PORTFOLIO
LISA ANGELICA NØRBECH BARAHONA
CV Lisa Angelica Nørbech Barahona 17.06.1988 lisaangelica.barahona@stud.aho.no 91780321 Utdanning 2014-d.d Master, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2013-2014 Pontificia Universidad Católica de Chile 2012-2013 GK3, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2011-2012 GK2, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2010-2011 GK1, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2009-2010 Årsstudium i Form og design, HiT 2007-2008 Årsstudium forkurs for ingeniørutdanningen 2004-2007 Medier og kommunikasjon ved Rosthaug vgs Erfaring 2014 Assistent for Smiljan Radic under hans seminar “La luna de Acuerdo...” Programmer AutoCad, SketchUP, Adobe Illustrator, Adobe Photoshop, Adobe InDesign Kjennskap til ArchiCad, Rhino, Grasshopper, ArcGIS Språk norsk, engelsk, spansk Referanse Gis på forespørsel
INNHOLD
Gressholmen Lighthouse Infill Kuba skate- og fritidsklubb Rytme og transparens Strassegger Min gate min plass
En utleiehytte for Oslos innbyggere En hytteprototype for Nes kommune Et grønt bokollektiv for eldre En aktivitetsarena En paviljong for Fotball VM 2014 Kajakk Et interdisiplinÌrt samarbeid om et sosialt prosjekt
Workshop Samfunnshus
Et samlingssted for jordskjelvofre i Pumanque
in
5m
en 1
ang
et Vipp
Situasjonsplan 1:10 000
GRESSHOLMEN
En utleiehytte for Oslos innbyggere Gressholmen, Oslo
Professorer: Bente Kleven, Aina Dahle, Lars Oskar Ylvisåker, Cathrine Vigander, Gro Eileraas, Tom Sletner Samarbeidsprosjekt med: Ida Gjerde Nordstrøm
Gressholmen er en øy utenfor Oslo sentrum, som er koblet til byen via en kort fergetur på 15 minutter. Fritidsboligen er tenkt som en utleiehytte, hvor mor eller far, grunnet den korte avstanden til byen, kan pendle til jobb i barnas skoleferier. Det skrånede sørvedte taket er utformet for maksimal utnyttelse av energiopptak fra solen i de innstallerte solcellepanelene og solfangeren. Denne energien vil blant annet bli brukt til å varme opp noe av gråvannet som samles opp i vannspeilet utenfor slik at familiene kan utnytte seg av dette til blant annet dusjing og vask. Vannspeilet vil også på solfylte dager reflektere sollys gjennom de lavt plasserte vinduene. Refleksjonene vil treffe soverommet og hems, samt gangen.
Oppsamling av vann
Solcellepanel og solfanger gir varmtvann og elektrisitet
Situasjonssnitt 1:600
Vannspeilet er godt synelig fra sør- og vestsiden av bygningen. Fra sør har man også sikt mot fuglereservatet mellom Gressholmen og Rambergøya.
Plan 1. etasje 1:100
Plan 2. etasje 1:100
Natt i hytta
LIGHTHOUSE
En prototype for Nes Kommune Årnes, Nes Kommune
Professorer: Christian Hermansen, Michael Hensel, Solveig Sandness (ing) Samarbeidsprosjekt med: Martin Login, Yao Zuo, Jegor og Edvard Glazebrook
Nes Kommune i Akershus er en landbrukskommune og en storprodusent av tømmer, nordøst for Oslo ved elvene Glomma og Vorma. Med et mål om å heve kommunens miljø- og designprofil kontaktet de Scarcity and Creativity kurset ved AHO for et samarbeidsprosjekt. Nes kommune ønsket en prototype av en liten hytte som skulle plasseres på lokale gårder for å øke bondens inntekt ved utleie. Konseptet spiller på klientens ønske om en synelig profil og den unike tilknytningen til elvene. Prosjektet presentert her som kom helt til siste avstemming i den interne konkurransen på kurset.
Stuasjonsplan 1:800
INFILL
Et grønt bokollektiv for eldre Grønlandsleiret 16, Oslo
Professorer: Bente Kleven, Aina Dahle, Lars Oskar Ylvisåker, Cathrine Vigander, Gro Eileraas, Tom Sletner Samarbeidsprosjekt med: Nora Ingeborg Hassel Mørch
Fasaden er delvis dekket at vintergrønn kaprifol som danner en buffer mot gatelivet i Grønlandsleiret og gir noe grønt til både beboerne og til gaten. Denne grønne bufferveggen viser seg på takterrassen i form av en veksthage. På bakkeplan finner du en café, sykkelparkering samt inngang til den åpnede bakgården. Kvartalets bakgårder har tidligere vært separert med ugjennomtrengelige gjerder. Vi ønsket å åpne opp bakgården og lage en sammenhengende grønn hage for kvartalet. Bakgårdshuset er felles for alle beboerne og har et hobbyrom i første etasje samt to gjesterom med bad, og et åpent og fleksibelt rom i andre etasje som tjener som bibliotek til hverdags, men som også kan brukes som festog samlingslokale til spesielle anledninger.
1:300
Plan 2. etasje bro til biblioeket 1:400
Plan .7 etasje/takterrasse 1:400
elv ers Ak a
Situasjonsplan 1:1500
Situasjonssnitt 1:500
KUBA SKATE- OG UNGDOMSKLUBB Aktivitetsarena Kubaparken, Oslo
Professorer: Bente Kleven, Aina Dahle, Lars Oskar Ylvisåker, Cathrine Vigander, Gro Eileraas, Tom Sletner Samarbeidsprosjekt med Truls Johansen Aastebøl og Minh Tin Phan
Anlegget består av tre volumer som er sammenknyttet under bakken. Mellom volumene dannes et tun for uteskating, samtidig som vi ivaretar området som kommunikasjonsåre. Organiseringen av uteplassen er relativt fri, kun med slipte steiner som en forsiktig grense mellom forbipasserende og skatende. Nedsenkingen av hallene fører også til en vertikal grense mellom forbipasserende og skatende. På varme dager og i arrangementsammenheng kan porter i fasadene åpnes for tilskuere eller for ventilasjon. Disse portene tjener også en materialheis tilknyttet verkstedet, hvor brukerne kan bygge nye ramper. Aktivitetshuset nærmest Akerselva tjener både som inngang til hallene og som selvstendigt fritidsklubb. I øverste etasje i fritidsklubben finner du lukkede rom til f.eks. filmredigering, lekser samt kontor for drifting av anlegget.
2
6
1
3
3
4
7 5
Index: 1 verksted for bygging av ramper, 2 bowl, 3 oppbevaring, 4 sitteomr책de, 5 teknisk rom, 6 spillrom/tv-rom, 7 stue
Situasjonsplan 1:5000
RYTME OG TRANSPARENS En paviljong til Fotball VM 2014 Lapa, Rio de Janeiro, Brasil
Professor: Khaled Saled Pacha v. PUC/TU Berlin
Om å bevege seg i et rom med et tydelig referensepunkt. Et hvert objekt i fokus blir et referansepunkt. Når man beveger man seg rundt, over, eller gjennom kan det virke som objektet tilsynelatende er i ro, mens alt annet beveger seg i akser omkring dét. Som om referanseobjektet er i sentrum av alt. Los Arcos de Lapa opptrer som en slik referanse. Et element som tar oppmerksomhet, deler, definerer og som også introduserer rom - både rundt seg og i sin egen form.
Fra én vinkel kan den 200 meter lange og 3 meter dype akvedukten opptre som en solid vegg - fra en annen kun som en trasparent gardin. Gjennom bevegelsen fra det ene punktet til det andre får man oppleve alle dens ulike grader av åpenhet. I løpet av denne kontinuerlige bevegelsen vil den bitvis avsløre alt den ellers skjuler. Los Arcos de Lapa bidrar til at en endrer persepsjon av omgivelsene, og dens egne kvaliteter.
Rom
Markering
Rytme
Disse observasjonene og tankene ble grunnsteinene i mitt prosjekt da jeg tegnet denne 2000 m2 store paviljongen til VM i Rio de Janeiro
Paviljongen gjennom Los Arcos de Lapa
STRASSEGGER Kajakk
Professor: Alex Moreno v PUC Samarbeidsprosjekt med: Felipe Iglesias, Rosario Irrazabal, Anna Rosa Strassegger, Monica Henrichsen og Esteban Arteaga,
MIN VEI, MIN PLASS
En interdisiplinær tilnærming til et sosialt prosjekt Villa Galvarino, Peñalolén, Santiago, Chile
Professorer: Rodrigo Tapía (PUC), Dr. Marisa Lorena De Los Lour Torres Hidalgo (PUC) Samarbeidsprosjekt med: Josefina Dominguez, Martina Montoya, Josefa Contrucci
“Min vei, min plass” var et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonen Junto al Barrio og kurset Vive salud: construyendo un habitat saludable. - et kurs for psykologi-, medisin-, arkitektur- og sykepleierstudenter på Pontificia Universidad Católica de Chile. Junto al Barrio (JAB) er en multidisiplinær stiflelse som arbeider for å øke . Fra sine midlertidige kontorer i sårbare områder i Chile jobber JAB, gjennom forskning, workshops, kurs og deltakelse, med mål om å styrke av beboernes påvirkningskraft og vilje til å forbedre sitt nabolag. Etter samtaler, intervjuer, kartlegging, besøk og analyser i området valgte vi å jobbe med følgende definerte problem “mangel på interesse og behov for en kollektiv følelse av eierskap av naboenes felles offentlige rom“. - Et offentlig rom som preges av kriminalitet og vanskjøtsel gir en følelse av utrygghet. Denne utyggheten fører til at både barn og voksne lever isolert i sine boliger og at det felles uterommet oppfattes som et “ikke sted”. Vi foreslo å innstallere permanente leker i gata samt å gjennomføre kampanjen “Min vei, min plass” hvor gata ble sperret av for biltrafikk utvalgte lørdager. Ved å sperre gaten ville beboerne få mulighet til å føle seg tryggere mens de ville få tå kontroll over hele området gjennom å ta del i midlertidige leker og konkurranser som ble introdusert/valgt på bakgrunn av intervjuene og budsjettet. Gjennom disse aktivitetene ønsket vi at voksne knyttet relasjoner på grunn av og for sine barn, fikk en følelse av tilhøringhet, eierskap og ansvar samtidig som deres sosiale kapital ble forsterket.
SAMFUNNSHUS
Et samlingssted for jordskjelvofre i Pumanque Pumanque, Chile
Professorer: Solveig Sandness, Christian Hermansen, Michael Hensel Students: Harold Vermeiren, Margarita Chaskopoulou, Marte Guldvik, Marina Haga, Jonas Osthagen Hamar, Anniken Høgset, Shohreh Kheirati, Kaja Gladhus Kolstad, Gro Krüger, Caroline Krenc, Taavi Löoke, Ranveig Hesselberg Meland ,Annette Katherine Mohr Eskil Frøyen Nybø, Liv Mari Oppebøen, Brianne Parquier, Elissavet Pertigkiozoglou, Randi Ravndal, Erik Reiten Kinga Rusin, Truls Schiefloe Sandbakk, Hedvig Margrethe Sanderud, Øistein Magnus Schive, Eirik Stiansen Gustav Mattias Jitzhak Tellqvist, Magnus Vågan
Tettstedet Pumanque med sine 3500 innbyggere ligger 150 km sørvest for hovedstaden, Santiago. Pumanque ble hardt rammet av jordskjelvet som inntraff 27. februar 2010 kl 03:34. Mange hus samt infrastruktur gikk tapt, og rundt 80% av områdets boliger led skade. Samfunnshuset består av i hovedsak av to flerbruksrom. Rommene er tenkt som arbeidssted på dagtid. Med symaskiner og arbeidsbord vil Pumanques kvinner igjen få mulighet til å sy produkter for salg. På kveldene vil lokalene bli brukt som samlingssted for lokalbefolkningen. Bygningens store takterrasse kan nåes uten nøkkel via trappe- og stigeløsning i bygningens to ender, samt i bygningens midtre og sentrale del. Stigen i vestre del er tilknyttet en sklie som gir huset enda en fuksjon spesielt tiltenkt barna Pumanque. Både takterrasse og uteområdet på bakkeplan skjermes for Chiles sterke sol ved hjelp av oppspente membraner. Min rolle under dette prosjektet var å bistå SCS-studentene fra AHO under oppføringen av dette samfunnshuset, som ble ferdigstilt i April 2014 etter 4 uker med intens bygging.