av denne definisjonen ble illustrert med et bilde forestillende Marc Quinns skulptur av Kate Moss i Myth/ Sphinx. Skulpturen som i dag står utstilt i Operapassasjen i Oslo og er i Ringnes’ eie, har flere ganger blitt trukket frem i media som et skrekkens eksempel på hva som venter oss på tur i Ekebergskogen i fremtiden. Men denne skulpturen, hvor supermodellen poserer med bena bak hodet, er så langt ikke blant de innstilte kunstverkene som skal stilles ut i skogen.

I en kronikk i Aftenposten forklarte Ina Blom, kunsthistoriker og professor ved Universitetet i Oslo, hvordan denne kvinnerelaterte tematikken kan bidra til å sementere konservative, ideologiske konstruksjoner av kvinner, forestillinger som det norske samfunnet tar sterk avstand fra i andre sammenhenger. Hun henviste da spesielt til «koblingen mellom kunst, skjønnhet og kvinnelighet» og forbindelsen mellom disse begrepene i kunsthistorien – den nakne kvinnekroppen. Denne tradisjonen har, slik hun ser det, ført til at kvinner i økende grad har blitt erotisert på måter som står i fare for å forveksles med det pornografiske.

Mange av de innstilte skulpturene tar utgangspunkt i den nakne kvinnekroppen, men ingen av disse har klart å provosere slik som Myth/Sphinx.

Dalís Venus de Milo aux Tiroirs er imidlertid en blant de godkjente skulpturene som kan ses som en krenkelse av kvinners integritet. Dalí var en sentral representant for surrealismen. Inspirert av psykoanalysen utforsket denne kunstretningen menneskets ubevisste drifter og slik ble drøm og virkelighet ofte to sider av samme sak. Dalí sammenlignet menneskets bevissthet med en kommode bestående av hemmelige skuffer som uventet kunne bli åpnet. Det er denne ideen han har gitt form i sin versjon av Venus de Milo, en skulptur med opprinnelse i det antikke Hellas. Dalís utgave er 218 cm høy og utført i bronse. Gudinnens ansikt, bryster, mage, knær og legger er omgjort til skuffer og spørsmålet som reiser seg er hva slags fantasier de skjuler. Det er ikke urimelig å påstå at det kvinnelige symbolet på kjærlighet her blir likestilt med et møbel og et objekt for erotisk utforsking. På den andre siden er surrealismen, som toneangivende kunstretning i Europa i mellomkrigsårene, nærmest forbigått i offentlige samlinger i Norge, noe som på sin side kan tale til skulpturens fordel.

Arbeidet er planlagt å starte nå i høst, men det er ennå usikkert når de første skulpturene er på plass. 23 kunstprosjekter skal være utplassert når området er ferdig opparbeidet i 2014. Prosessen videre får vise i hvilken grad prosjektet oppfyller målsetningene.

s. 4

Vedlegg 6: Finskisse stilrent (av Svanhild)

HELENE GRAFF Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Vivamus viverra, sem sit amet fermentum molestie, dolor erat dictum arcu, sed varius augue nulla a felis.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Vivamus viverra, sem sit amet fermentum molestie, dolor erat dictum arcu, sed varius augue nulla a felis. Praesent consectetur massa sed sem sollicitudin auctor. Aliquam dignissim, nunc in ultrices accumsan, lacus lorem venenatis eros, in condimentum dui est non magna. Sed laoreet diam sed leo facilisis sodales.

Aenean quis leo sapien, a tristique tellus. Nulla justo dolor, condimentum in tempor eget, rutrum quis magna. Vivamus sagittis ipsum justo. Nunc sed dui erat.

Aliquam tincidunt odio lectus, id egestas tortor. Cras posuere ultrices quam vel bibendum. Nulla porta porta tristique. Donec convallis dolor in elit elementum consectetur id at dolor. Duis ipsum ligula, pretium vel dictum vel, condimentum nec lorem.

Ut ac dolor arcu, in volutpat ipsum. Ut felis orci, aliquam eget sollicitudin id, pretium eu turpis.

Aenean hendrerit imperdiet nisi sit amet fermentum. Praesent quis augue sit amet ante pellentesque congue sed tempor massa. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit.

Aliquam tincidunt imperdiet imperdiet. Proin a tellus non velit consectetur blandit. Aliquam pellentesque accumsan massa, sit amet viverra augue pharetra sed. Suspendisse potenti. Morbi diam tellus, faucibus sit amet euismod sit amet, ultrices sit amet velit. Vestibulum ante ipsum primis in faucibus orci luctus et ultrices posuere cubilia Curae; Cras in leo non arcu eleifend

pretium quis eget tortor. Nulla sed tortor tellus, nec suscipit leo. Mauris convallis nulla ut mauris blandit auctor.

Suspendisse nulla elit, rhoncus nec pellentesque vel, porta et libero. Sed vestibulum urna suscipit augue scelerisque quis tincidunt tortor viverra. Aenean semper tristique interdum. Duis sodales, neque sit amet fringilla fermentum, turpis tortor iaculis enim, sit amet semper nisi magna sed diam. Duis dictum lacinia magna sit amet elementum. Sed sem ante, viverra ac pulvinar quis, posuere et orci. Nulla dolor erat, tempor id elementum sed, suscipit a tellus. Cras tristique ornare vehicula. In iaculis lacus vel mi elementum quis tempor purus commodo. Quisque id turpis sem, ut malesuada enim. Nullam sapien nulla, tempor quis mattis ac, viverra nec justo.

Donec sem ante, elementum non laoreet in, bibendum nec nibh. In ac tortor ligula, at dapibus arcu. In dignissim lectus et purus varius hendrerit.

s. 4

Vedlegg 7: Grovskisse psykedelisk (av Lars)

Vedlegg 8: Grovskisse psykedelisk (av Malin)

Vedlegg 8: Grovskisse psykedelisk (av Malin)

Vedlegg 8: Grovskisse psykedelisk (av Malin)

Vedlegg 9: Finskisse psykedelisk (av Lars)

tema te tem ma: ma:

TEKST: nina sundbeck-arnäs kaasa FOTO: hanne hansen

D

a Christian Ringnes henvendte seg til Oslo kommune i 2006 med ideen om en skulpturpark i Ekebergskogen var tanken hans å etablere «en park til kvinnens pris». Denne ordlyden har imidlertid blitt moderert til et konsept om en park som skal «uttrykke det feminine i alt sitt mangfold». Slik dette blir formulert i kommunens planforslag kan det bety «konkrete kvinnefremstillinger» så vel som «fremstillinger som speiler temaet som idé». Da skulpturparken i Ekebergskogen nå er et faktum vil det være interessant å se nærmere på hva slags kunst vi kan vente oss der.

Kritiske stemmer i kunstfeltet frykter skulpturene vil gi uttrykk for et konservativt kvinnesyn. Kritikerstanden i Norge er liten og vedtatte sannheter er vanskelige å snu. Men i lys av den negative oppmerksomheten konseptet møter er det fullt mulig at det har en motsatt

2

virkning, at det kanskje skjerper fagkomiteens dømmekraft og fører til en strengere og mer selektiv utvelgelse av kunstprosjekter. Sånn sett kan det jo virke preventivt på et konservativt kvinnesyn.

Det kunstfaglige utvalget I forbindelse med forprosjekteringen av området ble det opprettet et kunstfaglig utvalg. Dette forutsatte også Ringnes da han henvendte seg til kommunen første gang. Gruppen har ansvar for å utarbeide et skulpturfaglig konsept «som sikrer kvalitet og mangfold slik at parken på lang sikt fremstår som et unikt anlegg, både nasjonalt og internasjonalt». I utvalget sitter Lise Mjøs, kunsthistoriker og leder for Munchetaten i Oslo kommune, sammen med Jarle Strømodden, som også er kunsthistoriker og Vigeland-museets direktør. Viel Bjerkset Andersen og Marit Wiklund er kunstnere foreslått av Billedhoggerforeningen, og oppnevnt av

Hva slags kunst vi kan vente oss i Ekebergskogen? Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men også andre uttrykk vil komme. Og det kunstfaglige utvalget har allerede forkastet halvparten av de skulpturene Christian Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken.

Skulpturene i Ekebergskogen

Kulturetaten. Christian Bjelland og Christian Ringnes er representanter for C. Ludens Ringnes stiftelse. Da Billedkunst snakket med komiteen ble det påpekt at gruppen i sin helhet er en gruppe med tidvis divergerende meninger og at diskusjonene også preges av det. Andersen og Wiklund representerer for eksempel et aldersmessig og faglig spenn, som kan tenkes å utgjøre en forskjell med hensyn til hvilke kunstverk som blir kjøpt inn og godkjent.

25 arbeider godkjent for utplassering. Omtrent halvparten er nye ervervelser som faggruppen har kjøpt inn. Ifølge kommunens planforslag kan inntil 80 kunstverk plasseres i parken, og det vil skje en gradvis utvikling av parken i løpet av de 50 årene Ringnes’ stiftelse har avtale med kommunen.

Utvalget Utvalget spenner fra skulpturer i klassisk figurativ stil av eldre kunstnere som August Rodin, Pierre-Auguste Renoir, Aristide Maillol og Dyre Komiteen har innflytelse Vaa til klassiske skulpturer I kommunens planforslag heter av yngre kunstnere som Ferdet at området skal «integrere nando Botero, Guy Buseyne skulptur, kulturminner og og Per Ung. Andre skulplandskap» og at et premiss turer viderefører modernisfor utviklingen er «at skogen mens abstrakte formspråk i skal bestå og at dagens bruk velkjente materialer som stål, av området kan fortsette». aluminium, bronse, kobber og Dette innebærer en hel del marmor. I denne kategorien begrensninger med hensyn til gjenfinnes arbeider av Richard skulpturenes størrelser og plas- Hudson, Hilde Mæhlum, Åse sering i landskapet så vel som Texmon Rygh, Salvador Dali, deres utforming, materialer og Lynn Chadwick, George Cutts, farger. Det må tas hensyn til Tony Cragg, Louise Bourgeois, områdets biologiske mangfold Knut Steen og Per Inge Bjørlo. og karakter av uberørt natur, Et arbeid som skiller seg ut er som naturvernere og beboere i Sean Henrys Walking Woman. området frykter vil gå tapt.

Denne kjempen av en kvinne er framstilt figurativt, men er Komiteen har forkastet over langt fra en klassisk skulptur. halvparten av skulpturene som Den er støpt i bronse, men Ringnes opprinnelig hadde overmalt for hånd og kan i så planer om å sette ut i parken. måte defineres som en form Slik det ser ut til dags dato er for tredimensjonalt maleri.

Metoden tilfører skulpturen et individualisert uttrykk som klassiske kvinneframstillinger ofte mangler. Samtidig gir den nøytrale svarte klesdrakten, det målbevisste ganglaget og det fremadrettede blikket henne en aura av styrke og sikkerhet som bryter med tradisjonelle begrep om det feminine. Det viktigste er kanskje at figuren mangler konnotasjoner til kvinnen som seksuelt objekt.

Stedstilpassede kunstprosjekt Mer eksperimentelle og tverrestetiske uttrykk vil vi bli konfrontert med i møte med arbeider av kunstnere som Dan Graham, Jenny Holzer, James Turrell og Tony Oursler.

Disse kunstnerne er invitert av fagutvalget til å utvikle stedtilpassede forprosjekter i dialog med omgivelsene og faggruppens preferanser.

Turrells lys- og opplevelsesinstallasjon skal knyttes til det gamle vannreservoaret og det kommende vannspeilet.

Hans installasjoner spiller ofte på persepsjonspsykologiske mekanismer hos betrakteren.

Kunstkritikks anmelder Lars Erik Lappalainen oppfattet dem imidlertid som ganske uinteressante i forbindelse med en utstilling utenfor Stockholm tidligere i år. Det han reagerte sterkest på var at det kostet opp mot flere hundre kroner

3

Vedlegg 10: Finskisse psykedelisk (av Malin)

Hva slags kunst vi kan forvente oss i Ekebergskogen? Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men ogsĂĽ andre uttrykk vil komme.

Og det kunstfaglige utvalget har allerede forkastet halvparten av de skulpturene Christian Ringnes opprinnelig hadde planer om ĂĽ sette ut i parken.

ekebergskulptur.no

H

va slags kunst vi kan vente oss i Ekebergskogen? Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men ogsĂĽ Š—Â?›ŽȹžĴ›¢””ȹÂ&#x;Â’Â•ČąÂ”Â˜Â–Â–ÂŽÇŻČą Â?ČąÂ?ÂŽÂ?Čą kunstfaglige utvalget har allerede forkastet halvparten av de skulpturene Christian Ringnes opprin—Ž•’Â?ȹ‘ŠÂ?Â?ÂŽČąÂ™Â•ÂŠÂ—ÂŽÂ›ČąÂ˜Â–ČąÂŞČąÂœÂŽÄ´ÂŽČąÂžÂ?ȹ’ȹ ™Š›”Ž—ǯ Da Christian Ringnes henvendte œŽÂ?ČąÂ?’•ȹ ÂœÂ•Â˜ČąÂ”Â˜Â–Â–ÂžÂ—ÂŽČąÂ’ČąĹ˜Ĺ–Ĺ–ĹœČąÂ–ÂŽÂ?Čą ideen om en skulpturpark i Ekebergskogen var tanken hans ĂĽ eta‹•Ž›ŽȹČ?Ž—ȹ™Š›”ȹÂ?’•ȹ”Â&#x;Â’Â—Â—ÂŽÂ—ÂœČąÂ™Â›Â’ÂœČŽÇŻČą Denne ordlyden har imidlertid Â‹Â•Â’Ä´ČąÂ–Â˜Â?Ž›Ž›Â?ČąÂ?’•ȹŽÂ?ČąÂ”Â˜Â—ÂœÂŽÂ™Â?ČąÂ˜Â–Čą ÂŽÂ—ČąÂ™ÂŠÂ›Â”ČąÂœÂ˜Â–ČąÂœÂ”ÂŠÂ•ČąČ?žĴ›¢””ŽȹÂ?ÂŽÂ?Čą Â?Ž–’—’—Žȹ’ȹŠ•Â?ČąÂœÂ’Ä´ČąÂ–ÂŠÂ—Â?Â?˜•Â?ČŽÇŻČą •’”ȹ

Â?ŽĴŽȹ‹•’›ȹÂ?˜›–ž•Ž›Â?ČąÂ’ČąÂ”Â˜Â–Â–ÂžÂ—ÂŽÂ—ÂœČą planforslag kan det bety ÂŤkonkrete kvinnefremstillingerÂť sĂĽ vel som ÂŤfremstillinger som speiler Â?Ž–ŠŽÂ?ČąÂœÂ˜Â–ČąÂ’Â?¡Ȏǯȹ ÂŠČąÂœÂ”ÂžÂ•Â™Â?ž›parken i Ekebergskogen nĂĽ er et faktum vil det vĂŚre interessant ĂĽ se nĂŚrmere pĂĽ hva slags kunst vi ”Š—ȹÂ&#x;Ž—Â?ÂŽČąÂ˜ÂœÂœČąÂ?Ž›ǯ Kritiske stemmer i kunstfeltet Â?›¢”Â?ÂŽÂ›ČąÂœÂ”ÂžÂ•Â™Â?ž›Ž—ŽȹÂ&#x;’•ȹÂ?’ȹžĴ›¢””ȹ Â?Â˜Â›ČąÂŽÂ?ČąÂ”Â˜Â—ÂœÂŽÂ›Â&#x;ŠÂ?Â’Â&#x;Â?ȹ”Â&#x;Â’Â—Â—ÂŽÂœÂ˘Â—ÇŻČą Kritikerstanden i Norge er liten ˜Â?ČąÂ&#x;ÂŽÂ?Â?ÂŠÄ´ÂŽČąÂœÂŠÂ—Â—Â‘ÂŽÂ?Ž›ȹŽ›ȹÂ&#x;Š—œ”Ž•’Â?ÂŽČąÂŞČąÂœÂ—ÂžÇŻČą ÂŽÂ—ČąÂ’ČąÂ•Â˘ÂœČąÂŠÂ&#x;ČąÂ?Ž—ȹ—ŽÂ?Štive oppmerksomheten konseptet møter er det fullt mulig at det har ÂŽÂ—ČąÂ–Â˜Â?ÂœÂŠÄ´ČąÂ&#x;’›”—’—Â?ǰȹŠÂ?ČąÂ?ÂŽÂ?ȹ”Š—-

Vedlegg 10: Finskisse psykedelisk (av Malin)

skje skjerper fagkomiteens dømÂ–ÂŽÂ”Â›ÂŠÄžČąÂ˜Â?ČąÂ?蛎›ȹÂ?Â’Â•ČąÂŽÂ—ČąÂœÂ?›Ž—Â?Ž›Žȹ og mer selektiv utvelgelse av ”ž—œÂ?™›˜œ“Ž”Â?Ž›ǯȹ ÂŞÂ—Â—ČąÂœÂŽÄ´ČąÂ”ÂŠÂ—ČąÂ?ÂŽÂ?Čą jo virke preventivt pĂĽ et konservŠÂ?Â’Â&#x;Â?ȹ”Â&#x;Â’Â—Â—ÂŽÂœÂ˘Â—ÇŻ

Det kunstfaglige utvalgget I forbindelse med forprosjekteringen av omrĂĽdet ble det ˜™™›ŽĴŽÂ?ȹŽÂ?ČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?Â?ŠÂ?•’Â?ȹžÂ?Â&#x;Š•Â?ÇŻČą ÂŽÄ´ÂŽČąÂ?˜›žÂ?ÂœÂŠÄ´ÂŽČąÂ˜Â?ÂœÂŞČą ’—Â?Â—ÂŽÂœČą da han henvendte seg til kom–ž—Ž—ȹÂ?Ă¨Â›ÂœÂ?ÂŽČąÂ?Š—Â?ÇŻČą ›ž™™Ž—ȹ har ansvar for ĂĽ utarbeide et skulpturfaglig konsept ÂŤsom sikrer kvalitet og mangfold slik at parken pĂĽ lang sikt fremstĂĽr som et unikt anlegg, bĂĽde nasjonalt og internasjonŠ•Â?ČŽÇŻČą ȹžÂ?Â&#x;Š•Â?ÂŽÂ?ČąÂœÂ’Ä´ÂŽÂ›Čą Â’ÂœÂŽČą Â“Ă¨ÂœÇ°Čą kunsthistoriker og leder for ž—Œ‘ŽÂ?ŠÂ?Ž—ȹ’ȹ ÂœÂ•Â˜ČąÂ”Â˜Â–Â–ÂžÂ—ÂŽÇ°Čą ÂœÂŠÂ–Â–ÂŽÂ—ČąÂ–ÂŽÂ?Čą Š›•Žȹ Â?Â›Ă¨Â–Â˜Â?den, som ogsĂĽ er kunsthistoriker og Vigeland-museets direk-

Â?è›ǯȹ ’Ž•ȹ “Ž›”œŽÂ?Čą —Â?ÂŽÂ›ÂœÂŽÂ—ČąÂ˜Â?Čą Marit Wiklund er kunstnere Â?Â˜Â›ÂŽÂœÂ•ÂŞÄ´ČąÂŠÂ&#x;Čą ’••ŽÂ?‘˜Â?Â?Ž›foreningen, og oppnevnt av ž•Â?ž›ŽÂ?ŠÂ?Ž—ǯȹ ‘›’œÂ?’Š—ȹ “Ž•land og Christian Ringnes er ›Ž™›ŽœŽ—Â?Š—Â?Ž›ȹÂ?Â˜Â›Čą ÇŻČą žÂ?ÂŽÂ—ÂœČą ’—Â?Â—ÂŽÂœČąÂœÂ?Â’ÄžÂŽÂ•ÂœÂŽÇŻČą Šȹ ’••ŽÂ?kunst snakket med komiteen ble det pĂĽpekt at gruppen i sin helhet er en gruppe med tidvis divergerende meninger og at diskusjonene ogsĂĽ preges ŠÂ&#x;ČąÂ?ÂŽÂ?ÇŻČą —Â?ÂŽÂ›ÂœÂŽÂ—ČąÂ˜Â?Čą ’”•ž—Â?Čą representerer for eksempel et aldersmessig og faglig spenn, som kan tenkes ĂĽ utgjøre en forskjell med hensyn til hvilke kunstverk som blir kjøpt inn ˜Â?ČąÂ?˜Â?”“Ž—Â?ÇŻ

Komiteen har LQQĂ€\WHOVVH I kommunens planforslag heter det at omrĂĽdet skal ÂŤintegrere skulptur, kulturminner og landskapÂť og at et premiss for utviklingen er ÂŤat skogen skal bestĂĽ og at dagens bruk av Â˜Â–Â›ÂŞÂ?ÂŽÂ?ȹ”Š—ȹÂ?˜›Â?ÂœÂŽÄ´ÂŽČŽÇŻČą ÂŽÄ´ÂŽČą innebĂŚrer en hel del begrensninger med hensyn til skulpturenes størrelser og plassering i landskapet sĂĽ vel som deres utforming, materialer og Â?Š›Â?Ž›ǯȹ ÂŽÂ?ȹ–ªȹÂ?ÂŠÂœČąÂ‘ÂŽÂ—ÂœÂ˘Â—ČąÂ?’•ȹ omrĂĽdets biologiske mangfold og karakter av uberørt natur, som naturvernere og beboere i Â˜Â–Â›ÂŞÂ?ÂŽÂ?ČąÂ?›¢”Â?Ž›ȹÂ&#x;’•ȹÂ?ÂŞČąÂ?Š™Â?ÇŻ Komiteen har forkastet over halvparten av skulpturene som Ringnes opprinnelig hadde Â™Â•ÂŠÂ—ÂŽÂ›ČąÂ˜Â–ČąÂŞČąÂœÂŽÄ´ÂŽČąÂžÂ?ȹ’ȹ™Š›”Ž—ǯȹ •’”ȹÂ?ÂŽÂ?ČąÂœÂŽÂ›ČąÂžÂ?ČąÂ?’•ȹÂ?ŠÂ?ÂœČąÂ?ŠÂ?Â˜ČąÂŽÂ›Čą Ĺ˜Ĺ›ČąÂŠÂ›Â‹ÂŽÂ’Â?Ž›ȹÂ?˜Â?”“Ž—Â?ČąÂ?Â˜Â›ČąÂžÂ?™•ŠœœŽ›’—Â?ÇŻČą –Â?›Ž—Â?ȹ‘Š•Â&#x;™Š›Â?Ž—ȹ

er nye ervervelser som fagÂ?›ž™™Ž—ȹ‘Š›ȹ”“è™Â?ȹ’——ǯȹ Â?è•Â?ÂŽČą kommunens planforslag kan ’——Â?Â’Â•ČąĹžĹ–ČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?Â&#x;ÂŽÂ›Â”ČąÂ™Â•ÂŠÂœÂœÂŽÂ›ÂŽÂœČą i parken, og det vil skje en gradvis utvikling av parken i •è™ŽÂ?ȹŠÂ&#x;ČąÂ?ŽȹśŖȹª›Ž—Žȹ ’—Â?Â—ÂŽÂœČ‚Čą ÂœÂ?Â’ÄžÂŽÂ•ÂœÂŽČąÂ‘ÂŠÂ›ČąÂŠÂ&#x;Â?Š•Žȹ–ŽÂ?ČąÂ”Â˜Â–Â–ÂžÂ—ÂŽÂ—ÇŻ

Utvalget Utvalget spenner fra skulpÂ?ÂžÂ›ÂŽÂ›ČąÂ’ČąÂ”Â•ÂŠÂœÂœÂ’ÂœÂ”ČąÄ™Â?ž›ŠÂ?Â’Â&#x;ČąÂœÂ?’•ȹŠÂ&#x;Čą Ž•Â?Â›ÂŽČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?Â—ÂŽÂ›ÂŽČąÂœÂ˜Â–Čą žÂ?žœÂ?Čą ˜Â?’—ǰȹ ’Ž››Žȏ žÂ?žœÂ?ÂŽČą ÂŽÂ—Â˜Â’Â›Ç°Čą ›’œÂ?Â’Â?ÂŽČą ÂŠÂ’Â•Â•Â˜Â•ČąÂ˜Â?Čą ¢›Žȹ ŠŠȹÂ?’•ȹ klassiske skulpturer av yngre ”ž—œÂ?Â—ÂŽÂ›ÂŽČąÂœÂ˜Â–Čą Ž›—Š—Â?Â˜Čą ˜Â?ÂŽÂ›Â˜Ç°Čą ž¢ȹ ÂžÂœÂŽÂ˘Â—ÂŽČąÂ˜Â?Čą Ž›ȹ —Â?ÇŻČą —Â?Â›ÂŽČąÂœÂ”ÂžÂ•Â™Â?ž›Ž›ȹÂ&#x;Â’Â?Ž›ŽÂ?蛎›ȹ modernismens abstrakte formsprĂĽk i velkjente materialer som stĂĽl, aluminium, bronse, Â”Â˜Â‹Â‹ÂŽÂ›ČąÂ˜Â?ČąÂ–ÂŠÂ›Â–Â˜Â›ÇŻČą ČąÂ?Ž——Žȹ ”ŠÂ?ÂŽÂ?Â˜Â›Â’ÂŽÂ—ČąÂ?Â“ÂŽÂ—Ä™Â—Â—ÂŽÂœČąÂŠÂ›Â‹ÂŽÂ’der av Richard Hudson, Hilde MĂŚhlum, Ă…se Texmon Rygh,

Bildetekst skal stĂĽ her.

F.eks hva verkene heter eller hvem som har laget dem. Eller noe helt annet. Eller noe gøy eller intressant eller fancy eller psykedelisk.

Vedlegg 10: Finskisse psykedelisk (av Malin)

Š•Â&#x;ŠÂ?Â˜Â›Čą Š•’ǰȹ ¢——ȹ ‘ŠÂ?Â Â’ÂŒÂ”Ç°Čą Ž˜›Â?ÂŽČą ÂžÄ´ÂœÇ°Čą Â˜Â—Â˘Čą ›ŠÂ?Â?Ç°Čą Â˜ÂžÂ’ÂœÂŽČą ˜ž›Â?ÂŽÂ˜Â’ÂœÇ°Čą —žÂ?Čą Â?ŽŽ—ȹ ˜Â?Čą Ž›ȹ —Â?ÂŽČą Â“Ă¨Â›Â•Â˜ÇŻČą Â?ȹŠ›‹Ž’Â?Čą ÂœÂ˜Â–ČąÂœÂ”Â’Â•Â•ÂŽÂ›ČąÂœÂŽÂ?ȹžÂ?ȹŽ›ȹ ŽŠ—ȹ ÂŽÂ—Â›Â˘ÂœČą Š•”’—Â?Čą Â˜Â–ÂŠÂ—ÇŻČą Ž——Žȹ kjempen av en kvinne er framÂœÂ?’•Â?ȹęÂ?ž›ŠÂ?Â’Â&#x;Â?ǰȹ–Ž—ȹŽ›ȹ•Š—Â?Â?ČąÂ?›Šȹ ÂŽÂ—ČąÂ”Â•ÂŠÂœÂœÂ’ÂœÂ”ČąÂœÂ”ÂžÂ•Â™Â?ž›ǯȹ Ž—ȹŽ›ȹ støpt i bronse, men overmalt for hĂĽnd og kan i sĂĽ mĂĽte deÄ™Â—ÂŽÂ›ÂŽÂœČąÂœÂ˜Â–ČąÂŽÂ—ČąÂ?Â˜Â›Â–ČąÂ?Â˜Â›ČąÂ?›ŽÂ?’–Ž—œ“˜—Š•Â?ȹ–Š•Ž›’ǯȹ ÂŽÂ?˜Â?Ž—ȹ tilfører skulpturen et individuŠ•’œŽ›Â?ČąÂžÄ´Â›Â˘Â”Â”ČąÂœÂ˜Â–ČąÂ”Â•ÂŠÂœÂœÂ’ÂœÂ”ÂŽČą ”Â&#x;’——ŽÂ?›Š–œÂ?’••’—Â?ÂŽÂ›ČąÂ˜ÄžÂŽČąÂ–ÂŠÂ—Â?•Ž›ǯȹ Š–Â?Â’Â?Â’Â?ČąÂ?’›ȹÂ?Ž—ȹ—è¢Â?rale svarte klesdrakten, det mĂĽlbevisste ganglaget og det Â?›Ž–ŠÂ?›ŽĴŽÂ?Žȹ‹•’””ŽÂ?ȹ‘Ž——Žȹ en aura av styrke og sikkerhet som bryter med tradisjonelle ‹ŽÂ?Â›ÂŽÂ™ČąÂ˜Â–ČąÂ?ÂŽÂ?ČąÂ?Ž–’—’—Žǯȹ ÂŽÂ?Čą Â&#x;’”Â?Â’Â?ÂœÂ?ÂŽČąÂŽÂ›ČąÂ”ÂŠÂ—ÂœÂ”Â“ÂŽČąÂŠÂ?ȹęÂ?ž›Ž—ȹ mangler konnotasjoner til ”Â&#x;Â’Â—Â—ÂŽÂ—ČąÂœÂ˜Â–ČąÂœÂŽÂ”ÂœÂžÂŽÂ•Â?ČąÂ˜Â‹Â“ÂŽÂ”Â?ÇŻ

Stedstilpassede kunstprosjekt Mer eksperimentelle og tver›ŽœÂ?ÂŽÂ?Â’ÂœÂ”ÂŽČąÂžÄ´Â›Â˘Â”Â”ČąÂ&#x;’•ȹÂ&#x;’ȹ‹•’ȹ konfrontert med i møte med arbeider av kunstnere som Š—ȹ ›Š‘Š–ǰȹ Ž——¢ȹ Â˜Â•ÂŁÂŽÂ›Ç°Čą

ÂŠÂ–ÂŽÂœČą ÂžÂ›Â›ÂŽÂ•Â•ČąÂ˜Â?Čą Â˜Â—Â˘Čą ÂžÂ›ÂœÂ•ÂŽÂ›ÇŻČą Disse kunstnerne er invitert av fagutvalget til ĂĽ utvikle stedtilpassede forprosjekter i dialog med omgivelsene ˜Â?ČąÂ?ŠÂ?Â?Â›ÂžÂ™Â™ÂŽÂ—ÂœČąÂ™Â›ÂŽÂ?ÂŽÂ›ÂŠÂ—ÂœÂŽÂ›ÇŻČą Turrells lys- og opplevelses’—œÂ?ÂŠÂ•Â•ÂŠÂœÂ“Â˜Â—ČąÂœÂ”ÂŠÂ•ČąÂ”Â—Â˘Ä´ÂŽÂœČąÂ?’•ȹ det gamle vannreservoaret og Â?ÂŽÂ?ČąÂ”Â˜Â–Â–ÂŽÂ—Â?ÂŽČąÂ&#x;Š——œ™Ž’•ŽÂ?ÇŻČą

ÂŠÂ—ÂœČąÂ’Â—ÂœÂ?ÂŠÂ•Â•ÂŠÂœÂ“Â˜Â—ÂŽÂ›ČąÂœÂ™Â’Â•Â•ÂŽÂ›ČąÂ˜ÄžÂŽČą pĂĽ persepsjonspsykologiske

Â–ÂŽÂ”ÂŠÂ—Â’ÂœÂ–ÂŽÂ›ČąÂ‘Â˜ÂœČąÂ‹ÂŽÂ?›Š”Â?Ž›Ž—ǯȹ ž—œÂ?”›’Â?Â’Â”Â”ÂœČąÂŠÂ—Â–ÂŽÂ•Â?Ž›ȹ ÂŠÂ›ÂœČą ›’”ȹ ÂŠÂ™Â™ÂŠÂ•ÂŠÂ’Â—ÂŽÂ—ČąÂ˜Â™Â™Â?ŠĴŽÂ?Čą dem imidlertid som ganske uinteressante i forbindelse med Ž—ȹžÂ?ÂœÂ?’••’—Â?ȹžÂ?Ž—Â?Â˜Â›Čą Â?Â˜ÂŒÂ”Â‘Â˜Â•Â–Čą Â?Â’Â?•’Â?Ž›Žȹ’ȹª›ǯȹ ÂŽÂ?ȹ‘Š—ȹ›ŽŠÂ?Ž›Â?ÂŽČą sterkest pĂĽ var at det kostet Â˜Â™Â™ČąÂ–Â˜Â?ȹ̎›Žȹ‘ž—Â?Â›ÂŽČąÂ”Â›Â˜Â—ÂŽÂ›Čą ÂŞČąÂ˜Â™Â™Â•ÂŽÂ&#x;ÂŽČąÂ’Â—ÂœÂ?ÂŠÂ•Â•ÂŠÂœÂ“Â˜Â—ÂŽÂ—ÂŽÇŻČą Â’Čą Â?ª›ȹ‘ª™ŽȹÂ?ÂŽÄ´ÂŽČąÂ’Â”Â”ÂŽČąÂœÂ”Â“ÂŽÂ›ČąÂ’Čą ÂœÂ•Â˜ÇŻČą ÂŽČąÂŽÂ›ČąÂŠÂ‹ÂœÂ˜Â•ÂžÄ´ČąÂœÂ™ÂŽÂ”Â?Š”ž•Ž›Žǰȹ og vil uten tvil vekke interesse, og som komiteen pĂĽpeker, skal jo parken appellere til et bredt ™ž‹•’”ž–ǯ Â˘ÂœČąÂŽÂ›ČąÂ˜Â?ÂœÂŞ et viktig moment Â&#x;ÂŽÂ?Čą ÂžÂ›ÂœÂ•ÂŽÂ›ÂœČąÂ™Â›Â˜Â“ÂŽÂ”ÂœÂ“Â˜Â—ÂŽÂ›ČąÂœÂ˜Â–Čą fortrinnsvis skal bli synlige i Ž—”Ž•Â?ÂŽČąÂ?Â›ÂŽÂ”Â›Â˜Â—ÂŽÂ›ÇŻČą ÂžÂ›ÂœÂ•ÂŽÂ›ČąÂŽÂ›Čą allerede representert i samlingen til Museet for samtidœ”ž—œÂ?ÇŻČą Š—ȹÂ&#x;ÂŠÂ›ČąÂ˜Â?ÂœÂŞČąÂŽÂ—ČąÂŠÂ&#x;ČąÂ?Ž•Â?Š”Ž›—Žȹ’ȹ Â’Â&#x;ÂŽČą ›Â?ȏžÂ?ÂœÂ?’••’—Â?Ž—ȹ ™ªȹ ž—œÂ?Â—ÂŽÂ›Â—ÂŽÂœČą ÂžÂœČąÂ’ČąĹ˜Ĺ–Ĺ–Ĺ&#x;ÇŻČą ÂŽÂ?Čą som er spesielt med ham, er at han har lykkes med ĂĽ frigjøre videomediet fra tv-skjermen og Â?ÂŽÂ?ČąÂ?˜Â?Â’Â–ÂŽÂ—ÂœÂ“Â˜Â—ÂŠÂ•ÂŽČąÄ™Â•Â–Â•ÂŽÂ›Â›ÂŽÂ?ÂŽÂ?ÇŻČą ÂŽÂ?ČąÂ?Ă¨Â›ÂŽÂ›ČąÂ˜ÄžÂŽČąÂ?’•ȹ—’Â?ÂœÂŽČąÂŽÄ›ÂŽÂ”Â?Ž›ǰȹ –Ž—ȹ™ªȹŽ—ȹ–ªÂ?ÂŽČąÂœÂ˜Â–ČąÂŠÂ‹ÂœÂ˜Â•ÂžÄ´Čą Š”Â?ÂžÂŠÂ•Â’ÂœÂŽÂ›ÂŽÂ›ČąÂ&#x;ÂŞÂ›ČąÂœÂŠÂ–Â?Â’Â?ÇŻ Â›ÂŠÂ‘ÂŠÂ–ČąÂœÂ˜Â–ČąÂ“Â˜Â‹Â‹ÂŽÂ›Čąi grensŽœ—’ĴŽÂ?ČąÂ–ÂŽÂ•Â•Â˜Â–ČąÂœÂ”ÂžÂ•Â™Â?ÂžÂ›ČąÂ˜Â?Čą arkitektur skal konstruere en paviljong i glass, stĂĽl og speil pĂĽ fundamentene til den gamle Â?Š—œŽ™ŠÂ&#x;’•“˜—Â?Ž—ȹ™ªȹ ”Ž‹Ž›Â?ÇŻČą Den skal ikke bare speile landskapet, men ogsĂĽ fungere som žÂ?œ’”Â?ÂœÂ™Â•ÂŠÂœÂœČąÂ˜Â&#x;Ž›ȹ ÂœÂ•Â˜ÄŚÂ˜Â›Â?Ž—ȹ Â?Â˜Â›ČąÂ‹ÂŽÂœĂ¨Â”ÂŽÂ—Â?ÂŽÇŻČą Š—ȹŽ›ȹÂ?›Šȹ tidligere representert i Norge i skulpturlandskap Nordland og Â’Čą ÂŞÂ?ÂŞÇŻ

Rundt pĂĽ bakken og pĂĽ steiner i omrĂĽdet mellom vanntĂĽrnet og den gamle ÂŤtyskertrap™Ž—Ȏǰȹ‘Š›ȹ ˜•Â?£Ž›ȹ™•Š—•ŠÂ?Â?ȹªȹ fĂĽ hugget ut bruddstykker av tekster, utsagn og historiske ÂœÂ”Â›Â’ÄžÂŽÂ›ČąÂ’ČąÂœÂ?ÂŽÂ’Â—ČąÂœÂ˜Â–ČąÂŽÂ›ČąÂ”Â—Â˘Ä´ÂŽÂ?Čą til Ekebergs historie og kulÂ?ž›–’——Ž›ǯȹ ˜•Â?£Ž›ȹŽ›ȹ”“Ž—Â?ČąÂ?Â˜Â›Čą ÂœÂ’Â—ÂŽČąÂ’ÂœÂŒÂŽÂ—ÂŽÂœÂŽÄ´ÂŽÂ•ÂœÂŽÂ›ČąÂŠÂ&#x;ČąÂ”Â˜Â›Â?ÂŽČą fraser, sĂĽkalte truismer, en slags selvinnlysende sannheter, som hun siterer eller selv konÂœÂ?›žŽ›Ž›ǯȹ Čą ˜›Â?ÂŽČąÂŽÂ›ČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?—Ž›Ž—ȹ tidligere representert med Â?Â›ÂŠÂ—Â’Ä´Â‹ÂŽÂ—Â”ÂŽÂ›ČąÂ˜Â?ČąÂ‹Â˜Â›Â?ȹ–ŽÂ?Čą inskripsjoner ved Høgskolen Â’Čą Â?Â?Ž›ȹÂ?›ŠȹŗĹ&#x;Ĺ&#x;Ĺ&#x;ÇŻČą ž—ȹÂ&#x;Š›ȹÂ?Šȹ den første utenlandske kunstneren som ble tildelt et større žÂ?ÂœÂ–Â˘Â”Â”Â’Â—Â?œ˜™™Â?›ŠÂ?ȹ’ȹ ˜›Â?ÂŽÇŻ Š–Â?•’Â?ŽȹŠÂ&#x;ČąÂ?Â’ÂœÂœÂŽČąÄ™Â›ÂŽČąÂ”ÂžÂ—stnerne er godt etablerte og ÂœÂ˘Â—Â•Â’Â?Žȹ’—Â?Ž›—Šœ“˜—Š•Â?ÇŻČą ÂŽÂ›ÂŽÂœČą arbeider kan bidra til ĂĽ gjøre skulpturparken interessant ut Â?›ŠȹŽÂ?ČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?Â?ŠÂ?•’Â?ČąÂ™ÂŽÂ›ÂœÂ™ÂŽÂ”Â?Â’Â&#x;ÇŻČą Hvis kunstprosjektene samtidig kan øke interessen for samtidskunst blant byens innbyggere og appellere til et internasjonalt publikum vil det Â&#x;ÂŽÂ›ÂŽČąÄšÂ˜Ä´ČąÂ?Â˜Â›Čą ÂœÂ•Â˜ÇŻČą Â™Ă¨Â›ÂœÂ–ÂŞÂ•ÂŽÂ?Čą er hvordan disse arbeidene vil Â’ÂœÂŒÂŽÂ—ÂŽÂœÂŽÄ´ÂŽČąÂ?ÂŽÂ?ČąÂ?Ž–’—’—Žǯ

Det feminine i alt siitt mangfold lant de innkjøpte arbeidene Ž›ȹ Â˜ÂžÂ’ÂœÂŽČą ˜ž›Â?ÂŽÂ˜Â’ÂœČ‚Čą Â˜ÂžÂ™Â•ÂŽÂœÇ°Čą ÂŽÂ—ČąĹ™ĹœĹ–ČąÂŒÂ–ČąÂ‘Ă¨Â˘ČąÂœÂ”ÂžÂ•Â™Â?ÂžÂ›ČąÂ’ČąÂ™Â˜Â•ÂŽÂ›Â?Čą ÂŠÂ•ÂžÂ–Â’Â—Â’ÂžÂ–ČąÂœÂ˜Â–ČąÂ‘ÂŽÂ—Â?Ž›ǯȹ ˜ž›Â?ÂŽÂ˜Â’ÂœČ‚ČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?Â—ÂŽÂ›ÂœÂ”ÂŠÂ™ČąÂ?Â›ÂŽÂ’ÂŽÂ›ČąÂ˜ÄžÂŽČą rundt minner fra hennes egen

‹Š›—Â?Â˜Â–ÇŻČą ÂŽÂ—Â—ÂŽČąÂœÂ”ÂžÂ•Â™Â?ž›Ž—ȹ av to nakne menneskekropper som tilsynelatende holdes fanget av et omslyngende legeme, handler om hennes foreldres ulykkelige kjĂŚrlighetœ•’Â&#x;ÇŻČą ˜ž›Â?ÂŽÂ˜Â’ÂœČąÂ&#x;Š›ȹÂ?Ž–’—’œÂ?Ç°Čą men det var like mye menns, som kvinners, seksualitet hun œ”’•Â?›ŽÂ?ČąÂ’ČąÂœÂ’Â—ÂŽČąÂŠÂ›Â‹ÂŽÂ’Â?Ž›ǯ ÂŽÄ´ČąÂ’ČąÂ•Â˘ÂœČąÂŠÂ&#x; parkens tematikk er det verdt ĂĽ merke seg at kun fem av verkene er laget ŠÂ&#x;ȹ”Â&#x;’——Ž›ǯȹ Â—ČąÂ–ÂŽÂ›ČąÂ‹ÂŠÂ•ÂŠÂ—ÂœÂŽÂ›Â?Čą kjønnsfordeling hadde vĂŚrt pĂĽ sin plass i denne sammen‘Ž—Â?Ž—ǯȹ Â?ȹ”Â&#x;’——Ž›ȹŽ›ȹ’ȹ–’—Â?retall er dessverre et generelt Â™Â›Â˜Â‹Â•ÂŽÂ–ČąÂ’ČąÂ‘ÂŽÂ•ÂŽČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?Â&#x;Ž›Â?Ž—Ž—ǯȹ ČąÂœÂŠÂ–Â?Š•Žȹ–ŽÂ?Čą —Â?ÂŽÂ›ÂœÂŽÂ—ČąÂ”Â˜Â–Â–ÂŽÂ›ČąÂ?ÂŽÂ?ČąÂ?›Ž–ȹŠÂ?ČąÂ?ÂŽÄ´ÂŽČąÂŽÂ›ČąÂ—Â˜ÂŽČą som hun ønsker ĂĽ gjøre noe –ŽÂ?ÇŻČą ÂŽÂ?ČąÂŽÂ›ČąÂ™Â˜ÂœÂ’Â?Â’Â&#x;Â?ÇŻČą Â˜ČąÂ?›ŽÂ?jedeler av skulpturene er tross Š•Â?ȹ’””Žȹ”“è™Â?ȹ’——ȹŽ——ªǯȹ Ž—ȹ som hun ogsĂĽ poengterer, og som nok mange er enig i, burde det vĂŚre uvesentlig om kunstneren er mann el•Ž›ȹ”Â&#x;’——Žȹ—ª›ȹÂ&#x;Â’ČąÂœÂ”ÂŠÂ•ČąÂœÂŽČąÂŽÄ´ÂŽÂ›Čą Â‹Â›ÂŠČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?ÇŻČą Ž”•ŠÂ?Ž•’Â?Â&#x;Â’ÂœČąÂŽÂ›ČąÂ?ÂŽÂ?Čą ikke slik det fungerer i virke•’Â?‘ŽÂ?Ž—ǯ

Majoriteten av skulpturene har et kvinnemotiv, eller titler som indikerer en kvinnetematikk, som for eksempel Eva, Marilyn, Drømmersken, Huldra og ÂŽÂ—ÂžÂœČąČŽČąÂ’ČąÄšÂŽÂ›ÂŽČąÂ&#x;Š›’Š—Â?Ž›ǯȹ ¢Â?Ž›ȹ om kvinnen er et gjentagende –˜Â?Â’Â&#x;ÇŻČą ÂŽÂ?ČąÂ&#x;’••ŽȹÂ&#x;Ž›Žȹ’—Â?Ž›Žœsant med skulpturer som klarte ÂŞČąÂœÂ•ÂŞČąÂ‘ÂžÂ•Â•ČąÂ™ÂŞČąÂ?Â’ÂœÂœÂŽČąÂ–Â˘Â?Ž—Žǯȹ Ž—ȹ mye indikerer at mye av den opprinnelige tematikken er

I 2006 henvendte Christian Ringnes seg til Oslo kommune med et forslag om ĂĽ etablere en skulpturpark ÂŤtil kvinnens prisÂť i Ekebergskogen.

Forslaget skisserer en skulptur- og kulturminnepark som skal sikre omrĂĽdets enestĂĽende natur og kulturhistoriske verdier.

Landingspunkt for gondolbane fra Bjørvika ligger ogsü i planene.

Det er et premiss for utviklingen av omrĂĽdet at skogen skal bestĂĽ og at dagens bruk av omrĂĽdet kan fortsette.

C. Ludens Ringnes stiftelse har avsatt et fond pü 300 millioner kroner til opparbeidelse, drift og innkjøp av skulpturer de neste 50 ürene.

Vedlegg 10: Finskisse psykedelisk (av Malin)

Â&#x;Â’Â?Ž›ŽÂ?è›Â?ÇŻČą Â“Ă¨Â—Â—ÂœÂ?Â’ÂœÂ”ÂžÂ›ÂœÂŽÂ—Čą Â?ÂŽČąÂœÂ’ÂœÂ?ŽȹŚŖȹª›Ž—Žȹ‘Š›ȹ’–’Â?•Ž›Â?Â’Â?Čą ført til erkjennelser som innebĂŚrer at det feminine handler om langt mer enn kvinner ˜Â?ȹ”Â&#x;Â’Â—Â—ÂŽÂ›ÂœČąÂŽÂ?ÂŽÂ—ÂœÂ”ÂŠÂ™ÂŽÂ›ÇŻČą ÂŽÄ´ÂŽČą er problemstillinger som kanskje tydeligere bør komme til ÂœÂ˘Â—ÂŽČąÂ—ÂŞÂ›ČąÂ?ÂŽÂ?ČąÂ?Ž–’—’—Žȹ’ȹŠ•Â?ČąÂœÂ’Ä´Čą –Š—Â?Â?˜•Â?ČąÂœÂ”ÂŠÂ•ČąÂ™ÂŞČąÂ‹Â˜Â›Â?ÂŽÂ?ÇŻ

.YLQQHV\Q Tidligere i ĂĽr gikk Jonas Eke‹Ž›Â?ǰȹ›ŽÂ?Š”Â?è›ȹÂ?Â˜Â›ČąÂ—ÂŽÄ´ÂœÂ?ÂŽÂ?ÂŽÂ?Čą Kunstkritikk, hardt ut mot parkens konsept som han –Ž—Â?Žȹ”Š—ȹÂ?Â˜Â•Â”ÂŽÂœČąÂœÂ˜Â–ČąÂŽÂ?ČąČ?ÇŻÇł ”˜—œŽ›Â&#x;ŠÂ?Â’Â&#x;Â?ČąÂ?Â˜Â›ÂœĂ¨Â”ČąÂ™ÂŞČąÂŞČąÂœÂŽÄ´ÂŽČą politikk til side for ĂĽ godsnakke om â€?feminineâ€? egenÂœÂ”ÂŠÂ™ÂŽÂ›Ç°ČąÂ‘ÂŽÂ›ČąÂŞÂ™ÂŽÂ—Â‹ÂŠÂ›Â?ČąÂ?˜›œÂ?ÂŞÄ´Čą som noe vakkert, noe som kan avbildes, noe ĂĽ hvile blikket ™ªȎǯȹ Ž•Â&#x;Žȹ’——‹ŽÂ?›Ž™ŽÂ?ȹŠÂ&#x;Čą Â?Ž——ŽȹÂ?ÂŽÄ™Â—Â’ÂœÂ“Â˜Â—ÂŽÂ—ČąÂ‹Â•ÂŽČąÂ’Â•Â•ÂžÂœtrert med et bilde forestillende Marc Quinns skulptur av Kate Â˜ÂœÂœČąÂ’Čą ¢Â?‘Ȍ ™‘’—¥ǯȹ ”ž•™turen som i dag stĂĽr utstilt i Â™ÂŽÂ›ÂŠÂ™ÂŠÂœÂœÂŠÂœÂ“ÂŽÂ—ČąÂ’Čą ÂœÂ•Â˜ČąÂ˜Â?ȹŽ›ȹ’ȹ ’—Â?Â—ÂŽÂœČ‚ČąÂŽÂ’ÂŽÇ°ČąÂ‘ÂŠÂ›ČąÄšÂŽÂ›ÂŽČąÂ?Š—Â?Ž›ȹ ‹•’ĴȹÂ?›ž””ŽÂ?ČąÂ?›Ž–ȹ’ȹ–ŽÂ?Â’ÂŠČąÂœÂ˜Â–Čą et skrekkens eksempel pĂĽ hva som venter oss pĂĽ tur i Eke‹Ž›Â?œ”˜Â?Ž—ȹ’ȹÂ?›Ž–Â?Â’Â?Ž—ǯȹ Ž—ȹ denne skulpturen, hvor supermodellen poserer med bena bak hodet, er sĂĽ langt ikke blant de innstilte kunstverkene ÂœÂ˜Â–ČąÂœÂ”ÂŠÂ•ČąÂœÂ?Â’Â•Â•ÂŽÂœČąÂžÂ?ČąÂ’ČąÂœÂ”Â˜Â?Ž—ǯ I en kronikk Â’Čą Ў—™˜œÂ?Ž—ȹ Â?˜›”•Š›Â?ÂŽČą —Šȹ Â•Â˜Â–Ç°ČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?‘’œtoriker og professor ved UniÂ&#x;Ž›œ’Â?ÂŽÂ?ÂŽÂ?ȹ’ȹ ÂœÂ•Â˜Ç°ČąÂ‘Â&#x;˜›Â?Š—ȹ denne kvinnerelaterte tematikken kan bidra til ĂĽ semen-

tere konservative, ideologiske konstruksjoner av kvinner, forestillinger som det norske samfunnet tar sterk avstand fra ’ȹŠ—Â?Â›ÂŽČąÂœÂŠÂ–Â–ÂŽÂ—Â‘ÂŽÂ—Â?Ž›ǯȹ ž—ȹ henviste da spesielt til ÂŤkoblingen mellom kunst, skjønnhet og kvinnelighetÂť og forbindelsen mellom disse begrepene i kunsthistorien – den nakne ”Â&#x;Â’Â—Â—ÂŽÂ”Â›Â˜Â™Â™ÂŽÂ—ÇŻČą Ž——ŽȹÂ?›ŠÂ?Â’Âœjonen har, slik hun ser det, ført til at kvinner i økende grad har Â‹Â•Â’Ä´ČąÂŽÂ›Â˜Â?’œŽ›Â?ȹ™ªȹ–ªÂ?ÂŽÂ›ČąÂœÂ˜Â–ČąÂœÂ?ª›ȹ i fare for ĂĽ forveksles med det ™˜›—˜Â?Â›ÂŠÄ™ÂœÂ”ÂŽÇŻČą Š—Â?ŽȹŠÂ&#x;ČąÂ?ÂŽČą innstilte skulpturene tar utgangspunkt i den nakne kvinnekroppen, men ingen av disse har klart ĂĽ provosere slik som ¢Â?‘Ȍ ™‘’—¥ǯ DalĂ­s Venus de Milo aux Tiroirs er imidlertid en blant de godkjente skulpturene som kan ses som en krenkelse ŠÂ&#x;ȹ”Â&#x;Â’Â—Â—ÂŽÂ›ÂœČąÂ’Â—Â?ÂŽÂ?›’Â?ÂŽÂ?ÇŻČą Š•Çȹ var en sentral representant Â?Â˜Â›ČąÂœÂžÂ›Â›ÂŽÂŠÂ•Â’ÂœÂ–ÂŽÂ—ÇŻČą —œ™’›Ž›Â?Čą av psykoanalysen utforsket denne kunstretningen men—Žœ”ŽÂ?ÂœČąÂžÂ‹ÂŽÂ&#x;’œœÂ?ÂŽČąÂ?Â›Â’ÄžÂŽÂ›ČąÂ˜Â?Čą slik ble drøm og virkelighet Â˜ÄžÂŽČąÂ?Â˜ČąÂœÂ’Â?Ž›ȹŠÂ&#x;ČąÂœÂŠÂ–Â–ÂŽČąÂœÂŠÂ”ÇŻČą DalĂ­ sammenlignet menneskets bevissthet med en kommode bestĂĽende av hemmelige ÂœÂ”ÂžÄ›ÂŽÂ›ČąÂœÂ˜Â–ČąÂžÂ&#x;Ž—Â?ÂŽÂ?ȹ”ž——Žȹ‹•’ȹ ª™—ŽÂ?ÇŻČą ÂŽÂ?ȹŽ›ȹÂ?Ž——Žȹ’Â?ŽŽ—ȹ‘Š—ȹ ‘Š›ȹÂ?Â’Ä´ČąÂ?Â˜Â›Â–ČąÂ’ČąÂœÂ’Â—ČąÂ&#x;ÂŽÂ›ÂœÂ“Â˜Â—ČąÂŠÂ&#x;Čą Venus de Milo, en skulptur med opprinnelse i det antikke

ÂŽÂ•Â•ÂŠÂœÇŻČą ÂŠÂ•Ă‡ÂœČąÂžÂ?Â?ŠÂ&#x;ÂŽČąÂŽÂ›ČąĹ˜Ĺ—ĹžČąÂŒÂ–Čą Â‘Ă¨Â˘ČąÂ˜Â?ȹžÂ?Â?è›Â?ČąÂ’ČąÂ‹Â›Â˜Â—ÂœÂŽÇŻČą žÂ?’——ens ansikt, bryster, mage, knĂŚr ˜Â?ȹ•ŽÂ?Â?ÂŽÂ›ČąÂŽÂ›ČąÂ˜Â–Â?“˜›Â?ČąÂ?Â’Â•ČąÂœÂ”ÂžÄ›ÂŽÂ›Čą og spørsmĂĽlet som reiser seg er

‘Â&#x;ÂŠČąÂœÂ•ÂŠÂ?ÂœČąÂ?Š—Â?ÂŠÂœÂ’ÂŽÂ›ČąÂ?ÂŽČąÂœÂ”Â“ÂžÂ•ÂŽÂ›ÇŻČą Det er ikke urimelig ĂĽ pĂĽstĂĽ at det kvinnelige symbolet pĂĽ kjĂŚrlighet her blir likestilt med et møbel og et objekt for eroÂ?Â’ÂœÂ”ČąÂžÂ?Â?˜›œ”’—Â?ÇŻČą ÂŞČąÂ?Ž—ȹŠ—Â?›Žȹ siden er surrealismen, som toneangivende kunstretning i Europa i mellomkrigsĂĽrene, —Ž›–ŽœÂ?ČąÂ?˜›‹’Â?ÂŞÄ´ČąÂ’ČąÂ˜Ä›ÂŽÂ—Â?•’Â?ÂŽČą samlinger i Norge, noe som pĂĽ sin side kan tale til skulpturens

Â?˜›Â?Ž•ǯ ›‹Ž’Â?ÂŽÂ?ȹŽ›ȹ™•Š—•ŠÂ?Â? ĂĽ starte nĂĽ i høst, men det er ennĂĽ usikkert nĂĽr de første skulpturene er pĂĽ Â™Â•ÂŠÂœÂœÇŻČąĹ˜Ĺ™ČąÂ”ÂžÂ—ÂœÂ?™›˜œ“Ž”Â?ÂŽÂ›ČąÂœÂ”ÂŠÂ•Čą vĂŚre utplassert nĂĽr omrĂĽdet er Â?Ž›Â?Â’Â?ČąÂ˜Â™Â™ÂŠÂ›Â‹ÂŽÂ’Â?ÂŽÂ?ČąÂ’ČąĹ˜Ĺ–Ĺ—ĹšÇŻČą ›˜œessen videre fĂĽr vise i hvilken grad prosjektet oppfyller mĂĽlœŽÂ?—’—Â?Ž—Žǯȹ

Bildetekst skal stĂĽ her.

F.eks hva verkene heter eller hvem som har laget dem. Eller noe helt annet. Eller noe gøy eller intressant eller fancy eller psykedelisk.

Billedkunst

7/2010

Skulpturene i ekebergsskogen, Fotoboken, Ane Graff

1234567890896451

Vedlegg 11: Finskisse stilrent (forside) (av Svanhild)

Kr. 60,-

Ekebergskogen - Revolusjon - Ane Graff - Videoarkivet

BILLEDKUNST 6 - 2012 9 771501 446024

23

INTERPRESS NORGE

BILLEDKUNST 2. 2012 // Artikler // Tema // side

Vedlegg 12: Finskisse stilrent (forside) (av Malin)

kunst BILLED01

» » » »

Skulpturene i Ekebergskogen Ane Graff Kunstverden Etter 22. juli

Vedlegg 13: Finskisse stilrent (forside) (av Lars)

Skulpturene i Ekebergskogen

Revolusjon

Ane Graff

Blabla

NO.3.2012

Blabla

BILLEDKUNST

Vedlegg 14: Finskisse stilrent (forside) (av Kamilla)

Vedlegg 15: Finskisse stilrent (kunstopplevelse) (av Svanhild)

> KUNSTOPPLEVELSE

> KUNSTOPPLEVELSE

Himmelen. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut malesuada, nisi nec aliquet commodo, nisi sapien ultricies nequ

Abstrakt. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut malesuada, nisi nec aliquet commodo, nisi sapien ultricies neque, quis pretium ma

Utstilling. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur billedkunst adipiscing elit. Ut malesuada, nisi nec aliquet commod

4

BILLEDKUNST > NR 1. 2011

BILLEDKUNST > NR 1. 2011

Minimalistisk. Lorem ipsum dolor sit

4

Vedlegg 15: Finskisse stilrent (kunstopplevelse) (av Svanhild)

KUNSTOPPLEVELSE

KUNSTOPPLEVELSE

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Sed lectus purus, consequat sed facilisis at, rhoncus nec dolor. Nunc eget leo tortor, in bibendum nunc.

Phasellus id urna vitae urna semper tempus. Phasellus rutrum nulla eu odio tincidunt imperdiet. Aliquam eget cursus justo. Nam laoreet, ante a vestibulum viverra, urna metus euismod metus, sit amet dictum mi mi nec lorem. Fusce ligula erat, mattis in ultricies vitae, commodo suscipit turpis. Nulla vel pretium lacus. In turpis lacus, ultrices vel semper et, aliquam in augue. Aenean in nulla ac neque adipiscing auctor. Sed sed orci nunc, ut accumsan nulla. Maecenas ac dui quam, ac laoreet ipsum. Vestibulum nec nisi nec lectus varius vulputate.

4

Aliquam eget cursus justo. Nam laoreet, ante a vestibulum viverra, urna metus euismod metus, sit amet dictum mi mi nec lorem. Fusce ligula erat, mattis in ultricies vitae, commodo suscipit turpis. Nulla vel pretium lacus. In turpis lacus, ultrices vel semper et, aliquam in augue. Aenean in nulla ac neque adipiscing auctor. Sed sed orci nunc, ut accumsan nulla. Maecenas ac dui quam, ac laoreet ipsum. Vestibulum nec nisi nec lectus varius vulputate.w

BILLEDKUNST NR 1. 2011

BILLEDKUNST NR 1. 2011

4

Vedlegg 16: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Ellinor)

SKULPTURENE I EKEBERGSKOGEN Hva slags kunst vi kan vente oss i Ekebergskogen?

Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men også andre uttrykk vil komme. Og det kunstfaglige utvalget har allerede forkastet halvparten av de skulpturene Christian Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken.

SKREVET AV NINA SUNDBECK-ARNÄS KAASA

Da Christian Ringnes henvendte seg til Oslo kommune i 2006 med ideen om en skulpturpark i Ekebergskogen var tanken hans å etablere «en park til kvinnens pris».

Denne ordlyden har imidlertid blitt moderert til et konsept om en park som skal «uttrykke det feminine i alt sitt mangfold». Slik dette blir formulert i kommunens planforslag kan det bety «konkrete kvinnefremstillinger» så vel som «fremstillinger som speiler temaet som idé». Da skulpturparken i Ekebergskogen nå er et faktum vil det være interessant å se nærmere på hva slags kunst vi kan vente oss der.

Kritiske stemmer i kunstfeltet frykter skulpturene vil gi uttrykk for et konservativt kvinnesyn.

Kritikerstanden i Norge er liten

og vedtatte sannheter er vanskelige å snu. Men i lys av den negative oppmerksomheten konseptet møter er det fullt mulig at det har en motsatt virkning, at det kanskje skjerper fagkomiteens dømmekraft og fører til en strengere og mer selektiv utvelgelse av kunstprosjekter. Sånn sett kan det jo virke preventivt på et konservativt kvinnesyn.

DET KUNSTFAGLIGE UTVALGET. I forbindelse med forprosjekteringen av området ble det opprettet et kunstfaglig utvalg. Dette forutsatte også Ringnes da han henvendte seg til kommunen første gang. Gruppen har ansvar for å utarbeide et skulpturfaglig konsept «som sikrer kvalitet og mangfold slik at parken på lang sikt fremstår som et unikt anlegg, både nasjonalt og internasjonalt». I utvalget sitter Lise Mjøs, kunsthistoriker og leder for Munchetaten i Oslo kommune, sammen med Jarle Strømodden, som også er kunsthistoriker og Vigeland-museets direktør. Viel Bjerkset Andersen og Marit Wiklund er kunstnere foreslått av Billedhoggerforeningen, og oppnevnt av Kulturetaten.

Christian Bjelland og Christian Ringnes er representanter for C. Ludens Ringnes stiftelse. Da Billedkunst

29 / ARTIKKEL

Vedlegg 16: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Ellinor)

snakket med komiteen ble det påpekt at gruppen i sin helhet er en gruppe med tidvis divergerende meninger og at diskusjonene også preges av det. Andersen og Wiklund representerer for eksempel et aldersmessig og faglig spenn, som kan tenkes å utgjøre en forskjell med hensyn til hvilke kunstverk som blir kjøpt inn og godkjent.

KOMITEEN HAR INNFLYTELSE. I kommunens planforslag heter det at området skal «integrere skulptur, kulturminner og landskap» og at et premiss for utviklingen er «at skogen skal bestå og at dagens bruk av området kan fortsette». Dette innebærer en hel del begrensninger med hensyn til skulpturenes størrelser og plassering i landskapet så vel som deres utforming, materialer og farger. Det må tas hensyn til områdets biologiske mangfold og karakter av uberørt natur, som naturvernere og beboere i området frykter vil gå tapt.

Komiteen har forkastet over halvparten av skulpturene som Ringnes opprinnelig hadde planer om å sette ut i parken. Slik det ser ut til dags dato er 25 arbeider godkjent for utplassering. Omtrent halvparten er nye ervervelser som faggruppen har kjøpt inn. Ifølge kommunens planforslag kan inntil 80 kunstverk plasseres i parken, og det vil skje en gradvis utvikling av parken i løpet av de 50 årene Ringnes’ stiftelse har avtale med kommunen.

UTVALGET. Utvalget spenner fra skulpturer i klassisk ÁKYVEXMZ WXMP EZ IPHVI OYRWXRIVI WSQ %YKYWX 6SHMR Pierre-Auguste Renoir, Aristide Maillol og Dyre Vaa til klassiske skulpturer av yngre kunstnere som Fernando Botero, Guy Buseyne og Per Ung. Andre skulpturer viderefører modernismens abstrakte formspråk i velkjente materialer som stål, aluminium, bronse, OSFFIV SK QEVQSV - HIRRI OEXIKSVMIR KNIRÁRRIW arbeider av Richard Hudson, Hilde Mæhlum, Åse Texmon Rygh, Salvador Dali, Lynn Chadwick, George Cutts, Tony Cragg, Louise Bourgeois, Knut Steen og Per Inge Bjørlo. Et arbeid som skiller seg ut er Sean Henrys Walking Woman. Denne kjempen av en kvinne IV JVEQWXMPX ÁKYVEXMZX QIR IV PERKX JVE IR OPEWWMWO skulptur. Den er støpt i bronse, men overmalt for hånd SK OER M Wo QoXI HIÁRIVIW WSQ IR JSVQ JSV XVIHMQIRWjonalt maleri. Metoden tilfører skulpturen et individualisert uttrykk som klassiske kvinneframstillinger ofte

mangler. Samtidig gir den nøytrale svarte klesdrakten, det målbevisste ganglaget og det fremadrettede blikket henne en aura av styrke og sikkerhet som bryter med tradisjonelle begrep om det feminine. Det viktigste er OERWONI EX ÁKYVIR QERKPIV OSRRSXEWNSRIV XMP OZMRRIR som seksuelt objekt.

STEDSTILPASSEDE KUNSTPROSJEKT. Mer eksperimentelle og tverrestetiske uttrykk vil vi bli konfrontert med i møte med arbeider av kunstnere som Dan Graham, Jenny Holzer, James Turrell og Tony Oursler. Disse kunstnerne er invitert av fagutvalget til å utvikle stedtilpassede forprosjekter i dialog med omgivelsene og faggruppens preferanser. Turrells lysog opplevelsesinstallasjon skal knyttes til det gamle vannreservoaret og det kommende vannspeilet. Hans installasjoner spiller ofte på persepsjonspsykologiske mekanismer hos betrakteren. Kunstkritikks anmelder Lars Erik Lappalainen oppfattet dem imidlertid som ganske uinteressante i forbindelse med en utstilling utenfor Stockholm tidligere i år. Det han reagerte WXIVOIWX To ZEV EX HIX OSWXIX STT QSX ÂIVI LYRHVI kroner å oppleve installasjonene. Vi får håpe dette ikke skjer i Oslo. De er absolutt spektakulære, og vil uten tvil vekke interesse, og som komiteen påpeker, skal jo parken appellere til et bredt publikum.

Lys er også et viktig moment ved Ourslers projeksjoner som fortrinnsvis skal bli synlige i enkelte trekroner. Oursler er allerede representert i samlingen til Museet for samtidskunst. Han var også en av deltakerne i Live Art-utstillingen på Kunstnernes Hus i 2009.

Det som er spesielt med ham, er at han har lykkes med å frigjøre videomediet fra tv-skjermen og det todimenWNSREPI ÁPQPIVVIXIX (IX J¢VIV SJXI XMP RMJWI IJJIOXIV men på en måte som absolutt aktualiserer vår samtid.

Graham som jobber i grensesnittet mellom skulptur og arkitektur skal konstruere en paviljong i glass, stål og speil på fundamentene til den gamle dansepaviljongen på Ekeberg. Den skal ikke bare speile landskapet, men også fungere som utsiktsplass over Oslofjorden for besøkende. Han er fra tidligere representert i Norge i skulpturlandskap Nordland og i Vågå.

Rundt på bakken og på steiner i området mellom vanntårnet og den gamle «tyskertrappen», har Holtzer

30 / ARTIKKEL

Richard Hudson har en helt særegen abstrakt-figurativ form. Særlig kjent er Hudson for sine skulpturer inspirert av Marilyn Monroe.

Hudson forklarer inspirasjonen med Monroes “iconic beauty as a real woman with incredible curves, as opposed to the skinny models we se today”. En av skulpturene er allerede innkjøpt av Christian Ringnes og er anbefalt av det kunstfaglige utvalget for utplassering i skulpturparken. Den er i høypolert rustfritt stål og vil på en unik måte speile naturen i landskapet.

BILLEDKUNST NO. 2 / 2012

Vedlegg 16: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Ellinor)

Lynn Chadwick var en britisk billedhugger. Ace of diamonds er et imponerende verk i rustfritt stål, 230 * 670 * 450 cm stort. Kunstverket både reflekterer og absorberer nyansene av skiftende naturlig lys. Gjennom hele sin karriere har Chadwick gjentatte ganger brukt geometriske former som motiv for hodet av en figur, hvor en diamant eller pyramide viser til den kvinnelige og den rektangulære til den mannlige. Sammenkobling av diamant og rektangelet viser til samspillet mellom det mannlige og kvinnelige; rørende med kontrollert eleganse og initiativ.

32 / ARTIKKEL

Hilde Mæhlum er født i 1945 i Heddal på Notodden. Hun lever og arbeider i Oslo. Mæhlum er blant annet utdannet ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo og ved Statens kunstakademi. Hun er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og har hatt en rekke separatutstillinger. Bildet viser mulig plassering av skulpturen “konkavansikt” i skulpturparken.

En svært spennende skulptur. Grunnet den konkave utformingen ser det ut som om skulpturen ser rett på deg uansett fra hvilken vinkel du ser ansiktet.

BILLEDKUNST NO. 2 / 2012

Vedlegg 16: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Ellinor)

planlagt å få hugget ut bruddstykker av tekster, utsagn og historiske skrifter i stein som er knyttet til Ekebergs historie og kulturminner. Holtzer er kjent for sine iscenesettelser av korte fraser, såkalte truismer, en slags selvinnlysende sannheter, som hun siterer eller selv konstruerer. I Norge er kunstneren tidligere representert med granittbenker og bord med inskripsjoner ved Høgskolen i Agder fra 1999. Hun var da den første utenlandske kunstneren som ble tildelt et større utsmykkingsoppdrag i Norge.

7EQXPMKI EZ HMWWI ÁVI OYRWXRIVRI IV KSHX IXEFPIVXI SK synlige internasjonalt. Deres arbeider kan bidra til å gjøre skulpturparken interessant ut fra et kunstfaglig perspektiv. Hvis kunstprosjektene samtidig kan øke interessen for samtidskunst blant byens innbyggere og appellere til et internasjonalt publikum vil det være ÂSXX JSV 3WPS 7T¢VWQoPIX IV LZSVHER HMWWI EVFIMHIRI vil iscenesette det feminine.

DET FEMININE I ALT SITT MANGFOLD. Blant de innkjøpte arbeidene er Louise Bourgeois’ Couples, en 360 cm høy skulptur i polert aluminium som henger.

Bourgeois’ kunstnerskap dreier ofte rundt minner fra hennes egen barndom. Denne skulpturen av to nakne menneskekropper som tilsynelatende holdes fanget av et omslyngende legeme, handler om hennes foreldres ulykkelige kjærlighetsliv. Bourgeois var feminist, men det var like mye menns, som kvinners, seksualitet hun skildret i sine arbeider.

Sett i lys av parkens tematikk er det verdt å merke seg at kun fem av verkene er laget av kvinner. En mer balansert kjønnsfordeling hadde vært på sin plass i denne sammenhengen. At kvinner er i mindretall er dessverre et generelt problem i hele kunstverdenen.

I samtale med Andersen kommer det frem at dette er noe som hun ønsker å gjøre noe med. Det er positivt.

To tredjedeler av skulpturene er tross alt ikke kjøpt inn ennå. Men som hun også poengterer, og som nok mange er enig i, burde det være uvesentlig om kunstneren er mann eller kvinne når vi skal se etter bra kunst. Beklageligvis er det ikke slik det fungerer i virkeligheten.

Majoriteten av skulpturene har et kvinnemotiv, eller titler som indikerer en kvinnetematikk, som for eksem-

pel Eva, Marilyn, Drømmersken, Huldra og Venus – i ÂIVI ZEVMERXIV 1]XIV SQ OZMRRIR IV IX KNIRXEKIRHI motiv. Det ville være interessant med skulpturer som klarte å slå hull på disse mytene. Men mye indikerer at mye av den opprinnelige tematikken er videreført.

Kjønnsdiskursen de siste 40 årene har imidlertid ført til erkjennelser som innebærer at det feminine handler om langt mer enn kvinner og kvinners egenskaper.

Dette er problemstillinger som kanskje tydeligere bør komme til syne når det feminine i alt sitt mangfold skal på bordet.

KVINNESYN. Tidligere i år gikk Jonas Ekeberg, redaktør for nettstedet Kunstkritikk, hardt ut mot parkens konsept som han mente kan tolkes som et

«.…konservativt forsøk på å sette politikk til side for å godsnakke om ”feminine” egenskaper, her åpenbart forstått som noe vakkert, noe som kan avbildes, noe å hvile blikket på».

7IPZI MRRFIKVITIX EZ HIRRI HIÁRMWNSRIR FPI MPPYWtrert med et bilde forestillende Marc Quinns skulptur av Kate Moss i Myth/Sphinx. Skulpturen som i dag står utstilt i Operapassasjen i Oslo og er i Ringnes’ IMI LEV ÂIVI KERKIV FPMXX XVYOOIX JVIQ M QIHME WSQ IX skrekkens eksempel på hva som venter oss på tur i Ekebergskogen i fremtiden. Men denne skulpturen, hvor supermodellen poserer med bena bak hodet, er så langt ikke blant de innstilte kunstverkene som skal stilles ut i skogen.

I en kronikk i Aftenposten forklarte Ina Blom, kunsthistoriker og professor ved Universitetet i Oslo, hvordan denne kvinnerelaterte tematikken kan bidra til å sementere konservative, ideologiske konstruksjoner av kvinner, forestillinger som det norske samfunnet tar sterk avstand fra i andre sammenhenger.

Hun henviste da spesielt til «koblingen mellom kunst, skjønnhet og kvinnelighet» og forbindelsen mellom disse begrepene i kunsthistorien – den nakne kvinnekroppen. Denne tradisjonen har, slik hun ser det, ført til at kvinner i økende grad har blitt erotisert på måter WSQ WXoV M JEVI JSV o JSVZIOWPIW QIH HIX TSVRSKVEÁWOI Mange av de innstilte skulpturene tar utgangspunkt

34 / ARTIKKEL

i den nakne kvinnekroppen, men ingen av disse har klart å provosere slik som Myth/Sphinx.

Dalís Venus de Milo aux Tiroirs er imidlertid en blant de godkjente skulpturene som kan ses som en krenkelse av kvinners integritet.

Dalí var en sentral representant for surrealismen. Inspirert av psykoanalysen utforsket denne kunstretningen menneskets ubevisste drifter og slik ble drøm og virkelighet ofte to sider av samme sak.

Dalí sammenlignet menneskets bevissthet med en kommode bestående av hemmelige skuffer som uventet kunne bli åpnet. Det er denne ideen han har gitt form i sin versjon av Venus de Milo, en skulptur med opprinnelse i det antikke Hellas. Dalís utgave er 218 cm høy og utført i bronse. Gudinnens ansikt, bryster, mage, knær og legger er omgjort til skuffer og spørsmålet som reiser seg er hva slags fantasier de skjuler. Det er ikke urimelig å påstå at det kvinnelige symbolet på kjærlighet her blir likestilt med et møbel og et objekt for erotisk utforsking. På den andre siden er surrealismen, som toneangivende kunstretning i Europa i mellomkrigsårene, nærmest forbigått i offentlige samlinger i Norge, noe som på sin side kan tale til skulpturens fordel.

For mer informasjon WWW.EKEBERGSKULTUR.NO

Arbeidet er planlagt å starte nå i høst, men det er ennå usikkert når de første skulpturene er på plass.

23 kunstprosjekter skal være utplassert når området er ferdig opparbeidet i 2014. Prosessen videre får vise i hvilken grad prosjektet oppfyller målsetningene.

BILLEDKUNST NO. 2 / 2012

Vedlegg 17: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Malin)

BILLEDKUNST 2. 2012 // Artikler // Tema // side

Skulpturene i Ekebergskogen Hva slags kunst vi kan vente oss i Ekebergskogen? Myter om kvinnen er et gjentagende motiv, men også andre uttrykk vil

a Christian Ringnes henvendte seg til

D

Oslo kommune i 2006 med ideen om en skulpturpark i Ekebergskogen var

tanken hans å etablere «en park til kvinnens pris».

Denne ordlyden har imidlertid blitt moderert til et konsept om en park som skal «uttrykke det feminine i alt sitt mangfold». Slik dette blir

komme. Og det kunst-

formulert i kommunens planforslag kan det

faglige utvalget har

bety «konkrete kvinnefremstillinger» så vel som

allerede forkastet

«fremstillinger som speiler temaet som idé». Da

halv-parten av de

skulpturparken i Ekebergskogen nå er et faktum

skulpturene Christian

vil det være interessant å se nærmere på hva slags

Ringnes opprinnelig

kunst vi kan vente oss der.

hadde planer om å sette ut i parken.

Kritiske stemmer i kunstfeltet frykter skulpturene vil gi uttrykk for et konservativt kvinnesyn. Kritikerstanden i Norge er liten og vedtatte sannheter er vanskelige å snu. Men i lys av den

Tekst: Anne Fuglestad

negative oppmerksomheten konseptet møter er

Foto: Simen Bennet Eriksen

det fullt mulig at det har en motsatt virkning, at det kanskje skjerper fagkomiteens dømmekraft

23

Vedlegg 17: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Malin)

BILLEDKUNST 2. 2012 // Artikler // Tema // side

som også er kunsthistoriker og

nebærer en hel del begrensninger med hensyn til

Vigeland-museets direktør. Viel

skulpturenes størrelser og plassering i landskapet

Bjerkset Andersen og Marit

så vel som deres utforming, materialer og farger.

Wiklund er kunstnere foreslått

Det må tas hensyn til områdets biologiske man-

av Billedhoggerforeningen,

gfold og karakter av uberørt natur, som naturver-

og oppnevnt av Kulturetaten.

nere og beboere i området frykter vil gå tapt.

Christian Bjelland og Christian Ringnes er representanter

Komiteen har forkastet over halvparten av skulp-

for C. Ludens Ringnes stif-

turene som Ringnes opprinnelig hadde planer

telse. Da Billedkunst snakket

om å sette ut i parken. Slik det ser ut til dags dato

med komiteen ble det påpekt

er 25 arbeider godkjent for utplassering. Omtrent

at gruppen i sin helhet er en

halvparten er nye ervervelser som faggruppen

gruppe med tidvis divergerende

har kjøpt inn. Ifølge kommunens planforslag kan

meninger og at diskusjonene

inntil 80 kunstverk plasseres i parken, og det vil

også preges av det. Andersen

skje en gradvis utvikling av parken i løpet av de

og Wiklund representerer for

50 årene Ringnes’ stiftelse har avtale med kom-

eksempel et aldersmessig og

munen.

faglig spenn, som kan tenkes å

Her kommer bildetekst.

Den kan kanskje være farget så den skiller seg ut? Tittel på verket og kanskje litt informasjon.

og fører til en strengere og mer

da han henvendte seg til kom-

selektiv utvelgelse av kunstpros-

munen første gang. Gruppen

jekter. Sånn sett kan det jo virke

har ansvar for å utarbeide et

preventivt på et konservativt

skulpturfaglig konsept «som

kvinnesyn.

sikrer kvalitet og mangfold slik at parken på lang sikt frem-

DET KUNSTFAGLIGE

står som et unikt anlegg, både

UTVALGET

nasjonalt og internasjonalt». I

I forbindelse med forprosjek-

utvalget sitter Lise Mjøs, kun-

teringen av området ble det

sthistoriker og leder for Mun-

opprettet et kunstfaglig utvalg.

chetaten i Oslo kommune, sam-

Dette forutsatte også Ringnes

men med Jarle Strømodden,

utgjøre en forskjell med hensyn

UTVALGET

til hvilke kunstverk som blir

Utvalget spenner fra skulpturer i klassisk figu-

kjøpt inn og godkjent.

rativ stil av eldre kunstnere som August Rodin, Pierre-Auguste Renoir, Aristide Maillol og Dyre

KOMITEEN HAR

Vaa til klassiske skulpturer av yngre kunstnere

INNFLYTELSE

som Fernando Botero, Guy Buseyne og Per Ung.

I kommunens planforslag heter

Andre skulpturer viderefører modernismens ab-

det at området skal «integrere

strakte formspråk i velkjente materialer som stål,

skulptur, kulturminner og

aluminium, bronse, kobber og marmor. I denne

landskap» og at et premiss for

kategorien gjenfinnes arbeider av Richard Hud-

utviklingen er «at skogen skal

son, Hilde Mæhlum, Åse Texmon Rygh, Salva-

bestå og at dagens bruk av om-

dor Dali, Lynn Chadwick, George Cutts, Tony

rådet kan fortsette». Dette in-

Cragg, Louise Bourgeois, Knut Steen og Per

23

Vedlegg 17: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Malin)

BILLEDKUNST 2. 2012 // Artikler // Tema // side

Inge Bjørlo. Et arbeid som skiller seg ut er Sean

stkritikks anmelder Lars Erik Lappalainen opp-

av tekster, utsagn og historiske

DET FEMININE I ALT

Henrys Walking Woman. Denne kjempen av en

fattet dem imidlertid som ganske uinteressante i

skrifter i stein som er knyt-

SITT MANGFOLG

kvinne er framstilt figurativt, men er langt fra

forbindelse med en utstilling utenfor Stockholm

tet til Ekebergs historie og

Blant de innkjøpte arbeidene

en klassisk skulptur. Den er støpt i bronse, men

tidligere i år. Det han reagerte sterkest på var at

kulturminner. Holtzer er kjent

er Louise Bourgeois’ Couples,

overmalt for hånd og kan i så måte defineres som

det kostet opp mot flere hundre kroner å oppleve

for sine iscenesettelser av korte

en 360 cm høy skulptur i polert

en form for tredimensjonalt maleri. Metoden

installasjonene. Vi får håpe dette ikke skjer i

fraser, såkalte truismer, en slags

aluminium som henger. Bour-

tilfører skulpturen et individualisert uttrykk

Oslo. De er absolutt spektakulære, og vil uten tvil

selvinnlysende sannheter, som

geois’ kunstnerskap dreier ofte

som klassiske kvinneframstillinger ofte mangler.

vekke interesse, og som komiteen påpeker, skal jo

hun siterer eller selv kon-

rundt minner fra hennes egen

Samtidig gir den nøytrale svarte klesdrakten,

parken appellere til et bredt publikum.

struerer. I Norge er kunstneren

barndom. Denne skulpturen av

det målbevisste ganglaget og det fremadrettede

tidligere representert med

to nakne menneskekropper som

blikket henne en aura av styrke og sikkerhet som

Lys er også et viktig moment ved Ourslers

granittbenker og bord med

tilsynelatende holdes fanget av

bryter med tradisjonelle begrep om det feminine.

projeksjoner som fortrinnsvis skal bli synlige i

inskripsjoner ved Høgskolen i

et omslyngende legeme, handler

Det viktigste er kanskje at figuren mangler kon-

enkelte trekroner. Oursler er allerede representert

Agder fra 1999. Hun var da den

om hennes foreldres ulykkelige

notasjoner til kvinnen som seksuelt objekt.

i samlingen til Museet for samtidskunst. Han

første utenlandske kunstneren

kjærlighetsliv. Bourgeois var

Sammendrag: utvalget spenner fra skulpturer

var også en av deltakerne i Live Art-utstillingen

som ble tildelt et større utsmyk-

feminist, men det var like mye

i klassisk figurativ stil og skulptuerer som vi-

på Kunstnernes Hus i 2009. Det som er spesielt

kingsoppdrag i Norge.

menns, som kvinners, seksual-

derefører modernismens abstrakte formspråk i

med ham, er at han har lykkes med å frigjøre vid-

velkjente materialer som stål, aluminium, bronse,

eomediet fra tv-skjermen og det todimensjonale

Samtlige av disse fire kun-

Sett i lys av parkens tematikk

kobber og marmor.

filmlerretet. Det fører ofte til nifse effekter, men

stnerne er godt etablerte og

er det verdt å merke seg at

på en måte som absolutt aktualiserer vår samtid.

synlige internasjonalt. Deres

kun fem av verkene er laget

STEDSTILPASSEDE KUNSTPROSJEKT

Graham som jobber i grensesnittet mellom

arbeider kan bidra til å gjøre

av kvinner. En mer balansert

Mer eksperimentelle og tverrestetiske uttrykk

skulptur og arkitektur skal konstruere en pavil-

skulpturparken interessant ut

kjønnsfordeling hadde vært på

vil vi bli konfrontert med i møte med arbeider

jong i glass, stål og speil på fundamentene til den

fra et kunstfaglig perspektiv.

sin plass i denne sammenhen-

av kunstnere som Dan Graham, Jenny Holzer,

gamle dansepaviljongen på Ekeberg. Den skal

Hvis kunstprosjektene samtidig

gen. At kvinner er i mindretall

James Turrell og Tony Oursler. Disse kunstnerne

ikke bare speile landskapet, men også fungere

kan øke interessen for samtid-

er dessverre et generelt problem

er invitert av fagutvalget til å utvikle stedtil-

som utsiktsplass over Oslofjorden for besøkende.

skunst blant byens innbyggere

passede forprosjekter i dialog med omgivelsene

Han er fra tidligere representert i Norge i skulp-

og appellere til et internasjonalt

og faggruppens preferanser. Turrells lys- og

turlandskap Nordland og i Vågå.

publikum vil det være flott for

opplevelsesinstallasjon skal knyttes til det gamle

itet hun skildret i sine arbeider.

Oslo. Spørsmålet er hvordan

vannreservoaret og det kommende vannspeilet.

Rundt på bakken og på steiner i området mel-

disse arbeidene vil iscenesette

Hans installasjoner spiller ofte på persepsjonsp-

lom vanntårnet og den gamle «tyskertrappen»,

det feminine.

sykologiske mekanismer hos betrakteren. Kun-

har Holtzer planlagt å få hugget ut bruddstykker

Her kommer bildetekst.

Den kan kanskje være farget så den skiller seg ut?

Tittel på verket og kanskje litt informasjon.

23

Vedlegg 17: Finskisse stilrent (Ekebergskogen) (av Malin)

BILLEDKUNST 2. 2012 // Artikler // Tema // side

i hele kunstverdenen. I samtale

årene har imidlertid ført til

Oslo og er i Ringnes’ eie, har

ser det, ført til at kvinner i økende grad har blitt erotisert på måter

med Andersen kommer det

erkjennelser som innebærer at

flere ganger blitt trukket frem i

som står i fare for å forveksles med det pornografiske. Mange av de

frem at dette er noe som hun

det feminine handler om langt

media som et skrekkens eksem-

innstilte skulpturene tar utgang

ønsker å gjøre noe med. Det

mer enn kvinner og kvinners

pel på hva som venter oss på tur

spunkt i den nakne kvinnekrop

er positivt. To tredjedeler av

egenskaper. Dette er problem-

i Ekebergskogen i fremtiden.

pen, men ingen av disse har klart å provosere slik som Myth/

skulpturene er tross alt ikke

stillinger som kanskje tydeligere

Men denne skulpturen, hvor

Sphinx.

kjøpt inn ennå. Men som hun

bør komme til syne når det

supermodellen poserer med

også poengterer, og som nok

feminine i alt sitt mangfold skal

bena bak hodet, er så langt ikke

Dalís Venus de Milo aux Tiroirs er imidlertid en blant de god-

mange er enig i, burde det være

på bordet.

blant de innstilte kunstverkene

kjente skulpturene som kan ses som en krenkelse av kvinners integ-

som skal stilles ut i skogen.

ritet. Dalí var en sentral representant for surrealismen. Inspirert av

uvesentlig om kunstneren er mann eller kvinne når vi skal

KVINNESYN

se etter bra kunst. Beklageligvis

Tidligere i år gikk Jonas

I en kronikk i Aftenposten

isste drifter og slik ble drøm og virkelighet ofte to sider av samme

er det ikke slik det fungerer i

Ekeberg, redaktør for nettst-

forklarte Ina Blom, kunst-

sak. Dalí sammenlignet menneskets bevissthet med en kommode

virkeligheten.

edet Kunstkritikk, hardt ut

historiker og professor ved Uni-

bestående av hemmelige skuffer som uventet kunne bli åpnet. Det

mot parkens konsept som han

versitetet i Oslo, hvordan denne

er denne ideen han har gitt form i sin versjon av Venus de Milo, en

Majoriteten av skulpturene har

mente kan tolkes som et «.…

kvinnerelaterte tematikken kan

skulptur med opprinnelse i det antikke Hellas. Dalís utgave er 218

et kvinnemotiv, eller titler som

konservativt forsøk på å sette

bidra til å sementere konserva-

cm høy og utført i bronse. Gudinnens ansikt, bryster, mage, knær

indikerer en kvinnetematikk,

politikk til side for å godsnakke

tive, ideologiske konstruks-

og legger er omgjort til skuffer og spørsmålet som reiser seg er hva

som for eksempel Eva, Mari-

om ”feminine” egenskaper,

joner av kvinner, forestillinger

slags fantasier de skjuler. Det er ikke urimelig å påstå at det kvin-

lyn, Drømmersken, Huldra og

her åpenbart forstått som noe

som det norske samfunnet tar

nelige symbolet på kjærlighet her blir likestilt med et møbel og et

Venus – i flere varianter. Myter

vakkert, noe som kan avbildes,

sterk avstand fra i andre sam-

objekt for erotisk utforsking. På den andre siden er surrealismen,

om kvinnen er et gjentagende

noe å hvile blikket på». Selve

menhenger. Hun henviste da

som toneangivende kunstretning i Europa i mellomkrigsårene,

motiv. Det ville være interessant

innbegrepet av denne definis-

spesielt til «koblingen mellom

nærmest forbigått i offentlige samlinger i Norge, noe som på sin

med skulpturer som klarte å slå

jonen ble illustrert med et bilde

kunst, skjønnhet og kvinne-

side kan tale til skulpturens fordel.

hull på disse mytene. Men mye

forestillende Marc Quinns

lighet» og forbindelsen mellom

Arbeidet er planlagt å starte nå i høst, men det er ennå usikkert når

indikerer at mye av den opprin-

skulptur av Kate Moss i Myth/

disse begrepene i kunsthistorien

de første skulpturene er på plass. 23 kunstprosjekter skal være ut-

nelige tematikken er videreført.

Sphinx. Skulpturen som i dag

– den nakne kvinnekroppen.

plassert når området er ferdig opparbeidet i 2014. Prosessen videre

Kjønnsdiskursen de siste 40

står utstilt i Operapassasjen i

Denne tradisjonen har, slik hun

får vise i hvilken grad prosjektet oppfyller målsetningene.

psykoanalysen utforsket denne kunstretningen menneskets ubev-

Her kommer bildetekst.

Den kan kanskje være farget så den skiller seg ut? Tittel på verket og kanskje litt informasjon.

23

Vedlegg 18: Finskisse stilrent (Ane Graff) (av Kamilla) I ØYEBLIKKET

ANE GRAFF Ane Graff stiller for tiden ut på Landings Project Space på Vestfossen og er festspillkunstner ved Festspillene i Nord-Norge.

8)7/8 ):% 0 :)-( 1 078)6 *383 1%< 69*

– Både i utstillingen «The Aforementioned Lack of Clarity» på Vestfossen og i «Whiteout» i Harstad har du skapt verker ut fra tekster av Samuel Beckett. Hva er det med tekstene til Beckett som får deg til å bruke dem som utgangspunkt for arbeidene dine?

– Beckett er for meg en av de få som har evnen til å skrive samtidig som han betrakter skriveprosessen YXIRJVE - XMPPIKK ÁRRIV NIK IX EFWXVEOWNSRWRMZo M HI OSVXI XIOWXIRI og en evne til å skrive nærmest YXIR REVVEXMZ WSQ JERKIV QIK MRR (I OSVXI XIOWXIRI LERW JSV IOWIQTIP -QEKMREXMSR (IEH -QEKMRI IV viktige for meg.

– Becketts skildringer av stillstand og «mislykkethet» ligger også nært opp til mitt arbeid. De siste årene LEV NIK EVFIMHIX QIH IX YXZMHIX TVSWNIOX HIV NIK YRHIVW¢OIV SZIVÂEXI SK WXVYOXYV M SVKERMWO QEXIVMI 2oV IX QEXIVMEPI YRHIVW¢OIW R¢]I og skal dokumenteres og videreJSVQMHPIW TVIWIRXIVIV HIX QERKI JSVWONIPPMKI SK SKWo YJSVIRIPMKI muligheter. Det kan bidra til en OSPPETW IRXIR XMP o XMPIKRI WIK ZMXIR

BILLEDKUNST

1.2011

eller i prosessen med å formidle den. Beckett sier det WPMO M WMR 8I\XW JSV 2SXLMRK ª2EQI RS RSXLMRK MW REQIEFPI XIPP RS RSXLMRK GER FI XSPH [LEX XLIR - HSR¸X ORS[ - WLSYPHR¸X LEZI FIKYR « – På festspillutstillingen «Whiteout» stiller du ut sammen med Josephine Lyche og Ane Mette Hol. Hvordan har dere valgt å samarbeide her?

– I utgangspunktet er det tre enkeltkunstnere og tre YPMOI TVSWNIOXIV WSQ TVIWIRXIVIW To *IWXWTMPPIRI M Nord-Norge. Men vi har valgt en felles tittel og tatt RSIR JIPPIWKVIT WSQ IX VIWYPXEX EZ HMEPSKIR ZM LEV hatt underveis. Jeg har stilt ut med Ane Mette Hol og .SWIÁRI 0]GLI XMHPMKIVI Wo ZM ONIRRIV LZIVERHVI SK hverandres arbeider godt.

– Hvilke kunstneriske problemstillinger opptar deg for tiden?

– Min praksis har gått fra å være en ren tegnepraksis XMP o FPM IR YXZMHIX TVEOWMW QIH XIKRMRK WOYPTXYV XV]OO og maleri. Å få disse ulike uttrykksformene opp på et NIZRX SK L¢]X RMZo STTXEV QIK M WXSV KVEH - EVFIMHIX KIRIVIPX JSOYWIVIV NIK JSV XMHIR To QEXIVMEPMXIX SK To EFWXVEOWNSR WIXX M JSVLSPH XMP XIXXLIX SK HIXEPNEVFIMH – Er det ting du irriterer deg over i norsk kunstliv? ³ .IK OYRRI ¢RWOI HIX ZEV QIV VMWMOSZMPNI o WTSVI LSW MRWXMXYWNSRIV SK QYWIIV (IX IV IR ZERPMK XEROIKERK EX QER ZMWIV OYRWXRIVI WSQ EPPIVIHI IV WYOWIWWJYPPI

67

Vedlegg 19: Finskisse stilrent (Ane Graff) (av Lars)

// I ØYEBLIKKET

Ane Graff i øyeblikket Ane Graff stiller for tiden ut på Landings Project Space på Vestfossen og er festspillkunstner ved Festspillene i Nord-Norge.

2

B

åde i utstillingen «The Aforementioned Lack of Clarity» på Vestfossen og i «Whiteout» i Harstad har du skapt verker ut fra tekster av Samuel Beckett. Hva er det med tekstene til Beckett som får deg til å bruke dem som utgangspunkt for arbeidene dine?

– Beckett er for meg en av de få som har evnen til å skrive samtidig som han betrakter skriveprosessen utenfra.

I tillegg finner jeg et abstraksjonsnivå i de korte tekstene, og en evne til å skrive nærmest uten narrativ, som fanger meg inn. De korte tekstene hans, for eksempel Imagination Dead Imagine, er viktige for meg.

– Becketts skildringer av stillstand og «mislykkethet» ligger også nært opp til mitt arbeid. De siste årene har jeg arbeidet med et utvidet prosjekt der jeg undersøker overflate og struktur i organisk materie. Når et materiale undersøkes nøye og skal dokumenteres og videreformidles, presenterer

Billedkunst // 1

det mange forskjellige og også uforenelige muligheter. Det kan bidra til en kollaps, enten til å tilegne seg viten, eller i prosessen med å formidle den. Beckett sier det slik i sin Texts for Nothing #11: «Name, no, nothing is nameable, tell, no, nothing can be told, what then, I don’t know, I shouldn’t have begun.»

– På festspillutstillingen «Whiteout» stiller du ut sammen med Josephine Lyche og Ane Mette Hol. Hvordan har dere valgt å samarbeide her?

– I utgangspunktet er det tre enkeltkunstnere og tre ulike prosjekter som presenteres på Festspillene i Nord-Norge. Men vi har valgt en felles tittel og tatt noen fellesgrep, som et resultat av dialogen vi har hatt underveis. Jeg har stilt ut med Ane Mette Hol og Josefine Lyche tidligere, så vi kjenner hverandre og hverandres arbeider godt.

– Hvilke kunstneriske problemstillinger opptar deg for tiden?

– Min praksis har gått fra å være en ren tegnepraksis til å bli en utvidet praksis med tegning, skulptur, trykk og maleri. Å få disse ulike uttrykksformene opp på et jevnt og høyt nivå opptar meg i stor grad. I arbeidet generelt fokuserer jeg for tiden på materialitet og på abstraksjon sett i forhold til tetthet og detaljarbeid.

– Er det ting du irriterer deg over i norsk kunstliv?

– Jeg kunne ønske det var mer risikovilje å spore hos institusjoner og museer. Det er en vanlig tankegang at man viser kunstnere som allerede er suksessfulle, eller såkalte nasjonale kunstnere som «har gjort seg fortjent til det» etter antall år i bransjen. Men hva med å snu opp ned på det hele og bidra til å bygge opp noe nytt? Om institusjonene valgte ut de topp ti unge kunstnerne i feltet i dag, og ga dem muligheten til å ha en separatutstilling hver, ville institusjonene bidra til å bygge nye karrierer og presentere helt nye produksjoner.

Dessuten er det garantert at minimum én av de ti vil gå videre og få en internasjonal karriere, noe

Billedkunst // 1

som også vil reflektere tilbake på institusjonen.

Bergen Kunsthall er nok den institusjonen jeg per i dag har mest respekt for, de er aktive og tør å ta egne valg.

– Er det ting du gleder deg over?

– Jeg er glad for støtteordningene for kunstnere; som arbeidsstipend og prosjektstøtte. I tillegg mengden kunstnerdrevne visningssteder og generelt gode steder som Torpedo bokhandel og Kunsthall Oslo. Selvfølgelig har jeg også stor

Jeg kunne ønske det var mer risikovilje å spore hos institusjoner og museer.

respekt og faglig glede over hva Eivind Furnesvik utretter på Standard (Oslo).

– Er det noen utstillinger som har gjort spesielt inntrykk på deg i det siste?

– Fredrik Værslevs utstilling «The Secrets of Aging Well« på Circus i Berlin, utstillingen «Nobody Can Tell the Why of It» som Esperanza Rosales har kuratert på 1857 i Oslo, og Nick Relphs blå utstilling på Standard (Oslo). For meg representerer alle disse utstillingene risikovilje og høy kvalitet.

3

E Plan

FREMDRIFTSPLAN Uke 2

Mandag 9. jan.

Tirsdag 10. jan.

Uke 3

Mandag 16. jan.

Tirsdag 17. jan.

Uke 4

Mandag 23. jan.

Uke 5

E 60 Uke 6 Uke 7

Uke 8 Uke 9 Uke 10

Uke 11

Mandag 12. mars Torsdag 15. mars

Research.

Finne magasin og gjøre en visuell analyse individuelt.

Gå gjennom analysene.

Velge endelig magasin.

Starte på strategiske føringer.

Jobbe videre med strategiske føringer.

Brainstorming.

Lage moodboards.

Ferdigstille strategiske føringer.

Gå gjennom moodboards.

Lage designbrief.

Presentere og levere del 1 Oppstart oppgave 2 med gjenomgang av oppgaven Brainstorming på idé- og konseptutvikling Definering av magasinets innhold og omfang Utvikling av en ombrekkningsplan Starte på røffe skisser for komposisjon og uttrykk Forsette med skisser Ferdigstilling av skisser Valg av retning Utvikle gridsystem og layout Utvikle design Studieuke.

Møte ved behov Ferdigstilling av design Lage dummy Butikktest Ferdigstilling av rapport som er skrevet underveis Innlevering av del 2