retur
Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 1/2006
Merkbar endring I disse dager dukker to nye merker opp på melkekartongen. Merkene er et signal til forbrukerne om å kildesortere tom emballasje. Stadig flere produsenter og importører tar i bruk de nye symbolene. EMBALLASJEMERKING Grønt Punkt Norge (tidligere Materialretur) står bak de nye merkene. Grønt Punktmerket betyr at produsenten eller importøren bidrar økonomisk til retur og gjenvinning av emballasjen. I tillegg er det utviklet en serie kildesorteringsmerker som forklarer hvordan emballasjen skal sorteres. Fjerner all tvil – Merkingen vil fjerne all tvil om hvilken returordning
emballasjen skal leveres til, samtidig som den vil gi oss en påminning om å kildesortere, sier adm. direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Mye av dagens emballasje består av flere materialslag. Det er nok å nevne juicekartonger, smørbokser og pastaesker med plastvindu. Her blandes både kartong, plast og metallfolie. For å hjelpe forbrukeren på vei, er det laget piktogrammer for drikkekartong og annen kartongemballasje, brunpapp, glass-, metall og plastemballasje. Merker alle kartonger TINE er en av flere produsenter som nå tar i bruk både Grønt Punkt og
kildesorteringsmerkene. Merkene vil gradvis dukke opp på alle TINE-produktene. – Vi ønsker å være med på den store samfunnsdugnaden som kildesortering er. Merking av emballasjen vil bidra til større bevissthet hos forbrukerne, slik at flere skyller, bretter og stapper kartonger, sier emballasjesjef Anita Winsnes i TINE. Samme på containerne Også en rekke andre næringsmiddelprodusenter kommer til å pryde varene sine med emballasjemerkene i tiden fremover. Det samme gjelder i byggevarebransjen. Kildesorteringsmerkene er dessuten tatt i bruk på returcontainere og miljøstasjoner
i en rekke kommuner, for at emballasjen skal havne i rett hull. Miljørettet tiltak – Samordning av merkebruken vil gjøre det enklere for forbrukerne å orientere seg. Det er flott å se at vi kan få både næringslivet og kommunene til å samarbeide om slike miljøtiltak, sier Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Hvert år bruker vi rundt 200 000 tonn brunpapp, 130 000 tonn plast, 55 000 tonn glass og 10 000 tonn metall som emballasje i Norge. Ved å kildesortere avfallet, kan vi gjenvinne det til nye materialer. Da bidrar vi også til å redusere bruken av råstoffer i naturen, energiforbruk og utslipp av klimagasser som CO2.
Fakta om Grønt Punkt • Næringslivet har med bakgrunn i EUs emballasjedirektiv tatt ansvar for retur og gjenvinning av brukt emballasje. Dette er nedfelt i avtaler mellom de ulike bransjene og Miljøverndepartementet. • Returordningene finansieres ved at produsenter og importører er medlem av Grønt Punkt Norge og betaler et vederlag for emballasjen de bruker. Medlemmene har rett til å merke emballasjen sin med Grønt Punkt. MERKE-DAG: Emballasjesjef Anita Winsnes i Tine merker kartongene sine med både Grønt Punkt og kildesorteringspiktogram. Foto: Katrine Lunke
• Vederlaget går videre til materialselskapene Emballasjeretur (plast og kartong), Norsk Resy (brunpapp) og Norsk Glassgjenvinning, som bruker pengene til drift og markedsføring av returordningene.
«Bruk resirkulert glass i offentlige bygg» - se side 2
Det kommer mye godt ut av gjenvinning: Erik Ranem viser fornøyd den beskjedne vekten på Glasopor-blokker. Foto: Katrine Lunke
Nye navn i LOOP Nancy Sand er LOOPs nye ansikt utad, mens Bjørn Sørensen er ny styreleder. Med på laget er også forbrukerekspert Trond Blindheim. STYRE OG STELL
Bygg lett med gjenvunnet glass Det offentlige er landets største byggherre, og bør gå foran når det gjelder å ta i bruk miljøvennlige og gode bygningsprodukter basert på gjenvunnet materiale. MILJØPRODUKTER – Oppfordringen er derfor at de som arbeider med avfall i kommuner og interkommunale selskaper, må synliggjøre alternativene og trykke litt på i sine kommuner. Produktene finnes og de er gode – nå trengs gode eksempler for å få fart på markedet, sier adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glassgjenvinning (NGG). Samarbeid med SINTEF De første årene etter at NGG startet opp i 1987, gikk alt det innsamlede glasset til produksjon av nytt emballasjeglass ved Moss Glassverk. Men NGG startet tidlig med forskning og produktutvikling for å få finne alternative bruksområder. Finknusing av glasset for anvendelse i Glavas isolasjonsmatter var det første som ble realisert. Deretter gikk Tur Retur nr. 1, mars 2006
man løs på arbeidet med å forene glass og sement – to materialer som i utgangspunktet ikke går godt sammen på grunn av en alkalireaksjon som oppstår mellom dem. Men dette problemet ble løst i samarbeid med SINTEF. Til OL i 1994 var glassbetongen klar, og OL-faklene på Lillehammer, Gjøvik og Hamar ble bygd i det nyutviklede materialet. Nye, lette byggeblokker Siden har flere produkter kommet til, blant annet Glasopor-blokkene som veier det halve av tradisjonelle lettklinkerblokker og dessuten er vannavstøtende. Dette er gjenvinning på sitt beste – nye produkter som tar vare på de unike egenskapene i materialet som gjenvinnes. Blokkene produseres ved bedriften Glasitt i Skjåk, som nå eies 100 prosent av Norsk Glassgjenvinning.
Nancy Sand (47) er ansatt som ny prosjektleder i LOOP. Hun etterfølger Anniken Grundt som gikk til Norsk renholdsverksforening før jul. Sand har bred leder- og koordinatorerfaring fra blant annet miljøbevegelsen og flere år som miljø- og informasjonsrådgiver med eget firma. Hun har gjennomført miljøprosjekter for Trondheim kommune, Telenor Eiendom, GRIP og Miljøverndepartementet – for å nevne noen. Sand kommer nå fra stilling som prosjektleder for to store EUmiljøprosjekter ved Universitetet i Bergen. – Bedre ressursutnyttelse gjennom effektiv kildesortering og gjenvinning er et viktig samfunnsområde som jeg gleder meg til å jobbe med, sier Sand. Under LOOPs årsmøte i februar ble Thorbjørn Berntsen takket av som styreleder. Han har vært brennende engasjert i LOOP siden stiftelsen ble opprettet i 2000. Bjørn Sørensen fra Norsk Resy er valgt til ny styreleder. Med seg på laget har han Lisbeth Solgaard fra Emballasjeretur, Lasse Sunde fra Norsk Glass- og Metallgjenvinning og Jarle Grytli fra Norsk Resirk. Elisabeth Ørving fra SFT fortsetter som observatør. Mer overraskende er det kanskje at den markante sosiolog og prorektor Trond Blindheim fra Oslo Markedshøyskole har tatt plass ved styrebordet. – LOOPs oppdrag er å kommunisere med forbrukerne for å øke kildesorteringen, derfor er vi veldig fornøyde med å ha fått en forbrukerekspert med på laget, sier styreleder Bjørn Sørensen.
IATA best på plast Indre Agder og Telemark Avfallsselskap (IATA) vant Returplastpokalen 2005, etter å ha samlet inn i gjennomsnitt 9,9 kg plastemballasje per innbygger. PLASTGJENVINNING Det betyr at innbyggerne i Nome, Nissedal, Åmli og Drangedal kommuner er årets norgesmestere i kildesortering av plastemballasje. Prisen ble delt ut til IATA under Emballasjereturdagen på Garder-moen i februar. På de neste plassene kom henholdsvis HIAS IKS i Hedmark (9,3 kilo per innbygger), RIR i Molde-regionen (8,5 kilo), Agder Renovasjon DA i Aust-Agder (8,4 kilo)og IRIS i Nordland (5,6 kilo). Nok en gang var det kommuner
med henteordning - det vil si at plasten hentes hjemme hos abonnentene - som oppnådde best resultater. – Folk i våre kommuner synes henteløsning er en grei og praktisk ordning som det er lett å forholde seg til, sier Bjørn Haugland i IATA. I gjennomsnitt brukes det 13,5 kilo plastemballasje per person i norske husholdninger. – Det betyr at IATA med sine 9,9 kilo samler inn en imponerende stor andel, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur. Det ble i fjor kildesortert og samlet inn 36.685 tonn plastemballasje til gjenvinning i Norge. Av dette kom 7200 tonn fra hus-holdningene. Begge deler er ny rekord. For hvert tonn plast som materialgjenvinnes, sparer vi to tonn olje og reduserer CO2-utslippene med ett tonn.
Optisk sortering I fremtiden kan maskiner overta sorteringsjobben for forbrukerne. Optisk sortering er allerede på plass flere steder i Europa. AVFALLSBEHANDLING Dagfinn Mundal og Bjørn Harald Hansen fra avfallsteknologiselskapet Titech ga deltakerne på Emballasjereturdagen en titt inn i fremtiden. Økte avfallsmengder gjør at automatiserte sorteringsanlegg vil overta i stadig flere land, mener de to. Sorteres ved enden «Back end»-løsninger som medfører lite arbeid for konsumentene og lave transportkostnader, er blitt vanlig i Spania og kommer i Tyskland. Her går alt i én avfallsdunk. I motsatt ende finner vi Japan, hvor konsumentene selv må sortere i 17 fraksjoner. Også i Norge kildesorterer vi mest mulig av avfallet der det oppstår. Fordelen er at det gir høy sorteringskvalitet til en rimelig pris. Dette krever imidlertid mer avansert
logistikk og transport enn sluttsortering, samtidig som en er avhengig av at folk slutter opp om ordningene. Tilgang på ny teknologi gjør derfor at flere land vil vurdere å automatisere retursystemene sine. – Vi tror optisk sortering blir en av hovedmetodene for avfallsbehandling det nærmeste tiåret, sier Bjørn Harald Hansen hos Titech. Ti tonn i timen Optisk sortering fungerer i prinsippet slik at usortert avfall kjøres gjennom en maskin med «øyne» som klarer å skille materialene. Deretter brukes trykkluft til å «skyte ut» avfallet som skal gjenvinnes, for eksempel melkekartonger eller plastflasker. En enkel linje kan sortere opptil ti tonn avfall per time. Renheten er over 90 prosent og tapet av verdifulle materialer minimeres, ifølge Titech. – Samtidig som avfallsmengdene øker, blir det stadig dyrere og vanskeligere å få folk til å jobbe på manuelle sorteringsanlegg. Da er optisk sortering en glimrende løsning, mener Dagfinn Mundal.
AUTOMATISK: «Øynene» over båndet aktiviserer luftdyser som «skyter» avfallet som skal sorteres over på et nytt transportbånd. Illustrasjon: Titech
Glass og metall på CD Norsk Glass- og Metallgjenvinning er i ferd med å bygge opp en egen informasjonsdatabase med tekst, bilder og annonser for kommuner og IKS-er. Materiellet kan fritt benyttes i lokale kampanjer, kundeaviser, på nettsider og i andre kanaler rettet mot forbrukerne. Basen består av flere hundre elementer, blant annet ferdige artikler om hva glass og metall gjenvinnes til, og ferdige annonser som kommunene kan sette sin egen logo på. Materiellet er allerede tilgjengelig på www.glassgjenvinning.no, og blir snart sendt ut på CD til kommunene. – Vi syntes det var en god idé å samle stoff som kan være nyttig for flere, i stedet for at alle skal måtte finne opp kruttet på nytt hver gang, sier adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glass- og Metallgjenvinning.
Nye kartongfilmer Emballasjeretur lager i disse dager nye reklamefilmer som skal få folk til å levere flere drikke- og emballasjekartonger til gjenvinning. – Folk vil kjenne igjen avsender på stilen, selv om vi nå mener at akkurat søppelmannvinkelen er oppbrukt, forteller markedssjef Kari-Lill Ljøstad. SKYLL-BRETT-STAPP vil fortsatt være slagordet, og de nye filmene vil på en humoristisk og lun måte signalisere at det å ikke levere kartonger til gjenvinning er aldeles uakseptabelt. – Vi velger situasjoner folk kan kjenne seg igjen i, for deretter å vende til en noe overraskende avslutning. Mer vil jeg ikke røpe nå, sier Ljøstad. Også disse filmene er signert reklamebyrået Spilberg, som søppelmannfilmene var. Ljøstad gleder seg til å vise de nye filmene på TV rett etter påske, og håper disse blir godt mottatt og vil virke like godt som søppelmannfilmene nå har gjort i to år. Tur Retur nr. 1, mars 2006
B Glassbjørn på kandidatjakt Har din virksomhet gjort en spesiell innsats for kildesortering, gjenvinning, miljøvennlige innkjøp eller produktutvikling? Da kan det brumme en Glassbjørn i horisonten.
Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no
Emballasjeretur AS [ Plastretur- og returkartongordningen ] Postboks 440 Skøyen, 0213 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 17 20 Telefaks: 22 12 17 81 eller 22 12 15 41 post@emballasjeretur.no www.emballasjeretur.no
Frem til 20. mars er det mulig å melde seg som kandidat til den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen, som deles ut i fem kategorier:
Åpen for alle – Konkurransen er åpen for alle private og offentlige virksomheter. Forutsetningen er at de har gjort en ekstraordinær miljøinnsats som har resultert i konkrete prosjekter, produkter eller tiltak, sier seniorrådgiver Brit Øgrey i GRIP. Ideen bak Glassbjørnen er å synliggjøre gode miljøtiltak og inspirere til videre miljøsatsing. Det er gratis å melde seg på og den enkelte virksomhet sender selv inn sin søknad. Nominerte til Glassbjørnen
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP:
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
MILJØPRIS
• Kildesortering (inkl. gjenvinning) • Innkjøp • Produkt (inkl. miljøteknologi) • Reiseliv (ny av året) • Åpen klasse
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
GLASS-BJØRNØY: Miljøvernminister Helen Bjørnøy ønsker seg gode kandidater til Glassbjørnen. Foto: Kjell M. Kaasa, Newswire
vil få mulighet til å gå videre til EEP Award, som deles ut av den europeiske miljøpressen. LOOP er med Både LOOP og Grønt Punkt Norge er samarbeidspartnere for Glassbjørnen, i henholdsvis kategoriene kildesortering og innkjøp. – Prisen gis til en virksomhet som er et foregangseksempel på hvordan kildesortering og gjenvinning kan bidra til et bedre miljø, bedre ressursbruk, reduksjon av
avfall og kostnadsreduksjon. Vi håper på mange kandidater, sier prosjektleder Nancy Sand i LOOP. Glassbjørnen deles ut av miljøvernminister Helen Bjørnøy og næringsminister Odd Eriksen under konferansen GRIP forum 11. mai.
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no
Søknadsskjema og mer informasjon om kategoriene finner du på www.glassbjornen.no
Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik
Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast).
Redaksjonen avsluttet 27.02.06 LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
tr y
594 kksak
ir k
241
– Jeg sorterer papp, papir, kartonger, hermetikkbokser, glass og flasker. Jeg har et system i kjøkkenskapet hvor jeg samler opp emballasjen før den returneres. Om jeg vet hva det gjenvinnes til? Glass blir til nytt glass eller isolasjonsmaterialer og bygningsmaterialer. Metall blir til nytt metall, vil jeg tro. Plast benyttes som råstoff i nye produkter, for eksempel bæreposer. Kartong blir til nye papirprodukter. For øvrig synes jeg Oslo kommune burde være mer offensive når det gjelder sortering av plastemballasje og matavfall.
u le rt
Kristin Halvorsen, finansminister (SV), Oslo e miljømerket o g r
s