Har den arabiske vinteren begynt? Er det religionskrig i Syria? Hvor er Egypt på vei?
Saladin- dagEne 4.–6. mars
Eugene Rogan Samar Yazbek Bassma Kodmani Ibrahim El-Houdaiby Tariq Ali
Saladin- dagEne 2013
Arabisk vinter? Har den arabiske våren blitt etterfulgt av en streng vinter? I Syria har borgerkrigen rast, og på Tahrirplassen i Kairo har forbundsfellene fra 2011 begynt å slåss seg imellom. Motsetningene i den arabiske verden har dype historiske røtter. På 1100-tallet reiste hærføreren Saladin mellom hovedstedene Damaskus og Kairo for å holde sitt rike samlet. 800 år seinere prøvde den egyptiske presidenten Nasser å opprette en felles arabisk republikk mellom nettopp Syria og Egypt. Og helt siden Saladins tid har regionen blitt påvirket av eksterne krefter. Fra mongolske invasjoner på 1200-tallet til europeisk kolonialisme og kald krig. Saladindagene 2013 er viet Syria og Egypt og frykten for en arabisk vinter. Vi har invitert akademikere, kunstnere og aktivister som kan gi oss kunnskap om regionens historie og hjelpe oss til å forstå det som skjer i dag. Alle arrangementer er gratis.
Mandag 4. mars kl. 17.00 Wergeland
Eugene Rogan: Den syriske revolusjonens røtter Saladinforedraget 2013 Eugene Rogan er leder for Midtøstensenteret ved St Antony´s College i Oxford, forfatter av boka Araberne og en autoritet på moderne arabisk historie. I dette originalskrevne foredraget ser den profilerte engelske Midtøsten-historikeren nærmere på det historiske bakteppet for krigen i Syria. Hvem er de som har tatt til våpen mot landets sittende president Bashar al-Assad, og hvem er presidentens støttespillere? Hvem er ofrene, og kan man kalle dette en religionskrig? Rogan gir en analyse av de bakenforliggende årsakene til dagens situasjon. Foredraget holdes på engelsk, med simultantolking til arabisk.
Mandag 4. mars kl. 19.00 Wergeland
Borgerkrig fra innsiden Samar Yazbek, Bassma Kodmani og Eugene Rogan om Syria Syria var et av de første landene der den arabiske våren tok tak. Allerede i januar 2011 ble det organisert protestaksjoner mot Bashar al-Assads styre, aksjoner det ble slått hardt ned på. I løpet av 2011 ble sammenstøtene stadig mer blodige, og i 2012 utviklet konflikten i Syria seg til en borgerkrig. Den skjønnlitterære forfatteren Samar Yazbek har hele veien støttet protestaksjonene mot Assad. Bassma Kodmani, forsker og politiker, er tidligere medlem av det syriske nasjonalrådet og leder i dag forskningsnettverket Arab Reform Initiative. Begge to har, til tross for at de har måttet forlate hjemlandet, fulgt borgerkrigen fra innsiden. Hvilke muligheter ser de for fred, og hvordan kan man igjen få en stat til å fungere med så mange ulike folkegrupper og så store sår? Arrangementet foregår på arabisk med simultantolking til engelsk.
Tirsdag 5. mars kl. 10.00 - 14.00 Wergeland
Arabisk vinter i anmarsj? Seminar med Bassma Kodmani, Ibrahim El-Houdaiby og Eugene Rogan Den arabiske våren er over, men hvordan gikk det med sommeren man håpet på? Har den allerede blitt til en hard vinter? I dette seminaret samler vi forskere og aktivister for å diskutere status og framtidsutsikter. Kan sekulære, islamister og andre grupperinger overkomme de dype kløftene som i tiår har blitt næret av de arabiske eneherskerne? Vil man nå se framveksten av liberale demokratier etter vestlig mønster, vil fundamentalistiske islamister ta over, eller finnes det andre mulige veier å gå? Hvilke faktorer vil være avgjørende for utviklingen i årene som kommer? Seminaret foregår på engelsk.
Tirsdag 5. mars kl. 17.00 Wergeland
Det arabiske håpet Foredrag ved Tariq Ali De folkelige opprørene i den arabiske verden hadde en enorm smittekraft. De spredte seg fra Tunis til Kairo og videre i en voldsom fart, og håpet om forandring ble tent i mange arabiske land. Kriger har rast, diktatorer har måttet gå av og nye grunnlover har blitt skrevet. To år senere oppsummerer den britiskpakistanske forfatteren og intellektuelle Tariq Ali situasjonen. Hvilken rolle spiller vestlige interesser, og hvem er det nå som bestemmer utviklingen i regionen? Og hvordan har den arabiske våren påvirket situasjonen i land som nå destabiliseres, som Mali og Algerie? Etter foredraget samtaler Ali med Aslak Sira Myhre og svarer på spørsmål fra publikum. Foredraget holdes på engelsk.
Onsdag 6. mars kl. 17.00 i Wergeland
Brorskap, sharia og demokrati Foredrag ved Ibrahim El-Houdaiby Radikal islam preges av antidemokratiske holdninger. Men hvordan er det med de mer moderate formene for islam, er de forenelige med meningsfrihet og folkestyre? Det muslimske brorskapet har vært en av de viktigste pådriverne for regimeskifte i Egypt. Hvordan skal vi forstå brorskapets posisjon i landet nå, og hvilken plass har og bør religion ha i det egyptiske samfunnet? Ibrahim El-Houdaiby er forsker, skribent og en av Tahrir-plassens sentrale aktivister. Familien hans har hatt en avgjørende posisjon i det muslimske brorskapet, og bestefaren var en av bevegelsens ledende ideologer. Tidligere var El-Houdaiby en av brorskapets talspersoner, men nå har han valgt å bryte ut. El-Houdaiby foredrar om det muslimske brorskapet, sharia og religionens plass i det moderne Egypt. Foredraget holdes på engelsk.
Onsdag 6. mars kl. 19.00 i Wergeland
Hvor går Egypt? Ibrahim El- Houdaiby og Bjørn Olav Utvik i samtale med Amal Wahab Under den arabiske våren forente alle Egypts opposisjonelle seg i kampen mot diktatoren Hosni Mubarak. Da hans regime hadde falt, begynte imidlertid alliansen mellom de tidligere kampfellene fra Tahrir-plassen å smuldre opp. Særlig har skillet mellom religiøse og sekulære grupperinger gjort seg gjeldende. Hvor står denne kampen nå? Hva blir konsekvensene av den nye grunnloven? Klassekampens Midt-Østen-korrespondent Amal Wahab har dekket den arabiske våren med hovedsete i Kairo. Bjørn Olav Utvik er historieprofessor og ekspert på egyptisk islamisme. Nå møter de Ibrahim El-Houdaiby til samtale om veien videre for Egypt.
Deltakere Eugene Rogan er leder for Midtøstensenteret ved St Antony´s College, Oxford University, og en autoritet på Midtøstens historie. Hans bok Araberne. Historien om det arabiske folk, som kom ut på norsk i 2011, regnes av mange som et standardverk på moderne arabisk historie. Han holder årets Saladinforedrag. Rogan har tidligere publisert bøker som The war for Palestine: Rewriting the History of 1948 og Frontiers of the State in the Late Ottoman Empire. Han har også mottatt den prestisjefylte Albert Hourani-prisen for sine bøker om Midtøstens historie. Ibrahim El-Houdaiby er seniorforsker ved House of Wisdom Center for Strategic Studies, skribent og Tahrir-aktivist. Han har tidligere vært talsperson for det muslimske brorskapet, men har trukket seg ut av bevegelsen de siste årene. El-Houdaiby har en master i statsvitenskap og utviklingsstudier fra det amerikanske universitetet i Kairo, og er i tillegg i ferd med å avslutte en master i islamsk sharia ved the High Institute of Islamic Studies. Han skriver ukentlig for Arabic Daily Shorouk og frilanser for Al-Ahram Online.
Samar Yazbek er skjønnlitterær forfatter og journalist fra den syriske kystbyen Jableh. Hun er alawitt, en etnisk og religiøs minoritet som også president Bashar al-Assad tilhører, og regimet stemplet henne av den grunn som forræder da hun valgte å støtte opprøret i 2011. Yazbek ble tvunget i eksil, og i høst kom boka som er basert på hennes dagboknotater, A Woman in the Crossfire. Samar Yazbek har også vært en tydelig stemme i kampen for kvinners rettigheter i Syria. Bassma Kodmani er syrisk akademiker. Hun er tidligere medlem av det syriske nasjonalrådet og leder i dag forskningsnettverket Arab Reform Initiative. Gjennom sitt akademiske virke har Kodmani vært en viktig pådriver for å styrke reformvennlige og demokratiske bevegelser i den arabiske verden. Blant annet har hun forfattet boka Abattre les murs, som tar for seg arabiske intellektuelles bevisstgjøring i kjølvannet av 11. september. Tariq Ali er skribent, historiker og politisk aktivist av internasjonalt format. Han har skrevet over tretti bøker, sakprosa og debatt så vel som skjønnlitteratur og historie, og er en ettertraktet foredragsholder. Han var blant organisatorene av de store demonstrasjonene mot Vietnamkrigen i London, han har blitt besunget av The Rolling Stones (Street Fighting Man) og er sentral i tidsskriftet New Left Review.
Hvorfor Saladindager? I 1187 erobret hærføreren Saladin den hellige byen Jerusalem. Det var en tid og et sted som var vant til krig. Men etter seieren over korsfarerne gjorde Saladin noe som ikke var vanlig – verken da eller nå: Han avsto fra hevn. Saladin lot de kristne lederne forlate Jerusalem, og åpnet byen for alle de tre religionene som anså den som hellig. Saladin gjorde slutt på krigen gjennom forlik og forsoning, og ikke bare med våpenmakt. Det er dette, og ikke de mange slagene, som gjør at Litteraturhuset har stiftet de internasjonale Saladindagene. Bak korstogene og «den evige krig» finner vi en historie som er verdt å fortelle åtte hundre år senere. En fortelling som gjør at vi må bryte med forestillingen om en evig konflikt mellom kristne og muslimer, oss og dem. Og som gir oss muligheten til å diskutere dagsaktuelle tema i et nytt lys. Saladindagene ble første gang arrangert i 2009, etter en idé fra forfatteren Thorvald Steen. Saladindagene er arrangert med støtte fra Norsk Ressurssenter for Fredsbygging (NOREF).