Miljøskole 3
MIA, MORTEN
OG miljøet
Endelig hjemme igjen?
Og hvor mange tonn CO2 har du ødelagt jorda med?
Onkel og tante betalte. Jeg får aldri sjansen igjen.
Fin tur. Fly. Cape Town, Kolkata, Bankok, Sydney, Surabaja, Ulan Bator, Chicago, Montevideo .
Får du sjansen til å leve opp hvis jorda brenner??
Sortere avfall. Plast til plast.
En plastkork!
Hva skal du med den?
Vi kjøpte miljøkvote.
Er det mulig?
Fly, biler, brenne olje, krig, bruk og kast ...
Nytt, nytt, nytt!
Kast! Hvorfor ikke like godt kaste klærne i butikken? Så slipper de å bære dem hjem?
Voksne flyr til møter hver dag. De blir så slitne at de flyr til det eneste landet de kjenner. Syden
Ting ting ting ting ting ting ting ting ting ....
TIL LAND ETTER LAND ETTER LAND MED VARER OG VARER OG VARER
For en verden vi lever i ...
Og du samler på bruskorker!
Ingen dag uten krig. En sammenhengende oljebrann.
Klimaet. For mye drivhuseffekt. Surt hav. Noe må gjøres.
Bli med inn til meg. Vi har en oppgave på skolen. Dette fant jeg.
OK. Så skal jeg vise deg noe etterpå.
Drivhuseffekten Jorda får energi fra sola og varmes opp. Jorda stråler like mye energi ut i verdensrommet igjen. Men på veien ut møter varmestrålene skyer og gasser i atmosfæren, som blir varmet opp. Det fører igjen til at jordoverflaten blir varmet opp. Atmosfæren kan sammenliknes med et drivhus. Gassene i atmosfæren lager et beskyttende lag rundt jorda. Uten dem ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært minus 19 grader. Se figuren med forklaring på www.miljostatus.no, drivhuseffekten.
DET BLIR VARMERE
Resultater
Reduser utslipp!
Drivhuseffekten er grunnen til at vi kan leve på jorda. Balansen mellom livet på jorda og atmosfæren er utviklet over veldig lang tid.
Mengden snø og is minker. Havet stiger og blir varmere. Hvis oppvarmingen fortsetter, er det mye som kan skje: Breer og snø som ikke smelter nå, kan smelte.
De utslippene som allerede er gjort, ligger i atmosfæren og vil virke i mange år framover. De vil virke på temperaturen og på havet. Derfor er det viktig å slippe ut mindre og mindre klimagasser for å ikke gjøre situasjonen verre. Tvert imot, målet må være at den skal bli bedre.
Noen gasser klarer å holde på varmestråling bedre enn andre. Det er disse gassene som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Det er to navn på det samme. De viktigste naturlige drivhusgassene er vanndamp (viktigst), CO2 (karbondioksid), ozon, metan, lystgass og klorfluorkarboner. Menneskene produserer for mye klimagasser. For mye varme blir tatt opp i atmosfæren. Temperaturen stiger på jorda. I Norge øker utslipp av CO2 fra transportsektoren og oljevirksomheten.
Enkelte planter og dyr kan bli utryddet. Landbruk som er avhengig av regnvann, kan bli redusert til halvparten innen 2020. Det kan bli mer flom og mer tørke. De fattige i verden vil rammes hardt. Flere sultne og syke mennesker. Havet blir surere. Havet tar opp i seg CO2. Syre oppløser kalk og ødelegger dyrenes skall. Korallrev, skalldyr og dyreplankton er truet av dette. Hva vil skje med fiskens mat? Hva vil skje med næringskjeden i havet?
FNs klimapanel sier at det må handles raskt, hvis vi vil stanse klimaendringene. Hvordan? Når CO2-utslippene fra transport og oljeproduksjon øker, hva kan vi gjøre? Når det store forbruket vi har i rike land øker, hva kan vi gjøre? Rike land slipper ut mest klimagasser per innbygger. De må gå foran. Det er noe vi kan gjøre.
Lever leverposteiboksen, og du lager en sykkel ...
Tryll i vei, Morten!
Får jeg låne PC-en din? Vi kan spare CO2. Mange gjør noe med det allerede.
Aluminium Aluminium finnes det mye av i bauksitt. Aluminium er lett, mykt og sterkt og ruster ikke så fort. Vi kan blande det med andre metaller hvis vi vil ha det mindre mykt. For å lage ett tonn aluminium trengs det fra tre til sju tonn bauksitt. Bauksitt er en jordart som graves opp fra bakken, og det blir store sår i landskapet. Det trengs mye energi for å lage reint aluminium. Norge begynte tidlig å lage aluminium, fordi vi hadde så mye billig vannkraft. Aluminium kan brukes om og om igjen Å resirkulere aluminium krever bare 5 til 10 prosent av den energien som skal til for å framstille aluminium fra bauksitt. Da sparer vi miljøet, penger og energi. Aluminium brukes til for eksempel kyllingformer, hermetikkbokser, folie og brusbokser og kraftledninger. Sykler, biler, fly, båter og master lages også med mye aluminium.
Bli med hjem til meg, jeg har mer!
Premisset er likevel det samme: Ting, ting, ting
Noen materialer kan brukes om og om igjen.
Tenk deg en sirkel eller spiral eller loop ...
Når du vet hvor mye avfall det er som blir til noe nytt, skjønner du vitsen med å samle det inn.
Kretsløp er bra Kildesortering Aviser, plastposer og bilfelger har ulike kilder som papir, olje og aluminium. Tingene må sorteres for at vi skal kunne bruke materialene på nytt. Materialgjenvinning Det betyr å bruke på nytt de materialene som tingene er laget av.
Gode resultater: •
Når vi bruker materialene om igjen, bruker vi mindre energi, enn når vi lager nye. Når den mest brukte energikilden i verden er olje, er det viktig med gjenvinning for å redusere utslipp av CO2.
•
Mindre avfall blir lagt på fyllinger. De lager metangass som er med på å øke drivhuseffekten. Det kan sige vann fra fyllingene som kan ha med seg farlige kjemikalier.
•
Mindre avfall blir brent på bål og i småovner, noe som lager mye forurensing. Moderne forbrenningsanlegg forurenser lite.
•
Sortering og gjenvinning gjør at materialer kan gå rundt og rundt i et kretsløp. Da trenger vi ikke hente nytt fra naturen hele tiden.
Ha det! Jeg må hjem og tenke ...
Hva driver du med?
84 såper og kremer hjemme hos meg!
Vi lever i landet overfloden! Vi drukner i ting
Mulig det. Men desto viktigere å bruke det på nytt!
Hjelp! Søsteren min! Jeg tok sjampoen hennes ...
Du kan jo vente til det er tomt!
Vi går inn til deg. Søsteren min skjønner seg ikke på vitenskapelige forsøk.
Nå skal jeg vise deg det Avfallspyramiden viktigste. Det er å hindre at det blir så mye avfall fra starten av!
AVfallspyramiden
Mindre avfall er det beste Vi kan gi bort det vi ikke vil ha lenger Materialgjenvinning og kompost Vi kan brenne avfall og lage energi
jon duks e r s l l a Avf ruk Omb ing nvinn e j g l ria Mate e yttels n t u i g Ener g nerin Depo
Fyllinger vil vi ha minst av
Vi kaster Vi kastet 9,7 millioner tonn avfall i Norge i 2005. Det er avfallet fra husholdningene som øker mest. Hver person kastet over 414 kilo husholdningsavfall i 2006. For ti år siden var tallet 270 kilo. Mange har bedre råd og kjøper mer. De kaster tingene sine fortere enn før. Varer blir fraktet langveisfra. Det blir det mye emballasje av. Alt som lages, krever bruk av energi. En kan si at det går varmt for seg i de rike landene.
Lag mindre avfall! Kom med forslagene dine! Hallo! Er dere klar over at det er fem års klagerett på mobiltelefoner? Få den reparert i butikken, ikke kast den! Hilsen Eva-Marie Hei, Eva-Marie! Bra at noen tar opp dette. I en stor park der jeg bor, er det veldig mange som bruker engangsgriller. Hvem har en bedre løsning? Hilsen Undrende
For å lage denne PC-en, trengs: 1500 liter vann 250 kilo fossilt brensel som gir 720 kilo CO2-utslipp 22 kilo kjemikalier
Kaffe Til Undrende. Lag en stor felles grill i parken. Eller bruk turgriller. De kan brukes om og om igjen. En annen ting. På gata går folk rundt med store pappkrus og drikker kaffe. Pappkrusene går garantert ikke i papirinnsamlinga. Hvor mange tonn? Hilsen Ronny Loppemarked Hei, Eva-Marie. Jeg anbefaler alle å gå på loppemarked. Jeg fant en kommode med 12 små skuffer. Den har jeg malt. Perfekt på mitt rom. Hilsen Cecilie
Hva skal du med ny mobiltelefon? Du har jo en fra før?
Det er en gave. Mye bedre enn min.
En telefon skaper 75 kilo avfall. Hvor er skiltet?
Skiltet?
Morten: Men den tar gode bilder og nokså bra film
Det er falt ned. Her er det.
lever ee ! her avfall Gratis
10
Vi går hjem til meg og spiser. Om at vi kan levere mobiltelefoner her når de skal kastes ...
Så kan du ta bilde av brødskivene dine
EE her, EE der, EE over alt
Se det bildet! Fire ganger så høyt som Oslo Plaza ...
fire ganger så høyt som Oslo Plaza
Så mye elektrisk og elektronisk avfall blir det samlet inn på et år. Det går til gjenvinning. Materialene kan brukes på nytt.
Gjenvinning av mobiltelefoner 1. Batteriet tas ut 2. Resten av mobiltelefonen går i en varm kjele. Plasten brenner opp. 3. Metallene i telefonen smelter.
4. Det blir en metallklump som kan bestå av kopper, gull, palladium og sølv. 5. Det finnes metoder for å skille kopperet og de andre metallene fra hverandre. 6. Metallene blir solgt videre og blir til nye ting. 7. Ladere og ledninger blir også tatt fra hverandre slik at plast og metall kan gjenvinnes.
EE-avfall EE-avfall er avfall fra elektriske og elektroniske produkter, altså ting som bruker strøm eller batterier for å virke. EE-avfall inneholder stoffer som kvikksølv, kadmium og brom. Når vi leverer det inn, blir stoffene behandlet riktig, så de ikke skader miljøet. Mange småapparater blir ikke levert inn. Det er dumt, for de inneholder mye gift i forhold til størrelsen. Det er slikt som mobiltelefoner, elektroniske leker, ur, radioer, barbermaskiner og hårfønere. Sparepærer og lysrør inneholder kvikksølv som er giftig. Batterier kan inneholde nikkel, kadmium og bly.
Slik kan vi levere EE-avfall: Leker: I en leketøysbutikk. Lysrør og lyspærer: Der de selger dem. Mobiltelefoner: Der de selger dem. Regel: Vi behøver ikke levere tingene akkurat der vi har kjøpt dem, men i en butikk som selger samme type ting. Vi kan også levere alt på en gjenvinningsstasjon.
11
MIAs blogg Miias 7 råd f
o
r mindre CO 1. Bruk oftere to g, buss, trikk, sy 2 kkel og bein. 2. Bruk sjeldner e fly og bil. 3. Se om en ting kan repareres fø r du kaster den. 4. Bruk klær og ting litt lenger fø r du kjøper nytt. 5. Sorter det du skal kaste. Avfal l kan bli til noe. 6. Kast på riktig sted. 7. Pant flasker og bokser.
Unødvendige ting? Hva er din mest unødvendige ting? Send foto hit! Her er min:
MIL
JØMER
ET
12
Klassen min
K
Når d u en tin ser Sva neme g, be rk nøye ty kontr r det at d et på er m o e l t er l ert iljøve nnlig og at det .
Her ser dere et bilde av klassen min og me g. Det er i fjor. Vi var på sykkeltur. Morten tryna i en bekk. Han sa at ha n bare skulle drikke litt vann. Når skolen slu tter skal tolv av oss sykle på ferie i ei uke! Med telt!
Mia
Skole: Går i 10. klasse m Søsken: Storesøster so tror hun er sjef. en Interesser: Musikk, natur ngle kra er, og Jorda, treffe venn med Morten :)
Hva det handler om for meg ... Hei! Jeg heter Mia. Jeg går i 10. klasse. Før var jeg ikke særlig opptatt av miljø og klima og slikt. Nå er det vanskelig å ikke bli det. Det er mye diskusjon på skolen og i avisene og alle steder. Det er vanskelig å ikke bli engstelig. Jeg er litt opptatt av løp-og-kjøp-maset. Nå blir vi ofte bedømt ut fra hva vi har og ikke ut fra hvordan vi er. Mange i klassen er ikke fornøyd med det. Jeg tenker også på om det er nødvendig å kjøre t-skjorter med trailere og fly fra Kina og Thailand. Kan vi ikke lage mer klær i vårt eget land? Hvorfor må vi kjøre 200 mil med poteter langt borte fra og hit, når vi dyrker dem selv? Jeg tenker på havet. Hvis havet stiger, må millioner av mennesker flytte. Hvor? Til steder hvor det bor folk fra før. Er det ny jord å dyrke der? Arbeid og boliger og skoler og sykhus? Er det vann nok? Kan det bli fryktelige kriger om vann og jord? Jeg tenker på det som lever i havet, - hvis fiskens mat dør, dør fisken, og hva skal menneskene spise? Jeg snakker mye med Morten. En gang ble jeg helt oppgitt over at han tok opp en plastkork for å legge den i riktig innsamlingsboks. - Verden brenner, og han samler på en bruskork, for en dust! tenkte jeg. Men vi er i grunnen nokså enige. Jeg skjønner poenget hans. Det handler om å redusere utslipp av klimagasser, det også. Og vi må gjøre mye mer! For meg handler det om å redde verden. Det vil jeg være med på. Hva mener dere vi skal gjøre? Skriv til meg! Til slutt vil jeg fortelle dere en historie om en klok mann.
Den kloke mannen som kunne regne Det var en gang en klok mann som kunne regne. Hver dag gikk han forbi byens drikkevann. Langs vannet gikk en fredelig sti mellom gress og små trær, og mannen følte seg så fri og glad, at han tissa i vannet. Hver dag gjorde han det. - Det gjør ikke noe, sa han til seg selv. - Det er jo bare meg. Vannet tåler dette lille tisset. Ingen merker noe. Så ble det bygd en stor arbeidsplass i byen. Mange flere begynte å gå langs drikkevannet. Det var et stykke å gå, det var en koselig sti, og den ene etter den andre begynte å tisse i vannet. Tusen mennesker gjorde det hver dag. Mengden tiss ble større enn hva vannet tålte for å kunne kalles byens drikkevann. Mannen tenkte over dette. - Hvorfor skal jeg slutte? sa han til seg selv. Mitt tiss teller ikke engang en promille, sammenliknet med alt tisset til de andre. Det vet jeg, for jeg kan regne.Om jeg slutter, har det ingen betydning. Så den kloke mannen fortsatte å gå på den hyggelige stien og tisse i drikkevannet. Jeg spør dere: Betyr det noe, hva vi i gjor i Norge, med våre egne utslipp?
Gode pekere Miljøstatus i Norge www.miljostatus.no Statens forurensingstilsyn www.sft.no Norges forskningsråd www.forskning.no Polaråret www.polararet.no Norsk polarinstitutt www.npolar.no Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no Havforskningsinstituttet www.imr.no Bjerknessenteret for klimaforskning www.bjerknes.uib.no Lavutslippsutvalget www.lavutslipp.no FNs klimapanel www.ipcc.ch Meteorologisk institutt www.met.no Nettverk for miljølære www.miljolare.no Norges Naturvernforbund www.naturvern.no Natur og ungdom www.nu.no Miljøagentene www.miljoagentene.no Debio. Økologiske produkter www.debio.no Grønn hverdag www.gronnhverdag.no Grønt punkt www.grontpunkt.no Returselskapene www.loop.no
13
der vi bor 1. Hvor kan du levere en ødelagt mobiltelefon der du bor? 2. Er det plakater i butikker der du bor, som forteller at du kan levere ee-avfall? 3. Emballasje: Hvor mange ting av plast kan du finne hjemme hos deg? 4. Hvor mange ting som bruker el strøm eller batteri, kan du finne hjemme hos deg? 5. Hvordan sorteres avfallet fra husholdningene i din kommune? Hvor blir det av? 6. Hva kan du kaste i en innsamlingsboks som det står «glass og metall» på? Hva kan du ikke kaste der? Vil du ha hjelp, se www.loop.no 7. Se www.avfallnorge.no og finn «farlige stoffer»». Finn ut om noen av tingene hjemme hos deg inneholder farlige stoffer. Hvor skal det leveres når det skal kastes?
søk, søk, søk 8. Søk på klimagasser Hva er det som lager karbondioksid (CO2)? Hva skjer hvis det blir for mye CO2 i lufta? 9. Søk på: Metan. Hvor kommer gassen fra? 10. Søk på: Ozon. Hva er dens egenskap? Hva ødelegger ozon? 11. Søk på: Havforkningsinstituttet. Les om surt hav. Kan noe gjøres? 12. Søk på: Aluminium. Finnes hvor? Lages hvordan? Brukes til?
hva må gjøres? 13. Tenk på forbruk: Se filmene på www.handlefri.no. Hvordan skal vi klare å lage mindre avfall? 14. Hvordan kan vi klare å redusere Norges utslipp av klimagasser? 15. Er det noe som kan gjøres på skolen? 16. Er det noen vits i at et lite land som Norge, gjør noe for å redusere sine utslipp av klimagasser? 17. Hvordan kan verden reddes?
14
FInn ordet!
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 1. Metall. Lett å forme 2. Må sorteres 3. Kan juskartonger bli 4. Må vi gjøre før vi kaster 5. Ødelegger ozon 6. Klimagass 7. Mye brukt som emballasje 8. Sortering av avfall 9. Der smelter isen 10. Bruke om igjen
11. Ikke for mye er bra 12. Verner oss mot UV-stråler 13. Blir surere 14. Leveres som farlig avfall 15. Sted der vi leverer avfall 16. Klimagass 17. Farlig stoff i batteri 18. Vil vi verne 19. Må vi slippe ut mindre av
Når vi ser disse merkene, er det lett å skjønne hva vi skal gjøre med dem.
MEDLEM
Grønt Punkt-merket på emballasjen betyr at det er betalt for at den blir samlet inn og gjenvunnet.
15
I serien finnes: HEFTE 1 Miljøskole 1
Miljøskole 2
FUGLEN SOM FORSVANt
KAIA OG KARIM PÅ
FORBRYTERJAKT
Miljøskole 3
MIA, MORTEN
OG miljøet
Materiellet kan bestilles på www.loop.no Se også skolesidene på www.loop.no Utgiver: Retursamarbeidet LOOP Forfatter: Jorun Gulbrandsen Illustrasjoner: Svein Samuelsen Trykk: Grafisk Partner Utgitt: 2007 LOOP Miljøskole utgis med støtte fra Miljøverndepartementet Papiret er laget av resirkulerte drikkekartonger ISBN 978-82-92896-02-0 M
241
Ø M E R KE T ILJ
652