GJENNOM TUSENVIS AV ÅR

Opplev avtrykk fra steinalder, bronsealder og jernalder! Etterpå kan du reise fram i tid og få et glimt av vikingtiden, med slaget ved Hafrsfjord som dramatisk høydepunkt. La deg også fascinere av utviklingen de siste par hundre årene, fra fisk og sjøfart og frem til olje og energi. Kjenn historiens sus!

STEINALDER

(10 000–1700 f.Kr.)

De første «nordmennene» brukte naturlige hellere og huler som bosted, ofte ved store flyttblokker i nærheten av vann.

Vistehola er en av Norges eldste steinalderboplasser. De første menneskene slo seg til her rundt 6 000 år f.Kr. Hulen ligger i dag et stykke fra sjøen, 16 moh., men i steinalderen gikk sjøen helt opp til hulen. Blant bein, horn og flintredskaper ble det også funnet et skjelett av en 15 år gammel person, kjent som Viste­gutten. Det er et av de eldste funnene av menneskelige levninger i Norge.

BRONSEALDER

(1700–500 f.Kr.)

Nå ble samfunnet mer organisert og lagdelt. De rikeste høvdingene dro på handels­ eller krigerferd nedover til Sør­Europa, der de byttet til seg bronse. Det finnes utallige gravhauger fra bronsealderen i vår region, hvor det har blitt gjort rike funn. I stedet for skrifttegn, risset menneskene inn bilder i fjellet eller på heller, helleristninger. Helleristningsfelt finner du for eksempel på Austre Åmøy og Løland (Ombo), med tydelige symboler av skip, ringer og fotsåler. Besøk Arkeologisk museum i Stavanger og se våre forfedres skatter, og gjenstander de brukte i det daglige!

ELDRE JERNALDER OG FOLKEVANDRINGSTID (500 f.Kr.–570 e.Kr)

Jern ble først importert, senere utvunnet i Norge. Videreforedlingen av jern til våpen, redskap, smykker og annet ble av stor betydning, og det ble mulig å bygge store, havgående skip. Dette var en forutsetning for vikingferdene. I hele regionen finnes det spor av denne tidsepoken: rester fra gårdsanlegg, bygdeborger, gravhauger og tingsted. Et godt eksempel på dette er Tinghaugområdet i Klepp.

Domsteinene på Sola er en rekonstruert steinsirkel like ved Stavanger lufthavn. Monumentet kan ha vært et domsted, tingsted, offersted eller et sol­ og årstidssymbol. Også på toppen Skårabrekkå i Egersund finner du en steinsirkel, Stoplesteinan, som muligens kan ha vært et gravsted.

Rosslandsguden er et 61 cm høyt steinhode funnet på Rossland i Sokndal kommune, sammen med steinalter og blotingskar. Rossland er et rikt kulturminneområde som antas å ha vært et kultsted i eldre jernalder, sett i sammenheng med det førkristne blotet og fruktbarhetskultus.

Sagnet forteller at alteret ble brukt til hesteofringer til guden Frøy. Det unike steinhodet står nå utstilt i Jøssingfjord Vitenmuseum, en kopi av Rosslandsguden er plassert på Rossland hvor originalen en gang ble funnet.

Vil du komme tett på jernalderen? Besøk Jernaldergården, et rekonstruert gårdsanlegg som drives som et levende friluftsmuseum. Her brenner ilden på ildstedet, og er du heldig får du smake på nystekte hellekaker.

Vikingtiden

(ca. 750–1100 e.Kr.)

Ifølge sagaene var det Harald Hårfagre som samlet Norge til ett rike i slaget ved Hafrsfjord i 872, her finner du monumentet «Sverd i fjell» av Fritz Røed. Hos Viking House i Stavanger får du seile i et virtuelt vikingskip og oppleve selveste slaget i Hafrsfjord på nært hold.

Visste du at den største norske myntskatten fra vikingtiden ble funnet i Egersund? Den såkalte Årstad­skatten består av mer enn 1 300 mynter og andre gjenstander av sølv, den yngste mynten i funnet tyder på at skatten ble nedlagt omkring år 1030.

Vikingene blir ofte sett på som brutale, voldelige krigere som tok det de ville ha. Kanskje vel så fascinerende er kunnskapen om deres tingsystem av demokrati, og nærkontakt med natur og naturkrefter. For ikke å snakke om vikingkvinnenes sterke stilling i sin tid, samt den norrøne litteraturarven etter dem. Historien om vikingkongene og livet de levde baserer seg på fortellinger fra sagaene og spor i naturen. I vikingutstillingen «Utferd» på Arkeologisk museum får du være med på vikingenes reise mot vest».

MIDDELALDER (1050–1537)

I middelalderen ble Stavanger­regionen et viktig, religiøst knutepunkt i Norge. Det gjenspeiler seg i steinkorsene og kirkene som oppstod i perioden. Utstein kloster er Norges eneste bevarte middelalderkloster, trolig bygget i 1260­årene. Klosteret er i dag museum og arrangementsarena. Stavanger domkirke, 1125, i anglonormannisk stil, er den eneste norske middelalder­katedralen som har beholdt sitt opprinnelige utseende og vært i kontinuerlig bruk. Sola ruinkirke er bygget på restene etter en romansk steinkirke fra 1100.

Fra Naturalhusholdning Til Pengehusholdning

1600–1900-tallet

Tidsrommet fra 1600–1800 var en periode da bondesamfunnet i Stavanger­regionen blomstret. Økonomien var preget av fiske, landbruk og handel. Stavanger­regionen er en kystregion og har alltid hatt rik tilgang på fisk og sjømat. Kysten var en viktig næringsvei for mange men­ nesker. Samtidig var landbruket også viktig, og det var vanlig at hver husholdning dyrket korn, poteter og grønnsaker på de fruktbare jordene i området. Spesielt var Jæren utmerket for jordbruk, med store, flate områder.

De fleste produserte det de trengte selv på gården, og de som ikke eide en gård, bodde ofte på mindre husmannsplasser. Arkitekturen i regionen varierte mye og var ofte tilpasset lokale forhold. Fra hus bygget under fjellhyller i ly av regn, som Helleren i Jøssingfjorden, til Jærhus som Garborgheimen, som var designet for å tåle det tøffe været på de utstrakte Jærmarkene.

På 1800­tallet begynte den industrielle revolusjonen å skyte fart og medførte store økonomiske endringer. Det ble større søkelys på masseproduksjon av varer, noe som førte til en overgang fra natural­ til pengehusholdning. Folk kunne nå kjøpe varene de trengte i stedet for å produsere alt selv. Det var på denne tiden industrien blomstret opp i regionen, alt fra Blåfjellgruvene som produserte titanholdig jernmalm til den store hermetikkindustrien i Stavanger.

ANDRE VERDENSKRIG (1940–1945)

Under andre verdenskrig var Stavangerregionen en viktig strategisk posisjon for de tyske okkupasjonsstyrkene. Området ble okkupert av tyskerne i april 1940 som startet med et angrep på Stavanger lufthavn, og i løpet av de neste årene fortsatte okkupasjonen etterfulgt av store endringer.

Sporene fra Tysklands invadering kan du ennå se i stort omfang. Fra festninger, våpenstillinger og store forsvarsverk langs kysten som Fjøløy fort på Mosterøy, Vedafjell i Sirevåg eller Hitlertennene ved Brusand, til infrastruktur som den kraftig utvidete Stavanger lufthavn og Grinda vannverk som forsynte både Sandnes, Sola og Forus med vann. Du kan også se sporene av den lokale motstanden som skjulestedet Mysinghålå utenfor Egersund, hvor motstandsfolk hadde tilholdssted, eller Uburhelleren i Oltedal, som var et stort skjulested for lokalbefolkningen.

1939