Tidens Tale 04/07

Dagens hendelser i morgendagens lys Nr. 4/07 – juli/august

 Observert  Kjære Gud  Gud i naturen

Synspunkt: Bra jobbet inga. blir skolen avkristnet?

Ambisjon: Å gjøre verden til et bedre sted Teologi: Harmageddon

- mer enn en konflikt Midtøsten

Hvis Gud er god, hvorfor griper han ikke inn?

TE O l o gi

Ny og ung i Oslo

Av Cato Steinsvåg

D

essverre er det slik at svært mange som vokser opp i kristne hjem ikke fortsetter å gå i kirken når de blir voksne. Mange faller fra i ungdomsårene og spesielt kritisk er fasen når man flytter hjemmefra og skal etablere seg for seg selv et annet sted. Oslo er den plassen i landet som trekker til seg flest unge mennesker. Studier og utforsking av bylivet lokker.

Hvordan skal man som ung kristen finne sin plass i menigheter og kirker? Representerer menighetene i hovedstaden det nødvendige nettverket for å ta imot disse som kommer? Dette spørsmålet kan vel best besvares av studentene selv, og som en representant for disse har Christian Hjortland delt sine tanker med oss.

Hybelliv Christian er oppvokst i Sverige, men har de siste 3 årene bodd i Norge og gått på Tyrifjord Videregående Skole, en internatskole ved Tyrifjorden, tjue minutter fra Hønefoss. Nå studerer han på Diakonhjemmet til å bli sykepleier, og bor på i et hybelkompleks like ved Adventkirken Betel.

– Jeg valgte å bo på her først og fremst fordi det er eid av adventistene, og sånn kunne jeg være trygg på hva som ventet meg. I tillegg kjenner jeg mange som bor her, sier Christian.

– Har du opplevd det som lett å få nye venner og bekjente her i Oslo?

– Her på Kurbadet har jeg blitt bedre kjent med de jeg kjente fra før. Ellers har jeg ikke opplevd det som noe problem å møte nye venner i tillegg.

– Hva betyr det for deg å ha et kristent nettverk rundt deg i hverdagen?

– Det ser jeg på som veldig viktig, og det var også en av de viktigste grunnene til at jeg kom hit. Jeg tror det er viktig å være i kristne omgivelser for å få støtte til egen tro, men også for å støtte andre i sin.

Betel På spørsmål om hvorfor Christian har valgt å gå i Betel svarer han: – Min første tanke var at det lå like ved der jeg bor. Derfor begynte jeg å gå i den menigheten og har gått der siden. Hvis en annen menighet hadde ligget nærmere, hadde det vært like naturlig å prøve den.

På den andre siden hadde jeg ikke fortsatt i denne menigheten hvis jeg ikke trivdes. Men det gjør jeg.

Jeg har følt meg velkommen her helt siden jeg kom hit.

Overgangen fra barndom til et selvstendig voksenliv er en av de viktigste passasjene i livene våre, også på det åndelige området.

Kirken spiller en viktig rolle i denne prosessen. Hvordan opplever de unge selv det å skulle finne seg til rette i en menighet og bygge sitt eget nettverk?

gunnarb

t

i

d

e

n

s

t

a

l

e

4 ~ 2 0 0 7

RED a k s j o n e l t

E

r du kjærlig hvis du gjør kjærlige ting for dine medmennesker? Mange sier at det finnes mennesker som ikke tror på Gud, men likevel er mye mer kjærlig enn de kristne. Påstanden om den humanetiske altruisme, eller den gode humanetiker, er inngrodd og nærmest ukritisk innlemmet i rekken av sekulære trosdogmer. Jeg heller mer til den oppfatning at humanetisk altruisme er en prinsipiell umulighet, sett fra et bibelsk ståsted.

Når Bibelen definerer hva kjærlighet er, blir alle andre definisjoner et avvik.

Derfor er det interessant at Bibelen sier: «Mine kjære, la oss elske hverandre!

For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet» (1 Johannes 4:7-8).

Dette er en dristig uttalelse fordi den gir en klar definisjon av hva kjærlighet er: Gud er kjærlighet. Samtidig er den like klar på hvem som er i stand til å elske: Den som er født av Gud og kjenner ham.

Ja, det går an å gjøre godt mot andre selv om Gud ikke er en del av ditt liv.

Det å gjøre godt mot dine medmennesker fordi du er glad i dem blir derfor en annen form for kjærlighet enn den Bibelen framhever. Det ligger nemlig flere prinsipielle føringer i teksten ovenfor: Ettersom Gud er kjærlighet må du ha ham i ditt hjerte for å elske andre. Det betyr i praksis at du må elske Gud først og mest for å ha noe å dele med andre etterpå. Det er dette prisnippet Jesus gir uttrykk for i Matteus 10:37: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.»

Når vi derfor gjør godt mot andre, og i stillhet tåler urett fordi Gud elsker oss og fordi vi elsker ham, får kjærligheten en dimensjon som sekulær godgjørenhet bare kan drømme om. Når Gud har førsteplassen i livene våre, elsker vi andre med en uselviskhet og utholdenhet som overgår enhver menneskelig evne.

Da forstår vi sannheten i at kjærligheten «… utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt» (1 Korinterbrev 13:7).

W i d a r Ur set t

[6]

[8]

w w w. s a m m e n o m l i ve t .n o

Altruisme

Innhold

[12]

[14]

         

Kjære Gud [4] SP & SV [5] Ny og ung i Oslo [6] Hvis Gud er god... [8] AdventistLife [12] Ett liv av gangen [14] Harmageddon [16] Tenk og tro [19] Ny i menigheten [20] Helomvending [22]

Utgiver: Syvendedags Adventistsamfunnet • Redaktør: Widar Ursett • Layout: Lars Christian Belous Gamborg • Ekspedisjon og redaksjon: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse, tlf: 32 16 15 50, faks: 32 16 15 51 • Trykk og innbinding: Øko-tryk, Danmark • Tidsskriftet kommer ut annen hver måned og kan bestilles på tlf. 32 16 15 60. Sendt i posten koster bladet i Norge kr 128 pr. år forskuddsvis betalt, til norden kr 145 og til resten av M e d l e m a v verden kr 160. Enkeltnummer koster kr 28. GIRO: 3000.30.32600. Abonnenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabonnement fra privatpersoner. Forside: U.S. Air Force photo

by Staff Sgt. Stacy L. Pearsall.

t

i

d

e

n

s

t

a

l

e

4 ~ 2 0 0 7

HVIS GUD ER GOD

- hvorfor griper han ikke inn?

U.S. Air Force photo by Staff Sgt. Stacy L. Pearsall

«Hvor var Gud?» er et spørsmål som ofte stilles i forbindelse med sykdom, ulykker, sorg og død. Kanskje du selv har stilt spørsmålet i en vanskelig situasjon?

t

i

d

e

n

s

t

a

l

e

4 ~ 2 0 0 7

er ikke opphavet til menneskelig lidelse. Utrykket ’Guds straffedom’ burde heller vært ’Satans straffedom’».

Problemet med spørsmålet: «Hvor var Gud?» og «hvorfor gjør ikke Gud noe?», er at spørsmålet er rettet til feil adresse. Det er ikke Gud som har ansvaret, og Gud har så visst gjort noe.

Gud blir ofte anklaget for å være ukjærlig. Du har sikkert hørt argumentet om at hvis Gud virkelig var kjærlig, ville han ha gjort slutt på lidelsen i verden.

Det er nettopp det Gud holder på med. Han er i ferd med å utrydde lidelsen fra hele universet. Det er dette Bibelens budskap dreier seg om. Vi skulle ikke undervurdere det han alt har gjort: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Johannes 3:16). Bibelen forteller at Jesus tok på seg å lide for din og min skyld. Hensikten med å påta seg den lidelsen, var å sikre en tilværelse uten lidelse. Å lide for andre er den høyeste form for kjærlighet.

Bibelens budskap konkluderer med at det vil komme en dag da «smerte og lidelse» ikke skal være mer. I mellomtiden opplever vi lidelse i en verden der menneskene forårsaker mye vondt, sorg og lidelse for seg selv og andre. Gud arbeider for å endre på denne situasjonen, men mens synden må demonstrere hva den fører til, er det ikke bare menneskene som lider – Gud selv lider når han ser hva hans skapninger må gjennomgå.

11

w w w. s a m m e n o m l i ve t .n o

DOD/USAF/Cecilio M. Ricardo Jr.

lidelse fra? Svaret som Jesus ga, var kort og godt: «Dette har en fiende gjort» (Matteus 13:28).

Det onde var med andre ord ikke en del av Guds hensikt da han skapte englene, jorden og menneskene, og skapte alt fullkomment og godt.

Han sådde godt korn i åkeren. Han «sådde» ikke sykdom, lidelse eller død. «Dette har en fiende gjort». Det er en fiende av både Gud og mennesker som sår lidelse og alt som er ondt.

En fortelling fra USA kan illustrere dette spørsmålet: For noen få år siden, var det en mann i Texas som hadde et merkelig uhell. Han arbeidet med en høyspentlinje da han ble rammet av lynnedslag. Forsikringsselskapet avslo å betale hans kostbare sykehusregning fordi de betraktet det merkelige uhellet som en «Guds straffedom».

Da saken kom for retten, ble forsikringsselskapet frifunnet for kravet som var reist mot dem. Mannen forstod at han ikke kunne oppnå noe den veien.

Han tok derfor ut ny stevning, denne gangen mot Gud og hans selskap. «Selskapet» bestod i dette tilfellet av 55 kristne kirkesamfunn i staten Florida.

Han resonerte slik: Dersom forsikringsselskapet nektet å betale fordi de betraktet dette som «Guds Straffedom», måtte Gud selv være erstatningspliktig. Han kunne ikke gjøre kravet gjeldende direkte, derfor ville han anlegge sak mot Guds representanter, de kristne menighetene. En av kirkens menn svarte: «Jeg tror at ’Guds straffedom’ er et feilaktig uttrykk for det som skjedde. Gud

ambisjon

Ett liv om gangen

w w w. s a m m e n o m l i ve t .n o

Britt Celine Oldebråten

- å gjøre verden til et bedre sted

Kvinnegruppene i utkanten av Khartoum, Sudan, bidrar til å styrke selvfølelse og tro på seg selv og sine muligheter.

Av Gry A. Haugen Kommunikasjonskonsulent, ADRA Norge

benytter Reflect-metoden er én av mange virksomheter ADRA driver rundt om i verden.

«D

Tjeneste ADRA Norge er en del av et internasjonalt nettverk som driver arbeid i mer enn 115 land. ADRA, Adventist Development and Relief Agency, er Adventistsamfunnets humanitære hjelpeorganisasjon hvor formålet er å drive utviklingshjelp og nødhjelp. Etter å ha drevet hovedsaklig med nødhjelpsarbeid i en årrekke, fikk organisasjonen navnet ADRA i 1983, og har vokst til å være en stor ikke-statlig hjelpeorganisasjon. ADRA ønsker å reflektere Guds kjærlighet gjennom tjeneste og hjelp til mennesker uavhengig av rase, kjønn, religiøs eller politisk tilhørighet.

I Norge er ADRA en av mange organisasjoner som forvalter midler fra NORAD og Utenriksdepartementet.

Det innebærer at ADRA må bidra med egenfinansiering.

«Venn for livet» kalles ADRAs faste givertjeneste hvor man kan gi støtte ved faste månedlige bidrag.

et beste med ’Reflect’ er at jeg har lært å skrive navnet til barna mine», sier kvinnen som sitter i rullestol. Kroppen hennes fungerer ikke slik som hun hadde ønsket, men likevel gir hun uttrykk for styrke.

«Det var flere i familien som var skeptiske til at jeg skulle begynne i denne gruppa, men etter at jeg lærte å lese, har de erfart at jeg er nyttig for familien min. Nå kan jeg lese, ordne med skjemaer og tyde skilt», fortsetter kvinnen som er med i kvinnegruppa som samles i utkanten av Khartoum, hovedstaden i Sudan.

Regina, ADRA-arbeideren som er ansvarlig for kvinnegruppene, får tydelig og sterk respons på sitt spørsmål om hvilke konkrete endringer kvinnene har erfart i sine liv etter at de ble med i Reflect-gruppen.

Svarene handler om verdighet. Kvinnene har fått et nytt og mer positivt syn på seg selv, livet og de mulighetene som finnes.

Reflect er en undervisningsmetode hvor målet er læring og sosial endring. Gruppene som samles utenfor Khartoum møtes to timer hver dag. Kvinnegrupper som

14

Hjelpeaksjon Hver høst arrangerer ADRA en innsamlingsaksjon. t

i

d

e

n

s

t

a

l

e

4 ~ 2 0 0 7

Lære for livet I Norge har kunnskapen om menneskehandel økt de senere årene. Langt nord i Thailand bor noen av de mest utsatte befolkningsgruppene i landet. Salg av jenter ned mot tiårsalderen foregår daglig i disse områdene. Familien får gjerne betalt på forskudd, og blir fortalt løgnaktige historier om en gyllen fremtid med godt arbeid for datteren.

Folk i byene har gjerne en moderne livsstil, mens folk i utkantområdene lever i fattigdom. Mange av disse er stammefolk og har ikke lært seg thaispråket. Mangel på utdannelse gjør gjerne at det er umulig å skaffe seg en jobb. Den økonomiske situasjonen i familien kan være så desperat at de ikke klarer å si nei til en hel årslønn, dersom datteren får bli med agentene til Bangkok. Noen av jentene blir i Thailand, mens andre eksporteres til Japan, USA eller et europeisk land hvor de lever under de mest nedrige forhold.

ADRA startet prosjektet Keep girls safe (beskytt jentene) for å redde familier fra slike triste historier.

Forebygging ved hjelp av utdannelse, opplysning, beskyttelse og økonomisk støtte er fokus for arbeidet. t

i

d

e

n

s

t

a

l

e

4 ~ 2 0 0 7

Matsikkerhet Tilgang til mat og vann er en forutsetning for alt liv.

I Somalia arbeider ADRA for å bedre vanntilførselen i 15 landsbyer i Mudugregionen i samarbeid med The Somali Community Development Organization, støttet av UD. Brønnene i området var grunne, åpne og brukt av mennesker og dyr. Nå jobbes det med å rehabilitere brønner og lære opp komiteer i landsbyen til å ta vare på brønnene. I et land som preges av dårlig infrastruktur og stadig uro er arbeidet en spesiell utfordring.

Det finnes alltid noen å bære, alltid noen å hjelpe, alltid noen å trøste...

Nødhjelp ADRA har utviklet beredskapsplaner for å være til best mulig hjelp når katastrofer rammer. I slike situasjoner samarbeider ADRA-nettverket slik at de som trenger hjelpen mest kan bli hjulpet effektivt, også med tanke på langsiktighet. Det er vanlig at store nødhjelpsoperasjoner koordineres av FN. I Pakistan er ADRA blitt hedret av presidenten for sin innsats etter jordskjelvkatastrofen i 2005. I Myanmar (Burma) og Thailand har ADRA arbeidet langsiktig med hjelp etter tsunamikatastrofen som rammet så mange mennesker i 2004. Men mange katastrofer er «usynlige» og får lite oppmerksomhet. ADRA slipper ikke taket selv om andre forlater eller media mister interessen.

Thore Thomassen skriver i en av sine sangtekster at kjærligheten har tusen veier. ADRA ønsker å gå noen av disse veiene.

15

w w w. s a m m e n o m l i ve t .n o

Helse og livsglede Helse er som kjent mer enn fravær av sykdom, og ADRA legger vekt på forbyggende helsetiltak. Et eksempel på forebyggende helsearbeid finner vi i Etiopia, i Adami Tulo-distriktet. Med sine 77 millioner innbyggere er Etiopia et av Afrikas fattigste og tettest befolkede land. Omtrent 85 % av befolkningen lever på landsbygda hvor det er svært vanskelig å skaffe mat og nødvendige medisiner. De fleste som er bosatt der lever i ekstrem fattigdom. ADRA arbeider sammen med lokalbefolkningen og myndighetene i 14 landsbyer for å bygge brønner, vannreservoarer og skoler. Samtidig undervises det i forebyggende helse. Målet er også å øke utdanningsnivået og miljøbevisstheten.

Jentene får skoleuniformer, transport til skolen og undervisningsmateriell. ADRA driver også et hjem for jenter som ikke har et trygt sted å bo. Oppgavene her er blant annet å gi yrkesopplæring til de eldre jentene.

På hjemmet drives det også utstrakt sosial trening og det arbeides systematisk med å bygge opp selvbildet til jentene som bor der.

Gry Haugen

Voksne og barn, unge og eldre går fra dør til dør i bøsseaksjon, eller du kan møte dem på kjøpesenteret.

I 2007 vil midlene fra hjelpeaksjonen hovedsakelig tilfalle arbeid i tre land på Afrikas horn: Sudan, Somalia og Etiopia. En viss prosent av pengene som samles inn, settes til side for nødhjelpsarbeid.

ADRA har kontakt med 12 skoler som hver høst deltar i hjelpeaksjonen. Elever, lærere og foreldre er som regel med i innsamlingen, og de gir alltid utrykk for at det er godt og motiverende å være med å gjøre noe for andre. I 2006 klarte privatpersoner, skoler og menigheter å samle inn i overkant av 3,5 millioner kroner til utdannelse for barnehjemsbarn i Sør-Amerika.

GUD I n a t u r e n

Helomvendingen

«Sassi, stååå… Snuuu… Sassi, snuuu!» Stemmen blir så alt for liten i det store fjellødet. Jeg løper i vei. Hvorfor hører de ikke på meg? Det nytter jo ikke....

Av Mildrid Wastling

H

Heidi Gundersen

w w w. s a m m e n o m l i ve t .n o

22

ittil hadde planen vært å komme oss opp fjellet fra Metjønn. Der oppe skulle vi finne stedet å ta av mot Tjønna i sørøst. Overraskende nok hadde vi støtt på et noen dager gamle skuterspor som også gikk oppover. Det hadde jeg styrt inn på fordi, som jeg tenkte, da slapp jeg hele tiden å fortelle hundene hvilken retning de skulle gå.

Da vi nå var kommet i 1300 meters høyde, bestemte vi oss for å stanse og ta på mer klær.

Akkurat idet jeg trer armene i genseren er det som om hundene ser sin sjanse. Plutselig rykker det i sleden.

Jeg mister balansen og forsøker febrilsk å ta tak i tauet som glipper ut av hendene på meg.

«Jeg skøyter etter!» sier Heidi og styrter av gårde uten staver. I håp om at Sassi skal snu teamet, roper jeg av full hals. Men Sassis jageinstinkt er tent av den sjarmerende, lånte hunden hun løper ved siden av.

Solen gnistrer over et endeløst øde av snø og fjell.

Det bærer av sted oppover dalføret. Sleden virker så ensom der den hjelpeløst farer i vei uten fører. Alt vi har med oss er i sleden. Skiene mine, stavene våre, kart og kompass, mat, vann, telt, brenner, kamerautstyr, og jakka mi som delvis henger utenfor fordi jeg ikke fikk lukket igjen.

Kappløpet er i full gang. I det fjerne ser jeg at skutersporet tar av til venstre opp en bratt fjellside.

«Heidi tar dem sikkert igjen i bakken,» håper jeg. Men snart er de i god fart opp fjellsiden. «Nei, nå kommer de til å vinne over henne». Men der ser jeg Heidi med jevn fart i en jakt som gjelder liv og død hvis alt i fjellet vender seg mot oss. Både hundene og Heidi forsvinner ut av syne.

Jeg småløper og trasker i vei. Dette var virkelig en strek i regninga. Hva med om sleden velter og tingene våre blir spredt utover? Hva med om hundene jager utfor en bratt bakke og blir skadet av sleden? Hva med de lånte hundene?

I min ensomhet roper jeg til Gud. Jeg kommer opp fjellet og ser hundene og Heidi i det fjerne. Kappløpet t

i

d

e

n

s

t

a

l

e

4 ~ 2 0 0 7

t

i

d

e

n

s

t

a

l

e

4 ~ 2 0 0 7

w w w. s a m m e n o m l i ve t .n o

fortsetter. Det bærer opp enda en bratt fjellside og på ny er de ute av syne. «Gud, stans sleden! Vær så snill!

Stans hundene!» roper jeg. Det virker som om Gud ikke vil høre.

Så får jeg den tanken at jeg ikke skal bekymre meg over å diktere hvordan Gud skal svare på bønnen min. Jeg overgir liksom avgjørelsen til ham og ber: «Gud, send din engel og styr sleden!» Jeg klynger meg til denne bønnen. Jeg enser så vidt det vakre landskapet. En og annen rype farer opp eller avbryter min ensomhet med sitt lokkende rop.

Jeg må gå langt. Det er nytteløst å løpe. Å bli svett uten jakke bør jeg unngå. Spent lurer jeg stadig på hva jeg får se bak neste topp. Hittil har skutersporet bare ledet oppover. Jeg er nå godt og vel 1360 meter over havet.

Der borte ser det ut til at alle sporene forsvinner.

Kanskje ned en bakke? Spenningen stiger idet jeg nærmer meg. Jeg forstår så at dette kun er en liten bakke og ser skutersporet forsvinne videre mellom fjellknausene. Kommer jeg enda en gang til å oppdage at de bare har jaget videre?

Så er det at jeg får se det.

Der nederst i bakken står sleden, og hundene.

Utrolig! Jeg oppdager Heidi som smiler tilfreds. Hun forteller at hun bare så dem stå der. De hadde kjørt av litt til høyre for skutersporet og av en eller annen grunn stanset. Jeg sjekket hundene og sleden. Hundene var tilfredse. Ingen ting var falt ut av sleden, bortsett fra jakka som lå i snøen på høyre side av sleden. Vi følte enorm takknemlighet til Gud. Tenk så heldige vi var!

Sporet fortsatte jo videre. Jeg hadde hørt om andre

Richard Wastling

Heidi Gundersen

Det er ikke morsomt å miste hundene i dette terrenget.

hundekjørere som hadde mistet hele spannet, og jeg visste at når hundene først begynner å jage av gårde ser du dem sannsynligvis ikke igjen.

Vi tok fram kartet. Vi trodde vi var både her og der, men ingenting stemte med kompasset. Det eneste fornuftige var nå å reise tilbake dit vi sist visste vi hadde riktig marsjretning.

Sleden ble snudd og tilbake bar det i samme spor.

På vår ufrivillige omvei, hadde vi tilbakelagt nær 5 kilometer i gal retning.

Jeg lært mye om Gud gjennom denne erfaringen.

Jeg tenkte på hvordan kartet er som Bibelen. Når det gjelder kompasset, trenger vi på en måte å tillate Gud å være kompasset for oss og «styre sleden».

Da vi endelig fikk orientert kartet og peilet inn marsjretningen, ble jeg minnet på små bibelsitater. Jeg sjekket Bibelen da jeg kom hjem.

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. … Legg merke til de spor du skal følge, hold hele veien stø kurs!» (Ordspråkene 4:23, 26).

På en helt ny måte kunne jeg identifisere meg med dette: «La min inderlige bønn komme fram for deg, redd meg etter ditt ord! … Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener, for jeg har ikke glemt dine bud» (Salme 119:170, 176).

Det måtte til en Guds inngripen, samt en helomvending for at vi skulle komme oss i riktig marsjretning. Jeg forstod også at Gud både leter etter oss og kaller oss til å gjøre helomvendinger i livene våre. «… Vend om til Meg, jeg løser deg ut» (Jesaja 44:22). Det hebraiske ordet for «vend om» betyr å gjøre en helomvending og gå tilbake i de sporene man kommer fra. «Vend tilbake dere frafalne sønner, så skal jeg lege deres frafall» (Jeremia 3:22). Det var nettopp slik han ordnet opp for oss da vi igjen fant riktig marsjretning.

Fjellet er vakkert også om sommeren, og kanskje ikke forbundet med de samme farer som om vinteren.

23