Underlag for LRF2015

UTFALLET AV HØRINGSRUNDEN TIL KLUBBENE I MD 104 KLUBB FORSLAG

LC BODØ/LC FAUSKE Valnesfjord

DISTRIKT A DISTRIKT B DISTRIKT C DISTRIKT D DISTRIKT E DISTRIKT F DISTRIKT G DISTRIKT H DISTRIKT J DISTRIKT K TOTAL KLUBB FORSLAG DISTRIKT A DISTRIKT B DISTRIKT C DISTRIKT D DISTRIKT E DISTRIKT F DISTRIKT G DISTRIKT H DISTRIKT J DISTRIKT K TOTAL

LC DRAMMEN/KONNERUD LC EIDSVOLL SØR Eikholt SOS Barnebyer

LC FJALER Haugland

LC GRIMSTAD Stine Sofie

6 18 1 1

1 1

4 1

1 2

1 8

1 6

6 5 2

1 1

3 3 32 LC LIER/LC LIER ØST HLF Briskeby

LC OSLO/LILLEAKER Kirkens Bymisjon

LC OSLO/NORDSTRAND DMV

5 2 1 25 4 2 4 3 46

1 2 16 LC RINGSAKER NORD Strandenga

LC TYNSET Folkehøysk.

2 2 4 1 1 1 2 9

2 1 1 1 3

En viss Nord - Syd fordeling kan spores. Ingen forslag er helt landsdekkende.

1 4 4 1 16

1

1

1 2

1 2

Lions Røde Fjær 2015 – Drift av nytt bygg for Aktiv Ung Viser til mail av 16.11.2012 vedrørende hvordan drift av nytt bygg er tenkt løst.

Det nye bygget vil inngå som en del av vår samlede bygningsmasse og arealene vil inngå i våre ordinære driftsbudsjetter. Det vil således ikke bli utarbeidet et eget budsjett for denne fløyen. Bygget er prosjektert som et lavenergibygg med varmepumpe/bergvarme og solfangere på taket. Grunninvesteringen for varmepumpe/bergvarme er gjort i forbindelse med tidligere utbygginger.

Valnesfjord Helsesportssenter har sin inntekt fra salg av rehabiliteringsopphold og direkte tilskudd til den nye nasjonale kompetansetjenesten, Aktiv Ung. Pr i dag har Valnesfjord Helsesportssenter avtaler med Helse Nord og NAV som vil gi oss en forventet omsetning på ca. 69 millioner i 2013.

SØKNAD TIL LIONS RØDE FJÆR AKSJON 2015 Søknad til Lions omfatter utbygging og utvikling av Stiftelsen Valnesfjord Helsesportssenter til etablering av et nybygg knyttet til barn og unge med funksjonsnedsettelser. Byggets formål er å bygge fasiliteter til etablering av 8 familieenheter og arealer for Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Prosjektet er kostnadsberegnet til 53 mill NOK.

BAKGRUNNSINFORMASJON Stiftelsen Valnesfjord Helsesportssenter er et Lions prosjekt, og har sitt opphav i Lions Røde Fjær aksjon i 1977. Stiftelsen har vokst seg til en av landets beste habiliterings- og rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten, og fikk etter 30 års virksomhet nasjonal status ved å få etablert Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser fra 2012.

Fra etableringen i 1982 har Stiftelsen vært en faglig spydspiss og har derfor også en landsdekkende funksjon.

Stiftelsens kjernevirksomhet er: • Habilitering – barn og unge (7-20 år) med ulike funksjonsnedsettelser

• Rehabilitering – voksne med ulike funksjonsnedsettelser • Forskning, utvikling og utdanning (FoU) Stiftelsen er en ideell organisasjon, har ingen eiere, og er aktør i et marked med stadig økende konkurranse. Et hvert låneopptak for utvikling og utbygging av institusjonen svekker konkurranseevnen, og institusjonen ser seg ikke i stand til å håndtere ytterligere låneopptak og samtidig kunne konkurrere om fremtidig avtaler på spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

I Norge er det få institusjoner som spesialiserer seg på barn og unge med

funksjonsnedsettelser. VHSS har jobbet med dette i 30 år, og ønsker å videreutvikle institusjonen i forhold til denne gruppen.

Det gjelder både tilrettelegging av fasiliteter, innhold i tilbudene, forsknings- og utviklingsarbeid, dokumentasjon og samhandling.

Fokus på «aktivitet og deltakelse» for denne målgruppen ved bruk av aktiviteter/ friluftsaktiviteter, tilpasning av aktivitetshjelpemidler og tilrettelegging av aktivitetsarenaer vekker oppmerksomhet og interesse nasjonalt og internasjonalt.

Utbyggingsprosjektet «AktivUng» er en naturlig oppfølging av denne satsningen.

PROSJEKTBESKRIVELSE «AKTIV UNG» BYGNINGSMESSIGE FASILITETER Utbyggingen vil være universelt utformet og gjøre bruk av miljøvennlige løsninger og byggematerialer. Bygget knyttes til hovedbygget via egen gangforbindelse.

Leiligheter / døgnplasser for familier – i hovedsak for familier som har et barn/ en ungdom med funksjonsnedsettelser, med plass til foresatte og søsken.

Nytt bygg vil ivareta: • 8 familieenheter – 4 i hver etasje. Plass til «standard familie» med 2 voksne og 2 barn – med mulighet for ekstra senger. Hver enhet på 40 m2. Stor plass til hjelpemidler både i oppholdsrom og på bad/toaletter.

• Sosiale soner i hver etasje som gjør det mulig med nærhet etter ungenes leggetid.

• Hybelkjøkken med kjøleskap og koke- muligheter.

• Utgang lekeplass rett utenfor bygget – universelt designet.

• Stor balkong i hver etasje De nasjonale koordineringsoppgavene knyttet til forskning, dokumentasjon, nettverksarbeid, koordinering, kunnskapsinnhenting og kompetansespredning, medfører flere ansatte og øket aktivitet.

Nytt bygg vil ivareta: • 14 kontorer • Møterom • Konferansefasiliteter • Minglearealer

KOSTNADSOVERSLAG Arktitektstudio AS og Norconsult AS har vært engasjert i arbeidet med utarbeiding av tegninger og kalkulasjon av kostnader.

Bygget vil totalt omfatte 1500 m2 og ha en kostnadsramme på 53 mill NOK. I denne

VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER er en ideell organisasjon organisert som en stiftelse med ca. 100 ansatte.

Senteret åpnet i 1982 og har totalt 92 døgnplasser og årlig får ca. 800 personer med medfødt eller ervervede funksjonsnedsettelser tilbud om ulike typer opphold.

Hovedvirkemiddelet er tilpasset fysisk aktivitet.

Valnesfjord Helsesportssenter er akkreditert etter internasjonale standarder for kvalitets- og miljøstyring (ISO), samt for programkvalitet (CARF). Etter utbyggingen i 2010 består bygningsmassen av ca. 11.000 m2.

www.vhss.no

summen ligger alle omkostninger samt marginer/usikkerhet. Det er et lite inngrep i eksisterende bygg. VHSS vil forestå videre drift av bygget, og det er ikke behov for finansiering til drift.

FINANSIERINGSPLAN Finansiering av utviklingsprosjektet «AktivUng» er basert på tilskudd/gaver i sin helhet. I tillegg til søknad om Lions Røde Fjær aksjon som finansieringskilde, vil vi søke tilskudd hos Innovasjon Norge.

Vi håper dette vil kunne utgjøre full finansiering av prosjektet.

Lions Røde Fjær aksjon 2015 Innovasjon Norge /evnt. egenkapital Sum finansiering

45 000 000 NOK 8 000 000 NOK 53 000 000 NOK

Mitt valg – veien videre!

Søknad om Lions` Røde Fjær-aksjon 2015.

Lions Club Tynset foreslår at Lions Røde Fjær-aksjon 2015 går til opprettelse av en alternativ folkehøgskole, Lions folkehøyskole, ”Mitt valg – veien videre”.

Denne folkehøyskolen vil være for ungdom fra 18 til 25 år, og spesielt tilrettelagt for et visst antall elever som er sårbare og / eller ferdig behandlet i avrusningsinstitusjon.

Hvorfor egen Lions folkehøyskole?

Lions har siden 1990 gjennom ”Det er mitt valg” markert seg solid i barnehager, grunnskolen og den videregående skolen med fokus på læringsmiljø, sosial kompetanse og forebyggende arbeid. Årlige Tulipanaksjoner har gjort dette mulig, og samtidig gitt økonomisk støtte til forskjellige lokale hjelpetiltak for de som sliter med rus og narkotikaproblemer. Kampen mot narkotika ble satt på det internasjonale Lionskartet i 1984 etter initiativ fra Lions i Norge. Lions har således synliggjort og holdt fokus på problemet i mange år, da dette har vært et innsatsområde. Å videreføre dette arbeide ved å starte Lions folkehøyskole, vil være å ta et stort og viktig skritt videre i arbeid for ungdom og narkotikaforebyggende arbeid.

Lions folkehøyskole ønskes vi skal gi • tilbud til ungdom som er ferdig behandlet i rusomsorgen.

• tilbud til ungdom som trenger et alternativt år etter videregående skole.

• studiekompetanse • ungdom med behov for ettervern mulighet for et nytt valg gjennom samhandling med andre ungdommer i et aktivt og positivt miljø.

Lions folkehøyskole gir mulighet • for å knytte varige vennskap og å bygge nettverk.

• for nærhet, stell og samhandling med dyr.

• for naturopplevelser og unike geologikunnskaper.

• for jakt- og fiskeopplevelser og tilhørende kunnskaper.

• for mestringsaktiviteter, både psykiske og fysiske.

• for Lions å bruke skolen som kurs og konferansesenter i tidsrommet mai til september.

• for leirskole i sommerhalvåret.

• for overnatting til turister

Hvorfor bør Lions folkehøyskole ligge i Nord-Østerdalen: • Det er stor fagkompetanse på forebygging, behandling og ettervern av rus i regionen.

• Folldal har Frankmotunet, en institusjon i Tyrilistiftelsen med betydelig kompetanse på rusbehandling.

• Tynset og Alvdal er skolesentre. Tynset med ny videregående skole, som sammen med DPS, distriktpsykiatrisk senter, gir et bredt og godt lokalt fagmiljø.

• Distriktet har et mangfoldig hest- og hundemiljø • Unik natur og geologi • Egnede lokaler som i dag står tomme, og som kan bygges ut, uten for store investeringer.

• Infrastruktur er på plass via buss, jernbane og fly.

Det forutsettes at tyngden av ansatte på Lions folkehøgskole har god kompetanse på rusforebyggende arbeid og et samarbeid med Frankmotunet vil være naturlig.

Finansiering Lions Folkehøyskole vil bli bygget opp rundt en allerede eksisterende bygningsmasse med kjøkken og spisesal. Et internatbygg med plass til 80-90 elever ( evt. 60 i første byggetrinn, 2 klasser ) vil det være nødvendig å bygge nytt. En tenker seg at en stor del av undervisningen vil foregå gjennom praktiske oppgaver og aktiviteter utendørs. Det vil da ikke være nødvendig med så mange undervisningsrom. I tillegg kan det leies rom i allerede eksisterende lokaler som står tomme.

Inntektene fra Røde Fjær-aksjonen vil hovedsakelig gå til byggingen av internat og kjøp av eiendom.

Lions folkehøyskole vil årlig bli drevet av statlige tilskudd, elevpenger og inntekter av utleie i sommerhalvåret, samt gaver fra sonens eget fond som er opprettet til bruk i rusforebyggende arbeid.

Med vennlig hilsen Lions Club Tynset Oddvar Erlien President

Helse Nord RHF 8038 BODØ

Deres ref

Vår ref

Dato

200606577-/SHA-IAA

28.06.2012

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Det vises til Forskrift nr 1706 av 17. desember 2010 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20101217-1706.html som trådte i kraft 1. januar 2011, jf. oppdragsdokumentets kapittel 4, og til kapittel 7.1 i oppdragsdokumentet for 2011 hvor det fremgår at Helse Nord RHF skal implementere nytt styringssystem for nasjonale tjenester fra den tid departementet bestemmer.

Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet ba Helsedirektoratet i brev av 14. september 2010 om å utrede en organisatorisk samling av eksisterende kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger i én nasjonal kompetansetjeneste.

Helsedirektoratet inviterte de regionale helseforetakene og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til å delta i en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen utarbeidet en rapport.

Helsedirektoratet oversendte sitt faglige råd til Helse- og omsorgsdepartementet 30. november 2010. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger ble godkjent i brev av 26. mars 2012. Godkjenningen omfattet ikke kompetansetjenester for døvblinde.

Departementets vurdering og godkjenning Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at kompetansetjenester for døvblinde skal organiseres som en nasjonal kompetansetjeneste med forankring i ett regionalt helseforetak, og at ansvaret legges til Helse Nord RHF. De seks sentrene som i dag yter tjenester vil inngå i den nasjonale kompetansetjenesten. Organiseringen vil således være tilsvarende den organisering som er etablert for Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering

Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Kontoradresse Einar Gerhardsens plass 3

Telefon 22 24 90 90 Org no.

983 887 406

Spesialisthelsetjenesteavdelingen Telefaks 22 24 95 78

Saksbehandler Ingunn Aalvik 22248765

og identifisering av døvblindhet (NTT) og Medisinsk kvalitetsregister (NMK) forutsettes videreført i Helse Sør-Øst RHF, ved Oslo universitetssykehus HF. Det forutsettes et samarbeid mellom Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF, slik at tjenester fra NTT og Medisinsk kvalitetsregister kommer den nasjonale kompetansetjenesten til gode.

Formålet med en samorganisering av kompetansetjenestene for døvblinde i en nasjonal kompetansetjeneste er å oppnå bedre kvalitet gjennom styrket samarbeid, arbeidsdeling og bedre total ressursutnyttelse.

Med hjemmel i forskriften § 4-5, som gir vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste, godkjenner Helse- og omsorgsdepartementet følgende ny nasjonale kompetansetjeneste i Helse Nord RHF fra 01.01.2013: Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde I definisjonen av en sjelden medisinsk tilstand er det forutsatt at tilstanden er medfødt eller tidlig ervervet. Når kompetansetjenesten til døvblinde tas ut av sjeldenfeltet, kan det vurderes om sentrene innenfor den nasjonale kompetansetjenesten for døvblinde i noen grad bør yte tjenester i forbindelse med tilrettelegging for personer som har utviklet alvorlige syns- og hørselsproblemer senere i livet. Det forutsettes at nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde ikke overtar tjenester som skal ivaretas i kommunen, i spesialisthelsetjenesten eller innenfor Statped.

Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped) er et nettverk som i dag består av flere enkeltstående spesialpedagogiske kompetansesentra på ulike områder.

Habiliteringstjenester for døvblinde innenfor helsetjenestens ansvarsområde er ivaretatt av flere av disse sentrene. Dette gjelder Huseby kompetansesenter, Skådalen kompetansesenter og Statped Vest. Stiftelsen Signo, som også utfører tjenester for døvblinde, har avtalebasert tilknytning både til Statped og Helse Sør-Øst RHF. I Meld. St. 18 (2010-2011), Innst. 405 S ble det gitt tilslutning til omorganisering av Statped fra flere kompetansesentra til én virksomhet. Omorganiseringen foregår i år, og ny organisasjon skal være etablert med virkning fra 01.01.2013. Nye Statped vil ha hovedkontor i Oslo og fire regionkontorer, tilsvarende helseregionene. Statped skal arbeide aktivt overfor kommuner og fylkeskommuner, og bidra til likeverdige opplæringstjenester i hele landet.

Det forutsettes at Helse Nord RHF inngår avtaler med Statped, Signo og Eikholt for å ivareta nasjonale kompetansetjenester til døvblinde. Når det gjelder avtaleinngåelse med Statped, bes Helse Nord RHF om å inngå avtale med Statpeds ledelse ved hovedkontoret, gjeldende fra 01.01.2013. Både fra Kunnskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets side legges det til grunn at ansatte i Statped som ivaretar habiliteringstjenester for døvblinde innenfor helsetjenestens ansvarsområde, ivaretas i forbindelse med avtaleinngåelse med Statped. Det forutsettes å framgå av avtalene hvor mye midler som tildeles det enkelte senter for å ivareta de oppgaver som går fram av avtalen. Den nasjonale kompetansetjenesten har ansvar for å overføre midler, føre kontroll med at midlene brukes i henhold til avtalen og fastsatt budsjett, innhente regnskap med mer.

Departementet vil følge opp eventuelle budsjettmessige endringer i forslag til statsbudsjett for 2013.

Side 2

Veileder om godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten med oppdatert oversikt over godkjente nasjonale tjenester vil bli lagt ut på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/nasjonale-tjenester-ispesialisthelsetje.html?id=614574 Med vennlig hilsen Cathrine Meland e.f. ekspedisjonssjef Ingunn Aalvik underdirektør kopi: Helsedirektoratet Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Kunnskapsdepartementet

Side 3

BUDSJETT 2013 Kompetansesenter Revidert Budsjett 2013

Budsjett 2012

Regnskap 31.12.2011

1 2 3

12 655 000 1 000 000 900 000 5 000 000 19 555 000

12 250 000 1 200 000 900 000 4 300 000 18 650 000

11 904 425 825 850 868 704 4 203 881 17 802 860

4 5 6 7

620 000 400 000 12 785 000 0 5 750 000 19 555 000

600 000 400 000 11 900 000 0 5 750 000 18 650 000

583 171 541 677 11 147 007 40 452 5 389 805 17 702 113

0

0

100 747

41 000 1 000 40 000

42 000 1 000 41 000

48 611 565 48 046

40 000

41 000

148 793

0

191 041

339 834

40 000

-150 041

-191 041

Note

Driftsinntekter Rammebevilgning fra Helse Sør-Øst/Staten Prosjektmidler Salgsinntekter av varer og tjenester Refusjon fra NAV m.m.

Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnader Utstyr og vedlikehold Lønnskostnader Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat

Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter

8

Ordinært resultat Ekstraordinære poster Dekning av forrige års underskudd Resultat

nasjonalt ressurssenter for døvblinde

1

Organisasjonsnummer: 971 461 098

AVTALE OM LEVERANSE AV KOMPETANSETJENESTER fra …………………………………, som del av de nasjonale kompetansetjenestene til døvblinde for perioden 01.01 2013 til 31.12 2016 mellom …………………………………… og HELSE NORD RHF

Side 1 av 10

Innhold DEL I ..................................................................................................................................... 3 § 1 Partene .................................................................................................................... 3 1.1

Delegasjon ......................................................................................................3

§ 2 Formål ..................................................................................................................... 3 § 3 Varighet .................................................................................................................. 3 § 4 Definisjoner ............................................................................................................ 3 DEL II .................................................................................................................................... 4 § 5 Tjenestens art .......................................................................................................... 4 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8

§ 6 6.1 6.1

§ 7 7.1 7.2

Forskrift og veiledning ......................................................................................4 Avtalen ............................................................................................................4 Målgrupper ......................................................................................................4 Tjenesteyting ...................................................................................................4 Individuell plan .................................................................................................5 Utvikling og spredning av kompetanse.............................................................5 Kvalitet.............................................................................................................6 Samarbeid .......................................................................................................6

Oppfølging .............................................................................................................. 6 Evaluering .......................................................................................................6 Revisjon...........................................................................................................6

Informasjonsplikt ................................................................................................ 6 Informasjon om tjenestene...............................................................................6 Informasjon om ventetid ..................................................................................7

DEL III................................................................................................................................... 7 § 8 Rapportering og dokumentasjon............................................................................. 7 8.1 8.2 8.3

§ 9 9.1 9.2 9.3

§ 10 § 11 § 12

Brukertilfredshet ..............................................................................................7 Aktivitet ............................................................................................................7 Skademelding ..................................................................................................7

Betaling................................................................................................................... 7 Utbetalingstidspunkt ........................................................................................7 Forsinket betaling ............................................................................................7 Eksterne oppdrag ............................................................................................7

Egenbetaling ....................................................................................................... 7 Reiseutgifter og opplæringspenger ..................................................................... 7 Forsikring ............................................................................................................ 8

12.1 Pasientskadeforsikring ....................................................................................8 12.2 Ansvarsforsikring .............................................................................................8

§ 13 Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter .................................................. 8 § 14 Etiske og miljømessige retningslinjer ................................................................. 8 § 15 Omdømme – lojalitet innenfor avtaleområdet .................................................... 8 DEL IV .................................................................................................................................. 9 § 16 Akutte situasjoner ............................................................................................... 9 § 17 Klageadgang ....................................................................................................... 9 § 18 Force Majeure ..................................................................................................... 9 § 19 Mislighold/Oppsigelse/Reforhandling ................................................................ 9 § 20 Transport av avtalen .......................................................................................... 10 § 21 Tvister ............................................................................................................... 10 § 22 Offentlighet ....................................................................................................... 10 Vedlegg til avtalen: 1. Årlig ytelsesavtale 2. Årlig faglig ressursoversikt (bemanningsplan) 3. Inntaksregler

Side 2 av 10

DEL I § 1

Partene

Denne avtalen regulerer de tjenester som skal leveres av ………………………. som er en enhet i de nasjonale kompetansetjenester til døvblinde.

Avtaleparter er ………………….. heretter kalt leverandør (org.nr. _________), og Helse Nord RHF (heretter kalt HN).

1.1 Delegasjon HN tar forbehold om å delegere den daglige ledelsen av de nasjonale kompetansetjenestene til døvblinde i løpet av avtaleperioden. Det vil da bli utformet et mandat for dette.

§ 2

Formål

Avtalens formål er: • å regulere partenes respektive rettigheter og plikter i forbindelse med levering av kompetansetjenester.

• å medvirke til samhandling preget av forutsigbarhet, effektivitet, god ressursutnyttelse, faglig utvikling og god kvalitet på tjenestene til beste for brukerne.

• å bidra til at kompetansetjenestene til døvblinde utvikles og har plass i et helhetlig tverrfaglig og tverrsektorielt tilbud.

• å legge grunnlaget for dialog om kompetansetjenestene til døvblinde og dets tilbud i tråd med føringer fra offentlig myndighet, befolkningens behov for kompetansetjenester og tilgjengelige ressurser.

• å bidra til at samarbeidet med øvrige kompetansesentre for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger videreutvikles, spesielt med sikte på å identifisere mulighetene for fellestiltak for å utnytte de samlede ressurser optimalt.

§ 3

Varighet

Avtalen gjelder for perioden 1.1.2013-31.12.2016.

Forbehold: Varigheten forutsetter at tildeling av særlig øremerket tilskudd til de nasjonale medisinske kompetansesentre fra Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdes.

Det utarbeides en årlig ytelsesavtale for de enkelte enheter i kompetansetjenestene til døvblinde.

§ 4

Definisjoner

I denne avtale legges følgende betydning i begrepet: Årlig ytelsesavtale: Avtale inngått for angitt kalenderår, som beskriver de tjenester og det omfang leverandør skal levere, innenfor den angitte årlige økonomiske ramme. Årlig faglig ressursoversikt: Bemanningsplan for angitt kalenderår, som beskriver de faglige ressurser som skal foreligge gjennom året. Årsrapport: Årlig rapportering etter egen mal.

Inntaksregler: Beskrivelse av fremgangsmåte ved behandling av søknad om tjenester De nasjonale kompetansetjenestene til døvblinde: Seks enheter inngår i dette kompetansesystemet. Samlet gir de tilbud til brukere over hele landet, tilsvarende nasjonale kompetansesentre for andre sjeldne og lite kjente funksjonshemninger.

Bruker: Bruker av kompetansesentertjenester er personer med sjeldne Side 3 av 10

medfødte og tidlig ervervede tilstander som medfører alvorlig syns- og hørselshemning/døvblindhet og dennes pårørende. Brukerdefinsjonen kan bli utvidet til å også omfatte personer som har utviklet alvorlige syns- og hørselsproblemer senere i livet.

DEL II § 5

Tjenestens art

5.1 Forskrift og veiledning Tjenestene skal leveres i overensstemmelse med Forskrift 2010-12-17 nr. 1706 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og veiledningen til denne forskrift.

5.2 Avtalen Leverandør har rett og plikt til å levere tjenester i henhold til de til enhver tid gjeldende ytelsesavtaler. Sentrene i kompetansetjenestene til døvblinde utarbeider et forslag til den årlige ytelsesavtale for det påfølgende år innen 15/9, som gjennomgås og bør være ferdigforhandlet med HN for underskriving av partene innen 1/11.

Ytelsesavtalene skal baseres på de til enhver tid gjeldende føringer, budsjetter og mandat. Innholdet i ytelsesavtalene drøftes med HN i de årlige kontaktmøtene.

Dersom partene ikke er kommet til enighet om ytelsesavtalen innen 31/3 i avtaleåret, kan rammeavtalen sies opp med 6 måneders varsel.

5.3 Målgrupper Målgruppen til kompetansetjenestene til døvblinde er brukere med sjeldne medfødte og tidlig ervervede tilstander som medfører døvblindhet, samt deres pårørende og fagfolk i det tverrsektorielle tjenesteapparatet på individ- og systemnivå. Personer, som senere i livet har utviklet alvorlige syns- og hørselsproblemer, kan bli omfattet av målgruppen i avtaleperioden. Dette vil ev bli innarbeidet i årlige ytelsesavtaler.

Inkludering av nye sjeldne tilstander kan skje innenfor avtalt ressursramme og under forutsetning av at det tverrfaglige tjenestetilbudet ivaretas.

Tjenester som leverandør eventuelt yter til brukere utenfor kompetansesystemets målgruppe skal ikke finansieres gjennom denne avtalen.

5.4

Tjenesteyting

5.4.1 Tjenestenes hensikt Kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger skal bidra til at personer med sjeldne tilstander får samme tilbud og service som andre. De skal dekke behov for tjenester som ikke ivaretas av det ordinære tjenesteapparat, dvs tjenester som skal ivaretas i kommunen, i spesialisthelsetjenesten eller innenfor Statped. Dette kan være spesialisert informasjon, konsultasjoner, rådgivning/veiledning, medisinske, psykologiske og pedagogiske utredninger, forebyggende og spesialisert behandling, samt mulighet for kontakt med andre som har samme tilstand som en selv.

Leverandør skal gi brukerne tjenester som bidrar til at disse oppnår best mulig funksjonsnivå og mestrer hverdagen bedre. Det skal også gis tjenester til det øvrige hjelpeapparat, som gjør aktørene i dette i stand til å yte bedre tjenester til døvblinde og deres pårørende.

Side 4 av 10

Livsløpsperspektivet forutsettes lagt til grunn for tjenesteytingen og kompetanseutviklingen.

5.4.2 Utvikling av tjenestene Tilbudet utvikles i samarbeid med døvblinde, deres pårørende og kommunale instanser, samt brukerorganisasjoner eller kontaktpersoner for nye sjeldne tilstander, annen spesialisthelsetjeneste, aktuelle virksomheter innenfor Statped og andre relevante tjenesteytere.

5.4.3 Tjenestenes tilgjengelighet Tilgang til tjenestetilbudet kan gis uten at det foreligger en formell henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Tilgangen til tjenestetilbud fra leverandør gis i henhold til etablerte inntaksrutiner som er vedlagt avtalen.

For å sikre helhet og kontinuitet skal leverandør, når brukeren gir sitt samtykke, samarbeide med relevant kommunal helsetjeneste, NAV, habiliteringstjeneste, Statped, kultur- og opplæringssektor m.v. og gi anbefaling/veiledning om den videre oppfølgning av brukeren.

5.5 Individuell plan Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Ansvaret for utarbeidelsen av en slik plan tilligger kommune og helseforetak, jfr. lov om pasient og brukerrettigheter § 2-5, lov om kommunale helse – og omsorgstjenester § 7-1 og lov om spesialisthelsetjenesten § 2-5. Dersom en bruker med rett til individuell plan ikke har fått utarbeidet denne, og det er ønsket av brukeren, har leverandør ansvar for å varsle hjemmekommunen og/eller habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten om at brukeren trenger en slik plan.

Leverandør skal også bistå kommunene/habiliteringstjenestene ved utarbeiding av individuell plan. Leverandør skal sørge for at relevante løpende tiltak fra det øvrige tjenesteapparatet gjennomføres også mens brukeren er omfattet av tjenester i egen regi eller i regi av øvrige enheter i kompetansetjenestene til døvblinde.

5.6 Utvikling og spredning av kompetanse Leverandør skal bygge opp kompetanse gjennom direkte kontakt med personer med døvblindhet og deres pårørende og i samarbeid med andre som har delkompetanse på tilstanden. Leverandør skal spre kunnskap og gi råd i tilknytning til alle faser i livet.

Aktivitetene skal også omfatte bidrag til videre- og etterutdanning for ulike yrkesgrupper.

Gjennom de kvalitetskrav som settes til tjenesteytingen bør det søkes ny kunnskap og nye ferdigheter i forhold til ulike læringsarenaer som brukeren forholder seg til.

Leverandør bidrar på fagfeltet med forsknings- og utviklingsarbeid, evaluering og erfaringsutveksling. Leverandør har derfor et ansvar for aktivitet, angitt i den årlige ytelsesavtalen, med hensyn til studentopplæring for pedagogisk, psykologisk, samfunnsvitenskapelig og helsefaglig personell. Videreutvikling av kompetanse gjennomføres med utgangspunkt i det tjenesteytende arbeidet i praksisfeltet for å sikre en god dynamikk mellom teori og praksis, i nært samarbeid med universiteter, høyskoler og relevante forskningsmiljø.

Kompetansetjenestene til døvblinde deltar aktivt i internasjonalt faglig samarbeid.

For å sikre effektiv anvendelse av ressurser til dette samarbeidet, kanaliseres Side 5 av 10

deltakelse i dette gjennom Koordineringsenheten. Henvendelser vedrørende slikt samarbeid avklares fortløpende med Koordineringsenheten og godkjennes i siste instans av HN. Prosjekter som skal finansieres innen for bevilgningene fra HN skal sendes via Koordineringsenheten for godkjenning av HN. Prosjekter som planlegges finansiert eksternt skal presenteres for HN ved Koordineringsenheten, for å sikre at arbeidet ikke vil fortrenge leveransen i hht herværende avtale.

5.7 Kvalitet Tjenesten skal utføres i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Innenfor den tildelte økonomiske ramme, slik den fremgår av den årlige ytelsesavtalen, skal tjenesten ytes ut fra et brukerperspektiv og tilpasset brukerens behov. Hver enhet i kompetansetjenestene til døvblinde skal oppfylle de krav som følger av forskrift om internkontroll i sosial- og helsesektoren.

HN har krav på innsyn i leverandørs internkontrollsystem. Tjenesteytingen skal utføres faglig forsvarlig og av kvalifisert personell.

Leverandør skal med samtykke fra bruker sende informasjon om brukerens tilstand og utvikling, samt anbefaling om videre oppfølging til det øvrige tjenesteapparat. Dette skal ha en slik form at det øvrige tjenesteapparatet har tilstrekkelig grunnlag for oppfølging av brukeren, jfr. årlig ytelsesavtale.

5.8 Samarbeid For å oppnå en mest mulig effektiv og helhetlig tiltakskjede av god kvalitet, bør det utvikles gode samarbeidsrelasjoner med de aktører man samarbeider mest med, herunder andre kompetansesentre, helseforetak, habiliteringstjenestene og kommunalt hjelpeapparat. Slike samarbeidsrelasjoner bør søkes formalisert.

Samarbeidet med de øvrige kompetansesentrene for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger skal videreutvikles. Spesielt bør mulighetene til fellestiltak identifiseres for å utnytte de samlede ressurser optimalt.

§ 6

Oppfølging

6.1 Evaluering Partene møtes minst én gang i året for å evaluere avtalen og praksis.

6.1 Revisjon HN skal ha rett til å la Helse Nord RHFs internrevisjon revidere leverandørens virksomhet relatert til denne avtale.

§ 7

Informasjonsplikt

7.1 Informasjon om tjenestene Brukerne skal informeres om tilbudets innhold. Leverandør skal også avgi nødvendig informasjon om tilbudet fra kompetansetjenestene til døvblinde til publikum, helsetjeneste og øvrige relevante offentlige og private tjenesteytere.

Leverandør skal ha egen løpende oppdatert nettside med beskrivelse av sine tilbud, i tillegg til skriftlig informasjon. Dersom leverandør har tilbud som ikke omfattes av avtalen med HN må også dette framgå av beskrivelsene på nettsidene.

Side 6 av 10

7.2 Informasjon om ventetid Leverandør skal informere søkere/innsøkende instans om forventet ventetid for relevant tilbud om tjeneste.

Leverandør skal samarbeide med kommunehelsetjenesten, helseforetak og Informasjonskontoret for fritt sykehusvalg slik at disse er oppdatert på tilbudet fra kompetansetjenestene til døvblinde.

DEL III § 8

Rapportering og dokumentasjon

8.1 Brukertilfredshet Leverandør skal avgi dokumentasjon på relevante områder over brukertilfredshet dersom dette etterspørres av HN. 8.2 Aktivitet Leverandør skal rapportere en gang i året til Helsedirektoratet og HN i henhold til ytelsesavtalen.

8.3 Skademelding Leverandør skal sammen med den årlige aktivitetsrapporten oversende HN en kortfattet oversikt over avgitte meldinger om personskader m.v. som oppstår mens brukeren er ved leverandør, uavhengig av årsak. Slik melding skal også skje dersom personskade skjer mens en representant for leverandør er i brukerens hjem eller annet sted hvor bruker oppholder seg og tjeneste ytes. Ved ekstraordinære hendelser skal HN varsles umiddelbart.

§ 9

Betaling

9.1 Utbetalingstidspunkt Årlig samlet kontraktssum for kompetansetjenestene til døvblinde fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet. Beløpet til den enkelte enhet utbetales forskuddsvis i 12 like månedlige rater den 12. i hver måned.

9.2 Forsinket betaling Ved forsinket betaling svarer HN forsinkelsesrente i henhold til lov om renter ved forsinket betaling m.v. av 17. desember 1976 nr. 100.

9.3 Eksterne oppdrag Forelesning og undervisning ved universiteter, høyskoler og andre faginstanser eller andre oppdrag til leverandør som ikke er en naturlig del av herværende avtale, skal faktureres den aktuelle oppdragsgiver.

§ 10 Egenbetaling Ekstra kostnader kan bare påløpe dersom brukergruppene mottar tjenester utover den avtale kompetansesystemet har med HN.

§ 11 Reiseutgifter og opplæringspenger Brukerne som kalles inn til undersøkelse eller behandling kan få dekket reiseutgifter etter gjeldende regler, jf syketransportforskriften, FOR 2008-07-04 nr 788. Refusjonskrav rettes til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS som forestår utbetaling til pasienten. Leverandør skal gi pasienten skriftlig bekreftelse på at han/hun har vært til behandling og at denne er regulert i avtale med HN. Reiseutgifter for lokale og regionale fagpersoner fra andre tjenesteytende instanser som deltar i kompetansesystemets arrangementer, dekkes ikke av kompetansesystemet.

Side 7 av 10

Opplæringspenger dekkes etter folketrygdloven § 9-13, se nærmere Rikstrygdeverkets rundskriv R09-p09-13.

§ 12

Forsikring

12.1 Pasientskadeforsikring Pasienter som ytes spesialisthelsetjeneste under avtale med HN, er sikret gjennom NPE (Norsk Pasientskadeerstatning). Ved skadetilfeller som faller inn under denne ordning betaler virksomheten egenandel etter samme satser som helseforetakene er pålagt.

12.2 Ansvarsforsikring Leverandør har selv ansvar for å sikre at senteret, deres ansatte og innleid arbeidskraft til enhver tid har de nødvendige forsikringer. Statlige virksomheter anses å være dekket gjennom den statlige selvassurandør-ordningen.

§ 13

Lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

ILO-konvensjonen nr. 94 Leverandør skal rette seg etter ILO-konvensjon nr. 94. Konvensjonen gjelder lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører oppdrag for offentlige oppdragsgivere og har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet. ”Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av tariffavtaler, regulativ eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne regelen blir etterlevd.

Alle avtaler leverandøren inngår som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

Dersom leverandøren ikke etterlever klausulen, har HN rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir holdt tilbake skal svare til ca. 2 ganger innsparingen for arbeidsgiveren.

Leverandøren skal på oppfordring legge fram dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkårene som blir benyttet. Dokumentasjonsplikten omfatter også underleverandører.”

§ 14

Etiske og miljømessige retningslinjer

Med henvisning til de felles etiske retningslinjer til HN, krever HN – så langt det er forholdsmessig forsvarlig – at leverandøren påser at varer/tjenester, som anskaffes i forbindelse med oppfyllelsen av denne avtalen, er produsert på en lovlig og etisk forsvarlig måte. Det henvises bl.a. til FNs barnekonvensjon artikkel 32, og ILO konvensjoner nr. 29, 105, 100, 111, 138 og 182.

På samme måte må aktiviteten som utføres under avtalen ikke medføre uforsvarlig miljømessig belastning.

§ 15 Omdømme – lojalitet innenfor avtaleområdet Leverandør skal ivareta HNs interesser i gjennomføring av kontrakten.

Leverandør skal i avtaleperioden ikke utøve virksomhet som svekker HNs omdømme relatert til forhold kontrakten regulerer. Partene skal heller ikke, i avtalens løpetid, omtale avtalens premisser eller innhold på et slikt vis at dette kan skadde den annen parts omdømme eller forhold til 3. parter.

Side 8 av 10

Leverandør skal heller ikke ta stilling til eller kommentere synspunkter eller misnøye fra noen som retter seg mot HN, men opplyse om at slike henvendelser skal rettes til HNs avtaleadministrator for denne avtale.

Andre kan ha andre forventninger til leveransen enn det rammebetingelser og kontrakten fastsetter. Leverandør skal ikke ta stilling til eller kommentere synspunkter eller misnøye fra noen som retter seg mot HN, men opplyse om at slike henvendelser skal rette seg til HNs avtaleadministrator for denne avtalen.

Avtaleadministrator er seksjonsleder for analyse, oppfølging og kjøp av helsetjenester Irene Skiri, e-post: postmottak@helse-nord no med kopi til irene.skiri@helse-nord.no.

DEL IV § 16

Akutte situasjoner

Leverandør skal til enhver tid ha en god førstehjelpsberedskap. I akutte situasjoner av helsemessig eller annen komplikasjonskarakter som krever mer omfattende innsats enn det kompetansesystemet kan gi, skal leverandør til enhver tid ha innarbeidet klare rutiner for håndtering av disse, bl a ved å bringe personen til behandling ved sykehus eller av annen offentlig helsetjeneste.

§ 17

Klageadgang

De tjenester som leveres er å anse som spesialisthelsetjenester. I henhold til Pasientrettighetslovens § 7-2 er rette klageinstans helsetilsynet i fylket der senteret ligger.

§ 18 Force Majeure Dersom avtalens gjennomføring helt eller delvis hindres, eller i vesentlig grad vanskeliggjøres av forhold som ligger utenfor partenes kontroll og som de verken kunne eller burde ha forutsett ved avtalens inngåelse, suspenderes partenes plikter for så lang tid som forholdet varer. Slike forhold inkluderer forhold som etter norsk rett blir betraktet som force majeure. Som force majeure regnes også streik og lockout.

Bestemmelsen gjelder ikke dersom den rammede part uten urimelig kostnad og ulempe kan overvinne følgene av de uforutsette hindringene.

Den rammede part plikter å varsle den annen part straks dersom slike hindringer oppstår.

Dersom hindringen varer eller må antas å vare mer enn 30 dager, kan avtalen sies opp av den annen part med14 dagers varsel. Den rammede part kan ikke gå fra avtalen etter dette punktet.

§ 19 Mislighold/Oppsigelse/Reforhandling Dersom statlig myndighet i avtaleperioden gir pålegg som vesentlig endrer forutsetningene for avtalen, kan avtalens bestemmelser reforhandles eller sies opp. Oppsigelsen trer i kraft ved utløpet av den tredje hele kalendermåneden etter at skriftlig oppsigelsesvarsel er mottatt.

Dersom en av partene mener at den annen part har misligholdt avtalen på et eller flere punkter, skal skriftlig underretning gis uten ugrunnet opphold. Avtalene kan ved mislighold sies opp med 6 måneders varsel. Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan avtalen heves med 3 ukers varsel. Fristene regnes fra det tidspunkt motparten mottok varslet.

Side 9 av 10

Følgende situasjoner skal alltid anses som vesentlig mislighold fra leverandørens side: • Vedvarende eller gjentatte brudd på lov, forskrifter, instrukser og enkeltvedtak • Vedvarende eller gjentatte brudd på avtalebestemmelser • Vedvarende brudd på samarbeid med HN • Vedvarende og manglende gjennomføring av rapportering i hht § Partene plikter i slikt tilfelle å avklare hvordan brukerne skal informeres og følges opp videre.

§ 20 Transport av avtalen Leverandør kan ikke overdra eller pantsette avtalen, eller en del av den eller en interesse i den til tredjemann uten HN’s skriftlige samtykke. Samtykke kan nektes dersom det foreligger saklig grunn.

§ 21 Tvister I tilfelle uenighet om avtalens innhold, skal denne søkes løst ved forhandlinger.

Dersom forhandlinger ikke fører fram, kan tvisten bringes inn for de ordinære domstoler.

I tilfelle søksmål vedtas Salten tingrett som verneting.

§ 22 Offentlighet Avtalen er gjenstand for offentlighet, jfr. offentleglova § 3. Dette gjelder ikke informasjon som er omfattet av lovbestemt taushetsplikt.

Avtalen vil bli lagt ut på hjemmesiden til HN. *

*

*

Denne avtale utstedes i tre eksemplar hvorav Helse Nord RHF får ett, virksomheten får ett og virksomhetens eier får ett.

Bodø ………. / xxxxxxxx …………

Helse Nord RHF

xxxxxxxxxxxxx

________________ Lars Vorland Adm. direktør

_____________________ xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxx

Side 10 av 10

LIONS CLUB DRAMMEN / KONNERUD Konnerud, I 6.desember 2012.

LRF 2OI 5 v/ Hans O. Reykdal, Lybekkveien l3 C, 0772 Oslo.

Kandidat for LRF 2015 - EIKHOLT Nasjonalt senter for Døvblinde.

Ref. LM-komiteens e-mail 16.f.m., samt vår klubbs innstilling 14.12.2011.

Vedlagt oversendes oppdatert søknad brev fra Eikholt Nasjonalt Ressurssenter for Døvblinde, vldirektør R. Meland,74.12.2012, og Melands oppsummering (2sider).

Helsedepartementets skriv 28.a6.2012, der det forutsettes at Helse Nord inngår avtale med bl.a. Eikholt (se nedre halvdel s. 2) Helse Nords avtaleutkast f.o.m. 01 .01 .2013 og Utkast Ytelsesavt ale 2013.

Arkitektene s forpro sj ekt Eikholts budsjett zalf og regnskap 2011, samt Kursplan.

Eikholt-sentret har giennom32 år dokumentert trygg drift, bl.a. ved driftsavtale med Staten. Samtidig har døvblindesentret dype røtter i Lions-organisasjonen.

Lions-klubber i Norge sto for ialt 60yo av finansieringen av bygglt.

Eikholt Døvblindesenter i Drammen passer veldig godt inn i LRF-komiteens beskrivelse av RF 2015 «Forslag som går på rene Lions-tiltak er særdeles velkomne». Den Lions-bakgrunn Eikholt har og står for i den norske Lionsorganisasjon vil være særdeles velegnet for bygging av positiv lag-ånd også

internt i Lions.

Eikholt representerer langsiktig merkevarebygging for Lions, med tanke på Lions arbeide for synshemmede (ref. vårt langsiktige arbeide i Uganda, og rrtt*. fra Helen Kellers tid).

Med.r'Lions-hilsen t'-'

-/n'

/t/'"

('.:.V=*7<;;, Svein Gilhfus

,

/

president i LC Drm.Æ(onnerud

cc DG i D.104 G og klubber i sone 3

visepresident I prosjektkoordinator

Prosjektstøtte fra Lions Røde Fjær 2015 Nytt kurs- og konferansesenter ved Eikholt nasjonalt ressurssenter for døvblinde 1. I tjeneste for døvblinde i over tretti år – Lions Norge en viktig støttespiller Gjennom en landsomfattende innsamlingsaksjon i Lions Norge på slutten av 1970-tallet, ble mesteparten av pengene som skulle til for å realisere byggingen av Eikholt samlet inn. Resten ble finansiert med lån i Husbanken. Siden den gang har Lions Norge vært en viktig støttespiller i utviklingen av Eikholt som nasjonalt kompetansesenter for personer med døvblindhet. Eikholt har gjennom disse årene kontinuerlig jobbet med å utvikle solid kompetanse og et godt tjenestetilbud til våre døvblinde brukere, deres pårørende og tjenesteapparat. Etterspørselen etter Eikholts tjenester er stadig økende og senteret legger særskilt vekt på å være en god møteplass for alle som bruker stedet. Eikholts brukere gir uttrykk for at de har stort utbytte av det tilbudet som gis ved senteret. For en marginal brukergruppe er Eikholt med sitt tjenestetilbud en svært viktig møteplass som gir mulighet for mening, felleskap og mestring i dagliglivet.

2. To nasjonale oppdrag – sikker drift a. Nasjonalt oppdrag som kompetansetjeneste for døvblinde i spesialisthelsetjenesten – avtale med staten i 32 år. Dette oppdraget skal Eikholt fortsatt ha. Se vedlagte brev av 28.6.2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet. Fornyet avtale med staten ved Helse Nord RHF 1.1.2013 – 31.12.2016. Se vedlegg: Avtale om leveranse av kompetansetjenester b. Nasjonalt ansvar for tilpasningskurs for døvblinde etter lov om folketrygd i NAV siden 1997. Se vedlegg: Vedlegg 6 til folketrygdloven § 10-7 acd – Tilpasningskurs for døvblinde 2012 3. Behov for nytt kurs- og konferansesenter Kapasiteten på senteret er i dag er for liten i forhold til etterspørselen. Døvblindes behov endres.

Informasjonsteknologi får stadig mer betydning for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet. Den teknologiske utviklingen skjer hurtig. Eikholt sitt fagmiljø tilstreber hele tiden å være oppdaterte på de mulighetene som ny teknologi gir vår brukergruppe. Dette gjelder for alle tjenestene Eikholt tilbyr, som eksempelvis tverrfaglige utredninger, utprøving og opplæring av ulike hjelpemidler.

Vi planlegger nybygg i tilknytning til vårt kurs- og konferansesenter som kan gi oss tidsmessige og hensiktsmessige lokaler som tilfredsstiller dagens og morgendagens teknologiske behov. Planen er å reise et et bygg med auditorium, rom for utredning av syn og hørsel, utprøving at datatekniske kommunikasjonshjelpemidler, møterom, rom for opplæring m.m., til sammen ca 900 m2.

4. Prosjektplanlegging a. Forprosjekt med analyse av arealbehov og rombehov. Se vedlagte prosjektrapport «Nybygg på Eikholt».

b. To arkitektkontorer, Arkitektgruppen Drammen AS og HRTB Arkitekter MNAL, Oslo, har laget foreløpige skisser til løsning, se vedlagte utkast. c. Dersom Eikholt blir tildelt prosjektstøtte fra Røde Fjær 2015, vil detaljplanlegging fortsette i samarbeid med et at arkitektkontorene. d. Detaljerte planer vil være klare medio 2014, i god tid før Røde Fjær aksjonen starter i 2015.

5. Økonomi Kostnad Nybygg på ca 900 m2 med inventar og utstyr vil koste ca 35 millioner kroner (2012-verdi).

Driften er sikret med offentlige midler (Staten ved Helse Nord RHF og NAV arbeids- og velferdsdirektoratet).

Finansiering Røde Fjær 2015: Lån:

kr 35 millioner Stiftelsen kan ta opp noe lån dersom Røde Fjær 2015 ikke kan dekke hele kostnaden. Stiftelsen er i dag nesten gjeldfri.

6. Årlig driftsbudjett Kompetansesenter har et driftsbudjsett for 2013 med en inntekt på 19,5 mill. kroner og en samlet utgift på 19,5 mill. kroner. Rammebevilgning fra Staten ved Helse Nord RHF utgjør 12,6 mill. kroner og refusjoner fra NAV utgjør 5 mill. kroner. Vedlagt følger budsjett 2013 med regnskapstall for 2011.

7. Brukerne – stor brukerkontakt a. Eikholt har 300 av totalt 350 identifiserte døvblinde i Norge i sin database. I løpet av ett år mottar ca 1/3 av identifiserte døvblinde (personer med medfødt og ervervet døvblindhet) en eller flere tjenester fra Eikholt. b. Eikholt er en viktig nasjonal møteplass for brukere og fagpersonell. c. Eiholts fagpersonell reiser ut til brukere i hele landet – arbeidssted, utdanningssted, hjemme hos bruker. d. Brukermedvirkning – kurs om brukermedvirkning, prosjektsamarbeid, kontaktmøter med brukerorganisasjonene, brukerrepresentanter i Eikholts styre, brukerorganisasjonene har egne samlinger på senteret flere ganger pr år.

Drammen, 14.12.2012

Roar Meland, direktør

Nasjonalt ressurssenter for døvblinde

Nytt kursbygg

-Retning og avgrensninger p책 tomten.

- Veiens bue tatt opp av bygningene.

Situasjonsplan

- I møtet mellom eksisterende og nye bygninger oppstür vrimlearealet som et koblingspunkt mellom de forskjellige funksjoner.

Situasjonsplan

Prosjekt A. Alt på samme tomten, med mulighet for 2 byggetrinn.

A1 : Hele kursbygget, med auditorium. Alt i to etasjer. Ikke kjeller.

Bruttoareal: 883m2

A2 : Administrasjonen, med kontorer, møterom etc. I to etasjer.

Bruttoareal: 525m2 Samlet:

1.408m2

Prosjekt B. Fordelt på to tomter, hvor riving av del av nåværende kontordel inngår.

B1 : Hele kursbygget, noe i en etasje og noe i to. Auditoriet omfatter begge etasjeplan.

Kursbygget er da utformet uten hensyntagen til et mulig byggetrinn 2.

Bruttoareal: 791m2

B2 : Den nordre del av nåværende kontorbygg rives. Vi får da mulighet for et nybygg med grunnflate på inntil 18x18m, med to etasjer og en underetasje. Inngang i underetasje på bakkeplan.

Grovt beregnet til ca 30-35 kontorplasser, med kjeller i bakre del av underetasjen.

Bruttoareal: 900m2 Hvorav ca 200m2 er Lager i kjeller

B1

B1 â&#x20AC;&#x201C; Kursbygg, plan 1. Etg.

B1

B1 â&#x20AC;&#x201C; Kursbygg, plan 2. Etg.

- B1, kursbygg.

B1 - 3D Illustrasjon

Prosjektstøtte fra Lions Røde

Fj

ær 2015

Nytt kurs- og konferansesenter ved Eikholt nasjonatt ressu rssenter for døvbl inde 1' I tjeneste for døvblinde i over tretti år - tions Norge en viktig stØttespiller

Gjennom en landsomfattende innsamlingsaksjon i tion, Norge på slutten av 1g70-tallet, ble mesteparten av pengene som skulle til for å realisere byggingen av Eikholt samlet inn.

Resten ble finansiert med lån i Husbanken. siden den gang har tionf ruorge vært en viktig stØttespiller i utviklingen av Eikholt som nasjonalt kompetansesenter for personer med døvblindhet. Eikholt har gjennom disse årene kontinuerlig jobbet med å utvikre solid kompetanse og et godt tjenestetilbud til våre døvblinde brukere, deres på16rende og tjenesteapparat. Etterspørseren etter Eikholts tjenester er stadig økende og senteret legger særskilt vekt på å være en god møteplass for alle som bruker stedet. Eikholts brukere lir uttrykk for at de har stort utbytte av det tilbudet som gis ved senteret. For en marginal brukergruppe er Eikholt med sitt tjenestetilbud en svært viktig møteplass som lir mulighet'for mening, felleskap og mestring i dagliglivet.

2.

To nasjonale oppdrag

a'

-

sikker drift

Nasjonalt oppdrag som kompetansetjeneste for døvblinde i spesialisthelsetjenesten avtale med staten i 32 år. Dette oppdraget skal Eikhort fortsatt ha. se vedlagte brev av 28'6'2072 fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Fornyet avtale med staten ved Helse Nord RHF 1.1.2013 - 37.72.20L6. Se vedregg: Avtare om reveranse av

-

kompetansetjenester

b'

3.

Nasjonalt ansvar for tilpasningskurs for døvblinde etter lov om folketrygd i NAV siden 1997. Se vedlegg: Vedlegg 6 til folketrygdloven § 1O-7 acd _ TilpasningJkurs for døvblinde 2012

Behov for nytt kurs- og konferansesenter Kapasiteten på senteret er i dag er for liten i forhold til etterspørselen. Døvblindes behov endres. lnformasjonsteknologi

får stadig mer betydning for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/d6vblindhet. Den teknologiske utviklingen skjer hurtig. Eikholt sitt fagmiljp tilstreber hele tiden å være oppdaterte på de mulighetele som ny teknologi gir vår brukergruppe' Dette gjelder for alle tjenestene Eikholt tirbyr, som eksempelvis tverrfaglige utredninger, utprøving og opplæring av ulike hjelpemidler.

vi planlegger nybygg i tilknytning til vårt kurs- og konferansesenter som kan gi oss tidsmessige og hensiktsmessige lokaler som tilfredsstiller dagers og morgendagens teknologiske behov. planen er å reise et et bygg med auditorium, rom for utredning .-, ,yn og hørsel, utprøving at datatekniske kommunikasjonshjelpemidler, møterom, iom for opplæring m.m., til sammen ca

900 m2.

4.

Prosjektplanlegging

a'

Forprosjekt med analyse av arealbehov og rombehov. se vedlagte prosjektrapport

«Nybygg på Eikhott».

5.

b.

To arkitektkontorer, Arkitektgruppen Drammen AS og HRTB Arkitekter MNAL, Oslo, har laget foreløpige skisser til løsning, se vedlagte utkast.

c.

Dersom Eikholt blir tildelt prosjektstØtte fra RØde Fjær 2015, vil detaljplanlegging fortsette i samarbeid med et at arkitektkontorene.

d.

Detaljerte planer vilvære klare medio 201.4,i god tid før Aøde Fjær aksjonen starter 2015.

i

Økonomi Kostnad Nybygg på ca 900 m2 med inventar og utstyr vil koste ca 35 millioner kroner (2012-verdi).

Driften er sikret med offentlige midler (Staten ved Helse Nord RHF og NAV arbeids- og velferdsd i re kto ratet).

Finansiering Røde Fjær

Lån:

5.

2015:

kr 35 millioner

Stiftelsen kan ta opp noe lån dersom RØde Fjær 2015 ikke kan dekke hele kostnaden. Stiftelsen er i dag nesten gjeldfri.

Årlig driftsbudjett Kompetansesenter har et driftsbudjsett for 2013 med en inntekt på 19,5 mill. kroner og en samlet utgift på 19,5 mill. kroner. Rammebevilgning fra Staten ved Helse Nord RHF utgør t2,6 mill. kroner og refusjoner fra NAV utilør 5 mill. kroner. Vedlagt følger budsjett 2013 med regnskapstall for 201 1.

7.

Brukerne

-

stor brukerkontakt

a.

Eikholt har 300 av totalt 350 identifiserte døvblinde i Norge i sin database. I løpet av ett år mottar ca 7/3 av identifiserte døvblinde (personer med medfødt og ervervet døvblindhet) en eller flere tjenester fra Eikholt.

b.

Eikholt er en viktig nasjonal møteplass for brukere og fagpersonell.

c.

Eiholts fagpersonell reiser ut til brukere i hele landet hjemme hos bruker.

d.

Brukermedvirkning - kurs om brukermedvirkning, prosjektsamarbeid, kontaktmøter med bru kerorga nisasjo ne ne, brukerreprese nta nter i Eikholts styre, brukerorganisasjonene har egne samlinger på senteret flere ganger pr år.

Drammen, L4.12.2OL2

Roar Meland, direktør

-

arbeidssted, utdanningssted,

I det samme området er Røde Kors Nordisk United World College etablert. Dette ble åpnet av Dronning Sonja i 1995, og kostet til sammen 100 millioner kroner.

Da hadde Norges Røde Kors, stat, fylkeskommune, Fjaler kommune og en rekke norske bedrifter gitt økonomisk støtte.

Verdensgymnaset i Flekke tok det første året inn 104 studenter frå 65 land.

Skolen har siden hatt 200 elever årlig. UWC fører fram til internasjonal studenteksamen (BI), og driver undervisning med særlig vekt på miljøarbeid og menneskeretter. UWC vil gjennom sin plassering og som møteplass for all slags ungdom være en del av nettverket rundt Lions ressurssenter.

Søknad fra LC Fjaler – kandidat for Røde Fjær 2015:

Lions ressurssenter

– et landsdekkende tilbake-til-livet-senter for barn og unge rammet av alvorlig sykdom eller skade

– Lions er en organisasjon som får mye oppmerksomhet og jeg ønsker å bidra til at den positive oppmerksomheten øker.

Og det er barne- og ungdomsarbeidet som skal løftes frem.

– Jeg vil vise at Lions tar samfunnsansvar og er opptatt av omverdenen. Det er særlig arbeidet rettet mot barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne som er hjertesak nummer én.

Det må skapes trygge rammer for barn og ungdom.

Christian H. Johansen, nyvalgt guvernørrådsleder i Lions Norge Vi har tillatt oss å låne tankene fra vår nye leder i Lions i forbindelse med vår søknad om å bli mål for Røde Fjær-aksjonen planlagt 2015. Etter det fantastiske resultatet av Røde Fjær 1987, noe som førte til at Hauglandsenteret ble en realitet, ønsker vi igjen å gjøre en innsats for ungdom med spesielle problemer.

Vår målsetting er: Å motivere og hjelpe barn og unge til fysisk, psykisk og sosial mestring. Dette er barn og ungdom som er rammet som følge av alvorlig sykdom eller skade.

Bistanden til denne gruppa er ikke basert på diagnose, men på den situasjon som ungdommen er i, og der det er viktig med riktig bistand for å komme på rett kurs i livet igjen.

Vårt konkrete forslag er som følger: Lions Røde Fjær 2015 har som hovedmål å skaffe midler til etableringen av et Lions ressurssenter for barn og unge.

samfunnet. Slik skal de gå fra isolasjon til deltakelse. De skal også komme i en ordnet livssituasjon der de sosiale utfordringer blir løst, som økonomi, arbeid eller utdannelse. Vi vil at ungdom skal få både sosial utdanning og arbeidsmessig trening.

Vi vil være et senter for barn og ungdom som selv er rammet direkte eller som unge pårørende. Vi vil også benytte og finne ut hvordan friluftsliv kan brukes til å få folk på rett spor igjen.

Budsjett: Målsettingene for Lions ressurssenter er flerdelt. Budsjettmessig innebærer dette: Del 1: Bygge ressurssenteret som beskrevet – budsjettert til 25 millioner kroner Del 2: Bygge opp Lions ressursfond – budsjettert til 10 millioner kroner.

På Hauglandsenteret er det i dag også spesielle tilbud etablert for ungdom og familier, som leiropphold. KaNo-prosjektet, et rehabiliteringsprogram for unge kreftpasienter, er resultat av et forskningsprosjekt etter oppfordring fra Kreftforeningen. Det var så vellykket at det nå arrangeres jevnlig.

På senteret er det også under oppbygging et tilbud for unge landmineofre, der disse settes i stand til å leve et tilnærmet normalt liv og også bli ressurspersoner i sine hjemland.

Om Hauglandsenteret: Hauglandsenteret er en spesialinstitusjon som ble offisielt åpnet av Lions høye beskytter, HM Kong Harald, i 1992. Senteret har i dag både døgnbasert rehabilitering og dagtilbud for pasienter som trenger rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, og det er også et poliklinisk tilbud til personer som har behov for spesifikk kreftfysioterapi.

Dette vil omfatte nybygg med aktivitetsrom, klatrevegg, undersøkelsesrom, undervisningsrom og kontor. Videre vil en søke å bygge opp et Lions ressursfond der årlige renter skal gå til forsknings- og utviklingsprosjekter.

Lions ressurssenter skal være et senter for barn og ungdom fra hele Norge.

Resultatet av erfaring og forskning skal bli gjort tilgjengelig for alle som arbeider innenfor dette kompliserte feltet.

Hva vil vi?

Vi vil at barn og unge som er rammet av alvorlig sykdom eller skade, som f.eks kreft, skal lære seg å mestre livet igjen, og gjenoppta sin deltakelse i

HM Kong Harald ved åpningen av Haugland Helsesportsenter, 24. oktober 1992

I tillegg til paviljongbygg for pasienter inneholder Hauglandsenteret et stort sentralbygg med plass til behandlingsrom, terapibasseng og felles oppholdsrom. Hele senteret sto ferdig utbygd i 1994.

Søknad fra Lions Club Fjaler Kandidat for Røde Fjær aksjon 2015

Foto: UWC Leirskule

Lions Ressurssenter for barn og unge - et landsdekkende tilbake-til-livet-senter for barn og unge rammet av alvorlig sykdom eller skade

”Lions er en organisasjon som får mye oppmerksomhet, og jeg ønsker å bidra til at den positive oppmerksomheten øker. Og det er barne- og ungdomsarbeidet som skal løftes frem. ” ”Jeg vil vise at Lions tar samfunnsansvar og er opptatt av omverdenen.

Det er særlig arbeidet rettet mot barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne som er hjertesak nummer én.” ”Det må skapes trygge rammer for barn og ungdom.”

Christian H. Johansen, nyvalgt guvernørrådsleder i Lions Norge

Vi har tillatt oss å låne tankene fra vår nye leder i Lions i forbindelse med vår søknad om å bli mål for Røde Fjær-aksjonen planlagt 2015. Etter det fantastiske resultatet av Røde Fjær-aksjonen 1987, noe som førte til at Haugland Helsesportsenter ble en realitet, ønsker vi nå å gjøre en innsats for ungdom med spesielle problemer.

Lions Club Fjaler foreslår at Lions Røde Fjær-aksjon 2015 skal gå til: 1.

Etablering av Lions ressurssenter for barn og unge. Dette vil omfatte nybygg med aktivitetsrom, klatrevegg, undervisningsrom og kontor.

Budsjettert til 25 millioner kroner.

2.

Etablering av Lions ressursfond for å kunne tilby årlige Lions-stipend til arbeid rettet mot barn og unge. Årlige renter skal gå til forsknings- og utviklingsprosjekter.

Budsjettert til 10 millioner kroner.

Rehabilitering og helsefremming

Deltakelse Mestring og ressursfokusering Økte relasjonelle og emosjonelle ferdigheter Leiraktivitet

Internasjonal utdanning

Figur 1: Hovedarena for vårt konsept er Lions ressurssenter for barn og unge. Gjennom ressursfokusering ser vi på det beste i mennesket, og arbeider for deltakelse, mestring og økte relasjonelle og emosjonelle ferdigheter.

Lions ressurssenter for barn og unge - en ressursfokusert tilnærming for arbeid med barn og unge Troen på hvert enkelt individ sine ressurser, er kjerneverdien vi ønsker å fremme på Lions ressurssenter for barn og unge. Målet er å øke den enkelte sin mulighet for deltakelse; sosialt og i samfunnslivet. Dette er noe vi ser blir stadig viktigere i en tid mange faller utenfor.

Vi har fokus på å se og verdsette hele mennesket og vil arbeide for mestring av relasjonelle og emosjonelle ferdigheter spesifikt rettet mot barn, unge og unge voksne.

Ved å utnytte samlokalisering av ressursmiljøene på Haugland, vil vi utvikle et dynamisk, tverrfaglig miljø rettet mot arbeid med barn og unge. Målet er at ungdom med fysiske, psykiske og sosiale utfordringer skal lære seg strategier for mestring, deltakelse og utnyttelse av egne ressurser. Et ressurssenter og ressursfond vil bidra til å skaffe mer kunnskap om hvordan en kan motivere barn og unge til selv å bruke sine iboende ressurser og leve et aktivt liv.

Foto: Eirik Fismen

Lions Ressursfond Som en del av Lions ressurssenter for barn og unge, vil vi initiere et landsdekkende Lions Ressursfond for å kunne tilby årlige stipend til arbeid rettet mot barn og unge. Fondets formål er å fremme forsknings-, nyskapings- og opplysningsvirksomhet innen arbeid med barn og unge, og vil sikre en helhetlig og langsiktig plan for Lions sitt arbeid for dette.

Hvert år vil renter av fondet finansiere prosjekter som styrker kunnskap og tilrettelegging for aktivitet og deltakelse for unge mennesker rundt om i Norge. Grunnkapitalen vil ikke bli rørt, men kan økes ved gaver eller eventuelle andre tilskudd. Midlene som hvert år stilles til disposisjon, skal brukes til å fremme målet som styret til enhver tid finner best. Resultatet av erfaring og forskning skal bli gjort tilgjengelig for alle som arbeider innenfor dette feltet.

I styret til fondet skal det sitte minst to Lions-representanter og minst to representanter fra kompetansemiljøet på Haugland.

Målsetting Vår målsetting med å etablere Lions Ressurssenter er å motivere og hjelpe barn og unge til fysisk, psykisk og sosial mestring. Dette er barn og ungdom som er rammet som følge av alvorlig sykdom eller skade, og som trenger hjelp for å komme på rett kurs i livet igjen.

Vi vil: - Være et senter for barn og ungdom som selv er rammet direkte, eller som er unge pårørende - Fremme barn og unge sin deltakelse i livet og samfunnet - Fremme, utvikle og evaluere strategier for mestring, deltakelse og ressursutnytting

Foto: Steinar Bauge Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Om kompetansemiljøet på Haugland Haugland Helsesportssenter (nå Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter) ble initiert med hjelp fra midler samlet inn ved Røde Fjær-aksjonen i 1987. Senteret ble offisielt åpnet av Lions høye beskytter HM Kong Harald i 1992. Det har utviklet seg til et ledende rehabiliteringssenter med spesialistkompetanse på rehabilitering og helsefremming. Senteret har bl.a. etablert et rehabiliteringstilbud for unge personer som er behandlet for kreft som har behov for hjelp for å komme videre i livet.

Ved siden av rehabiliteringssenteret er verdensgymnaset UWC Røde Kors Nordisk etablert. Denne skolen ble åpnet av HM Dronning Sonja i 1995. Skolen har 200 elever fra over 90 forskjellige land, og driver undervisning med særlig vekt på miljøarbeid og menneskeretter. UWC vil gjennom sin lokalisering være en møteplass for unge, og være en del av nettverket rundt Ressurssenteret.

Haugland Internasjonale Forskings– og Utviklingsselskap (HIFUS AS) eies av de to institusjonene på Haugland og Fjaler Kommune. Sammen utgjør selskapene et stort kompetansemiljø på internasjonalt, helsefremmende og humanitært arbeid. Et av de spennende prosjektene som Hauglandsmiljøene har gått sammen om er utdanning og rehabilitering av unge landmineofre. Prosjektet gir disse personene en unik sjanse til rehabilitering og utdanning som de ellers ikke ville ha fått.

Historie: Haugland var i sin tid en stor lensmannsgard som i 1906 ble overtatt av overrettsaksfører Christian Bekker. Han ble en gammel mann, og da han døde nesten 103 år gammel, var hele hans eiendom testamentert til Sogn og Fjordane distrikt av Norges Røde Kors. Vilkårene var at eiendommen skulle brukes som et senter for barn i vansker; til humanitære og inspirerende formål. Området brukes i dag til rehabilitering, utdanning, leirskole og kursvirksomhet.

Aktuelle prosjekt for Lions Ressurssenter for barn og unge KaNo—et rehabiliteringstilbud for unge personer som er ferdigbehandlet for kreft Stadig flere mennesker får kreft, og stadig flere vil overleve denne diagnosen. Unge mennesker mellom 18 og 35 år som har gjennomgått tøff behandling, er i en særlig sårbar situasjon. Mange blir kvitt diagnosen men sliter med ettervirkninger livet ut. Tverrfaglig veiledning i denne prosessen er svært viktig for at personene skal komme seg videre i livet. Ved Haugland Rehabiliteringssenter har en startet et landsdekkende program for rehabilitering av denne pasientgruppen. I programmet er det veiledning både i grupper og for den enkelte. Målet er økt deltakelse og mestring. Erfaringer fra de første gruppene som har prøvd ut tilbudet er svært gode, og en arbeider for å etablere dette som et fast tilbud ved senteret.

Foto: Øystein Torheim/ Bergens Tidende

Opp å stå, opp å gå – utdanning og rehabilitering av unge landmineofre.

Dette er et samarbeidsprosjekt der en gjør et kombinert utdannings- og rehabiliteringstilbod for å bidra til mestring, økt deltakelse og økt livskvalitet for unge landmineofre. To landmineofre ble rekruttert fra Etiopia og Nicaragua i 2011 og to studenter fra Colombia er rekruttert for oppstart i 2012. Deltakarene vil få en internasjonal toårig utdanning på videregående nivå. Hovedmålet til prosjektet er at personene skal vende tilbake til landet sitt og bidra med sine ressurser der.

Senter for rehabilitering av unge ME-pasienter (kronisk utmattelsessykdom) Stadig oftere hører en om mennesker som på grunn av utmattelse og trøtthet ikke klarer å fungere i hverdagen. Mange faller ut av skole, utdanning eller arbeidsliv, og sliter i tillegg med å opprettholde sitt sosiale nettverk. Tilstanden forekommer stadig oftere hos barn og unge. Kunnskapen om sykdommen er dessverre mangelfull, og behandlingen er omdiskutert. På tross av dette blir de fleste helt friske, men det kan ta lang tid. Det er vist at tilpasset aktivitet og hjelp til å endre tankemønsteret (kognitiv terapi) kan være gunstig. Haugland Rehabiliteringssenter har et tverrfaglig team som har spesialkompetanse i disse rehabiliteringsmetodene. Vi ønsker å etablere et behandlingstilbud for unge mennesker med ME, der målet vil være økt mestring og deltakelse.

Foto: Haugland Rehabiliteringssenter

Utdanning, læring og mestring for barn og unge vaksne Over 200 studenter fra rundt 90 land studerer sammen på UWC Røde Kors Nordisk. De har ulike sosiale bakgrunner, og lever ilag på tvers av kulturelle og politiske skillelinjer. En del av utdanningsprogrammet er å lede aktiviteteter på barne- og ungdomsleirene på Haugland, sammen med norsk ungdom. Vi vil jobbe for kunnskapsbasert praksis og oppmerksomhet rundt antirasistisk arbeid, og fokusere på det som mennesker har felles i steden for på det som skiller oss.

Første utkast; Lions ressurssenter for barn og unge

Budsjett Vi søker herved om 35 millioner kroner for å opprette et Lions ressurssenter og ressursfond for arbeid med barn og unge på Haugland.: Lions ressurssenter for barn og unge

25 millioner kroner

Lions ressursfond for arbeid med barn og unge

10 millioner kroner

Byggekostnader: Byggekostnader: Inventar: Sum byggekostnader:

23 530 000,1 629 000,25 159 000,-

Driftskostnader: Forvaltningskostnader:

81 450,-

Driftskostnader:

430 780,-

Vedlikeholdskostnader:

205 435,717 665,-

Finansiering av driftskostnader gjennom: Økt aktivitet

300 000,-

Utleie

100 000,-

Egne driftsmidler

317 665,717 665,-

Ressurssenter arealplan: Aktivitetsrom inkl. klatrevegg

232 m2

Auditorium/ undervisningsrom

110 m2

Kontor

156 m2

Behandlings- /undersøkingsrom

80 m2

Samtalerom /grupperom

102 m2

Møterom

60 m2

Garderobar, wc, dusj

60 m2

Tekniske rom, inkl. lager

105 m2

Totalt areal BRA

905 m2

Røde Kors Haugland Rehabiliteringsenter: www.rkhr.no UWC Røde Kors Nordisk: www.rcnuwc.no Haugland Internasjonale FoU Selskap (HIFUS AS)

Årlig driftsbudsjett Stine Sofie Senteret Post 1 Lønn 1.1.0 Driftspersonell 1.2.0 Fagpersonell 2 Reiseutgifter 2.1.0 Reiseutgifter deltakere 3 Driftsutgifter 3.1.0 Vedlikehold av bygg 3.2.0 Husleie 3.3.0 Strøm og nettleie 3.4.0 Kost 3.5.0 Aktivitetsutstyr 3.6.0 Administrasjonskostnader 3.7.0 Kurs/opplæring 3.8.0 Kursutgifter 4 Driftsinntekter 4.1.0 Offentlige tilskudd 4.2.0 Næringsliv DRIFTSRESULTAT

Sum 17 523 800 6 183 800 11 340 000 5 000 000 5 000 000 8 473 000 330 000 3 000 000 444 000 1 800 000 300 000 1 449 000 100 000 1 050 000 31 000 000 26 000 000 5 000 000 3 200

Kommentarer til postene 2.1.0 På nåværende tidspunkt undersøkes ulike alternativer for refusjon av reiseutgifter for kursdeltakere. Dette er blant annet avhengig av organisering. Dersom Stine Sofie Senteret blir organisert under Justisdepartementet vil det etterstrebes at transportutgiftene dekkes av Sosialtjenesten i hjemkommunen til kursdeltaker(ne)

Forretningsplan Stine Sofie Senteret

Innholdsfortegnelse Idé ............................................................................................................................................................ 2 Bakgrunn ............................................................................................................................................. 2 Visjon ................................................................................................................................................... 2 Tjeneste ................................................................................................................................................... 2 Stine Sofie Senteret ............................................................................................................................. 2 Verdier ................................................................................................................................................. 2 Markedet ................................................................................................................................................. 3 Målgruppe ........................................................................................................................................... 3 Behov ................................................................................................................................................... 3 Pilotstudie............................................................................................................................................ 4 Kommunikasjonsplan .............................................................................................................................. 5 Strategi ................................................................................................................................................ 5 Markedsføring ..................................................................................................................................... 5 Økonomi .................................................................................................................................................. 5 Finansieringsplan realisering av bygg .................................................................................................. 5 Driftsutgifter ........................................................................................................................................ 6 Driftsinntekter ..................................................................................................................................... 6 Organisering og administrasjon av virksomheten ................................................................................... 6 Driftsform ............................................................................................................................................ 6 Estimering av bemanning ved Stine Sofie Senteret ............................................................................ 7 Estimering av bemanning fast og innleid fagpersonell ....................................................................... 7 Handlingsplan .......................................................................................................................................... 8

1

Idé Bakgrunn Stine Sofies Stiftelse er ukentlig i kontakt med mennesker som har opplevd vold eller overgrep, eller som er pårørende til et voldsutsatt barn. I noen tilfeller er gjerningspersonen ukjent, men i de aller fleste saker er ugjerningen begått av personer i nær relasjon til barnet. Stiftelsen har sett familier gå i oppløsning, barn falle utenfor sosiale nettverk og foreldre miste grepet om eget liv – fordi de ikke mestrer hverdagen etter vold eller overgrep. Det finnes i dag få offentlige eller private tilbud som dekker alle behovsområdene som etterspørres av familier som har opplevd vold eller overgrep. Til tross for dette vet man at forekomsten av vold og overgrep mot barn er økende, og at skadevirkningene er mange. Dette er godt dokumentert i forskning, blant annet gjennom ACEstudien1, som viser at vold og overgrep i barndommen kan føre til alvorlige helseproblemer i voksen alder. Det er også kjent at barn som opplever vold fra foreldre, eller er vitne til vold mellom dem, står i fare for å utvikle både emosjonelle, kognitive, sosiale og fysiske problemer senere i livet. Det er et stort behov for å øke kompetanse for å forstå de utfordringene vold og overgrep reiser for familiesituasjonen. Stine Sofies Stiftelse ønsker på bakgrunn av dette å opprette et senter der voldsutsatte barn, deres omsorgspersoner og søsken skal kunne komme på ukesopphold med fokus på læring, mestring og livsglede.

Visjon Visjonen til Stine Sofie Senteret er «livsglede for voldsutsatte barn».

Tjeneste Stine Sofie Senteret Stine Sofie Senteret har som mål å bidra til opplevelse av mestring, livsglede og kunnskap for voldsutsatte barn, der man skal fremme ivaretakelse og gode opplevelser både for barna og de voksne deltakerne. Sentret vil ha tilrettelagte program for voksne og barn, hovedsakelig med fagseminar og aktivitets- og rekreasjonstilbud for de voksne og mestringsgivende og rekreerende aktiviteter for barna.

Verdier Stine Sofie Senteret er tuftet på følgende verdier: Fellesskap Vi skal la voldsutsatte barn møte andre i samme situasjon. Åpenhet Vi skal fjerne tabu og skam knyttet til vold og overgrep.

Opplevelser Vi skal gi voldsutsatte barn mestringsopplevelser for livet, gjennom lek og turer.

Rock n’ Roll Det skal være «kult» å være på Stine Sofie Senteret.

1

ACE-studien om helseproblemer: http://www.cdc.gov/ace/findings.htm

2

Markedet Målgruppe Stine Sofie Senteret retter seg mot barn som har vært utsatt vold og overgrep eller vært vitne til vold i nære relasjoner, samt deres søsken og primæromsorgspersoner. Barn som er utsatt for kriminelle handlinger som faller inn under straffeloven kapittel 192 og 203, vil prioriteres ved opptak til senteret.

Behov En gjennomgang av relevant statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), viser at anmeldte saker som omhandler vold og overgrep mot barn har holdt seg stabil i de senere årene. Seksuell omgang med barn har ligget på mellom 700 og i overkant av 800 anmeldte tilfeller mellom 2003 og 2010, mens man for seksuell handling med barn under 16 år har sett en markant økning fra i overkant av 250 anmeldte tilfeller i 2003 til 465 i 20104. Hvis man ser på personofferstatistikken er det registrert ca.

1000 tilfeller av personoffer for «mishandling i familieforhold» og «grov mishandling i familieforhold» i 20105. Dette gjelder for personer fra 0-19 år. I personofferstatistikken er det i 2010 registrert 740 personoffer for «seksuell omgang med barn». Hele 168 av disse er under 10 år. 325 er under 14 år og 247 er under 16 år. Det er i tillegg registrert 445 personoffer i kategorien «seksuell handling med barn under 16 år»6. Ifølge SSB ble det startet 9960 undersøkningssaker av Barnevernet i 2011 på bakgrunn av omsorgssvikt/mishandling som innhold i meldingen7. I 2011 ble det gjennomført 1709 dommeravhør ved Statens Barnehus i Tromsø, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Hamar og Oslo (Bakketeig et al. 2012, s. 73). I 2011 ble det gjennomført totalt 2496 dommeravhør fordelt på landets politidistrikt. Dette er en økning på nesten 2000 fra 551 dommeravhør i 2003 (Bakketeig et al. 2012. s.69).

NOVA-undersøkelsen fra 2007, Vold og overgrep mot barn og unge, var en selvrapporteringsstudie fra avgangselever i den videregående skolen. 7033 elever fra 67 videregående skoler rundt om i landet deltok i undersøkelsen. «Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, var 25 prosent, mens andelen som oppga fysisk vold fra begge foreldrene, var sju prosent» (Mossige & Stefansen (red.) 2007). «Hver tiende ungdom oppga at de hadde sett eller hørt minst en av foreldrene bli utsatt for fysisk vold i løpet av oppveksten» (Ibid). «22 prosent av jentene og åtte prosent av guttene oppga at de var blitt utsatt for et mildt seksuelt overgrep.

Mer alvorlige seksuelle krenkelser var mindre utbredt for begge kjønn: 15 prosent av jentene og sju prosent av guttene oppga slike former for overgrep» (Ibid). «Andelen som oppga å ha vært utsatt for minst én grov krenkelse (grove seksuelle overgrep, grov vold fra foreldre eller vitne til grov vold mot foreldre), var 16 prosent» (Ibid). Steine et al. (2012) har gjort en undersøkelse for å se på forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge. Funnene i undersøkelsen ble publisert i Tidsskrift for norsk psykologforening, 49, 2012. Til sammen 706 personer deltok i undersøkelsen av et tilfeldig utvalg på 1500 personer i alderen 18-80 år som ble 2

http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-023.html http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-024.html 4 Anmeldte lovbrudd 1993-2011, Statistikkbanktabell 08484. Lovbrudd anmeldt etter type lovbruddskategori, lovbruddsgruppe og type lovbrudd. Statistisk Sentralbyrå.

5 Personoffer for anmeldte lovbrudd, etter lovbruddstype, alder, tid og statistikkvariabel, Statistikkbanktabell 08637. Statistisk Sentralbyrå.

6 Personoffer for anmeldte lovbrudd, etter lovbruddstype, kjønn, tid og statistikkvariabel. Statistikkbankt abell 08638. Statistisk Sentralbyrå.

7 Undersøkingssaker starta av barnevernet, etter innhald i meldinga, kven som melde saka, alder, tid og statistikkvariabel, Statistikkbanktabell 09082. Statistisk Sentralbyrå.

3

3

trukket fra Folkeregisteret. «24,3 prosent av kvinnene og 12 % av mennene rapporterte å ha opplevd seksuelt krenkende atferd før fylte 16 år. For seksuelt krenkende handlinger var forekomsten 18.3 % for kvinner og 3,2 % for menn, og 11,4 % av kvinnene og 0,9 % av mennene rapporterte å ha opplevd uønsket seksuell omgang før fylte 16 år» (Steine et al. 2012, I Tidsskrift for norsk psykologforening, 49, 2012, s. 954).

I lys av de konkrete tallene som er presentert ovenfor er det tydelig at vold og overgrep mot barn i økende grad har blitt dokumentert i de senere årene. Det er også tydelig at målingene av faktiske anmeldelser ikke reflekterer de store mørketallene som finnes når det kommer til vold og overgrep mot barn. Blant annet opererte Justisdepartementet i 2006 med tall som viste at omtrent 100.000 barn i Norge lever med vold og overgrep, basert på NIBR-undersøkelsen fra 2005 og Justisdepartementets egne voldsmålinger fra 2003 og 20088. Hvis man ser dette tallet i sammenheng med anmeldelsesstatistikken, og statistikk fra Barnevernet, aner man fort at det er snakk om svært store mørketall blant barn som er ofre for vold i nære relasjoner. Temaet er betydelig tabubelagt. På den annen side ser man at det i økende grad blir satt på den offentlige agendaen. Dette kan tyde på at man fortsatt vil se en økning i anmeldte saker og derav også en økning av barn som har krav på og vil trenge hjelp til å bearbeide det de har vært gjennom.

Det finnes mye forskning som dokumenterer at det å styrke barns ferdigheter til å fungere i sosiale sammenhenger bidrar positivt til barns mestring. Dette belyses blant annet i studier av Afifi og McMillan (2011), Lee et al. (2012), Cohn et al. (2009) og Graham-Bermann et al. (2009).

Litteraturen viser også at det å styrke omsorgspersonene rundt barnet er av betydning for å bidra til økt mestring hos voldsutsatte barn. Vi mener på bakgrunn av dette at det at det er behov for å utarbeide hensiktsmessige kursmodeller for både voksne og barn, der hovedmålet er å styrke barnas muligheter for å få et godt liv etter at man har kommet seg ut av en volds- eller overgrepssituasjon.

Pilotstudie Stine Sofies Stiftelse planlegger å gjennomføre en pilotstudie i form av et kurs sommeren 2013 med påfølgende evaluering og oppfølging av deltakerne. Dette vil si at Stiftelsen sammen med representanter fra Statens Barnehus vil finne frem til kriterier for tilbud om deltakelse og kontakte aktuelle deltakere. Det er ønskelig å ha 10-12 voldsutsatte barn på kurset med tilhørende ikkevoldsutøvende omsorgspersoner og eventuelle søsken under 18 år.

Familiene vil få informasjon om det tilbudet som finnes i modellkurset og de aktivitetene det er lagt opp til. For barna vil det handle om mestringsfokuserte aktiviteter hele uken, med enkelte fellessamlinger. For de voksne vil det handle om noen faste kurs og enkelte valgfrie aktiviteter, samt fellesaktiviteter. Gjennom prosessen fra utvelgelse til oppfølging etter kurset vil vi benytte oss av selvrapporteringsskjemaer for å kartlegge eventuelle effekter av kursoppholdet. Noen måneder etter kurset vil også hver deltaker bli fulgt opp med et telefonintervju med standardiserte spørsmål for å kartlegge eventuelle langsiktige effekter av et kursopphold.

Kapasiteten under modellkursene vil være på 10-12 barn med 1-2 omsorgspersoner per barn, samt 12 søsken. Dette vil gi totalt 40-50 personer per kurs. Kurssted blir egnet lokale i eller i nærheten av Grimstad.

8

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1531601.ece

4

Et av formålene ved gjennomføringen av pilotstudien er å kartlegge hvordan man på en mest hensiktsmessig måte skal organisere grupper av barn som deltar på Stine Sofie Senteret. Både homogenitet og heterogenitet i gruppesammensetningen bærer med seg ulike fordeler og ulemper.

Da litteraturen gir få svar på dette området vil en pilotstudie også kunne gi nyttige svar på hvordan man rent strukturelt kan organisere oppholdet på en best mulig måte.

Pilotkurset skal gjennomføres på bakgrunn av den faglige rapporten faggruppen skal fremlegge januar 2013. For modellkursene vil det legges opp til en uke med fritids- og fagaktiviteter som er basert på de tiltakene faggruppen til nå har konkludert med at vil være effektfulle tiltak for denne målgruppen. De ulike aktivitetene ved modellkursene er essensen i det senteret vil tilby, herunder mestringsfokuserte aktiviteter og livsglede. Særlige interesser blant deltakerne er ikke mulig å kontrollere for, og det vi ønsker å finne ut av er deltakernes subjektive opplevelse av kurset og hva det har betydd for dem. Med utgangspunkt i det vi vet fra resilienceforskningen har vi lagt opp aktivitetene ved modellkursene, som blir beskrevet i avsnittene under.

Kommunikasjonsplan Strategi    

Fagrapport er på nåværende tidspunkt til høring hos relevante instanser. Dette er med på å gjøre Senteret kjent i miljøet.

Fagrapport fremlegges 22. januar 2013 for presse og politikere på Grand Hotell i Oslo.

Forpliktende svar fra politikere vedr. finansiering av drift over Statsbudsjettet innen utgangen av februar Arrangere pilotkurs hvor program, innhold og utvelgelsesmodell testes. Resultatene benyttes i det videre kommunikasjonsarbeidet.

Markedsføring       

Skille mellom markedsføring av prosjektet og av Senterets tilbud for brukere Prosjektet markedsføres mot: politikere, næringsliv, fylkeskommuner, lokasjonskommune for Senteret Tilbud markedsføres mot: fagmiljø, andre organisasjoner osv. som arbeider med voldsutsatte barn (Barnevern, Statens Barnehus, BUP, helsesøstre, leger m.m.)

Hvordan skal vi få frem budskapet og til hvem? Nøkkelpersoner/organisasjoner må defineres Skille mellom budskap om prosjektet og Senterets tilbud Finansiering drift: Statsbudsjettet, næringsliv, fylkeskommuner, fond og stiftelser Finansiering bygg: næringsliv, fond og stiftelser (Egmontfondet, Sparebankstiftelsen, ), Lions, dugnad fra entreprenører osv.

Økonomi Finansieringsplan realisering av bygg For realisering av Stine Sofie Senteret er det estimert et finansieringsbehov på mellom 60 og 80 MNOK. Dette skal fremskaffes gjennom en rekke tiltak hvorav det mest sentrale vil være Lions Røde Fjær 2015 aksjonen. På bakgrunn av resultat fra tidligere Røde Fjær aksjoner er det grunnlag for å

5

beregne at LRF 2015 aksjonen vil tilføre prosjektet mellom 40 og 60 MNOK. For å få til en vellykket LRF 2015 er Lions i stor grad avhengige av et formål og samarbeidsorganisasjon med bred nasjonal appell og som engasjerer over hele landet. Det er også viktig at samarbeidsorganisasjonen kan bidra til selve gjennomføringen av aksjonen. Stine Sofies Stiftelse har en betydelig tilstedeværelse nasjonalt og vil blant annet kunne bidra sterkt til bøssebærere m.m. i hele Norge.

De resterende midlene er tenkt samlet inn fra lokalt og nasjonalt næringsliv. Stiftelsen vil også bedrive stor aktivitet for å få tildelt midler fra nasjonale og internasjonale fond samt EU-midler.

Dersom det skulle vise seg og være nødvendig har Stine Sofies Stiftelse p.t. 5 MNOK i egenkapital som kan benyttes som sikkerhet for lån eller som en eventuell investering i Senteret.

Driftsutgifter Den totale rammen for Stine Sofie Senteret er på 31 MNOK. Kostnader er spesifisert i vedlagte budsjett. Anslaget på 31 MNOK i tilskudd fra staten er bygget på tilskuddene til Montebellosenteret på Mesnali som har en inntektsramme fra staten på 26 MNOK. Bakgrunnen for at budsjettet til Stine Sofie Senteret havner på 31 MNOK er fordi reisekostnader for kursdeltakere er tatt med og utgjør 5 MNOK. For reisende til Montebellosenteret refunderes reiseutgiftene av HELFO i den enkeltes helseregion. Ettersom det er usikkert hva slags refusjonsordninger Stine Sofie Senteret skal ha for reiseutgiftene til deltakerne er dette tatt med i budsjettet for å synliggjøre kostnaden.

Driftsinntekter 26 MNOK fra det offentlige (herunder driftstilskudd over Statsbudsjettet), de resterende fra næringsliv. Næringsliv kontaktes for at de skal forplikte seg til en årlig sum til drift. Stiftelsen bedriver kontinuerlig innsamlingsarbeid og ser også at det kan bli nødvendig at noe av inntekten av denne virksomheten bidrar til drift av Senteret.

Driftsinntekter vil i hovedsak bestå av årlige tilskudd over Statsbudsjettet fra og med 2015. Stiftelsen vil i forkant av opprettelsen av Senteret inngå avtaler med næringslivet der utvalgte bedrifter forplikter seg til et årlig driftstilskudd over en lengre periode.

Organisering og administrasjon av virksomheten Driftsform Stine Sofie Senteret skal være organisert som et kurssenter der deltakerne selv søker seg inn på egnede kurs på senteret. En forutsetning for å få innvilget opphold er at det legges ved en anbefaling fra eksempelvis lege, psykolog, helsesøster, barnevernet eller rådgiver ved Statens Barnehus.

Det har blitt inngående diskutert om Stine Sofie Senteret bør organiseres som en helseinstitusjon.

Det er funnet flere tungtveiende grunner for at man ikke ønsker å være organisert som dette.

Hovedgrunnen er at man ikke ønsker å måtte legge en diagnose til grunn for å få innvilget opphold på Stine Sofie Senteret. Et opphold skal bidra til mestring og livsglede, ikke være behandling. Behandling av barn blir gitt innenfor helsevesenet og vi anser det ikke som Stine Sofie Senterets oppgave å utvide dette tilbudet ytterligere.

6

Estimering av bemanning ved Stine Sofie Senteret Bemanningen av Stine Sofie Senteret er foreløpig delt inn i tre kategorier: Drift, fast fagpersonell og innleid fagpersonell. Drift er det personellet som havner utenfor den gruppen med ansvar for deltakere på kursene og omfatter kokker, rengjøring, vaktmester etc. Fast fagpersonell omfatter det fagpersonellet som har det overordnede ansvaret for gjennomføring av kurs på Stine Sofie Senteret, herunder ansvar for oppfølging av, og aktiviteter med deltakerne. Innleid fagpersonell er det personellet som har spisskompetanse på deler av kursene og som her hentet inn for å gjennomføre aktiviteter/foredrag etc. med deltakerne på kursene.

Estimering av bemanning fast og innleid fagpersonell Det er nødvendig med en ansvarlig leder gjerne med bakgrunn fra psykologi eller helsefag som har det overordnede ansvaret for personellet og gjennomføringen. Det skal bemannes opp med 1 voksen per 4-5 barn som teamledere. Disse vil følge barna gjennom hele dagen fra frokost til siste aktivitet.

For 25-30 barn vil dette tilsvare totalt 6 teamledere. Teamlederne må være utadvendte personer med svært gode kommunikasjonsevner. De må også ha erfaring med å jobbe med barn som har spesielle behov. For aktivitetene som gjennomføres vil det være innleide instruktører som tar seg av dette, mens teamlederne fungerer som primærkontakter og er ansvarlige for oppfølging av barna under aktivitetene. Til de forskjellige aktivitetene ønsker vi å rekruttere eksperter på de ulike aktivitetene som skal gjennomføres. Innenfor mestringsfokuserte fritidsaktiviteter vil dette avhenge av hva som konkret blir tilbudt. I denne rekrutteringen vil vi også vektlegge gode kommunikasjonsevner og erfaring med barn.

For voksengruppen er det lagt opp til et større antall innleide instruktører til de forskjellige seminarene og færre primærkontakter. Det vil bemannes med 1 sosionom som primærkontakt for voksengruppen og i tillegg er det lagt opp til innleide instruktører til de forskjellige aktivitetene, delkursene og seminarene.

Dette er en estimert bemanningsplan som vil videreutvikles i samråd med senterleder og andre faglige instanser som har erfaring med liknende tilbud for barn med spesielle behov.

7

Handlingsplan

Aktivitet Åpning av senteret Ansattelse av daglig leder Øvrige ansettelser Avklaring lokasjon Lions Røde Fjær Finansiering fasiliteter Finansiering drift Politisk støtte Merkantil rapport Fremleggelse av fagrapport Byggeprosess Utarbeide stillingsinstrukser Utarbeide kursplan Første kurs!!

Beskrivelse

Shortlist i jan., endelig beslutning i mai Støtte fra næringsliv osv.

Støtte fra næringsliv, offentlige osv.

Underbygge valg av driftsmodell, komm. plan osv.

Mål

Ansvarlig

2013 2014 2015 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A 19

Handlingsplan Stine Sofie Senteret Tid

5 mnd

22

8

Lions Røde Fjær 2015 Forslag til aksjonsformål: Videreutvikling, oppfølging og spredning av «Det er mitt valg» PROSJEKTBESKRIVELSE Bakgrunn: Det norske samfunn er i en rivende utvikling med store utfordringer. Barnefattigdom øker, vold og seksuelle overgrep har store mørketall og økt innvandring setter krav til et inkluderende fellesskap og grunnleggende toleranse.

Barn blir utsatt for stadig større press og påvirkning fra alle kanter. Det er vanskelig for mange å stå i mot. Vi vet at dette gir mange barn et dårlig utgangspunkt, mange vonde år og store problemer livet ut. Dette kan det gjøres noe med! Lionsorganisasjonen kan ta et samfunnsansvar for Norges ungdom, som er morgendagens fundament for det norske samfunn. Lokale institusjoner kan jobbe sammen med Lions, som en viktig bidragsyter og arkitekt for et tryggere og mer inkluderende nærmiljø.

Undervisningsopplegget «Det er mitt valg» (DMV) er et rent Lionsformål, og et av de beste, forebyggende og holdningsskapende programmer for barn og ungdom som finnes. DMV har i mange år vært brukt over store deler av landet. Mer enn 30.000 lærere er skolert, og opplegget dekker hele opplæringsløpet fra barnehage til videregående skole.

DMV er et viktig verktøy i skolen når det gjelder å lære barn og unge sosiale ferdigheter og skape forutsetninger for læring gjennom å utvikle et godt klassemiljø. All evaluering viser at programmet fungerer svært bra. En statlig oppnevnt forskergruppe har oppgradert DMV til kategorien ”Programmer med dokumenterte resultater”.

Det søkes derfor om at midler fra Røde Fjær-aksjonen i 2015 går til flere DMV-kurs, samt videreutvikling og mer profesjonell oppfølging av undervisningsopplegget, slik at DMV og Lions når ut til flest mulig kommuner, skoler og barnehager. Et løft for DMV vil involvere titusenvis av nye barn i undervisningsopplegget over hele landet. Barn vi ellers ikke hadde nådd. Alle disse barna har foreldre som lærer mer om DMV og får kjennskap til Lionsorganisasjonen. Her ligger en stor mulighet åpen for Lions.

Bruk av midlene: Ved tildeling av midler, kan satsingen utvides på flere områder: • • •

Klubbene får tilskudd til finansiering av flere kurs.

Intensivert satsing på oppfølging og veiledning for å sikre langsiktighet og systematikk i opplæringen av barn og unge. Etablering av lokale veilederkorps Følge opp kommuner der det er politisk vedtak om å satse på DMV i flere år

Lions Club Oslo/Nordstrand. E-post: tore.lynau@gmail.com Hjemmeside: www.lions.no/klubbnavn Brattvollveien 201, 1164 Oslo. Telefon: 22 74 38 78. Mobil: 970 33 888.

• •

Videreutvikle gode evalueringsrutiner ved å knytte til oss statlige fagmiljøer, forskningsmiljøer Intensivert markedsføring av opplegget. DMV skal synes i det pedagogiske landskapet og i den offentlige debatt. En faglig kvalifisert markedsfører bør tilknyttes programmet

Begrunnelse: Programmet inneholder mye av kjernen i Lions sin virksomhet. Ønsker Lions å satse på dette opplegget, må det gjøres skikkelig. Lions må holde sin del av avtalen med skolene og barnehagene.

Vi må jobbe profesjonelt med våre samarbeidspartnere, slik at vi oppnår et godt og konstruktivt samarbeidsklima.

En storsatsing på DMV med et samordnet oppfølgingsopplegg, økonomi og menneskelige ressurser, vil gjøre Lions til en tung, synlig og koordinerende samfunnsaktør. Sammen med lærere, barnehageansatte, foreldre, idrettsfolk, politi, helsepersonell, kommuneansatte og politikere, samt mange andre over hele landet, vil Lionsmedlemmer bli stolte over hva vi er med på å forme sammen, i år fremover.

Nå-situasjonen: Stiftelsen DMV har siden 1990 utviklet et opplæringsprogram om skole- og læringsmiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid. Sentrale innholdselementer er fokus på et trygt og godt læringsmiljø, utvikling av ulike sider ved sosial kompetanse som samspill, kommunikasjon, empati og ansvar, samt leksjoner som dreier seg om problematferd som for eksempel rusmiddelbruk og mobbing.

DMV gir tryggere barn og hjelper barna til ikke å droppe ut av skolen. Dette er generasjonen som skal drive samfunnet videre mot stabilitet og utvikling. Gjennomført evaluering, blant annet med hjelp av professor Thomas Nordahl ved noen prosjekter, viser at DMV virkelig fungerer.

Opplegget er utviklet og revidert gjennom flere år med støtte fra Helsedirektoratet. Alle deler av opplegget er i samsvar med Opplæringsloven og Kunnskapsløftet i skolen, og i samsvar med Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen.

Det er ingen hemmelighet at DMV – konseptet i Norge har fått internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse, der viktige suksessfaktorer er kvalitet, statsmidler og den nære tilknytningen til Lionsorganisasjonen. Konklusjonen er at utgangspunktet for videre utvikling er meget bra.

Hva ønsker vi å oppnå?

Vi ønsker stort fokus på strategi og måloppnåelse. Viktige kriterier blir nasjonalt perspektiv, resultatorientering, realistisk gjennomførbarhet, god prosjektledelse og forskningsbasert perspektiv på den teoretiske tilnærmingen.

• •

Flere kurs og flere instruktører. Antall skolekurs økes med 50 % til ca 1500 kurs over fem år. Flere kurs forutsetter at klubbenes egenandel må ned.

I løpet av en femårs-periode skal DMV drives aktivt på 50 % av skolene i Norge. Vi snakker om rundt en halv million barn og ungdom. Dette vil være et kjempeløft, men fullt ut 2 Lions Røde Fjær 2015 – Det er mitt valg/005/tl/19.12.2012

• • • • •

realistisk! Vi har i dag kurs i alle fylker. Målet er å ha kurs i de aller fleste kommuner, og gjerne få egne avtaler med kommunene der også barnehagene kommer sterkt inn.

Antall barnehagekurs tredobles til ca 450 kurs over fem år.

Langsiktig satsing gjennom mer systematisk oppfølging og veiledning. Vi må unngå at satsingen blir tilfeldig og personavhengig.

DMV-satsingen bør koples også til andre samfunnsaktører, som for eksempel lokale idrettsforeninger. Dette bidrar til trygge lokalmiljøer, samspill og entusiasme.

Planlegge og gjennomføre en kontinuerlig forskningsbasert evaluering.

Få til et tettere samarbeid mellom Lions og offentlige etater.

Finansieringsplan: DMV finansieres i dag vesentlig gjennom Tulipanfondet, Lionsklubbene og statlig støtte. Det er på tide at et så viktig program, som involverer hele det norske samfunnet, får en skikkelig tung satsing med Lions i sentrum. Dette må være et nasjonalt satsingsprosjekt med en planlagt tidshorisont på fem år.

Skolering/oppfølging/veiledning Skolering av instruktører/Lions, Støtte til klubbene i forbindelse med finansiering av kurs

kr 8.000.000,-

Programutvikling Tematisk metodisk revisjon

kr 5.000.000,-

Forskningsbasert evaluering Nødvendig for å løfte programmet til topps blant myndighetene

kr 4.000.000,-

Markedsføring Mot myndighetene, mot Lions, og mot barnehager/skoler Styrking av egen organisasjon

kr 3.000.000,-

Sum finansieringsløft 5 år fra 2015

kr 20.000.000,-

Det fundamentet som DMV i dag utgjør, er solid og kan trygt bygges videre på. Programmet og administrasjonen rundt det trenger dette løftet for å realisere den økte satsingen på DMV. Når slike programmer og forebyggende og holdningsskapende utfordringer debatteres i Norge, skal DMV og Lions være et naturlig førstevalg å henvende seg til for media. Lions skal fremme lokalt entreprenørskap: Vi skal bygge barn og trygge samfunn.

Vi må tørre å satse på hverandre, på eget nærmiljø og organisasjon!

19.12.2012 For Lions Club Oslo/Nordstrand Tore Lynau (P) og Gunnar Østensen (IPP), Arild Holst-Larsen 3 Lions Røde Fjær 2015 – Det er mitt valg/005/tl/19.12.2012

Lions Røde Fjær 2015 Forslag til aksjonsformål: «Det er mitt valg» Lions Club Oslo/Nordstrand mener det er viktig at aksjonsformålet for Lions Røde Fjær 2015 går til mer profesjonell oppfølging og utvikling av Det er mitt valg (DMV).

DMV er et av de aller beste forebyggende og holdningsskapende programmer for barn og ungdom som finnes i Norge. Programmet inneholder mye av kjernen av Lions sin virksomhet. Ønsker Lions å satse på dette opplegget, må det gjøres skikkelig. Lions må holde sin del av avtalen med skolene og barnehagene, med de ansatte her og med barna. Vi må innfri forventningene overfor samarbeidspartnere, ellers vil vi ikke komme lenger enn til et frivillig amatøropplegg på siden av alt annet og heller ikke få det ryktet organisasjonen fortjener. En storsatsning på DMV med et samordnet oppfølgingsopplegg, økonomi og menneskelige ressurser, vil gjøre Lions til en tung, synlig og koordinerende samfunnsaktør. Sammen med lærere, barnehageansatte, idrettsfolk, politi, helsepersonell, kommuneansatte og politikere, samt mange andre over hele landet, vil Lionsmedlemmer bli stolte over hva vi er med på å forme sammen, i år fremover.

Bakgrunn for prosjektet: Det norske samfunn er i en rivende utvikling med store utfordringer. Barnefattigdom øker, vold og seksuelle overgrep har store mørketall og økt innvandring setter krav til et inkluderende felleskap og grunnleggende toleranse.

Barn blir utsatt for stadig større press og påvirkninger fra alle kanter, og det kan være vanskelig å stå imot. Vi vet at dette gir mange barn et dårlig utgangspunkt, mange vonde år og store problemer livet ut. Dette kan det gjøres noe med. Derfor må samfunnets gode krefter og institusjoner jobbe sammen med Lions, som en viktig bidragsyter og arkitekt for et tryggere og mer inkluderende nærmiljø.

DMV har dokumentert effekt, er anbefalt av Utdanningsdirektoratet og får støtte av Helsedirektoratet. Programmet tilfredsstiller Kunnskapsløftet i skolen, og Rammeplanen i barnehagen. Grunntanken bygger på miljø og fellesskap og har løftet fram sosial og emosjonell kompetanse, som nå er implementert som krav i norsk skole og barnehage. Dette er emner DMV er gjennomsyret av. DMV er samfunnets viktigste verktøy og barnas viktigste fag i livet.

Prosjektbeskrivelse: DMV har oppnådd stor støtte rundt i landet. Derfor er det viktig å ha et helhetlig, nasjonalt opplegg for å holde programmet levende. Her har vi kommet et stykke, men har en del ugjort. Alt for mange skoler har sluttet med systematisk DMV-arbeid fordi en ildsjel fra en lokal Lionsklubb ikke brenner

like mye lenger, eller har sluttet. Selve opplegget for å følge opp skolene er i dag for tilfeldig, og mye opp til enkeltpersoner uten stor nok kunnskap om opplegget. Det som må utvikles, er et mer strukturert og profesjonalisert oppfølgingsprogram.

En større satsing på DMV krever ikke mange flere folk, men det må legges inn mer jobb og nytenkning. Det sentrale apparat må styrkes for å følge opp leddene i hele landet. Det må bli enklere å tilegne seg kunnskap for å tørre å ta kontakt med skoler, barnehager og kommuner. Det er viktig at Lionsklubbene samarbeider i nære områder der det er mulig. DMV kan være en utmerket soneaktivitet, noe som sikrer kvalitet og langsiktighet. Utgangspunktet må være å skape et samarbeid med den lokale skole og barnehage. DMV er grunnmuren, men Lions har flere andre aktiviteter som skolen og Lions kan samarbeide om. Fredsplakatkonkurransen, Tulipanaksjonen, ungdomsutveksling og Natur- og Miljøaktiviteter/Rusken med mange andre lokale aktiviteter.

Samarbeidet må føres videre med andre gode samfunnsaktører for barn og unge. Et par steder i landet har man inngått avtaler med en lokal idrettsorganisasjon og fått et samarbeid med Alagsspillere innen fotball. Disse lokale idrettsheltene gjennomgår DMV-kurs, og besøker skolene for å bygge opp om gode holdninger og miljø. Barna og samfunnet er vinnerne hele veien. Poenget blir å bygge trygge, positive samfunnsrelasjoner rundt om i landet. Vi har i det store og hele mannskapet som skal til for å drive dette. Men vi mangler et mer profesjonelt opplegg, med nødvendig kapasitet og strategisk støtte.

Utviklingen av programmet må skje løpende hele tiden. Bøkene må fornyes, og det må utvikles nettbasert idébank der lærere og barnehageansatte kan oppdatere seg og finne inspirasjon. Kurs og relasjonsbygging må holdes nært og levende. Hele samarbeidsopplegget må utvikles og finne sin form. Det må settes opp en visjon med konkrete mål og med løpende evalueringer. I løpet av noen år, skal Norge være det ledende landet i verden på DMV og trygge barn og ungdommer.

Finansiering: DMV finansieres i dag vesentlig gjennom Tulipanfondet, Lionsklubbene og statlig støtte. Det er på tide at et så viktig program, som involverer hele samfunn, får en skikkelig tung satsing med Lions i sentrum. Dette må være et satsingsprosjekt med lang tidshorisont.

Et slikt opplegg krever innsats, menneskelige ressurser og mer penger. Hvor mye penger, er vanskelig å si, men midlene må fordeles over flere år. Det er vanskelig å sette opp et komplett kostnadsoverslag da vi snakker om å utvikle et driftsprosjekt. Dette kan gjøres sammen med de ressurspersoner som DMV har knyttet seg til i dag. Det fundamentet som DMV i dag utgjør, er solid og kan trygt bygges videre på.

Vi må tørre å satse på hverandre, på eget nærmiljø og organisasjon.

05.10.2012 For Lions Club Oslo/Nordstrand Tore Lynau (P) og Gunnar Østensen (IPP), Arild Holst-Larsen

Resymè av forslag til Røde Fjær aksjon 2015 LC Eidsvoll Sør foreslår at Lions Røde Fjær 2015 går til SOS-barnebyer og at innsamlede midler i sin helhet blir øremerket en barneby i Norge; SOS-barneby nr 2, Østlandet.

BAKGRUNN Siden den første SOS-barnebyen ble etablert av Herman Gmeiner i 1949, har måten å organisere barnebyen på – bestått og vist seg levedyktig i i-land så vel som i u-land. Gmeiner tenkte ”enkelt” og maktet å kopiere den kanskje sterkeste enheten som holder et samfunn; familien. Den gang var det normalt å plassere forledreløse og barn uten god omsorg i store sentralinstitusjoner, der barn som og opphold seg i store sovesaler, fikk lite fysisk nærhet eller mulighet til å knytte seg til en fast, trygg voksenperson. Ut fra det vi nå vet om barns behov kan SOS-barnebyer være stolte av at de står i tradisjonen av Gmeiners radikale pioner`arbeid. Barns behov er de samme i dag. Sårbare grupper barn har fortsatt behov for at noen tenker ”enkelt” og dekker deres livsviktige behov for nærhet, trygghet og tilknytning. Sår kan heles, nye bånd kan knyttes og nytt håp tennes gjennom nye erfaringer og stabilitet.

Etter snart fire års drift av Norges første SOS-barneby i Bergen har SOS-barnebyer besluttet at organisasjonen skal vurdere en barneby nr 2 i Norge. Barnebyen er et helhetlig og langsiktig tilbud med stor vekt på omsorg, stabilitet, opplæring og opplevelse. Målet er å gi tilpasset omsorg for hvert barn/ungdom helt til tiden er inne for å klare seg selv.

Målgruppen for SOS-barnebyer er barn som ikke kan bo sammen med sin egen familine. Det vil si barn som barnevernet har ansvaret for, og som trenger et nytt hjem og en trygg og stabil oppvekst.

Søsken prioriteres.

Hovedmålet er å gi et stabilt og langsiktig omsorgstilbud til barn i en familie. SOS-barnebyer bidrar til at barn og unge skal kunne skape seg en meningsfull tilværelse og bli selvstendige voksne. Målet er at barna skal finne sin plass i livet og samfunnet, og få utviklet og brukt sine ressurser. Fellesskapet i barnebyen er dessuten en styrke for både SOS-barn og SOS-foreldre.

-

Når det nå tenkes en barneby nr 2 i Norge, tenkes altså denne lokalisert på det sentrale østlandsområdet. Kravspesifikasjonene for en mulig etablering har vært: Østlandsområdet (5 – 10 mil i omkrets fra Oslo) Tett bygd strøk Godt med skoler og utdanningsmuligheter Godt kollektivtilbud En positiv og samarbeidsinnstilt vertskommune En vesentlig faktor for en ny barneby er befolkningsgrunnlaget og behovet for fosterhjem i området.

En annen vesentlig faktor er hva det vil koste å etablere en barneby i området. Det er viktig for SOSbarnebyer at de er så sikre som mulig når de velger å plassere en ny barneby der det er best betingelser og muligheter. I skrivende stund er det ikke besluttet lokalisering, men vurdering av kommuner er i gang og de håper å kunne konkludere i løpet av 2012.

I vårt korte fremlegg av forslag til Røde Fjær Aksjon 2015 må det nevnes at en barneby nr 2, i likhet med barnebyen i Bergen, i stor grad vil være finansiert av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Driften finansieres gjennom at statlig barnevern betaler opp mot 100 % døgnpris for hvert barn og at SOS-barnebyer har fått en rammeavtale med staten (Bufdir) som gir de en mer stabil tilgang på barn framover. Dette er en avtale på 6 + 2 år.

Vi i LC Eidsvoll Sør ønsker at Lions kan bidra til at Barneby nr 2 blir en realitet og at Lions vil være en stor sponsor i arbeidet.

Hovedpunkter fra søknaden om å bli formål for Røde Fjær 2015.

HLF Briskeby kompetansesenter Et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede.

Hørselsproblemer, en stor folkehelseutfordring.

Hørselsproblemer, enten de er medfødt, har oppstått som følge av skader, eller er utviklet i arbeids- eller fritidssituasjoner, er den største enkeltdiagnose målt i antall berørte mennesker i Norge. Forskningsresultater tyder på at det er ca. 700 000 personer i Norge som har hørselsutfordringer. Rundt 14,5 % av befolkningen har derfor en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv.

Hørselshemming forventes å øke, og innen 2020 forventes rundt 1 million nordmenn å bli berørt.

Det er lange ventelister for å delta på kurs for å lære å mestre egen situasjon (rehabilitering).

På HLF Briskeby er begrensningen særlig knyttet til mangel på bygningsmessige fasiliteter.

Men også muligheter til en mer helhetlig tilnærming til hørselsrehabilitering.

Hørselsutfordringene er sammensatte. Både psykiske og fysiske konsekvenser er ikke uvanlig.

Både forstå og gjøre noe med egen situasjon gjennom trening og riktig bruk av teknologi er andre viktige faktorer i en helhetlig rehabilitering.

Med helhetlig rehabilitering så menes tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet for øvrig.

Om HLF Briskeby HLF Briskeby, har vært i drift siden 1956 hvor den opprinnelig ble etablert med opplæring av voksne i yrkesaktiv alder på Briskeby i Oslo. Siden den gang har HLF Briskeby tilbudt opplæring på videregående trinn og ulike rehabiliteringskurs for voksne hørselshemmede.

HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) som eier HLF Briskeby, er Norges største interesseorganisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med rundt 53 000 medlemmer. Medlemmene er personer som er døvblitte, tunghørte, har tinnitus (øresus), morbus meniere eller har fått operert cochlea implantat. Det er høreapparatbrukerne som utgjør den største medlemsgruppen i HLF.

Prosjektet HLF Briskeby er nå lokalisert i idylliske omgivelser i Lier nær Drammen. Prosjektet som planlegges der omfatter ny rehabiliterings- og møte/konferanse avdeling. Det er her presset for kapasitetsøking er størst. Dette vil utgjøre 1100 m2 bruttoareal. Budsjettet er på ca 29 mill. kr. Det er de økonomiske investeringsrammer som setter grenser for hva som er mulig å få til i denne omgang. Construction Management AS, et selskap med gode referanser har stått for prosjekteringen.

24.09.2012 LC Lier og LC Lier Øst

[Skriv inn tekst]

På HLF Briskeby er det også en videregående skole for ungdom med sterk hørselshemming.

Det er allerede gjort investeringer i nytt internat og utendørs idrettsfasiliteter for dette formålet (”Fase 1”)

Det er til orientering også planer og visjoner for videre utvikling i en senere fase: ”hotellfløy” (myndighetene krever lokal innkvartering), gymsal (viktig for avspenningsteknikker) samt opprustning av den eldre eksisterende bygningsmasse.

Behovet For 2011 var rammen 1000 kursdøgn og for 2012 arrangerer HLF Briskeby 36 kurs à 3 dager og har en ramme på 1300 kursdøgn. Siden 2010 har etterspørselen på kurs økt drastisk og det er i dag lange ventelister. På flere av kursene er det opp til et års ventetid. For å imøtekomme den økte etterspørselen og økningen i antall kurs er det nødvendig å bygge ut eksisterende bygningsmasse.

Det er et som nevnt et økende antall voksne som trenger omfattende rehabilitering for å mestre dagliglivets kommunikasjonsutfordringer. De som blir døve eller tunghørte når de er voksne, har vært vant til å høre og bruke vanlig talespråk når de kommuniserer. Derfor møter de andre utfordringer enn de som har hørt dårlig fra de var små og som har lang erfaring i å takle vanskene. At et hørselstap kan gripe så avgjørende inn i kommunikasjonen og få så mange følger for livskvalitet og sosial deltakelse, er en uventet erfaring for mange voksne. Det er kun en betydelig kapasitetsutvidelse av hovedutfordringen på hørselssiden, nemlig rehabiliterings aktiviteten for voksne, som nå er planlagt i prosjektet som Lions gjennom Røde Fjær aksjonen i 2015blir bedt om å være hovedaktøren i.

Driftsmidler til HLF Briskeby stilles til disposisjon av Arbeidsdepartementet og NAV

HLF Briskeby og helsenorge Møller kompetansesenter i Trondheim, samt helseforetakene Helse Nord, (Nordtun HelseRehab), Helse Midt (Coperiosenteret), Helse Vest (Hauglands rehabiliteringssenter) og Helse Sør Øst.(Landaasen) tilbyr hjelp til hørselshemmede.

HLF Briskeby, som det den største og mest komplette institusjonen i Norge, er opptatt av et tett samarbeid og gode relasjoner med de hørselsfaglige miljøer i Norge. Eksempelvis har ansatte fra HLF Briskeby undervist på Landaasen sine kurs og alle inviteres til årlige konferanser på HLF Briskeby.

Hvorfor er dette et godt Lions og Røde Fjær prosjekt?

LC Lier og LC Lier Øst mener at dette vil være et meget godt prosjekt for Lions gjennom Røde Fjær å engasjere seg i. Det er sosialt og samfunnsmessig innrettet, i tråd med Lions mål og etiske verdier. Det vil ha direkte nedslagsfelt i en stor del av Norges befolkning. Mange vil identifisere seg med utfordringen. Selve Røde Fjær aksjonen vil få aktiv støtte fra HLF og HLF’s medlemmer. På mange måter en oppfølgning av forrige Røde Fjær aksjon der formålet var Blindeforbundet og utbygging på Hurdal av Hurdal syn- og mestringssenter.

Røde Fjær vil også kunne ha betydning en nødvendig revitalisering av dagens Lionsklubber gjennom ny synlighet og nye kontakter. Samtidig vil kanskje dette gi muligheter til å danne nye klubber med en yngre aldersprofil 24.09.2012 LC Lier og LC Lier Øst

[Skriv inn tekst]

Sammendrag av søknad om bruk av innsamlingsmidler fra Lions Røde Fjær 2015 til samarbeidsprosjektet «rom for arbeid» i regi av Kirkens Bymisjon Lions Club Oslo-Lilleaker (LC Lilleaker) foreslår at mottaker av penger fra innsamlingsaksjon 2015 skal gå til prosjekt ”rom for arbeid” ved Kirkens Bymisjon (heretter Bymisjonen). Prosjektene som er foreslått er sammenfallende med de mål og krav som er satt av Lions Norge for mottak av innsamlede midler.

Det foreslås å gi midler til Bymisjonen som skal benyttes til å starte forskjellige lokale arbeidstiltak rettet mot grupper som har store problemer med å få innpass i det ordinære arbeidsmarked. Dette kan være personer som sliter med rusmidler, psykiatri, uføre og ungdom som har falt ut av skolen. Store deler av disse er ikke i målgruppa til NAV-Arbeid og mangler derfor tilbud. Bymisjonen har allerede etablert slike arbeidsinnspill flere steder i landet med stort hell, og det har gitt mange mennesker en ny start.

Alle Bymisjonens ti samarbeidende stiftelser står bak denne søknaden. Verdigrunnlag og menneskesyn sammenfaller med de overordnede verdier som Lions står for.

Bymisjonen er en organisasjon for alle og prosjektene som det her søkes midler for gjelder alle personer, uavhengig av livssyn, religion, etnisk tilhørighet og politisk ståsted.

Prosjektet er varig. Midlene fra Lions skal benyttes som oppstartsmidler til investering i lokaler og for drift i en kortere periode (3 år). Det fremgår av planene at prosjektene skal fortsette driften basert på andre inntektskilder.

Lions blir profilert både under innsamlingen, under gjennomføringen og under etterbruken der Lionsklubber kan bidra og Lions skal fremstå som en av initiativtakerne.

Det er også mulig å se dette som en utvidelse av Lions arbeid med Tulipanaksjonen og Det er Mitt Valg.

Det er et landsdekkende prosjekt. Bymisjonen består av 10 stiftelser som opererer i 17 byer.

En del av de budsjetterte midlene forutsettes benyttet til utvidelse av allerede eksisterende prosjekter.

Eksempler på allerede igangsatte ”rom for arbeid” -prosjekter, som vil fungere som modell for nye prosjekter, muliggjort med midler fra Lions Røde Fjær –aksjonen er: •

”Lønn som fortjent”. Et lavterskel arbeidstilbud innen forefallende arbeid, renhold, rydding, flytting, maling, vindusvask, m.m med høy grad av fleksibilitet. Tiltaket gir rusavhengige en arena hvor de kan erfare verdien av lønnet arbeid og oppleve mestring.

•

”Krambua” Tiltaket har et verksted og en butikk der personer tilbys arbeidstrening og hjelp til å komme ut i arbeidslivet. I verkstedet reparerer man og pusser opp møbler o.a. på oppdrag fra kunder og for salg i egen butikk.

•

”Englekoret”. Rusavhengige lager glassengler av knust glass. Englene lages av glassbiter som limes sammen til glassengler som kan henges opp eller stå på bordet. Disse selges og gir inntekter til tiltaket. Primært for rusavhengige kvinner.

•

”Pedalen sykkelverksted”. Et sykkelverksted hvor fokuset er å skape et godt miljø for unge 16- 25 år som trenger å få mot og erfaring til å stå i en arbeidsrelasjon.

Disse eksemplene på tiltak gir et bilde av hvilke tiltak som kan settes i verk ved hjelp av støtte fra Lions.

Opp til 8 nye tiltak kan finansieres gjennom budsjetterte innsamlede midler og eksisterende tiltak kan utvides. Avhengig av virkelige innsamlede midler kan aktivitetene skaleres opp eller ned.

1

Gjennomføringsevne for prosjektene er ivaretatt gjennom Bymisjonens erfaring med tilsvarende prosjekter. og deres generelle kompetanse i å gjennomføre humanitære prosjekter.

Budsjettrammen er på opp til 30 mill kroner. Snitt for de fire siste innsamlingene er 27 mill kr. Et overordnet budsjettestimat er gitt under.

Tilskudd fra Lions Røde Fjær 2016-2018

Midler som skaffes fra/gjennom Bymisjonen Kr 3.545.000 Kr 4.219.000 Kr 2.825.000 Kr 2.988.000 Kr 13.500.000 Kr 27.077.000

1 Nytt Lønn som fortjent: Kr 3.000.000 2 Nytt Gjenbruket: Kr 3.000.000 3 Nytt Englekoret: Kr 2.100.000 4 Nytt Pedalen: Kr 2.300.000 5 Fire nye tilsvarende tiltak: Kr 10.400.000 Sum 8 nye tiltak Kr 20.800.000

Budsjettet er satt opp med lave initielle investeringer. Imidlertid vil midlene fra innsamlingsaksjonen gi Bymisjonen større handlingsrom i oppstartfasen til investeringer.

Med 30 mill. i innsamlede midler, der 20.800.000 brukes på igangsettelse av nye tiltak, vil dette gi ca.

9.200.000 kr som kan benyttes til større investeringer enn estimert over, utvidelse av eksisterende tiltak eller forlengelse av driftstid.

I løpet av den initielle perioden skal det være klart hvordan videre drift finansieres. Dette kan skje på flere måter: Selvfinansierende (Salg av produkter og tjenester), offentlig støtte, innsamling lokalt, eventuell støtte fra Lions sentralt basert på riksmøtevedtak, samarbeid med Lionsklubber lokalt Prosjektet (ene) kan fremstå som Bymisjons- og Lionsprosjekter i samarbeid. Ansvarsfordelingen er at prosjektet og gjennomføring er Bymisjonen sitt ansvar. Lions kan da være bidragsyter og forutsettes å få en profilering både lokalt og sentralt i Bymisjonen gjennom disse prosjektene. Dette kan ha flere uttrykksformer: • • •

Lionsinformasjon synlig på egnede prosjektplasser.

Lions er medspiller i samtaler med myndigheter der det er opportunt eller nyttig.

Samarbeid med lokale Lionsklubber enten i form av innsamlede midler eller i form av frivillig innsats.

Bymisjonen er aktiv i 17 byer. Det gir gode muligheter for samarbeid mellom Bymisjonen og Lions.

Eksempler: 1) Lionsklubber stiller opp og samarbeider lokalt 2) Lions som organisasjon går aktivt inn i driftsfasen og gir årlig støtte med en sum per klubb. Dette er i så fall et riksmøtevedtak.

3) Lokale Lionsklubber støtter med midler etter lokale innsamlinger eller forespørsler.

Lionsrepresentanter er invitert til å kontakte eksisterende Bymisjonens refererte prosjekter og avtale et besøk.

LC Lilleaker har hatt flere møter med Bymisjonen for å utarbeide denne søknaden. Bymisjonen har kommet fram med forslag til bruk av midler. Disse er vedlagt søknaden.

Viggo Westbye LC Lilleaker

Lilleaker 25 Sept 2012

2

Strandenga – ei Lionsperle ved Mjøsa Informasjon fra Lions Strandenga Driftsselskap BA

2013 Illustrasjonsfoto

- for barn med spesielle behov

Illustrasjonsfoto

- de fleste aktiviteter på stedet - mangfold i lokale tilbydere av tjenester og aktiviteter - 4 klubber fra 4 soner og 2 distrikt står bak ““D Deett eerr bbeeddrree åå bbyyggggee bbaarrnn eennnn åå rreeppaarreerree vvookkssnnee””

”Ett nasjonalt aktivitetssted for Lions”

Leirkonsept

Strandenga -- eeii LLiioonnssppeerrllee vveedd MMjjøøssaa 2

Lions Strandenga konseptet Strandenga er et sted som skal kunne benyttes av alle Lionsklubber som ønsker å gjennomføre leire for barn og unge. Lionsklubbene vil ved bruk av stedet få med ferdig komponerte leirkonsepter eller en liste over aktiviteter og tjenesteleverandører, så de selv kan komponere ett innhold for et opphold.

Leirkonsepter Lions Strandenga har 3 grunnleggende leirkonsepter klare pt. I tillegg har vi et mangfold av aktiviteter tilgjengelig til bruk i andre sammensetninger av leirkonsepter. Alle konseptene kan tilpasses brukerne.

Skulle det være ønskelig med ett skreddersydd leirkonsept, bistår vi.

Alle aktiviteter vil være ferdig priset slik at en har full kontroll på leirens totale kostnader når brikkene i ett leirkonsept er lagt.

Reserve aktiviteter Alle aktiviteter i alle leirkonsept har egne reserveaktiviteter tilgjengelig i tilfelle de må byttes.

Aktivitet- og tjenesteleverandører Lions Strandenga har over 30 leverandører av aktiviteter på planen. I tillegg har vi over 40 lokale leverandører av tjenester innen butikker, dagligvarer, salgssteder av diverse, transport, campingplasser – tilsvarende, hoteller, gards-overnatting / selskapslokaler, catering og annet.

Lister over aktivitets- og tjenesteleverandører som har avtale med Lions Strandenga vil være tilgjengelig for alle som vil benytte seg av Strandenga i Lions sammenheng.

Fargeforklaring til leirkonseptmatriser Avreise Ankomst

Alt skjer på Strandenga

Skjer i umiddelbar nærhet av Strandenga

Reisetid under 30 minutter fra Strandenga

w ww ww w..ssttrraannddeennggaa..nnoo

Reisetid maksimalt 1 time fra Strandenga

Strandenga -- eeii LLiioonnssppeerrllee vveedd MMjjøøssaa 3

Leirkonsept nr. 1 Dag-1 800-0859

Dag-2

Dag-3

Lokale aktiviteter Lokale aktiviteter

Dag-4

Dag-5

Lokale aktiviteter

Avslutning og lokale aktiviteter

900-0959 1000-1059 1100-1159 1200-1259 1300-1359 1400-1459

Ankomst Lokalt

1500-1559

Lokale aktiviteter

1600-1659 1700-1759

SKI/Honne

1800-1859 1900-1959 2000-2059 2100-2159

4t Inkl. Transport 7-9 pers

Padling Lokalt 5t

Åsli Ridesenter 5t

Mesnali 6,5 inkl. Transport

Lokale aktiviteter Lokale aktiviteter KNA 3t m/tilleggsakt.

"SUV i skog og mark" inkl. Transport

SKI/Honne

4t Inkl. Transport 7-9 pers

Trsp. MesnaliJorekstad Jorekstad

4,5t inkl. Transport

Lokale aktiviteter Lokale aktiviteter Lokale aktiviteter

Lokale aktiviteter

Bading på Jorekstad Mesna leirsted

SUV i skog og mark

Riding på hest fra Åsli ridesenter

w ww ww w..ssttrraannddeennggaa..nnoo

Simulator på Honne

Strandenga -- eeii LLiioonnssppeerrllee vveedd MMjjøøssaa 4

Leirkonsept nr. 2 Dag-1 0800-0859

0900-0959

1000-1059

Dag-2

Dag-3

Lokale aktiviteter Besøk fra politiet / førerhund / hundesøk / narkohund, eller utrykningsbåten 3t

Lokale aktiviteter

1100-1159 1200-1259 1300-1359

Ankomst Lokalt og bli kjent

Padling Lokalt Strandenga

5t

4t

Mesnali Leirskole heldagsbesøk

15pers.

Lokale aktiviteter Bading Jorekstad

1500-1559 1600-1659 Bueskyting Strandenga

1800-1859 4t

KNA go-cart 4t m/tilleggsakt.

"SUV i skog og mark"

1900-1959 inkl. Transport

3-4t (videretrasport ca. 30min) Transp.Mesnali med overnatting Lavvo og heldagsbesøk

2000-2059 2100-2159

Lokale aktiviteter

Lokale aktiviteter

w ww ww w..ssttrraannddeennggaa..nnoo

Dag-5 Avslutn./lokale akt. Og hjemreise.

Åsli Ridesenter

1400-1459

1700-1759

Dag-4

Lokale aktiviteter

Strandenga -- eeii LLiioonnssppeerrllee vveedd MMjjøøssaa 5

Leirkonsept nr. 3 Dag-1 0800-0859

Dag-2

Dag-3

Lokale aktiviteter Lokale aktiviteter

Dag-4

Dag-5

Lokale aktiviteter

Avslutn./lokale akt.

0900-0959 1000-1059 1100-1159 1200-1259 1300-1359 1400-1459 1500-1559

Ankomst Lokalt

1600-1659 1700-1759

SKI/Honne

1800-1859 1900-1959 2000-2059 2100-2159

4t Inkl. Transport 7 pers Lokale aktiviteter

Jorekstad 5t inkl.Transport

Padling Lokalt 5t

Lokale aktiviteter KNA go-cart 3t m/tilleggsakt.

"SUV i skog og mark" inkl. Transport Lokale aktiviteter

Hunderfossen Lekeland Heldagsbesøk inkl. Transport

Lokale aktiviteter SKI/Honne

4t Inkl. Transport 7 pers Lokale aktiviteter

Lokale aktiviteter

Lek…

Hunderfossen familiepark famil

…læring…

… og moro.

w ww ww w..ssttrraannddeennggaa..nnoo

Strandenga -- eeii LLiioonnssppeerrllee vveedd MMjjøøssaa 6

Eksempel på aktivitetsliste Type aktivitet

Aktivitetsleverandør

Avstand

Ridning Islandshester

Åsli Ridesenter, Åsmarka

0

Innendørs: Biljard, Jaccolo, andre bordspill Utendørs: Badminton, Fotball, div.

Små-spill, Crockett, Bading, kano, leirbål, volleyball… Stort friområde med varierte tiltak / aktiviteter.

Padling Strandenga / Mjøsa el. andre aktuelle steder Skyting - praktisk antall: 10/gruppe

Strandenga - egne aktiviteter

0

Biri Speider / utstyrsutleie til Lions Club/Strandenga SKI - Honne og Biri Jeger og Fisk KNA / Elvedalen

0

Go-Cart kjøring

Bueskyting (Kan gjennomføres på Strandenga) Landrover / SUV i skog og mark (passasjer)

Kostnad Kr. 5000 for 5 hester i 5 timer.

Inkludert i leien av stedet

5 15

Kr. 100 pr. kjøring (10 min)

Lillehammer Bueskytterklubb 23 Egen forening. Avtales via Joakim Hansen / KNAElvedalen Jorekstad Badeland

25

Leirskoleprogram - Hel/halvdagsprogram

Mesnali Leirskole

35

Historisk gjennomgang av utvikling etter landeveien, teknisk og HiTech.

Statens Vegvesen / Hunderfossen

35

Bading / Svømming

Antall deltagere

30

Kr. 75 pr. pers. i grp.

Se egen oversikt over aktiviteter Kr. 0 + kjøring

Den komplette lista vil inneholde, type aktivitet, aktivitetsleverandør, avstand fra Strandenga, status knyttet til avtale med leverandør, beskrivelse av hva tilbudet inneholder, prioritet i forhold til andre tilsvarende leverandører, vilkår, kontaktinformasjon og pris.

w ww ww w..ssttrraannddeennggaa..nnoo

Strandenga -- eeii LLiioonnssppeerrllee vveedd MMjjøøssaa 7

Om Lions Strandenga Driftsselskap BA Stedet drives av Lions Strandenga Driftsselskap BA. Driftsselskapet er et andelslag der Lions klubber fra hele Norge kan være med. Stedet eies av Lions Club Gjøvik og Lions Club Biri, som har avtalt at Lions Club Biri har råderetten over Strandenga. Lions Strandenga Driftsselskap BA er stiftet av Lions Club Biri, hvor Lions Club Biri, Lions Club Kongsvinger, Lions Club Ringsaker Nord og Lions Club Oslo/Bøler er med som de første andelseiere i driftsselskapet.

Spørsmål?

Ta kontakt med styret som består av: Bjørn Egil Skar (leder) Harald Tusvik (nestleder) Erik Evang Tore Bernt Gulbrandsen Peder A. Stokke

936 53 081 911 77 774 901 54 403 906 43 692 948 10 892

LC Ringsaker Nord LC Biri LC Kongsvinger LC Oslo/Bøler LC Ringsaker Nord

Kontakt oss gjerne via: strandenga@gmail.com.

PS: Vi inviterer også klubber og soner til å bli med som andelseiere av Lions Strandenga Driftsselskap BA. Gjennom det sikres Strandenga og dere får innvirkning på utviklingen av stedet.

Følg med på hva som skjer Strandenga er på internett med en egen nettside www.strandenga.no. Der kan alle se bilder fra stedet, få informasjon om hvilke fasiliteter stedet tilbyr, se når stedet er ledig/opptatt, gjøre forespørsler og bestillinger. For de som ønsker å bidra har vi en egen side og påmelding til dugnader.

Strandenga har også en egen side og gruppe på Facebook. Der kan de som ønsker få se bilder og lese historier fra aktiviteter av forskjellige slag som gjennomføres på Strandenga.

w ww ww w..ssttrraannddeennggaa..nnoo

Strandenga -- eeii LLiioonnssppeerrllee vveedd MMjjøøssaa 8

Samarbeidspartnere

w ww ww w..ssttrraannddeennggaa..nnoo