Islam i Europa: Kilde til evig konflikt?
SaladindagEne 3.–5. mars 2014 Jøder, kristne og muslimer: Fortrolige fiender siden El-Andalus
Sekularisme vs. islam
Edward Said: Orientalismen revisited
SaladindagEne Europeisk islam
og arven etter El-Andalus Våren 2004 rammes Spania av det verste terrorangrepet i landet siden borgerkrigen, idet en serie bomber sprenges på pendlertog i Madrid. Al-Qaida står angivelig bak angrepet. I november 2005 dør to gutter av afrikansk opprinnelse etter å ha blitt forfulgt av politiet i den parisiske forstaden Clichy-sous-bois, og det bryter ut opptøyer over hele Frankrike. I juli 2011 rammes Norge av høyreekstrem terrorisme. Mens det etniske og religiøse mangfoldet vokser, får også høyreekstreme partier stadig større oppslutning over hele Europa.
Det går en rød tråd fra Madrid via Paris til Utøya: Det påstås å handle om religion, om en evig kamp mellom islam og kristendommen. Om forskjeller mellom oss og dem som skal være uoverstigelige. Enkelte hevder at det ikke finnes noen felles historie mellom kristne og muslimer, bare kamp og konflikt. Europa er «vårt», Midtøsten «deres». Men stemmer det? I nesten åtte hundre år, fra 711 til 1492, var store deler av Spania og Portugal under muslimsk styre. Var det en periode preget av lykkelig sameksistens eller brutale og intolerante regimer? Arven etter El-Andalus og islams betydning for europeisk kultur og historie er og har vært et kontroversielt tema i mange år. Vi har invitert forfattere, forskere, kunstnere og intellektuelle til en opplyst samtale om hvordan vi skal forstå oss selv og dagens verden i lys av fortiden. Vi ser også nærmere på arven etter den markante litteraturhistorikeren og teoretikeren Edward Said. Er hans teorier om forholdet mellom Europa og Orienten stadig gyldige, og er det fremdeles relevant å snakke om «oss» og «dem»?
Mandag 3. mars kl. 17.00
Europa og utfordringen fra islam Saladinforedraget 2014 Vestens minoriteter har siden nedkjempelsen av islam i middelalderens Spania blitt betraktet på samme måte som maureren: som en evigvarende trussel mot den vestlige sivilisasjon. Anouar Majid er en av USAs ledende islamske intellektuelle, og i år er det han som holder Saladindagenes åpningsforedrag. I boken We Are All Moors (2009) ser han nærmere på de historiske røttene til dagens konfliktfylte forhold mellom Vesten og islam, som han mener er å finne i perioden da spanske Andalucía het El-Andalus og var under muslimsk styre. Dersom tro er en form for falsk forestilling som skiller Europa og islam fra hverandre, kan historie være en kraft som bringer disse to kulturene sammen, hevder Majid. Hvordan kan faktisk historisk kunnskap om El-Andalus brukes til å overkomme de motsetningene som religion skaper mellom muslimer og kristne? Hva skjer hvis vi forstår islam som en essensiell del av Europas kulturhistoriske arv heller enn Europas evige fiende?
ILL.: Jødar og muslimar (regi: Karim MiskÊ, 2013)
Mandag 3. mars kl. 19.00
Fortrolige fiender: jøder, kristne og muslimer Med Karim Miské og Tariq Ali Var El-Andalus et godt samfunn å bo i for både kristne, jøder og muslimer? Kan man snakke om lykkelig sameksistens, eller ble jødisk og kristen tro respektert bare så lenge det gagnet makthaverne? Karim Miské har fransk-mauritansk bakgrunn og tjue års erfaring som dokumentarfilmskaper, der han blant annet har sett nærmere på nyfundamentalisme som fenomen i islam, jødedom og kristendom. I dokumentarserien Jøder og muslimer, vist på NRK i 2013, forteller han historien om sameksistens og konflikt helt siden islams opprinnelse. Dokumentaren sendes nå i reprise på NRK2 fra 1.–4. mars, og er tilgjengelig i nett-tv. Tariq Ali er historiker, forfatter og en av initiativtakerne til Saladindagene da de ble etablert i 2009. I sin romankvintett om islam bruker han sentrale historiske hendelser som bakteppe, og i kvintettens første bok er handlingen lagt til Granada i de siste dagene før fordrivelsen av muslimer og jøder. Hvordan ser de på denne perioden på åttehundre år da jøder, muslimer og kristne delte samme rike? Og kan det el-andalusiske samlivet brukes konstruktivt i forbindelse med de utfordringene Europa står overfor i dag?
Youssef Chanine (1926-2008)
Mandag 3. mars kl. 21.00
Al-Massir/Skjebnen Filmvisning. Innledning ved Kristian Takvam Kindt Filmen Al-Massir forteller historien om den andalusiske filosofen og vitenskapsmannen Ibn Rushd – i Europa bedre kjent som Averroës – mannen som formidlet Aristoteles til Europa og la grunnlaget for sekularistisk tenkning. Når Ibn Rushd blir utnevnt til stordommer av kalifen, provoserer det kunnskapsløse så vel som fanatikere. Regissør Youssef Chahine regnes som en av de aller fremste fra den arabiske verden. Før filmen innleder Kristian Takvam Kindt, forsker og leder for Arabiske filmdager, om Chahine og Averroës. Filmen er på arabisk med engelsk teksting. (Org. tittel: Al-Massir, 1997, 135 min., regi: Youssef Chahine)
Tirsdag 4. mars Kl. 10.00
Edward Said og arven etter orientalismen Seminar med Anouar Majid, Dominique Eddé og Tariq Ali m.fl. I 2013 var det ti år siden en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike teoretikere, Edward Said, gikk bort. Hans bok Orientalismen fra 1978 er i dag en klassiker, et grunnleggende bidrag til postkoloniale studier og av mange regnet som en nøkkel til å forstå forholdet mellom Europa og Orienten. Forfatter Dominique Eddé var Saids franske redaktør og har oversatt flere av hans arbeider. Forsker Anouar Majid bruker Saids arbeid i egen forskning, blant annet i boka We Are All Moors (2009). Tariq Ali var en nær venn av Said og ga i 2005 ut boka Conversations with Edward Said. På dette seminaret får de selskap av norske forskere og ser nærmere på arven etter Said. Hvordan står hans arbeider seg, trettifem år etter utgivelsen av Orientalismen?
Edward Said (1935–2003)
Tirsdag 4. mars Kl. 17.00
Å rekonstruere religion Olivier Roy om europeisk islam Hva skjer hvis man bygger en religiøs identitet uavhengig av samfunnet rundt? Andre- og tredjegenerasjons muslimer i Europa har tilpasset seg de landene de lever i, og har gått gjennom en kulturell endringsprosess. Samtidig har intellektuelle muslimer gjort det mulig for trosfeller å leve i sekulariserte samfunn og likevel beholde sin identitet som rettroende. Olivier Roy er professor ved European University Institute i Firenze og forfatter av flere bøker om minoritetsspørsmål, islam og forholdet mellom religion og sekularisme. Han hevder at europeisk islam i disse dager rekonstrueres som religion, og at troen ikke lenger sees i sammenheng med de sosiale og kulturelle omstendighetene den først oppsto i. Den samme rekonstruksjonen ser han i kristne miljøer. Begge steder sees troen nå uavhengig av kontekst. Hvilke farer er forbundet med dette?
Tirsdag 4. mars Kl. 19.00
Arabisk blues Dominique Eddé og Karim Miské The first time? The first time was in Cairo, at the Fahmihs’ house in Garden City. Dominique Eddés roman Kite er en fragmentert fortelling om privilegerte liv slik de leves av et egyptisk-libanesisk miljø fra før den libanesiske borgerkrigen bryter ut, og fram til våre dager. Mali og Farid møtes første gang i Kairo. Siden preges livene deres av krig og storpolitikk. Eddé har også skrevet romanen Kamal Jann. Her er hovedpersonen en vellykket forretningsmann med libanesisk bakgrunn som får vite at broren er på vei til Paris for å gjennomføre en terroraksjon. En blodig familiehistorie preget av libanesisk borgerkrig rulles langsomt opp. Karim Miské har etter tjue år som dokumentarfilmskaper skrevet sin første roman, som har fått tittelen Arab Jazz. Her er scenen Paris, nabolaget er multietnisk, og en jødisk kvinne blir funnet myrdet. Er mordet religiøst motivert? Eddé var redaktør for den franske utgaven av Orientalismen. Tror hun Saids tenkning om «den andre» preger henne også som skjønnlitterær forfatter? Og hva tenker de to om å skrive romaner der storpolitikken nedfeller seg i enkeltmenneskers liv, og menneskeskjebner avgjøres av religiøse motsetninger, krig og blodige hender? Ellen Svendsen er filosof og statsviter og leder samtalen, som foregår på fransk med simultantolking til norsk.
Onsdag 5. mars kl. 10.00
Sekularisme vs. islam Seminar med Olivier Roy m.fl. Skyldes motsetningen mellom islam og Vesten egentlig at Vesten er kristen? Eller skyldes det heller at Vesten har blitt sekularisert, og at religion ikke lenger har en like sentral plass i selvforståelsen? Er det kristendommen eller sekularismen som gjør Vesten så annerledes? Forskjellige former for sekularisme i Europa marginaliserer trossamfunn av alle slag og gjør troende til minoriteter, som igjen skaper grobunn for religiøs ekstremisme. Det hevder den franske religionsforskeren Olivier Roy. Han innleder dette seminaret med å peke på det han mener er et stort paradoks: Heller enn å frigjøre verden fra religion har sekulariseringen i vestlige samfunn gjort at en antiintellektuell ignoranse får dominere blant de få som praktiserer sin tro – enten det er snakk om protestantiske evangelister, islamske salafister eller haredi-jøder. I dette seminaret presenterer Roy sin forskning om sekularisme og islam, i dialog med norske forskere. Fullt program for seminaret annonseres på Litteraturhusets nettsider.
Onsdag 5. mars kl. 19.00 • 150,-
Barokkens mauriske beat Konsert med Nystrøm/Økland/ Andueza/Baena/Cissokho Mange musikere i middelalderen, renessansen og barokken reiste mye og hentet musikalske inntrykk og inspirasjon fra andre kulturer. I El-Andalus møttes musikere fra Europa, Afrika og den arabiske verden. Deretter tok inspirerte trubadurer musikken med seg videre ut i verden og integrerte nye skalaer og rytmiske mønstre blant annet i norsk folkemusikk. Den internasjonalt ledende saksofonisten Rolf-Erik Nystrøm har fått med seg et lag av fantastiske musikere og inviterer nå til en musikalsk reise i renessanse-, barokk- og folkemusikk fra mange deler av verden. De spanske musikerne Raquel Andueza (sopran) og Jesús Fernández Baena (theorbe) er spesialister på barokkmusikk, men også spansk folkemusikk. Nils Økland er en av våre mest egenartede og fremste felespillere, og når dette blir koblet med den vestafrikanske sangeren og koramesteren Solo Cissokho, kan vi se frem til en helt særegen konsertopplevelse. Kjøp billetter på litteraturhuset.no
Deltakere Dominique Eddé er forfatter og essayist fra Libanon og har blant annet skrevet om temaer som fotografi, psykoanalyse, krig og kulturforskjeller. Gjennom sitt arbeid som redaktør for den franske utgaven av Orientalismen utviklet hun et nært forhold til Edward Said, og hun har oversatt flere av hans bøker. Under Saladindagene skal Eddé blant annet fortelle om sine nyeste romaner, Kite og Kamal Jann, hvor handlingen spenner fra fortidens Beirut og Kairo til nåtidens Syria, London og Paris, hele veien med skillet mellom øst og vest som en sentral nerve. Olivier Roy er professor ved European University Institute i Firenze og forfatter av flere bøker om minoritetsspørsmål, islam og forholdet mellom religion og sekularisme, blant annet The Failure of Political Islam (1994) og Secularism Confronts Islam (2005). Roy har vært rådgiver for FN og den franske regjeringen, og han er en profilert kommentator om islam og minoritetsspørsmål i Frankrike. Anouar Majid er direktør ved Center for Global Humanities ved University of New England og en ledende islamsk intellektuell i USA. Han har publisert flere bøker som utfordrer gjengse oppfatninger om islam, blant muslimer
så vel som kristne. I boken We Are All Moors (2009) trekker Majid linjene fra det mauriske Spania og fram til vår tids syn på minoriteter i USA og i Europa. Karim Miské er forfatter og dokumentarfilmskaper. Han har blant annet laget dokumentaren Jøder og muslimer, som ble vist på NRK høsten 2013, og skrevet romanen Arab Jazz, som handler om drapet på en jødisk kvinne som bor i det multietniske Paris, og hvordan hennes muslimske nabo og gode venn må ta saken i egne hender når mistanken rettes mot ham selv. Tariq Ali er skribent, historiker og politisk aktivist av internasjonalt format og er en ettertraktet foredragsholder. Ali har skrevet over tretti bøker, sakprosa så vel som historie og skjønnlitteratur, og blant hans utgivelser er den såkalte islam-kvintetten, fem romaner med viktige historiske hendelser som bakteppe. Han var i sin tid blant organisatorene av de store demonstrasjonene mot Vietnam-krigen i London og er sentral i tidsskriftet New Left Review. Nils Økland er felespiller med en sterkt personlig og egenartet spillestil med flere egne utgivelser på legendariske ECM (hardingfele, fiolin, viola d’amore). Han jobber i den fargerike gråsonen mellom norsk folkemusikk, improvisasjon og moderne musikk.
Solo Cissokho er født i Sør-Senegal, er griot, en slekt og kaste av tradisjonelle senegalesiske spillemenn. Han er en av de aller fremste i verden på sitt instrument, i tillegg til at han er en formidabel sanger. Han har vunnet BBC World Music Award og spilt med blant andre Youssou N’Dour & Ali Farka Touré. Rolf-Erik Nystrøm bruker saksofonene som ingen andre og har utviklet nye måter å bruke instrumentet på. Uavhengig av sjanger beveger han seg mellom å være solist med Oslofilharmonien og å spille samtidsmusikk, pop og rock og med ensemblet Poing i tillegg til at han jobber med de fremste utøvere av folkemusikk fra mange deler av verden. Raquel Andueza er en av Europas fremste barokksopraner. Hun er født i Pamplona i Spania og er utdannet ved Guildhall School of Music & Drama i London. Hun synger med en rekke ensembler, blant annet L’Arpeggiata, og har gjort en lang rekke innspillinger. Jesús Fernández Baena spiller theorbe med en rekke barokkorkestre i Europa og har gjort innspillinger på blant annet HarmoniaMundi, Deutsche Grammophon og Naïve. Han er utdannet ved konservatoriet i Sevilla og Det kongelige musikkonservatorium i Haag i Nederland.
Alle arrangementene foregår på engelsk der ikke annet er oppgitt. Billetter til konserten 5. mars kan forhåndskjøpes på litteraturhuset.no eller hos Litteraturhusets administrasjon i 2. etasje man.–fre. 10–15. Alle andre arrangementer under Saladindagene er gratis. Se www.litteraturhuset.no for programoppdateringer og mer informasjon. Illustrasjoner fra Farfar sementfliser. Bearbeidelse og design ved Gladesigner. Programmet er utviklet med faglig støtte fra Norsk ressurssenter for fredsbygging (NOREF) og med økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet.