retur
Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 1/2004
MINDRE ANSVAR: Endringer i forurensningsloven fra 1. juli kan få følger for både kommunene og abonnentene. Foto: Anders Martinsen
Usikre følger av lovendring I år endres definisjonen av avfall i forurensingsloven. Målet med endringene er å stimulere til økt avfallsbevissthet i næringslivet for å redusere avfallsmengder og å sortere ut avfall for gjenvinning. Også andre virkemidler skal være med på å påvirke avfallsstrømmene. FORURENSINGSLOVEN Det er vedtatt å endre definisjonene av avfall i forurensingsloven fra forbruksog produksjonsavfall til husholdnings- og næringsavfall fra 1. juli 2004. Som en følge av endringen vil kommunenes plikt og ansvar bli redusert, samtidig som offentlige og private virksomheter får økt handlefrihet med hensyn til håndtering av eget avfall. Lovendringene gir også kommunene myndighet til å føre tilsyn med besitter av næringsavfall som frigis fra forbruksavfallet etter 1. juli 2004. Mindre fra husholdninger Endringene vil kunne føre til at kommunene får mindre avfall i sine ordninger. De faste kostnadene som er lagt ned i kommunale avfallsanlegg, innsamlings- og sorteringsutstyr må fordeles på færre tonn. Dersom kommunene klarer å hente inn det samme avfallet som næringsavfall blir
dette problemet mindre. Reduksjon i mengder avfall og i antall abonnenter kan gjøre det dyrere for den enkelte abonnent. Så langt viser imidlertid forarbeider i en rekke kommuner at dette neppe vil skje i nevneverdig grad. Kamp om næringsavfallet Mange kommuner er kommet langt i å forberede seg på de endringene som kommer. Det er lagt til rette for å kunne håndtere både husholdninger og næringsliv og flere kommuner/interkommunale selskap har gjennomført omorganisering for å stå best mulig rustet til kampen om næringsavfallet. Økt press Både kommuner og materialselskap har press på seg. Enten man har industrien eller kommunen som eier, må man levere gode resultater. Materialselskapene finner stadig nye samhandlingsmåter, og kommunene viser stor kreativitet i forhold til å organisere seg
hensiktsmessig. Bestiller- og utførermodell, konsernmodell og Retura-samarbeid er viktige stikkord. Private aktører følger nøye med både når det gjelder hvilket avfall som blir tilgjengelig for konkurranse og hvilke rammebetingelser man setter for konkurransen. De vil også ha sin del av kaka. Mer energigjenvinning Endringene i lovverket kan medføre at næringslivet og kommunene i mindre grad velger kildesorteringsløsninger for avfallet de besitter. Økt forbrenningskapasitet og gode vilkår for energiutnyttelse kan medføre at avfall leveres usortert til forbrenning istedenfor materialgjenvinning. Et eventuelt forbud mot deponering av organisk avfall fra 2009 kan føre til at ekstra mye blir deponert i perioden frem til forbudet trer i kraft. Dette kan også komme til å ramme materialgjenvinningsordninger.
Avfall på avveie Mange frykter at mer avfall vil komme på avveie når vedtatte endringer gjennomføres. Kommunene er derfor gitt myndighet til å føre tilsyn med næringsavfall på nærmere angitte betingelser. Den kommunale tilsynsrollen kan samordnes med det tilsyn som man har etablert med hjemmel i forskrift om miljørettet helsevern. Dette tilsynsapparatet er først og fremst tatt i bruk i de store byene og det hersker stor usikkerhet om hvordan det vil fungere. By og land Det er lett å tenke seg at næringsavfallsbesittere i tettsteder vil bli gitt en rekke nye muligheter for avfallshåndtering. Besittere av næringsavfall i distriktene vil imidlertid ikke få de samme mulighetene, men dette kan igjen utløse økt kreativitet blant annet med tanke på avfallsforebygging.
Tilbyr fagbrev i gjenvinning - side 2
Tekst: Knut Bakkejord
Fagbrev for gjenvinnere Nå er det mulig å ta offentlig fagbrev i gjenvinning. Tilbudet gjelder for både offentlig og privat ansatte i gjenvinningsbransjen. Undervisningen foregår på deltakernes egen arbeidsplass og med bedriftens ressurspersoner som lærere.
NYTT TILBUD: Stena Miljø på Sørum er en av bedriftene som har tilbudt sine ansatte å ta fagbrev i gjenvinning. (Arkivfoto)
UTDANNING Læreplan for gjenvinningsfaget ble fastlagt av Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002. Prosessindustriens landsforening (PIL) har gjennom PILskolen utviklet et kursopplegg for faget – med grunnkurs, VK 1 transportfag og yrkesteori for faget. Første kurs ble satt i gang i 2003. Helhetlig undervisning – Hensikten med gjenvinningsfaget er å gi deltakerne en dypere forståelse for eget fagområde, forteller Olav Melbo, fagsjef for etter- og videreutdanning i PIL. Selv om undervisningen foregår i egen bedrift, lærer kursdeltakerne om alle typer gjenvinning. Hensikten er å fange opp helheten i gjenvinningsbransjen. – Arbeidet blir mer interessant når man ser sammenhengen, sier Melbo.
Til den praktiske fagprøven kommer en prøvenemnd til bedriften for å teste deltakerne i faget, blant annet ved å stille spørsmål om alle typer gjenvinning. Økt kompetanse Alle som har bestått eksamen i studieretningsfagene i VK1 Transport og gjennomført yrkesteorikurset, kan ta fagbrevet i gjenvinning. Hele kurspakken tar omtrent halvannet år med to-tre timers undervisning i uka. Alle som deltar jobber fulltid mens kurset pågår, og undervisningen legges etter arbeidstid. Det er den enkelte bedrift som betaler for fagbrevet, og PIL mener dette er en god investering. – Bedriften får økt sin kompetanse og de ansatte vil lettere kunne komme med innspill og forslag til forbedringer for virksomheten, sier Melbo.
Materialselskapenes nyhetsbrev skal heretter utgis av LOOP, med informasjonssjef Anniken Grundt som redaktør. Innholdet vil i stor grad være det samme som før, men med en bredere dekning av ulike avfallstyper og større vekt på LOOPs egne aktiviteter.
Noen av våre lesere har sikkert registrert at Tur Retur har fått nytt «bladhode». Dette er en forsiktig markering av at nyhetsbrevet nå utgis av LOOP, som er returselskapenes stiftelse for felles informasjonstiltak. Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Glass- og MetallGjenvinning og Norsk Resy, som står bak Tur Retur, var alle med på å stifte LOOP. De føler således at bladet er overlatt i trygge hender. – LOOP skal jo nettopp jobbe med samordning av kommunikasjonen mellom returselskapene og de viktigste
Tur Retur nr. 1, mars 2004
målgruppene våre, Derfor synes vi det er naturlig at LOOP overtar redaktøransvaret for Tur Retur, sier markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Norsk Returkartong. LOOPs nyansatte informasjonssjef Anniken Grundt (29) får også ansvar for Tur Retur. Grundt er utdannet journalist fra England og har fem års erfaring som informasjonsrådgiver i Lynx Porter Novelli. – Tur Retur er et viktig informasjonsorgan fra materialselskapene til ansatte i kommunene. Ved at LOOP nå tar over, håper vi at vi også i større grad får med informasjon fra de andre retur-
selskapene, sier Grundt. Grundt får blant annet ansvar for LOOPs avfallsveiviser på nett og telefon. Gratisnummeret 800 31 500 betjenes av Grønn Hverdag, som svarer på spørsmål om kildesortering hverdager mellom 09.00 og 18.00. Telefontjenesten er et supplement til avfallsveiviseren på loop.no som er tilgjengelig døgnet rundt. Den nye informasjonssjefen kommer også til jobbe med LOOPs miljøskole, som allerede har rukket å bli en stor suksess. Siden lanseringen i fjor høst har skolene og kommunene bestilt mer enn 100.000 arbeidshefter.
VERDIG VINNER: Anne Mari Løbak og Helge Bryhni fra HIAS viser stolt frem Returplastpokalen 2003. Foto: Aslak Øverås
Fortsatt på returtoppen Innbyggerne i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange er fortsatt blant de mest miljøbevisste i Norge. I fjor kildesorterte de i gjennomsnitt 9,4 kilo plastemballasje hver. I februar ble HIAS tildelt Returplastpokalen for andre året på rad, under Plastreturdagen på Gardermoen. PLASTGJENVINNING HIAS har ansvar for vann, avløp og renovasjon for 83.000 innbyggere i Hamar-regionen. Nylig mottok HIAS Plastpokalen 2003 under Plastreturs konferanse på Gardermoen. – Henteordning for plastemballasje har gjort folk enda mer bevisste på hvor viktig det er å kildesortere og gjenvinne avfall. Vi håper denne prisen er til motivasjon for abonnentene våre. Det er de som gjør den viktigste jobben, sier overingeniør Helge Bryhni i HIAS. Leverte kvalitet Det var ikke bare HIAS som utmerket seg når det gjaldt plastinnsamling fjor.
Gangstø Transport i Vikebygd, nordøst for Haugesund, ble kåret til beste mottaksanlegg for plastemballasje i 2003 i konkurransen «Quality Wanted» som også arrangeres av Plastretur. Gangstø Transport samler inn plast fra oppdrettsanlegg og gårdsbruk fra Aust-Agder i sør til Møre og Romsdal i nord. Rekordresultat Plastretur sørget for materialgjenvinning av 25.700 tonn plast i fjor, en økning på rundt 20 prosent fra året før. Innsamling av plast fra husholdninger og landbruk økte mest. – Fjorårets resultat er det beste noensinne, sier adm. direktør Peter Sundt i Plastretur.
Best på plast i 2003
NY SJEF: Anniken Grundt er ny informasjonssjef i LOOP og redaktør i Tur Retur. Foto: Tiril Helgesen
Både offentlig og privat virksomhet kan spare miljøet for store utslipp ved bruke papir av resirkulerte drikkekartonger. Det viser beregninger fra Stiftelsen Østfold-forskning (STØ). To store arbeidsplasser som Oslo Rådhus og Stortinget bruker for eksempel rundt 280 tonn papir i året. Dersom dette blir erstattet med retur- papir med 85 prosent gjenvunnet drikkekartong, reduseres energiforbruket tilsvarende 75 husstander årlig. På landsbasis kan Hipporeturkartong-papir erstatte rundt 15.000 tonn årlig. Dette tilsvarer energiforbruket til 4000 husstander. Mer om produktene på www.hippo.no.
1. HIAS (Hedmark), 9,4 kilo per innbygger 2. RIR (Molde), 7,8 kilo 3. Agder Renovasjon, 7,2 kilo 4. Aukra kommune, 5,5 kilo 5. IATA (Indre Agder og Telemark), 4,9 kilo 6. Bø i Telemark, 4,9 kilo 7. Setesdal Renovasjon, 4,4 kilo 8. Dalane Interkommunale Miljøverk, 4,4 kilo 9. Indre Hordaland Miljøverk, 4,4 kilo 10. NGIR (Nordhordland og Gulen), 4,0 kilo
Foto: Audun Garberg
LOOP har overtatt Tur Retur NY INFORMASJONSSJEF
Mye energi å spare
Ny daglig leder i Hippo Hippopotamus har konstituert Dag Elgethun (bildet) som ny daglig leder. Elgethun var med på å starte selskapet i 1986, og har siden hatt ansvar for blant annet produktutvikling og leverandørkontakt. Den erfarne hippokraten gleder seg til å gripe fatt i nye oppgaver. – En av utfordringene er å få alle deltakere i kretsløpet til å ta ansvar, både materialselskapene og innsamlerne. Det nytter lite å samle inn så lenge produktene ikke tas i bruk, sier Elgethun, med adresse til både offentlige myndigheter og private bedrifter.
Tur Retur nr. 1, mars 2004
B
Returadresse: LOOP Munkedamsveien 59 B 0270 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
GOD GAMMEL GUMMI: Engelske Remarkable lager blant annet notatblokker av gamle bildekk og resirkulert papir.
Resirkulerer med stil Tøff design og spenstige farger har gjort en ny generasjon resirkulerte kontorartikler trendy i England. De miljøvennlige produktene blir snart å finne på det norske markedet. NYE PRODUKTER Et klart budskap kombinert med røff design, har gjort det engelske merket Remarkable til en prisvinnende suksess. Tydelige slagord som «rethink rubbish», «tyres recycled» og «I used to be something else» har solgt seg inn i de mange forbrukernes bevissthet. Lever lenger Alle produktene til Remarkable er produsert av resirkulert materiale. Det satses først og fremst på produkter av materialene plast, papir, papp og bildekk. Materialene gjenvinnes til kontorartikler som penner, notatblokker og linjaler.
– Vi legger vekt på å produsere artikler med lenger levetid enn det opprinnelige produktet, uttaler mannen bak Remarkable, Edward Douglas Miller. Miller etablerte selskapet i 1996 og brukte de to første årene på å utvikle en metode for å forvandle polyesterkrus om til blyanter. De karakteristiske blyantene er etter hvert blitt et kjennemerke for Remarkable. Hipt hos Hippo Det er ikke bare engelskmennene som har fått øynene opp for de bemerkelsesverdige produktene. Kontorartiklene fra Remarkable vil snart bli
hentet inn til det norske markedet av Hippopotamus. Etter hvert vil de bli å se hos papir- og bokhandlere over store deler av landet. Daglig leder Dag Elgethun har tro på produktene. – Dette er nyttige produkter med fin design og morsomme farger. Britene kaller det «turning junk into something remarkable» – å gjøre søppel til noe bemerkelsesverdig. Vi håper dette kan bidra til at enda flere velger resirkulerte kontorartikler, sier Elgethun. Mer om resirkulerte produkter på www.hippo.no eller på telefon 22 75 23 00
Nytt fra dunken
Hvordan går det med kildesorteringen?
Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no LOOP Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 24 13 19 00 Telefaks: 24 13 19 31 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 24 13 19 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 25.02.04 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.
Magnus T. Hauge, avfallsinspektør, Haugesund kommune:
241
tr y
594 kksak
u le rt
LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no
ir k
– Hver husstand i kommunen har sekkestativ for kildesortering av matavfall og papir. Vi har nylig gjennomført et vellykket prøveprosjekt for innføring av plastsortering i husstandene. Denne ordningen vil få oppstart i alle boligfelt fra 1. mars. I tillegg er innbyggerne godt kjent med miljøstasjonene for glass, papp og plast. Generelt er innbyggerne flinke til å kildesortere, likevel er det alltid rom for forbedring. Spesielt jobber vi med at matavfall skal sorteres bedre.
e miljømerket o g r
s