Innhold GLIMT
9
Jan Erik Vold Øyvind Svanes Almedal Gaute Grimsby Christina Ommestad Tov Åsvar
FLUKS
23
Åsa Rones Gullvåg Cecilie Andersen Ingrid Bjørnstad Are August Flannagan Furubotn
MIND THE GAP
31
Sondre Brynestesen Eirin Dahl Daniel Dessaroi Rune Elven
SIGNAL Kaisa Aglen Eirin Dahl Anne Kristine Older Asbjørn Stenmark
39
Hva skjer idet man får 48 timer til å skrive poesi over et gitt tema? Det er et performativt aspekt over Blaff:poesi, en utforskning av spontane uttrykk og impulsiv kreativitet innafor ei laus ramme. Konseptet gikk ut på at hvem som helst kunne dikte over gitte tema i fire runder, som hver var på to døgn. De fire forskjellige temaene ga rom for frie fortolkninger, og det strengeste kravet vi satte var at teksta ikke burde overskride 23 verselinjer. Målet var en utstilling på Gråkallbanen, verdens nordligste trikk. Trikken var et naturlig valg for Blaff:poesi, fordi kollektivtrafikken muliggjør spontane episoder og småsamfunn som blusser opp og forsvinner like fort som de oppstår. «Fluks» handler om endring og bevegelse, og binder kunst og trikk sammen: Der den avantgardistiske fluxusbevegelsen på 60-tallet henta navnet sitt fra det latinske begrepet fluxus, som betyr «å flyte», beskriver fluks innafor matematikken hvor mye som på enhver plass i rommet beveger seg hvilken vei, det vil si en mengde som beveger seg i en retning —slik en trikk flyter framover i sine spor. I 2015 blei det registrert over 600 millioner kollektivreiser i Norge. Hver enkelt av disse består av utallige «glimt»: glimt inn i andres reisevaner og -destinasjoner, glimt av samtaler og samhandling, glimt av fortauskaféer, førerhus og verden utafor, og glimtvis øyekontakt med medpassasjerer som bryter illusjonen om at det er mulig å konstruere en privat sfære for seg sjøl inni trikkevogna. Hver trikketur er full av «signal», som må mottas og fortolkes. Enten det er i form av en beskjed om å «mind the gap», et surt blikk fra sidemannen eller et snortrekk for å signalisere et ønske om at trikken skal stoppe, er reisa avhengig av at alle bidrar inn i det velsmurte maskineriet basert på en felles forståelse. Denne hangen til fortolkning og ønske om å forstå, er også noe vi tar med oss inn i lesing av poesi. Blaff:poesi har vært et ønske om å fange øyeblikkene som oppstår og forsvinner av seg sjøl, lik en fugl føniks, både tematisk og performativt. Hva som derfor skjer idet du får 48 timer til å dikte over et gitt tema, finner du i denne antologien. Siri Aurland Bredesen redaksjonssjef Blaff:poesi
8
9
GRÅKALLBANEN E MIN SISTE VÆNN!
Trondhjæm, Trondhjæm, at du lagt ned trikken, at du koinna finn på nokka slekt! Når æ tænke på ka godt du ga mæ e de’ som æ læste dekt. Trondhjæm, Trondhjæm, itj kan æ forstå dæ, du min barndoms Hjalmar Andersen. Oindres på korless de’ går dæ med asfalt dær som trikkeskinna låg, Gråkallbanen e min siste vænn!
Jan Erik Vold
10
Jeg er her som du er i bevegelse forbi det værende mot et annet sted
Jeg er som du er betraktende i lys og skygger vår egen forflytning
Jeg er her som du er i vognen som skingrer og krenger fra sted til sted
Jeg er som du er glimt i tid av glemsel som driver forbi Øyvind Svanes Almedal
11
kor lita er den minste tida den kortaste stunda fysikken kan tillate grensa til kva ein kan fatte som kan fyllast med gneistrar av lukke og du inntar kroppen og alt er berre til og eg og du for evig og alt vert berre slik og alt skal berre vere slik og alt hender nett no i den kortaste stunda pĂĽ grensa til kva eg kan fatte
Gaute Grimsby
12
ho vakna vi satt kringom eg har sett gud sa ho har eg vore død sa ho nesten sa vi eg süg lyset sa ho operasjonslampa sa eg tei deg no sa dei andre
Gaute Grimsby
13
eit sekund er alt eg vil trenge for ĂĽ seie alt eg vil seie
om du berre vil sjĂĽ meg i augene i eit lite sekund
Gaute Grimsby
14
når eg døyr vil den revyen eg skal få sjå
best of worst of mediocre of meg sjølv
ei samling minne pressa saman i ei siste oppsetjing
ikkje vere noko eg ville betalt for på teater
Gaute Grimsby
15
nokre gongar ikkje reint ofte men nokre gongar sit eg på trikken medan verda glid sakte forbi ikkje så raskt at ho vert strekar i horisonten berre så sakte eg kan sjå ho innanfrå og ut og plutseleg vite at alt kjem til å gå bra
Gaute Grimsby
16
sjå på ho tida
ho står stille midt i mellom kvart einaste slag
Gaute Grimsby
17
En har vært hos legen for klamydia-test En annen drikker øl på vei til fest Noen er forelsket og sliter med etiketten Andre har nok med angstsvetten Noen gjør lekser og lager streker med gul tusj Enkelte burde for lengst tatt seg en dusj Også har vi de som bare sitter der og stirrer Samt de rastløse som dingler og dirrer Det er alltid noen med rumlende mager Og dem som kun tar trikken på regnværsdager Det er alltid en som kakler med utestemme En er stressa og har glemt matpakka hjemme Bestandig er det noen som sniker seg ubetalt på Noen tørr ikke sitte ved siden av andre og velger derfor å stå Det hender noen sovner og mister riktig stopp Bakerst sitter det alltid en eller annen tøysekopp Og et sted sitter du med din rolle blant disse Med trikken som scene og bakgrunnskulisse
Christina Ommestad
18
Hver morgen tar jeg trikken Samme holdeplass, med de samme menneskene Hvis jeg ikke kommer Lurer ingen på hvorfor Flere ganger har jeg mistet trikken Da er det heller ingen som bryr seg Aller minst trikken selv Det er ingen som sier noe Når jeg spiser frokost på trikken Selv om jeg søler, smatter og lukter salami Når jeg ser på noen Later de som om de ikke bryr seg Overbeviser seg selv om at det er jeg som rar og ikke dem Hvis jeg gjør noe hyggelig Som å synge Eller fortelle et eventyr Syns de det er ubehagelig Og later som ingenting da også Jeg har aldri turt å prompe på trikken Lurer på hva som hadde skjedd da Sikkert ingenting da heller Så rare er vi altså
Christina Ommestad
19
På trikken møter du alle Lydløse tanker Om håp, sorg og ingenting Smerte og kjærlighet Drømmer og nederlag Nervøse Glade Vi er alle der Samtidig Samlet for et øyeblikk Med en trikk som et felles ledd I våre historier og mål Så vakkert Hvis vi tenker over det Men nettopp det Tenker vi som regel ikke over
Christina Ommestad
20
Å koma i hug elefantens linedans for så å gløyme det att
Tov Åsvar
21
22
23
24
I I snøen i fjorden i landet i båten i mora i lufta i fallet i garnet i skjulet i farens hender / i senga i sanda i fjæra i stæmmen i natta i dagen iallfall i uttalen i løvet i løftet i gresset i tide / i ønsket i jorda i bestemorfanget i bækken i søvnen innover igjænnom / i trangen i spranget i veien i bilen i træet i morges i forfjor iherdig ilandført i tillit / iverksatt in duplo i håpet i brevet i boka i forræderiet in vivo ikledd i følge / i gleden i trappa i vennen infauna i stua i nøtteskall i jula i badet i midten av middagen / i sprekka i kjelleren istedenfor ordet i spillet i sangen i kysset i gangen / inferno i lomma på frakken i ikonoklasmen iakttatt i stykker i / impresjonismen og individet i egen person in salvo in spe in medias res / i gjentakelsen i hjulet i blodet i låten i A-en i skolereformen / i inngåelsen i helhet og del i klangen ifølge maskin i musikken i magen i såret i kvarts og granitt / og angsten og drømmen i klappet i gulvet i høyden i lakksko i skvulpet i skriket i fuglen i kjolen / i sprættet i fisken i stupet i kroppen i tanget i berget / i huset i arman i sida i feltan i flatan i længselen i mæ
Åsa Rones Gullvåg
25
æ sykle langs elva etter vainnet som kroke som sirkle og lirke sæ mellom plank og hus. mellom mur og stein middelalderresta og 70-tallstanka og nyglis som glinse om kapp med sola. æ rulle gjennom hoppeslott og sydenhus langs vestbank og øst for sol romperiste over steina som e lagt tar mæ med, tar mæ videre over brue, inn mot kjernen. kor folk flokke hær e krokkjærringa toillkailla og dramadama fullt av fjortisbølinga og havarerte natteranglera, sjer itj menneskan
26
bare folk, som samles rundt rundkjøringa bak kirkevegga, bak baksida med tida i handa, æ rulle forbi, æ trille videre propellere ut og ned, ned mot fjorden, snirkle forbi store trailera og små onga i barnevogne, følge linjan. æ følge veian som åpne gapet og slippe mæ forbi. der e sjøen. der e vainne. hær hæng sola i ei snor over en fjord, over ei bukt snirkle veian videre ikke stopp, ikke stopp. ikke dropp tanken, om å bare gli. følg vainnet, følg strømmen langs vainnet, gjennom byen ikke stopp.
Cecilie Andersen Cecilie Andersen
27
ODE TIL EN FLUORTABLETT
Det er sannelig ikke lett Å være en liten fluortablett Innerst i skapet blir du gjemt Og du blir nesten alltid glemt
Alle kaster din instruks Og alle kaller deg bare «FLUKS» Ingen sier i en leges lag «Jeg tar to fluortabletter pr dag»
Nå har naturvernere også pratet Og funnet ut at du bør bli hatet Men jeg tenker: «Det går ikke an!» Du smaker så deilig av kunstig banan!
Da glemmer vi lett at de som kan sitt fag Sier du sliter på vårt ozonlag Så lenge du styrker mine brune tenner Er vi fortsatt gode venner
Ingrid Bjørnstad
28
(kappløp)
hør
det er innviklet
tutet
jeg besatt
på avstand
skriver
passerende fravær av påstand
ord eksamen
nattgry
du består
nært
ferdig utviklet
AreAugust August Flannagan Furubotn Are Flannagan Furubotn
29
30
31
Rune Elven 32
I synsfeltet ditt er det sikkert et ledig sete, om du kikker opp og sikkert et opptatt et og den du akkurat så komme på trikken som du lot øyna dine hvile på lenge nok til å dømme avstand, kjønn, høyde, vekt, og attraktivitet uten mål, kun omtrentligheter på personligheten uten mål, målestokk eller destinasjon alle skal jo videre med trikken og ut i verden
det sitter noen bak deg og ser på håret ditt halsen din, skuldra dine og dømmer deg etter det gyldne snitt, kanskje de gjesper av kjedsomhet eller gaper av framtoninga di de har avstand nok til å reagere og du er ikke et mål i dagen deres kun et hinder i tid og rom som må passeres temporært og fysisk
og det er langt fra Trondheim til London der de sier please mind the gap før du fortsetter forbi, ut Sondre Bryntesen
33
GAP
Ser gapet komme som langt borte fra et stup en ravine
stemmen som advarer hendene som dytter jeg
er bare myke kanter nå er alle andre
skarpe albuer det er ikke noe å gjøre
annet enn å trå over mellomrommet
fra et ord til det neste
Eirin Dahl
34
i dag seier dei blir kan hende noko heilt nytt
kom igjen
som den første dagen i dag seier dei finst ingen grenser berre moglegheiter som det første steget
neste
ikkje ver redd
ja i dag kan alt skje og ingen har spurt deg kva du synest om det
ver så god
litt raskare
dei ser ikkje at vengene dine er oske at du har arr ved røtene dei ser ikkje at kinna dine glitrar og at glorien er lyset frå ein skjerm ja? du tar to
skritt
fram Velkomen-
Daniel DanielDessaroi Dessaroi
35
I
Avstanden mellom liv og død er pü to bokstaver.
Rune Elven 36
II
Jeg faller mellom to stoler, glemmer at spranget blir større for hver dag som går.
Jeg synker mellom to madrasser, drukner i tanker til bare armen stikker opp
dinglende.
III Vær oppmerksom på avstand mellom drømmer og virkelighet.
Rune Elven
37
38
39
VI SENDER UT dei langsame skyene bjørkelauva si lyse risling eg vil ikkje vite kva krigane gjer med oss alle talane det vi sa i byrjinga korleis det gode sigra det er god grunn til å tru alt tyder på vi ser allereie no før det vender vi gjer ikkje dette med lett hjarte tankane våre går til soldatane det er viktig å bidra til sende signal om kampen mot vise samhald styrke våre felles kva det er seint siste trikken heim august ligg mjukt over åsen andleta så skjøre mot vindauga liksom rista ut av plass
Kaisa Aglen
40
KLARSIGNAL Flyet på rullebanen står på tomgang og venter kanskje på en liten kvinne med flagg Den harde stolen i terminalen graver seg inn i ryggen solen blendende gjennom vindusglasset På asfalten yrer det av liv små mennesker som båter mellom øyer av metall Det bølger i brystet, mobilen er stille som død Flyet mitt er forsinket sier de igjen og igjen det er flere timer siden jeg sendte deg melding Flytrafikk bruker ikke flaggsignaler, sier Wikipedia, det er maritim navigasjon nødrop jeg er tapt på havet og horisonten er tom
Eirin Dahl
41
jeg vil hjem jeg vil bort hjem er ingensteds derfor finnes heller ikke bort det er sprekker i treverket på trappa sprekker med mose groende ut av seg som i meg full av sprekker med svulster voksende som mose i magen i hodet i bena i blodet snart tar det hele overhånd det er sånt man merker
Anne Kristine Olden
42
NÅR MOBILEN DIN ER DØD
når mobilen din er død ringer jeg røyketelefonen i stedet og legger inn en bestilling på cubanske sigarer
når mobilen din er død ringer jeg politiet og varsler om mordene i alle kriminalromanene
når mobilen din er død ringer jeg brannvesenet og skriker sola brenner sola brenner
når mobilen din er død ringer jeg begravelsesbyrået og beordrer en kiste av honning
før jeg søker trøst i det insisterende opptattsignalet når jeg ringer meg selv
Asbjørn Stenmark
43
Blaff: poesi er en del av Litterært Kollektiv sitt konsept Blaff. Konseptet går ut på kunstnerisk skapelse innenfor en gitt tidsramme. Tanken er at korte, intense inngrep og produksjoner kan være givende for de som deltar og de som overværer det som blir produsert. Blaff:poesi ble produsert opp mot Litterært Kollektiv sin kulturfestival Ugress, som foregikk fra 14. til 18.september 2016. Blaff:poesi ble gjennomført av Redaksjonssjef: Siri Aurland Bredesen Redaksjon: Krista Lien Indrehus Erlend Thorin Kirkevold Even Teistung Prosjektleder: Hanna Malene Lindberg Logo Litterært Kollektiv og Ugress: Mari Synnøve Opheim Gjertsen Logo og grafisk utforming av Blaff og katalog: Ida Kristine Ekerhovd www.litteraertkollektiv.no ISBN 978-82-690130-4-7
ISBN 978-82-690130-4-7