Fulle Tribuner 1 (2006)

NR. 1 - 2006 SPENN: 20,-

R E E L L N U F IBU R T FANZINA FOR KÅTHET OG GLEDE

FULLE TRIBUNER PÅ GODT OG VONDT.

Dermed er tiden inne for at Fulle Tribuner ser dagens lys. I mangelen av egen hånd. Vi var tre stykker fra tre forskjellige supporterklubber som grei hater motstanderen så går det faktisk an. I det herrens år 2006 så har det Men ikke alle, det finnes faktisk noen som kjøper ting på papir også bort

Dette prosjektet her startet etter at Tomme Tribuner var født, tenkte at ene Så vi satte oss ned over en billig øl på Olympen eller Lompa på folkemun ikke krever store summer for sine innlegg (jada dere får ett stykk blekke s oss, da Lompa stenger 1.oktober og skal endres. Dette fine brune stedet krone for hver solgte fanzine til under 65 år avdelingen på Lompa. Vi får

Men hvorfor gjør vi dette her?? Jo vi er opptatt av at fanziner ikke skal dø sanger til sine favorittlag. Da snakker vi ikke om: Fortsatt pula allez allez hvem starta først med den sangen. Hvem hadde flest bortesupportere på t debatt?? VG-debatt og andre nettsteder ler vi rått av, skal man prate me

Overskuddet av dette prosjektet er alltid folk veldig nysgjerrig å vite hva g sører i blokka, men vi har valgt å kun bruke fotballrelaterte annonser. Vi støtt våre annonsører, dem støtter oss er vel en velkjent klisjé? Opplaget rakettforsker for å skjønne at vi går i pluss. Spenna vi får inn blir satt på b vi støtter andre fanziner og andre viktige prosjekter som at Kjernen greier til KFL? Bare en tanke, Fritz Bøffels anm.).

Da vil vi i Fulle Tribuner helt på tampen beklage at vi ikke kom ut før, m meren uten at vi skal gå innpå det her. Så beklager vi sterkt at serien IKK innspill så bare kom med det. Vi innrømmer at vi ikke er feilfrie, noe der Koz & Klemz; Mikke Ape Redax

PS: Vi gir ut denne blekka som privatpersoner. Styreverv og andre ting ha vi blir en blanding av Åge Skinstad og Bengt Eriksen når det gjelder eksp

T.

ngelen av at andre ikke gidder å lage fanzine tok vi den berømte skjea i r som greide å prate sammen og ikke minst samme språk. Ja selv om vi så har det seg slikt at flere og flere velgere kjøkkenveien og internett. r også bortsett fra dasspapir.

nkte at enebarn er ganske kjedelig og det trengs flere som må kjempe. å folkemunne. Dette skal vi greie med hjelp av folk med skrivekløe som kk blekke sendt skattefritt i posten). I skrivende stund er vi veldig lei une stedet skal stenges for å bli hipt?. Faen da ryker vår avtale om å gi 1 mpa. Vi får finne en annen knall pub.

kke skal død ut, vi er opptatt av folk skal få lov til å stå og synge sine allez allez allez, eller Oslo by st.bernhardshund., ei eller heller om portere på tur eller hvilken supportergruppe har flest medlemmer på VGn prate med folk så er det greiest ansikt til ansikt.

å vite hva gjør dere med det?? Først vil jeg bare beklage at vi har annonnnonser. Vi kunne sikkert ha solgt mye mer, men ett sted går grensen. Så Opplaget er på 1000 ex og vi tar 20 spenn, da trenger du ikke å være ir satt på bok, vi sparer til broren Tomme Tribuner, neste Fulle Tribuner, rnen greier å ha en pub over flere år hehe (hva med nytt trommeskinn

m ut før, men mye har skjedd hos dem tre visemenn i løpet av somserien IKKE var ferdigspilt når blekka gikk i trykk… Skulle du ha noen ie, noe dere *eksperter* der ute tror dere er.

dre ting har ikke noe med dette å gjøre. Selv om flere av oss drømmer at jelder ekspertkommentator.

J

eg er misunnelig på Molde. Det er de orda som er vanskeligst for en ålesunder å si, men jeg sa de. Og jeg mener det!

Jeg er ikke misunnelig på laget, de har tross alt spillere som Rudi, Ohr og Hestad i stallen – spillere som er skapt for å mislikes. Jeg er ikke misunnelig på byen, til og med Ulsteinvik har mer å by på enn Molde. Jeg er ikke misunnelig på Jazzfestivalen, ingen liker jazz uansett. Jeg er ikke misunnelig på det fancy hotellet som er forma som et seil, det ser tross alt bare teit ut. Jeg er heller ikke misun-

om. Kjell Magne Bondevik kanskje?

Nei, den tanken slo du nok fort fra deg.. Gir du opp? OK..

La oss gjør det sånn at vi ser på hvordan det er å gå på kamp i begge byer. Se for deg to personer, en ålesunder og en moldenser. Ålesunderen heter Kjell, er midt i 50 åra, tidligere fisker og storrøyker. Moldenseren heter Tormund, er også midt i 50 åra, aksjemegler og ”døds-rik” som har sier selv på fylla. I dag skal begge på kamp, Kjell på AaFK – Follo, Tormund på Molde – Rosenborg.

Den første kampen er en kamp hvor hjemmelaget skal vinne behagelig mot et lag du ikke har hørt om, den andre kampen er et såkalt hatoppgjør mellom et dårlig og et litt mindre dårlig lag i Tippeligaen hvor det er helt åpent hvem som vinner.

JEG ER MISUNNELIG PÅ MOLDE

15.00: Kjell er litt forbanna når han våkner etter ei solid fyllekule i går kveld, men må Aalesund-supporteren Geir Ove Eikrem er misunnelig likevel stå opp siden han skal på sitt fremste hatlag - eller er han det? på kamp. Han ber kjerringa om å starte på middagen mens han går i dusjen. Tormund lignelig fordi de har fergekai i sentrum, ger i Molde og sover enda. det klarer jeg meg fint uten. Og jeg er i alle fall ikke misunnelig på di- 16.00: Kjell og kjerringa har nettopp alekta! spist opp fiskegratengen sin og setter seg i bilen for å kjøre av gårde mot Hva kan det så være du er misun- CLS. I Molde har Tormund endelig nelig på, spør du deg? Hva er det begynt å få opp øyna, men bestemsom utgjør så stor forskjell på Molde mer seg for å ta en halvtime til under og Ålesund at en ålesunder kan bli dyna. misunnelig? Hvis du tenker at Burger King er grunn til misunnelse har du for så vidt et godt poeng, og det 16.30: Tormund har nettopp stått er noe som har skapt mye irritasjon, opp og ber kona starte på middagen, men det er ikke det dette handler den skal vær klar til fem sier hun. I

nabobyen har Kjell og kjerringa nettopp stått i kø mot sentrum før de måtte stå i kø for å parkere vel to kilometer fra stadion.

Kjell er litt forbanna, men han begynner å bli vant til akkurat dette. Nå forbanner han seg heller på den femten minutters spaserturen det er til stadion.

16.45: Tormund sitter på dass og får ut fyllebajsen, Kjell står i billettkø for å kjøpe billett til både seg selv og kjerringa. Køa er lang, Kjell er sint og bekymret for å ikke få billetter. Hvorfor har ikke de sesongkort spør du nå, men hadde de hatt det hadde poenga mine i denne teksten blitt sterkt reduserte, i tillegg til at Kjell mener at sesongkort er for pingler.

17.00: Tormund og kona setter seg ned for å spise middag. Kjell står fremdeles i billettkø og hører rykter i den trange og befolkede køa om at det begynner å bli utsolgt og at det bare er igjen ståplasser.

17:15: Kjell har endelig fått billetter til seg selv og kjerringa! Dessverre var det ikke flere billetter igjen ved siden av hverandre, men de sitter i alle fall i samme seksjon, like ved denne Stormen som ikke Kjell er helt fan av. Tormund og kona begynner å bli ferdige med middagen.

17.30: Kjell og kjerringa hadde egentlig ikke lyst å gå inn for å sette seg så tidlig, men det ble så mye folk på utsiden at de strengt tatt var nødt til det hvis de skulle få puste. Tormund og kona har en stor bil med plass til åtte personer og den bruker å frakte hele nabolaget til kamp.

Den er nå fylt opp og har satt kursen mot Røkkeløkka.

17.45: Kjell ser ikke igjen kjerringa på tribuna etter det begynte å fylles opp med folk, men snart er det kamp så da skal vel det gå bra. Dessverre har denne Stormen

begynt å synge og bråke, noe som irriterer Kjell. Hvorfor skal de synge før kampen begynner?

I Molde har Tormund og co. parkert bilen like ved stadion.

17.50: Tormund som er ”dritrik” har akkurat kjøpt åtte billetter ved siden av hverandre på øvre tribunedel, rimelig på midten.

Han bruker alltid å legge ut for billettene til de andre, ei kø på åtte personer er jo tross alt slitsomt. På Color Line Stadion klør Kjell seg i ræva mens han har lyst på en rullings, men desverre må han vente til pausa siden det er røykeforbud. Han banner litt av den tanken mens han ser med forskrekkelse på de merkelige folka som skal sitte ved siden av han.

17.55: På Røkkeløkka har alle åtte funnet plassene sine. På vei opp trappene fikk de utdelt hver sin klapper, noe som gjør at de slepper å bruke hendene så mye selv, i tillegg til at det lager en kul lyd. På Color Line Stadion derimot må Kjell ta til takke med sine egne hender. De er blitt rimelig sår etter mange år som fisker, men Kjell er ikke noe fan av klapping uansett. Han mener det blir for mye bråk.

17:57: Spillerne ropes opp, og i Molde sitter Tormund og ser seg rundt. Han ergrer seg litt siden det var mange bedre plasser rundt om på stadion med åtte ledige ved siden av hverandre. Jaja tenker han og klapper fint med klapperen sin.

I Ålesund begynner folk å rope navnet til spillerne under oppropet mens de klapper vilt. Kjell blir litt forbanna, spesielt siden folk gjør det på alle kanter av han.

18.00: Kampene blåses i gang. På CLS synger Stormen, Kjell ergrer seg. Han tenker på den gangen han var på sjøen når AaFK spilte mot Haugesund. Han hadde endelig kommet gjennom på tele

fon til kjerringa som var på kamp, men da han spurte om resultatet var alt han hørte Stormen som sang.

På Røkkeløkka ser Tormund en på jobben som sitter noen seksjoner lengre bort.

Han kommer på at han ikke er helt sikker på når tid det viktige møtet er i morra, og da passer jo det fint å treffe en fra jobben. Tormund må nødt å rope litt for at kollegaen skal høre han, men alt går bra og Tormund får vite at møtet begynner klokka ti.

18:04: AaFK tar ledelsen og folk hopper og jubler. Noe unødvendig synes Kjell, han mener spillerne kan ta seg av feiringa. På Røkkeløkka har Molde fått corner og speakerbua setter på ”Life is life”. Folk klapper fint med klapperne sine.

18.09: Molde tar ledelsen! Speakeren roper og jubler, spillerne er i ekstase og publikum klapper fint med klapperne sine. Tormund tror han får melding, men det viste seg å være en fyr, sju rader foran han som fikk den. Tormund hører også Tornekrattet bak seg, til tross for at de er plassert på motsatt side av bana. Tormund synes det er litt merkelig, men likevel bra siden han da slepper å synge og juble så mye sjøl.

18.21: AaFK går opp i 2-0, Kjell blir irritert fordi folk skal hoppe og juble igjen. Det må da gå an å feire et mål med måte? På Røkkeløkka skjer det lite, bortsett fra at skjebnesymfonien har blitt spilt når speakeren opplyser om at AaFK har scoret.

18.47: Det blåses for pause både i Molde og Ålesund. På CLS reiser hele stadion seg og klapper og jubler. AaFK la på til 3-0 like før pause og folk er i ekstase. Stormen

synger høyere enn noen gang i kampen, Kjell lurer på om det bare er for å irritere.

På Røkkeløkka står det fremdeles 1-0 til hjemmelaget når fløyta går for halvtid, speakeren jubler høyt og setter på ”Life is life”, duskedamene i 40-50 åra entrer bana mens resten av publikum klapper fint med klapperne sine.

18.52: Kjell får endelig tatt seg en rullings utenfor stadion. Han blir litt irritert over alle de glade menneskene rundt seg som skal prate høylytt om hvor bra AaFK spiller, så han går litt vekk fra folkemengden.

Tormund bestemmer seg for å gå i kiosken for å kjøpe pølse til alle åtte i følget.

18.54: Tormund kommer tilbake med pølsene, Kjell stiller seg i kø for å kjøpe seg en kaffe. Han synes køa er jævlig lang, noe som fører til at han banner litt, men kaffetørsten blir han aldri kvitt.

19.02: 2.omgang sparkes i gang begge steder. På Røkkeløkka klapper Tormund fint med klapperen sin mens speakeren roper ”Heia Målle”. Kjell står fremdeles i køa og banner.

19.05: Kjell kommer endelig tilbake på

plass, men AaFK legger selvfølgelig på til 4-0, noe som gjør at folk spretter opp og ei hånd treffer kaffekoppen til Kjell. Han får kaffe i trynet og på overkroppen, og han blir så sint som bare en tidligere fisker kan, noe som fører til at han banner og steiker til alle rundt seg. På Røkkeløkka får Roar Strand gult kort og ”Nei, nei gutt” blir spilt over høyttaleranlegget mens folk klapper fint med klapperne sine.

19.17: 5-0 til AaFK! Folk jubler mer og mer, Stormen synger høyere og høyere, mens Kjell blir sintere og sintere. På Røkkeløkka har Rosenborg nettopp brent en stor sjanse, Tormund og resten av stadion klapper fint med klapperne sine mens speakeren setter på ”You call that a chance?” av Backstreet boys.

19.35: Rosenborg utligner på Røkkeløkka etter en hard duell i feltet og Petter Rudi blir liggende. Tormund og resten av stadion depper litt, men kvikner fort til livet når speakeren setter på ”Bli bra igjen” til ære for Rudi. Alle synger med og klapper fint med klapperne sine.

19.36: På Røkkeløkka ble Rudi fort bra igjen. Nå drar han noen flotte finter og danser seg mellom to RBK-spillere.

Speakeren setter på ”Dancing Queen” og Tormund klapper fint med klapperen sin.

19.48: Kampen på CLS blåses av. Allerede fire minutter før dommeren blåste i fløyta si reiste hele stadion seg og klappet og sang med Stormen. Kjell som har vond rygg etter mange år på sjøen ergrer seg, men tilslutt måtte han reise seg han også.

19.49: Molde scorer!! 2-1 til Molde mot RBK på overtid av overtida! Speakeren setter på ”Her kommer Molde” samtidig som han roper ”Iaiaiiaaaaaaiaiaajaaaaaaiiaiaiaaaaaiaiaaa!! Madioooooooooooooo

Konateeeeeeeeeeeee!!”. Tormund og resten av stadion klapper fint med klapperne sine.

19.56: På CLS har folk endelig begynt å forlate stadion. Til Kjells store ergrelse måtte spillerne selvfølgelig gå rundt og klappe til hver tribune, noe som gjorde at folk var treige med å forlate stadion. Nå ser han endelig lys i enden av tunnelen.

I Molde står Tormund utenfor bilen inn og har opptelling slik at ingen som skal sitte på blir forlatt.

20.11: Tormund har nettopp vinket farvel til de som satt på og er på vei inn døra si for å slappe av resten av kvelden. I Ålesund har endelig Kjell funnet igjen kjerringa si i folkemylderet utenfor stadion.

20.35: Kjell og kjerringa har endelig kommet seg opp til bilen igjen. I Molde tar Tormund seg en ronk mens han tenker på Celina Middelfart.

20.55: Endelig fikk Kjell kjøre ut av parkeringsplassen og kan sette kursen hjemover. Tormund klør seg i ræva mens han forteller til kona at han snart legger seg.

21.05: Kjell har fått kjøre ti meter ut av parkeringsplassen. Han kjefter til kjerringa mens han slår i bilhornet. Tormund pusser tenna.

21.30: Tormund legger seg. Kjell kjefter til kjerringa mens han slår i bilhornet.

21.55: Kjell er hjemme igjen. Han har vondt i hodet, kaffesøl på genseren og er forbanna. I Molde har Tormund lagt seg for en halvtime siden.

Hvem ville du vært, Kjell eller Tormund?

Jeg er misunnelig på Molde..

M

ed en oppblomstrende kjærlighetssorg (jeg hadde slått opp med min nåværende kone) satt jeg meg ned på Highbury Pub på Majorstua. På dette tidspunktet var jeg og min reisekamerat begynt å bli ganske skeptiske til turen. Kanskje vi heller burde vært hjemme? Klokken nærmet seg midnatt og avreise med buss til Stavanger. Dette var ikke noe ”nattog” med eksklusive recaroseter, men supporterbussen til Bastionen. Avreisen var utsatt i påvente av forhandlinger med spillerforenin-

Ingen hadde hørt fra Morgan og bussen var klar for avgang. Svein og jeg, som var de eneste som reklamerte for en rogalandsk strømleverandør, gikk kjapt i gjennom forholdene og bestemte oss likevel for å bli med.

Det var det også flere i rødt og hvitt som hadde gjort. Det som igjen virket litt besynderlig var følelsen av å sitte sammen med juniorsupportere.

Med et kort over-blikk, avlytting av pubertale småskrik og hyl (som bare ble verre) og observering av et litt russeaktig fysisk aktivitesnivå, fant vi fort ut at vi dro opp gjennomsnittsalderen betraktelig. Her satt vi med Bastionen Junior, minus en mann som så ut som han ville dele ut smågodt til dem alle og to ”tøffe” sjåfører som sikkert var leid fra Holy Riders.

BUSSTUREN FRA HELVETE

Etter å ha passert Bærum, kom angsten. Dette var en angst Morten Sletten fra Viking-hordene tok buss fra Oslo til som vanskelig kan beskrives, Stavanger, sammen med Lyns supportere. Det skulle men jeg skal prøve. Fra å føle seg litt brisen etter noen øl på pub, ble jeg ganske så raskt edru. Det var redselen om å gen. Hadde vi ikke hørt noe, skulle bli spydd i bakhodet, kastet flasker bussen rulle kl. 24. på (som rullet rundt i bussen på godt russebussvis) og bli nedsølt av Det var nok mange (?) lynssupport- flirete tenåringer som drakk rusbrus ere som ikke hadde møtt opp grun- for første gang. Denne angsten mine net deres nåværende klubbform- damer og herrer gav seg ikke. Den anns formaninger om streik. Så der ble bare verre. satt vi to i mørkeblått med matpakke, medbrakt øl i pose og en litt lei Ved Drammen var første pisse-, følelse av det hele. Det er da ikke røyke-, spy- og klinepause og hadde normalt å reise med bortesupportere det bare stoppet med det. Skjebnen til en hjemmekamp? Likevel er det skulle bestemme seg for å være mye mindre galt enn prisen på ølen der verre. Den eneste supporteren som vi satt. Prisene der kan få en gjen- var eldre enn oss, prøvde intenst å nom-snitts alkoholiker til å starte sitt kjøpe seg til populæritet i den ynlokale AA-lag på en time. gre garde. Han kjøpte, på befaling

av fjortisene, en single som ble solgt på bensinstasjonen. Dette var en single som skulle plage Svein og meg intenst ikke bare resten av turen, men også for resten av livet. Dette var lyden som får meg til å huske disse timene med tortur, innblandet med dårlig samvittighet og kjærlighetssorg, angst og etter hvert, intenst hat.

Låta ble sunget av to jenter som var så vidt litt yngre en de skrikende bak oss på

bussen. Den het Rosa Helikopter.

Gjennom Buskerud, Telemark, agderfylkene og Rogaland ble det spilt en sang. Rosa Helikopter. Kjenner du ikke sangen kan jeg kanskje behjelpe deg med litt informasjon. Låten ble nok myntet på den yngste garde. Litt junior-grand prix. Så la produsenten til en aldri så liten dancebeat og vips; en hit som passer Bastionens medlemmer mellom 11-16 helt perfekt.

Jeg kan avsløre for leserne at det ikke ble for mye søvn på denne turen. Likevel ble jeg fra å være ganske trøtt til å være bråvåken på et sekund ut på morgenkvisten. Tekstmeldinger løy ikke. KjønnsMorgan An-

dersen hadde beskyttet sin baby, NISO, en gang for mye. Spillerne var i streik og kampen mellom Viking og Lyn skulle ikke spilles. Jeg hadde betalt for å ha det vondt i timesvis uten grunn.

Som gode medlemmer av Holy Riders de var, visste de hvor langt det var hjem til Oslo. De tilbød derfor å snu skuta sporenstreks mot hovedstaden. Noe Svein og jeg mente var det eneste fornuftige i galskapen og som hjalp litt på mitt godt prøvede humør. Men nei.

Barna i baksetet hadde fått for seg at Stavanger by (bare 2-3 timer unna) var en kjempeflott by å feste i. Jeg trenger vel ikke å legge til at jeg forbannet demokratiet akkurat da og drømte om opplyst enevelde. Vi fikk i hvert fall ikke snudd bussen som fortsatte vestover med rosa propeller på høytaleren. Herlig.

Fra å ha betalt noen hundrelapper for en busstur fra helvete, ville jeg betale meg fullstendig ut fra De Mørkes Krefter.

Skinngutta bak rattet fikk i hvert fall lov til å ta svingen innom Sola. Flyplassen lyste opp som porten inn i himmelen. Noe det faktisk også er, når jeg tenker meg om.

Men dette var perioden etter at Color Line hadde Banana Airlinespriser og SAS måtte følge etter. Dette var også perioden før Norwegians gyldne gullalder og prisen på SAS-billetten kostet skjorta. Så det var med en blandet følelse jeg dro kortet i terminalbygget og samtalen på flyet til Oslo var heller knapp. Heldigvis serverte de ikke rusbrus og piloten fløy heller ikke et rosa helikopter.

I

dagens fotballverden er det vanskelig å lykkes uten penger. Det er synd å si det, men slik er det.

I Vålerenga, Brann, Lyn, Molde osv har det blitt spyttet inn millioner etter millioner gjennom flere år. Dette har bidratt til at Vålerenga ble seriemester i 2005, at Brann kanskje vinner den i år og at Molde finnes på fotballkartet. Noen få klubber har greid seg med minimal eller ingen hjelp fra investorer. All ære til dem.

Men skal man lykkes trenger man

VI KAN KJØPE HELE DRITTEN HVIS VI VIL

gjorde at det ble brukt flerfoldige millioner på å hente nye spillere, slik at vi kunne etablere oss i toppen av norsk fotball. 98-sesongen klarte vi så vidt å beholde i plassen i Tippeligaen. 99-sesongen havnet vi 3. sist og måtte spille play off-kamp mot Start. Etter 1-1 i Kristiansand presset vi start i 90 minutter på hjemmebane, men i det siste spilleminutt skåret Start, slik at vi rykket ned. Vi gikk rett opp sesongen etter, men rykket så rett ned i igjen. Fra år 2002 har vi befunnet oss i Norges nest øverste divisjon. År etter år har vi hatt håpet som å rykke opp igjen, men økonomiske midler, udyktige ledere, trenere og spillere har gjort at vi ikke har greid dette.

Vi har 2 ganger vært like fra å bli slått konkurs, senest høsten 2005.

Vår redning kom 13. oktober 2006, da det ble kjent at 5 personer, der alle har tilknytning til Drammen, bestemte seg for å gjøre noe med situasjonen Strømsgodset er blitt nyrike. Blåmandag-redaksjone i klubben. Noen av dem har deler noen tanker med Fulle Tribuners lesere. fulgt SIF i mange år. Noen har vært på få kamper. For at oppkjøpet av Strømsgodset ASA skulle bli en realitet måtte hjelp og dette er noe min klubb, blant annet Idrettsforeningen ta over Strømsgodset IF, endelig har fått. et lån Toppfotballen hadde og leien av Marienlyst Stadion til kommunen Strømsgodset IF er en av Norges måtte reduseres. Hadde ikke disse mest tradisjonsrike klubber. Vi mark- punktene blitt gjort, ville ikke inerte oss først i norsk fotball i slutten vestorene kjøpe opp ASA. Pengene på 60-tallet og begynnelsen av 70- som ble spyttet inn forventes ikke tallet da vi vant serien 1 gang og tok å komme i retur, så investorene vill 3 norgesmesterskap. Etter flere opp ikke ta ut utbytte av ASA, så fremt vi og nedturer kom vi tilbake på 90- ikke skulle gå i et kjempeoverskudd. tallet ved å slå RBK i Cupfinalen 91 Pengene skulle brukes til å oppgraog vi tok seriebronse i 1997. Dette dere treningsfasilitetene, gjøre alle 10

spillere profesjonelle, ny trener og nytt støtteapparat, gjøre hele Strømsgodset profesjonelt og selvfølgelig hente inn nye spillere for å realisere drømmen om opprykk. Alt i alt har investorene spyttet inn mellom 15-20 millioner i 2006. Mye penger i Adeccoliagen. Ikke så mye etter hva Røkke har gitt Molde, Brynestad har spyttet inn i Lyn eller hva Fredriksen gjennom mange år ga Vålerenga.

Tidlig ble misunnelsen stor blant andre supportere i Adeccoligaen. Helt forståelig.

Noen startet tidlig å kalle oss Godskji, for å sammenligne oss med Roman Abramovich og hans Chelsea. Selv ser jeg også sammenligningen. En russisk multimilliardær som ved hjelp av oljepenger kjøper spillere av toppklasse i verden til sitt fotballag, mot oss som har hentet inn spillere som ikke er god nok for sine Tippeligaklubber. Hele 13 spillere ble hentet inn før sesongen. Av disse var det kun Ronny Deila (Viking), Petar Rnkovic (Mxxxdalen) og Einar Kalsæg (Kongsvinger) som var faste for sitt lag i fjor. I sommer har vi også

gått til anskaffelse av tre nye spillere. Petar Kovacs og Trygve Åse Lunde (begge Viking) og Christer George (AGF Århus), der kun sistenevnte var fast på sitt lag. Jeg vil tippe vi har brukt rundt 9 millioner på nye spillere. Dette er litt over hva Aalesund har brukt på Dede, mindre enn hva Brann har brukt på Helstad, og jeg kunne ramset opp flere eksempler. Vi har kjøpt oss til suksess. Helt klart. Det er ikke å komme unna. Likevel er det små penger i forhold til de fleste klubber i Tippeligaen. Vi er vel nesten alle supportere av et kjøpelag?

Personlig tror jeg mye skal skje om vi ikke er å finne i Tippeligaen neste sesong. Mye går på skinner om dagen og laget vårt vil bare bli bedre og bedre. Det er derfor med stor sannsynlighet dere vil få besøk av oss neste sesong. Norges svar på Chelsea.

Kjøpelaget fra Drammen. Supporterne fra harry-byen. Vi sees. Jeg gleder meg.

M.T Blåmandag

11

D

et har seg sånn at for ett par år siden greide jeg å finne den store kjærligheten ved siden av Vålerenga. Ting skjedde fort og for å følge med i trenden og utviklingen så fridde jeg først via sms på vei hjem fra kamp i Skien. Nei ikke gullkampen i fjor, men året før.

Var mann nok og gikk ned på kne når jeg kom hjem og fikk ja. Så da blir det giftemål ikke bare med Vålerenga men også min kjære fru pigalopp.

Men ting tok tid og etter hvert så fant vi ut Stockholm og ambassaden der var glimrende sted. Vi valgte å ha

Leker dermed ingen håkki. Fotball var det ikke stort av heller, men AIK hadde treningskamp på lørdagen. Ja den ble notert bak øret. For det er jo en kjenningsgjerning at alle i Klanen heier på AIK, Bastionen heier på Djurgården og fjøslaget Lillestrøm heier på Hammarby. Sjøl har jeg kun to lag i Sverige GAIS og Kroppskultur i håndball. Men selvsagt liker jeg å se annet fotball uansett divisjon eller hva det er.

Avreise nærmet seg og selvsagt skulle vi selge svirrebror fanzina Tomme Tribuner på kampen mellom Vålerenga og Hammarby.

Følgte meg litt som Børge Ousland der jeg gikk opp til Valhall med store mengder fanziner.

Har du ikke prøvd det?? Prøv det du vil ikke angre og ikke minst hvilken kropp du kommer til å få. Forresten så anbefales, det å selge fanziner dagen får du skal gifte deg, det roer nervene noe helt utrolig.

Hvis ikke kan du prøve å selge =Oslo som også er ett glimrende tiltak hvor bostedløse tjener 20 spenn pr solgte maVIF-Klanens Mikkel Kjelstrup giftet seg i sommer. Brylgasin dem greier. Selve bryllupsreisen gikk til Stockholm, og der er det mye fint å lupsdagen hopper jeg glatt shoppe - også for nybakte ektemenn. over, den var vellykka og alt det. Man får like stramt pannebånd når man er gift tro det med herr og fru Snygg som vitner. eller ei. Lørdag var egentlig den store Det lure med det var at da kunne fru dagen da kontoen skulle tømmes og Snygg og min kjære handle sammen kortet skulle gå varmt…..Vi skilte lag også Herr Snygg og jeg. Jeg sjekka etter frokost, fruene den ene veien. tidlig diverse nettsteder om vi kunne Herr Snygg og jeg med sekk og godt få med oss noen store hockeykam- fyllesjuk humør på jakt etter fanzinper eller fotball. Selv om man sier er og annet stæsj. Selvsagt hadde vi ja til det motsatte kjønn så kan man med noen Tomme Tribuner og Stang fortsatt gå på kamper eller…..? Men Ut!!, vi droppa AIK kampen da det det viste seg at det var Olympiske snødde som bare det og jakten på

FOTBALLSTÆSJ PÅ BRYLLUPSREISE

12

andre ting var større. Første mål var å finne Tifo Support sjappa til Micke, Bajen supporter som ånder og lever for fotballen. Vi fant første del målet vårt, prata litt fotball med Micke og ble kvitt fanzinene selv om akkurat det har vært dødt i Sverige siden 2000….Fikk brukt opp en del av trygda der også, før vi rusla videre på jakt etter fotballbøker og blader. Ble tungt så det var rask lunsj med vårt kvinnelige reisefølget som hadde brukt kortet så mye at det lukta svidd lang vei. Dem fortsatte å handle etter lunsjen, herr Snygg och jag gikk for å ta en birra på Blå dørren vår lokale bule. Kvelden kom og vi alle var mettet av å rusle rundt i byen og hvile var tingen. Ikke minst se alt man hadde greid å kjøpe på turen, enda drikkevarer sparte man til man landet på Gardermoen.

Søndagen kom og vi pakket sammen alt stæsjet. Litt mer å bære på, men sånn er det når man er på tur i det store utland.

Alt gikk greit på hjemturen, særlig når Herr Snygg og jag vil fortest mulig hjem til moderlandet. I bilen hjem nikket vi alle fornøyde om en bra tur, bortsett fra visa kortet i lommene som glødet og ropte: HJELP JEG TRENGER LUFT…..

Går du med gifteplaner?? Ja da anbefales det å gifte seg ett sted man kan kjøpe mye fotball stæsj. Stockholm anbefales på det varmeste og neste gang jeg skal ditt skal jeg se fotball også. Har faktisk til gode å se lokaloppgjør i Stockholm, eller kanskje en GAIS kamp der borte….Å skulle det bli slikt at feil folk overtar makta i Norge neste gang, ja da flytter familien Mortensen-Kjelstrup over kjølen. For å spise kjøttbullar og drikke prippsblå . Heja Stig Helmer, Tjorven og Farbror Melker….

Mikkel K 13

I

denne spalten vil vår fotball og samfunds spesialist Dr. Bettång svare på alle typer problemer og spørsmål dere måtte ha, så langt hans ekspertise rekker.

Vi starter med «Månedens brev» som seg hør og bør blir premiert. «Månedens brev» kommer fra Jon Inge i fra Trondhjem. Den gode og heldige brevskriveren vil bli premiert med en ekstra stor bamseklem og en valgfri biltur med meg i min bil, men jeg ser helst at det blir til Onkel Blå.

finne gleden tilbake? Vær så snill å hjelpe meg å finne fotballskoene mine. Forresten, synes du egentlig at jeg heller burde melde meg på Farmen, synes egentlig at han Gaute er ganske kul. På forhånd takk kjære Bettång Hilsen Jon Inge, Trondhjem

Heisan Jon Inge og takk for et langt og innholdsrikt brev. Jeg har måtte kutte ned brevet ditt med fire sider men tror Satt på sidelinja alikevell jeg har fått med essensen i din frustrasjon, beklager dette.

Klart du har grunn til å føle skuffelse. Jeg har sett deg på fotballbanen og jeg må ærlig innrømme at Thorstvedt virkelig ikke veit hva han går glipp av. Klart du kunne tilført det laget mye. Men bit i deg nederlaget Jon Inge, hva med egentrening? Du har jo alltids Dette er brevspalten der du, kjære fotballelsker kan Paralympics om to år. Din skrive inn og spørre om alt mellom himmel og jord. mor har jo tross alt rett, du ligner på vår alles kjæledegge Martin, du er jo en go’gutt, og en real kosebamse. Men hva ditt siste spørsmål gjeldende Så repeterte historien seg igjen Dr. Bet- Farmen angår er jeg ikke helt med. Hva tång og nå er jeg fortvilet. Alt startet i fjor i hælvete skulle du bidra med der? En da jeg i glede søkte på realityprogram- arbeidskar blir du vel aldri. En ekstra go’ met Heia Tufte uten å komme med. Jeg bamseklem til deg Jon Inge, håper svaret ble jo selvfølgelig skuffa, men jeg tenkte mitt gir deg inspirasjon til å snøre på deg at neste år, ja neste år ville det sikkert skoene igjen. være min tur. 2006 kom og igjen sendte jeg de nakne fakta om meg sjøl i håp om Kjærlig hilsen Dr. Bettång at dem trengte en ny ytreløper. Kjære Dr. Bettång, jeg fikk ikke engang svar. Dette tok knekken på meg. Jeg har jo alltid vært Heisann Dr. Bettång interessert i fotball, men det har som du Du er min siste utvei Dr. Bettång. Så vær kansje vet skortet på ferdighetene. Men så snill: hjelp meg! Jeg er en fotballspiller når ikke engang Tufte IL vill ha meg, hvem som for et drøyt år siden flytta til Oslo vil? Jeg ligner jo til og med på Martin sier for å spille fotball. I begynnelsen trivdes min mor. Gleden med fotball er borte for jeg veldig bra med både byen og medmeg nå Dr. Bettång. Kan du hjelpe meg å spillerene mine, men ting har endret

DR. BETTÅNG SVARER

14

seg. Nå går det nesten ikke en dag uten at jeg blir ertet og mobbet. Jeg blir mobbet enten fordi jeg ikke er god nok eller på grunn av mitt utseende( jeg har alltid sett på meg selv som ytterst pen og sexy), det har gått så langt at dem andre såkalte «lagkameratene» mine driver og gjemmer hårstylingsproduktene mine og knekker hårbøylene mine i to. På grunn av denne trakaseringen har jeg sett meg nødt til å begynne med hårbånd i steden for, dette kan jeg tross alt ha med meg i lommen hvor enn jeg går. Jeg er fortvila Dr. Bettång, det eneste jeg vil her i livet er jo bare å ligne på David Beckham. Jeg har aldri plaget de andre spillerene, alikevel lar de meg ikke i fred. Alt toppet seg forrige hjemmekamp da min medspiller Christian rett og slett stjal brunkremtuben min.

Jeg ble så fortvilet at jeg begynte å gråte.

Og når Kjetil så at jeg gråt sa han at jeg var en liten jente som ikke var god til å spille fotball engang. Hva skal jeg gjøre Dr. Bettång? Håper du kan hjelpe meg for alt dette fæle jeg gjennomgår går ut over humør og sosial ommgang, ikke engang Jon Arne Riise sender tekstmeldinger til meg lengre. Og jeg har helt mistet min enorme selvtillit. Kjære Dr. Bettång, er jeg ikke deilig lengre? Er jeg bare en middelmådighet?

Hilsen Magne som desperat venter på svar Detta hørtes både ille og fint ut Magne.

Ille for deg for at det har tatt deg over 25 år på å finne ut at du både suger som fotballspiller og ser helt jævlig ut. Fint for meg da detta kanskje kan få deg til å ta opp de gamle frisørstudiene dine og komme deg vekk fra norsk fotball, sånn at jeg igjen kan spise pølsene mine på kampdag uten å brekke meg. Jeg liker en god hamburger også. Jeg verken vil eller kan hjelpe deg, detta er ikke noe veldedighet-

sspalte og ikke faen om jeg vil sette min troverdighet i fotball-Norge på spill. Jeg vil jo ikke være kjent som han som hjalp Norges største klyse tilbake til heltestatus.

Nei klar deg sjøl. Ikke skriv til meg igjen.

Med lykkeønskning innen frisørbransjen, Dr. Bettång Takk Dr. Bettång Vil gjerne få takke deg for en kjempefin og meget lærerik spalte. Med dine utdypende og gode svar har jeg lært masse, ikke bare om andre fotballsupportere men også om meg selv. Dine lettfattelige svar har hjulpet meg med problemer og spørsmål jeg ikke har turt å tro på at skulle bli løst. Så kjære Dr. Bettång, tusen takk for all god hjelp og råd du gir i denne spalten. Men jeg har allikevel noe jeg lurer på: jeg vet at du er en person som gjerne gir av deg selv for å hjelpe andre, men hvem er du egentlig? Hvem er personen bak Dr. Bettång, hvem er følelsesmennesket bak den geniale og lærde spaltisten?

Hilsen takknemlig, Romsås Tusen tusen tusen takk, takknemlig på Romsås. Takk for ditt nydelige og koselige brev. Setter virkelig pris på tilbakemeldingen din, dette skal jeg ta med meg i mitt videre arbeid for å gjøre fotball-Norge til et bedre sted å drekka.. Så hvem er jeg?

Tror nok du vil bli skuffet da jeg ikke er noe annet et enn en helt vanlig fotballsupporter med et alt for stort alkoholforbruk, en alt for tom lommebok og et skrantende familieliv. Jeg velger å ikke se på meg sjøl som en frelser, ser meg heller som et mellomledd, en slags katalysator, en slags fotballens Dr. Phil. En som bare vil hjelpe.

Men nok en gang, takk for ditt meget hyggelige brev. Lykke til med sesongen på Romsås, og husk: Hvis du har spørsmål 15

eller problemer er jeg, Dr. Bettång alltid beredt til å strekke ut en håndsrekning.

Stor bamseklem fra Dr. Bettång Kjære Dr. Bettong Takk for en kjempeinterssant spalte. Jeg har følgende problem som jeg håper du kan hjelpe meg med. I 2002 var jeg i London for å følge mitt kjære Viking borte mot Chelsea i UEFA Cupen, det var en kjempekoselig tur med mye god mat og drikke, og mye koselig og sosialt samvær med vennene mine, men når kampen begynte sovna jeg. Kjære Dr. Bettong kan du hjelpe meg? Hva ble sluttresultatet?

Pleas svar, jeg er så spent på om vi gikk videre.

Kozz og Klems fra Rune Oftedal, Viking Hordene Takk for et koseligt brev Rune, og klart jeg kan hjelpe deg.Chelsea vant 2-1.

Ben Wrigt skåra for Viking. Men Viking vant hjemme i Stavanger og gikk dermed videre. Håper du er fornøyd med svaret.

Med stor klem og fotballhilsen fra Dr. Bettong

Hei og hoppsann Dr. Bettong Jeg har et problem som kansje ikke er så fotballrelatert men alikevel ganske viktig for min deltagelse på pøbben før kampene.Ingen ler av historiene mine lengre og ikke får jeg noe fitte på det heller. Er det meg det er noe galt med? eller er det publikum som har blitt mere kresent på grunn av at Davy Watne er så ustoppelig morsom? Lengter etter svar Dr. Bettong Anonym fra Stabæk 16

Kjære anonym. Har selvfølgelig opplevet deg i aksjon mange ganger og jeg må si meg enig i med deg, du har virkelig mista draget på bublikum, og jeg vil nok påstå at det kun er din egen feil. Mitt råd er at du snarest bytter ut det gamle og vellbrukte matrialet ditt. Da vil du nok se at du snart er tilbake i manesjen. Lykke til.

Kozz Kozz fra Dr. Bettong

God morgen Dr Bettång Klokken er kvart over fire, det er søndag morgen og jeg får ikke sove. Hva er da bedre enn få gjort unna noe papirarbeid før kone og barn står opp og frokosten bør være klar. Mangelen på min nattesøvn og grunnen til mitt brev til deg kjære Bettång grunner i et dyptgående og et meget pinlig problem for norsk fotball. Dr. Bettång si meg er det bare jeg som bryr meg om de sanitære forrholdene( les dassforholdene) på norske fotballannlegg. Jeg ser til min store fortvilelse at det på mange stadion mangler både dispensersåpe og dobbeltsidigt dopapir. Og på de fleste dametoalettene mangler det også poser til sanitærbind. Og i skrivende stund tror jeg faktisk det bare er Åråsen stadion som har stellebord og hylle til talkum og sårsalve på herretoalettet. Dette synes jeg er rett og slett pinligt Dr. Betång. Kan fotball og oljenasjonen Norge stå inne for disse fæle forholdene? Dr. Bettång, er det kun undertegnede som synes disse forholdene er ille?

Hilsen en skuffet og oppgitt Vegar.

Daglig leder for Kanari-fansens toalett og ronkeautomat utvalg.

God morgen til deg og Vegar. Ja for faen det er kun deg, få deg noe søvn.

Nattaklem fra Dr. Bettång

Hælvete Dr. Bettong Faen Dr. Bettån, nå er jeg fortvila. Jeg har alltid blitt regna som en real og sosial fyr men i høst forvandlet alt seg. Det var i Saras telt før Italiakampen at mitt rykte som playboy gikk ttil hælvete. Vi var langt nede i tredje halvliteren og Myklebust var akkuratt ferdig med sin geniale stand up og scenen var duka for min sjarm og sosiale framferd. Jeg hadde akkuratt tatt over underholdninga ved bordet vårt da han kom inn. Han som skulle sette min underholdningsverdi på prøve. Denne usle musikanten fra Skien, Rune Tribune entra Saras telt. Han entra lokalet med en bravur og en eleganse og et støynivå som jeg ikke hadde sjangs til å følge Dr. Bettång. Jeg ble glemt der og da, plutselig var det ingen som mobba meg for solbrillene jeg alltid bruker inne, engang. Hans trompetspill fikk min tendre trønderdialekt til å drukne. Jeg sa til alle mine ven-

ner at jeg hata den jævla trumpeten, men kjære Dr. Bettång viss jeg skal være ærlig så elska jeg den. Jeg elska den krfatige og skjærende lyden Rune Tribune fikk ut av det stakkars skeive hornet. Og jeg beundra han for hans mot og evne til å trollbinde et stort og entusiastisk publikum, så til dere som trakasserer live musikk på kamper har jeg bare en ting å si - dra til hælvete, Rune Tribune er en stor musiker og kunstner. Så der satt jeg altså, bitter og alene. Alle andre koste seg med den flotte musikken, men jeg, nei jeg kunne ikke la meg rive med. Jeg var nedgradert av en profesjonell underholder og det var ingenting jeg kunne gjøre med det. Jeg er fortvila Dr. Bettång, hva faen kan jeg gjøre. Har til og med slutta med solbriller inne. Min selvtillit er på bånn. Hva kan jeg gjøre for å nå gamle høyder igjen, jeg lærte aldri å spille trompet. Men jeg er ganske flink på bongotrommer. Pleas Dr. Bettång, hjelp meg.

Hilsen frustrert og trist Kristian Bjarne, Trondhjem

17

Tusen takk for et fint men alt for langt brev Kristian Bjarne.

Først og fremst, du skal ikke værer misunnelig på Rune Tribune. Hans forestiling i Saras telt før Italiakampen var intet mindre enn legendarisk, både hans reportoar og spilleglede lar seg sjelden eller aldri toppe. Arild Myklebust sin stand-up var ikke særlig dårligere. Så kansje du skulle være fornøyd med det du har hatt og ikke la deg affisere av slike store artister som Myklebust og Hr. Tribune. Kansje du skal la drømmen om trompeten ligge.

Bruk kunnskapene og ferdighetene dine, Kristian Bjarne, ikke la andre ødelegge drømmene dine. Nei Kristian Bjarte det er på tide at du hopper igjen. Fram med solbrillene, grav fram de gode gamle bongotrommene dine og ta turen til Åråsen, der kan du kansje finne din nye vår. Kansje finner du den lykken du fortjener. Håper du er fornøyd med svaret Kristian Bjarne, og at alt orndner seg for deg. Lykke til Kjempekos fra Dr. Bettång

Dr. Bettong , må jeg godta økonomisk ruin?

Kjære Dr. Bettång, jeg skriver til deg på grunn av min økonomiske situasjon. I fjor tjente jeg mine sure milioner i Vålerengen Idretsforening, men på grunn av min økonomiske situasjon så jeg meg nødt til å flytte til bedre betalte jaktmarker. Dette gikk ikke upåaktet hen og alle mine venner med østlandsdialekt nekter å innse at det jeg gjorde var det alle ville ha gjort.

Nemmlig drite i klubb og fans og tenke kun på meg sjøl. Det er ganske frustrerende for meg Dr. Bettång og innse at jeg ikke når mitt mål om hundre millioner på bok før karrieren er over. Selv om jeg kansje ikke klarer målet mitt så hjelper i 18

hvertfall Rosenborg meg et godt stykke på veien og det skal de ha all takk for. I motsetning til Vålerengen Idretsforening som ga Tore Andre nesten like mye i lønn som meg. Hva gir du meg Dr. Bettång, jeg har jo til og med en dårlig barndom å skryte av, det har ikke Tore Andre. Jeg er fristet til å gi faen i alle dem som ikke liker at jeg tjener masse penger, men er samtidig redd for at dette skal påvirke min neste overgang. Tenk om det kommer til en tid da klubbene ikke er intresert i betale meg masse penger for laber innsats og skader?

Jeg ser allerede konturen i Rosenborg, her forlanger de faen meg at jeg skal gjøre en innsats for klubben. Dette er nytt for meg Dr. Bettång, hva skal jeg gjøre. Føler at situasjonen ikke er særlig inntektsbringende?

Med bekjymringer Steffen, Trondhjem Det var da jævlig til sutring da Steffen.

Nei hva skal du gjøre? Kansje du skal se på Tore Andre, han er jo i samma båten som deg. Masse penger og liten innsats.

Kansje du skulle prøve å finne roen med det og gjøre deg klar til et par sesonger på benken i beste Pål Lydersen stil - flis i ræva å full konto. Eller du kan gjøre som jeg ville ha gjort, drekk opp penga, da skal du se resultatene kommer. Når det gjelder Rosenborgs urimelige krav om innsats for klubben, tror jeg du bare kan drite i det Steffen, det er alikevell ingen som forventer det av deg til syvende og sist.

Er du i tvil kan sikker både Tore Andre og Morten i din gamle forsmådde klubb hjelpe deg, dem gutta veit nok bedre enn meg hva som skal til for å suge mest mulig penger ut av en hver lettlurte faen. Drit og dra Steffen Skål, og husk røykeforbudet på pøbben. fra Dr. Bettång

Full

Se di og ti

BLI MED PÅ PØLSETEST! Fulle Tribuner har den glede av å invitere dem 15 første med på årets pølsetest. Siden deler av redaksjonen dvs Blåse-Svein ikke har trua på internett, så må man sende ett postkort hvor det står: Jeg digger Åge Skinstad og vil gjerne spise meg god og mett. Kun pølser med lompe og sennep gjelder, for husk heller død enn pølse i brød!. Lørdag 21 oktober klokka 1400 møtes man frisk og rask hos Åge Ølstue, eneste bula med tvungen røyking inne. Adressen hvor man skal sende postkort og Åges Ølstue er Svein Eric Lundbye Sverre Iversens vei 7 0972 Oslo. Vi håper mange pølseelskere kjenner sin besøkelsestid. Kan du ikke komme så, har Fulle Tribuner i kjent Se & Hør stil kjøpt rettighetene til denne seansen. Velkommen tilgards og du klyver bakken bra i 2006 Hilsen Fulle Tribuner Fulle Tribuner annonse

08-09-06

23:53

Side 1

Ps: Drikke må man ta med selv, vi lever tross alt i 2006!!

Send VXABO ditt navn og adresse til 1985

Bli abonnent nå!

Rett i kassa 6 x i året 19

F

ulle Tribuner har møtt Kjell Vidar Start supporter og fortsatt singel. Kjell Vidar er ganske ivrig supporter og medlem av hele Norges Menigheden. Klart jeg vil ha kjæreste men ikke for en vær pris sier ”KV”. Daglig mottar han fanbrev ikke bare fra Norge, men faktisk utlandet også.

legendariske Karsten Johanessen. Burde det komme statue av noen så måtte det bli han og Lodin Aukland, kongen av Lirekassen som dessverre ikke er blant oss mer. Kjell Vidar er helt enig med oss og tar seg en runde til baren for å kjøpe mer drikke….

Kjell Vidar kommer tilbake med dyr fin champagne og sier Kjell Vidar 24 år er ganske kjekk at han har noen korte forhold der vi møter han på Up-Town bak seg. Men som modell og stamstedet for supportere av IK ivrig supporter så blir det fort 200 reisedøgn og jeg ofrer alt for IK Start.

Jeg er egoistisk og selvopptatt men det må man være for å hevde seg i supporter Norge….

Hjemme ligger det meterhøy bunke med brev og 100 vis av e-poster, så han vurderer å ansette sekretær. Frierbrev også spør vi??

Kjell Vidar er Norges kjekkeste fotballsupporter.

He he, både ja og nei.

Fulle Tribuner var heldige, og fikk noen ord De fleste er fra unge med kjekkasen. jenter 15-18 år, men jeg tenner mest på eldre erfarne kvinner som er gode i senga.

Start. Han smiler og ser ut som Men av og til dukker det opp en yngre versjon av Erik Soler, ekteskapstilbud og bilder. Men eneste forskjellen er at Erik jeg svarer på alt da det er viktig Soler bruker solbriller også når for mitt image. det regner. Kjell Vidar jobber som modell igjennom www. Vi prøver oss på hvordan skal kjekkestesupporter.no og får drømmedama være? Hun må veldig mye oppdrag på dette. være kul som meg, ha glimt i Han bor i den feteste kåken øyet og bein i nesa. Og være som både Frank Strandli og Erik sprø også, jeg krever ikke at Mykland har bodd i. Men han hun er fotballsupporter. Men har kjøpt kåken for 4.8 mill av det skader ikke at hun veit hva

FÅR FRIERBREV FRA HELE NORGE

20

ball og offside er. Er fotballsupportere romantiske da? Ja jeg vil si det, er veldig glad i hjemmekos. Elsker å lage mat, drikke god vin og øl og glane på fotball selvsagt.

Dessuten er jeg flinkere en Arne Brimi og Ingrid Espelid Hovig på kjøkkenet. Men oppvasken suger jeg på ass.

24-åringen er ved flere anledninger blitt koblet til enkelte av Bastionen sine søte supportere. Enkelte har kranglet om meg og mer vil jeg ikke si om den saken…Selv jenter i Klanen har han vært linket opp imot. Talsmann for nei til ja, ja til nei og Klanen Kjell Henning Thon vil ikke uttale

seg om saken når Fulle Tribuner prøver å få en kommentar om damene til Kjell Vidar. Talsmann for Bastionen Magnus Wattne er mest opptatt av å spise og har ikke svart oss.

Vi avslutter intervjuet vårt da Kjell Vidar skal møte en sexy brunette på reker og vin på enn lekker holme. Fulle Tribuner lover å følge opp saken om det blir noe dame på alltid blide og storsjarmør Kjell Vidar…..

Mikkel K 21

S

å var det som hadde fortona seg som en blanding mellom en gjennomsnittlig russefeiring, årsmøte på plata og et leverstudie satt i regi av Jon Sudbø over en gang for alle. Det var i hvertfall de som var planen fra de høye herrer.

Tidligere Viking-direktør Svein Kvia, måtte han hvile i fred, hadde en sak på dagsordenen sommeren og høsten 1997.

Det var noe som ikke var som det skulle på hans historiefulle og familiekjære Stavanger stadion. Så like målretta som kun en indisk vinterolympier kan være skred han til verket og startet sitt private , dog akk så lille, men alikevel så jævla effek-

Kvia den oppmerksomheten og det pressmidlet han ønsket, både innad i klubben og fra lokalbefolkningen. Uromomentet på Ståtribuna som Kvia mista nattesøvna si over var en annsamlingen av unge herrer i sin beste alder og med en vilje til å nyte livet som kun mennesker med frisk lever har. Vi var ikke innrulert på Rikshospitalet med enerom den gangen. Og dette var problemet, denne subben holdt barnefamiliene og kvinnene unna mente Kvia. En dag må noen forklare undertegnede hva som egentlig er problemet med det. Klubben, med støtte i det lokale førsteårskullet med testosteronbomber fra politiskolen(som alle hadde bart og snakka rart) var misfornøyd med sine supportere, og ikke serlig imponert av verken ordforåd eller evne til å sette leveren på store utfordringer. Mr. Kvia var ikke fornøyd.

Det var visst ikke meningen at det skulle være like mange poltifolk som supportere på tribuna, sjøl om det virkelig så ut Fulle Tribuner forteller historien om hvordan Viking Bermen ble som om Stavangerpolitiet likte å lufte til Vikinghordene, pluss en del snakk om drekkingens fortreffehundene sine på lighet.

Stavanger stadion, det var ikke mange banene i fotballNorge som kunne tfulle korstog mot Viking Bermen. Ber- skilte med like mange pelsbekledde barmen, Vikings lite attraktive og verdsatte berblader i bånd som det dem kunne på supportergrupering. Med hjelp av velvil- Vikings hjemmebane på nittitallet. lige lokalaviser og en lokal-tv-stasjon på leting etter oppmerksomhet, (de tegna Og saktens ga vi dem noe å klage over. ikke karikaturer i avisene på den tida) fikk Problemene starta vel allerede høsten ‘92

TO BRØDRE SOM VAR BRØDRE (ELLER: EN LEVERS FORFALL)

22

da daverende fotballpresident Odd Flatum for andre året på rad sendte Viking på bortetur til Trondhiem i cupen. Noe som resulterte i noe vi sjøl opplevde som et sunt engasjement. Men som klubb, presse og Flatum sjøl ikke likte bedre enn det vi andre dødlige likte en tom ølkasse på mandagsmorgen. Flagg og bannere ble laget, og noen pussa støv av slagvåpna fra åttitallet, og poltiet begynte for alvor å tenke tanken på og opprette egen avdeling på ståtribuna. Det etterhvert så legendariske flagget med påskriften «Odd Flatum er et rasshøl» ble flittig brukt den høsten. Men av en eller annen grunn hang det ikke oppe lenge av gangen. Politistyrkenes agering for å få tak i nevnte flagg fikk den oppmerksomheten den fortjente. Alt toppa seg med hjemmekampen mot Lyn samme høst, da politiet etter en første omgang med rein slåssing og en del løping og skriking, endelig ga opp diplomatien. Gledesdreperene bytta taktikk, og i løpet av den femten minutter lange pausen halverte de bestanden på ståtribuna. Gamle som unge ble taua inn i beste 1. mai stil, og resten av oss tok andre omgangen på puben. Det var ingen god dag. Men flagget ble vokta som den nasjonalskatten det var, det hang like fint på Beverly. Men å tro at noe av alt faenskapen hjalp, nei det blir å overdrive.

Vi nordmenn har vel aldri hatt særlig peiling på det der med sivil ulydighet, nei det var ikke mange muslimske franskkmenn i Viking Bermen. Vi slapp ikke unna cupturen til Trondhiem, og vi tapte som alle andre gjorde på den tida. Flagget hang ikke oppe lengre på Lerkendal enn det gjorde noen annen plass i landet. Så alt strevet til tross, Flatum forble et «rasshøl», jeg har beviset liggende i skapet hjemme.

Og det verste av alt, Oddeman satte griller i huet på klubbledelsen med Svein Kvia i spissen. Etter massiv lobbyvirksomhet var Kvia klar for å kjøre saken i det offentlige

rom, året var 1997.Belastningen vi var for klubben var en gang for alle reelt dokumentert, Viking tapte på publikumsfronten. Dette ble starten på en vei mot et ytterst unødvendig navneskifte. Bermen hadde blitt en alt for stor belastning og ikke noe en klubb som Viking ville bli assosiert med. Alt skulle bli så mye bedre bare man slapp Bermen, og det var kun Bermen man ville bli kvitt. Bermen, navnet altså. Og Viking og Kvia fikk viljen sin. Rogalandsavis kjørte doble sider og Stavanger Aftenblad karaktiserte Viking Bermen som ikke hakket bedre enn de daglige tv-sendte bildene fra fotballopptøyene lenger nede i Europa. Vinklingen ga saken oppmerksomhet som kun et Wenche Myhre-bryllup er verdig. Og kampanjen funka. Kravet var like enkelt som det var tåpelig. Vi mista det kuleste navnet i ligaen, ble innlemma i regimet i Vikinghuset som offisiell supporterklubb og vi bytta navn til Vikinghordene. Ikke rare fittemagneten akurat. Det var flere magneter i Bermen. Men Kvia brydde seg ikke så mye om det, nå skulle alt bli så mye bedre.

Det er ikke mange i Vikinghordene som har kontroll på resultatet, og ikke er jeg sikker på om vi bryr oss så mye heller.

Toppskåreren er ikke fra Viking og ikke henter dem sølvtøy hjem til Stavanger daglig heller. Når foreninga på midten av nittitallet het Viking Bermen var det enda færre som visste noe som helst. Nå tar det gjerne til lunsj mandag formiddag før man er helt sikker på at det ikke denna gangen heller ble ekstraomganger. Med Bermen sov man ved lunsjtider. Ikke misforstå, Hordene får fortsatt mye vellfortjent skryt hva drekking og usaklig adferd angår.(Vi har fortsatt de fineste rumpene i ligaen så hvorfor ikke vise dem så ofte vi kan) Bermen fikk mere skryt. Men en ting er nå sikkert, det er ingen tvil om at sup23

porter-Norge elsker alkoholens frie flyt og den stadige byttingen av Kinderegg i Stavanger på kampdag, Uansett om dagen heter mandag, lørdag eller søndag, bare det ikke blir to dager på rad. Til og med bergenserene mora seg i Stavanger før i tida «Alltid go gang i Stavanger» sier dem før dem gjør seg klare til kamp på Viking Stadion der til og med Bastionen er sikra seier på tribunen. Ingen sover så godt som en liten Viking horde mellom seks og åtte på kampdag. Dem sov bedre i Bermen.

Under gjennomføringen av en av de aller første supportercuppene i Kristiandsand, i Bermens glansdager, spurte den da ytterst så mediaprofilerte pr kåte Anders Krystad undertegnede følgende: «Du Svein, hvorfor røyker dere i Vikingbermen så mye hasj?» Jeg ble svar skyldig, naiv som jeg både var og er trodde jeg gutta kun hadde en ytterst stor interesse for bygging og bytting av Kinderegg. Men med den gjengen friskuser fra Oslos verste østkant som Krystad på den tia var talsmann for visste han nok godt hva han skulle se etter. For Klansjentene med miniskjørt og øyenskygge som kun en tidlig utgave av Agneta Fåltskog kunne matche, dem samma jentene som fikk sitt livs opplevelse da våre fest- og livsglade gutter ga dem oppmerksomhet dem langt fra fortjente og dansa swing med dem på turneringens bankett, dem var ikke rusa på Jesus og livet, nei en skam for sørlandet var dem - Krystad sjøl stilte nygipsa og i rullestol til frokost dagen etter.

Etter pæreciderens og røykelovens inntog på norske puber har nok Kindereggbygginga og kampsiestaen avtatt noe.

Og ikke er det så veldig mye vasking av kropsvæsker på pubben lengre heller.

Det er ikke lengre så mange i Hordene som bytter ut en pærecider, eller en plastkanne med brennevin for den saks skyld, med en barneleke som har tre ting på en 24

gang. Dem var mye flinkere i Bermen til å gjøre tre ting på en gang. Det har til og med blit røykeforbud på Vikingstadion, så det er ikke vits i å ta med kinderegget engang.

Det er alltid mange rasshøl og svinefitter på banen når Viking spiller, det er ikke alle kallenavn og replikker som indikerer at man virkelig trives på stadion. Svein Kvia likte ikke akkurat det så godt. ikke det heller. Når sant skal sies liker ikke sittende regime i Viking den noe bedre enn det legendariske Kvia gjore. Det var flere fitter og rasshøl på banen før, det var flere kinderegg i omløp og det var mindre blandevann som sirkulerte før avsparkr, Men det er ennå en del av godene igjen.

Men har det blitt bedre, har familiene og dem vanvittig fotballintreserte kvinnene funni veien tlbake til kampene? En del av dem har nok kansje det, men har det blitt noe bedre for det da?

Og kansje er interessen for kjønnsorgan på tribuna blitt en anelse mindre. Kanskje er det mindre brennevin i omløp. Men å kalle Vikings stolthet husrene blir fortsatt å overdrive en smule, vi liker fortsatt å late som om kampdag er det siste vi har tenkt å gjøre i livet, så morro har vi det, om vi så er på Beverly i Stavanger, Martins i Lillestrøm, Tors Hammer i Oslo, Et vandrehjem i Strømstad, et horehus i Hamburg, eller badeland på Lillehammer. Bermen hadde det morsomere, veit bare ikke om vi husker all moroa. Men til dere som trodde at alt var over i det Kvia tok kvelden og Sundbø røyk på en brutal nedtur må tro om igjen - leverstudiene i Stavanger foregår enda , kanskje på høyere og et mere itnelektuelt nivå en noen sinne.

25

D

et er noe som heter at ”Tida går fort når enn har det gøy” og det er sikkert og vist. Etter opprykket til vår øverste divisjon ble klart 30.oktober har utfordringene kommet på løpende bånd både for klubben og ikke minst for oss supporterne som har måtte lære seg mange nye navn i vinter og endelig var det duket for seriestart mot fjorårets adeccoligavinner Stabæk, kanskje ikke den motstanderen vi ønsket oss mest. Tross alt var det tippeligaspill nå, og litt kjedlig med samme motstander som i fjor, men men fikk nå med oss et poeng mer enn i fjor hjem fra Nadderud.

VAR DET VIRKELIG SANT?

fjern drøm hadde endelig gått i oppfyllelse. Det var en litt merkelig følelse en satt igjen med da dommeren blåste for aller siste gang på Melløs. Var det virkelig sant?

Ja det var sant! Og det vi hadde vente så lenge på skulle vi endelig få oppleve. Men det var kun vår egen by som hadde troen på at det skulle gå bra med Sandefjord er tilbake i den norske toppserien.

Grete fra Blåhvalene skriver om hvordan det føles å Sandefjord fotball i Tippeligen.

Og i alle landets medier ble vi være i toppen. tippet helt sist på tabellen. Med kommentarer som: ”Tror det går med Sandefjord som det gikk med Aalesund.”, ”Dømt til nedrykk”, og ”Fra jubelgjeng til tidenes Vi visste allerede før fjor årets siste kamp slaktoffer! Er det egentlig noen vits med og selveste seriefinalen mot Moss at tre av Sandefjord Fotballklubb?” de mest verdifulle og profilerte spillerne våre ville forlate oss etter endt sesong Og apropo Sandefjord Fotball, så er det uansett resultat, samt at andre dro på helt tydelig at klubben ikke er kjent for åra og ville legge fotballskoa på hylla for folk rundt i landet, som denne siste her: godt. Etter den meget sterke 4-3 seier over Sandefjord Fotballklubb.. hmm klubben Moss på Melløs stadion hvor Tegstrøm ble heter bare Sandefjord Fotball og ikke noe den store kongen med 3 mål var endelig mer, eller som når vi kom på Åråsen og opprykket til vår øverste divisjon et fak- det ble solgt billetter til kamp mellom tum og gledestårene kunne flyte fritt. En Lillestrøm og Sandefjord BK (Ballklubb), 26

dette er en annen klubb i byen som riktig nok av Vestfolds siste representant i Norges øverste divisjon for over 40 år siden.

Men det var ikke nok med det på Åråsen, spillere med feil navn, og en rekke spillere som ikke lenger er i SF sto oppført i kampprogrammet. Så kjennskapet til klubben er ikke stor rundt i landet. Men i hvertfall så langt i sesongen har ”Guttane” og Thodesen vist for alle at de er en klubb å regne med.

Og for oss supportere er Tippeligaen en helt annen verden. Før sesongen var det tre kamper jeg ikke helt klarte å forestille

meg at SF skulle spille, SF skulle møte Rosenborg på Lerkendal. Noe som ble en utrolig opplevelse med 15897 tillskuere som ser SF spille live, men ikke minst fordi at ”guttane” spiller så bra som de gjør, bare synd det ble 3-1 og ikke 2-2. Dette var noe helt annet enn 199 tilskuere på Kronsmilde stadion mot Løv-Ham i fjor der vi opplevde at et grantre sto i veien så vi ikke så hele banen. Så var det igjen duket for 16. mai kamp i Stavanger på Viking stadion, og for en atmosfære! Og igjen har ”guttane spillet uten poenga. Så var det kampen på Åråsen da, hvor alle var overbevist om Lillestrøm seier, men den gang ei, og endelig lykkes ”guttane” med sin første borteseier. Men jeg hadde aldri trodd jeg skulle få høre et stumt Åråsen…

Og bare kort for å nevne hjemmekampen opplever vi at byen sakte men sikkert også tar av og snittet har tre dobbelt seg fra i fjor, pluss at vi har satt den første av tilskuerrekordene i år?! Og for å ikke snakke om ”guttane” som soper sammen poeng på hjemmebane.

Så bare vent å se alle sammen, vi ses i Tippeligaen 2006 også!

-Grete, Blåhvalane

27

M

ikkel ba meg bidra til den foreliggende utgivelse med noen linjer om en doktoravhandling om fotballsupportere som jeg holder på med.

Siden tungsindig – og ikke minst kjedelig – akademisk stoff ikke nødvendigvis egner seg i dette bladet, vil jeg avstå fra en del teoretiske utlegninger som ligger til grunn for det arbeidet jeg i skrivende stund er i ferd med å avslutte, og i stedet illustrere det problemet jeg analyserer med en del eksempler, blant annet på hvordan endringsprosessene i fotballen har artet seg de siste årene.

årene ble spesielt årsakene til og arten av tribunevold studert med utgangspunkt i ulike samfunnsvitenskapelige teorier. Etter 1990 har forskningen vært mer orientert rundt spørsmålene om hvordan fotballen i en global verden skaper nye og mer uklare identiteter, for eksempel slik at tilknytning til bestemte klubber i mindre grad er forankret i lokal tilhørighet (et fenomen som kanskje ikke høres så veldig nytt ut for nordmenn som vokste opp med tippekampen på 70-tallet, og som derfor tidlig fikk favoritter som de ikke hadde noen som helst geografisk tilknytning til).

I England har i tillegg virkningene av den ekstremt kommersielt orienterte Premier League, med svært høye billettpriser, kun sitteplasser og et langt mer glamorøst image, fått mye oppmerksomhet. Det er ikke få boktitler, akademiske og mer journalistiske, som spiller på dette poenget. Det er en utbredt forestilling at disse prosessene har ekskludert den mer tradisjonelle supporteren, dels gjennom prispolitikken, dels gjennom at den mer utagerende Nei, du leste feil, dette er ikke en “prompeartog til dels aggressive supportikkel”. Det står “håndball”i”fisering” - OK? Jeez, erkulturen er blitt motarbeidet. hva er det med folk i dag?

Det er forestillinger av den siste typen som har vært utgangspunktet for mine underKonkret studerer jeg hvordan norske fot- søkelser, som er orientert mot norsk fotballsupportere forholder seg til ulike ty- ball. Også norsk fotball har gjennomgått per kommersialisering av fotball, som for en vidtrekkende profesjonalisering og eksempel sponsorinnflytelse, satsingen kommersialisering, men bildet er likevel på familiesegmentet og visse tendenser veldig forskjellig fra det engelske. Mens til ”håndballifisering” av fotballen, med den vanlige forestillingen i England har utgangspunkt i ulike sosiologiske per- vært at etableringen av Premier League spektiver. Selv om fotballsosiologi ikke og den påfølgende kommersialiseringen er spesielt kjent i Norge, er det et stort truer den opprinnelige supporterkulturens forskningsfelt i flere land. Som mye an- eksistens, har en moderne supporterkulnet fotballrelatert var England et viktig tur i Norge vokst frem parallelt med komutgangspunkt. Fra begynnelsen av 1970- mersialiseringen. Klanen er stiftet samme

KAMPEN MOT HÅNDBALLIFISERING

28

år som eliteserien fikk et sponsornavn (noe som for Klanen og Vålerengas vedkommende førte til den eiendommelighet at de spilte i første divisjon både i 1990 og i 1991, til tross for at de faktisk rykket ned i 1990). Supporterkulturen har faktisk vært en viktig del av norsk fotballs vekst, og det kan godt tenkes at supporternes eksistens og deres aktiviteter også har økt tilsiget av mer tradisjonelle tilskuere.

Likevel er selvsagt ikke forholdet mellom forbund, klubber og supportere entydig harmonisk, det oppstår en rekke typer interessekonflikter. En av de tingene jeg forsøker å argumentere for, er at supporterne har bidratt til å begrense visse utslag av kommersialiseringen. En del typiske trekk ved kommersialisering av andre idretter er blitt nedkjempet i fotballen. Supporterne kan selvsagt ikke ta æren for dette alene, men de er blant dem som artikulerer motstanden mest aktivt. Også internasjonalt tror jeg fotballens myndigheter erkjenner at supporterne spiller en viktig rolle for fotballproduktet. Jeg skal gi noen eksempler på dette.

I det jeg skriver disse linjene, er gruppespillet i VM avsluttet. VM er ett av verdens mest kommersielle underholdningsarrangementer. Det merkes. Et hollandsk bryggeri hadde for eksempel produsert

et antrekk som var velegnet for øldrikkende supportere på kamp. Bryggeriets navn var kledelig påtrykket antrekket.

Et passe harry påfunn, og godt tilpasset det jeg oppfatter som hollenderes gjennomgående mangel på kritisk-estetisk sans.

Men den gang ei. Med dette festlige antrekk ble nederlendere nektet adgang. Skal du inn her, får du ta på noe annet, eventuelt gå bukseløs. Slik bryggerireklame vil vi ikke ha her, sa arrangørene. Dette skyldtes ikke at det er forbudt å reklamere for øl i Tyskland, slik at det ikke var reklamen i seg selv som var problemet, slik jeg i kyniske stunder tror det ville vært i Norge. Problemet var at amerikanske Budweiser, som jeg i enda mer kyniske studenter vil hevde ikke produserer øl i det hele tatt, men noe som kanskje kan ligne dersom man er full nok, hadde betalt et ukjent antall millioner for eksklusive rettigheter til dette mesterskapet. Og FIFA tar gladelig i mot pengene, og ekskluderer alt ordentlig øl fra offisielle mesterskapssammenhenger.

Dette er ett av et utall eksempler på hva VM også dreier seg om. Den som vil delta i VM som tilskuer eller interessert TV-seer kan ikke unngå å bli en del av det. VM er dessuten fotballens grand galla, det mest fremtredende uttrykk for dens posisjon som verdens kanskje mest globale underholdningsindustri. Her vil alle delta. En ganske stor andel av VMs publikum ser knapt fotball i andre sammenhenger. Billettprisene er jevnt over meget høye, noe som i seg selv gjør en billett til et attraktivt stykke papir for hvem som helst som ønsker å signalisere at han er blant de få utvalgte. Dette skaper et helt spesielt be29

hov hos mange for å bruke VM som en arena for å vise frem sin egen eksklusivitet.

Til tross for dette har vi som har bivånet det hele på skjermen, ikke kunnet unngå å merke at atmosfæren på kampene jevnt over er en helt annen enn den er på sammenlignbare kommersielle underholdningsarrangementer. Til tross for at store deler av publikum strengt tatt er der bare for å vise seg frem, har atmosfæren jevnt over vært preget av bra trykk, helt annerledes enn på for eksempel attraktive norske landskamper, hvor billettene heller ikke nødvendigvis fordeles etter i hvor stor grad en potensiell billettkjøper er interessert i fotball. Mer konkret vil jeg si – fra min ikke helt gode posisjon i godstolen – at stemningen jevnt over har vært oppsiktsvekkende god. Ikke uovertruffen, men langt bedre enn man kunne frykte.

Så kan man naturligvis mene hva man vil om den type stemning som skapes – om det er engelskmennenes taktfaste sang,

30

kroatenes enda mer taktfaste og voldsomme sang, japanernes kunnskapsløse skriking eller brasilianernes evinnelige sambatromming man setter mest pris på.

Man kan også stille spørsmål ved mange av tilskuernes motiver – jeg vil tro det er folk av mange slags nasjonaliteter som står i den brasilianske svingen på Brasils kamper, fordi de ønsker å være en del av dette showet. Men uansett alle disse betenkelighetene, er ikke VM bare den kommersielle sponsorfesten man kunne frykte at det ble. Trøkket er bra, og helt annerledes enn for bare åtte år siden. For åtte år siden gikk VM i Frankrike. Stemningen var så daff, ikke minst på hjemmelagets kamper, at selveste Michel Platini til slutt ikledde seg de franske fargene på kamp, for å understreke at dress faktisk ikke var en forutsetning for å få adgang, slik mange syntes å tro.

Når fotballen er høyeste mote, innebærer det naturligvis at nesten alle vil ta del i det. Og når nesten alle vil ta del i det,

risikerer man at det til slutt ikke er noe å ta del i. Når skandinaver og asiater valfarter til Old Trafford eller Anfield for å oppleve stemningen, ender det selvsagt med at alle de som vil oppleve stemningen, gradvis fortrenger dem som skaper stemningen, og til slutt er det ikke noe stemning igjen. Jeg ser ikke bort fra at dette kan forklare de tidvise problemene på Vestbredden, dette en gang så berømte sangkor: Dette vil vi oppleve på nært hold!, tenker folk, uten samtidig å tenke på at det å stå der faktisk forplikter, om ikke stemningen skal fordunste fordi det etter hvert blir flere turister enn innfødte der.

Derfor har de som tenker på supporternes ve og vel i mange år vært bekymret. For nå ender fotballen opp som et tidsfordriv for C-kjendiser som vil bli sett og for familier som ser det som en arena for å spise is og drikke brus, har de tenkt. Særlig utbredt har altså denne bekymringen vært i England, hvor høye billettpriser har ekskludert white young men, som det gjerne sies. Inn kommer de som ellers er å finne på Wimbledon-turneringen i tennis.

Det er jo en del riktig i dette. Engelsk toppfotball er ikke hva det en gang var.

I norsk sammenheng har problemet vært mindre, blant annet fordi det fortsatt er relativt enkelt å få billett de fleste steder, til overkommelige priser for de fleste.

Norsk fotball trenger alt det publikum den kan få, og ekskluderer derfor ingen.

Men vi ser tendensen på landskamper, hvor det faktisk er rift om billettene. I fjor, under kampene mot Italia og Tsjekkia, var Ullevaal sterkt preget av total mangel på fotballkultur, der godfjottene ikledde seg VG-sponsede rosa capser eller klappere og fikk tribunene til å se ut som et usedvanlig usmakelig utdrikkingslag.

Derfor er fotballkulturen i fare, har det

vært sagt noen år nå. Engelske billettpriser, norske bønder i by’n, franskmenn i dress i 1998 og det mer generelle faktum at de som styrer fotballen bare tenker på penger; alt dette har gjort fotballen til et tilfeldig underholdningstilbud for uengasjerte tilskuere. Dels har man fryktet smitten fra tennispublikummet, som ser på i ærverdig stillhet, for så å klappe høflig når noen gjør en god prestasjon, uavhengig av hvilket lag vedkommende spiller på. Dels har man (i Norge) fryktet smitten fra håndballpublikummet, som vel VGs rosa capser i bunn og grunn var et uttrykk for. Tilskuere med kubjeller og sponsorgensere er ikke akkurat i samsvar med hva vi forbinder med fotballkultur.

Men til tross for alt dette, og mer til, er det grunn til å understreke at det foreløpig ikke har gått så galt som man kunne frykte.

At stemningen jevnt over er bedre i VM i 2006 enn den var i 1998, er det grunn til å merke seg. Det er mulig å argumentere for at selv engelsk supporterkultur kan gå mot bedre tider. I dag unnlater ingen engelsk manager å understreke betydningen av støtten fra supporterne, altså de som faktisk lager stemning. (”our fans were fantastic today”, er bortimot en obligatorisk frase for mange PL-managere i de ellers likegyldige intervjuene etter kampen). Fremveksten av en moderne norsk supporterkultur er også blitt støttet av både klubber og forbund, selv om gnisninger naturligvis eksisterer.

Ser vi på norsk fotball mer konkret, har forsøkene på å utforme kampen som et strømlinjeformet kommersielt underholdningsarrangement faktisk til dels vært mislykket. Jeg skal til slutt gi et par eksempler på dette.

For en tid tilbake oppsto en opphetet debatt på nettet om kamparrangementet 31

på Ullevaal under Vålerengas kamper.

Utgangspunktet var at sponsorene i stadig større grad hadde lagt beslag på det siste kvarteret før kampen, hvor oppmerksomheten naturligvis er størst. Til slutt ble Vålerenga Kjerke spilt når det var mer enn et kvarter igjen til kampstart.

Fra et supportersynspunkt har dette flere negative konsekvenser. For det første bør sangen ideelt sett være så nært knyttet til selve kampen som mulig. For det andre gjør alle sponsorinnslagene at den atmosfæren supporterne forsøker å bygge opp, blir kvalt av all aktiviteten fra høyttalerne og på indre bane. Det siste er det bortimot umulig å få gjort noe med, men supporterne vant likevel en symbolsk seier: Vålerenga Kjerke ble flyttet noen minutter nærmere kampstart. Dette ville aldri ha skjedd i noen annen sammenheng enn i fotball, rett og slett fordi intet annet publikum enn fotballens ville betrakte det som noen stor sak. Det som for en utenforstående fremstår som naturlige tiltak for å profilere sponsorene best mulig, blir for supportere et angrep på kjernen i fotballkulturen. Det oppsiktsvekkende er at det faktisk er mulig å nå frem med slike synspunkter (selv om det selvsagt er små seire det er snakk om).

I 2000 skrev jeg et essay på vpn.no om kamparrangementet på Lerkendal. Budskapet mitt den gangen var at det var perfekt tilpasset de som ikke var spesielt interessert i fotball, men som til nød kunne se en fotballkamp dersom de også fikk rikelige mengder annen underholdning på kjøpet; underholdning som vel og merke ikke måtte være fotballrelatert.

Dette var et styrende prinsipp for Rosenborg og Per Jørgensen i disse årene: Underholdningen startet omtrent en time før kampstart, og bortsett fra at man pliktskyldigst leste opp lagoppstillingene, handlet intet av den om fotball. Heller ikke 32

i pausen. Å, det mye rart, i den grad at jeg skal spare leseren for et resymé. Eller forresten, jeg kan nevne den gangen værelsespiker (eller hva man kaller det nå til dags) fra to av byens hoteller konkurrerte om å re opp en seng raskest. Hva tenkte den som sto bak dette påfunnet om et moderne fotballpublikum? Jeg tør ikke tenke tanken ut. Men altså: Fotballen var et totalprodukt, het det den gang, selve kampen var en del av en større pakke, og fotballinteresse var ingen forutsetning for å gå på kamp.

Sammenlign dette med en Rosenborgkamp på Lerkendal i dag. Nesten alt det irrelevante tøvet er borte. Arrangementene er stort sett strengt fotballorienterte.

Det er ingen grunn til å tro at maset om underholdning, enten det er styrt av sponsorer eller andre, har fått en eneste ekstra tilskuer til å innfinne seg på kamp.

Fotballens tilskuere – og her snakker jeg ikke bare om syngende supportere – orienterer seg ikke mot slike arrangementer på samme måte som andre tilskuere. Tror noen at litt allmenn underholdning ville skapt reaksjoner i håndball, basketball eller for den saks skyld hopp eller langrenn? For noen uker siden så jeg Bislett Games på TV, altså et friidretts-arrangement. Friidrett var lenge en slags nummer to-idrett for meg. Men ikke nå lenger, tror jeg. Nesten uansett hva som foregikk av interessante øvelser, dundret høy musikk ut av høyttalerne. Kunne slikt skje på fotballkamp? Vel, man forsøkte altså å nærme seg dette konseptet for noen år siden, men det er slått tilbake. Fotball er noe helt annet. Blant de fotballsupportere som også ser på ishockey, er det neppe mange som sterkt motsetter seg at det spilles en musikksnutt mens man venter på at pucken skal droppes. Det er slik det er. Men dette betyr ikke at de ønsker ideen overført til fotballen. Tvert

i mot. Fotball og ishockey er to forskjellige ting, og å overføre noe fra den ene idretten til den andre er og blir en dårlig idé. NFF har omsider skjønt det; og har satt ned foten for en rekke av de underholdningspåfunnene som kreative sjeler i klubbene har pønsket ut. Bodø/Glimts ”trøkksjef” trakk seg på grunn av dette for halvannet år siden. I sin obligatoriske kritikk av NFF-systemet bør supportere huske at forbundet er en alliert i kampen mot det jeg vil kalle håndballifisering av norsk eliteserie.

Ut fra dette kan vi kanskje forstå hvorfor VM virker så annerledes, med så mye bedre stemning, i dag enn for åtte år siden. For supportere er fotball noe helt annet enn et allment underholdningstilbud. Forståelsen for dette var lite utbredt for noen år siden, men i dag er den på vei tilbake.

Derfor er det upresist å fastholde at fotball er kommers og bare det. Det er naturligvis kommersielt også, men hva

som er kommersielt vellykket arter seg annerledes i fotball enn i andre idretter.

Det er bare i fotball at en klubb kan bli møtt med en storm av kritikk for å ha klart å inkludere et nytt sponsormerke, gjerne i grelle farger, som øker inntektene, på drakten. Er det noen som ser for seg at langrennspublikummet vil protestere vilt dersom skiforbundet klarer å selge en ny del av drakta til en sponsor? Neppe. For fotballsupportere kan dette bli en stor sak, slik det ble da Rosenborg presset en rød (!) Telenor-logo inn på drakten i 2004 (var det vel), som var svært nær å dekke klubbemblemet.

Ved siden av å være supporter selv er det denne særegne egenskapen ved fotballen som pirrer nysgjerrigheten min. Å markedsrette fotballen på en vellykket måte må gjøres på en annen måte enn tilfellet er for de fleste andre idretter og kulturarrangementer. Samtidig foregår det naturligvis en rekke former for sofistikert tilpasning til en kommersiell virkelighet også blant supportere. Når vi kjøper drakter og annet klubblisensiert utstyr deltar vi selvsagt i en temmelig åpen form for kommersialisme. Men jeg tror ikke supportere dømmer andres engasjement for klubben på bakgrunn av hvor mange drakter de har. Å kjøpe seg kredibilitet som supporter er relativt vanskelig, en ekte supporter er det på en innforstått måte, som egentlig ikke stiller så store krav til antall kroner brukt på supporterutstyr.

Kampen mot håndballifisering er altså til dels kronet med hell. At det finnes flere konflikter også internt blant supporterne i forhold til en del av disse spørmålene, kompliserer bildet. Men det blir det ikke plass til å ta opp her.

Arve

33

Ø

rneredet fra Horten arrangerte fjorårets supportercup, det betyr at i år skulle man ut av Østlandet og reise langt. Vi skulle helt til Ålesund og Stormen skulle være arrangør av denne køppen. Noe må gjøres og lag som trekker seg siste uka bør straffes hardt, med skyhøye bøter og buksevann. For her hadde Stormen virkelig lagt opp til stor fest. Kom ikke med unnskyldningen om atte det er så laaangt til Ålesund. En flybillett koster vel ikke mer lommerusk?!

Skjerpings, neste år er det tilbake på Østlandet og hvem som skal arrangere veit man ikke i skrive stund. Men en del bør

det måtte altså gå 12 år før Klanen vant hele dritten, vi fikk også 3.plass faktisk.

Pluss 1.plass på å sjekke damer og 1.plass for å vinne banketten. Og møter du Lilly fra Ålesund som er Stormen supporter og hun begynner å bable om Ramsey historie som var med i Big Brother. Ja han som skreik: E det nåkka knulling her? Så prøv å få med poenget i historien, ifølge sikre kilder i Stormen så loves det stor dusør til dem som fanger opp poenget. Får dem har ikke greid det på mange år der oppe.

Følg med Fulle Tribuner lover å forfølge saken. Men hvis du blir med videre så skal jeg gå litt fordypene inn i hva som skjedde helga 9-11 juni….

Buss eller ikke buss. Bohembussen skulle rulle av gårde klokka 12 fredag formiddag. Vi måtte egentlig ha litt flere påmeldte.

Men vi var ca 20 på bussen og kjørte derfor loddsalg for at bussen skulle få mer spenn. Takk til dem som ga oss gaver, nemlig Årets supportercup gikk i Aalesund. Fotballsupport- Sjappa, Vålerenga Magasinet og ere fra hele landet samlet seg på CLS for å gjøre det Stang Ut!!. Øl ble jekka, ambisde er dårligst til: å sparke fotball. joner om hvilken taktikk osv ble diskutert. På Lillehammer var det matpause og vi vurderte å fange med oss Thomas Holm.

Men han hadde nok ikke lyst, tenke på om man bør stille lag eller spille var nok mer keen på å vise dama hippie neste år. Kanari-Fansen sendte dem mest klærne han hadde kjøpt. For dem som seriøse som ikke har noe i en support- er helt på jordet nå, ja du ja. Thomas erkøpp å gjøre, klager på dommeren til Holm bor ikke der oppe, men han hadde styremedlem i NSA, spiser bananer og sikkert svidd av litt cash for å sove over drikker Imsdal. Uansett hvor mye sup- på hotell og vist sitt sanne jeg på byen portere man er. Klanen sendte vel også en der oppe. Nå hadde vi kjørt såpass langt del useriøse folk som bør skjerpe seg, un- at quiz skulle man ha nå, jeg husker ikke dertegnede har blant annet skjønt at han hvem som vant men tiden gikk og ingen legger opp etter denne køppen. Eneste skandaler. Endelig framme og Voldsdalen som griner over det er min kone som da Camping var for dem som ville være sokanskje går glipp av en fri helg neste år siale, 1.20 seng ganger to blir vel litt klisog slipper å få ett vrak hjem. Siden 1994 sete når man er gutter selv om man er fra har man kunne spille denne type ball og Vålerenga?. En på gulvet taktikken ble

SUPPORTERCUPEN, 2006

34

det, bortsett fra han som fikk med seg den digre kose bamsen hjem natt til søndag.

Når det i ettertid viser seg at tre mann betalte like mye som trippel rom på hotell som vi betalte på campingen da var det mye stygge blikk til Berge Travels og Larsemann som har overtatt. Broder Petter veit nemlig ikke hvordan man kommer seg på tur lenger….

Fra Voldsdalen Camping var det å finne byen og hvilken vei skulle vi gå. Vi møtte på Tom leder av Stormen. Han kjørte oss inn og Millers skulle være stedet, eneste problemet er at nesten ingen folk fra Ålesund og omegn går ut før i 12-draget. Så der herja vi vilt 7-8 småfulle Oslo bønder med 2 vakter og 2 på jobb… Vi måtte jo få litt mat i kroppen også ikke bare flytende. Vi endte på noen andre steder, trubadur Tico var konge.

Han kunne Vålerenga Kjerke på lørdagen, men da var jeg ett annet sted. Men

steder stenger tidlig når man har funnet Gin/Tonic i en sliten kropp. Så tilbake på Voldsdalen var det nachspiel med folk fra Stormen og Bergens folk som hadde kommet fram. I seng 0630 og vekket ca 0900 for da var det avmarsj til danskebåten. Ja Stormen hadde fått lånt Color Line Stadion og dette gledet mange…..

Kampene skriver jeg ikke så mye om, men vi slo Bastionen Greåker og Brann. Men fikk regelrett Stang Ut!! mot dem to laga fra Ålesund. Programhelt Ramsey spilte ikke dessverre og Lyn sitt lag ble av onde tunger døpt til Lagergutta til Smart Club Råne….Men artig at Lyn har supportere utenfor Oslo vest….

NSA sin observatør Hold Brillan dukket opp etter hvert også, jeg var kun der som spiller. Så det ble noen øl på VIP. Før finalen og videre aktiviteter utover kvelden.

Gidder ikke å gå så jævlig i detalj. Men alt var knall , været og glimrende arbei35

det av Stormen. Takk Torstein, Kjetil, Tom, Elin, Tone og resten av Stormen…. Søndagen kom, Vålerenga Oslo 11 flagget borte vekk, finnerlønn hvis noen finner det, betalt for oss til 08 fra Stockholm som jobba på campingen. Så var det 8-9 timer hjem i buss, mye hets til han som fant kosebamsen , noen øl og etter hvert kom humøret på topp også. Selv om stemmen lå igjen i Ålesund. Hjemme i 20 draget på kvelden til kjeft fra min kone som ikke likte å få en enda mer ubrukelig mann hjem.

Hvor vil vi ha køppen neste år hvis det blir noe av?:

Mandagen går vi forbi i stillhet, takk til alle som var i Ålesund for en knall helg.

Enkelte bør gå i seg og tenke på: Har jeg noe å gjøre på en supportercup?: Er du atal eller for seriøs finn deg enn annen hobby. Denne type arrangement er ment for øl og moro, ikke VM. Skjerpings til dem det gjelder……

36

Plankehaugen og Fredrikstad? Ja gjerne det….?

Stabæææk og Kalvøya? Hvorfor ikke?

Fortet og Halden? Kort vei til Sverige da kan du sende dragen ditt….

Eller skal Bastionen få lov for å se om dem er store nok??

Mikkel Kjelstrup PS: Hvis noen betaler godt så vurderer jeg comeback……

VI MIMRER!!

Når enkelte fanziner skulle fylle opp ex antall sider i sin var det mye piss på sidene (ikke mig, men artikler som var dårlig). En stor favoritt var å lage tv-program for en hel dag. Så vi tenkte å ha det litt moro med det igjen, for å friske opp de sjeler som husker det, men vi tar det på radio.

Enkelte passer best på radio.

0250-0627: Fulle Tribuner har sin eget chatte program med aktuelle gjester og folk kan sende sms til 99 kroner melding.

Flotte premier kan også vinnes.

0628-0900: God dag fotballsupporter. Vi får ett innblikk i hva som har skjedd idet siste i Fotball Norge. Alt fra pølsepapir til hva slag dasspapir man bruker på Marienlyst . Programleder er Vegar ”Kykkelikos” Hjermundrud fra NSA og Jon Syversen fra Norsk Supporter Snut Allianse.

0900-0930 Spenn: Vi prater om økonomi i supporterklubber, klubber og generelt.

Programleder er Svein Sugerør (han liker å være anonym da han ikke vil bli gjenkjent).

0930-1030 Den vil jeg høre: Supporter Musikk fra hele verden blir spilt. Programleder er Pappa Jansen.

1030-1130 Lunch gjest: En aktuell gjest kommer i studio. Programleder er: Petter Prate fra Kanari Fansen.

1130-1200 Debattforumet: Børre Bjerkland tar for seg debattforumet og lærer deg sin ABC. 1200-1300 Loppetimen: Har du noe du vil kjøpe/selge/bytte ta kontakt på tlf 829 54000 eller loppa@loppa.no . Pro-

gramleder er Mikkel Kjelstrup 1300-1400 Quizlunch: Vi sender direkte fra verdens feteste sportspub nemlig Bohemen. Vår ute gående reporter med tursekk og matpakke er Roy Kenneth ”Hjælmen” Nilsbakken.

1400-1700. God Ettermiddag Supporter Norge: Vi tar pulsen på neste runde med masse god musikk. Programledere er Per Volden fra Snut alliansen og Korsgat fra Kjernen. Altså mye trønder musikk & se opp for Hold Brillan……

1700-1730 Med Gud på fotballkamp: Bernt Erik Haaland fra Apostlene Røde Gæringer kåserer om hvordan det er å ha med Gud på kamp.

1730-1830 Ja til nei og nei til ja: Ett program hvor man er uenig om alt. I studio: Kjell Henning Thon, Per Arne Flatberg fra nei til Tifobevegelsen. Programleder: Rolf Eivind Berntsen fra Menigheden 1830-2000: Mimrehjørnet: Vi hører på gamle legendariske opptak av kamper med sjel.

2000-2200 På Tvers: Folk kan ringe inn å prate, sende hilsner, fortelle hvor foten trykker. Programleder i studio Lars Thoresen og Christina Magnussen. Gjest i studio er Simon Klam Devold fra Aftenposten`s PåSkråss………

2200-0250: Filmer: Vi finner fram en dvd som er foppall relatert. Eller vi finner fram Vi på Saltkråkan, Fleksnes, Norske byggeklosser eller en annen god bit.

Da er det bare å glede seg ”folkens” Mikkel 37

F

akta: Det lukter mindre hårgelé, pudder og brunkrem i garderoben på Føyka enn i garderoben på Ullevåll. Kansje er kvinnefotballen på vei til å bli den siste manlige skansen innen fotballen, den elskede idretten vår som fram til for et par tiår siden var blotta for femenine trekk, både hva sminke og hårstyling angikk. Da fotballskoa var svarte og det sto Adidas på dem og ikke Brooklyn. Det er i kvinnefotballen vi finner sliterene som gir faen i åssen dem ser ut bare dem får spella. Det er der, og ikke i herrefotballen, vi finner arbeideren som ikke setter seg sjøl og utseende i sentrum,

WELLA FOR MENN Hårmoter og sminketips for patetiske fotballspillere

men som bruker tia si på laget og ikke på sitt eget ve og vell. Selvfølgelig ikke alltid med like stort hell. Det er jo ingen som er i tvil om at Hege Rise med stort hell kunne hatt brukt sin del av garderobespeilet til Grindheim og Hoset på Ullevaal, men hadde det da vært plass til alle, ville Grindheim fått plass til å pudre alle dobbelthakene sine og ville Hoseth fått nok speiltid før en kamp til å legge nok brunkremlag? Og ville virkelig Grindheim vært villig til å dele speil med en som er like stygg som han sjøl? Men kannsje viktigst av alt: Ville frk. Rise blitt en bedre fotballspiller av å dele hårprodukter, tamponger og sminketips med de to 38

nevnte divane? Heller tvilsomt, og ikke hadde det gjort ‘a penere heller. Men i motsetning til Kristian og Magne veit Hege om sine begrensninger både på banen og i sminkepungen.

Tobias Grahn hadde ingen begrensninger og ikke ble han en bedre fotballspille r heller, tross iherdige forsøk og massiv dagdrømming om at han var på Mestaia og ikke på Valle.

Nevnte Grahn kom på Vålerengen-trening, selvfølgelig direktesendt i beste tvtid, med stramme fine rastafletter. Sånne fletter som døtrene deres får hver jævla gang dere lander på Malårka. Mor mi, som har opplevd krigen og veit hva tvilsomme menn og andre grusomheter er, trodde det var førshowet til Melodi Grang Prix jr. Mor spydde den kvelden. Som Vålerengens hoffreporter fra TV2 så korrekt antydet i sin daglige nyhetsbulletin, kom Grahns makeover kun 14 og en halv time etter David Beckham hadde kungjort månedens look på verdensomspennende tv. «Helt tillfeldig» svarte Tobias, ikke fullt så imponert over jornalistens overvåken-

het. Tobbe hadde ikke sett Beckham engang, ja han var sannelig ikke sikker på hvem Beckham jornalisten mente engang. “Ja vel” tenkte jeg og mor i vårt pinlige sinn, verre hadde vi ikke opplevd siden vi blei vraka tfra kjendispartyet til John Carew i Bogstadveien fordi vi nekta å gå i røde designerfotballsko og diamantøredobber.

Tobias Grahn, denne voksne og selvstendige mannen som nå mest av alt så ut som en lettsminka latvisk hore så heller usikker ut.

Den lille «trulta» var med store klyv på vei til å ødelege arven og ryktet etter Herreys, Tommas Wassberg og Pernilla Walgren. Var dette mannen som skulle være representanten for en idrett som fram til begynnelsen av nittitallet hadde vært en maskulin idrett? En idrett som tidligere var forbeholdt mannen som skitna seg til, som barberte seg en gang i mellom og så gikk alle på pøbben. Men hva faen skal man si og tro, er alt håp ute? Bevisene taler sin klare tale: Georg Best er død, Duncen Ferguson sitter antageligvis inne, Odd Iversen er på vannvogna, Tom Norli har slanka seg, Neil Ruddock soner garantert for rødt kort, Tore Pedersen lukter det vel fortsatt litt vaselin av, Vinny Jones har flytta til Hollywood, Billy Bremner veit antageligvis ikke vilken pøbb han vanker på, Jan Mølby har ikke slanka seg, Bård Bjerkland har dem prøvd å ta livet av, Joe Jordan er ikke nerheten av å være pen nok til å spelle på førsteelveren til Chelsea, Egil Østenstad har lagt opp, og det samma har faen meg Hege Rise gjort også. Og Ove Aunli har fortsatt ikke finni fotballsko som det står «MANN» på. Jeg og mor er enige, håpet er ute og mor ser ikke på Vålerengen-ny-

hetene på TV 2 lengre.

Det er ikke mange igjen i fotballens maskuline verden som står når dem pisser, det er ikke engang sikkert at dem står når dem steller håret sitt før kamp heller.

Så kansje er det på tide å krype til korset. Kansje var det ikke pent og riktigt av den gjennomsnitlige fotballsuporteren å trakasere håkkisveisen til Mini og alle dem andre som trakterte det nordlanske språket på åttitallet, kansje var det feil av Apeberget å gjøre Roger Nilsen i tvil om sin seksuelle legning hver gang han herja på Bislett i sin alltid nyfriserte, men akk så høyreiste og mandige sveis, en sveis og en kropsholdning som selv nazistenes propagandasjefer på førtitallet ville ha falt pladask for (Nilsen spilte aldrig bra i regn, men faen for et mannfolk når sola skinte). Nei jeg personlig hadde bytta ut både Daniel Berg Hæstad og Alexander Ødegaard med MIni og Brutteren. Og kansje jeg til og med hadde tatt Sverre Branhaug i bytte for en nytatovert Magne Hoset. Fytti fitte faen, hårstrikker og hårbøyler provoserer meg. Det lukter liksom ikke av brunst og manndom når du har et par skolisser tvinni rundt hue. Det lukter Serie A og Premiera Division lang vei og det er det fortsatt veldig få som lar seg imponere av.

Beckham brakk hårbøyla si en gang, men håret var så stappa med gell og drit at det sto like fint de tyve minuttene det var igjen av kampen. Lurer på om Grindheims fete sleik ville gjøre det samme viss han kasta tauverket i pausen, tror nok det.

Odvar Brå brakk aldrig hårbøyla si.

Og da har jeg ikke engang begynt på Jon Arne Riise.

Svein Lundbye 39

Supporter-Norge rundt: - Vålerengens alternative nettsted, blånåla.com kan bekrefte at det fra neste sesong vil bli både sprøyter og piper med klubbens logo å finne i vålerengensjappa. Supporternorgerundt gratulerer Klanen med å være først ute med supporterefekter som supporterene virkelig trenger.

- «I såfall kommer vi selvfølgelig til å støtte Mifsud i Frankriket Rundt neste år» svarer Kanarifansen til sykkelnorge. com på spørsmålet om nevnte Mifsuds påståtte forhold til Tour de France gynekologen Eusemiano Fuentes.

- Det vil bli avholdt kveldskurs i båtførerprøven for mellomstore lystyater på Onkel Blå, siste helg av september.

Tilbudet er gratis og er kun for medlemer av Stabæk Support og dere i skatteklasse 1. Husk å ta med medlemskort eller kopi av fjorårs likning.

- Vålerengens supporterklubb, Klanen, melder seg på som den store utfordreren til årets bokhøst. Det 453 1/2 siders store verket, «Han er ikke medlem hos oss» kommer 12. November og er et manifest over Klanens fem første leveår. Boken inneholder også forord av Kristian Viemyr.

Redaktør er Klanens tidligere talsmann Anders Krystad.

- Skeidoksenes suksessdokumentar «Aleine på kamp» sleppes på beta 25. september.

40

- Bodø Glimt Sør avholder norskkurs for sine medlemer på øst landet med start den 12. Desember på Lakkegata Skole i Oslo. Kurset krever fullført grunnskole.

- Og endelig kan Bastionen melde om gladnyheter. Etter lang ventetid er de ny pannebåndene endelig å få kjøpt.

Pannebåndene er som lovet rosa, har påskriften «Morgan er ekkel» og har en bredde på 25 cm. Dette vil garantert bli en klassikker i sommervarmen, heter det i en pressemelding fra Bastionens styling og vaselin gruppe.

- Lørdag 23.09.06 arrangerer Kruttberget Raufoss Martna. Mye morsomme aktiviteter, tivoli og ikke minst all star kamp med gamle helter. Foredrag ved Raufoss og Stoke supporter Åge Skinstad.

Etter foredraget kan man stille Langrenn ekspert Åge spørsmål om hva som helst.

Vi håper noen spør hvem som går for Kretslaget til Dombås, også hvorfor en Gjøvik mann heier på Raufoss. Kvelden blir avsluttet i Raufoss badeland, hvor Kruttberget får besøk av sin vennskaps supporterklubb innen bading nemlig Viking Hordene. Følg med på kruttberget.com - Fosseberget som heier på Høøøønefoss melder om at deres tidligere leder Eirik ”Kula” Halvorsen fikk 1.plass i: Jeg ligner en kjendis i Her & Nå. Til dem som ikke har sett ”Kula” så ligner han veldig på Edel Therese Høiseth. 1.premie var en 14 dagers Brasil tur med idolet man ligner.

Premien er sponset av Kvikk og Kjapp Reisebyrå. Børt og Åke vil gjerne gratulere.

- Isberget Sør melder om at Fiskeskøyta ikke går til neste bortekamp fra Hjortnæs kaia. Man prøver å finne andre alternativer.

- Vikinghordene melder om at neste bortetur blir lagt om Legoland i Danmark. Dette har vi ikke prøvd før og hele bussen gleder seg sier leder Geir Inge Fiskebekk, mens han røper at man prøver å få til avtale med Euro Disney.

Børt og Åke kondolerer og lurer på når man skal få til supporterkultur i Stavanger??

- Tifounionen som syr og maler for landslaget blant annet melder at man får mye større muskler av å vaie med flagget en hel kamp. Ingen kommentar jeg prater ikke med hvem som helst sier talsmann for unionen Kjell Henning Thon. Jævla brille-jesus smeller det fra Åke og Børt.

- Kanari-Fansen melder om at fra november oppretter man korpsøvning hver

onsdag. Man spiller litt på slagverket man liker best fra 1730 til 2000. Etter det så går man på Martins for å ta en øl og se fotball. Helst Hammarby slik at vi kan rappe flere sanger derfra. Ingen påmelding, Arild Myklebust Lillestrøm orakelet ringer deg, da det sies at han kan 5000 nummer utenat. Man satser på å lage en dvd at dette slik at andre supportergrupper kan se å lære…

- www.fotballsupporter.no kan opplyse om at The Supporters er startet. Man har Lange Jon på Vokal fra Plankehaugen, Rune Tribune fra Oddrane på Trompet, Ronnie Hallen på Trommer siden KanariFansen er jævler der, på bass Kjernen svar på Tufte John Inge Korsgat. Koreografien står av Viking Hordenes Olav ”Betong” Olsen. Overskuddet går til dem som ikke liker fotball slik at dem skal like det. Organisasjonen heter: We hate fotball. Manangment for booking osv er: Hvem nøs i postkassa AS. Klanen og deres talsmann Kjell Henning Thon uttaler at Klanen boikotter dette tøyset her, siden dem mener at Klanen var først ute med dette også. Børt og Åke gleder seg til å høre skiva.

41

Fanzinas død er sterkt overdrevet. Joda, den gode, gamle fanzineselgeren som stod ved stadionporten og ropte “FANZINER!!!” er et sjeldent syn, men flere og flere norske supporterklubber gir ut medlemsblader, og siden “fanzine” er en sammenslåing av ordet “fan” og “magazine”, lar vi disse bladene komme inn under fanzine-paraplyen. I denne spalten ser vi på noen gode, og noen ikke fullt så gode norske fanziner.

og er greit nok lesestoff. Allikevel mangler det noe. Evig Aristokrat har ingen nerve, ingen trøkk og er kjemisk renset for humor (med unntak av tifo-gruppas “annsonse”: “Vi KAN skrivefeil” (med referanse til det nå så berømte “Takk FÅR alt, Markus-banneret”.)). De som jobber med blekka gjør åpenbart sitt beste, det Evig Aristokrat trenger er flere bidragsytere.

Og en innføring i humor. Terningkast 3.

STANG UT!!

Det har etterhvert blitt 16 utgaver av Vålerenga-fanzina Stang Ut!!, noe som gjør dette til Norges lengstlevende fanzine. Selv om layouten til Stang Ut!! er blitt bedre (endelig kommet med spalter, og sluttet med skrifttyper formet som biler o.l.) har de glemt å numrere sidene.

Jeg orket ikke å telle hvor mange sider det er, men dette er en tykk og god sort/hvitt-blekke proppfull av stoff, få annonser og moderat med bilder. Stilen er Fulle Tribuners Fritz Bratz anmelder norske røff, men ikke banal og innholfotballfanziner - ja, de finnes fortsatt. det er typisk “av supportere/for supportere” - mye reisebrev og supporterkultursaker med andre ord. Stang Ut!! er et must for en norsk fanzineentusiast. Blekka har humor, EVIG ARISTOKRAT Plankehaugens medlemsblad er ute i sin og selv om mye er for internt for andre 4. årgang. Nytt design og nytt format fra enn VIF-supportere skal du lete lenger før 2006. Historisk sett er A5 standardfor- du finner noe som gir deg mer tilbake for mater for norske blekker, og jeg har liten de ti kronene blekka koster. Terningkast 5. sans for 24 cm x 16,8 cm-formatet som bla Klansropet og nå også Evig Aristokrat, BLÅBLEKKA bruker - tradisjon er tradisjon. Blekka er Blåhvalane fra Sandefjord gir ut Blåblepå 48 fargesider, noe som er akseptabelt, kka. En Forholdsvis tynn affære med sine men skjemmes av hele 16 sider reklame. 32 fargesider, men kun tre av disse er anDette, i tillegg til 9 helsider med bilder gjør nonser, så de får ikke tyn av den grunn. at du er ferdig med å lese Evig Aristokrat Blåblekka er garantert den snilleste fanpå den tiden det tar å trykke ut en middels zina jeg noensinne har lest. Her finner fyllebæsj. Det som faktisk står i blekka er du ingen banneord, ingen kritiske artikler typisk medlemsbladstoff (tifogruppa in- om egen klubb eller andres. Selv nærmformerer, referat fra årsmøtet til NSA etc), este rival Odd Grenland slipper unna med

NORSKE FANZINER

42

“ender som vanlig i ingenmannsland” i tabelltipset. Dette var det nærmeste jeg kom kontrovers i Blåblekka, og det gjør det hele litt uinteressant. Blåblekka har allikevel potensiale, dersom de får et par skribenter til, blir litt skarpere i kantene og får et par utgivelser under beltet. Foreløpig er de dog kun verd terningkast 3.

LYNSJER’N 32 sort/hvittsider (bildegalleri i farger) i gigantisk A4-format. Designet er upåklagelig, dog skiller Lynsjer’n seg ut med at de er i overkant opptatt av det sportslige.

Her er intervju med Torgeir Bjarmann, fire elever på NTG, andre Tippeligatrenere, Jo Tessem, Morgan Andersen og en mimreartikkel om en gammel helt som het Marlow Braathen (han var sikkert god). Supporterstoff er nærmest fraværende (bortsett fra en morsom sutreartikkel fra Tifo-gruppa som ikke forstår hvorfor de ikke vant Gullblusset). Mulig dette er bevisst fra redaksjonens side, men Lynsjer’n minner mer om et semioffisielt FC Lyn Oslo-blad enn et medlemsblad for Bastionen, og er det noe verden har nok av er det intervjuer med Morgan Andersen. Terningkast 2.

ISFLAKET Ordet “is” er nevnt hele fire ganger på forsiden av Isbergerts fanzine. Blekka er i farger, teller kun 20 sider og føles som den er printet ut på en laserskriver - derfor noe stivt å kreve 20 spenn for blekka. Når det er sagt er dette slett ikke dårlige greier. Reisebrevet fra TILs herjinger i Europa, 2005 er kostelig lesing, og alene verd å åpne lommeboka for. Pluss for hetsing av “lokalrivalen” Bodø/Glimt og minus for at ordet “hæstkuk” ikke er brukt én eneste gang i blekka. Jeg liker Isflaket, og håper de fortsetter den gode trenden, og klarer å plusse på et par sider til, senere. Foreslår også at de kutter ut de “søte” barnesitatene, som fylte nest siste

side. Joda, de var småmorsomme, men hadde ingenting med fotball å gjøre - gikk de tom for stoff på slutten? Terningkast 4.

KLANSROPET Hele 71 utgaver har det blitt av VIF-klanens offisielle medlemsblad - imponerende. Klansropet er 64 fargesider tykt og har et opplag på hele 15.000. Store, tunge tall. Layout og design er meget bra, og Klansropet oser av polert stil og kvalitet. Så hva er galt? Tja, det første som slår meg er at dette er kjedelig. Gamle årganger av Klansropet var et brøl fra grasrota. I gamle dager ertet Klansropet seg på Ole Jacob Libæk. I gamle dager oste blekka av Oslo Øst, rølp, arbeiderklasse, kjærlighet til Vålerenga og hat til Lyn, Lillestrøm og Storhamar. I dag føler du at du leser et livsstilmagasin hvor VIF er interiøret. Det hele er så snilt og lite kontroversielt og den resirkulerte hetsen av motsanderne får deg ikke lenger til å trekke på smilebåndet. Bevares, for en VIF-supporter er dette interessant lesestoff. Men dette er KLANSROPET - Klanens magasin. Dette er ikke Vål’enga Magasinet, kampprogrammet eller menighetsbladet til Vålerenga kirke. Kjell G. leverer fortsatt varene, der han uten redsel er kritisk både til egen klubb og klan, men det er også alt. Ut i fra forutsetningene, og tatt i betraktning hvor blekka kommer fra er dette skuffende saker. Terningkast 3.

43

A

lle sammen av oss var vi enige om at det var rett kurs vi hadde staket ut for vår tur til EU der vi satt på fergekaien og venta på å sleppe om bord på båten som skulle ta oss til «the promised land» Tyskland, en perle av et land, som desverre er undervurdert ganske grundig, og det kun på grunn av et par misser på begynelsen av førtitallet.

Men jeg og mitt reisefølge var villige til å glemme førtitallet, vi hadde nemlig hørt rykter om at dem røyka inne i Tyskland.

Kunne profetien om selvstendighet og frihet i dette misforståtte landet virkelig være sanne? Dem har øl på bensinstas-

starte ferden med en båttur i sommersola langs Oslofjorden. Vi benka de sommerbleke kroppene våres i hver vår Malorcaimporterte solstol på soldekket på Kiel- fergen Color Fantasy, med øl i neven og omgitt av lykkelige tyske turister som en-

BØNDA MØTER FOTBALLFAMILIEN

delig skulle få komme hjem igjen, dem var ikke veldig mye brunere eller finere enn oss. Alle følte vi lykke Verdensmesterskapet i fotball, 2006 gikk av og glede, og alerede da stabelen i Tyskland. Fulle Tribuner var på kunne vi kjenne følelsen plass sammen med resten av verdensav det globale felleskapet pressen, for å dekke begivenheten. vi de neste dagene skulle lære oss og sette så umåtelig pris på, vi røyka og drakk med begge jonene også, sa folk. Vi lo av dem , men hender denne ettermidagen. Ikke rart ikke uten en viss nysjerrighet. Vi måtte stemningen var høy og på bristepunktet. finne det ut selv. Og sånn ble det til at vi Edmund, Steinar og undertegnede, som havna på pilgrimstur til det frie Tyskland. alle er Viking-supportere og HordeneDet var drømmen om frihet som drev oss. medlemmer, vel, utenatt Steinar som At dem samtidig spelte en haug med fot- bare er medlem i Unge Høyre tror jeg og ballkamper der nede kom som en bonus som nekter å ta standpunkt til oppgjøret i tilegg til det vakre synet av askebegre og om norsk fotballs fremtid, nøt det gode tappekraner som skulle møte oss. liv på soldekk. Smertene av solkremmangel skulle ikke komme før til kvelden. Vi Det var lørdags ettermidag og vi skulle hadde mange gode timer foran oss.

44

Men til og med på Color Fantasy går sola ned, og vi fløtta oss inn til en temmelig brun og røykfull pub der dem selvfølgelig sendte fotball på tv’en. Det var en åpenbaring. Jeg må bare innrømme at øl, fotball på tv og et velfylt askebeger fikk tankene til å vandre tilbake til begynnelsen av totusentallet da Norge var et fritt land og Hver og en av oss hadde eget askebeger på fotballpuben. Tårene presset på.. Vi tre kameratene vekslet ikke mange ordene denne kvelden, men innerst inne var vi nok lykligere og friere en på lenge. Vi nøt vårt vennskap i en stille sky av røyk og billig alkohol, og et snev av bitterhet for vårt eget tapte hjemland. Og hvem faen var det egntlig som skule ha tatt med solkremen?

Edmund kjører BMW, svart BMW, en svart BMW 323 med 170 fola fola blakker under panseret og den går forbanna fort. Sjøl om turen med Kiel-ferga hadde vært en opplevelse var Edmund urolig, BMW’er skal ikke stå stille, proklamerte han med sikkel i munnviken og en drøm om tyske motorveier uten fartsgrenser i øynene. Edmund smelte kjerra i gir og rasta fra fergekaien som om han var redd selveste Høybråten var i hæla på oss. Autobahnen var et av Edmunds høytliggende mål denna morningen. Autobahnen nærma seg og jeg fikk

bange anelser om at alt skrytet om at gliset gikk i 260 virkelig var sant. Det siste jeg så før jeg lukka øyna og prøvde og gjennopta kontakten med han der oppe var gutta i framsetet som satt der og lo høyt og gliste som to kåte guttevalper i det speedometeret passerte 240. Jeg tror jeg fikk kontakt med han der oppe for det gikk bra og når jeg lukka opp øyna åpenbarte AOL Arena seg i det vi svingte av dennne satans kjerrestien av betong. Vi var i Hamburg, alle livets gleder sin mor. Jeg takka pent opp mot himmelen og så lengtende etter den gedigne arenaen som forsvant ut av synet.

Edumund hadde fortsatt dårlig tid. Tørst nå, konstanterte han som et slags svar på om vi ikke kunne svinge innom stadion som tross alt var noe så sjeldent som en VM-arena. Tørst nå , nikka Steinar enig . Gi faen da tenkte jeg og svelga resten av ølen som du ganske rigtig gjetta ble kjøpt på en bensinstasjon, O’store frihet.

Arenaen kunne vi alltids se seinere, verre var det med alt det billige ølet vi ikke fikk drikki. Nei det var på høy tid å finne nærmeste pub og sette i gang med turens prioriterte mål: øl og fotball. Og vi skulle få som bestilt.

Fenomenet het «Fan Fest» og er tyskerenes måte og fortelle at alle bør få mat, øl og fotball akkurat når dem vil, og i hvert fall når det er VM. «Fan Fest» var navnet på et møkkastort område som var overfylt av matboder og souvenirboder, øltelt og tappekraner, fotballrelaterte leker og spill, supporterboder og store tribuner for hele Hamburgs befolkning som ville ut å se VM-fotball sammen med naboen og resten av verdens fotballelskende befolkning på det som i hvert fall er den største storsjermen jeg har sett siden Tomas Myre knuste tredvetommeren på Stavanger Sportscafe dagen før avreise til Everton. Det var 45

ment å være en folkefest, og det var det så menn, men det var kansje ennå mere enn det, det var en opplevelse for livet for Edmund, Steinar og meg. Et friomeråde fylt av fotballfans fra hele verden.

Fotbalølfamilien vassa i skummende øl over alt og grillspyd så store at det ble sett på som uansvarligt å bære mere en ett av gangen. Og når Brasil hadde avspark mot Australia kl. atten null null denna kvelden ble hele St. Pauli omgjort til et inferno i gult, og tro dere meg, de brasilianske damene i Hamburg er akkurat like fine som dem holder til i Rio, tror jeg da. Edmund trakk paralleler til Autobahnen, Steinar nikka enig og jeg konstanterte at jeg virkelig hadde gjennopprettet kontakten med han der oppe, men igjen lurte jeg på hvorfor i hælvete jeg hadde gått rundt i 35 grader pluss med nesten nybarbert hode uten å smøre noe form for sædlignende krem på det, det verket ille nå og jeg så ikke lyst på barberingen som skulle foregå morningen etter. Det kom til å bli stygt. Avisene antok at det i løpet av søndagsettermidagen i Hamburg hadde vært over tre hundre tusen lykkelige mennesker innafor St. Peters porter, jeg tror det var mere. Men også i Hamburg går sola ned, og det var på tide og fortsette mat- og ølinntaket på en av byens geniale»øl hager». Kvelden ble avsluttet med en spasertur gjennom «Red Light Distrikt» og har du først tatt den turen trenger du ikke kjøpe postkort, minnene sitter i huet for resten av livet.

Vakrere blir det faen meg ikke. Og hvis du fortsatt lurer, barberingen den forestående morningen ble som å skrape i åpne sår.

Jeg våkna mandagsmorgen med sneipen i kjeften og et stort behov for et askebeger og en øl. Og i Tyskland har dem plenty av begge deler, så sammen med gutta skred jeg til verket. Sjøl om det var 46

kampdag på AOL Arena ville vi jo tross alt være fullverdige europeere, i hvert fall hva konstant promille anikk. Du drar ikke på svartebørsjakt edru, sukka Edmund i det serveringsdama leverte siste runde før avreise til stadion.Vi fant Hamburg verste taxisjåfør, og ba han om å se til hælvete å bringe oss til VM-arenaen. Sjåføren var ikke vrien og vrengte Mærsa inn i Hamburgs frekke ettermidagsrush. Edumd fikk tårer i øya. “Akkurat som Autobahnen”, sa han følsomt i det sjåførhælvete kjørte på tre røde lys på under hundre norske meter. Men han gjorde som han lovet og fikk oss fram til HSV sin hjemmearena, AOL Arena.

Det var egentlig ment å være en tur som det lukta «Ja, ja gutta så har vi i hver fall vært der, drit i om vi ikke fikk tak i billett, la oss gå på puben», men den gang ei. Vår lykke og frihet som verdensborgere bare fortsatte. Utafor port 8 sto Tysklands fineste svartebørshai. Ikke bare var denne sjønnheten villig til å selge oss vår våte drøm om å få oppleve en VM-kamp for 120 euro, hu ville også at vi skulle få oppleve den sammen alle tre.

Så dama solgte oss like godt tre billetter ved siden av hverandre. 28, 29, og 30 sto det på verdipapirene, det at det også sto Monica Graetz-Hoffmann-Berghahn på min billett dreit jeg i, jeg kunne vell for faen være en Monica for et par snue timer. Og sånn var det jeg, Edmund og Steinar havna på VM kampen mellom Ukraina og Saudia Arabia. Lykkelige og stumme av en opplevelse for livet, kansje var det ikke drømmeoppgjøret vi så, men opplevelsen var likevel enorm. Alt fra stemning, stadion, fire mål til Ukraina og følelsen av å være en del av den store fotballfamilen gjore inntrykk på oss alle.

Det den patetiske Hareide ikke hadde klart hade vi fiksa så lett som bare det, 120 euro og et møte med ei vakker dame var det som skulle til( var det egentlig det

Jon Arne prøvde på?). En stund lot vi til og med tanken på åssen det hadde vært hvis det hadde vært Norge vi så, ligge død, vi dreit i hele Norge , vi var i EU og vi røyka på kamp. Hvem er egentlig hu der Hareide? lurte Steinar på i det han satte seg ned på sete 29 med tre store halvlitere i nevene.

Steinar reiste hjem til Norge den kvelden, og forlot to lykkelige men en anelse ensomme menner tilbake på Reperbahnen. Vi tok tidlig kveld, jeg og Edmund. Vi hadde større planer, vår pilgrimsferd var ikke over, langt i fra. Det var sen formidag på tirsdag da BMW’en ble parkert i ei bakgate i Berlin sentrum. Opplevelsen av «Fan festen» i Hamburg hadde gitt oss blod på tann. Vi ville oppleve det samme i hovedstaden, vi ville oppleve stemninga i Berlin når Tyskland spilte kamp på hjemmebane.

Der plassen i Hamburg hadde vært en stor udefinerbar grusplass, hadde dem i Berlin like godt sperra av en seksfelts brei og to kilometer lang hovedvei. Veien som til daglig går opp mot riksdagen var fylt av storskjermer, mat og øl over alt.

Og tyskere. Det var faen meg tyskere over alt, over syv hundre tusen sa dem som forsto seg på store folkemasser.

Jeg tror det var flere. Og vi fikk det vi håpa på, Tyskland vant og vi fikk oppleve ei gatefyll vi ikke lengre trodde eksisterte etter at dem la ned karnevalet i Oslo på midten av åttitallet. Og kansje var det akkurat detta som ble reisens høydepunkt. En fotballopplevelse uten sidestykke, og alt vi gjorde var å drekka øl på åpen gate og se fotball på storskjerm sammen med andre mennesker.

Vi kunne ikke bli mere levende og vi kunne ikke ønske dem som stemte nei til EU mere til hælvete en vi gjorde akkurat da.

Min tid i frihetens land var kommet til sin ende. jeg forlot Edmund midt i dette folkekaoset av drita og feirende tyskere.

Jeg tok farvell med de innfødte og Edmund. Takk for turen, jeg blir her og ser England - Sverige på storskjerm mumla Edmund i det han noe halvskjev i beina ramla bort til nærmeste supporterbutikk.

“Heia Sverige”, nermest skrek han ut i det han lena seg over disken, pekte på noe gult og røska fram Mastercardet sitt. For min del var jeg bare en taxitur og en times forsinkelse med Norwegian unna hjemmlandet. Jeg ravkjørte tax free butikken for det dem hadde av sigaretter før jeg bittert konsanterte at det ikke var noen som brydde seg. For en gjennomsnittlig EU borger var jeg nok ikke annet en en lykkegjeger på leting etter frihet og eget askebeger. Dem så nok sånne som meg komme og gå daglig. Men uansett var jeg sikker på at vi tross alt hadde opplevd det å kjenne hva frihet under eget annsvar egentllig er. Jeg begynte å bli sår i halsen, ikke virka lighteren lengre heller. Det var på tide å akseptere sitt norske statsborgerskap.

Sist Edmund ble sett i Berlin bar han en svett svensk landslagstrøye, øya hans var på vei opp i det fulle hodet hans og blondinen som lå i fanget hans sukka lykelig: «Fyra år til nesta fotbålls vm.

Bosse min poyke, krama om mig» For Fulle Tribuner i EU, Svein Eric Lundbye

47

I

denne spalten vil vår gjesteskribent Prof. Arne gi deg kjære leser en gjennomgang av triks og måter du kan bruke for å få se gratis fotball. Han vil gå nøye gjenom et knippe utvalgte stadioner og rangere disse etter faste kriterier og krav. Prof. Arne er innhaver av store mengder kunnskaper på området, og vil gi raust med tips og råd under veis . Vi i Fulle Tribuner er stolte av å dele et geni og mesters råd og tips med deg vår trofaste leser.

Det å se fotball gratis i Norge i dag blir bare vanskligere og vanskligere, du må

porten til stadion kan gjøres gratis?

Hvordan er muligheten for å se hele eller deler av kampen gratis? Er det muligheter for gratis bevertning?

Jeg vil også underveis øse av min kunnskap på området og alt skal komme deg kjære leser til gode.

Grefsen Stadion Transport: Grefsen Stadion er en gammel stadion som ligger midt i et pent villastrøk i enden av trikkelinjen som går til Kjelsås. Dette medfører at man med letthet kan snike på trikken helt fra Sentralbanestasjonen og opp til Stadion. Reiser du fra vestkanten tar du T-Banen til Storo for så å bytte til den nevnte trikken.

Dette gjelder også deg som er bosatt i Groruddalen, bruk T- banenettet til Sentralbanestasjonen før du bytter til trikk. Det går selfølgelig buss fra sentrum også.

Men er du forholdsvis fersk som sniker bør du velge trikkalternativet.

Bussniking er for viderekommende, der taleevnen er en del a v knepet. Dette kommer jeg tilbake til i min evaluering av Greibanen.

Tips: Bli stående når du sniker på ofentlige transportmidler, dette gjør det enklere for deg å hoppe av eller løpe fra kontrollørene, og vanskelig for kontrollørene å ha oversikt.

Prof. Arnes guide til gratis fotball Gidder du ikke å betale for å se fotball?

Da er dette artikkelen for deg.

være smart og kreativ, og du kan ikke ta noe for gitt, det er mange ting du som sniker er nødt til å tenke på og jeg er her for å hjelpe deg. Min vurdering av hver enkelt stadion vil derfor foregå etter faste og etter min mening, viktige og essensielle spørsmål du bør ta til etteretning før kampdag. Jeg har stilt følgende 3 spørsmål til grunn for min vurdering av hver enkelt stadion: Hva er muligheten for at trans48

nok, ta alikevel med en avbitertang i tilfelle du ikke finner noen brukanes hull. Bruk ikke hvite skjorter da gjerdet fort kan avgi rustmerker.

Kampen: Stadion er omkranset av nettinggjerde som bærer preg av at naboene heller bruker dugnadstimene sine i haven sin enn på å ruste opp den lokale fotballbanen. Gjerdet er gammelt, rustent og fult av hull du med letthet sniker deg inn gjennom. Skulle du alikevel være uheldig og ikke finne et ubevoktet hull har du flere muligheter. Det er også fult mulig å se 1. omgang gjennom gjerdet for så å gå gratis inn i 2. omgang. Men husk å flytte deg minst tre ganger i løpet av en omgang da gjerdet i solskinn fort gir deg et rutemønster i ansiktet det kan bli vanskelig å bortforklare.

Bevertning: Grefsen Stadion er kansje mest kjent for å være vafelens mekka.

Bedre vafler finnes antageligvis ikke i norsk fotball. På Grefsen Stadion har du full mulighet for gratis og forrholdsvis ferske vafler, hvis du venter til etter kampen. Da er det store muligheter for å snike til seg usolgte vaffelkaker.

Klarer du ikke å vente til etter kampen er det alltids mulighet for å snike til seg svidde eller kasserte vafler under selve kampen. Men dette medfører en del problemer. Det blir jo selfølgelig vanskeligt å be om syltetøy til noe du har finni i søpla og vafler uten syltetøy er jo ikke en voksen mann verdig.

Sammtidigt som det er meget tidkrevende å følge med etter svidde vafler samtidig som du skal følge kampen.

Kaffe venter du med til pausen. Kaoset rundt vaffelpressa gjør det da enkelt å dra til seg en kopp i det kunden forran deg betaler. Her kan det være greit å ha med seg barn, de glir ofte enklere gjennom køer da de er vanskligere å oppdage.

Tips: Ta gjerne med deg et par porsjonspakker med syltetøy fra arbeid samme dag (disse er som regel gratis), da syltetøy kan være både vanskelig og direkte ekkelt å rappe med seg fra salgsboden.

Total vurdering: En klar sekser på terningen. Et eldorado av en fotballstadion for deg som nekter å betale. Ta gjerne med en venn.

Tips: Hullene i gjæret er som regel store 49

J

eg begynte å gå fast på Åråsen i 1989.

Når Lillestrøm jublet for seriegull det året tenkte jeg “kult, dette vil jeg følge med mere på - disse gutta kan spille”. Så feil kan man altså ta. Lillestrøm har ikke vunnet noe på 17 år, og jeg har brukt store deler av min fritid, og alt for mye av mine surt oppsparte penger på å følge et fotballag som har gjort det å være dårligst når det gjelder, til en kunstform.

inger på Bislett. Glemt er Even Pellerud, som sparket Dennis Schiller fordi han “var for gammel”, for så å erstatte han med ett år yngre Ole Einar Martinsen.

Glemt er Arne Erlandsens langballer.

Glemt er neglspretten på Alfheim, Brann Stadion og Fredikstad Stadion. Du går der med nyvunnen optimisme og selv om du vet at det ikke skjer i år heller, så tror du på det.

“Hva klager du over?”, tenker du kanskje. “Lillestrøm har ikke rykket ned så lenge du har levd, MITT lag har sugd sokk i førstedivisjon de siste fem årene, DET er kjipt det”. Joda, jeg ser den.

Og det er dette som gjør oss alle til fotballsupportere. Innerst inne går vi alltid rundt med en tro. En tro om at noe utrolig skal skje. For de som holder med et førstedivisjonslag kan det være drømmen om å bli cupens Askeladd. Og for en Hønefoss-supporter brenner dette like sterkt som drømmen til en Rosenborg-supporter om

HVORFOR GIDDER JEG? Lillestrøm-supporteren Fritz Bratz lurer på hvorfor han gidder.

Men når du står i oktobermørket, og ser Odd Grenland juble over utligning på overtid, og du VET at dette betyr at RBK tar seriegull. DA har du det vondt.

Når du står i garderoben på Ullevaal og hører Moldes spillere juble over cupgull.

DA føler du deg tom da. Og når du ser Twente score helt på slutten av kampen, og drømmen om Europa bli tatt fra deg.

DA lurer du på hvorfor du gidder dette her.

Allikevel kommer du alltid tilbake. Hver vår tusler du ned Alexander Kiellansdsgate, mens gule og sorte flagg pryder avenyen. Glemt er serieinnspurten i 2001, cupfinalen i 2005 og Diallos scor50

ABONNER

å komme til kvartfinalen i Champions League. For uansett hvor mye Drillo med nestensjansene og Per Mathias Høgmo med prestasjonene sine forsøker; fotball blir aldri matematikk, og fotball blir aldri en kynisk, kald greie hvor kun de sterkeste vinner. Fotballens sjarme ligger i uforutsigbarheten og lidenskapen.

Sjarmen ligger i å lide seg gjennom 90 minutter med gampefotball i striregnet mot Bryne. Sjarmen ligger i å juble uhemmet over å slå ut Moss i cupen på overtid. Sjarmen ligger i å kjøre 10 timer i buss hjem fra København etter å ha tapt finalen i Royal League.

kick

kick • Vik ingmagas inet nr 6

ber 200

4 Septem

Hvilken annen arena i livet gir deg disse intense følelsene? Kanskje det å date Pia Tjelta. Men hun har jeg ikke draget på, så for meg forblir det Lillestrøm. For evig og for alltid.

Nå ck VIKING

MAGA SINET

www.vi

king-k

ick.no

Kr 59,-

Erik Nevl

and:

VIKING I

“

2010

OM JEG ER

GOD NOK

”

KRITIKK P VILLSPO Å R Fr ode Hans

en

Abonnér

VINN UR MED

VIKING

NDRÉ SA J G KOM P A Å LAGET

Viking

-løgna

AS PER EIRA

NGE •

SOMA

TIL H

EST •

FOTB

ALLS

sen

KOLE R

• BJA

RNE O

G DAM

ENE

6 nr. i året kr 300 Se www.viking-kick.no 51

Nr 4

Sep

F

ulle Tribuners orakel El Fingro gir deg her oversikt over hva som finnes av medlemsblekker og fanziner i Norge. Hvis du ikke viste det så er det forskjell på noe som blir gitt ut av medlemsklubber og hva som blir gitt ut av enkelt personer. Kryssord for f. eks hører ikke hjemme annet enn i Hjemmet og Allers….

man kanskje får en ny fanzine i løpet av året (men det er sagt dem siste 5 årene….)

Neste stopp er Ålesund, dem hadde noe som het Oransj Dominans, men det jobbes med ny bare man slutter å drite så mye og får fingrene på tastaturet. Neste stopp på vestlandet etter det er Ulsteinvik, men Blåsarane sliter både med lag og fanzine. Så vi setter oss på båten til det store utland, nemlig Bergen. Lenge siden man Vi starter lengst nord, i Tromsø har man hadde mye der borte, d12mann har gjort omsider skjønt at man kan gi ut ting. Ikke comeback. Men den er blotta for humor, bare har dem en, men faktisk to blekker er det humor så er den meget sær. Litt for som blir gitt ut. Honnør for det, man har mye supporterpolitiske ting syns denne Isflaket som blir gitt ut av Isberget. Dem kroppen. Det jobbes også med Stein på Stein medlemsblekke. Men deadline ble utsatt fordi det var for lite humor. Har man slutten å le i Bergen, eller har alle sett Mannen som ikke kunne le med Marve Fleksnes?? Bergen ligger med brukket nakke når det gjelder blekker, men det gjør faktisk hele Norge ... til Lindesnes i sør. FT gir deg et innblikk også. i fanzine-Norge.

FRA HAMMERFEST I NORD...

søkte trykkeri stipend fra NSA og vips er dem ute. Andre fanzina er ikke medlemmer noe sted. Men den heter Store Stå, morsom tynn blekke. Men dem fikk dessverre mye pepper for beting reklame, i Nordens Paris er det vist bare lov til å røyke rullings og levere tippelappene hos han Torgeir som har største tippebula i Tromsø. Han er storkunde hos Norsk Tipping. I skrivende stund er Store Stå#2 i produksjon så i midten av juli så er den å få kjøpt. Reisen videre går forbi Bodø, der aner man ikke hva slikt er og vi stopper for en øl på Klokkesvingen i Bart City. Der møter vi på Tufte2 deltaker Korsgat, som kan fortelle at medlemsblekka lever og at 52

Reisen videre går til Bryne der har dem vel fortsatt medlemsblekke?, i Haugesund var man flinke på 90 tallet, men blottet nå. I Stavanger er man egentlig mest opptatt av badeland på vei hjem fra bortekamper, men man greier å gi ut Viking Sjelå. Ikke verst å trykke La Manga reisebrev i desember når neste reise er om 2 mnd…. Mandal gir man ut Grønn Resept, kun lest engang på nett, kan ikke skryte at det gikk for meg akkurat. Kristiansand da der har man Menighedsbladet med postere og kryssord og kanskje noe artige?. I Telemarks området har man bare Rallarbrølet til Notodden sine supportere. Men dette er blanding av medlemsblekke og kampprogram. Store klubber som Ørn/ Horten og Sandefjord har også blekker,

samler du så bør du ta kontakt, blir stor verdi på disse etter hvert kan jeg tenke meg.

Når tippoldebarna dine finner disse blant mye annet skrot.

I Drammen har man fortsatt Blåmandag, men man sliter der som alle andre steder med å få folk til å sette seg ned foran skrivemaskinen og for å sende artikkelen pr post. Buskeruds nummer to nei jeg snakker ikke om Mjøndalen eller Åmot, men Hønefoss sine supportere greier å lage en 20 sider Fossegrimens Blad…….

Hva har vi i Østfold?? Kun Plankehaugen som gir ut Evig Aristokrat mellom all arbeidet man gjør med huset til han Raymond Kvisvik. I Lillestrøm har man gullvinner Humbug&Kanari, men det jobbes med Corner Var Mål comeback i 2007 for Fritz Christer Bratz & Co….

Tigerstaden flommer det heller ikke over av blekker følgende har kommet i 2006 Lynsjer’n, Okseblod og Klansropet. Reine fanziner er det kun Stang Ut!!, men det sies at det kommer flere fra Klanen sin side. Men jeg tror ikke før jeg får se det….

Jeg må si at jeg er ganske skuffet at så få gidder i 2006. Det finnes faktisk ett herlig liv uten det forbarskade nettet som alle surfer på. Nå blir jo Fulle Tribuner gitt og målsetning er at vi skal greie en utgave til om det blir i høst eller neste vår, er faktisk opptil den enkelte supporterklubb om dem gidder å bidra. Skal mye til får vi dropper å ta med innlegg, da skal det være VG debatt standard og mye fjortis språk lizm. Mange miljøer innen supporter Norge som kunne trengt en fanzine. Tifounionen, Ultras grupperingene, bussmiljøene, dem som er opptatt av sikkerhet på stadion, Mat og drikke guide fanzine, egen kles fanzine?!.

Kjør på El Fingro 53

D

a redaksjonen i Fulle Tribuner tok kontakt og ville ha meg til å skrive denne artikkelen om matpakker på bortekamp ble jeg skeptisk.

Min sønn Svein og hans svirrebror Torjei har i mange år «misbrukt» min evne til å omdanne en loff, noen egg og noen hjemmelagde karbonader til en kulinarisk opplevelse som får alle til å droppe hvert eneste bensinstasjonstopp på hele borteturen. «Hvem faen gidder å stå i kø for ei kald pølse på Shell stasjonen når mor de lager smørbrød i cateringklasse, da røyker vi heller» pleide Torjei å si til min sønn da han spurte om mor hans skulle

vært husmor i sirka hundre år så hva er vel bedre for meg enn å spre gamle husmorkunsner, og endelig få min fortjente respekt fra matvrak utenfor min egen familie. «drit i Torjei!, han eter alikevell» sa Svein letta over at jeg var villig til å dele mine matpakketips for bortekamper.

Så her sitter jeg og er klar for å dele mine kulinariske tips med sultne bortesupportere.

Vi starter denne artikkelserien med en av de mest brukte klassikerene som ei matpakke kan inneholde. Jeg snakker selvfølgelig om det mye brukte «Karbonadesmørbrødet» Dette klassiske og mettende smørbrødet kan i utgangspunktet virke som rein plankejøring, men det er nok av feller å gå i. Mange mener at karbonadesmørbrød er ensartet med loff som underlag, etter Mor Lundbye guider deg gjennom borteturens mange år i husmor og supportmatpakefeller; “karbonadesmørbrødet” erbransjen er jeg ikke i tvil om at dette er feil. Alle er vi viten om at fint brød ikke er godt for en ølfylt mage, og hvem trenger flere avgasser og kroppslukter i smøre matpakke til han også før borte- en buss på vei til bortetur? turene. Men skulle jeg virkelig dele mine Nei her er jeg ikke i tvil om at et mellomkunnskaper med resten av fotballnorge? grovt brød er det smarteste. Dette vil skåne Jeg mente nei, detta var for familie og ven- de ellers så ødelagte magene, også er det ner tenkte jeg. Det var da smørbrødene jo lit sunt også. Også til en diskusjon jeg og maten min generelt som hadde holdt mang en gang har hatt med nevnte Torfaren til Svein hjemme i alle dise årene. jei Kvinen. Og der er jeg urokkelig. Man Torjei mente nei. «faen Borgny, det kom- bruker ikke smør på Karbonadesmørbrød, mer jo ikke til å bli ei eneste skive igjen dermed basta Torjei. Det som derrimot er til meg da jo» klagde den bittre bonde- standard er stekt løk, om dette skal legsønnen fra Rogalnd. Men min sønn Svein ges på karbonaden eller under kommer sa ja, «Detta er alt for bra til at ikke alle helt an på hva slags bortetur vi snakker skal få del i det, det er jo ikke som om du om. En busstur krever mere mat enn en skal smøre mat til alle heller, du skal jo togtur langs Sørlandet. Er man på busstur bare smøre til meg og Torjei, og kansje en bruker man doble brødskiver pr. karbonliten skive med ost og skinke til Lille Ola» ade og da legger man den stekte løken Åssen kunne jeg svikte min sønns ønsker på karbonaden. Er man på kortere togom å spre det glade matbudskap, jeg har turer eller trikketurer på Østlandet bruker

TID FOR MAT

54

man enkle smørbrød, man bruker altså en karbonade pr. brødskive og da havner løken under karbonaden. Dette på grunn av mindre søl med mellomlegspapir. Jeg har valgt lengre bussturer som utgangspunkt til denne artikkelen, så derfor snakker vi hele tiden om doble smørbrød. Skive, karbonade, løk og skive. De doble brøskivene legges i lag med matpapir i mellom i en toliters tressisboks fra Diplomis (det er også viktig å legge smørbrødene lagvis, man legger bare ikke to med karbonade oppå hverandre, vi er da ikke dyr heller), hvis du er en av dem som alltid reiser med bensinstasjontypen bruk trelitersboks. Uansett så skader det jo ikke å ha en brødskive til overs på bussen eller trikken på vei hjem .

Ganske grovt brød: 5,5 dl. vann 500 g hvetemel 85 g fint sammalt rugmel 85 g sammalt hvete 250 g havregryn 15g havsalt 15 g maltekstrakt 10 g gjær Vannet skal ha en temperatur på 37 grader før du rører ut gjæren i det. Bland så inn alle de andre ingridiensene. Bland godt til en smidig deig før du setter den til å hvile i 1 1/2 time. Del deigen i to og for hver del til et brød som du har sett i butikken(langt og avlangt). Legg emnene i hver sin brød form og la de etterheve til dobbel størelse(sirka 20- 30 Min.) Stek brødene på nederste rille i 30-45 minutter på ca. 220 grader. Avkjøl på rist før du skjærer opp brødet ellers så blir det bare smuler og tull.

Satans gode karbonader 500 g kjøttdeig av storfe 1/4 ts. muskatt 1/2 løk, finhakket 1 egg 4 ss potetmel Salt og papper etter smak 1/2 finhakket paprika(viss du er gæren i huet og vil provosere din gamle mor) Smør til steking Bland alle ingridiensene, (untatt potetmel og egg) til en smidig deig i en kjøkkenmaskin, spe med egg og potetmel til du har en fast men smidig karbonade farse.

Form farsen så til 8 flate emner. Stek karbonadene først på ganske sterk varme så dem får en fin stekeskorpe, etterstek så på svakere varme til de er gjennomstekt Drita god stekt Løk 1 stor løk Smør til steking Smelt smørret i en steke panne. Del opp løken i skiver og stek denne på svak varme til den er gyllen brun. Desto lengre tid du bruker desto søtere blir løken. Dette bør ta minst 40 minutter.

Anretning Skjær to skiver av det nybakte brødet, legg en av de nystekte karbonadene på topp med stekt løk før du avslutter med nok en skive av det ferske brødet.

Du har nå et karbonadesmørbrød som kan få vilken som hels Shell stasjon til å miste kunder.

Hmmmm.

Håper det vil smake. Vell bekomme.

Mor Lundbye 55

V

elkommen til Fulle Tribuners håndarbeidsspalte! Det er masse jobb med å skrive og gi ut en fanzine. Masse! Men jobben er slett ikke gjort, selv om en står med en nyfødt fanzine i favnen, fersk fra trykkeriet.

Mesterverket må selges også, og det kan være en tung jobb. Å mase, trygle og be folk om de ti eller tyve kronene du skal ha for blekka, kan være en påkjenning, ikke minst psykisk. Jeg vet, for jeg var engang i en fjern 2.divisjonsfortid redaktør for FFK-fanzina Stadionhue (RIP). At noe så rart ikke ville selge seg selv, var vi klar over. Men med alt betalt av egen lomme, så ble kreativiteten desto større.

Nå var vi så heldige at Plankehaugens primus motor 2001-2002, Roy Bilet, ikke bare var en uvanlig jovial og tørst kar. Han var også en kløpper med nål og tråd. Han kom opp med den geniale ideen om et “fanzine-selge-belte”. Å prøve å selge effektivt med en REMARIMI-pose med fanziner og trange jeanslommer med vekslepenger er ikke så lett. Det gjelder å kunne være synlig, kunne levere varene fort, og gi tilbake vekslepenger før den som kjøper skjønner at du ikke selger kampprogrammet.

Tiden før kamp er knapp, og all tid som blir sløst bort på fikling og leting er bortkastet tid. Fanzinebeltet er løsningen på alle problemer. En enkel beskrivelse: Et forkle i billig bomullstoff, gjerne lerret eller ka56

liko. Sy på doble lommer, de bakerste for blekkene, de to foran for vekslepenger (se bilde). Med en sjokkselger som fanzinebeltet, så er det viktig at man har plass til masse blekker, og mye vekslepenger. Beltet må ha en lang og kraftig snor, så langt at det kan knytes på maven. Det er faktisk mange kilo som skal bæres, og da er det lite hyggelig om knuten på ryggen går opp, og 500 kroner i vekslepenger triller nedover tribunen.

Med knuten foran har en kontroll, og slipper bøll fra fulle medsupportere.

Beltet er utrolig enkelt å sy for noen med litt snøring og en symaskin. Gjør som oss, lag beltene i klubbfargene.

Det blir veldig pent, og det estetiske er også viktig når en skal selge. Man må presentere varene på en delikat måte!

Beltet fungerer også glimrende som ølbelte, men bare på Ullernbanen. Begynn og sy! Den lille utgiften og minimale arbeidsinnsatsen vil gi mangedobbelt tilbake. Lykke til!