Lærerveiledning bokmål by Retursamarbeidet LOOP

MiljĂ¸skole

// Aktiviteter. Oppgaver. Bakgrunnsartikler

INNHOLD

OM LOOP MILJØSKOLE

HEFTE 1 Resymé, Kompetansemål, Aktiviteter Oppgaver til utdeling

3 5

HEFTE 2 Resymé, Kompetansemål, Aktiviteter Oppgaver til utdeling

7 9

HEFTE 3 Resymé, Kompetansemål, Aktiviteter Oppgaver til utdeling

11 13

EKSTRA MATERIELL

AVFALLSPYRAMIDEN

KOMMUNENE OG RETURSELSKAPENE

PANT

PAPIR, KARTONG OG BØLGEPAPP

PLASTEMBALLASJE

GLASS- OG METALLEMBALLASJE

NEDBRYTING OG KOMPOST

ELEKTRONISK OG ELEKTRISK AVFALL

FARLIG AVFALL

BATTERIER

KLIMA

OM LOOP MILJØSKOLE

Undervisningsmateriellet

LOOP Miljøskole er et undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. Vi viser hvordan vi kan ta vare på miljøet ved å ta vare på ressursene. Reduksjon av avfall, kildesortering og gjenvinning er viktig i en større sammenheng. LOOPs informasjonsmateriell er tilpasset ulike aldersgrupper, fra barnehage og opp til videre gående skole, og det er lagt vekt på at materiellet skal engasjere og aktivisere. Miljøskolen er utarbeidet i samarbeid med lærere, og krav til faglig forankring og varierte undervisningsformer er ivaretatt. Materiellet er tilpasset læreplanene i Kunnskapsløftet og kan brukes i både ulike fag og tverrfaglige prosjekter. Lærerveiledningen er todelt. Den første delen er viet Miljøskolens tre undervisningshefter. Her finner du resymé av heftet, en oversikt over hvilke kompetansemål som er knyttet til heftet, samt forslag til aktiviteter som kan benyttes i undervisningen. I tillegg har hvert av heftene fått to sider med elevoppgaver som enkelt kan kopieres opp og deles ut. Lærerveiledningens andre del består av bakgrunns artikler som gir innsikt i returordningene og gjenvinning. Vi har også to generelle artikler om avfallspyramiden og klimaendringene. Lærerveiledningen forelå første gang i 2007. Denne utgaven er oppdatert og revidert på bakgrunn av en brukerundersøkelse vi gjennomførte våren 2009. Resultatene fra undersøkelsen viste blant annet at våre lærere ønsket bakgrunnsartikler til fordypning, og oppgaver som er tydelig knyttet opp mot læreplanens kompetansemål. Resultatene viste også at materiellet fra LOOP Miljøskole er mye brukt og et populært og nødvendig tilskudd til de tradisjonelle skolebøkene. Det gleder oss. Gjennom LOOP Miljøskole ønsker vi å gi barn og unge et bevisst forhold til miljøspørsmål. Sammen med dere som underviser barn og unge gjør vi en felles viktig innsats for et bedre miljø.

Trykksaker Hefte 1 (barnehage og 1.-2. klasse): Fuglen som forsvant Hefte 2 (3.-5. klasse): Kaia og Karim på forbryterjakt Hefte 3 (6.-9. klasse): Mia, Morten og miljøet Plakat: ”Det er lurt å sortere”

På nett www.loop.no www.sortere.no Film ”Hvor blir det av, alt sammen?” (1.-5. klasse) ”En verden av emballasje” (10. klasse og videregående skole) Musikk Miljøsangen ”Det er lov å bruke hue!”

HEFTE 1

FUGLEN SOM FORSVANT

Barn i barnehage 1. og 2. klasse

3 Resymé

Kompetansemål

Tre barn og to voksne er ute på tur om høsten. De finner en død fugl, som de begraver. Når de leter om våren, er den borte. Samtidig snubler Maria i glasset som hun hadde mistet om høsten. Det er ikke borte. Hvorfor er fuglen vekk, men ikke glasset? De voksne forteller om nedbryterne. Barna vil se hva som kan bli til jord. De graver ned ulike gjenstander og merker stedene. Om høsten graver de tingene opp igjen. Alt er på plass, unntatt bananskallet. Er det fint å grave ned all maten, lurer barna på. De voksne svarer at det er bedre å sortere avfallet og lage kompost av maten og lage nye ting av alt det andre som vi skal kaste. Barna sorterer avfall og leverer det på rett sted og panter drikkeflasker og drikkevarebokser. De starter en kompostbinge sammen med de voksne, og drømmer om hva de skal bruke den nye jorda til. Barna får vite mer om hva som skjer med tingene vi sorterer og leverer.

Fra Barnehagelovens kapittel 1 om barnehagens mål og innhold: ”Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livs utfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.”

Mulige temaer er: Årstider, glede seg over naturen, gjøre forsøk, nedbryting i naturen, nedbrytere, liv og død, kildesortering, produksjonsprosesser, gjenvinning, kompost, drømmer.

Naturfag (etter 2. årstrinn) -- gjenkjenne og beskrive noen planteog dyrearter og sortere dem -- beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen -- delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert -- stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen -- bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet -- beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

Norsk (etter 2. årstrinn) -- uttrykke egne følelser og meninger Matematikk (etter 2. årstrinn) -- samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram

RESYMÉ KOMPETANSEMÅL AKTIVITETER

4 Aktiviteter Undersøk en stubbe Er dere på tur og ser en fuktig, råtten stubbe, grip anledningen. La barna grave forsiktig i den og plukke i barken. Hva ser de? Studer greiner som har ligget på bakken en stund. Er det gnagemerker? Hull? Undersøk hvordan nedbryterne arbeider Dere trenger ei skive brød uten konserveringsmiddel, et tomt syltetøyglass med lokk og en asjett. Ha litt vann på brødskiva så den blir fuktig. La den ligge på asjetten til neste dag. Legg brødskiva i glasset. Still lokket på skrå så det kommer litt luft inn. Se på brødet hver dag i en uke. Sannsynligvis blir det mugg, kanskje lange tråder. Mugg er en slags sopp. Hvis dere ser på sopptrådene i et forstørrelsesglass, vil dere kanskje se noen grønne, brune og svarte prikker. Det er sporer. Sporene er barna til soppen. De er alle steder. Når sporene kommer et sted de får mat, trives de og vokser og blir til nye, lange tråder. Men hvor blir det av brødskiva? Se meitemarken arbeide Dere trenger et 2-3 liters glass med lokk, sand, jord, løv og gress og noen meitemark. Fyll glasset som vist på tegningen, vann forsiktig. Jorda skal være fuktig, men ikke våt og ikke tørr. Teip et svart papir eller svart plast rundt glasset. Ta av papir/plast en gang i uka og studer hva som har skjedd. Pass på at marken får nok mat.

Hva blir vekk? Barna i hefte 1 graver ned ulike gjenstander for å se hva som skjer med dem. Dette er en enkel variant: Dere trenger ikke mye plass. Grav et hull på 30-40 centimeters dybde for hver ting dere skal grave ned. Løs litt opp i jorda. Ha jord over. Lag gode markører på forhånd. Det betyr en solid pinne for hvert hull. Den behøver ikke være lang, men må kunne stå et halvt år og bli funnet igjen. Skriv på pinnen med noe som ikke viskes så fort vekk av været. Tegn et nøyaktig kart over dette lille feltet, så dere kan finne ut hva som lå hvor, også om pinnene skulle forsvinne. Etter et halvt år eller så: Grav opp hullene ett for ett, og studér hva som har skjedd med det dere grov ned. Kompost Det finnes gode anvisninger på nettet på hvordan en skal kunne få til en vellykket kompostering, for eksempel hos Grønn Hverdag (www.gronnhverdag.no). Vi anbefaler at dere studerer saken nøye og forhører dere med andre som driver med kompostering på skolen og i barnehagen. Undersøk om kommunen har kurs i kompostering.

Leker som bruker strøm Klassen kan registrere hva de har av leker og spill hjemme som går på batteri. Visste du at de populære blinke-skoene også går på batterier? Lekene kan tas med på skolen og vise sine ferdigheter. Hva skal elevene gjøre med leker som ikke lenger virker? Hva skal de gjøre med batteriene? I Norge er det store mengder med slike småapparater som går rett i restavfallet. Leker som går på batterier, kan leveres i leke butikker. Batteriene leveres også i rett kasse ved returpunktene, i forretninger og på bensinstasjoner. «Ella miljøbil» reiser rundt og samler inn elektrisk og elektronisk avfall. Undersøk om bilen kommer til deres sted, og forbered besøket ved å samle inn det aktuelle avfallet fra elevene i god tid. Se www.ellamiljobil.no, eller ta kontakt med din kommune eller avfallsselskap.

Noe mørkt

Løv og gress

Jord Sand

HEFTE 1 OPPGAVER TIL UTDELING

5 Hefte 1: FUGLEN SOM FORSVANT

HEFTE 2

KAIA OG KARIM PÅ FORBRYTERJAKT

3. til 5. klasse

RESYMÉ KOMPETANSEMÅL AKTIVITETER

7 Resymé Kaia og Karim er på vei hjem fra fotballtrening. De oppdager to menn som står på ei bru og kaster avfall ned i en skråning ved en bekk. Når det er klar bane, klatrer de ned og ser en formidabel haug med avfall, som skulle vært et helt annet sted. De har skrevet nummeret på mennenes bil på fotballen. Dagen etter går de til politiet, men det meste av nummeret er visket vekk. De blir likevel helter, fordi de har oppdaget miljøkriminalitet, og de kommer i avisene. De får invitasjoner til fabrikker som driver med gjenvinning av elektriske og elektroniske apparater, plast emballasje, glassog metall emballasje, drikkeflasker og drikkevarebokser, og de ser hvordan kartonger blir til nytt papir. Dette forteller de om til klassen sin, hvor det oppstår en diskusjon om hvordan det er mulig å lage mindre avfall. Når Kaia har bursdag, lager de monsterdetektivbursdagsselskap uten gaver. Fra den skumle monstertilværelsen i skolens kjeller oppdager de de to mennene igjen, og listig greier elevene både å skremme forbryterne og sørge for at de blir fakket. Mulige temaer er: Kildesortering, gjenvinning, miljø kriminalitet, leker og emballasje, batterier, reduksjon av avfall, alternativ bursdagsfeiring, hva barn kan gjøre for å ta vare på naturen.

Kompetansemål

Aktiviteter

Naturfag (etter 4. årstrinn) --beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer --gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning --gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger --samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde --argumentere for forsvarlig framferd i naturen

Avfallspyramiden Avfallspyramiden er tegnet i hefte 2 og 3 og står beskrevet på side 16 her. Ta elevene med på en diskusjon om hvordan de kan bidra til at det blir mindre avfall. Kan papir brukes på begge sider? Kan elever og lærere bruke matboks i stedet for matpapir? Sammen med større elever kan de lage en undersøkelse av hva slags avfall skolen produserer. Se om det er tiltak som kan redusere avfallet og om kildesorteringen er bra nok. Det finnes et opplegg for en slik undersøkelse her: www.miljolare.no > ”Avfall og gjenvinning på skolen.”

Matematikk (etter 4. årstrinn) --samle, sortere, notere og illustrere data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer, og kommentere illustrasjonene

Hvordan skal avfallet sorteres? Se www.sortere.no. Her finner du informasjon om kildesortering der du bor. Elevene kan lage oppgaver til hverandre om hvor de skal levere kaviartube, lommelykt, sko og vase osv.

Samfunnsfag (etter 4. årstrinn) --utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med på å ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet

Undersøke emballasje Hvis det er en lekebutikk i nærheten, kan en gruppe elever undersøke hva slags emballasje lekene er pakket inn i. De må notere for å fortelle til de andre etterpå. Det kan hende at noe av emballasjen er helt fornuftig, men det kan elevene snakke om når de har undersøkt litt. Er plast og papir limt sammen? Ulempen med det kan være vansker med kilde sorteringen. Gruppa forbereder seg og forteller til klassen. Er det lokale muligheter for det, kan alle deles inn i grupper og gå i ulike typer butikker og undersøke. Matforretninger er gode steder. En gruppe kan undersøke frukt og grønnsaker, en tar mat som kan bli middag, en tar pålegg, en tar såper og tannkremer osv. Lærerne må gå i butikkene på forhånd og finne ut hvor det er lett for elevene å gjøre undersøkelser.

8 Besøk en gjenvinningsstasjon Kontakt kommunen eller det lokale avfallsselskapet og forbered et besøk dit. Mange har nettsider. En annerledes bursdag Kaia i hefte 2 lager «monster detektivbursdag». Er det mulig å feire bursdag – uten å kjøpe gaver? Hva mener elevene om det? Hva hadde vært fint? Leker som bruker strøm I hefte 2 tar elevene med seg leker som bruker batterier. En virkelig klasse kan registrere hva de har av leker og spill hjemme som går på batteri. Visste du at de populære blinke-skoene også går på batterier? Lekene kan tas med på skolen og vise sine ferdigheter. Hva skal elevene gjøre med leker som ikke lenger virker? Hva skal de gjøre med batteriene? I Norge er det store mengder med slike småapparater som går rett i restavfallet. Leker som går på batterier, kan leveres i leke butikker. Batteriene leveres også i rett kasse ved returpunktene, i elektriske forretninger og på bensinstasjoner. «Ella miljøbil» reiser rundt og samler inn elektrisk og elektronisk avfall. Undersøk når bilen kommer til deres sted, og forbered besøket ved å samle inn det aktuelle avfallet fra elevene i god tid. Se www.ellamiljobil. no.

På Sørpolen og på Grønland ligger isen på fjell. Når isen smelter der, blir det nytt vann i havet i tillegg til det som er der fra før. Forsøket er vist på www.viten.no > ”Global oppvarming” > ”Konsekvenser” > ”Vann og temperatur.” Mat På www.miljolare.no er det en oppgave som går ut på at elevene undersøker om maten de spiser, har reist langt eller kort. Se “Forbruk, ressurser og fordeling». Samme sted er det et opplegg for å undersøke hvor mye vann vi bruker. Undersøk verden Se Globalis fra FN-sambandet, www.globalis.no. Det er et interaktivt verdensatlas og den største databasen med FN-statistikk på norsk. Det er lett å lage oppgaver til elevene herfra, og elevene kan lage oppgaver til hverandre. Basen gir utgangspunkt for mange diskusjoner. For eksempel under «Statistikk» er det oversikt over gjennomsnittlig CO2-utslipp per innbygger i ulike land. Hvilke tanker gjør elevene seg?

Biologisk mangfold At enkelte arter blir sjeldnere og til slutt dør ut og blir borte er en naturlig utvikling som har pågått i millioner av år. I dag fører menneskelig aktivitet til at mange flere arter blir sjeldnere og dør ut enn tidligere. I Norge er det laget et rødliste med oversikt over hvilke arter som trues av utryddelse, eller som står i fare for å bli det i nær fremtid og som derfor trenger ekstra vern og andre tiltak. Les mer på www.sabima.no (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). Finnes noen av dyrene på Norges rødliste i deres nærområde? Hva kan vi gjøre for å ta vare på de truede artene? Hvilken innvirkning har klimaendringene på det biologiske mangfoldet?

«Ung ute» Direktoratet for naturforvaltning har et nettsted beregnet på barn og unge i aldersgruppa 10-16 år. Der finnes opplegg for undersøkelser av mange slag. Se www.dirnat.no >”Ung ute.”

Når isen smelter Dere trenger to glass, isbiter, en stein og vann. 1. Ha isbiten i glasset. Hell på vann til det ikke er plass til en dråpe til. Gjett: Vil vannet renne over når isen smelter? Svaret er nei. Isen blir vann og bruker opp sin egen plass. 2. Gjør som på tegningen. Gjett.

HEFTE 2 OPPGAVER TIL UTDELING

9 Hefte 2: KAIA OG KARIM PÅ FORBRYTERJAKT

1. Skriv fem ting som Kaia og Karim så i den store haugen med avfall nedenfor brua. .........................................................................................

.........................................................................................

2. Kaia og Karim besøkte en fabrikk der PC-er og TV-er ble tatt fra hverandre. Delene ble sortert i fire kasser. Hva ble lagt i kassene?

.........................................................................................

3. Hva er emballasje?

.........................................................................................

4. Hva kan lages av emballasje av plast?

.........................................................................................

5. Hva kan knuste flasker og syltetøyglass bli til?

.........................................................................................

6. Hva skjer med drikkeflasker av plast?

.........................................................................................

7. Hva skjer i fabrikken når drikkekartongene blir til papir?

.........................................................................................

8. På side 10 ser du hva Kaia, Karim og de andre har tatt med på skolen. Hva har de tatt med?

.........................................................................................

9. Hva slags bursdagsfest hadde Kaia og klassen hennes?

.........................................................................................

10. Hvordan klarte klassen å skremme forbryterne?

.........................................................................................

11. Hva er miljøkriminalitet?

.........................................................................................

10 Spørsmålene 12-16 kan også besvares ved hjelp av nettsiden www.sortere.no.

13. Hvor skal vi levere ødelagte mobiltelefoner og ødelagte leker som har brukt batterier eller ledninger?

12. Se avfallspyramiden på side 14.

.........................................................................................

a) Se den grønne delen av pyramiden. Hvorfor er det aller best å lage mindre avfall? b) Hvordan kan du og klassen din lage mindre avfall? c) Se den gule delen av pyramiden. Bruker du noe som andre har brukt før deg? d) Se den blå delen. Skriv fire ting som kan samles inn og bli til noe nytt. e) Se den oransje delen. Vet du hva som blir brent i din kommune? f) Se den røde delen. Hva vil vi ha minst av?

14. Hvor skal vi levere spann som det har vært maling i?

.........................................................................................

15. Hva er det eneste vi skal ha i do?

.........................................................................................

16. Hvordan sorterer dere avfallet der du bor?

.........................................................................................

HEFTE 3

MIA, MORTEN OG MILJØET

6. til 10. klasse

RESYMÉ KOMPETANSEMÅL AKTIVITETER

11 Resymé Mia og Morten spaserer gjennom byens trafikk og reklame. Morten forteller om en flott tur han har hatt. Han reiste med fly over hele verden. Mia kritiserer ham for å skade miljøet med utslipp av CO2 fra fly. Han finner en bruskork på bakken og tar den opp for å legge den der plastemballasje samles inn for gjenvinning. Mia blir oppgitt og sier alt som ligger henne på hjertet om vårt store forbruk på alle områder. Og så er det bruskorker Morten bryr seg om! På PC-en sin viser Mia ham hva drivhuseffekten er, årsaker til oppvarmingen, konsekvenser og tiltak. Morten vet dette. Hans svar er at dette nettopp er en grunn til å bruke mest mulig ressurser om igjen. Mia kan ikke være uenig i det, men er likevel opptatt av utgangspunktet: At vi omgir oss med for mange ting. Mia viser ham avfallspyramiden, som viser at målet er å redusere mengden avfall. Diskusjonen fortsetter mellom Mia og Morten. Mias mål – og Mortens – er ikke noe mindre enn å være med å redde verden. Mulige temaer er: Klimaendringer, atmosfære, klimagasser, kildesortering, gjenvinning, avfallspyramiden, reduksjon av avfall, forbruk, ansvar, konflikter.

Kompetansemål Mat og helse (etter 7. årstrinn) --vurdere, velge og handle miljøbevisst --lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs Naturfag (etter 7. årstrinn) --planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre --gjøre greie for noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Religion, livssyn og etikk (etter 7. årstrinn) --samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn Samfunnsfag (etter 7. årstrinn) --forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge et økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan forhindres og repareres --forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden Kunst og håndverk (etter 10. årstrinn) --beskrive livsløpet til et produkt og vurdere konsekvenser for bærekraftig utvikling, miljø og verdiskaping --forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon Naturfag (etter 10. årstrinn) --planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste

holdbarheten i egne hypoteser og velge publiseringsmåte --observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner --gjennomføre forsøk for å klassifisere sure og basiske stoffer --forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes --forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder --teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess Samfunnsfag (etter 10. årstrinn) --fortelle om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, bevegelser i luftmassene, vannets kretsløp, vær, klima og vegetasjon, og drøfte sammenhenger mellom natur og samfunn --vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det kan få for miljøet og samfunnet, og konflikter det kan skape lokalt og globalt --drøfte premisser for en bærekraftig utvikling Videregående utdanning Yrkesfaglig studieretning på videre gående skole har et utdannings program som heter ”Teknikk og industriell produksjon”. Innenfor dette kan en utdanne seg i gjenvinnings faget. Høsten 2009 kommer en ny nettside hvor man kan lese mer om dette og andre yrker innenfor gjenvinning og miljø: www.gjenvinningsskolen.no.

12 Aktiviteter Når isen smelter Dere trenger to glass, isbiter, en stein og vann. 1. Ha isbiten i glasset. Hell på vann til det ikke er plass til en dråpe til. Gjett: Vil vannet renne over når isen smelter? Svaret er nei. Isen blir vann og bruker opp sin egen plass. 2. Gjør som på tegningen. Gjett. På Sørpolen og på Grønland ligger isen på fjell. Når isen smelter der, blir det nytt vann i havet i tillegg til det som er der fra før. Forsøket er vist på www.viten.no > ”Global oppvarming” > ”Konsekvenser” > ”Vann og temperatur.”

Hvor mye CO2-utslipp? Regn ut hvor mange tonn CO2 et fly med fisk slipper ut på en reise fra Norge til Kina, og med samme fisken tilbake. Se kart med kalkulator: www.chooseclimate.org. Morten i hefte 3 reiste slik: Oslo, Cape Town, Kolkata, Bangkok, Sydney, Surabaja, Ulan Bator, Chicago, Montevideo, Oslo. Regn ut hvor mye CO2-utslipp han bidro med. Elektriske og elektroniske artikler I hefte 3 undersøker Mia og Morten hvor mange elektriske og elektroniske ting Morten har hjemme. Klassen kan gjøre samme undersøkelse hjemme hos seg selv og skrive liste.

Dataene kan utnyttes på mange vis: Hvor mange gjenstander hos hver enkelt og samlet for klassen? Sortering: Hvor mange TV-er, frysere osv i klassen? Hvor mange småapparater som elektrisk tannbørste, kaffekoker m.m. Leker og figurer. Hvilke gjenstander kan repareres? Tenker vi over om en ting kan repareres når vi kjøper den? Hva slags EE-avfall blir ofte ikke levert til gjenvinning? Hvor kaster elevene ødelagte mobiltelefoner? Har den lokale butikken som selger dem, skilt om at de tar imot? Hvis nei, hva kan elevene gjøre med det? Les mer på www.sortere.no. Klær som reiser langt Kjøper du to nye klesplagg eller to par sko i måneden, bidrar du til 500 kilo CO2- utslipp i løpet av et år. Det er like mye som en bil slipper ut på kjøring i 250 mil. (Kilde: Industriell økologi, NTNU.) Størstedelen av klær og sko vi importerer, produseres i Kina. Hva skal en mene om dette? Er det mulig å ta hensyn til Kina og vår evne til å kjøpe og miljøet samtidig? Kan elevene finne forslag til løsninger? Se for eksempel www.etiskforbruk.no. Mat På www.miljolare.no er det en oppgave som går ut på at elevene undersøker om maten de spiser, har reist langt eller kort. Se “Forbruk, ressurser og fordeling». Samme sted er det et opplegg for å undersøke hvor mye vann vi bruker. Undersøk verden Se Globalis fra FN-sambandet, www.globalis.no. Det er et interaktivt verdensatlas og den største databasen med FN-statistikk på norsk. Det er lett å lage oppgaver til elevene herfra, og elevene kan lage oppgaver til

hverandre. Basen gir utgangspunkt for mange diskusjoner. For eksempel under «Statistikk» er det oversikt over gjennomsnittlig CO2-utslipp per innbygger i ulike land. Hvilke tanker gjør elevene seg? «Ung ute» Direktoratet for naturforvaltning har et nettsted beregnet på barn og unge i aldersgruppa 10-16 år. Der finnes opplegg for undersøkelser av mange slag. Se www.dirnat.no > ”Ung ute.” Hvordan skal avfallet sorteres? Se www.sortere.no. Her finner du informasjon om kildesortering der du bor. Elevene kan lage oppgaver til hverandre om hvor de skal levere kaviartube, lommelykt, sko og vase osv. Energikilder På nettstedet www.fornybar.no kan du lese om ulike energikilder. Hva er forskjellen på en fornybar og en ikkefornybar energikilde? Del elevene i grupper som tar for seg ulike energi kilder (solenergi, bioenergi, vind energi osv.) og presenterer dem for resten av klassen. Hva er fremtidens energiformer? Hvilke energiformer bør vi benytte oss av for å sikre en bærekraftig utvikling? Miljømerking Det tilbys etter hvert mange produkter som er miljømerket. Men hva betyr det at noe er miljømerket? Hos www.gronnhverdag.no > ”Miljømerker” finnes en oversikt over de miljømerkene som er i bruk i Norge. Kan elevene finne eksempler på produkter med de ulike merkene i sine nærbutikker eller hjemme? Elevene kan gruppevis velge seg ut produkter som er miljømerket og presentere disse for resten av klassen. De må kunne forklare hva miljømerkingen innebærer.

HEFTE 3 OPPGAVER TIL UTDELING

13 Hefte 3: MIA, MORTEN OG MILJØET

Enkelte av spørsmålene kan besvares ved hjelp av nettsiden www.sortere.no. 1. Hva er det som gjør Mia så fortvilet?

.........................................................................................

2. Aluminium a) Hvor kommer aluminium fra? b) Hva blir aluminium til? c) Hva er fordelen ved å bruke aluminium om igjen? d) Hvor kan du kaste emballasje av aluminium?

.........................................................................................

......................................................................................... 3. a) Hva menes med kildesortering? b) Hva menes med materialgjenvinning?

.........................................................................................

4. Se søylene på side 7. Hvilke ting er folk flinkest til å levere til gjenvinning?

.........................................................................................

14 5. Hvor mange kilo husholdningsavfall kastet hver person i gjennomsnitt i 2008? Tror du vi kaster mer eller mindre i dag? Oppdatert statistikk finner du på www.miljostatus.no.

.........................................................................................

6. Se avfallspyramiden på side 9. Det grønne feltet er målet: Mindre avfall. Har du tre tiltak som kan føre oss i riktig retning?

7. EE-avfall a) Hva inneholder EE-avfall? b) Hvor skal det leveres?

.........................................................................................

8. Hvor skal du levere en ødelagt mobiltelefon, når den ikke kan repareres?

......................................................................................... .........................................................................................

.........................................................................................

9. Hva betyr det ”å la tingene gå i loop?”

.........................................................................................

10. Er drivhuseffekten bra eller dårlig for mennesker og natur? Hvorfor?

.........................................................................................

11. Hva kan skje hvis temperaturen stiger på jorda?

.........................................................................................

12. Hva er Svanemerket?

.........................................................................................

EKSTRA MATERIELL

Filmer

Miljøsangen: ”Det er lov å bruke hue!”

”Hvor blir det av, alt sammen?” inneholder enkelt stående filmer om kildesortering og gjenvinning. Du møter professoren på opplysningskontoret som introduserer deg for informasjonsfilmene. I tillegg følger det med 19 små konkurransefilmer til bruk i undervisningen. Filmen passer for elever i 1.-5. klasse.

LOOPs miljøsang er et musikkopplegg til bruk i undervisning og oppsetninger om miljø for barn og unge. Opplegget har mange kryssreferanser og det er kun skolens fantasi som begrenser bruksområdene. I sang- og musikktimene kan man innstudere sangen og spille egne instrumenter. I naturfagstimene kan man ha som prosjekt å finne ut av hva slags gjenvunnet materiale som egner seg best til rytmeinstrumenter, som igjen kan lages i formingstimene. Norsktimene kan benyttes til å lage nye tekster ut i fra hvilket gjenvinningstema man har, og ikke minst som et innslag i forbindelse med gruppevise presentasjoner av et prosjekt rundt miljø og gjenvinning.

En samling med kortfilmer til bruk i videregående skole og 10. klasse er planlagt med utgivelse høsten 2009. Tema for alle kortfilmene er kildesortering og gjenvinning, sett fra ulike perspektiver. Den første filmen i serien, ”En verden av emballasje”, ble utgitt i 2008 og handler om avfallsforebygging, emballasjeoptimering, avfall og ressurser. De filmbaserte undervisnings ressursene følges av nettstedet www.gjenvinningsskolen.no. Dette nettstedet vil inngå som en ressurs i skoleverket på videregående nivå, 10. klasse og i bedriftsintern opplæring, samt på andre arenaer.

Spor 1: Fullversjon med sang, musikk, originaltekst og rytmeinstrumenter. Spor 2: Instrumental fullversjon med rytme instrumenter. Her kan dere selv synge original tekst eller lage nye vers ut i fra selvvalgte miljøtema. Spor 3: En enkel instrumentalversjon hvor hovedinstrumental ligger, mens dere selv kan legge på egne rytmeinstrumenter laget av pappesker, metallbokser, stokker, melke kartonger, skruer, spiker, skjeer og hva dere selv måtte klare å finne på.

Loop.no

Sortere.no

På LOOPs morosider har vi lagt ut spill, filmer og konkurranser som fritt kan benyttes i tilknytning til undervisningen. I tillegg finnes det på nettsidene flere faktaartikler om kildesortering og gjenvinning, nyhetssaker om miljø og lenker til nyttige nettsteder.

På nettstedet www.sortere.no finner du informasjon om kildesortering der du bor. Ved å taste inn hva du vil sortere og hvor du bor, får du svar på hva som skjer med akkurat den avfallstypen i akkurat din kommune. I tillegg til å være et nyttig verktøy for kildesortering både hjemme og på skolen, kan det enkelt lages oppgaver med utgangspunkt i nettstedet.

AVFALLSPYRAMIDEN

16 Avfallspyramiden kalles også avfallshierarkiet og brukes av myndigheter og organisasjoner, både i Norge og internasjonalt, for å definere prioriteringene i avfallspolitikken. Mål nummer 1: Avfallsreduksjon Det fremste målet er å redusere avfallsmengden. Næringslivet har en avtale med Miljøverndepartementet om en «kontinuerlig forbedring av emballasje i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av materialog energigjenvinning”. Det pågår et jevnt arbeid med dette gjennom Næringslivets emballasjeoptimerings komite (NOK), www.emballasjeoptimering.no. Se også Den Norske Emballasjeforening, www.dne.no. Dette kan vi gjøre: --Tenke over at enhver produsert gjenstand medfører bruk av energi og naturressurser, og produksjon av avfall. Trenger vi den? --Velge tog før buss før bil før fly, hvis mulig. --Unngå unødvendige engangs produkter som servise i papir og plast og engangsgriller. --Levere ting til reparasjon, også mobiltelefoner. --Bytte ting med andre. --Kjøpe varer som er miljømerket. --Velge varer med lite emballasje. --Bruke arkene på begge sider. --Skolen kan lage kompost. --Skolen kan bli en miljøskole, se Miljøfyrtårn: www.miljofyrtarn.no og Grønt flagg: www.fee.no.

2. Ombruk Ombruk vil si at ting brukes på nytt i stedet for å kastes. Dette kan vi gjøre: --Levere ting til loppemarked og brukthandler, eller på gjenvinningsstasjonen. --Kjøpe brukte klær og gjenstander. --Bytte fravokste klær, leker og utstyr med andre. --Bruke internettet til å kjøpe og selge brukt. 3. Materialgjenvinning Materialene som ting er laget av kan brukes om igjen. Kompost er også materialgjenvinning. Dette kan vi gjøre: --Kildesortere avfall hjemme, på skolen og på arbeidsplassen. --Levere avfall på gjenvinningsstasjoner. --Pante flasker og drikkevarebokser. --Ikke kaste avfall på gata og langs veien. --Lage kompost. 4. Energiutnyttelse Vi kan brenne avfall og utnytte varmen som energi. Det finnes flere store avfallsforbrenningsanlegg i Norge. De største ligger i Oslo, Bergen, Trondheim og Fredrikstad. Ved disse anleggene omdannes husholdningsog næringsavfall til energi ved brenning. Energien utnyttes videre som fjernvarme og til produksjon av strøm. Avfallsforbrenning destruerer avfallet gjennom selve forbrenningsprosessen ved å bryte ned kjemiske og biologiske forbindelser. Gjennom rensing av røykgassen fjernes opp mot 100 prosent av tungmetaller, dioksiner og andre forbindelser. Utslippene er på ca. 10 prosent av det som er krevd

i avfallsforskriftens kapittel 10 om avfallsforbrenning. Flyveasken som samler opp disse stoffene, er farlig avfall som deponeres ved ulike spesial deponier. Bunnasken etter forbrenning utgjør 15–20 vektprosent av forbrent avfallsmengde. Undersøkelser av bunnasken fra norsk avfallsforbrenning viser at den ikke er farlig avfall. Bunnasken benyttes i dag til tildekning av avfallsdeponier. I andre land brukes bunnasken til bygging av veier, utfylling og lignende på særskilte vilkår. Dette kan vi gjøre: --Ikke brenne avfall selv, men levere avfallet til godkjente forbrenningsanlegg. 5. Deponering Vi vil legge minst mulig avfall på fylling. Den 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. Dette betyr at blant annet papir, trevirke og tekstiler må finne andre behandlingsalternativer enn deponering. Matavfall ble det forbudt å deponere i 2004. Forbudet vil føre til mindre utslipp av klimagasser, mindre utslipp av miljøgifter og økt produksjon av avfallsbasert energi. Det er også et mål at forbudet skal føre til økt materialgjenvinning. Dette kan vi gjøre: --Melde fra til kommunen om private og ulovlige avfallsfyllinger.

KOMMUNENE OG RETURSELSKAPENE

17 Innsamling og gjenvinning av brukt emballasje, brukte produkter og annet avfall er et samarbeid mellom næringslivet, kommunene og innbyggerne. Vi kaller det en dugnad. Kommunene har ansvaret for å samle inn og motta alt avfall fra husholdningene. Hver kommune bestemmer hvor mange avfalls typer som skal kildesorteres, og om det sorterte avfallet hentes hjemme eller må leveres på et returpunkt. Kommunenes innbyggere betaler et renovasjonsgebyr, som skal dekke kostnadene kommunen har med å samle inn og behandle avfallet. I noen kommuner inkluderer renovasjonsgebyret levering på gjenvinningsstasjonen, andre steder må man betale en tilleggsavgift. Både innbyggerne og skolene kan henvende seg til kommunen eller det lokale avfallsselskapet for å få mer informasjon. Noen kommuner har dannet kommunale eller inter kommunale avfallsselskaper som tar hånd om avfallshåndteringen. Se kommunens eller avfallsselskapets nettsted. Samlet informasjon om kommunenes kildesorterings løsninger finnes på www.sortere.no. Noen kommuner har egne mottak for brukte gjenstander, og enkelte har virksomheter som pusser opp bl.a. brukte møbler for å selge dem videre. Det er mulig for skoler å gjøre avtale om å besøke gjenvinnings stasjoner og forbrenningsanlegg, gjerne i tilknytning til arbeidet med LOOP Miljøskole. Grønt Punkt Grønt Punkt på emballasjen betyr at produsenten eller importøren er med på å finansiere returordningene for brukt emballasje. Bedriftene er medlem av Grønt Punkt Norge AS, et non-profitt selskap, som jobber for at hele næringslivet deltar i denne

finansieringen. Det er frivillig å være medlem i Grønt Punkt Norge, men det er ikke lov å bruke Grønt Punkt-symbolet uten å være medlem. Den senere tiden har flere statlige organer, som for eksempel Miljøvern departementet blitt kontrollmedlem i Grønt Punkt. Det betyr at de forplikter seg til kun å velge leverandører som er medlemmer av Grønt Punkt Norge, eller en tilsvarende returordning for brukt emballasje. Miljømerking Svanemerket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, under bruk og som avfall. Merket gir en garanti for at produktet er blant de minst miljøbelastende innenfor den aktuelle produktgruppa. Informasjon om flere miljømerker, f.eks. EU sin blå blomst, Debio for økologiske produkter og Fair Trade, se www. ecolabel.no og www.gronnhverdag.no. Kildesorteringssymboler Slike symboler på produkter viser hvordan avfallet skal kildesorteres. Symbolene tilsvarer de man finner på gjenvinningsstasjonene. Symbolene kan lastes ned til fritt bruk på nettsiden www.avfallssymboler.no.

Returselskapene Returselskapene for emballasje, også kalt materialselskapene, legger til rette for innsamling og gjenvinning av den brukte emballasjen. Material selskapene er etablert og eiet av bransjeorganisasjoner og bedrifter, som følge av bransjeavtaler inngått med Miljøverndepartementet. Virksomheten til material selskapene er finansiert gjennom Grønt Punkt Norge ved at alle bedrifter som importerer eller tar i bruk emballasje på egne produkter betaler

et såkalt vederlag for emballasjen. Returordningen for emballasje omfatter bølgepapp, plastemballasje, kartong, drikkekartong, glassog metallemballasje. Returselskapene for andre produkter fungerer på tilsvarende måte. Det var i sin tid importørene som gikk sammen og stiftet AS Batteriretur. Batteriretur overtok dermed ansvaret for innsamling og gjenvinning av kasserte batterier på vegne av produsenter og importører. Produsenter og importører av EE-produkter betaler et gebyr. Returselskapene sørger for henting av EE-avfall, for riktig behandling av avfallet og for at myndighetene får rapporter. Forbrukerne kan levere kasserte EE-produkter gratis til forhandlere som selger samme type produkt, uten å kjøpe noe nytt. Lysrør og lyspærer kan for eksempel leveres i en matbutikk, hvis denne selger lysrør og lyspærer. Man kan også levere direkte til et kommunalt mottak. Returselskapene som skal drive med innsamling, miljøsanering og gjenvinning av EE-avfall må godkjennes av SFT. Godkjente selskaper står oppført i EE-registeret. Alle importører og produsenter som vil selge drikkevarer på boks eller i gjenvinnbare plastflasker, må være medlem av Norsk Resirk AS, hvis de vil delta i panteordningen. Det er en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Miljøavgiften reduseres i takt med returprosenten. Er returen på 90 prosent, er reduksjonen i avgiften 90 prosent. Når returen er på 95 prosent, faller avgiften helt bort. Dette er en motivasjon for å få inn brukte flasker og bokser, og det er en fordel for miljøet. En samlet oversikt over alle returselskapene i Norge finnes på www.loop.no.

PANT

18 Gjenvinning av plastflasker og drikkevarebokser Det finnes to typer panteordninger i Norge. En for ombruksflasker og en for gjenvinnbare plastflasker og drikkevarebokser. De flaskene som blir vasket og brukt på nytt, ombruksflasker i glass og plast, samles inn gjennom Bryggeri foreningens pantesystem, Rentpack AS. Plastflaskene brukes om igjen flere ganger til de er for slitt, så resirkuleres de. Panteordningen for gjenvinnbare plastflasker og drikkevarebokser Samfunnet sparer ressurser på å gjenvinne plastflasker og bokser. I 2008 ble 91 prosent av alle bokser og 81 prosent av alle flasker samlet inn og gjenvunnet. Returselskapet som organiserer panteordning, innsamling og gjenvinning, er Norsk Resirk AS. Det er ikke bare panteautomatene som tar imot flasker og bokser. Alle som selger drikkevarer på boks eller flaske skal ta imot tomgods og gi pant, som kiosker og bensinstasjoner. Pantruljen Hvis idrettslag eller andre med store arrangementer har veldig mye å pante, kan de melde seg inn i «Pantruljen»og få flasker og bokser hentet. De blir naturligvis betalt for. Se www.resirk.no > ”Pantruljen.” Drikkevarebokser Boksene er laget av aluminium (noen få i stål). Gjenvunnet aluminium krever bare fem prosent av den energien som trengs for å lage ny aluminium. Bokser presses sammen til blokker på 350 kilo og sendes til en gjenvinningsbedrift som lager nye bokser.

PET-flasker PET-materialet kan brukes om og om igjen. Det er 100 prosent gjenvinnbart. PET er forkortelse for «polyetylentereftalat». Når du panter bokser og flasker, bidrar du til å redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser. Gjenvinning av plastflasker er langt mer miljøvennlig enn produksjon av ny plast. For hver kilo plast som gjenvinnes, sparer vi to kilo råolje. Ved å pante bokser og flasker kan vi bidra til å redusere global oppvarming. Gjenvinningsprosessen for plastflasker Plastflaskene blir klemt sammen, presset i blokker på flere hundre kilo og kjørt i konteinere til en fabrikk. 1. De blir ført inn i en stor trommel. Flaskene blir revet i veldig små biter (granulat, korn, flak) og vasket. Papirlapper, lim og korker blir skilt ut. 2. Papiret blåses vekk. 3. Plastkorkene flyter opp. De består av PP (polypropylen) eller HDPE (high density polyetylen) og er lettere enn flaskematerialet. Korkmaterialet sendes til plastindustrien. 4. Flaskematerialet, PET, er tyngre og synker og går videre i trommelen. Det blir vasket flere ganger med kaustisk soda. Det blir varmet opp, og alle urenheter på overflaten fjernes. 5. Trommelen kan sortere hvert korn etter ønsket farge. Så selges granulatet videre. Hva blir det til? Drikkevarebokser blir nye drikkevare bokser. Granulatet fra plastflaskene blir solgt til fabrikker som lager nye plastprodukter. Plastflasker fra

Norge blir til nye plastflasker og til nye produkter som blomsterbrett, emballasjefolie og stropper som brukes til pakker. Les mer: www.resirk.no | www.rentpack.no

PAPIR, KARTONG OG BØLGEPAPP

19 Gjenvinning av papir, kartong og bølgepapp Hvis vi legger sammen alt papir som brukes i Norge i et år, gjenvinner vi omtrent halvparten til nye papirprodukter. Ulike produkter har ulik gjenvinningsgrad. Drikkekartonger Vi bruker to millioner drikkekartonger hver dag, ca. 20 000 tonn i året. I 2008 ble 47,5 prosent av alle drikke kartonger levert i de kommunale innsamlingssystemene og material gjenvunnet. Skoler og barnehager er enda flinkere enn folk flest. Herfra ble nesten 80 prosent av alle drikkekartonger levert til material gjenvinning. Drikkekartonger er alle typer kartonger for flytende væske; melk- og juicekartonger, fløte-, drikkejogurt-, vaniljesause- og puddingkartonger. Drikkekartongene blir til nye kartongprodukter til blant annet frossenpizza og cornflakes, og til andre papirprodukter. Retur selskapet som organiserer innsamling og gjenvinning av drikkekartonger, heter Grønt Punkt Norge AS. Pizza- og skoesker Vi kan også levere alle kartonger som det har vært frossenpizza, cornflakes, ispinner, sko og elektronikk i. Disse kartongene gjenvinnes og blir til nytt avispapir og bølgepapp. I 2008 ble 44,5 prosent av denne emballasjekartongen materialgjenvunnet. Til sammen er det mer enn 40 000 tonn emballasjekartong på det norske markedet i året. Grønt Punkt Norge AS drifter returordningen for emballasjekartong i Norge. Bølgepapp I Norge brukes ca 250 000 tonn bølgepapp (brunt papir) i året. Dette er verdens mest benyttede transportemballasjemateriale. Ca 95 prosent

blir gjenvunnet. Brukt bølgepapp (brun returfiber) er en verdifull og etterspurt råvare. Etter at den er samlet inn blir den sortert og solgt til papirfabrikker som bruker den som råstoff i produksjon av nytt brunt papir – som igjen blir til ny emballasje. Returselskapet som organiserer innsamling og gjenvinning av brukt bølgepapp i Norge heter Norsk Resy AS. Aviser og blader Det brukes 500 000 tonn trykksaker i året. Avisene går til en stor fabrikk i Trøndelag eller eksporteres til utlandet og blir til nytt papir. Fra kartong til papir I hefte 1 og 2 er det tegninger av hvordan drikkekartongene kan bli til papir på en fabrikk. Her er en nærmere forklaring: 1. Drikkekartongene legges på et transportbånd som fører dem til en hakkemaskin. Maskinen hakker kartongene opp i mindre biter. 2. Bitene går videre til en stor beholder med vann, en ”pulper”. Beholderen er nesten som en hurtigmikser. Etter en kort stund i beholderen løsner plastbelegg, plastkorker og aluminiumsbelegg. 3. Plast flyter opp og tas vekk. Aluminium synker og tas vekk. Da er det bare vann og papirfiber igjen. Farger og trykk sitter på plastbelegget og kartongfibrene er derfor rene og uten trykksverte når de kommer ut av beholderen. 4. Papirfibrene føres til en ny kum med vann, siles og skylles flere ganger og blir til en tynn suppe. 5. Fibersuppen spyles forsiktig på en brei, lang duk. Suppen består da av omtrent 98,5 prosent vann og 1,5 prosent fiber. Nå er poenget å få bort vannet ved at det renner gjennom duken. Fibrene legger seg slik at de hekter seg i hverandre

og dermed henger sammen. 6. Så går den tynne suppen mellom mange valser, som presser ut vann og tørker papiret ved hjelp av varme. For hver valse blir det mindre vann, og etter hvert kommer et langt flak med papir ut av maskinen. 7. Papirflaket festes på en kjerne, som går fort rundt og lager en stadig større papirrull. Prinsippene i en moderne papirmaskin er de samme som i Fourdrinier-maskinen som ble utviklet ca. 1800. Gjenvinning av alt papir, kartong og bølgepapp skjer i stor grad på den samme måten. Les mer: www.grøntpunkt.no | www.resy.no

PLAST EMBALLASJE

20 Gjenvinning av plastemballasje Samfunnet sparer ressurser på å gjenvinne plastemballasje. Det blir brukt vel 140 000 tonn plast emballasje i Norge per år (2008). Cirka 88 prosent av dette blir gjenvunnet. 30 prosent av all plastemballasje blir brukt i produksjon av nye plastprodukter (materialgjenvinning), mens 58 prosent av det blir energiutnyttet og blir til lys og varme. Plast er laget av olje, en ikke fornybar ressurs. Derfor er det smart å gjenvinne plasten. Produksjonen av plast er energikrevende. Ved produksjon av en kilo plast forbrukes ca en kilo olje som energikilde. I tillegg brukes en kilo olje som råstoff til plasten. En kilo gjenvunnet plast sparer altså to kilo olje. Vi unngår utslipp av 1 tonn CO2 for hvert tonn plast som blir gjenvunnet. Det er returselskapet Grønt Punkt Norge AS som sørger for at plastemballasje fra husholdninger, industrien og landbruket blir samlet inn og gjenvunnet. Innsamlingsordningen for plast emballasje finnes hos 70 prosent av Norges befolkning. Etter hvert som Oslo og andre byer gradvis kommer med, vil denne andelen i løpet av 2011 stige til ca. 85 prosent.

Gjenvinningsprosessen Plasten som blir samlet inn, kvernes til flak, som vaskes og tørkes trinnvis. Plasten varmes opp og kvernes. Resultatet er nytt granulat. Granulatet går videre til produksjon av nye plastprodukter. Ting av gjenvunnet plastemballasje Gjenvunnet plastemballasje fra Norge blir til slanger og rør, plast poser, kanner, plastflasker og plantebrett. Det kan også lages klær og møbelstoff av gjenvunnet plast. EPS (isopor) Årlig brukes cirka 6500 tonn EPS i Norge. Dette blir blant annet brukt til fiskekasser, men også til emballasje rundt møbler, hvitevarer og lignende. Det er utfordrende å samle inn EPS fordi det har stort volum og minimal vekt. Likevel blir over 40 prosent samlet inn og materialgjenvunnet. EPS gjenvinnes til plastprodukter som bygningsartikler, kulepenner, CDomslag, PC-skall og hagemøbler. Denne teksten har handlet om håndtering av plastemballasje. Men det er mer plast i omløp. Brukte plastprodukter som ikke er emballasje skal leveres i restavfallet eller på gjenvinningsstasjonen. Les mer: www.grontpunkt.no

GLASSOG METALL EMBALLASJE

21 Gjenvinning av glassog metallemballasje

For en mer detaljert framstilling: www.glassgjenvinning.no.

Glassemballasje Samfunnet sparer ressurser på å gjenvinne glassemballasje fra matog drikkevarer. Et kilo returglass blir et kilo «nytt» glass. Glass kan gjenvinnes uendelig mange ganger. Vi bruker ca 59 000 tonn glass emballasje i året. 90,1 prosent blir samlet inn og gjenvunnet (2008). Returselskapet som organiserer innsamling og gjenvinning av glassemballasje, heter Norsk Glassgjenvinning AS.

1. Glass- og metallemballasje blir tømt på et bånd. En magnet tar ut hermetikkbokser av stål. 2. Aluminium er ikke magnetisk, og blir skutt vekk av virvelstrøm magneter. Stål og aluminium føres til hver sine beholdere. 3. Glassemballasjen fortsetter videre og blir knust. Det blir gjennomlyst i en stor maskin. 4. Maskinen kan sortere glassbitene etter fargenyanser og knuse dem ned i den størrelsen kunden ønsker. Lys leser fargen på hver minste glassbit og sorterer slik innstillingen gir beskjed om. Hver fargenyanse kan sorteres med en nøyaktighet på 99,8 prosent. 5. Metallets vei: Stål og aluminium blir sortert fra glasset. Ei kvern kutter alt i små biter. Glassbiter, papir og annet uønsket materiale renses ut. Ny sortering. Stålet blir presset sammen et sted, aluminiumen et annet.

Metallemballasje Samfunnet sparer ressurser på å gjenvinne metallemballasje fra matog drikkevarer. Å lage noe av gjenvunnet aluminium krever bare fem prosent av energien som trengs for å utvinne ny aluminium. Aluminium kan gjenvinnes om og om igjen og er like fin. Når det gjelder stål, kommer halvparten av verdens stålproduksjon fra resirkulert materiale (435 millioner tonn). Det tilsvarer omsmelting av 150 Eiffeltårn hver dag. I Norge leverer folk inn over 6 000 tonn metallemballasje per år. Vi bruker 10 000 tonn. Men mye blir kastet i restavfallet. Gjenvinningsgraden er 66 prosent. Returselskapet som organiserer innsamling og gjenvinning av metallemballasje, heter Norsk Metallgjenvinning AS som samarbeider med Norsk Glassgjenvinning AS. Selskapet ønsker at vi samler inn mer aluminium, som leverpostei bokser og aluminiumsformer som det har vært kylling eller liknende i. Prosessen ved fabrikken på Onsøy i Fredrikstad Hit kommer innsamlet glassog metallemballasje fra hele landet. Prosessen er tegnet i hefte 1 og 2.

Dette skal ikke med i beholderen! I beholdere for innlevering av glassog metallemballasje skal vi ikke kaste ildfast glass fra peiser og ovner, ildfaste former, keramikk, krystall og porselen. Krystall inneholder bly, som nå er helt forbudt da det er meget giftig. Keramikk og porselen har et annet smeltepunkt enn glass og blir som tyggegummi i maskinene. Ildfast glass har en smeltetemperatur som er mye høyere enn emballasjeglass. Ildfast glass smelter ikke og ødelegger dermed ovnene til glassverkene. En liten bit ildfast glass per tonn emballasjeglass er nok til at glassverkene ikke kan ta imot glasset. Vindusglass og bilvinduer kan være limt med noe som inneholder PCB. PCB er en miljøgift. Vinduer skal

leveres ved kommunens mottak for farlig avfall. Returselskapet Ruteretur administrerer returordningen. Dette kan lages Råvaren fra stål- og metall emballasje blir solgt videre til industrien i Norge. De selger dette videre for produksjon av nye produkter – enten ny emballasje eller verktøy, spiker, aluminiumsfelger m.m. Råstoffet fra glassemballasjen selges til glassverk som lager ny glass emballasje, eller det går til å lage Glava isolasjons matter. Glass brukes også i produksjonen av glassull (Glava isolasjon). Glass brukes til produksjon av Glasopor skumglass, som er et isolerende materiale til f.eks veibygging og ved drenering rundt hus. Glasopor skumglass er råvare til Glasopor byggeblokker, som brukes til grunnmurer og murhus. Glass kan brukes til glassbetong. Den store flammeholderen til OL på Lillehammer (1994) er av glassbetong med glass samlet inn fra returpunktene. Glassbetong kan også brukes som gulv. Les mer: www.glassgjenvinning.no | www.ruteretur.no

NEDBRYTING OG KOMPOST

22 Nedbryting og kompost Små dyr spiser av løvet på bakken. De bæsjer. Små bakterier og sopp spiser løvet og bæsjen. Alle stoffene som løvet og treet ble laget av, blir skilt fra hverandre igjen og kommer tilbake til jorda. Akkurat som et hus av legoklosser: Det kan deles opp og bli bare klosser igjen. Dette skjer også med døde dyr, store som små. Når døde planter og dyr er blitt delt opp igjen (brutt ned) i de små «klossene» de ble laget av, klarer nye planter å bruke dem. De små bitene heter sulfat, ammonium, fosfat og nitrat. De er molekyler. Vi sier at små dyr og sopp og bakterier spiser, vi sier nedbryting, vi kunne sagt «oppdeling». Meitemark Meitemarken bor i jorda. Der graver den ganger. Den har slim på kroppen som setter seg fast på veggene, blander seg med jorda, som blir hard. Markens tunneler blir sterke og brukes om igjen. Når det regner, renner vann gjennom tunnelene til plantenes røtter. Da kryper marken opp for ikke å drukne. Når marken graver seg av sted, finner den planterester og røtter som den spiser. Den spiser også deler av planter som ligger på bakken og råtner. Marken trekker maten ned i gangen sin. Alt marken spiser, blir til jord. Skrukketroll Skrukketroll er et krepsdyr. Det er mer i slekt med krabber og reker enn med insekter. Andre navn på dyret er bl.a. tussalus, munkelus og benkebiter. Det er vanligvis ikke vanskelig å finne skrukketroll i råtne stubber. Skrukketrollet spiser på råtnende stubber og løv.

Sopp Sopp er nedbrytere. Det er lurt å få erfaring med mugg/sopp, så en ikke tror at nedbryting bare handler om mark og skrukketroll. Sopp har ikke klorofyll og må ta næring fra vekster som har. Sopp lever over alt hvor det finnes spor av organiske stoffer. Soppen bryter ned (deler opp) organisk materiale i naturen. Bakterier Bakterier er nedbrytere. De finnes alle steder, i jord og vann, på huden og i tarmene våre. I en skje med jord er det ca. 10 milliarder bakterier. Bakteriene kan deles inn i parasitter, som snylter på andre levende organismer, og saprofytter, som lever av dødt organisk materiale. Komposteringsanlegg Det aller meste av matavfallet i Norge blir kompostert på større anlegg og ved såkalt utråtning til biogass og kompost. De fleste slike anlegg har tilbud om at folk kan hente ferdig kompost gratis til bruk i hager. Biogass kan brukes for eksempel til drivstoff for busser og til elektrisitet.

ELEKTRONISK OG ELEKTRISK AVFALL

23 Elektroniske og elektriske produkter Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) omfatter alle produkter som bruker strøm fra strømnettet eller batterier for å fungere. Uten EE-produkter ville hele samfunnet stoppet opp. Men det er en nedside. Ethvert EE-produkt inneholder en eller flere miljøgifter. Derfor må vi sørge for at produktene samles inn og tas hånd om på en miljøvennlig måte. Kun på den måten får vi tatt ut miljøgiftene før de øvrige materialene gjenvinnes. Innlevert EE-avfall blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Tingene kan leveres gratis til alle forhandlere, eller til kommunalt mottak for EE-avfall. I 2008 ble det samlet inn ca. 75 000 tonn EE-avfall gjennom Elretur AS. Det er nesten 15 kilo per innbygger. Returselskapet RENAS AS samler inn elektroavfall fra næringslivet. Til sammen håndterte ulike returselskaper nesten 149 000 tonn EE-avfall i 2008 i følge EEregisteret (kilde SFT). EE-produkter som farlig avfall EE-avfall inneholder stoffer som kvikksølv, bly, kadmium, PCB og bromerte flammehemmere. Som regel finnes disse stoffene i produktene for at de skal fungere som ønsket. For eksempel inneholder sparepærer og lysstoffrør kvikksølv. Uten kvikksølv ville de ikke lyst. Tre av fire sparebærer blir kastet i søppel bøtta når de slutter å lyse. En sparepære inneholder opptil fem milligram kvikksølv. Også i komponenter som kretskort og brytere finnes det ofte tungmetaller og andre miljøgifter. I plastdeksler og –komponenter blir det gjerne tilsatt bromerte flamme hemmere. Dette er stoff som gjør produktet mindre brennbart. Men det er samtidig en miljøgift som oppkonsentreres i næringskjeden.

Småapparater Mengden småapparater som blir samlet inn, øker. Men svært mange mobiltelefoner, elektroniske leker, barbermaskiner, batteridriller og kaffetraktere havner fortsatt i søppelbøtta når de kasseres. Da ender de i forbrenningsovner eller på avfallsdeponier. Slik spres tonnevis av stoffer som skader helse og miljø hvert år. Mobiltelefoner Brukte mobiltelefoner kan leveres til alle som selger mobiltelefoner. Gjenvinningsprosessen: 1. Batteriet fjernes manuelt. 2. Resten av mobiltelefonen går i en kjele sammen med kretskort. Der smeltes plasten. Plasten utvikler sterk varme, brukes som brensel og brenner opp. 3. På bunnen av kjelen ligger det igjen en metallklump, som kan bestå av kopper, gull, palladium og sølv. 4. Metallklumpen senkes i et elektrolysebad. Kopperatomene setter seg fast på katodeplatene. 5. Kopperet skrapes av. Det smeltes. Det lages kopperbarrer som selges videre. 6. Edelmetallene separeres ytterligere og selges. 7. Ladere og ledninger blir også tatt fra hverandre, slik at plast og metall kan gjenvinnes. Les mer: www.elretur.no | www.renas.no | www.eeregisteret.no

FARLIG AVFALL

BATTERIER

24 Farlig avfall: stoffer som er farlige for helse og miljø Kjemikalier er nyttige, finnes i alle produkter og inngår i de fleste industriprosesser. Samtidig er helseog miljøfarlige kjemikalier en av de største miljøtruslene vi står overfor. De kan framkalle sykdommer som kreft og allergier eller skade forplantningsevne og arvestoff. De farligste brytes svært langsomt ned i naturen og hoper seg opp i næringskjedene. Miljøgiftene er derfor en alvorlig trussel mot biologisk mangfold, matforsyning og helse for kommende generasjoner. Det er etablert returordninger for flere typer av farlig avfall. Blant annet er det etablert en refusjonsordning for spillolje og bransjeordninger for blybatterier og eldre PCB-holdige isolerglassruter. Et annet eksempel er ordningene for innlevering av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Den største utfordringen i dag er miljøgiftene vi finner i produktene vi omgir oss med; i rengjøringsmidlene i kjøkkenskapet, i klærne vi har på oss, i våre møbler, i leketøy og hobby produkter, i PC-en og mobilen - og i maten vi spiser. Rundt 1 million tonn farlig avfall gikk til godkjent håndtering i 2007. Dette var en nedgang på seks prosent fra året før. Samtidig gikk mengden farlig avfall til ukjent håndtering ned med 15 prosent (Kilde: www.miljostatus.no). Les mer: www.miljostatus.no

BATTERIER Noen batterityper inneholder miljø skadelige tungmetaller. Dette gjelder kvikksølvholdige batterier (Hg), nikkelkadmiumbatterier (NiCD) og blybatterier (Pb). Disse batteriene er merket med det kjemiske symbolet som indikerer hvilket tungmetall batteriet inneholder, i tillegg til ei overkrysset søppelbøtte. Noen knappcellebatterier kan inneholde kvikksølv. Bly- og nikkelkadmium batterier gjenvinnes og tungmetallene brukes i nye batterier. Med andre ord går tungmetallene i et lukket kretsløp som ivaretar hensynet til miljøet. Oppladbare batterier kan leveres gratis der man kjøper nye. I Norge er det AS Batteriretur som samler inn batterier. Engangsbatterier av den typen du får kjøpt i dagligvarebutikken, inneholder ikke tungmetaller. Alle batterier vi samler inn går til materialgjenvinning. Batterier kan enten leveres i Batterireturs grønne bokser, eller via kommunens avfallshåndtering (se www.sortere.no for informasjon om din kommune).

Leker med batterier Leker som bruker batterier, kan leveres i butikker som selger leker, eller på en gjenvinningsstasjon. Leker består gjerne av en blanding av tekstiler, plast, metall, kretskort og batterier, og de kan være innsatt med bromerte flammehemmere. Gjenvinningsprosessen: Batterier og kretskort blir tatt ut manuelt. Kretskortene av plast er ofte behandlet med bromerte flammehemmere. Sammen med edle metaller som gull, sølv og palladium smeltes det ned under svært høy temperatur. Energien fra det meste av all forbrenning utnyttes som fjernvarme eller strøm. Etter smelteprosessen blir de verdifulle metallene solgt til annen industri som bruker dem i nye produkter. De bromerte flamme hemmerne er ufarliggjort ved brenningen. Resten av leken blir deretter knust i en maskin, en «shredder». Plasten sorteres ut i ulike typer. Plast uten bromerte flammehemmere kan selges til annen industri. Jern, aluminium, kopper og andre metaller blir skilt fra hverandre ved hjelp av magneter og luft og solgt til ulike smelteverk. Les mer: www.batteriretur.no

KLIMA

25 Klimaendringer Den globale og den norske middel temperaturen stiger. Årsmiddel temperaturen for Norge i 2008 var 1,4 º C over normalen. I Arktis var avvikene større. Årstemperaturen globalt har økt med 0,74 ºC de siste hundre år (ref FNs klimapanel). Mesteparten av denne økningen skyldes menneskelig aktivitet. Industrilandene står for de største utslippene av klimagasser per person. FNs klimakonvensjon omfatter Kyotoprotokollen, som handler om utslippsforpliktelser for industrilandene. I januar 2008 inngikk flere norske partier en klimaavtale. Der erklærer man at Norge har et forpliktende mål om karbonnøytralitet innen 2050. Dette betyr at Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som tilsvare våre nasjonale utslipp av klimagasser. Myndighetene venter at tendensen med betydelig økning av totalutslippet vil fortsette, dersom det ikke blir satt i verk kraftige tiltak. Her vil vi gi noe bakgrunnsstoff om årsaker og virkninger til klimaendringene. Den naturlige drivhuseffekten Jorda stråler normalt ut like mye energi som den får inn fra sola. Når jordoverflaten blir varmet opp av sollyset, sender den det meste av energien ut i retning av verdensrommet igjen som varmestråling. Største delen av denne varmestrålingen absorberes på nytt av skyer og gasser i atmosfæren på veien ut, og fører til en oppvarming av atmosfæren, som igjen fører til en oppvarming av jordoverflaten. Atmosfæren blir ofte sammenliknet med et drivhus. I et drivhus er det varmere inni enn utenfor. Solstrålene slipper inn. Men strålingen av varmen som går ut, blir begrenset av glasset. Det er dette som kalles en drivhuseffekt.

Den naturlige drivhuseffekten er vår venn. Gassene i atmosfæren lager altså et beskyttende lag rundt jorda. Det som lever på jorda, er utviklet i samspill med de vilkårene gassene har gitt, og gassene er igjen utviklet av liv og forhold på jorda. Denne tilpasningen, denne balansen, er utviklet i løpet av millioner av år. På www.viten.no under Global oppvarming finner du en animasjon av drivhuseffekten. Den menneskeskapte drivhuseffekten Den menneskelige påvirkningen i industriell tid har ført til endringer i atmosfærens sammensetning og temperatur i et langt hurtigere tempo enn tidligere. Når menneskene gjør ting som påvirker atmosfæren så fort, kan det ikke lenger skje en gradvis tilpasning. Menneskers, planters og dyrs vilkår på jorda endres nå så fort at faren for skader og utryddelse av arter blir stor. Når det er blitt for varmt, er det fordi drivhuseffekten er blitt for stor. En kan si at menneskene har stengt igjen mange av drivhusets lufteluker. Atmosfæren og klimagassene Uten gassene i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært –19 ºC, ikke 15 ºC som nå. Atmosfæren regulerer også temperaturforskjellene mellom natt og dag. I tillegg beskytter atmosfæren livet på jorda ved at ozonlaget i atmosfæren absorberer den ultra fiolette strålingen (UV-stråling). Noen gasser har større evne til å absorbere varmestråling. Det er disse gassene som kalles drivhusgasser eller klimagasser, to navn på det samme. Evnen til å absorbere varmestråling varierer fra gass til gass. Noen gasser lever i tillegg lengre

i atmosfæren enn andre. Hvis en gass har evne til å absorbere mye varmestråling og samtidig oppholder seg lenge i atmosfæren, sier vi den har en høy oppvarmingsfaktor. De viktigste drivhusgassene som påvirkes av menneskelig aktivitet, er CO2, metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorerte forbindelser. Av disse er CO2 den viktigste, og størsteparten av den menneskeskapte drivhus effekten skyldes at konsentrasjonen av denne gassen øker på grunn av forbrenning av fossile brensler som olje, gass og kull, samt avskoging. I likhet med CO2 er metan og lystgass gasser som finnes naturlig i atmosfæren, men også disse øker på grunn av endringer i jordbruk og industriell aktivitet. Fluorerte forbindelser er en gruppe sterke drivhusgasser, som utelukkende skapes ved industriell aktivitet. Ozonlaget Vi må ikke skade ozonlaget. Det ligger i 10-16 kilometers høyde og beskytter jorda mot skadelig ultra fiolett stråling. For store doser UV-stråling vil føre til hudsykdom og skader hos mennesker, dyr og planter. Ozon dannes og nedbrytes hele tiden på en naturlig måte. Nedbrytingen økes imidlertid av noen gasser som eksempelvis klor- eller bromholdige forbindelser. Disse kalles ozonreduserende stoffer. Bromatomene er mest aggressive. Når disse gassene først har kommet opp i ozonlaget, fortsetter de å ødelegge ozon i mange år framover. Selv uten mer utslipp av ozon reduserende stoffer vil det derfor ta lang tid å få reparert ozonlaget. Derfor er vi opptatt av å ikke slippe ut ozonreduserende gasser. Det er laget en internasjonal avtale om dette, Montrealprotokollen. Dersom alle land følger kravene i Montreal

26 protokollen, med alle vedtatte endringer, forventes det at ozonlaget vil være nærmest restituert i 2050. Dette betyr at tilstanden vil være slik den var før 1980. Virkningene av økt drivhuseffekt kan imidlertid forsinke denne prosessen. Konsekvenser Oppvarming av verdenshavene fører til en utvidelse av vannet. Videre har mengden snø og is på land minket. Til sammen har dette ført til stigning av havnivået. FNs klimapanel regner med en økning i den globale middel temperaturen på mellom 1,1 og 6,4 grader innen 2100, og en derav følgende økning i havnivået på mellom 19 og 58 cm. Dette vil føre til at utsatte landområder forsvinner under vann. Videre vil en økning i den globale middeltemperaturen innebære at naturområder og jordbruk endres. Klimaendringene vil føre til at levesteder endres og at nye arter etablerer seg. Norske myndigheter opererer med en rødliste som viser tilstanden til norsk natur. I Norsk rødliste 2006 er det ført opp 3886 arter. Av disse er 1988 vurdert å være truet, det vil si at de er innenfor kategoriene kritisk truet, direkte truet eller sårbar. Både i verden og i Norge er det arealendringer som er den største trusselen mot biologisk mangfold, og klimaendringene kommer i tillegg til disse. Les mer hos Samarbeidsrådet for biologisk mangfold: www.sabima.no. I følge FNs Klimapanel vil den helsemessige trusselen fra de forventede klimaendringene øke i framtida. Mange infeksjonssykdommer er følsomme for klimatiske forhold og vil øke i omfang ved høyere temperaturer. Økning i forekomst

av flom vil øke risikoen for diaré og åndedrettssykdommer, sykdommer som skyldes vannforurensning, samt drukning og sult. I tillegg er det sannsynlig at klimaendringene framover vil føre til at flere områder enn i dag vil få forekomst av malaria og gulfeber. Sammenheng mellom klima og gjenvinning Vi bør se avfallsforebygging, kildesortering og materialgjenvinning i sammenheng med klimaet. 1. Ved å kjøpe mindre, kan vi redusere den totale miljø belastningen fra både produksjon, transport, bruk og avfalls håndtering. Dette har også betydning for klimaet. 2. Når det gjelder material gjenvinning, gir råstoff som er basert på avfall, lavere bruk av energi. Det har betydning for klimaet. 3. Når vi utnytter energien i rest avfallet, gir det flere klima virkninger. Fjernvarme erstatter elektrisitet og olje til oppvarming og reduserer utslipp fra lokale varmesentraler. Ved at restavfallet energiutnyttes i stedet for å gå til deponi, reduserer vi utslipp av metan fra deponier. Disse utgjør i dag ca. 2,2 prosent av samlede norske utslipp.

LOOP MILJØSKOLE Miljøskole 1

Miljøskule 1

FUGLEN SOM FORSVANt

FUGLEN SOM FORSVANN

Miljøskole 2

KAIA OG KARIM PÅ

FORBRYTERJAKT

Heftene er gratis. De kan bestilles på www.loop.no. Eller kontakt LOOP, Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo skole@loop.no Ring til 23 27 22 30 Faks til 23 27 22 35 Skriving og tegning Forfatter av heftene: Jorun Gulbrandsen Tegner hefte 1 og 2: Svein Samuelsen Tegner hefte 3: Geir Moen Oversettelse til nynorsk: Gudmund Anders Dalsboe Utgiver: Retursamarbeidet LOOP Layout: Blanke Ark Trykk: Grafisk Partner Utgitt: 2009 LOOP Miljøskole utgis med støtte fra Miljøverndepartementet Ø M ER KE T ILJ

7 TR YKKERI

Miljøskule 2

KAIA OG KARIM PÅ

FORBRYTaRJAKT

Miljøskole 3

MIA, MORTEN

OG miljøet

Miljøskule 3

MIA, MORTEN

OG miljøet