Lion nr 5 2014-2015

Integrering i skolen

Hard vinter i Arsal

Alle barna på skole

Bruker MITT VALG for et godt, flerkulturelt klassemiljø

Lions nådde frem til de syriske flyktningene

Rent vann betyr helse, utdanning og frihet

LION Nr 5 2014–15

www.lions.no

Informasjons- og medlemsblad for Lions Norge

Venner som hjelper andre Lions er en verdensomspennende frivillig organisasjon med rundt 11.200 medlemmer her i Norge – menn og kvinner som ønsker å bruke noe av sin fritid til å hjelpe andre. Et medlemskap i Lions skal også gi mulighet til personlig utvikling og inspirasjon i et miljø preget av vennskap og entusiasme. Vi er politisk og religiøst nøytrale, og har et felles verdigrunnlag og felles mål.

Når vi samler inn penger går 100 % til hjelpetiltak. Utgifter til drift av organisasjonen dekkes av medlemskontingenten.

Vil du bli medlem? Ta kontakt med en klubb der du bor!

Følg oss på sosiale medier

facebook.com/Lions Norge

twitter.com/LionsNorge

Lions oppgave, mål og etiske norm Lions oppgave Å skape forståelse for verdens behov for humanitær hjelp, og yte frivillig innsats med lokalt ­engasjement og internasjonalt samarbeid.

Lions Mål • Skape større forståelse mellom alle mennesker og nasjoner ved å arbei­ de for økt innsikt i mellomfolkelige problemer.

• Fremme en god borgerånd.

• Gjøre aktiv innsats for å bedre ­forhold i samfunnet, og hjelpe dem som er i nød.

• Forene medlemmene i vennskap og gjensidig forståelse.

• Være et forum for fri menings­ utveksling om alle saker av allmenn interesse.

2

LION NR 5 2014–15

• Bevegelsen er nøytral i politiske og religiøse spørsmål.

• Arbeide for en høy allmenn standard innen alle yrker.

•

Lions etiske norm • Vise at jeg tror på verdien av min gjerning ved å yte mitt beste så jeg fortjener allmenn tillit.

• Søke å gjøre mitt arbeid framgangsrikt og ta imot den belønning som rettelig tilkommer meg, men ikke urettmessig ta imot fordeler eller goder som vil bety tap av ­selvrespekt.

• Unngå å skaffe meg framgang å andres bekostning.

• Være redelig mot min neste og ærlig mot meg selv.

• La tvilen komme den annen part til gode dersom det skulle være

•

•

•

•

usikkerhet om holdbarheten av mine standpunkter eller mine ­handlinger.

Betrakte vennskap som et mål og ikke som et middel. Sant vennskap skapes ikke av tjenester og krever ingen gjenytelser, men innebærer at tjenester blir tatt imot i den ånd de er gitt.

Huske mine samfunnsplikter og være lojal i ord og gjerning mot mitt land og folk.

Gi hva jeg kan av min tid, min arbeidskraft og mine midler til samfunnets beste.

Vise medfølelse med dem som lider, å støtte de svake og å hjelpe de som trenger det.

Være varsom med min kritikk og gavmild med min ros – å arbeide for å bygge opp, ikke rive ned.

INTERNASJONAL PRESIDENTS SPALTE

PRESTONS SPALTE FOR MARS

Lions hjelper andre gjennom LCIF NORSK OVERSETTELSE: HANS O. REYKDAL

Joni og jeg er Lions, men vi er også foreldre. Så det var veldig gledelig for oss da vi nylig besøkte en barneskole i Nairobi, Kenya, og så på mens mer enn 300 herlige barn fikk øynene kontrollert. Joni og jeg hadde etterpå det privilegium å gi briller til de barna som trengte dem. Jeg er ikke sikker på hvem som smilte mest – barna eller oss.

Du kan også smile med stolthet, fordi undersøkelsen ble gjort mulig på grunn av LCIF. Og LCIFs bemerkelsesverdige tjenester er gjort mulige av Lions som deg.

Jeg hadde nesten ikke lyst til å fortelle om dette prosjektet i Kenya. Du kan få feil inntrykk av LCIF. Kenya er trolig ikke et sted i nærheten av deg. Du kunne jo tenke: Å ja, LCIF hjelper folk langt unna, i utviklingsland. Jeg er stolt over at LCIF hjelper mennesker med akutte behov på fattige steder. Ved å arbeide gjennom LCIF, kan Lions gjenopprette synet, beskytte folk mot meslinger og hjelpe katastrofeofre å komme tilbake på beina, og mye mer.

Men LCIF hjelper også millioner av mennesker i mer utviklede land.

Kanskje er LCIF aktiv i ditt eget nærområde eller i et område i nærheten av deg. Bare for å gi deg noen få eksempler: nylig tildelte

LCIF $ 100.000 til Lions i Colorado slik at de kunne anskaffe utstyr til synsundersøkelser til Rocky Mountain Lions Eye Institute, $ 75 000 til Lions i Ohio for en lekeplass for bevegelseshemmede og $ 100.000 til Lions i Toronto, Canada, for utstyr til et Lions øyehelsesenter.

LCIF er Lions’ verktøy for å hjelpe andre når kostandene blir høyrere enn hva en klubb kan klare alene. Tenk på LCIF som en logisk forlengelse av Lions’ modell. Vi blir med i en klubb fordi våre tjenester er mer verdifulle når vi forenes med likesinnede. Vi støtter LCIF fordi våre midler når mye lenger når de kanaliseres gjennom en felles pott. Gjennom LCIF hjelper vi hverandre med å hjelpe andre. Vi kan og vil tilby tjenester som myndigheter og andre organisasjoner ikke er i stand til.

Bruk noen minutter til å lese hele historien om LCIF i denne utgaven av LION. Hvis du er i tvil om verdien av å være en Lion eller ikke helt forstår omfanget og rekkevidden av Lions’ tjenester, vil denne historien øke din stolthet som medlem av Lions. En sikker måte å forsterke stoltheten på er å forstå bedre hvem vi er og hva vi gjør. Det er noe å smile av.

Joe Preston Lions Clubs International President

LION NR 5 2014–15

3

INTERNASJONAL PRESIDENTS SPALTE

PRESTONS SPALTE FOR APRIL

Marker jubileet med medlemsrekruttering!

Jeg var ikke klar over det da det skjedde, men en av de største dagene i mitt liv var den dagen en arbeidskollega inviterte meg til et Lionsmøte. Mitt liv forandret seg for alltid, og ble uendelig mer meningsfylt fordi noen hadde mot, selvtillit og framsyn nok til å be meg om å bli medlem i Lions.

Denne måneden, som en del av vår jubileumsfeiring, spør jeg deg å be andre om å bli medlem.

Jubileet vil bety forskjellige ting for ulike mennesker – en feiring, et tilbakeblikk og en oppfordring til videre tjeneste. Men det vil også være en gigantisk mulighet til å sikre vår vitalitet og serviceevne ved å øke vårt medlemskap. Styrk din stolthet ved å rekruttere medlemmer, og la andre få oppdage tilfredsstillelse og giverglede.

Vårt nylanserte program, «Centennial Membership Awards», er en del av jubileumsfeiringen, og den

4

LION NR 5 2014–15

begynner nå den første april og slutter 30. juni 2018. Dette er en serie av utmerkelser for å styrke insentivet blant Lionsmedlemmer og -klubber som vil verve nye medlemmer, og starte opp nye klubber. Som en synlig takk for innsatsen kommer det vakre pins i begrenset opplag, sertifikater og flaggmerker.

Vi vet hvor viktig det er å belønne god innsats. Det gir mersmak når vi får en skikkelig takk. Husk å se på disse takkesymboler som en gigantisk takk fra Lions Clubs International.

Detaljene for medlemskapprogrammet kan du lese i dette bladet på sidene 50-51, og du finner enda mer på lionsclubs.org også. Jeg vet Lions alltid svarer når de blir spurt, og jeg vet at Lions vil gjøre sitt aller beste for å legge til nye medlemmer slik at vi kan gjøre enda mer service. Jeg ønsker deg lykke til i jakten på medlemmer!

Joe Preston Lions Clubs International President

35 från 1980

år

35 Jubileum

år

Rundreiser • Vinreiser • Storbyer • Cruise • Vandringsreiser

TOTALT

Alltid med guide Jubileum 2015

61

35

35

35 år

35 år

år

resor

MED FLY FRA GARDERMOEN

Roma, Firenze & Venezia 8 dager Bussrundreise med Scandorama-guide, 7 overnattinger i dobbeltrom med frokost samt 1 middag. Fr 8 295,-

Jubileum

år

Jubileum 2015

Jubileum

Skottlands Hjerte 8 dager

Bussrundreise med Scandorama-guide, 7 overnattinger i dobbeltrom med frokost samt 5 middager. Fr 10 295,-

MED BUSS FRA 17 FORSKJELLIGE STEDER

Italia Rundt med Capri 16 dager

Bussrundreise med Scandorama-guide, 15 overnattinger i dobbeltrom med frokost samt 5 middager. Fr 12 895,-

Les mer og bestill på:

Sveits med Glacier Express 10 dager Bussrundreise med Scandorama-guide, 9 overnattinger i dobbeltrom med frokost samt 7 middager. Fr 10 195,-

LION NR 5 2014–15 www.scandorama.no 800 10110

5

LION

WE SERVE TIL TJENESTE

Innhold NR 5 8 MITT VALG og integrasjon i skolen 10 Hjelpen kom frem til syriske flyktninger 18 Livet etter øyeoperasjonen

Materiellfrister 2015–2016 Nr 6 – 26. mai Nr 1 – 22. juni Nr 2 – 07. september Nr 3 – 02. november

20 Rent vann endrer landsby 23 Røde fjær frem til sommeren 25 Faste spalter 34 Velkommen nye medlemmer

Integrering i skolen

Hard vinter i Arsal

Alle barna på skole

Bruker MITT VALG for et godt, flerkulturelt klassemiljø

Lions nådde frem til de syriske flyktningene

Rent vann betyr helse, utdanning og frihet

LION

42 LCIF-årsrapport 50 Lions 100 år – vervekampanje Nr 5 2014–15

www.lions.no

Informasjons- og medlemsblad for Lions Norge

På forsiden: De syriske barna i flyktningeleiren Arsal har i vinter fått 14 lastebillass med varme klær og sko. Side 10.

LION is an official publication of Lions Clubs International and is published by the board of directors. Norsk utgave utgitt etter fullmakt fra det internasjonale styret. Lion utgis på 22 språk.

Ansvarlig redaktør Vibeke Aasland E-post: vibeke.aasland@lions.no Tlf: 23 24 46 32 / Mobil: 92 24 88 28

Kontakt oss!

Vi i Lions vil gjerne at du skal være fornøyd med LION, og at du skal føle at du får den informasjonen du har behov for enten du er medlem, samarbeids­partner, støttespiller eller «bare» interessert. Ta gjerne kontakt med oss!

Annonser Bjørn Alvær, 07 Media Tlf: 482 12 700 E-post: bjorn.alver@07.no

Medlemsservice Lions Clubs International MD 104 Ensjøveien 18, 0661 Oslo Tlf. 23 24 46 30 – Fax: 23 24 46 39 E-post: post@lions.no

6

LION NR 5 2014–15

Layout Mette H. Tønsberg, 07 Media Trykk 07 Media –07.no Internasjonalt styre President Joseph Preston, Dewey, Arizona, United States; Immediate Past President Barry J. Palmer, North

Leder

Mangfoldet tilbake I en god stund har vi hatt full fokus på innsamlingsaksjonen Lions Røde Fjær 2015 som ble avsluttet 8. mars. Vel blåst! Noen jobber videre for å sikre at Mitt Valg skal få maksimalt ut av hver innsamlede krone og gi enda flere barn en trygg oppvekst.

All oppmerksomheten har skapt økt interesse for medlemskap.

LION ønsker velkommen med et nytt oppslag – Velkommen nye medlemmer. Dette er ment å bli

en fast side med kart og flere nøkkeltall. Dere sa klart ifra i medlemstilfredsundersøkelsen – mer stoff om klubbutvikling og medlemsvekst. Har din klubb gjort noe spennende andre bør få vite om? Send inn til lion@ lions.no. Du finner også mye om vårt internasjonale engasjement i dette nummeret. Ildsjelene som brenner for denne delen av Lions’ virksomhet har måttet vente litt – nå er de ivrige etter å fortelle!

Vibeke Aasland Ansvarlig redaktør LION

Beklager, Bernt Nilsen Ved en glipp ble ikke fotograf Bernt Nilsen kreditert for sine flotte bilder av Kirkenes som ble trykket i forrige nummer, LION nr 4 2014-2015. Redaktøren beklager virkelig dette og vil takke for bruk av bildene.

Maitland, Australia; First Vice President Dr. Jitsuhiro Yamada, Minokamo-shi, Gifu-ken, Japan; Second Vice President Robert E. Corlew, Milton, Tennessee, United States. Contact the officers at Lions Clubs International, 300 W. 22nd St., Oak Brook, Illinois, 60523-8842, USA. Internasjonale direktører (1. år) Svein Øystein Berntsen, Hetlevik, Norway; Jorge Andrés Bortolozzi, Coronda, Argentina; Eric R. Carter, Aukland, New Zealand; Charlie Chan, Singapore, Singapore; Jack Epperson, Nevada, United States; Edward Farrington, New Hampshire, United States; Karla N. Harris, Wisconsin, United States; Robert S. Littlefield, Minnesota, United States; Ratnaswamy Murugan, Kerala, India; Yoshinori Nishikawa, Himeji, Hyogo, Japan; George Th. Papas, Limassol, Cyprus; Jouko Ruissalo, Helsinki, Finland; N. S. Sankar, Chennai, Tamil Nadu, India; A. D. Don Shove, Washington, United States; Kembra L. Smith, Georgia,

United States; Dr. Joong-Ho Son, Daejoon, Republic of Korea; Linda L. Tincher, Indiana, United States.

Internasjonale direktører (2. år) Fabio de Almeida, São Paulo, Brazil; Lawrence A. «Larry» Dicus, California, United States; Roberto Fresia, Albissola Marina, Italy; Alexis Vincent Gomès, Pointe-Noire, Republic of Congo; Cynthia B. Gregg, Pennsylvania, United States; Byung-Gi Kim, Gwangju, Korea; Esther LaMothe, Michigan, United States; Yves Léveillé, Quebec, Canada; Teresa Mann, Hong Kong, China; Raju V. Manwani, Mumbai, India; William A. McKinney, Illinois, United States; Michael Edward Molenda, Minnesota, United States; John Pettis Jr., Massachusetts, United States; Robert Rettby, Neuchatel, Switzerland; Emine Oya Sebük, Istanbul, Turkey; Hidenori Shimizu, Gunma, Japan; Dr. Steven Tremaroli, New York, United States.

LION NR 5 2014–15

7

MITT VALG

Slik integreres utenlandske elever lettere på skolen Elevene i mottaksklassen på Rommen skole i Oslo har en krevende utfordring når de skal lære norsk og integreres. Lærer Marit Søsveen jobber med programmet MITT VALG i klassen. – Mange års erfaring har vist meg at aktiv bruk av MITT VALG skaper bedre læringsmiljø og styrker barnas selvtillit, sier hun.

TEKST: SIV ELLEN OMLAND

Dette skoleåret har hun 30 elever fra 20 nasjoner i klassen. De har til felles at ingen kan norsk og alle har en utfordrende bakgrunn.

Mange har opplevd krig og andre traumatiske hendelser.

Noen er foreldreløse, eller har foreldre som ikke makter å være nok til stede i barnas liv. Flere elever er ensomme. De går ikke på fritidsaktiviteter som norske barn. Men heldigvis er det også barn som har det bra. Forskjellene gjør det ekstra viktig å jobbe med klassemiljøet, sier Søsveen.

Hun har brukt MITT VALG som metode i mange år, og de siste fire årene i mottaksklassen på Rommen i bydel Stovner.

Når barna begynner i mottaksklassen, oppstår det lett konflikter i friminuttene. Aldersspredningen fra syv til 13 år i klassen er utfordrende i forhold til lek. Mange har ikke metoder for å komme seg ut av konflikter eller få nye venner. De bærer med seg vonde minner fra tidligere relasjoner, krigshendelser eller problematisk skolegang i hjemlandet. Barna kan heller ikke snakke norsk sammen og rydde opp i misforståelser.

8

LION NR 5 2014–15

Marit Søsveen, lærer Rommen skole.

Alle skoler har nytte av å bruke metodikken i MITT VALG. Metodikken også er et veldig godt integreringsverktøy. Opplegget må brukes systematisk over tid slik at barnas atferd påvirkes. For at barna skal føle seg som en del av det norske samfunnet, er det viktig at det går bra med dem på skolen. Det forebygger mye problematferd både nå og senere i livet, mener Søsveen.

Løser konflikten Ro i klassen og elever som trives er grunnlaget for faglig læring.

Barna lærer konfliktløsing, og får

selv ansvaret for å løse konfliktene etter en tids opplæring. Læreren uttrykker tillit til at de kan sette seg rolig ned og snakke sammen.

Men hun er tilstedeværende og griper inn når barna ikke samarbeider. Da forteller hun dem hvordan de kan løse konflikten.

I friminuttene snakker læreren om retten til å ha egne meninger, og at ingen kan bestemme hva andre skal mene. Barna lærer respekt for ulike synspunkter. Samtidig observerer læreren barnas atferd og gir systematisk positiv tilbakemelding når de viser fremgang. Barna

ser også filmer om konfliktløsing og gjensidig respekt. De spiller rollespill om vennskap og samtaler om hvordan en god venn er.

Ingen skal gå alene i friminuttene.

Vennskap er grunnleggende for trivselen. Foran hvert friminutt spør læreren hva barna vil leke. Hvem vil huske? Hvem vil spille fotball?

Etter friminuttet oppsummerer hun barnas erfaringer. Hvis noe ikke gikk bra, snakker hun med de involverte.

Barna må bli kjent med hverandre, og settes i stand til å vise interesse for andre. Slik unngår vi uheldige klikker. Derfor bruker vi mye tid på at de skal finne venner gjennom gruppeleker, aktiviteter og faglig arbeid på en lekende måte.

Selvtillit Barnas selvtillit settes på prøve i møte med norsk skole. Mange er på samme lave nivå når det gjelder norskkunnskaper, men har varierende kunnskap i andre fag.

Avhengig av faglig nivå tilbys de undervisning i enkelte fag i vanlige klasser. Der trenger de gjerne mye ekstrahjelp, noe som kan gå ut over selvtilliten. Når de begynner fast i vanlig klasse etter et år, kan

den dårlige selvtilliten forsterkes fordi de ofte henger etter faglig.

Samtidig kan nærmiljøet oppleves som røft. Derfor jobber Søsveen mye med selvtillit i mottaksklassen.

Vi øver på å gi hverandre komplementer, være høflige og takke. Alle har ikke samme kultur for å takke eller spørre om lov. Det blir lettere å føre seg i det norske samfunnet når de kan spillereglene. Selvtilliten bedres når de vet hvordan de skal oppføre seg i ulike situasjoner. Barna lærer å sette ord på følelser og på hva de kan gjøre når de blir stresset eller redde.

Marit Søsveen skriver mange tekster til undervisningen selv.

Skolebøkene inneholder norske navn og situasjoner som er fremmede for elevene. I historiene erstattes norske navn med barnas navn. Tekstene handler om barnas egen skolehverdag. Slik lærer de om hverandre og Norge. Elevene føler seg mindre fremmedgjorte.

Tidligere elever kommer stadig på besøk og sier at de savner mottaksklassen. Barna trenger mye voksenkontakt, og er veldig hengivne og tillitsfulle overfor oss lærere. De er glade for å være

her. Vi bruker mye tid på å lære dem sosial kompetanse, og det er verd det. Å jobbe med MITT VALG er en måte å være lærer på. Tanken er å være et godt medmenneske og forbilde, sier Marit Søsveen, som også jobber som instruktør for Stiftelsen Det er Mitt valg. Hun har holdt kurs for lærere over hele landet i bruk av skoleprogrammet MITT VALG.

•

Hittil har MITT VALG blitt benyttet i over 260 kommuner

•

Over 40 000 barnehage­ ansatte og lærere har gått på MITT VALG-kurs

•

Minst 600 000 barn har hatt nytte av MITT VALG

Evalueringer i regi av Utdannings­direktoratet og internasjonal forskning har dokumentert MITT VALGs positive effekt.

LION NR 5 2014–15

9

Overalt så vi barn som gikk barbent på snøen.

10

LION NR 5 2014–15

KATASTROFEHJELP ARSAL

Rystende forhold for flyktninger i vinterkulde Barbente barn i snøen, noen bare med sommerklær, skalv av kulde da ullklærne samlet inn av Lionsklubber i Norge kom til flere flyktningeleire i Beqaa-dalen i den verste snøstormen området har hatt på flere tiår. Mødre gråt av glede, og barna strålte når vi trakk på dem ullsokker og vintersko.

TEKST OG FOTO: EINAR LYNGAR, LIONS CLUB RINGSAKER

14 fulle lastebiler med norsk vintertøy av beste klasse dro ut fra Beirut til flyktningeleirene i Beqaadalen straks etter nyttår.

Der titusener av flyktninger var hardt rammet av vinterstormen Zina. Noen steder med flere meter høy snø. Fire av lastebilene klarte Lions å få frem til Arsal, flyktningeleiren som IS prøver å ta kontroll over, og som stadig bombes av syriske bombefly.

En leir som ingen hjelpeorganisasjoner lenger tør reise til.

Grunnen til at Lions klarte det, skyldes at dette var den tredje aksjonen norske Lions gjennomførte i samarbeid med libanesiske Lions på ett år. Kontakter er knyttet med leirledelsen i Arsal, og vi fikk hjelp av en lastebileier i Arsal, som hadde lov til å krysse chequepoin-

tene til den ellers stengte vegen frem til grense­området Arsal.

Siste liten Det var i siste liten vi fikk frem vinterklærne. Snøstormen hadde nærmest lammet livet i leirene, både i Arsal og lenger ned i Beqaadalen. Mange steder lå snøen meterhøy, mens flyktningene gikk hutrende rundt i sommerklær og ikke hadde klær eller kunnskap om hvordan de skulle takle kulde.

Det var hjerteskjærende å se barna komme ut av de kalde teltene uten oppvarming. Mange barbente, andre med plastsandaler eller gummistøvler. Jeg kjente på utallige iskalde ben disse dagene.

Noen hadde skiftet farge til rød og lilla. Det var barn som var så syke at de ikke orket å komme ut for å

hente sokker og sko. I rommene de bor, sitter de fleste på et teppe som er lagt rett på grusen.

Fyrer med rå kvist Det er ofte vått og fuktig inne, og de som har en liten ovn forsøker å få fyr på rå kvister de har hugget fra trærne. De tynne plast- eller seilduksveggene holder ikke lenge på varmen, så mange fortalte at nettene var et rent lite helvete å komme seg gjennom, uten noe varmt å bre over seg. Tøyet vi hadde med ble derfor tatt imot med klemmer, kyss på kinnet, glade ansikter og tommelen opp hos mange.

Alt tøyet fra containerne ble mellomlagret i Beirut. Derfra fylte vi opp 14 fulle lastebiler som ble sendt til flere leire i Beqaadalen.

Vi konsentrerte oss om leire som LION NR 5 2014–15

11

KATASTROFEHJELP ARSAL

Pent brukt ulltøy fra Norge gir igjen varme for små kropper.

ikke tidligere hadde fått hjelp, og som lå utenfor allfarvei. Overalt hvor vi kom flokket flyktningene seg rundt lastebilen. Det var ikke vanskelig å se at hjelpen kom når de trengte den som mest.

Stivfrosne barn For oss som har vokst opp i et vinterland er det hjerteskjærende å se barn gå barbente i snøen. Det var ikke et eller to barn som ruslet rundt slik. Det var hundrevis. Overalt hvor vi kom. Foreldre kom bærende med stivfrosne barn som hostet og snørret. I en leir kom en far med et barn som nylig var skutt i magen og hadde et dypt åpent sår. Han hadde verken plaster eller bandasjer, og den lille hadde skreket så mye at han ikke lenger hadde tårer.

12

LION NR 5 2014–15

Brast i gråt Pappa hinket rundt på krykker, også han skutt. Jeg hadde fått med litt penger som jeg hadde tenkt å dele ut til noen, der jeg så noen med spesielle behov. Da jeg litt diskret stakk til ham ca.

200 nkr, brast han ut i gråt mens tårene flommet. Det er i slike øyeblikk man skulle ønsket å hatt en sereptas lomme, som jeg kunne øse av. For det var ikke bare ham som satte pris på en liten seddel, eller varme vintersko til barna.

Hvert minutt telte Alle pappeskene som var pakket i Lillehammer, Løten, Oslo, Drammen, Bergen, Karmøy eller mange andre steder var alle pakket i flytteesker, merket med

hva de inneholdt. Dermed var det lett å finne frem sko til en treåring som skulle ha sko i str 24, eller jenta på åtte som trengte ullundertøy. Det var ildsjelen i innsamlingen, lillehamringen Karen Lauvåslien som foreslo at vi skulle bruke Birkebeinerrennets merkesystem. Det viste seg lurt, for hvert minutt telte da kassene kom til leirene, der barna sto hutrende og ventet på varmt tøy fra Norge. Samtidig så jeg at ting kunne vært gjort enda bedre, ikke minst pakkingen og forseglingen av eskene som utsettes for hardhendt behandling før de kommer frem. Derfor var det betryggende å følge den enorme lasten med alle mellomstasjoner helt frem til brukerne. Og få oppleve gleden

hos de mange mottakerne, samtidig som jeg kunne se at hver eneste eske kom frem dit de skulle. Sjåførene og hjelpemannskapene som i flere tilfelle også var syrere, fikk plukke seg ut noen plagg, ellers ble alt kjørt til leirene.

KATASTROFEHJELP ARSAL

Fikk advarsler Det manglet ikke på advarsler, men takket være Lionsvenner i Libanon, som jobber gratis og har samme forståelse som oss om behovet for slik hjelp, ligger det store muligheter for ytterligere samarbeid. I første omgang har leirledelsen i Arsal bedt om hjelp til å få flere av barna inn i skolegang igjen.

Lionsklubber i Norge sørget for at 2150 barn kunne gjenoppta skolegangen i Arsal og Akkar i fjor sommer, men det er fortsatt tusenvis av barn som skulle hatt skolegang.

Et klassesett koster 2000 kroner, og vi kjøper og pakker alt materiell i Beirut med medlemmer av Beirut Downtown Lions Club med Amine Hacha som administrator.

Lions nyter nå stor tillit og respekt, spesielt i verdens farligste flyktningeleir Arsal. Vi må derfor ikke svikte, men vise at Lions klarer det få andre klarer.

Pleddet er strikket og tovet av Karin Sandbakken i Moelv.

En god og varm ullgenser og skikkelige vinterstøvler.

Varme sokker var spesielt etterlengtet.

LION NR 5 2014–15

13

KATASTROFEHJELP ARSAL

Fra tanke til gjennomføring Samarbeid mellom et hundretalls Lionsklubber i Norge og Lions Club Beirut Downtown førte til at 60 000 syriske flyktningbarn fikk varme klær og sko fra Norge i vinter.

TEKST OG FOTO: EINAR LYNGAR, LIONS CLUB RINGSAKER

Det hele begynte for ett år siden da Lillehammer-damen Karen Lauvålien tok kontakt med Lions Club Moelv, og sa seg villig til å stå i bresjen for en innsamling av varme ullklær og vintersko fra Norge. Hun mente det lå tonnevis omkring med varmt ulltøy som barna hadde vokst fra.

Nettverk Samtidig var Ted Walter Sjøen i Lions Club Skudeneshavn blitt kjent med planene. Ted har kunnskaper i shippingbransjen, og det ble bestemt å fylle en container og sende den sjøvegen til Beirut direkte fra Karmøy. Undertegnede ble så invitert til distriktsmøtene i D- og K-distriktet for å orientere om planene. Det resulterte i at mange klubber meldte seg på.

Birkebeinermetoden Lauvålien laget et merkesystem som Birkebeinerrennet bruker, noe som gjorde det lett å dele ut egnede klær og sko senere. I september startet innsamlingen, og deadline var rundt 10. oktober.

14

LION NR 5 2014–15

Noen steder var det innsamling på skoler der barna kom med sitt ulltøy og vinterklær de hadde vokst fra. Andre steder ble det samlet inn og sortert av Lionsklubber over hele Østlandet og Vestlandet.

14 fulle lastebiler Midt i oktober kom lastebileier Jan Høiback med sin store lastebil og hentet alt som var innsamlet av klubbene på Østlandet og kjørte det over til Karmøy. For en svært humanitær pris. Samtidig kom lastebiler og andre biler fra klubbene fra Bergen og sydover. Noen klubber ga penger til transport eller innkjøp av nytt tøy fra Janusfabrikken i Arna, der vi også forhandlet oss frem til en gibort-pris. Vi fikk flott tøy fra mange ullbedrifter, og mange steder satt strikkegrupper og strikket flotte ullsokker og gensere. Det strømmet inn fra alle kanter, og containeren ble raskt fylt. Det ble til slutt to kjempecontainere som senere ble til 14 fulle lastebillass i Libanon.

Distriktskasserer Gunnhild Rein Almaas i Lions Club Fusa tok på

seg ansvaret med økonomien, og hadde hele tiden full oversikt. Da vi manglet penger pga. forsinkelser i Beirut, tok Anette Pemmer i Bergen ansvar og kontaktet klubber som sørget for rekordrask støtte, slik at vi tilslutt kom i mål.

Nyttige erfaringer Det ble noen nervøse dager med forhandlinger i Beirut. Da vi etter hvert fikk losset og lastet tusenvis av esker fra containerne til mellomlagring på en støvfylt byggeplass, fikk flere av oss krampe i både ben og armer. Vi erfarte også at dugnad var et nytt begrep for libanesiske klubber. Men pytt.

Vi klarte det, takket være hundrevis av frivillige i Norge, og klubber som forsto alvoret. Alt kom frem til dem som trengte det. Ikke en krone forsvant i administrasjon, og vi kunne reise hjem med en god følelse. Sammen klarte Lions det så mange mente ikke var mulig. Samarbeider vi over landegrensene, utnytter vi hverandres lokalkunnskap, noe som gir oss ytterligere muligheter for å lykkes.

Alt tøyet fra kontainere ble mellomlagret i Beirut.

Derfra fylte vi opp 14 fulle lastebiler som ble sendt til flere leire i Beqaa-dalen.

Kontainere ankommer Beirut.

Kontainere reiser fra Karmøy.

LION NR 5 2014–15

15

KATASTROFEHJELP ARSAL

Amin Hacha fra Beirut Down Town Lions Club og Einar Lyngar sammen med takknemlige, godt vinterkledde barn.

En krevende operasjon Dette har vært en særdeles vanskelig operasjon for Lions. Krevende fordi vi satset på å få frem hjelp til en leir som er stengt for omverden, og blir utsatt for regelmessig bombing og gisselaksjoner. En leir helt på grensebeltet til Syria, der også IS stadig prøver å ta kontroll blant 140 000 flyktninger. Lions klarte det likevel, og det har vakt internasjonal oppsikt.

TEKST OG FOTO: EINAR LYNGAR, LIONS CLUB RINGSAKER

Planleggingen startet sist sommer, etter en henvendelse fra leirledelsen i Arsal. De fortalte at etter at IS hadde blitt observert i leiren, hadde alle organisasjoner trukket seg ut.

Også FN har problemer med å få frem hjelp dit. Til tross for at dette er den største konsentrasjon av syriske flyktninger utenom Syria.

Vår innsamlingsaksjon startet i begynnelsen av september, der klubber i K og D – distriktet deltok.

Mens mange klubber hadde startet innsamlingen av klær, skjedde en alvorlig gisselaksjon. IS eller al Nusra fronten kidnappet 35 libanesiske soldater i Arsal. Etter en tre dager lang kamp der over 120 mennesker ble drept., også mange uskyldige barneflyktninger. Utover høsten har de også henrettet seks av soldatene på bestialske måter.

Dette har ført til at området nå er stengt av militæret.

Da vi skulle innføre to containere fullastet med norsk ulltøy, viste 16

LION NR 5 2014–15

seg også at Lions i Libanon ikke var registrert som en humanitær organisasjon, og kunne derfor ikke ta inn så store mengder nødhjelp uten å betale toll og andre avgifter.

Dette fikk vi ingen informasjon om, før containerne kom til Beirut.

Den lange ekstra tiden de to 40 fots containerne sto i tollen, førte også til store demerage-utgifter. (containerleie). Utgiftene økte så mye at vi i julen måtte be om ekstra hjelp, fra klubbene i D og K-distriktet. 25 klubber reagerte lynraskt, og ga ekstra drahjelp, takket være effektive og bevisste klubbpresidenter. Til sammen bidro norske klubber med 17 000 dollar for å få 17 tonn beste vintertøy fra Norge til flyktningeleirene i Beqaa-dalen. Enda kom det flere uventede utgifter, fordi sjåførene på de åtte lastebilene krevde mer enn vanlig fordi det var svært vanskelige kjøreforhold etter snøstormen, og dermed ekstra pga. risiko.

Det kreves tillatelse fra Innenriksdepartementet for å komme inn i Arsal-området, og risikoen for vestlige hjelpearbeidere er stor.

Mens vi ved den første aksjonen julen 2013 opplevde stor støtte og velvilje fra DG Wajih Akkari, opplevdes hans etterfølger som det motsatte. Dette førte til at vi pådro oss store ekstra omkostninger, samt at han ikke var villig til å bidra med økonomisk hjelp.

Vår plan var å få klærne ut før vinteren, altså slutten av november. Nå ble vi minst fem uker forsinket. Samtidig fikk vi ut klærne idet en voldsom snøstorm rammet flyktningeleirene, med opptil en meter snø og kuldegrader. Vi fikk på den måten erfare hva snø og kulde fører til for flyktninger som ikke er rustet til dette. Vi fikk også dokumentert forhold vi ellers ikke ville hatt mulighet til, og dette ga oss verdifull erfaring.

LCIF

Ny skole skaper muligheter De verdsetter utdanning, men manglet ressurser. Derfor bygde foreldre i landsbyen Kemba i Kongo et ett-roms skolebygg av gjørme og halm.

TEKST: CASSANDRA BANNON

Disse råmaterialer viste seg å være mindre enn ideelle. Veggene smuldret. Det manglet vinduer, pulter, stoler og toaletter. Regnet strømmet gjennom hullene i taket.

Det var 140 elever som måtte ta inn lærdom i disse dystre om­givelsene.

I Kongo er det bare 30 prosent som har god lese­ferdighet, og analfabetisme er det største hinder for å få arbeid. Det begrenser til og med tilgang til helse­tjenester.

Dette ønsket Acqui Terme Host Lions Club i Italia å gjøre noe med sammen med foreldrene i Kemba.

Klubben slo seg sammen med Kinshasa Bondeko Lions for å bygge en ny barneskole.

Den nye skolen skulle ha fire bygninger: to med 12 klasserom hver, en for kontorer og bibliotek og en egen bygning med toaletter.

Lions holdt en galla for å skaffe midler til prosjektet, og har fått hjelp fra andre lokale Lionsklubber.

Den nye skolen i Kemba er en stor forbedring.

Lions Clubs International Foundation (LCIF) har bidratt med 35 750 USD, et såkalt «Standard Grant» for å dekke inn resten av budsjettet. Den nye skolen er nå oppe og går, og har plass til 240 elever.

Standard Grant er det mest vanlige støtteordningen til LCIF.

Denne ordningen kan gi mellom 10.000 til 100.000 USD for store humanitære Lionsprosjekter.

For å finne ut mer om LCIF Standard tilskudd, besøk http:// www.lcif.org/EN/lions-center/ grants/standard.php.

LION NR 5 2014–15

17

LIONS AID NORWAY

Fikk livet tilbake etter øyeoperasjon – Jeg kunne ikke se, det var en tid med totalt mørke. Det verste ved å miste synet som selvstendig næringsdrivende var at jeg ikke kunne forsørge familien, minnes Amukusana Subulwa (44).

TEKST OG FOTO: ROBERT NTITIMA, LIONS AID NORWAY ZAMBIA

Subulwa er maler, skribent og småskala forretningsmann og bor i Mongu i Vest-Zambia. Han ble diagnostisert med diabetes i 2009, og på grunn av sykdommen ble synet gradvis dårligere.

I april 2010 søkte han legehjelp ved Lewanika General Hospital (LGH), et regionsykehus som dekker hele den vestre provinsen i Zambia. Legene oppdaget da at han i tillegg hadde fått øyesykdommen grå stær (katarakt).

18

LION NR 5 2014–15

Grå stær skyldes at linsen i øyet blir ugjennomsiktig. Det er en forholdsvis enkel og rimelig prosedyre å skifte linse, men sykehuset hadde den gang ingen fasiliteter for øyekirurgi. Øyepasienter ble derfor henvist til en privat klinikk i hovedstaden Lusaka for operasjon. Det ble anslått å koste ca 4500 kroner for operasjon, reise og opphold.

Men uten inntekter hadde Subulwa ikke råd.

Hjelpen kom midlertid til Subulwa året etter. I juni 2011 hadde Lions Aid Norway donert øyehelseutstyr til sykehuset. Da Subulwa fikk høre om dette, oppsøkte han legen sin umiddelbart. Han ble en av de første øyepasientene som fikk gjenopprettende synskirurgi ved den nye øyeklinikken som Lions Aid Norway ferdigstilte i april 2011.

Nå er det gått fire år siden han ble operert, og han ser fortsatt

LIONS AID NORWAY

Skann QR-koden og les hele årsrapporten.

godt og lever et normalt liv. –Jeg kan lese ordentlig igjen uten noen hindringer. Jeg er i stand til å lage mine kunstverk, skrive og forsørge min familie igjen som før.

Faktisk er jeg enda mer hardtarbeidende nå enn før. Jeg har startet opp med kyllingoppdrett, noe som gir familien gode inn­ tekter, forteller Subulwa.

Det er ca 1 million mennesker som bor i Western Province i Zambia. Subulwa er svært

takknemlig for at Lions Norge og Lewanika General Hospital sørger for at øyehelsetjenester er tilgjengelig for befolkningen i den vestre del av landet. Han har blitt en ihuga ambassadør for helse­ tjenestene, og bidrar med å spre informasjon om øyehelse til folk i hans område.

Nøkkeltall (2011–2014) for øyehelseprosjektet i Zambia •

Antall behandlet = 577 046

•

Antall Grå Stæroperasjoner = 1 638

•

Spesialutdannelse = 11

•

Annen videreutdanning = 2 516

LION NR 5 2014–15

19

BRØNNER I ZAMBIA

Rent vann betyr alt.

Helse, utdanning og frihet.

Her er hele storfamilien Kalyangu samlet foran brønnen.

Den lille landsbyen Kalyangu med 328 innbyggere ligger seks kilometer utenfor Kaomas distriktssenter i vestre Zambia, og er en landsbyene som manglet tilgang til trygt, rent vann før Lions Norge startet opp med sitt brønnprosjekt i Zambia for et par år siden.

TEKST: ROBERT NTITIMA, LIONS AID NORWAY ZAMBIA

Hittil er totalt 10 borehull satt opp i Kaoma District. 3746 mennesker har fått en enkel og trygg tilgang på rent vann. Dette kommer særlig den yngre generasjonen til gode.

– Vi brukte over to timer bare for å hente 20 liter vann. Konsekvensen var at vi måtte droppe skolen fordi vi ikke fikk tid, vi hadde ikke nok vann til å vaske skoleuniformen eller til å ta et bad.

Dette er nå en del av fortiden, for nå har landsbyen vår fått en egen brønn, forteller 16 år gamle In’utu Kalyangu.

Sykdommer Før Lions startet å bore brønner måtte In’utu og hennes familie hente vann fra grunne vann20

LION NR 5 2014–15

kilder som de delte med dyrene i området. Vannet var generelt forurenset, og forårsaket høye tall for vannbårne sykdommer som bilharzia. Mangel på rent vann har også bidratt sterkt til den høye forekomsten av øyesykdommen trakom i Kaoma District. Utbredelsen av trakom blant barn i alderen 1–9 år er i dag 32,7 %.

Dette er et svært høyt tall og barna står i fare for å miste sitt syn.

God hygiene er et av de viktigste tiltakene for å forebygge trakom.

Bedre for kvinnene At vannkilden tidligere lå kilometervis fra landsbyen, medførte at kvinnene fikk en mindre produktiv rolle i samfunnet. Lederen for

landsbyen Josphat Kalyangu, vil poengtere hvor mye vannprosjektene har betydd for kvinnene.

– Våre kvinner led. De fleste har en åkerlapp der de dyrker grønnsaker. Det mest vanlige er at først går til åkeren sin, og deretter tar de fatt på den lange veien for å hente vann. Dette slet dem ut fullstendig, sier Kalyangu.

Sharom Kalyangu er moren til In’utu. Hun forteller hvordan det dårlige vannet påvirket kostholdet i familien. – Vi kom vanligvis tilbake fra åkeren i tretiden på ettermiddagen. Da måtte vi bruke over timer bare for å hente vann. Vi endte opp med å tilberede måltider sent på kvelden når de fleste barn burde sove. Vi hadde bare ett måltid om

BRØNNER I ZAMBIA

▲ In’utu Kalyangu og hennes yngre søster er på vei for å hente vann fra landsbyens nye brønn (bak).

▲

Emilia Katongo og Sharom Kalyangu har fått en mer selvstendig tilværelse nå som de selv kan hente rent vann.

▲

Landsbyens leder Josphat Kalyangu snakker ivrig om de gode resultatene i forbindelse med vannprosjektet.

dagen, og dette var dårlig for hele familien. Vi er nå veldig glad for å kunne hente rent vann i nærheten og forberede ordentlige måltider for familien, sa hun.

Alle barna på skole Livet for barna i Kalyangu er helt forandret etter at landsbyen fikk en egen brønn. Distriktets koordinator for vann og sanitær har undersøkt endring i livsvilkår for landsbyer som får rent vann. Hans viktigste konklusjon er at de fleste i landsbyene får tid til å gjøre mer, de får bedre helse og mer frihet.

Alle barna i Kalyangu går på skole nå, og både frammøteprosenten og skoleprestasjonene er stigende. Hjem og personlig hygiene er forbedret. Kvinnene er i stand til å vaske klær og lage mat uten problem, og ingen blir lenger syke på grunn av skittent vann.

– Vi er virkelig takknemlig for dette vannprosjektet, og håper Lions i Norge vil fortsette slik at

enda flere mennesker på lands­ bygda får et bedre liv, sier Tuba.

Også de eldste i Kalyangu får et bedre liv siden de kan hente vann selv. – Nå slipper jeg å være til last for familien. Tusen takk til giverne for denne store gaven, sier 69 år gamle Emilia Katongo.

Vann i Zambia: •

Kun 33 % av befolkningen har tilgang til trygt og rent vann i Zambia.

•

På landsbygda mangler 81 % tilgang på rent vann.

•

Over 25 % av skolene har ikke tilgang på rent vann eller sanitæranlegg.

•

Lions har så langt sørget for 43 brønner i Uganda, 3 i Malawi og 15 i Zambia

•

Finansieres hovedsakelig av klubber, soner og distrikter.

•

2 brønner er finansiert privat.

Slik gir du rent vann •

Å etablere en brønn koster rundt 50.000 kroner.

•

Vårt LAN-kontor i Zambia inngår i samråd med helsemyndighetene avtaler med entreprenør som garanterer for god vannkvalitet.

•

Vi bruker en enkel og slite­ sterk pumpe som krever minimalt vedlikehold.

•

Når vannkvaliteten er godkjent, støpes et fundament og pumpen monteres. En innhegning holder dyrene unna.

•

Giver kan få en plate med inskripsjon montert på brønnen.

•

Vil din klubb eller bedrift donere en brønn, ta kontakt med Ole R. Traasdahl e-post: ole.traa@gmail.com eller telefon 917 07 477.

LION NR 5 2014–15

21

OLES INSPIRASJONSREISER

Deltakere på en inspirasjonsreise til Uganda i 2012.

Vil du bli med på inspirasjonsreise til Zambia?

Over 100 medlemmer har siden 2008 fått oppleve «vårt Afrika». Tidligere leder for utenlandsarbeidet, Ole Ramslo Traasdahl, arrangerer jevnlig slike reiser for norske Lionsmedlemmer, og neste reise plan­ legges 13.–26. juni 2015 (minimum 10 personer).

De fleste kommer hjem som engasjerte ambassadører for Lions bistandsarbeid. Hele reisen koster ca 30.000 kroner og da dekkes «alt» inklusiv mat, drikke, utflukter, felleskostnader og bidrag til reiseleder. Interesserte bes kontakte Traasdah på e-post: ole.traa@gmail.com eller telefon 917 07 477.

22

LION NR 5 2014–15

Programmet varierer noe fra tur til tur, men vanligvis er opplegget lagt opp med: •

Brønnåpning og landsbybesøk

•

Sykehusbesøk med øyeoperasjon

•

Skolebesøk

•

Møte med lokale Lions og ambassaden

•

Besøk i slum-områder

•

Besøk hos Lions fadderbarn (kun Uganda)

•

Båttur på Nilen eller Zambezi (elvesafari)

•

Safaritur med jeep eller til fots to døgn på en lodge i nasjonalpark

LIONS RØDE FJÆR 2015

LIONS RØDE FJÆR 2015

24 millioner kroner for å bygge barn Innsamlingsaksjonen Lions Røde Fjær 2015 ble avsluttet søndag 8. februar med en landsomfattende bøsseaksjon. Tross uvær i deler av landet, gikk over 20 000 frivillige sin planlagte søndagstur for å samle inn penger til Lions’ forebyggende arbeid for barn og unge i Norge.

Lions Norge fortsetter arbeidet med å samle inn midler fram til 30.mai. Publikum skal ikke kontaktes på nytt, men vi skal følge opp stiftelser, kommuner og fylkeskommuner som ikke har svart på søknader. Vi venter fortsatt på svar fra regjeringen. I tillegg skal lokale sparebanker kontaktes.

Bøsseaksjonen ga nærmere 16 millioner kroner i inntekter, og sammen med gaver fra næringslivet og offentlige myndigheter, gir dette en inntektsprognose på 24 millioner kroner. Aksjonsleder Lise Gulbransen er svært fornøyd: – Bøsseaksjonen ble en stor suksess. Tusen takk til alle som har støttet Lions Røde Fjær 2015.

Takk også til alle bedriftene og kommunene som støtter opp om aksjonen med gaver. Og en spesiell takk til vår hovedsponsor, Bergesenstiftelsen.

Lions Røde Fjær 2015 er en nasjonal innsamlings­dugnad i

regi av Lionsklubbene i Norge, og general­sekretær i Lions Norge er også meget fornøyd med resultatet: – Tusen takk til alle som har gått med bøssene, og ikke minst alle frivillige som har stått på i månedsvis. Jeg er kjempestolt og takknemlig for at dugnadsånden fortsatt lever og at det norske folk responderer så fantastisk når vi bretter opp ermene for en god sak, sier Heidi Lill Mollestad Oppegaard.

Formålet med Lions Røde Fjær 2015 er det lands­omfattende og ideelle barne- og ungdomsprosjektet MITT VALG. Dette er et holdningsskapende undervisningsopplegg som kan vise til resultater når det gjelder positiv utvikling av sosial kompetanse.

Programmet er forebyggende med hensyn til problem­atferd som mobbing og rusmisbruk.

– Pengene fra innsamlingen går blant annet til flere kurs for lærere og barnehageansatte slik at enda flere barn får et trygt og godt læringsmiljø, forteller Gulbransen.

Hittil har MITT VALG blitt benyttet i over 260 kommuner.

Over 40 000 lærere og barnehageansatte er blitt kurset, og 600 000 barn har hatt nytte av MITT VALG.

Å styrke barn er en investering i fremtiden, og MITT VALGs motto er «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne». Dette henspiller på hvor viktig det er å starte tidlig for å lære barn å ta de riktige valgene. Trening i bant annet kommunikasjon styrker barns selvtillit og empatiske evner, slik at de bedre kan takle krenkelser, fristelser og press.

MITT VALG lærer barn og unge å ta gode valg.

LION NR 5 2014–15

23

FREDSPLAKAT

Teikna seg til topps i Norge Laila Karin Vatne frå Sørestranda skole på Ikornnes er nasjonal vinnar av Lions Fredsplakatkonkurranse 2014–2015.

TEKST: HILDE STRAUMSHEIM, LIONS CLUB SYKKYLVEN SIGTUNA

Tysdag 10. februar var det stor stemning i Sykkylven. Då kunne Lions Club Sykkylven Sigtuna invitere til utstilling av mange teikningar frå 7-klassingar frå dei fleste barneskolane i Sykkylven.

Barna hadde teikne til temaet «Fred, kjærlighet og forståelse».

Kontaktlæraren Alexander Bjørnevik syns at dette er eit fint tiltak for klassa. Han hadde brukt storskjer og vist tidlegare teikningar for klassa. – Konkurransen gir skolane ei fin andledning til å snakke med elevane om fred, seier Bjørnvik.

Det var tydeleg at klassa hadde vore inspirert, fordi der var så mange bra teikningar. Seks skolevinnarar fekk pengepremiar frå Lionsklubben, 24

LION NR 5 2014–15

medan distriktsleiar Kari Smestad kunne overrekke Laila Karin to pengepremiar – ein på 1000 kr frå distriktet og ein på 5000 kr frå Lions nasjonale ungdomsfond. – Å skape noe og gjøre noe sammen, si snille ting til hverandre og gjøre gode ting for kvarandre – alt dette er med på å skape fred, sa Kari Smestad.

I samarbeid med FN har Lions utlyst denne konkurransen gjennom sine klubbar over heile verda i 26 år. Ein anslår at 450.000 teikningar er med årleg. Her i Norge er fleire hundre skolar med frå år til år. Gjennom denne aktiviteten håper Lions og FN at barn på ein kreativ måte vert stimulerte til å reflektere over fredsspørsmål.

Lions Club Sykkylven Sigtuna har arrangert konkurransen i fleire år.

Kvar skole får ein vinnar. Desse vert så sende vidare til ein jury på distriktsnivå, som igjen vel ut ei teikning som deltek i den nasjonale konkurransen. Den nasjonale vinnaren vert så sendt vidare til USA, til ein jury som kårar ein internasjonal vinnar. Topp-premien er ei reise til ein særskild seremoni som vert arrangert i hovudkvarteret til FN i New York 7. mars 2015, «Lions day with the UN». På Lions sin verdskongress i Honolulu i juni, vert den internasjonale vinnaren presentert. Tenk at teikninga til Laila Karin Vatne frå Ikornnes er med i denne knivskarpe konkurransen!

Guvernørrådslederens spalte

Kjære Lions Først vil jeg takke dere alle for en fantastisk Lions Røde Fjær aksjon til inntekt for vårt holdningsskapende arbeid, Mitt Valg. Vi er overveldet over alle tilbakemeldinger, avisoppslag og arrangementer «Norge Rundt». Stor takk til Røde Fjær komiteen bestående av Lions fra hvert distrikt ledet av Lise og hennes stab. For det andre ønsker jeg å takke vår avgåtte guvernørrådsleder Tore Hovde for det arbeid han har lagt ned de siste to årene. Alle hans endringsforslag vil på sikt gi oss et Lions Norge vi kan se tilbake på som mer linjeformet og hvor klubber, soner og distrikter blir en helhet under paraplyen Lions Norge.

I skrivende stund har jeg akkurat kommet hjem fra en fantastisk reise til Lofoten sammen med 18 kamerater fra Modum.

Opplevelsene ble mange – skreifiske, nydelige fiskemåltider, Lofotens vakre landskap også i «ruskevær» og ikke minst møte med Lions i Svolvær. Helgen ble avsluttet med at jeg spurte min romkamerat som også er utflyttet Moing om han ville bli medlem i min Lionsklubb. Vet dere hva svaret ble, jo det hadde han lyst til og takket for at jeg spurte.

Tore Hovde hadde i sine lederartikler mange gode intensjoner som jeg vil takke han for. Han la vekt på at «fortiden er forbi og fremtiden har vi ennå ikke fått».

Videre tok han fatt i lederutvikling, medlemsutvikling, ungdomsarbeid, ny strategi for vårt uten-

landsarbeid, distrikts-sammenslåing og tettere samarbeid med førerhundskolen og Mitt valg.

Så hadde vi fokus på Lions som merkevare, og her kan vi vel allerede oppsummere med at Lions Røde Fjær ble en suksess.

TV, radio, avis-oppslag i hele Norge, egne profileringskampanjer og sist men ikke minst Lions-medlemmer «overalt» med bøsser, på stands og som arrangør av et hundretalls arrangementer. I neste nummer ble fokus satt på «Lions og ungdom», vår Cyber-klubb og hvilket tilbud vi har til våre unge.

Dette fokusområdet blir viktig i årene som kommer. «Den røde tråden» eller var det Lions Røde fjær han ment!

Undervisningsprogrammet «Mitt Valg» handler om gode holdninger og vårt forhold til medmennesker. Som nevnt ble jeg bedt om å ta over lederansvaret i Lions fire måneder før jeg skulle. Jeg vil takke sittende DG, neste års DG-kull, fagsjefer og ansatte i Lions for den varme mottagelsen.

Utfordringene har og er mange, men sammen skal vi løse dette.

Jeg ønsker dere alle lykke til med forestående distriktsmøter og overgangen fra ti til syv distrikter. Om ikke lenge sees vi også i Kirkenes, jeg gleder meg til midnattssol og møte med gode Lionsvenner.

Tusen takk kjære Lionsvenn for at dere gjør hverdagen for andre innholdsrik og meningsfull. Mitt motto er «Bry Deg», ta det med deg i ditt arbeid «Lions Norge Rundt».

Tore G. Hovde Guvernørrådsleder Lions Norge

LION NR 5 2014–15

25

Generalsekretærens spalte

Tusen takk Lise for iherdig innsats for Lions Røde Fjær 2015 Jeg husker første gang jeg traff Lise. Det var under et forrykende intervju til stillingen som prosjektleder for Lions Røde Fjær.

Det som slo oss den gang var at her var det en dame full av energi, full av idéer og full av pågangsmot, en dame vi var skjønt enige om at vi måtte se og høre mere til.

– Og hvor riktig var ikke dette førsteinntrykket? Gjennom hele perioden Lise har vært hos oss i Lions har hun vist en ukuelig vilje til å få til ting, sette aktiviteter i gang, gjennomføre oppgaver og ikke minst, motivere både ansatte på kontoret, i komitéer av frivillige og den store Lionsskare rundt omkring i landet til å stå på, til å planlegge og til å yte sitt beste.

Det var så deilig å få en utenfra som ikke var bundet opp av tradisjonell Lionstenking, en som hadde helt andre og nye nedslagsfelt, et nytt nettverk og som hadde evnen til å få andre med på nye og uprøvde idéer i Lions.

Informasjon til hele Lions, både på seminarer og i skriftlige meldinger. Ferdig utarbeidede annonser og plakater både for sentralt og lokalt bruk ble utarbeidet. Roll-ups og Beachflagg ble skaffet. Det var ikke alltid like lett å følge med i svingene, for tempoet var høyt, og gikk det ikke på den ene måten, var det alltid en alternativ løsning. Sosiale medier som Facebook, Twitter og Insta26

LION NR 5 2014–15

gram ble den største selvfølge.

Et fantastisk fakkeltog mot mobbing opp Karl Johans gate med statsminister Erna og vår Lise i spissen, en egen Lions Rap, musikkvideo, åpningsseremoni, støttekonsert på Sentrum Scene, ambassadører, kontaktpersoner, givertelefon, SMS, hjemmesider både under Lions.no og lrf.no, samarbeid med stiftelser, sentrale politikere og næringsliv, artikler i LION – alt falt på plass med Lise bak roret.

Den største utfordringen var selve bøsseaksjonen. Planlegging, beskrivelser av hvordan det skulle gjøres, skaffe bøsser med tilhørende materiell, utsendelser og oppfølging – alt lot seg gjøre.

Bøsseaksjonen ga nærmere 16 millioner kroner i inntekter, og sammen med gaver fra lionsklubber, næringslivet og offentlige myndigheter, gir dette en inntektsprognose i skrivende stund på 23 millioner kroner.

Lise utmerket seg snart som en streng sjef med en rå evne til å delegere. Dette ville hun selvfølgelig ikke fått til uten samtidig å være inspirerende.

Det var imponerende å følge med underveis hvordan hun fikk frivillige til å jobbe med saker som trengte idéer, som trengte gjennomføring og oppfølging.

Mitt inntrykk er at arbeidet i prosjektkomitéen for Lions Røde Fjær ble styrket begge veier, ved

Heidi Lill Mollestad Oppegaard Generalsekretær Lions Norge

at Lise fikk energi av samarbeidet samtidig som medlemmene i komitéen ble styrket av den energi som Lise la for dagen. At hun hadde stålkontroll og visste å følge opp hvis det var nødvendig ble snart klart.

Frivillige på alle nivåer i Lionsorganisasjonen har gitt overveldende positive tilbakemeldinger, mest til Lise, men også om den meget godt organiserte gjennomføringen av hele aksjonen.

Jeg vil benytte denne spalten til å takke deg for en fantastisk arbeidsinnsats og et genuint og ekte engasjement for Lions og Det er Mitt Valg.

Jeg vet ikke mye om hva fremtiden vil bringe, men én ting vet jeg: Jeg kommer til å savne Lise!

LIONS RØDE FJÆR 2015

Aksjonsuken er gjennomført, og mitt engasjement for Lions Norge er over, men Lions Røde Fjær 2015 fortsetter frem til 31. mai.

Tusen takk for innsatsen!

oppfølging av Regjeringen, opp­ følging av stiftelser som er søkt, initiativ overfor næringslivet og oppfølging av kommuner/fylkes­ kommuner.

Lionsklubbene i Norge har gjort en imponerende jobb i forbindelse med LRF2015.

Klubbene har vist entusiasme, kreativitet, pågangsmot og handlekraft i tilknytting til aksjonen, og hardt arbeid er blitt belønnet med meget gode resultater. Tusen takk for innsatsen.

Jeg retter også en stor takk til Lions Norges guvernørråd og administrasjon, Stiftelsen Det er mitt valg, prosjektgruppen og ungdomsgruppen for LRF2015 og til de distriktsansvarlige for LRF2015, samt til samtlige LRF-kontakter og distriktenes arbeidsgrupper for LRF2015.

Mediearbeid

Bøsseaksjonen og inntekts­prognose

Vi er Lions

Bøsseaksjonen var utvilsomt en suksess. Tross uvær enkelte steder og litt for fint vær andre steder, gikk bøsseaksjonen meget bra, og mange klubber kan vise til svært gode resultater.

Registrering av innsamlingsresultater pågår fortsatt. Inntektsprognosen for bøssebæreraksjonen er på ca. 15,5 millioner, og inntekts­ prognosen totalt er nå 24 millioner.

Innsamlingsarbeidet fortsetter Innsamlingsarbeidet fortsetter frem til 31. mai, og fokus vil først og fremst være på videre

Mediedekningen av LRF2015 har vært meget god. På landsbasis har klubbene sørget for flere hundre oppslag i lokale medier.

Gratulerer med en formidabel innsats!

I tillegg har vi blant annet vært på plass i følgende medier: Kommunal rapport, Utdanning, Norsk Ukeblad, Her og Nå, Dagbladet, Vårt Land, Nationen, Aftenposten, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen, Nordlys, NRK Finnmark, NRK Vestfold, NRK Østfold, VGTV, TV2 Nyhetskanalen og TV2s «God morgen Norge».

Jeg oppfordrer dere alle til å se musikkvideoen «Vi er Lions» med Oral Bee og Lions All Stars.

Videoen ligger ute på YouTube. I tillegg er låta tilgjengelig på WIMP, Spotify og iTunes. Inntektene går uavkortet til LRF2015.

Musikken er fengende, teksten er god og filmen meget fin.

Bruk gjerne musikkvideoen til intern motivasjon på klubbeller sonenivå og i PR- og informasjons­arbeidet til klubben.

For øvrig oppfordrer jeg alle årets distriktsmøter til å sette av tid til å vise musikkvideoen i løpet av møtet.

Lise Gulbrandsen Leder Lions Røde Fjær 2015

Støtt Lions Røde Fjær 2015!

Det er fortsatt mulig å støtte Lions Røde Fjær 2015. Bruk bankkonto 6060 05 23077 for å gi en gave.

Medlemsverving Lions har fått mye positiv oppmerksomhet i tilknytting til LRF2015, og dette må dere utnytte. Ikke glem å verve medlemmer til egen klubb i tiden som kommer. Dessuten oppfordrer jeg klubber med et stort studiested i nærheten til å ta initiativet til å etablere en studentklubb.

Tusen takk for samarbeidet, og lykke til videre med Lionsarbeidet!

LION NR 5 2014–15

27

GAUTES DIGITALE HJØRNE

Hold styr på innholdet på Facebook.

Tre enkle trinn.

Har klubben din en Facebook-side? Føler du at det er mye styr å stadig holde den oppdatert? Treffer dere ikke godt nok på publisering av innhold?

Her er noen enkle tips på hvordan du kan bli mer effektiv med Facebook og treffe dine følgere bedre.

28

LION NR 5 2014–15

1: Innsikt tidspunkt Vet du når klubbens følgere er inne på Facebook? Ting vi poster forsvinner fort fra tidslinjen, så det gjelder å poste innlegg når folk faktisk leser dem. Med Facebook Innsikt kan du lett finne ut mer om din klubbs følgere.

Et av menypunktene under Innsikt heter Innlegg, her kan du

se hvilke dager og tidspunkt flest av klubbens følgere er aktive på Facebook.

OK, så nå vet du når klubbens følgere er pålogget, men du synes kanskje det er litt upraktisk å måtte selv være pålogget på disse tidspunktene og poste innlegg?

Ikke noe problem, det er lekende lett å planlegge ett innlegg.

2: Planlegge

3. Velg aktivitetsknapp

Når du skriver ett innlegg på siden til klubben din, kan du i stedet for å publisere innlegget klikke på pilen ved siden av publiser-knappen og velge å planlegge innlegget. Sett en dato og ett tidspunkt du vil att innlegget skal publiseres.

Det siste tipset er å lage en knapp. Dette er en ganske ny funksjon på Facebook som gir deg mulighet til å lage en skreddersydd knapp på toppen av siden til klubben din.

Driver for eksempel klubben din med salg av ved, så kan du lage en bestill-knapp som sender folk til en webside der dere har laget ett bestillingsskjema til salgsaktivitetene deres.

Du trenger ikke fylle ut feltet «Mobilnettsted» kun «Nettsted», med mindre du ønsker å bruke en egen URL for brukere med mobiltelefon.

Dette er en ganske ny funksjon fra Facebook og nytteverdien er foreløpig ganske begrenset, men her tror jeg det vil komme flere muligheter på sikt.

Du kan planlegge så mange innlegg du vil, så her kan du i ro og fred en søndagskveld planlegge hele uka, eller månedens innlegg.

Pass også på å bruke bilder eller video når du lager innlegg, det skaper alltid mer oppmerksomhet.

Gaute Holmin Cyber Lions Club Norge

Lykke til, vi sees på «Face» :-)

LION NR 5 2014–15

29

Lions internasjonalt «Look to Norway!»

Vi kjenner alle de berømte ordene fra Roosevelts tale ved dåpen av krigsskipet Kong Haakon VII i Washington i 1942, der han opp­ ildnet til fortsatt kamp for frihet, demokrati og en bedre verden, og hvor Norge viste vei.

Innenfor vår bevegelse har Norge i mange år vist vei, delt sine gode ideer og ressurser, vært synlig, og på flere områder vært et foregangsland. Slik er det ikke lenger.

Ved årlige NSR og Europa­ forum, og ved Lions internasjonale Conventions, var vi aktive i faglig komitearbeid, vi delte vår kunnskap gjennom foredrag og stands, viste norske måter å arbeide på og vi lærte mye av andre. Innenfor YEC arbeidet, Lions Quest (nå Mitt Valg), og for ikke å snakke om vårt bistands­ arbeid gjennom LAN, var vi pionerer som holdt foredrag og var førende. «Look to Norway» kunne like gjerne vært sagt om norske Lions.

Hvorfor er det ikke slik lenger?

Er vi blitt for late og selvopptatte, har vi mistet troen på oss selv, eller mener vi det er for dyrt og at det er bortkastet tid?

Vi har det så godt i Norge, og ser daglig så mye elendighet ute i verden at følelsen av maktesløshet er forståelig. Vi kan til og med komme til å føle oss så velsignet flinke på alle områder, at vi for­tjener alt dette?

Uten at det er et Lions-ansvar, så er det et paradoks, når det 30

LION NR 5 2014–15

nå forberedes rettssak mot vårt rene og vakre land, for brudd på miljø­rettens område, pga. Oslolufta. Er vi så gode som vi ønsker å tro, og er vi blitt vi for navlebeskuende?

Jeg vet at vi også i dag har svært mye å bidra med, både menneskelige ressurser, faglige og økonomiske, og jeg skulle ønske vi også tok på oss et større internasjonalt engasjement. Send våre ansatte ledere og tillitsvalgte ut i verden, la dem delta, påvirke, fortelle om det vi lykkes med, lære og få inspirasjon. Det er nok av muligheter og tilbud.

Vi har fortsatt helter, og Einar Lyngar med sitt fantastiske internasjonale engasjement for lidende barn rundt i verden er min helt!

Vi har stiftelsen Det er Mitt Valg, som er anerkjent som en av de beste i verden, hvor norske Lionsmedlemmer gjør en fantastisk jobb med å samle inn penger og arrangere kurs. Og jeg glemmer ikke alle de flotte hjelpetiltak som norske klubber, soner og distrikt gjør hele tiden. Det er jeg stolt av! Men vi må fortelle om det – få det ut – og vi må møte andre Lionsvenner for læring og inspirasjon, også utenfor Norges grenser. Det er hjelp til selvhjelp og er først og fremst et ansvar for våre fremste ledere. Men da må vi som medlemmer også akseptere at det koster noe og tro at det er viktig i et større perspektiv.

Vi har bak oss en uke hvor norske helter har stått i kø i Falun

Svein Berntsen Internasjonal direktør

og vært synlige for verden. Det kan ikke være tvil om at det å måle seg med de beste gir utvikling, og det kan ikke være tvil om at å vise frem at vi er med, gir stolthet og grobunn for bredde og lokalt engasjement, i Lions som innenfor idretten.

Look to Norway!

Lions International Convention 2015 Er du delegat for din klubb?

(Gjelder ikke de som allerede har meldt seg på via Lionskontoret).

LCI:s exemplar

(Skicka till LCI före den 1 maj 2015)

Lions internationella kongress – 2015, Honolulu, Hawaii, USA Klubbens internationella nummer:

Distrikt:

Antal tillåtna delegater: Medlemmar:

Klubbnamn: Adress:

Se tabell över antal tillåtna delegater på förgående sida.

Markera en:

DELEGAT

eller

SUPPLEANT

Namn textat: ___________________________________ Namnteckning: _____________________________ Undertecknad bekräftar härmed att ovanstående person är en aktiv medlem och vederbörligen utsedd till delegat/suppleant i nämnda lionklubb vid Lions Clubs Internationals internationella kongress enligt ovan. _____________________________________________________ Klubbtjänstemannens namnteckning (klubbpresident, sekreterare eller kassör) Skicka ovanstående till LCI (Member Service Center) före den 1 maj 2015. Efter detta datum måste du ta med formuläret till den internationella kongressen. nd Lions Clubs International • 300 W 22 Street • Oak Brook, IL 60523-8842, USA

SW

(Ta med detta exemplar till den internationella kongressen)

Lions internationella kongress – 2015, Honolulu, Hawaii, USA Klubbens internationella nummer:

Distrikt:

Klubbnamn:

Antal tillåtna delegater: Medlemmar: LCI:s stämpel för certifiering av suppleant

Adress: Se tabell över antal tillåtna delegater på förgående sida.

Markera en:

DELEGAT

eller

SUPPLEANT

Namn textat: ___________________________________ Namnteckning: _____________________________ Undertecknad bekräftar härmed att ovanstående person är en aktiv medlem och vederbörligen utsedd till delegat/suppleant i nämnda lionklubb vid Lions Clubs Internationals internationella kongress enligt ovan. _____________________________________________________ Klubbtjänstemannens namnteckning (klubbpresident, sekreterare eller kassör)

2015 Cred-100.SW-REV

RIKSMØTE

Om Lill:

Riksmøte i Kirkenes 29.–30. mai 2015

•

Personalia: 60 år. Gift med Per. Har fem barn og to barnebarn.

Bor på gård i Skedsmo kommune.

•

Egenskaper: Utholdende, blir utadvendt i konfliktsituasjoner, liker å jobbe i team.

•

Utdannelse: Kriminologi og juss fra Universitetet i Oslo. Markedsføring og coaching.

•

Arbeidserfaring: Salgsjef og Markedssjef. Medeier i konsulent­ selskap. Selvstendig nærings­ drivende.

•

Lionserfaring: Medlem fra 2006.

President, distrikts­styre og -råd, GLT (2år). Spesiell interesse for ut­danning og medlemsrekruttering/pleie.

Kandidater til vervet som guvernørrådsleder 2016–2017 og assisterende guvernørråds­leder 2015–2016.

Valgkomiteens innstilling: 1. Lill Anita Alver, Lions Club Nedre Romerike 2. Kjell Gylland, Lions Club Støren Spørsmål: Beskriv hvordan du ser for deg Lions om fem år.

Hvilke er de viktigste virkemidlene som tok oss hit?

Lill Anita Alver: Lions om fem år: We Serve Vi har i vår nåværende 5 års plan: En Visjon: Lions skal være Norges beste humanitære service-organisasjon. En Misjon: Gi håp og glede til de som trenger det – lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Noen kjerneverdier: Forankret i Lions etiske norm – Lions mål er våre kjerneverdier ærlighet, integritet, vennskap og hjelpsomhet.

Dette skal vi bygge videre på for å komme dit Lions er i 2020.

I 2020 er Lions synlige i det offentlige rom og hjemme hos folk – våre verdier er attraktive og blir lagt merke til – våre aktiviteter er synlige og blir satt pris på.

Synlighet og bevissthet om våre roller gjør at mange kommer til oss og det blir enklere å rekruttere. Vi skal ha økt medlemstallet, men vel så viktig vi skal ha 32

LION NR 5 2014–15

medlemmer som «fremsnakker» hverandre og gjør hverandre gode. Vi skal tenke klubb og vi tenker at vi er en del av noe større – Lions International. Vi skal bygge stolthet og samhold.

Hvordan vi har kommet hit?

Ved systematisk jobbing, 5-års planer, opplæring, coaching, motivasjon – og vi har det moro!

Kjell Gylland: Lions Norge om 5 år Jeg ser for meg at Lions Norge har en medlemsmasse på 15.000 medlemmer og hvor Norge er inndelt i fem eller seks distrikter.

Det er mange virkemidler for å nå dette målet: Lions Røde Fjær 2015 ga oss en unik mulighet til å skaffe nye medlemmer, dette må vi utnytte 100 %. Vi tar vare på eksisterende medlemmer gjennom interessante medlemsmøter og gode aktiviteter som gjør at vi blir en mer sammensveiset organisasjon. Vi får flere unge medlemmer inn som medlemmer, enda flere kvinner og flere av våre nye landsmenn, noe som vil berike alle i Lions Norge. Vi har fokus på opplæring i klubbene om HVA ER Lions. Vi styrker soneleder-rollen og opplæring av sonelederne.

Om Kjell •

Personalia: 68 år. Gift med Bjørg.

En datter. Bor på Hovin, 45 km sør for Trondheim.

•

Arbeidserfaring: 37 år som bankmann i SpareBank 1 SMN. Nå pensjonist.

•

Lionserfaring: Medlem i Lions Club Støren siden 1990. Har vært kasserer, «tulipansjef» i 5–6 år og president i 2 perioder.

•

Soneleder i sone 7 i 104 B i 2 perioder. Distriktsguvernør for 104 B i 2012–2013

•

Lions representant for Løvelekene som arrangeres på Bratsberg utenfor Trondheim hvert år.

•

Medlem i prosjektgruppa til Lions Røde Fjær 2015 som aktivitets­ ansvarlig og Lions Røde Fjær distriktsansvarlig for 104 B.

RIKSMØTE

Kandidat til vervet leder for ungdomsutveksling (MD YCEC) Valgkomiteens innstilling: 1. Stefan Soos, Lions Club Fredrikstad Sorgenfri Spørsmål: Hva er det viktigste Lions Norge må gjøre når det gjelder vår ungdomsutveksling?

Hvis ungdomsutvekslingen i Norge skal fortsette bør vi se på endringer som kan gjøre det enklere å gjennomføre en camp.

I J-distriktet er det innført en enkel måte å gjennomføre Camp årlig. Samme sted, samme uker og samme program. Dette gjør det forutsigbart for hele distriktet, sonene og den enkelte klubb.

Dette opplegget bør kopieres til andre steder i landet, da klarer vi å få til tre faste camps hvert år. Vi kan ha camp på Hardangervidda med 14 dager uten vertsfamilieopphold. Vi har et fantastisk land med en natur som tar pusten fra de fleste, så hvorfor ikke la ungdommer fra hele verden oppleve den. Et fast opplegg krever kun 4–5 personer som vil gjøre en innsats.

Hva betyr det å inneha et verv som YEK i klubben? Jeg mener at mange ikke vet hva det enkelte verv innebærer, og at vi må bli flinkere til å informere om dette.

Deretter må vi informere om hva de unge får av opplevelse ved å

delta på en Lions Camp i utlandet. De tilbakemeldinger vi får fra ungdommer som har vært ute er fantastiske og en opplevelse som gjør at de kanskje selv ønsker å bli medlem av Lions senere.

Kanskje bør vi ta bedre vare på familiene til dem vi sender ut. Kan de være aktuelle Lions? Kan de være vertsfamilier neste år? Har deres ungdom lyst til å hjelpe til under den camp vi skal holde? Vi bør i hvert fall spørre.

Ja, jeg vet at de unge reiser mer enn før, og hvorfor skal vi da sende dem ut når de har sett halve verden før fylte 20 år?

Vi skal sende dem ut da de er fremtiden vår. Vi skaper et møte mellom mennesker fra alle slags familier, religioner og kulturer.

Dette må vi ikke undervurder verdien av. De bygger vennskap på tvers av grenser. Denne kunnskapen tar de med seg inn i voksenlivet og det kan endre mye fremover.

Når vi ser hva Lions skal satse på fremover så er det jo nettopp ungdom, miljø, syn og helse. Derfor kan vi ikke droppe ungdomsutvekslingen, især hvis campene har et tema som går under disse satsningsområder.

Min familie har selv vært vertsfamilie for ungdommer siden 2005 og dette har gitt oss noen

fantastiske opplevelser og nå har vi «barn» i hele verden. Vi har stadig kontakt med dem og de kommer igjen på besøk, så dette har beriket vår familie. Jeg har vært med på å arrangerer Camp i 2011, 2013, 2014 og er allerede i gang med Campen i 2015. Hele familien min deltar på dette og det knytter oss sammen. Det er sommerens høydepunkt for oss og vi bruker gjerne tre uker av ferien på dette. For hva dette gir oss er ubeskrivelig.

LION NR 5 2014–15

33

Velkommen nye medlemmer 34

Alta Jarl Arild Dahle Andøy Laila Beathe Jørgensen Arendal/Tyholmen Berit Bjørno Asker/Røyrin Jennifer de Paula Kirsten Blix Askøy Åge Berntsen Bekkestua Reidar Tauk Bergen/Student Erling Wogn-Henriksen Per Arne Normann Aqsa Adil Diana Kushemererwa Nati Samson Birkenes Kathrine Vestøl Bjerkreim Terje Kydland Brevik Tor Sanderød Brumunddal Knut Roar Molstad Dag Ragnar Steen Bærum/Verdande Inger Bernhoft Dårflot Drammen Vest Sven Christoffersen Rune Hermanrud Odd Nilsen Åge Rudolph Samuelsen Drangedal Bodil Signe Midtbø Faye Frances Benedict Drøbak Bjarni S. Einarsson Erik Kolsrud Aas Eidskog Odd Martin Olsen Eidsvoll Steinar Larsen Eidsvoll Sør Hanne Berit Rustad Evenes Jorun Eidnes Grenersen Ann Liveig Larssen Bjørnulf Ragnarsøn Fet Helge Ullerud Finnsnes Trond Edvard Andreassen Jack Terje Trulssen Fjaler Rakel Cicilie Wilhelmsen Solheim Flekkefjord Torbjørn Kristiansen Fredrikstad Erik Leister Tom Johansen

LION NR 5 2014–15

Fredrikstad Sorgenfri Jette Hansen Nancy Githmark Fredrikstad/Gamlebyen Inger Lise Olsen Turid Mathisen Grethe Elisabeth Johansen Fredrikstad/Glemmen Ernst Werner Strøm Froland Berit Nystøl Førde Ørjan Alme Gausdal/Kvitsymra Laila Fjell Enger Inger Enger Gjerdrum Asbjørn Olstad Even Pedersen Gjøvik Børre Fægri Andersen Gol Hallvard Ulsaker Petter Øyen Hauge Grue Odd Egil Sørlie Hadsel Lill-Rita Carstensen Beryl Møller Halden/Iddefjord Lisbeth Ingebretsen Jansen Pamela Pedersen Hamar Mete Willas Hammerfest Hege Arvidsdotter Haram Reidun Grøtt Ulla Haslum Leif Kristian Lunke Tore Grorud Hasvik Tor Grindland Haugesund/Tonjer Jan Anvedsen Hedrum Jan Gustav Wallin Heggedal Morten Eriksson Jan Ivar Johansen Hemsedal Vidar Erik Berg Ola Lien Ola Venåsen Hisøy Kårfinn Hatlevoll Alf Georg Dannevig Torstein Beisland Arvid Johannessen Finn Thorkildsen Hitra Arnfinn Johan Gundersen Kjeld Nielsen

Hobøl Jens Berg Nicolai Christensen Jeanette Lysell Inger Marie G.Mellem Leif-Øystein Nordby Bente Sand Oddvar Stanes Liv Torild Høgås Steen Hof I Vestfold Ole Bertil Grennæs Nils Olav Aas Torbjørn Lian Bjørn Rønneberg Hurum Kåre Johansen Hå Per Øivind Arvesen Mindor Jelsa Harald Obrestad Torodd Varhaug Bjørn Aadne Norland Inderøy Svein Nyborg Jæren Arna Hauge Anne Gunn Bø Torunn Sveinsvoll Wiig Marta Scheie Åse-Tone Helvik Høiland Kolsås Grete Petersen Kongsberg Oddmund Johnrud Kristiansand Anne Karin Håland Gry Borgen Mork Reidun Pedersen Lis-Mari Pedersen Kristiansand/Tveit Reidar Ubostad Knut Stensrud Kristiansund Tage Fogel Fredriksen Kristiansund/Kringsjå Anne Marie Andersson Kråkerøy May Britt Venberget Vigdis Nilsen Ludvig Rud Langhus-Siggerud Berit Sannerud Lier Levanger Skeyna Inger Pauline Sundal Lillehammer Helge Bjertnæs Lillesand Birger Gjertsen Sverre Nordal Thor Aage Gitmark Rune Håkedal Lillestrøm Kjell Birkely Per Erik Syvertsen

Lindesnes Tore Persson Lørenskog Lars Erik Strand Per-Arne Jørgensen Lørenskog Vest Nader Etemadi Arne Knain Jan Knut Andreas Berger Lørenskog/Fjellhamar Bjørg Hovelsås Løten Jon Roar Stensby Trond Egil Nordli Malm Gunnar Lorvik Oddvar Skevik Samer Mohammad Katbi Mandal Magne Håland Jon Inge Aasen Bjart Gabrielsen Odd Arne Nomedal Melhus Tor-Arne Granmo Mo I Rana Torbjørn Lie Modum/Marisko Anne Marie Gudbrandsen Moland Morten Kock Jensen Hugo Markussen Audun Ellingsen Molde/Fannefjord Bjørg Marie Toven Mosjøen Føbe Sortland Martin Øybakken Moss Øst Knut Grini Svein Ruud Gunnar Westbye Roar Breivik Ole-Petter Brevold Mysen Dag Olav Haugen Torfinn Klausen Morten Andersen Alf Kristian Søby Inger Helene N. Maurtvedt Namsos Bernt Andersen GunnarFlått Asbjørn Grav Dag Lervik Ole Jørgen Dekkerhus Nannestad Inger Elisabeth Holter Holmgrunn Nedre Romerike Hanne-Cecilie Engh Nesbyen Leif Lie

1. juli 2014 – 27. februar 2015 Nesodden Frode Hallingbye Nesset Odd Asbjørn Reinset Nittedal Stein Tore Madsen Nordfjordeid Ole Reinhardt Bugjerde Nordre Land Jan Petter Haug Norge Cyber Herbert Lundervold Anne-Marthe Næsbu Fjærli Notodden Ove Tveiten Arve Ekeberg Kjell Arve Saksen Torsvik Notodden/Telerosa Eva Odden Martinsen Odda Michael Emamifard Onsøy Tom Morris Bingen Oppdal Asbjørn Hovdal Oppegård Vidar Torp Hans Hermann Kristiansen Dag Johanson Ole Jørgen Klaussen Orkdal Rolf Aarland Orkla Ingeborg Solligård Os Edmund Larsen Oslo Åse Jerrhag Liv-Christine Syversen Oslo/Berg Sivert Magnus Kalvik Oslo/Bryn Terje Gulbrandsen Jan Erik Hegstad Knut Erik Bjerkeseth Stig Teige Oslo/Bygdøy Ivar Lundebye Arve Solheim Oslo/Ekeberg John Sørland Ole Jørgen Eriksen Oslo/Hauketo Tove Lisbeth Rusånes Grace Moriku Akeri Oslo/Høybråten Kay Telle Hoel Oslo/Lilleaker Hans Skageng Vidar Brevig Olav Hovet

Oslo/Nordberg Knut Skaar Oslo/Nordstrand Liv Kolås Bekkevold Siri Ebro Engen Jan Erik Øverbye Birte Egeland Oslo/Rustad -Lambertseter Kristian Holmèr-Aslaksrud Felicia Holmèr-Aslaksrud Oslo/Røa Eric Christian Knip Karin Helene Evensen Oslo/Slemdal Erik Ulleberg Knut E Øvregaard Randaberg Trygve Hagevik Rennebu Gerry Robinson Ringebu-Fåvang Per Lavrans Bådshaug Ringsaker Ole Kristian Edvardsen Jørgen Hauger Eivind Stensrud Edvardsen Ringsaker Nord Arne Lorenz Thomsen Rissa Einar Ovesen Ragnar Johansen Cheneso Moumakwa Nils Kristian Hassel Jarle Karsten Vestvik Rygge Sten Jarle Hvilsten Rykkinn Stein Arne Bech Rørvik Edvin Waagø Røyken/Myrahvarf Mette Hovelsrud Iren Katalin Bordasne Tako Benthe-May Halvorsen Røyken-Slemmestad Kai Vardeheim Saltdal Knut Henrik Rydning Samnanger Arild Gjerde Sandane Atle Jacobsen Grethe Risholm Jacobsen Olav Rong Maiken Rygg Anne Ma Gil Sandefjord/Hjertnes Ellen Olsen Karin Bastesen Unni Strand Nicolaysen Sandefjord/Sandar Lars Kristian Thomesen

Sandnes Inge Thulin Sandnes/Ganddal Frank Robert Jacobsen Arnfinn Sporaland Sandnessjøen Sture Jægtvik Sem Torill Lindgård Jens Gillund Kristin Klopp Gunhild Anita Anthonisen Gudmund Kristian Vatn Arild Pedersen Sigdal Hans Velstad Ski Sølvi Leander Skien Torgunn Lassen Kari Christiansen Skiptvet Tom Haugvaldstad Roald Schultz Ahlbom Skodje Odd Ketil Enebakk Per Anton Kilsti Snarøya-Fornebu Rolf Øvrid Sokna Ole Kolbjørn Strande Sotra Line Valvik Spydeberg Lars Brynjar Pettersen Stavanger Halvor Lunde Asgeir Lode Stavanger/Gyda Marit Evensmo Jacobsen Else Brith Bø-Pedersen Reidun Iren Hodne Håland Nina Dørum Stavanger/Harald Hårfagre Øyvind Tuntland Per Øyvind Johansen Trond Thomassen Rune Hapnes Stavanger/Hinna Øyvind Torgersen Per Kulseth Stavanger/Øyane Runar Ullenes Nils Idsø Stavanger/Åsen Liv Turid Selmer Tone Brit Nystrøm Steinkjer Elisabet Lysberg Stjørdal Jorulf Holiløkk Arve Opland

Torbjørn Wiggen Stokke Thor Olafsen Stord-Fitjar Hanne Almås Tove Oldereide Bjørk Tora Haslum Myklebust Stian Midtlid Anne Britt Melkevik Dahle Gunn Kristin Saltvik Bente Bjelland Stor-Elvdal Lars Inge Tvenge Ketil Øien Gerard Maat Storhamar Rune Johansen Kazbek Cerezerov Stranda Ståle Anker Ljøen Stranda/Embla Solfrid Brevik Frøysa Ingunn Lundanes Gundersen Kjellaug Oma Vivian Welle Strømmen Gunnar Ådne Gullbekk Espen Gjerde Sykkylven/Sigtuna Andrea Zuniga Schanke Sørfold Tord Olav Valla Sørreisa Asbjørg Mikalsen Geir Tore Bertheussen Odd Arnfinn Lockertsen Sørum Eva Jødahl Sørum Vest Per Steinar Due-Monsen Vidar Ingvaldsen Trond Delebekk Nils Bølge Totn Karin Hustad Pedersen Trondheim Lars Bundgaard Trondheim Heimdal Jan Ove Wagnildhaug Trondheim Student Marie Senumstad Sagedal Kristin Salveseen Malene Fosse Norvind Rebekka Marie Harnes Benedicte Kimo Brovold Andreas Skagestad Marcus Kolberg Rebekka Resell Mauring Tynset Eivind Brændvang Erik Kindølshaug

Tyristrand Tom Nilsen Ullensaker Lena Siggerud Øivind Navekvien Vadsø Kim Andre Frøynes Valderøy-Vigra Bjørn Magne Nordahl Varteig Yngvar Vilhelm Kingsrød Vassfaret Amund Fønhus Stensrud Knut Ole Røsseng Anders Iversen Vegårshei Trond Lunder Verdal Ottar Remman Svein Snekkvik Eirik Ulseth Roald Magnar Bergstrøm Verdal Stiklestad Turid Krizak Vik Eirik Tistel Vindafjord Turid Mølstre Haugland Volda Lars Olav Gaupseth Alice Rønning Osvoll Britt-Karin Rotevatn Meek Ørsta/Ørstenvik Siri Ryslett Bjarnhild Raknes Anne Sofie Håskjold Siw Åse Sætre Østre Toten Arnhild Skoglund Mai Kristin Onsrud Lars Erik Gimle Degvold Øvre Eiker/ Huldreblom Grethe Skistad Øyer-Tretten John Opheim Vidar Lille-Mæhlum Simen Ensby Suvad Gerzic Øyestad Trygve Olsen Rune Nilsen Ål/Gaupene Tove Berit Varlid Årnes Peder Ole Brubak Knut Harald Dahl Ås/Eika Berit Galby Løken Åsane Amarjit Singh Bhamra Anne-Marie Moe Pemmer

LION NR 5 2014–15

35

GLOBAL MEMBERSHIP TEAM

God tilstrømming av medlemmer Lions Norge har nå etter Lions Røde Fjær en god posisjon for å få flere medlemmer. Lions er høyt opp i bevisstheten til mange. Gjennom profileringen av aksjonen har Lions nå blitt godt kjent.

TEKST: CHRISTIAN H. JOHANSEN, LEDER FOR MEDLEMSARBEID (MD GMT)

Sentralt har vi allerede merket en større interesse fra potensielle medlemmer. Vi mottar både telefoner og henvendelser via våre hjemmesider med forespørsler om å kunne bli medlem.

Vi som allerede er medlemmer er også godt fornøyd med vårt medlemskap. I siste medlemstilfredshetsundersøkelse svarer 82% at de er fornøyde medlemmer og 84% vil foreslå Lions som en fritidsaktivitet for andre. Utgangspunktet for videre medlemsvekst er derfor i stor grad til stede.

36

LION NR 5 2014–15

Siden 1. juli har ca. 370 meldt seg inn. Av disse er 35% kvinner. Når vi vet at vi totalt pr i dag er 20% kvinner, så lover dette godt for den videre utviklingen. En sentral målgruppe er nettopp kvinner.

Og gjennom prosjektet Kvinner i Lions skal det bl.a. jobbes med å få flere kvinner til å ta tillitsverv.

I skrivende stund er vi ca 11.200 medlemmer. Målet er at vi minimum skal klare å opprettholde antallet. Men det er opp til deg og din klubb om vi skal klare det. Du må huske på å fortelle om Lions til venner og kjente. Din klubb skal tilby noe de synes er attraktiv. Benytt «Bare Spør»-konseptet til å utvikle klubben din videre slik at flere blir med på en flott fritidsaktivitet.

I Bare Spør konseptet ligger det som et grunnlag at målet er å få flere aktive medlemmer inn i organisasjonen. Men før vi starter rekrutteringsprosessen som alle er veldig opptatt av, så må vi finne ut hvorfor vi skal ha nye medlem-

mer. En balanse mellom aktiviteter og antall medlemmer er viktig.

Aktiviteter som også er tilpasset klubben er viktig for at arbeidet skal føles meningsfylt og givende.

Mange klubber ønsker flere aktiviteter fordi de har nok aktiviteter, andre klubber har få aktiviteter. Tenk på at nye aktiviteter kan bety nye medlemmer. Hvorfor mange aktiviteter kan vi få til med nye medlemmer? Planlegg nye aktiviteter og la nye medlemmer realisere disse. Hvis de nye medlemmene i tillegg kan være med å utvikle de, så har vi en vinn-vinn situasjon. I tillegg vil aktivitetene kanskje være noe som er mer i tiden enn eksisterende aktiviteter.

Mitt motto er av hvis vi ikke utvikler aktiviteter, så kan vi være i ferd med å redusere aktiviteter.

Trenger dere ideer og input benytt lions.no. I klubbhåndboken på medlemssenter finner du forslag til mange aktiviteter. I tillegg, benytt Lions i Nyhetene som inspirasjon.

Husk, det er alltid behov for Lions!

Medlemspris hos Phonero Lionsmedlemmer i Norge, eller til bedrifter der Lionsmedlemmer har sitt arbeidsforhold, får nå et spesielt godt mobil-tilbud ettersom Phonero mener Lions Norge er en god samarbeidspartner for sitt samfunnsansvar. Phonero gir Lions Norge 200 kroner per avtale som tegnes, samt 2,75 % av din telefonbruk (airtime). Phonero bruker Telenors mobilnett, som har 98,5 % dekning i Norge, i utlandet benyttes Telenors samarbeidspartnere. For spørsmål og hjelp med registreringen, ta kontakt med hroar.thorsen@ lions.no.

Alt: 1 – Pris: 179 pr mnd •

10 000 min ringetid ink startavgift

•

10 000SMS/MMS 1GB data

•

For registrering, gå til https://privat.phonero.no. Velg pakken «Ett medlem» og skriv inn Lions Norge som «Tilknyttet bedrift». Da får du rabatten.

Alt: 2 – Pris: 263 pr mnd.

•

Som alt 1 + 5GB data og ekstra datakort ink.

For registrering, gå til https://privat.phonero.no. Velg pakken «ett medlem» og skriv inn Lions Norge som «Tilknyttet bedrift». Velg nederst datapakke 5 GB.

Avtale med iZettle iZettle er en kortbetalingsautomat som man kobler opp mot en smart telefon eller en tablett. Lions har fått et veldig godt tilbud. Ved å tegne konto får klubben en iZettle Lite gratis og du kan kjøpe iZettle PRO for kr 495 (butikkpris 995). Forskjellen på disse er at PRO er trådløs, mens LITE er koblet til telefonen med kabel, samt at PRO har eget display. Transaksjonsavgiften er 1,75 % av transaksjonssummen. Hvordan du gjør det? Gå til https:// www.izettle.com/no/lions_no for å registrer dere. Vil klubben bestille iZeetle PRO, ta kontakt Natalie Eklund på: natalie.eklund@izettle.com og hun hjelper dere i gang.

LION NR 5 2014–15

37

LIONS MEDLEMSTILFREDSHETSUNDERSØKELSE 2014 – 2015

Mange fornøyde medlemmer Lions har i vinter gjennomført en medlemstilfredsundersøkelse. 4337 medlemmer har deltatt i undersøkelsen som ble distribuert til alle e-postadressene i medlemsregisteret, dvs. 10 500. Dette gir oss en svarprosent 41,7 % som er veldig bra.

TEKST: HROAR THORSEN, LEDER FOR SALG OG FORRETNINGSUTVIKLING

De som deltok representerer et godt tverrsnitt av medlemsmassen i henhold til alder, kjønn og geografi.

Her er noen av resultatene: •

82% er fornøyde med sitt medlemskap i Lions, og hele 83% av medlemmene vil anbefale Lions som en bra organisasjon og være med i.

•

•

•

80% er fornøyd med det arbeidet som utføres av og på Lionskontoret

Når det gjelder Lions sin synlighet i mediene er vi flinke i lokale og regionale medier. Vi har en økning i tilfredsheten på synlighet i nasjonale medier og det er bra, men her kan vi fortsatt bli bedre.

•

På spørsmålene om LION kommer det frem at det er 94% som har lest magasinet på en eller annen måte. Over 80% er tilfreds med bladet. Medlemsutvikling, opplæring og forebyggende arbeid er innhold som medlemmene ønsker å lese mer om.

Når det gjelder vår synlighet på sosiale medier er tallene litt lavere. Her kan vi definitivt bli bedre. Hele 63% av de som har svart følger ikke Lions på sosiale medier. 31% av disse er ikke på sosiale medier.

•

Medlemsregisteret ser ut til å fungere tilfredsstillende, de fleste finner frem til de tingene de ønsker. Registeret trenger kontinuerlig justeringer og tilbakemeldingene viser at vi er på rett vei.

•

Oppsummert kan vi si at dette var et løft for Lions, vi er mer stolte av det vi gjør og vi er mer fornøyde med oss selv. La oss videreføre denne trenden slik at vi kan stolt vise oss frem som den beste serviceorganisasjonen i Norge.

•

Hjemmesidene våre tilfredsstiller over 80% av medlemmene, og de synes det er helt greit å navigere på disse.

•

Nyhetsbrevet er et godt mottatt produkt, dette blir lest på en eller annen måte av de fleste. Ikke aller klikker inn på alle lenkene men det ser ut som at dette er en informasjonskanal som fungerer.

38

LION NR 5 2014–15

LRF STAVANGER

Lions Røde Fjær-aksjonen i Stavanger TEKST OG FOTO: EINAR BORCHSENIUS

Lions Club Stavanger hadde ute 70 bøsser i regn­ været 8. februar og fikk inn kr 63.000,– Sammen med andre aksjoner, lotteri og konsert har klubben samlet inn 180.000 til LRF 2015.

De fleste bøssebærerne kom fra St. Svithun videregående skole. På bildet ser vi bøssebærerne Joar Jose Roman, Camilla Finsnes, Mari Tytlandsvik og Eric Lovie.

Tellekorpset i Lions Club Stavanger besto av Arnulf Steinsland, Sven Kristensen, Ottar Olsen, Thor Egil Eide og Sølve Hognestad.

LION NR 5 2014–15

39

FOREBYGGING HUDKREFT

Jeg fikk en vekker Det var ikke en lege, men en kokk som konstaterte at Davy Wathne hadde hudkreft.

TEKST OG FOTO: KREFTFORENINGEN

– Jeg skulle være med på Senkveld og satt i sminkestolen, forteller TV2-veteranen. Jeg hadde et sår på neseryggen som aldri ville gro og som jeg diskuterte med sminkedamene. Da kom husets kokk forbi og slo det fast med en gang. – Det der er kreft, sa han. – Det gror aldri, du må skjære det bort.

Det var sminkingen og vaskingen som resulterte i såret på nesen. Trodde Wathne. Legen stilte samme diagnose som kokken: basalcellekreft. Antakelig skyldes det uvettig soling, kunne legen legge til.

– Davy Wathne fikk en hudkrefttype som sjelden krever liv, men som kan kreve mye behandling, forteller hudlege Ingrid Roscher ved Oslo Universitetssykehus.

Solvettreglene kan bidra til mindre hudkreft 1 Ta pauser fra sola – unngå å bli solbrent 2 Bruk klær, solhatt og solbriller 3 Bruk solkrem med minst faktor 15 4 Unngå solarium kreftforeningen.no/solvett

40

LION NR 5 2014–15

– Før TV2 fulgte jeg både alpint og skiskyting. Steder som Anterselva og Sölden ligger høyt over havet, solen tar godt og reflekteres av snøen. Der sto jeg og intervjuet utøvere og var nok heller sparsommelig med solkrem, minnes Wathne.

Klok av skade Tre ganger fikk Wathne fotodynamisk behandling der krem påføres såret som deretter blir belyst. Men såret ville stadig vekk ikke gro. Et kirurgisk inngrep var nødvendig. Nå har sportsankere fått beskjed om at kreften er borte og at han antakelig ikke vill merke mer til den.

– Det hele var ufarlig, men har vært en vekker for meg, slår Wathne fast. Jeg er blitt mer føre var. Jeg bruker høy faktor, smører ofte og overalt. Heldigvis har jeg ikke behov for å vise min solbrune kropp lenger heller. Jeg setter meg like gjerne under en palme og leser.

Følg med på kroppen din!

Norge er i verdenstoppen i føflekkreft, og hudlegene må også behandle et stadig økende antall annen hudkreft. Økningen er spesielt stor blant de over 60 år og har sammenheng med endrede solvaner.

– Mange norske menn venter for lenge med å gå til lege med føflekkreft, og derfor dør flere her enn noen andre land i Europa. Vi nordmenn liker å være best, men dette er en topplassering vi ikke kan være bekjent av, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

FOREBYGGING HUDKREFT

Hudkreft kan forebygges I gjennomsnitt dør én person hver dag i Norge av hudkreft. Hudlege Roscher er opptatt av at de aller fleste tilfellene kan forebygges.

– Det viktigste vi kan gjøre for å minske risikoen er å unngå å bli solbrent. Litt sol er bra, men vi anbefaler å bruke solkrem, ta pauser fra solen når den er på det sterkeste og å bruke klær som beskyttelse, sier Roscher, som også påpeker at solarium er kreftfremkallende og ikke bør brukes.

Davy Wathne har blitt flinkere til å følge med på kroppen sin, både på innsiden og utsiden.

– Jeg har døtre som vil jeg skal leve lenge ennå.

Derfor utfordrer jeg ikke skjebnen, avslutter Wathne.

Nasjonal hudsjekkdag den 6. mai.

Fra 13.–24.4 vil Kreftlinjen 800 57338 ta i mot bestilling av hudlegetime til den nasjonale hudsjekk­ dagen 6. mai. Denne dagen vil hudleger mange steder i landet sjekke mistenkelige føflekker uten at det er nødvendig med rekvisisjon fra fastlege.

Aksjonen er en del av Euromelanoma – en europeisk hudkreftaksjon.

Endrer størrelse

Endrer farge

Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper.

Føflekkreft (malignt melanom) Dette er den alvorligste formen for hudkreft.

I 2012 ble det registrert 1755 tilfeller av sykdommen (880 menn og 875 kvinner). 314 døde.

Plateepitelkreft Denne hudkreftformen kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2012 ble det registrert 1669 tilfeller, og 33 døde av sykdommen.

Basalcellekreft Dette er den hudkreftformen som flest får, og som er minst alvorlig. Basal­cellekreft er meget sjelden dødelig men kan kreve mye behandling, hvis du ikke kommer tidlig til lege.Denne hudkreftformen registreres ikke i Kreftregisterets statistikk, men vi vet at godt over 20 000 mennesker får denne typen kreft hvert år i Norge.

Kilde: Kreftregisteret, 2012

Ujevne kanter

Endrer høyde

Gå til legen, hvis du opplever hudforandringer som dette.

LION NR 5 2014–15

41

LCIF ÅRSRAPPORT

Takket være Lions blir en ung jente i Tibet undersøkt for øyesykdommen trakoma, en av de viktigste årsakene til blindhet.

Med hjelp av LCIF kan Lions hver dag TEKST: CASSANDRA BANNON, TIL NORSK VED HANS O. REYKDAL

Som leder for Lions Clubs International Foundation (LCIF), har jeg gleden av å presentere deg for noen av høydepunktene i stiftelsens arbeid i 2013–14. Denne rapporten vil gi deg et glimt av våre prestasjoner og noen av de livene vi har vært i kontakt med, med god hjelp av din omtanke og medfølelse.

Takk til alle som støttet Lions Clubs International Foundation (LCIF) det siste året. Du ga livreddende vaksiner mot meslinger, 42

LION NR 5 2014–15

du ga nødvendige forsyninger og håp til Filippinene etter orkanen Haiyans herjinger. Du hjalp skoleelever rundt om i verden til å ta positive valg gjennom Lions Quest. Du reddet synet til millioner gjennom SightFirst.

Sammen med partnere, når vi enda lenger. Sammen med The Carter Center er elveblindhet eliminert i Colombia og programmet SightFirst er utvidet til Etiopia, Mali, Niger og Uganda. Gjennom Sight for Kids er synet til mer enn

20 millioner barn undersøkt. Novo Foundation ga US$ 300.000.– til Lions Quest. Vi vaksinerer millioner av utsatte barn mot meslinger gjennom vårt samarbeid med Gavi, The Vaccine Alliance.

Men ingenting av dette hadde vært mulig uten dere. Sammen gjør vi virkelig en kjempeinnsats rundt om i verden.

Barry J. Palmer LCIF styreleder og forrige års internasjonale president.

LCIF ÅRSRAPPORT

I Kansas, og over hele verden, gjenoppretter og bedrer LCIF synet og forebygger blindhet. Foto: Dan Morris.

yte hjelp på alle mulige måter Redder synet Lions redder synet på så mange måter. Gjennom programmer som SightFirst bygges omfattende øyehelsesystemer i utviklingsland for å hindre blindhet og synstap, og gir et behandlingstilbud til de som allerede er blinde eller svaksynte. Å se klart kan hjelpe et barn til å lese bedre, delta i sport og så mye mer. LCIF og Johnson & Johnson Vision Care Companies (JJVCC) har jobbet sammen for å hjelpe millioner av barn til å se tydeligere og lokke smilet frem i ansiktene gjennom programmet Sight for Kids. Dette programmet ble først lansert i Asia. Det ledes av lokale Lions og engasjerer JJVCC-ansatte og andre lokale Sight for

Kids-optikere. Lærerne får opplæring i øyesykdommer og trenes til å gjennomføre øyeundersøkelser.

Ved behov blir elevene henvist til lokale optikerne for synsundersøkelser, briller, etterbehandling og oppfølging uten kostnader.

Nå utvider LCIF og JJVCC sitt Sight for Kids partnerskap til Kenya og Tyrkia som er de to første landene i Afrika og Europa. Gjennom programmet har mer enn 20 millioner barn over hele Asia Pacific-regionen allerede dratt nytte av Sight for Kids. Behovet for grunnleggende synsundersøkelser og behandling for barn i skolealder er verdens­ omspennende. Gjennom denne utvidelsen vil enda flere barn får nødvendig øyehelse.

LION NR 5 2014–15

43

LCIF ÅRSRAPPORT

En Lion i Nepal vaksinerer skolebarn.

Hjelper barn og unge

Bekjemper meslinger

Forbedrer lokalsamfunn

Lions Quest er et program som forebygger problem­atferd som mobbing og rusmisbruk og skaper et trygt og godt læringsmiljø for elever fra barnehage til videregående skole.

The American Institutes for Research gjennomførte i 2013 en uavhengig evaluering av Lions Quest- programmet i Wood County, Virginia, USA. Sosiale ferdigheter til mer enn 1000 elever ble evaluert. Elever på alle klassetrinn viste forbedringer i sosial bevissthet, i samarbeidsforhold og i forhold til jevnaldrende. Forskningen noterte også nedgang i forstyrrende og potensielt skadelig atferd. Denne studien viser hvor effektiv Lions Quest er, og gir LCIF og Lions en ledende posisjon innen forebyggende programmer.

LCIF gir økonomisk og frivillig støtte til å redusere antall mesling-dødsfall på verdensbasis ved å øke tilgangen til meslingvaksiner der det trengs mest.

Gjennom kampanjen «En vaksine, Et liv» (One Shot, One Life) spiller Lions en stadig mer sentral rolle i det internasjonale arbeidet for å få slutt på meslinger. I 2013 startet samarbeidet med vaksine-alliansen Gavi og mer enn 100 millioner barn blir nå vaksinert gjennom partnerskapet. LCIF har forpliktet seg til å skaffe US$ 30 millioner innen 2017. Tilsvarende beløp stilles til rådighet av Storbritannias utenriks­departement og Bill & Melinda Gates Foundation, slik at det totale beløp blir US$ 60 millioner.

LCIF matcher beløp som lokale klubber gir. Slik får Lions støtte til å forbedre deres lokalsamfunn.

For eksempel, med hjelp av US$ 5000 fikk Lions i Portland, USA kjøpt utstyr for å teste synsskarphet. Sammen med tre klubber i Peru ble det arrangert helsemesser, utført hørsel- og synstester og distribuert mer enn 250 par briller til mennesker i Peru. Portland Lions sertifiserte også seks lokale Lions på riktig bruk og drift av utstyret slik at de kunne fortsette sitt øyehelsearbeid.

44

LION NR 5 2014–15

LCIF ÅRSRAPPORT

Nødhjelp: Lions gir mat til familier i Filippinene etter orkanen Haiyan.

Katastrofehjelp

Finanser

LCIF Katastrofehjelp gir økonomisk støtte til Lions som engasjerer seg i øyeblikkelig hjelp. I november 2013 rammet orkanen Haiyan Sørøst-Asia og forårsaket store ødeleggelser på Filippinene. Hele landsbyer ble utslettet og millioner av mennesker i regionen ble rammet, mange av dem ble hjemløse.

LCIF mobiliserte umiddelbart USD 100.000 for hjelpearbeidet, etterfulgt av en annen bevilling på US$ 30.000 for umiddelbare behov. Øremerkede donasjoner fra Lions over hele verden strømmet inn.

Totalt ble over US$ 1 million samlet inn i kjølvannet av katastrofen.

I regnskapsåret 2013–14, har Lions, partnere og venner generøst donert US$ 43.9 millioner til LCIF. Stiftelsen tildelte 538 bevillinger på totalt US $ 46,021,590.

Se resten av stiftelsens økonomi på lcif.org/resources/EN/pdfs/lcif/ financial_statement.pdf.

Takk for at du tror på LCIF!

Bevillinger tildelt 2013–14 •

Forbedre Lokalsamfunn: $ 22.079.836

•

Øyehelse: $ 13.087.642

•

Meslinger og Røde hunder: $ 7.595.573

•

Katastrofehjelp: $ 1.276.000

•

Ungdomsstøtte: $ 1.982.539

Den komplette LCIF årsrapport finnes på lcif.org.

LION NR 5 2014–15

45

LIONS NORGE RUNDT

Nytenkning i etablering av ny klubb. Kan det la seg gjøre?

Cyber Clubs, studentklubber, Leo-klubber, herreklubber og dameklubber. Her i Norge er størsteparten av klubbene etablerte klubber som ikke klarer å rekruttere i bunn. Det finnes mange eksempler på medlemmer som var yngstemann i klubben da de ble medlem for 20 år siden og i dag er de fortsatt den yngste.

TEKST: HELLE SOOS, LIONS CLUB FREDRIKSTAD SORGENFRI

Det er også mange herreklubber som ikke ønsker å åpne opp for kvinner – og omvendt. Men felles for de fleste klubber er at snittalderen er 65 +. Lionsklubbene har ikke endret seg i takt med samfunnet.

En typisk klubbkveld hos Fredrikstad Sorgenfri, barn og voksne sammen.

46

LION NR 5 2014–15

Så hva gjør man? Man starter opp en ny klubb med et helt annerledes konsept; et konsept som skiller seg 95 % fra vanlige Lions klubber.

Men hva ønsket vi? Vi ville ha en miksklubb. Vi ville være åpen for alle uansett alder, kjønn og etnisitet.

Vi ville få tak i de unge småbarnsforeldrene, de som kanskje ikke har så mye tid akkurat nå, men som når barna vokser og de får mere tid, har de full kjennskap til Lions.

Vi ønsket besteforeldre som har tid nok, og som ønsket å delta i et fellesskap med mennesker i alle aldre og vi ønsket unge voksne i etableringsfasen. Vi så en stor styrke i dette nettverket for alle.

I dagens samfunn flytter man mye. På den ene siden har mange ikke familie tett på som kan hjelpe til i en hektisk hverdag med småbarn. På den andre siden har vi besteforeldregenerasjonen der deres egne barn og barnebarn ikke bor i nærheten, og de har mye å gi. Vi har mange med en annen etnisk bakgrunn

enn den norske som trenger et nettverk for å gjøre integreringen enklere. Alt dette ønsket vi å samle i en og samme klubb.

Lions Club Fredrikstad Sorgenfri ble etablert 27. juni 2014. Vi startet opp med 24 medlemmer, herav 18 helt nye og 6 transfer fra andre klubber i Fredrikstadområdet. Eldstemann er 77 år og yngste er 21 år, hvis vi ser bort fra barna som nå er fra 10 måneder og opp. Vi har også flere forskjellige nasjonaliteter med.

Vi starter møtene våre kl 17.30.

De som har lyst, kan komme kl 17.00 hvor der blir servert en enkel middag. Slik kan familier med barn, folk som kommer rett fra jobben og dem som bare ønsker et måltid sammen med andre, komme og spise. Kl 17.30, når møtet starter, kommer der en eller to barnevakter som tar med barna inn i et annet rom. Her kan de gjøre aktiviteter laget av Lions International for barn, eller de kan se film, spille eller ha frilek.

LIONS NORGE RUNDT

Møtene varer 1.5 time og er ferdig kl 19.00. Da kan barnefamiliene kjøre hjem å legge barna og de som ønsker det kan sitte lengre for å prate. Mange liker å komme hjem mens kvelden stadig er ung.

En interessant fenomen er selve rekrutteringen.

Det er ikke bare oss voksne som rekrutterer. Vi har en liten jente som går i første klasse. Hun snakker med sine venner om at hun gleder seg til hun skal på Lions-møte igjen. De spør hva dette er og hun forteller. Disse barna vil også på Lions-møte og spør så igjen deres foreldre om de ikke kan bli med. Det igjen gjør at foreldrene snakker med mammaen til jenta og fatter interesse for dette. Det blir spennende å se hvor dette fører hen.

Selvfølgelig har vi noen utfordringer. Når vi skal ha aktiviteter er det ikke alltid enkelt å ha med barna og hvis de ikke kan være med er foreldrene heller ikke. Styremøter blir også uten barn og det blir vanskelig for styremedlemmene å komme på alle da de må finne barnevakter. Men utfordringer er til å finne løsninger til, og vi er stadig i gang med å finne vår plass og våre rutiner. Dette skjer ikke over

Fartun Ali trives godt i den nye Lionsklubben. natten, men som fjorårets verdenspresident sa: «Følg dine drømmer. Vår drøm om en ny klubb endte med «å styrke vår stolthet» som er årets verdens­ presidents motto.

Runar Borgli er visepresident. Her selges lodd til julelotteriet med sønnen William som medhjelper.

LION NR 5 2014–15

47

LIONS NORGE RUNDT

Klart til start! Fra venstre James Karlsen (speakertjeneste), Vivi Lie og Edel Hovland (begge lionesser) med startlister – og Per Haug (starter). Foto: Øistein Lie

Barneskirenn på badeplassen For 5. gang inviterte Lions Club Snarøya-Fornebu til Lions Ski Run på Storøyodden søndag den 8. februar – som også var dagen for bøssebæreraksjonen til inntekt for Lions Røde fjær. Området rundt den flotte badeplassen ytterst på Fornebulandet egner seg ypperlig også for vinterlige aktiviteter – om værgudene er i lune.

TEKST: ØISTEIN LIE, LIONS CLUB FORNEBU SNARØYA

Traseen ble inspisert på lørdagen, og et par-tre centimeter snø over issvullene tydet på brukbare forhold. Men på kvelden kom et streif av «Ole» på besøk med kastevinder og åtte varmegrader.

Vanskeligheter er til for å overvinnes heter det, og Lions-medlemmer er ikke tapt bak en vogn. Søndag ble snø hentet fra innimellom busker og kratt, og etter iherdig innsats var rundløypa klar.

Foruten langrenn kunne de dristigste prøve seg i den mobile hoppbakken. En tilleggsaktivitet som har blitt mottatt med stor begeistring blant barna de 48

LION NR 5 2014–15

siste årene. Medlemmene, godt assistert av dyktige lionesser, serverte pølser og hamburgere, nystekte vafler, kaker, kaffe og mineralvann til deltagere og heiagjenger.

Nærmere 150 barn fullførte langrennet og ble tildelt både medalje og premier. Barn, foreldre, besteforeldre og øvrige innbyggere på Snarøya og Fornebu koste seg i solen. Slik sett er Lions Ski Run ikke bare en aktivitet for barna, men et sosialt møtested i lokalmiljøet – og en fin PR for Lions.

LIONS NORGE RUNDT

Flere millioner i Grasrotkroner venter på deg Millioner av kroner i Grasrotmidler ligger der ute og venter på at noen skal komme for å hanke de inn. En av dem som er på «jakt» er «Grasrot-general» Per Christian Lo (74) i Lions Club Fredrikstad. Han har siden 2009 sørget for at 3000 spillere p.t., hver uke lar fem prosent av spillebeløpet tilfalle klubben til bruk på prosjekter.

TEKST OG FOTO: TEDDY MADSEN, LIONS CLUB FREDRIKSTAD

Av alle registrerte spillere hos Norsk Tipping er 39 prosent tilknyttet en Grasrot-mottaker. Det betyr at det er mulighet hos hele 61 prosent av spillerne for Grasrot. Det er snakk om mange millioner kroner.

Etter hver tertial går det inn ca. 500.000 kroner i klubbens Aktivitetskasse. Kroner som igjen deles ut i støtte til turer og arrangements for kreftsyke barn, humanitære formål som det søkes støtte til, familier hvor det trengs hjelp, utenlandsprosjekter og kulturlivet lokalt får sin del.

Hva må til for å få resultater og kroner i kassen, Per Christian?

Det er intet annet enn hardt arbeid. Å slenge innom et sted en gang i uken blir det ikke noe ut av. Jeg har flere spillesteder i Fredrikstad som jeg besøker. To-tre timer pr. dag på de store spilledagene gir resultater.

Hva gjør du for å få spillerne som «kunder»?

Hilser og sier hvor jeg kommer fra. At vi støtter en rekke prosjekter som de kan lese om i en brosjyre som sier alt om vår virksomhet. Spør om de er med i grasrot-ordningen. Er svaret nei så kommer oppfølgingsspørsmålet: Vil du støtte Lions? Er svaret ja så tilbyr jeg meg å foreta registreringen. Da er du bomsikker på at vedkommende er inne i systemet.

Grasrot-general Per Christian Lo i Lions Club Fredrikstad med sine viktigste «redskaper» for å verve nye andeler. Spillekort og brosjyren som informerer om klubbens virksomhet.

Hvor mange nye får du på en god dag? Åtte til ti nye på det beste. Men det er også blitt en, men aldri null. Jeg har syv-åtte besøkssteder. Det er mer enn nok for en person. Men i disse dager er jeg godt fornøyd med at jeg har fått hjelp av et av klubbmedlemmene.

Du har holdt på i drøyt fem år. Aldri tenkt på å gi deg?

Nei. Du treffer så mange hyggelige mennesker i tillegg at det er så mange kroner der ute fortsatt.

Noen av de skal vi gjerne ha til vår virksomhet. Det er nok av prosjekter og gode saker vi kan bidra til, sier Per Christian Lo. LC Fredrikstad har siden starten og gjennom Per`s uoppslitelige innsats tatt inn ca. 4 millioner kroner på grasrotandeler. I 2014 delte klubben ut nesten en million kroner til store og små prosjekter.

LION NR 5 2014–15

49

LIONS 100-ÅR 2017

100-årsfeiring med medlemsverving Conroe Noon Lions i Texas har skaffet 18 nye medlemmer allerede i 2015, og øker med dette klubbens medlemstall til 299. Her har man funnet folk som vil ha det klubben tilbyr.

TEKST: LIONS CLUBS INTERNATIONAL

«Å hjelpe folk i nød» svarte et nytt medlem på spørsmål om hvorfor hun ble med. «Å bli kjent med de gode menneskene i klubben» var en annens respons. «Å tjene er min lidenskap,» sa en tredje.

Håpet er at andre klubber opplever samme suksess med sin rekruttering av nye medlemmer nå som hundreårsmarkeringen i 2017 nærmer seg. Lions Clubs International (LCI) vil ikke overlate medlemsvekst til tilfeldighetene. Et eget program skal premiere de som rekrutterer medlemmer eller starter nye klubber i perioden 1. april 2015– 30.juni 2018 med attraktive pins, sertifikater og flaggmerker.

Hundreårsfadder Et medlem som rekrutterer et nytt medlem mellom 1. april 2015 til 30. juni 2018, vil bli anerkjent som en «centennial sponsor» og vil motta en pin fra et be-

50

LION NR 5 2014–15

grenset opplag og et eget sertifikat. Et medlem som bistår i å chartre en ny klubb i samme periode vil også motta en spesiell pin og sertifikat. Flere Lions kan bli kreditert med å chartre en ny klubb.

Det nye programmet heter «Centennial Celebration Membership Awards» og har progressive nivåer av anerkjennelse. Hvis et nytt medlem eller ny klubb fortsatt er «in good standing» etter et år og en dag, vil den ansvarlige bli anerkjent som en «Silver Centennial Lion» og motta en annen limited-edition pin.

På samme måte vil en «Gold Centennial Lion» æres hvis et nytt medlem eller klubb fortsatt er aktive etter to år og en dag. «Diamond Centennial Lions» er en tilsvarende æresutmerkelse etter tre år og en dag.

«In good standing» betyr at kontingenter er betalt og at man ikke har en utestående saldo på $ 50 eller mer som er 90 dager etter forfall.

LIONS 100-ÅR 2017

Klubber over hele verden verver. Her er det The Chicago Attractive Elmwood Park Lions Club i USA som tar opp en 18-åring som nytt medlem.

«Silver Centennial Lions» vil i tillegg få sitt navn publisert på LCIs hjemmeside. «Gold Centennial Lion» får også sitt navn publisert, og vil bli anerkjent på distrikts- og andre møter. «Diamond Centennial Lions» vil få samme anerkjennelse samt bli oppført i LION Magazine.

Hundreårsklubb Klubber kan også oppnå ulike nivåer av anerkjennelse for å rekruttere nye medlemmer. En «Premier Centennial Lions Club» er en som verver minst tre nye medlemmer i løpet av 2015, 2016 eller 2017.

De nye medlemmene må være aktive i to år og en dag. Man kan også bli en «Premier Centennial Lions Club» hvis man starter en ny klubb i løpet av 2015, 2016 eller 2017. Den nye klubben må være aktiv i minst to år og dag.

Når den nye klubben har vært aktiv i to år og en dag, vil «Premier Centennial Lions Clubs» motta et flaggmerke, en anerkjennelse på LCIs nettside, et virtuelt banner samt en oppmerksomhet på den internasjonale kongressen, områdefora, distrikt- og andre møter.

For å bli en «World Class Centennial Lions Club» må klubben verve minst tre nye medlemmer hvert år i 2015, 2016 og 2017 og starte en ny klubb i løpet av 2015, 2016 eller 2017. «World Class»-klubber får samme ære som Premier-klubber, men vil også motta en spesiell pris som utdeles av distriktsguvernør. Klubben får en spesiell pin for hvert aktive klubbmedlem og vil bli oppført i LION. Mer om programmet finner du på LCIs hjemmeside.

LION NR 5 2014–15

51

www.lions.no www.lions.no

Opplev samholdet!

Bli Lions-medlem.

E-post: post@lions.no

Telefon: 23 24 46 30

www.lions.no

Opplev samholdet!