Hytter skal være nye, mindre, arealgjerrige og produsere sin egen solcellestrøm

VARIG HØYE STRØMPRISER, GENERELT HØYERE BYGGE- OG DRIFTSKOSTNADER, SKJERPET FOKUS PÅ BÆREKRAFT OG FOTAVTRYKK, BEVISSTE HYTTEKJØPERE – I DET HELE TATT: HVORDAN SKAL FAMILIER SOM VIL SKAFFE SEG HYTTE, TENKE? HVOR GÅR «MARKEDET»?

VI HAR SPURT NOEN EKSPERTER.

– Planmyndighetene ser også ut til å ville ha mer miljøpreget hytteutbygging og at dette vil bli stilt som krav i framtida, sier segmentsjef for fritidsboliger i DNB, Tone C. Krange.

Hun ser nå en positiv trend i hyttemarkedet etter en litt tyngre periode det seneste året. Èn sak er nye hytter, som alltid vekker interesse. Men blant de nesten 450.000 hyttene her til

– Mange som allerede har hytte trekkes nå mot solcellepaneler og alternativ oppvarming til elektrisitet. Flere etterisolerer og skifter vinduer på sine eldre hytter. De eldre hyttene har fortsatt apell. Fremdeles er det ganske mange hytter i Norge som ikke har innlagt vann og kloakk, noen færre også uten strøm. En del hyttekjøpere og hytteeiere synes disse byr på et helt ok hytteliv, opplever Krange.

– Den som skal bygge ny hytte vil som regel også ha en tanke om hva hytta vil være verdt om og når den skal selges. Hva bør man vektlegge i et 5-10 årsperspektiv?

– Vi ser at hytter og fritidsleiligheter på de store fjell- og alpindestinasjonene som har tilrettelagt for helårsaktivitet, holder seg godt i pris. Disse områdene er profesjonalisert og har økonomi til å produsere blant annet snø, løypenett og opprettholde service og aktiviteter, sier hyttesjefen i DnB. I tillegg er det god og økende etterspørsel for utleie.

– STADIG FLERE FRITIDSLEILIGHETER BYGGES OG

OMSETTES RUNDT DE STORE ALPINDESTINASJONENE.

Senioranalytiker Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret.

Denne observasjonen deles av Carl Christian Mathiesen i Prognosesenteret.

– Det bygges og omsettes stadig flere fritidsleiligheter rundt de store alpindestinasjonene. Dette er relativt kostbare enheter, men samtidig svært attraktive utleieobjekter. Målgruppen er de som er opptatt av bekvemmelighet og nærhet til servering og opplevelser, sier Michaelsen.

Mathiesen registrerer at hytter nå bygges med mer klimavennlige materialer, at byggene er mer energibesparende og at en større andel nye fritidsboliger er leiligheter som bygges i høyden og dermed reduserer fotavtrykket i naturen.

– De som eier hytter i Norge har som regel gjennomsnittlige inntekter, men de få som kjøper nye hytter har forholdsmessig høy økonomisk kapital. Derfor tror jeg at disse fortsatt vil etterspørre høy komfort og bekvemmelighet – mange av dagens nye hytter er jo både større og av høyere kvalitet enn våre ordinære helårsboliger, sier Mathiesen.

Ellers observerer han at mange hytteeiere har tatt enkle grep for å redusere energiforbruket i vinter. Hans klare anbefaling er å ta kontroll over energibruken med smarte ovner for å varme opp rommene når du trenger.

De som har store hytter med mange rom, bør se hvilke som kan stenges av.

– PROBLEMET MED HØYE STRØMREGNINGER HAR VI LØST.

Bærekraftsansvarlig Bjørn Krekke, Tinde Hytter.

NYE HYTTEMODELLER FOR EN NY TIDE

Tinde Hytter, en av Norges største hytteprodusenter, er kommet langt med å kalibrere modellene sine for den nye virkeligheten hytteeiere og hyttebyggere opplever.

– Problemet med høye strømregninger har vi løst, lyder den oppløftende meldingen fra bærekraftsansvarlig i Tinde, Bjørn Krekke i Tinde.

Gjennom en tilvalgspakke kan Tindes hyttekunder velge solceller fra Miljøtak/REC, Panasonic varmepumper fra Kinnan og smartstyring fra Sikom.

– En slik løsning gjør at en vanlig hytte med et energibehov på ca. 10.000 kWh i året kanskje kun trenger ca. 2.000 kWh. Spesielt varmepumper og smartstyring har så kort nedbetalings tid at det bør vurderes av alle med hytter tilknyttet strømnettet, mener han.

– Skjer det noe med hyttemodellene som sådan?

– Vi vil lansere nye arealeffektive modeller som gir mindre fotavtrykk, bærekraftige material valg og produksjon, samt har langt mindre energibehov. Dette er hytter som også kan bygges på stolper, eller med miljøbetong, som vi også vurderer for enkelte felt.

FARVEL TIL ÅPNE LØSNINGER?

– FOKUSET MÅ LIGGE PÅ Å KONSENTRERE STRØMBRUKEN.

HYTTER BØR

Inndeles

I KALDE, TEMPERERTE OG VARME SONER.

Energiekspert Torfinn Schiefloe i Sikom AS.

Store hytter med åpne løsninger og seks meter under taket, er neppe svaret for den som vil ha et energieffektivt hytteliv, mener Torfinn Schiefloe i Sikom AS.

– Fritidsboliger med 100 kvadratmeter sammenhengende gulvflate, store glassfasader og åpen himling er ikke lenger den typiske hyttedrømmen for den som tenker driftsøkonomi. Elprisen vil i årene framover bli på et helt annet nivå enn hva vi har vært vant til, mener Sikom-eksperten.

– Nordmenn kommer fra nøkterne kår, en virkelighet der vedfyring var den viktige varmekilden. Å varme opp et helt hus, hadde knapt noen råd til. Ofte måtte man nøye seg med at bare kjøkkenet var oppvarmet til hverdags. I forhold til hyttebyggingen trenger vi å besinne oss.

Schiefloe er sikker på at energieffektivitet kommer til å stå sentralt når hytteprodusentene nå framfor skal lage plantegningene.

– Er det farvel til de åpne løsningene?

– Det virker jo sjarmerende og hyggelig når den som lager maten på kjøkkenet kan samtale med gjestene og være delaktig i det sosiale. Men store, åpne gulvflater sluker strøm, særlig når det attpåtil er flere meter opp til taket og kalde vindusflater i hele fasaden. All smart teknologi som kan gjøre hyttelivet økonomisk bærekraftig for «folk flest», bør tas i bruk, mener Schiefloe. Det er derfor Enova har et støtteprogram for smart strømstyring også for hytter.

– Hva ville du selv gjort hvis du skulle skaffe deg en ny hytte i disse dager?

– Satset på solcelleanlegg på hele eller deler av taket. Produksjon av solenergi kan gi et solid bidrag til hytteøkonomien. Varmepumpe også, selvsagt. Dette er etablert og velfungerende

– MANGE ØNSKER MINDRE HYTTER. NYERE OG MER AREALEFFEKTIVE HYTTER ER POPULÆRE.

Bente Holen Bergseng hos Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal.

Dagens hyttekunder har naturlig nok et stort fokus på energiforbruket, registrerer Bente Holen Bergseng hos Eiendomsmegler 1 Lillehammer og Gudbrandsdal. Hun har ry for å være

– De senere år, før strømkrisen satte inn, har vi sett en trend der mange ønsker mindre hytter, men gjerne med 3-4 soverom og i god stand. Nyere, arealeffektive hytter er populære, sier Bergseng. Da ligger vedlikeholdsoppgaver langt fram i tid og bygget er moderne med rimeligere energiforbruk. Noe rush etter enkle strømløse hytter ser hun ikke.

– Vår opplevelse er at hyttekjøpere ønsker fasiliteter, men ønsker et forutsigbart kostnadsbilde. Strøm er noe de aller fleste ønsker på hytta, sier Bergseng.