retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 1/2007
LOOP-PROSJEKT: Andrea og Cecilie på Lilleaker skole i Oslo kaster seg over det nye Donald-heftet med stor iver. Foto: Katrine Lunke
Miljø-Donald inn i skolen Nå er selveste Donald Duck med på laget for å informere om kildesortering. I januar utgis en spesialutgave av Donald Duck & co. om avfall og kildesortering. SKOLEMATERIELL LOOP og Avfall Norge lanserte 10. januar et tegneseriehefte med originale Donald-serier som handler om avfall og kildesortering. Heftet er selvfølgelig svanemerket og trykket på resirkulert papir, og gis ut i samarbeid med Stiftelsen Miljømerking. Gode historier – Donald Duck er som vanlig på offensiven og her går han inn for kildesortering med liv og lyst. Ikke alle historiene ender med den «riktige» løsningen, men det viktigste er at historiene er morsomme, sier
prosjektleder Nancy Sand i LOOP. Med nesten én million lesere hver uke, er Donald den tegneseriefiguren flest barn har et forhold til. Miljøutgaven av Donald er basert på en dansk utgivelse. – Vi spurte Egmont og Disney om vi kunne gjøre noe lignende det som ble gjort i Danmark for to år siden, fordi vi mente det var et godt opplegg for å nå frem til barn. Heftet er tilpasset norske forhold, og vi har laget en del redaksjonelt stoff i tillegg til Donald-seriene, sier Nancy Sand. Passer for alle barn LOOP sender årlig ut ca 40 000 elevhefter som en del av arbeidet rettet mot skolebarn. Donald-heftene er trykket opp i 100 000 eksemplarer og inneholder morsomme oppgaver og informasjon om kildesortering og gjenvinning. Det er de lokale avfallsselskapene som reiser ut og formidler budskapet, og en del inviterer fjerdeklasser til besøk på gjenvinningsstasjonen. – Vi har ikke siktet oss inn mot noen
spesiell aldersgruppe. Donald-heftene passer for barn fra førsteklasse og oppover. Heftene kan også brukes som premier, for eksempel til barn som er ekstra miljøbevisste. Vi tror dette vil bidra til å gjøre innsatsen vår overfor skolene mer kjent, sier Sand. Ekstra belønning – Vi er stolte over Donald og gleder oss til heftet kommer, fordi det har så stort nedslagsfelt. Det vil bli lest av alle, mange flere enn de som faktisk får det, og med høy kvalitet på bladet har det også lang levetid, mener informasjonssjef Marianne Haugland i Follo Ren. Hun er flittig bruker av LOOPs skoleprosjektmateriell og tror Donaldheftet kommer godt med. – Vi kommer til å gi det til spesielt interesserte og engasjerte barn, gjerne som en ekstra belønning. Dette er nytt, spennende og supplerer skolemateriellet, sånn at det ikke blir gammelt og traust, sier Haugland.
Store planer for det nye året - side 2
Kommunale nyttårsforsetter Det er trangt om plassen i sentrumsgatene i de største bykommunene. Likevel satses det på flere returpunkter og økt kildesortering både i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Vurderer avfallssug
Skal hente plast og mat
Knut Bakkejord, fagansvarlig avfall, Trondheimkommune
Anita Borge, prosjektleder kildesortering, Oslo kommune
– Vi har et høyt ambisjonsnivå allerede, med et system basert på fire fraksjoner som hentes hjemme hos folk. Det er papp og papir, plast, restavfall og farlig avfall. Vi har en målsetting om total gjenvinning på 80 prosent og en materialgjenvinning på 25-30 prosent. I den nye planen vår vil vi legge til rette for oppsamlingsordninger som er tilpasset en by som fortettes stadig mer. Vi har sagt at vi skal se på avfallssug og nedgravde løsninger og har allerede bestilt en bil for avfallssug. Vår tiårsplan skal på høring like over nyttår, og der har vi et ambisjonsnivå om 90 prosent samlet gjenvinning og 40 prosent materialgjenvinning. Vi legger ikke opp til noen dramatiske endringer for 2007, men satser på tilpasninger i tømme- og hentefrekvens og oppsamlingsplasser. Våre undersøkelser gir oss høy skår på tilfredshet med kildesortering.
– Vi er allerede i gang med det store KIO-prosjektet (Kildesortering i Oslo). Husholdningene skal sortere ut plastemballasje og matavfall, noe som er en stor utfordring i en by med 540 000 innbyggere og nesten 300 000 husstander. Matavfallet skal vi selv ta hånd om i et biogassanlegg med forbrenningsanlegg på Klemetsrud. Prosjektet er rigget og ressursene på plass. Det første pilotprosjektet for innsamling av plastemballasje starter i utvalgte områder i oktober. Da får vi testet ut om løsningene er så gode som vi antar. På gjenbruksstasjoner og mottak for hageavfall kan man i dag bli kvitt både myk og hard plastemballasje, men det er ikke den ideelle måten å samle inn plast på.
Flere mobile containere
Starter SMS-varsling
Ingrid Hitland, markedssjef, BIR Privat AS (Bergen)
Rudolf Meissner, leder renovasjon, Stavanger kommune
– I år har vi ambisjoner om å øke materialgjenvinningen, blant annet ved å sette ut flere returpunkter for papir i Bergen sentrum. Dessuten skal vi starte prøveprosjekt med plastinnsamling i tettbygde strøk, blant annet med bruk av «bossug» (søppelsug). Vi bygger flere gjenvinningsstasjoner, og starter en offensiv for innsamling av farlig avfall, blant annet ved bruk av flyttbare containere i sentrum og borettslag. I løpet av året skal vi også i gang med kompostering av hageavfall. Fjorårets etablering av ny gjenvinningsstasjon med brukthall ble en stor suksess. Sammen med Naturvernforbundet startet vi dessuten Papirfabrikken, et holdningsskapende arbeid i småskolen.
– I fjor hadde vi en materialgjenvinningsprosent på 65,2, noe som er veldig høyt. Totalt ligger vi godt over 90 prosent gjenvinning og energiutnyttelse. Det som trekker så sterkt opp er bioavfallsinnsamlingen. I tillegg er vi blant de første som i samarbeid med Elretur har innført henteordning for småelektrisk. Likevel ser vi at mer enn halvparten av restavfallet kunne vært materialgjenvunnet. I år vil vi derfor sette ut flere miljøstasjoner. Vi har 48 i dag og ønsker å komme opp i 60. Da blir det 2000 innbyggere per stasjon. I tillegg skal vi innføre en gratis sms-tjeneste som minner om tømmedatoer for farlig avfall. Det blir spennende å se om det hever responsen.
Emballasjeprisdryss
Pappjubileum
Fem av 130 priser gikk til norske emballasjebedrifter under den prestisjetunge WorldStar-utdelingen i november. Glomma Papp ble belønnet for utvikling av en beholder for medisinsk avfall, firmaet Maskinpakking for Nonstop- og gryteemballasje, Peterson Emballasje og Brdr. Sunde for en transportpakning for Glamox, mens Smurfit Kappa Norpapp fikk pris for en transportkasse for fisk. Sverige og Finland fikk henholdsvis én pris hver i konkurransen. Juryen besto av representanter fra World Packaging Organisation og Packaging Press Organisation.
I fjor var det 150 år siden man begynte å produsere bølgepapp i sin enkleste form. I dag er pappen verdens mest benyttede materiale for transportemballasje. De første årene ble bølgepappen først og fremst brukt som fôr i hatter, men fra 1871 begynte man også å emballere skjøre gjenstander i materialet. Bare i Norge produseres det nå godt over 200 millioner kvadratmeter hvert år. 95 prosent av den brukte bølgepappen gjenvinnes – i hovedsak til råstoff for ny papp. Innsamling og gjenvinning av brukt papp har pågått i Norge siden begynnelsen av 1930-tallet.
Tur Retur nr. 1, januar 2007
På lag med miljøet Langrennssprinteren Jens Arne Svartedal er ikke bare på skilandslaget, han er også på lag med miljøet. Nå samarbeider han med Emballasjeretur om å fremme gode miljøholdninger. RETUR-AMBASSADØR – Jens Arne Svartedal er en sunn sjel i et sunt legeme. Han er opptatt av de samme tingene som vi jobber med. Vi valgte Svartedal fordi vi har felles holdninger og fordi han er en god ambassadør for de holdningene, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur. Alle kan bidra Svartedal selv har uttalt at for å nå verdenstoppen på ski må man være tålmodig og målrettet. Det samme gjelder for miljøtiltak. Selv om du ikke ser resultatene umiddelbart når du sorterer drikkekartonger og plastemballasje, betyr det ikke at de ikke kommer. – Plastemballasjen du leverer til gjenvinning er for eksempel med på å spare flere tusen tonn med olje hvert år, sier Jens Arne Svartedal. Han er opptatt av at alle kan bidra til at resultatet kan bli bedre for miljøet. Selv kildesorterer
Svartedal både plastemballasje, drikkekartong, glass- og metallemballasje og matavfall på kjøkkenet sitt hjemme i Bærum. God ambassadør – Samtidig som han er en god ambassadør for oss, kan vi gi ham noe tilbake som offentlig person, derfor sa han ja til oss, mener Oland i Emballasjeretur. Han er mer opptatt av at Svartedal snakker varmt om kildesortering, enn at han vinner alle løp gjennom sesongen. Under NM i Meråker i midten av januar var han ute og møtte en del skoleungdom. Da var miljøbudskapet selvsagt med. – Vi kobler idrett og miljø og tar med oss det beste av begge deler. Det er holdninger vi jobber med, og noe av oppgaven er å få barn og unge til å påvirke foreldrene sine hjemme. Svartedal har sagt at kildesortering er lurt. Og folk som kan vinne verdenscupen kan jo ikke ta feil, smiler Eirik Oland.
HOLDNINGER I SEKKEN: Jens Arne Svartedal skal bruke sin status som idrettshelt og forbilde til å spre gode miljøholdninger. Her er han på tur med kildesortert plastemballasje i sekken. Foto: Katrine Lunke
Vant med smart slagord «Vær fornuftig – tenk smart både ved innkjøp og kast!» Slik lød Heidi Steens slagord som i høst ga henne førstepremien i LOOPs nettkonkurranse. Nå venter et hyggelig hotellopphold på Gålå. KONKURRANSEVINNER – Det slo meg med det samme jeg så konkurransen: det mest fornuftige er å tenke avfall også når man kjøper inn. Jeg prøver å være bevisst, for eksempel ved å kjøpe refill. Ellers blir det fort mye avfall, sier Heidi Steen fra Oppdal i Sør-Trøndelag. Da hjemkommunen begynte med kildesortering for noen år siden, fikk alle innbyggerne opplæring – også barnehagebarna. – Når barna er bevisste, kan ikke vi voksne være dårligere, sier Steen.
Lever av naturen Til daglig jobber Heidi Steen som turistsjef i kommunen, derfor er det naturlig at hun er opptatt av miljøet. – Når man bor i vakker natur, blir man
mer bevisst på å holde den ren. Ligger det søppel utenfor turistkontoret når vi kommer på jobb, så plukker vi det opp, sier turistsjefen. Prosjektleder Nancy Sand i LOOP er godt fornøyd med vinnerslagordet: – Dette handler om å tenke både før og etter – altså når du handler og når du kaster. I praksis vil det si å velge produkter og emballasje som er gjenvinnbare, og å kildesortere avfallet etter bruk, sier Sand.
TENKER TO GANGER: Heidi Steen fra naturskjønne Oppdal vant LOOPs nettkonkurranse i høst. Som turistsjef i kommunen er hun opptatt av miljø. Foto: Tom E. Østhuus
Nyttig kunnskap Konkurransen lå ute på nettet i fjor høst, og ble annonsert både på Nettavisen og VGs nettsider. Det er første gang LOOP tester ut denne formen for kampanje. Ca 3000 personer gikk inn på kampanjesiden og 400 deltok i konkurransen. – I tillegg til å foreslå kildesorterings-
slagord, måtte deltakerne svare på en del spørsmål. På denne måten fikk vi en pekepinn på hva folk er opptatt av når det gjelder avfallssortering, fastslår Sand. Mange er opptatt av å se sammenhengen mellom forbruk og avfall, og flere etterlyser bedre tilrettelegging for kildesortering der de bor. Tur Retur nr. 1, januar 2007
B PROBLEMLØSER: Statens vegvesen valgte å legge Glasopor skumglass for å bli kvitt telehivproblemene på Riksvei 35 mellom Hadeland og Gardermoen.
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no
Stopper telehiv med skumglass På den relativt nye Riksvei 35 mellom Hadeland og Gardermoen var telehiven så ekstrem at veien ikke var trygg for bilistene. Problemet ble løst ved å isolere med Glasopor skumglass. GJENVUNNET GLASS Glasopor skumglass produseres ved Norsk Glassgjenvinnings fabrikk i Skjåk i Oppland. Her blir innsamlede flasker og emballasjeglass fra husholdninger over hele landet omdannet til såkalte pellets. Produktet har høy trykkfasthet, egner seg godt til isolering og blir tatt i bruk til stadig flere formål. Gravde opp veien Geir Refsdal i Statens vegvesen region øst forklarer hvorfor telehiven fikk så godt tak på Rv 35. – Grunnen veksler mellom leire og grus flere ganger på en kort strekning. Telen går dypt ned noen steder, andre steder ikke, og dette gjør strekningen vanskelig. Refsdal og hans kolleger så
ingen annen utvei enn å grave opp 230 meter vei og legge et 40 cm lag med skumglass på duk. Bedre enn lettklinker – Vi har erfaring med at skumglass er svært effektivt mot frostnedtrengning. I vei-normalene er det likestilt med lettklinker, men vår erfaring er at skumglass er bedre. 40 cm er etter vår erfaring nok til å unngå problemer, selv ved en såkalt hundreårsvinter, forteller Refsdal. Han mener frostsikring er god økonomi i det lange løp. – Her har vi et utmerket miljøprodukt som produseres i Norge og som ser ut til å gi bedre resultater enn XPS (ekstrudert polystyren) som har vært brukt i en del år. Vi ser store muligheter i bruk av skumglass både til frost-
sikring og til oppbygging av lette fyllinger, sier Refsdal. Nye bruksområder Fortsatt blir mye av glassemballasjen som samles inn i Norge brukt til produksjon av nytt emballasjeglass og glassull fra Glava. Men Norsk Glassgjenvinning jobber aktivt i samarbeid med forskningsmiljøer for å utvikle nye bruksområder for gjenvunnet glass. Pelletsene som produseres i Skjåk brukes både til fyllmasse og til produksjon av Glasopor byggeblokker. Disse er både lettere, isolerer bedre og er mer miljøvennlige enn tradisjonelle produkter.
Mer informasjon på glasopor.no.
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Emballasjeretur AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 440 Skøyen, 0213 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 17 20 Telefaks: 22 12 17 81 22 12 15 41 post@emballasjeretur.no www.emballasjeretur.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 09.01.07 LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no
241
tr y
594 kksak
u le rt
– Jeg gruet en stund for å finne ut av mulighetene for resirkulering i nabolaget, egentlig mest fordi jeg prøver å unngå ord med mange r-er. Men etter den milde vinteren er jeg blitt så livredd for miljøet, at nå tør jeg ikke annet enn å resirkulere. Jeg har for eksempel én uke med Aftenposten som jeg leser på nytt hver uke. Det er omtrent den tiden det tar å glemme løsningsordet på fredagskryssen. Skal man få med seg hva som har skjedd i verden, er det jo bare å låne «Hvem Hva Hvor» på biblioteket mot slutten av året. Alle vinflaskene mine har jeg puttet i en glassiglo. Blir det varmere i været nå, får jeg levere inn brillene mine også. Foto: TV2
Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
ir k
Asbjørn Brekke (alias Espen Eckbo), hjemmeværende, Abildsø
e miljømerket o g r
s