retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 1/2008
Nye batterier, nye utfordringer Økningen av høyenergibatterier i avfallstrømmen stiller innsamlere ovenfor nye utfordringer, som i større grad handler om sikkerhet enn miljø. Samtidig vil et nytt batteridirektiv bli implementert i Norge i løpet av året. NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE Grunnen til at et nytt EU-direktiv er på trappene er at ikke alle land har vært like flinke som Norge til å iverksette nødvendige tiltak. – Sånn sett er det nye direktivet for Norge som å gi medisin til en friskmeldt pasient, men vi støtter kravene til innsamlingsgrad i EU-direktivet sier Frode Hagen, daglig leder i AS Batteriretur. Teknologisk revolusjon Batteriet som produkt har vært gjennom en teknologisk revolusjon de siste 15 årene, og utviklingen skjer fortsatt i en rasende fart. Miljøskadelige tungmetaller er faset
ut på alle områder det er teknisk mulig, samtidig som ny teknologi med større energitetthet kommer på markedet. Her har batteriindustrien vært opptatt av å vise miljøansvar. Ettersom nordmenn kaster disse batteriene før de er helt tomme for energi, utgjør det en sikkerhetsrisiko. – Innslaget av høyenergibatterier i avfallstrømmen er ubetydelig i dag, men med dagens utvikling vil det raskt endre seg. Og selv om sannsynligheten for uhell er lav så er skadepotensialet under gitte forhold betydelig, derfor er det viktig at vi etablerer et innsamlingssystem som tar høyde for de nye typene batterier, sier Hagen. Bra for klima Hagen spår en rask økning av høyenergibatterier med en kapasitet vi for få år siden ikke engang drømte om. – Moderne batterier er del av teknologisporet man møter klimautfordringene med.
ØKNING: Vi vil se en stadig økning av oppladbare eller såkalte høyenergibatterier i avfallstrømmen i årene fremover, og det vil gi nye sikkerhetsutfordringer.
Med slike effektive batterier kan vi være med og dempe verdens underdekning på energi slik at man i mindre grad må bruke klimaødeleggende energikilder, sier Hagen entusiastisk. Trenger tid til ny struktur Norge har helt siden EU direktivet om batteriinnsamling trådte i kraft i 1991 vært en av de få landene som oppfylte det. Det nye direktivet inneholder totalforbud mot deponi eller forbrenning av miljøskadelige batterier, altså 100% innsamling, i tillegg til en innsamling av portable batterier på 25% innen år 2012. Grunnen til at kravet for innsamlede portable batterier er satt såpass lavt er at man trenger tid både for å utvikle returstrukturene og gjenvinningsteknologien. – Vi må bruke den tiden direktivet gir oss godt slik at vi får en løsning hvor sikkerheten ivaretas på en best mulig måte. Selve innsamlingen i seg selv er intet nytt, vi har samlet inn oppladbare batterier i mer enn ti år, eneste forskjellen for forbruker er at det vil bli gratis å levere batteriene fra seg.Vi vil gå i bred dialog med alle interessenter, for å finne løsninger. I den forbindelse tester vi også ut nye typer lagrings og transportemballasje for retur av de oppladbare batteriene. Det er opp til kommunene om de finner det hensiktsmessig å gjøre endringer på eksisterende innsamlingsordninger av sikkerhetshensyn.Vår rolle vil være å gi råd og informasjon, presiserer Frode Hagen.
Les flere saker på www.turretur.net
Videregående miljøskole Et spleiselag mellom myndigheter og returselskaper resulterer nå i en film om avfallsforebygging for den videregående skolen. Satsningen skal videreutvikles til et større filmprosjekt. UNDERVISNINGSFILM Loop, Grønt Punkt Norge, Næringslivets emballasjeoptimeringskomite og Miljøverndepartementet har alle bidratt til at dette realiseres. Satsningen skal videreutvikles til et større filmprosjekt med flere korte filmer om kildesortering og gjenvinning. I tillegg vil det utvikles en nettside med utfyllende informasjon og oppgaver til skolene, som en komplett ressurspakke. – Dette er et bredt samarbeid mellom LOOP, materialselskapene for emballasje, Resirk, Avfall Norge, Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund. Flere av de andre returselskapene vil også bli invitert til å delta i prosjektet, forklarer prosjektleder Nancy Sand i Loop. Gratis film Alt materiellet er gratis og skal være
Miljø og innkjøp Kommuner og andre offentlige virksomheter har full mulighet til å kreve at leverandører er tilsluttet en returordning for brukt emballasje, uten at det er i strid med innkjøpsreglementet. INNKJØP OG MILJØ – Offentlige virksomheter kan kreve at virksomheten er tilsluttet en returordning for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje, forklarer Stein Erik Fjeldstad, rådgiver for offentlige innkjøp i stiftelsen GRIP – Grønt i Praksis. Fordel med medlemskap Fjeldstad mener at det er en fordel for offentlige virksomheter dersom leverandørene er medlem av Grønt Punkt Norge. – Medlemskap i Grønt Punkt Norge
emballasjeoptimering og avfallsforebygging er et velegnet tema for undervisningsfilm. – Det er mange smarte tiltak som viser hvordan man kan få ned avfallsmengden og lettere resirkulere avfallet.Vi ønsker også å få fram hvordan man jobber med teknologi som gjør FILMOPPTAK: Opptakene på Smurfit Kappa Norpapp i Hønefoss. Fotograf Øyvind det lettere å sortere Holst (t.h) og regissør Pål Karlsen står klare til å fange opp en ferdig stabel med materialene. Bransjen NorBox fiskekasser rett fra bølgepappmaskinen. (Foto Snøball Film AS) for innsamling og distribuert til skolene til skolestart i 2009. omsetning pluss markedet for resirkulerte Filmen om avfallsforebygging er klar til bruk materialer vil også få et tydelig fokus, det vet allerede i 2008. vi generelt altfor lite om, legger Karlsen til. – Filmene som utvikles tar utgangspunkt i lærerplanen slik at lærerne tydelig skal se Bransjefolk i fokus hvilke momenter i planen de kan dekke ved Filmene vil bestå av dokumentaropptak og å bruke opplegget, sier Pål Karlsen i Snøball fiksjonaliserte scener og man vil benytte seg Film AS, som har fått oppdraget med å utvikle av mennesker som jobber innenfor bransjen. filmene. – Vi vil bruke folk som kan formidle de sentrale tingene om avfall, kildesortering og Optimalt tema gjenvinning og på et enkelt og forståelig språk, Snøball Film har lang erfaring med å forteller Karlsen. utvikle undervisningsfilm. Karlsen mener at
sikrer at leverandøren er tilsluttet et retursystem som fungerer. Det fungerer som en sikkerhet for innkjøper og det er arbeidsbesparende fordi innkjøper da slipper Stein Erik Fjeldstad rådgiver i stiftelsen GRIP å måtte – Grønt i Praksis bruke mye tid på å sette seg inn i retursystemet til leverandøren for å sikre seg at det fungerer slik det skal, forklarer Fjeldstad. Kan kreve dokumentasjon Grunnprinsippet er at den offentlige innkjøper ikke kan diskriminere en leverandør i en innkjøpssammenheng. En kommune som ønsker å stille miljøkrav kan for eksempel ikke kreve at produkter er svanemerket, men man kan kreve at produktet tilfredsstiller kravene til svanemerking eller tilsvarende offisiell miljømerkeordning. Det samme gjelder returordninger. – Man kan kreve dokumentasjon på hvordan leverandørens system for retur fungerer. Leverandøren kan da enten redegjøre for hvordan deres system
fungerer, eller de kan vise til at de er medlem av Grønt Punkt Norge, forklarer Fjeldstad. Kan bistå – Grønt Punkt Norge kan bistå kommuner og andre med å sjekke om leverandører er tilsluttet fungerende returordninger for emballasje, forklarer Gard Haglund i Grønt Punkt Norge. Kontraktsfestet formulering GRIP anbefaler at innkjøperen skal kontrastfeste at leverandøren skal ha et system for retur og sluttbehandling. – Vi har jobbet med formuleringen slik at den kan benyttes av offentlige virksomheter i kontrakten forklarer Fjeldstad. Formuleringen lyder: Hvis leverandør (produsent eller importør) benytter emballasje, skal det senest ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem i en returordning eller oppfyller forpliktelsen gjennom egen returordning med egen ordning for sluttbehandling hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte (Grønt Punkt Norge AS eller tilsvarende returordning).
Dersom din kommune eller virksomhet har spørsmål om kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge ta kontakt med: Jan Petter Nerhus på telefon 22 12 15 11, eller jan.petter@grontpunkt.no
Aha-opplevelser i plast Dersom man opplever kvalitetsproblemer på returplasten man samler inn er det mulig å få hjelp. Og i jakten på feilkilder kan man få noen nyttige aha-opplevelser. SORTERINGSKVALITET – Generelt er det to typer forurensning av returplasten. Innbyggerne i kommunen kan sortere feil eller underleverandører kan være uheldig å få med aviser eller annet som ikke hører med i returplasten. Dersom kommunene opplever kvalitetsproblemer på noe vis, ta kontakt med regionssjefene i Grønt Punkt, sier Svein Erik Rødvik i Grønt Punkt. Strykejern og Lego Grønt Punkt kan nevne funn av klær og sko, treverk og strykejern som eksempler på hva man har funnet i returplasten. – Aviser, papir og mat er gjengangere. Vi opplever også å få andre plastprodukter som kjøkkenprodukter, leker osv. Men det er kun plastemballasje vi kan ta i mot, forklarer Rødtvedt. Fiber i plastemballasjen Da renovasjonsselskapet IRMAT
(Interkommunalt Renovasjonsselskap i Midt- og Aust-Telemark) opplevde kvalitetsproblemer på to plastemballasjeforsendelser før jul fikk de hjelp fra Grønt Punkt. – Da vi fikk beskjed om at vi hadde avvik på grunn av for mye fiber i plastemballasjen tok vi tak i det med en gang.Vi var usikre på hva grunnen kunne være og fylkesansvarlig Gunnar Moen i Grønt Punkt tilbød seg å komme ned til oss og se på hvordan returordningen var organisert, forteller Liv Inger Brekke Strøm, prosjektleder i IRMAT. Aha–opplevelse – Generelt så opplever vi at folk er veldig flinke til å sortere, og vi kunne heller ikke finne mange feil på plastemballasjen som kom fra innbyggerne i kommunene. Da vi sammen med Grønt Punkt besøkte sorteringsanleggget vi bruker fant vi ut at den samme pressen som presser papp og papir også presser plastemballasjen. Det var en aha–opplevelse da vi ble forklart hvordan pressen fungerer, og det var slik vi fant ut at noe papir fra første press kom med i pressing av plastemballasjen, forklarer Brekke Strøm. Positiv prosess Prosjektlederen er veldig godt fornøyd med måten de ulike partene samarbeidet på for å finne feilkilden. – Dette var en veldig positiv prosess, vi fikk veldig god oppfølging fra Grønt Punkt og vår
FLINKE FORBRUKERE: Forbrukerne er stort sett veldig flinke til å sortere plastemballasjen.
underleverandør var selvfølgelig også veldig innstilt på å finne feilkilden, sier Brekke Strøm. Bidrar til løsninger – Av erfaring kan vi si at det er svært nyttig å gå gjennom organiseringen dersom man opplever avvik.Viser det seg at feilen ligger hos kommunens innbyggere er det en informasjonsjobb å gjøre, og ligger feilen hos en underleverandør er det ofte ikke så store grep som skal til. Uansett så kan vi bidra til å finne løsninger, avslutter Svein Erik Rødtvedt i Grønt Punkt.
Endringer i Materialselskapene Ved nyttår ble Emballasjeretur lagt ned og driften av returordningene til Plastretur og Norsk Returkartong overført til Grønt Punkt Norge. Omorganiseringen får ingen praktiske konsekvenser for selskapenes samarbeidspartnere. SLÅR SEG SAMMEN De to selskapene vil fortsatt eksistere som formelle parter i bransjeavtalene med Miljøverndepartementet, og de vil fastsette vederlagssatsene for sine respektive emballasjetyper. Norsk Glassgjenvinning, Norsk Metallgjenvinning og Norsk Resy fortsetter som selvstendige selskaper som før. Ny direktør Administrerende direktør Jaana Røine i
Batteriretur blir en del av LOOP
Grønt Punkt Norge blir nå også sjef for driften av returordningene til Norsk Returkartong og Plastretur, samtidig som hun beholder vederlagsinnkrevingen for alle materialselskapene. Forventninger Selv om Grønt Punkt Norge overtar driften av returordningene til Plastretur og Norsk Returkartong, vil de fortsatt skille mellom de ulike materialtypene i den ordinære driften. Nyansatt direktør Håkon Jentoft i bransjeorganisasjonen Avfall Norge mener i utgangspunktet det er fornuftig at disse materialselskapene slår seg sammen. – En forutsetning er imidlertid at vi får igjen for sammenslåingen i form av mer koordinert informasjon.Vi forventer at Grønt Punkt Norge klarer å videreføre engasjementet og den faglige kunnskapen som Emballasjeretur har vist til nå, sier Jentoft.
AS Batteriretur er en kollektiv returordning for start og industribatterier etablert i 1993. I 1999 ble Rebatt AS etablert for å ta seg av innsamling og gjenvinning av
NY SJEF: Jaana Røine, administrerende direktør for de selskapene som nå samles i Grønt Punkt Norge.
husholdningsbatterier. De to selskapene har felles administrasjon. AS Batteriretur er på vegne av begge selskaper glad for å bli del i det gode LOOP
fellesskapet, og ser frem til forbedret kommunikasjon gjennom samarbeidet. – LOOP er viktig for oss, sier Frode Hagen, daglig leder i selskapene. Tur Retur nr. 1, april 2008
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no
GLASOPOR: Hos REC på Herøya brukes Glasopor blant annet som fyllmasse mellom to gulvkonstruksjoner.
Glasopor i bunn for REC Det miljøvennlige isolasjons-materialet Glasopor, produsert av Norsk Glassgjenvinning AS, bidrar i grunnarbeidet når REC bygger verdens største fabrikkområde for wafere til solceller. Solcelleteknologiselskapet REC satser stort på miljøvennlig teknologi, og forventet omsetning fra de nye fabrikkene på Herøya vil ligge på mellom 5 og 6 milliarder kroner i året. For Entrepenøren Seltor, som står for utbyggingen av kjempefabrikkene, var dette første gang man har benyttet seg av Glasopor materialet. Pluss for miljøvennlig produkt – Det er selvfølgelig positivt at det dreier seg om et produkt som er resirkulert. Grunnen på Herøya gjør at det er behov for tilbakefyll av lettmasse, og da var det Glasopor som ble beskrevet av rådgivende ingeniør, forklarer Rune Jensen i Seltor. Unikt materiale På Herøya brukes Glasopor først og fremst som fyllmasse mellom to gulvkonstruksjoner og de viktigste egenskapene da er at massen har lett vekt og at det er relativt stabilt. – Ut i fra de behovene vi hadde her så tror jeg ikke det finnes så mange alternativer til Glasopor. Det er første gang vi bruker produktet og mitt inntrykk er at det fungere slik det skal, det er greit å legge ut og komprimere, sier Jensen fra Seltor.
forklarer Arne Støyle i Glasopor. Blant annet brukes det til isolering, stabilisering og frostsikring av veifundament, til å drenere og isolere byggegrunn, isolering av grøfter, til terrasser, parkeringsdekker, lettfyllinger etc. Hever som en deig Glasopor er produsert av 100 % returglass fra Norsk Glassgjenvinning AS, innsamlet gjennom iglo-systemet. Norsk Glassgjenvinning er eier og produsent av Glasopor. – Glasopor består av ca. 20 % glass og 80 % luft. Romvekten er derfor lav, men med stor trykkfasthet og bæreevne. Returglasset males først opp til et pulver, tilsettes drivmidler og føres gjennom en ovn hvor det smeltes ved en temperatur på over 900° C. De tilsatte drivmidlene får glasset til å heve seg som en deig, og det dannes derved en mengde små lukkede celler. Glasopor er derfor helt vann, luft og gasstett, og isloasjonsevnen svekkes ikke over tid, forklarer Arne Støyle. Se: www.glasopor.no eller www.glassgjenvinning.no
Isloasjon og frost Det finnes en mengde bruksområder for Glasopor
Christian Strand , fra programmet ”I kveld” på NRK2 – Hjemme kildesorterer jeg glass samt papir. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å sortere matavfall også. En kompostmulighet kunne vært effektivt. Jeg har sett andre sameie i Oslo ha det, så vi får se om vi en dag også vil kunne benytte oss av det. Jeg syns det er gode returløsninger i dag, men skulle ønske meg returordninger i enda større omfang, samt at det ble laget store stasjoner i bydelen hvor alt kan kastes. (Mat, papir, klær osv). Kildesortering har en veldig stor effekt. Ikke bare på mengden ugjenvinnbart materiale som enten må brennes opp eller dumpes, men også fordi det som gjenvinnes brukes igjen, og igjen, og igjen! Glass blir smeltet om til nytt glass (flasker etc), papir blir løst opp før det igjen blir papir også regner jeg med at det samme skjer med plast og metall. Så den colaflasken jeg drikker av kan det hende du drakk av før meg!
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no AS Batteriretur/ Rebatt AS postboks 97, 1740 Borgenhaugen Besøk: Bredmyra 4, Kampenes industriområde Telefon: 69 10 27 70 Telefaks: 69 16 76 88 firmapost@batteriretur.no www.batteriretur.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS og Kari Bang, AS Batteriretur. Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 26.03.08 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.loop.no Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger