retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 1/2009
Husholdningsbatterier inn i loopen Nå blir alle kategorier batterier, også husholdningsbatterier, samlet inn. Det gjøres for å sikre at ingen miljøfarlige batterier havner på deponi. I Norge blir den eneste endringen at importørene nå også vil finansiere retur av vanlige husholdningsbatterier. Det gjør importørene gjennom Rebatt AS. For kommuner og næringsdrivende vil dette følge de kanaler som allerede er vel innarbeidet for andre batterier. BATTERIGJENVINNING – Dermed blir det «business as usual» også for vanlige husholdningsbatterier, understreker Frode Hagen i Batteriretur. Batteriene vil gå til materialgjenvinning og eventuelle miljøfarlige stoffer tas hånd om. Få endringer i Norge – Fra EUs side dreier alt seg om å for hindre at start- og industribatterier, som kan inneholde tungmetallene bly og kadmium, går til deponi. EU krever derfor at alle medlemsland skal ha nasjonale «lukkede kretsløp»-returordninger innen slutten av september 2009, sier Frode Hagen i Batterieretur. For å forenkle prosessen har Batteri retur utviklet en gratis oppbevaringseske. Denne tilbys blant andre forhandlere som mottar kasserte husholdningsbatterier fra publikum samt til institusjoner og bedrifter. Informasjonsmateriell om den nye ordningen vil også bli gjort tilgjengelig gjennom ulike informasjonsprogram i retursamarbeidet LOOP. Ansvarlige produsenter Produsentansvaret - ofte kalt det utvidede produsentansvaret - stiller produsenter og importører overfor nye krav, ikke minst når det gjelder kunnskap om lover og regler knyttet til egne produkter som avfall. For å få det hele til å fungere i hverdagen er det viktig å sikre en ensartet rapportering fra nasjonal statene til EU og at returen organiseres på en slik måte at praksis samsvarer med grensesnittet mellom de ulike produsentansvarsdirektivene. – Produsentenes og importørenes ønske om korrekt adferd er sterkt tilstede og vi legger mer og mer vekt på å imøtekomme denne siden av det utvidede produsent ansvaret. Vi ser utvidelsen av ordningen som en naturlig videreføring som gir grunnlag for synergioptimalisering. Det
NY ORDNING: Her er den nye boksen for kasserte husholdningsbatterier. (Foto: Kari Bang)
er en vinn-vinn-situasjon for samfunns regnskapet for kasserte batterier, sier Hagen. Flere direktiv Tre andre miljødirektiv som berører Batteridirektivet er ELV-direktivet om bilvrak, WEE-direktivet om EE-produkter, og Waste Frame-direktivet om avfall. Enkelt sagt fastslår Batteri-, ELV- og WEEdirektivene at det er produsentene og importørene som plasserer produktet på markedet som har ansvaret, mens Waste Frame direktivet fastsetter hvilke krav som stilles til produsentene og importørene under produsentansvaret.
Fakta Det vi her omtaler som husholdningsbatterier er bærbare batterier som finnes i husholdningene. Av disse utgjør oppladbare batterier 25 prosent, mens ordinære ikkeoppladbare utgjør de resterende 75 prosentene. I tillegg kommer de ikke-bærbare industri- og bilbatteriene som måtte finnes i husholdningen.Tungmetallene er i altoverveiende grad å finne i de ikke bærbare batteriene..
Les flere saker på www.turretur.net
Gjenvinning er best for miljøet Aftenposten har i en artikkel vinklet tittel og ingress så misvisende at leserne kan få inntrykk av at det beste for miljøet er å brenne papir. Det inntrykket må korrigeres. – For oss er det ekstremt viktig å få spredd informasjon om at gjenvinning nytter og er bra for miljøet. Folk må ikke miste motivasjonen for gjenvinning, det er i sum det beste vi kan gjøre for miljøet, understreker daglig leder i LOOP, Nancy Sand. LOOP jobber aktivt for å spre budskapet om at gjenvinning nytter, blant annet er skolene en viktig målgruppe. Det var 5. februar i år at Aftenposten med store bokstaver slo fast at «Det beste for verdens klima er å brenne papp og papir og produsere energi». Overskriften og første linje i ingressen står imidlertid ikke i samsvar med resten av artikkelen, der resultatene fra studiene Østfoldforskning har gjort på vegne av Avfall Norge presenteres. Disse studiene viser tvert i mot at det er best for miljøet å gjenvinne papir til ny papp og nytt papir. Høyest klimanytte Rapporten illustrerer at det er mange faktorer å ta hensyn til når det gjelder miljøspørsmål. – Vi mener bestemt at alle skal fortsette med kildesortering og gjen vinning, sier Thoralf Thorsen i Norsk Industri og utdyper: – I praksis vil energien som erstattes ved energi gjenvinning være sammensatt av flere energikilder, og materialgjenvinning vil da likevel gi høyere klimanytte. Dette ble fastslått i en rapport Norsk Industri fikk utarbeidet i 2007 av Bergfald & Co. Viktig samspill Norsk Industris medlemmer er store brukere av avfallsbasert råstoff. – Samspillet kildesortering, gjenvinning og produksjon er nøkkelen til den beste klima – og gjenvinningspolitikken, understreker Thoralf Thorsen. Også forskeren Hanne L. Raadal i Østfold forskning tar til orde for det samme: – Det er viktig med et helhetlig perspektiv på miljøet. Jeg vil derfor anbefale at vi fortsetter med kilde sortering og gjenvinning, også når det gjelder papp og papir.
TAR TOGET: Det aller meste av transporten av både brukt plastemballasje og kartong går nå på skinner. (Foto: Bring)
Plast på skinner
En ny transportavtale med Bring gjør at frakt av plastemballasje til gjenvinningsanlegg i Tyskland kan skje med minimale miljøbelastninger. TRANSPORT – Vi har fått til en løsning med retur transport og togfrakt som gir minimal CO2-belastning, sier Svein Erik Rødvik, regionsjef i Grønt Punkt Norge. Tidligere har plastemballasjen fra husholdningene blitt sendt til et anlegg i Sverige, men etter en anbudsrunde hvor både pris og miljø sto i fokus, trakk tyske anlegg det lengste strået. Når da ny transportavtale skulle på plass ble det lagt særlig vekt på besparelser i utslipp av CO2 og NOx i vurderingen, og Bring med sin togløsning ble valgt. – Transport med tog gir miljøgevinst og ved lange avstander øker gevinsten i forhold til transport med bil. I dette tilfellet er miljønytten svært stor, sier John Asak, transportekspert i Bring og illustrerer med et eksempel: – Når vi henter et lass med plast emballasje i Trondheim og frakter det på skinner til gjenvinningsanlegget ved Bremen i Tyskland, slippes det totalt ut 54 kilo CO2. Hadde vi fraktet emballasjen med trailer, ville CO2-belastningen på miljøet vært 1873 kilo. Det er mer enn trettifire ganger så store utslipp! 95 prosent på skinner – Det er kjempegledelig at Grønt Punkt valgte vår togløsning. Det er enormt motiverende for oss å se at kunder i større grad ser etter miljøriktige måter å frakte på. Her har vi i tillegg forpliktet oss til at vi, når vi henter lasten hos kunden og frakter den til nærmeste togstasjon, benytter lastebiler som har levert fra seg sine varer, og som likevel må kjøre denne strekningen på vei tilbake, såkalt returtransport.
I avtalen lover Bring at minst 70 prosent av all transporten skal skje med tog. I januar i år ble 95 prosent av transporten foretatt med tog. Dette utgjør 45 200 tonn sparte CO2-utslipp i forhold til om dette var blitt fraktet på bil, i følge beregninger fra Bring. – Transport på tog vil være en tjeneste i vekst. Vi må bare få store nok volum flyttet over på tog, og her skjer det mye om dagen, sier Asak. Enkelte favorittstrekninger, som Oslo-Malmø, Oslo-Trondheim eller Oslo-Bergen, fylles opp raskt allerede. Punktlig miljøgevinst Asak mener Brings togløsning har to store fortrinn som er viktige for kunder i dag. – For det første er vi punktlige. Togene kommer og går til faste tider. Vi kan si at vi er der klokken ni i morgen tidlig. I Norge har vi en treffsikkerhet på 99 prosent. Det er ikke mulig å være like presis med trailertransport, sier han. For det andre spares miljøet. – CO2-besparelsene våre togløsninger fører til, har virkelig begynt å gjøre inntrykk på en del bedriftsledere. Vårt mål er å bli kvitt trailerne på veiene, og det får vi også til! Hittil har vi fjernet mer enn tusen trailere fra norske veier, og kundene er storfornøyde. Vi har noen virkelig store kunder som vi frakter både store og variable volumer for, med flere tog i døgnet, og det går aldeles strålende , så her er barnesykdommene alt unnagjort, sier Asak. Også Rødvik i Grønt Punkt Norge mener løsningen er så optimal som mulig: – Vi jobber kontinuerlig med å se på muligheter for forbedringer, men noen bedre ordning enn denne tror jeg neppe vi kan få til, sier han.
Presisering om plastretur I forrige utgave av Tur Retur skrev vi at plastinnsamling kun gjelder plastinnpakning for mat og drikke. Det stemmer ikke. Ordningen gjelder all plastemballasje.
Ny veileder Kvalitetsveilederen er i anmarsj. Grønt Punkt Norge og Avfall Norge kommer i disse dager med ny og felles veileder for husholdningene om kvalitetskrav til plastemballasje som kan leveres til gjenvinning. Den kan lastes ned på www.grontpunkt.no
Hentet glass og doblet resultatet I snart ett år har Gjesdal kommune tilbudt henteordning for glass- og metall emballasje. Resultatet er at mer enn 90 prosent av all emballasje blir gjenvunnet. KOMMUNALE HENTEORDNINGER – Dette er unikt i landssammenheng, sier informasjonssjef Tord Tjelflaat i renovasjonsselskapet IVAR, som sørger for viderehåndtering av avfallet fra Gjesdal og ti andre kommuner i Stavanger-området.. Som første kommune i landet innførte Gjesdal kommune i mars i fjor en henteordning for glass- og metallemballasje i 140 liters trilledunker. I svarte dunker med blått lokk kan hver husstand lempe glass- og metallemballasje rett utenfor husveggen. Enkelte andre kommuner har fulgt eksempelet, mens det store flertallet fortsatt samler inn glass- og metallemballasje gjennom bringeordninger til utplasserte miljøstasjoner. – Resten av landet har alt å hente på å følge etter, sier renovasjonsleder Espen Helland i Gjesdal kommune. Med returpunkter har de større byene klart å samle inn rundt 50 prosent av all glass- og metallemballasje. – Men med egen henteordning har Gjesdal kommune kommet opp i en innsamlingsgrad på mellom 90 og 95 prosent. Det er ikke praktisk mulig å få samlet inn stort mer, forteller en engasjert Tord Tjelflaat i renovasjonsselskapet IVAR. IVAR har dokumentert innsamlingsprosenten ved analyser av restavfallet. Miljøstasjon ble avfallsberg Bakgrunnen for at kommunen som eneste i landet i fjor vår valgte å starte henteordning også for glass- og metallemballasje var at miljøstasjonene vokste igjen. – Folk satte fra seg fjernsyn, sofa og bilmotorer. Vi fikk et avfallsproblem i sentrum, forklarer Helland. Samtidig investerte kommunen i en avfallsbil med to kamre. Det ene kammeret ble benyttet til restavfall. Det andre hadde foreløpig ingen funksjon. – Dette ble en gyllen mulighet for oss til å prøve ut henteordning for glass- og metallemballasje uten store investeringer. Politikerne innvilget penger til innkjøp av nye trilledunker til innbyggerne. Dunken folk elsker Plass til nok en dunk var visstnok ikke noe problem for
TUR RETUR GRATULERER: Gjesdal kommune med suksessrik henteordning for glass- og metallemballasje. (Foto: Gjesdal kommune)
innbyggerne i kommunen. – Folk omfavnet den. Lønnsomt er det også. I stedet for å betale 1 200 kroner tonnet når glassog metallemballasje leveres som restavfall, koster det bare hundrelappen å levere et tonn sortert glass- og metallemballasje til gjenvinning. – Det er lønnsomt for miljøet og lønnsomt i kroner. Utover innkjøp av dunkene har vi ikke hatt noen ekstra utgifter. Avfallsbilen må kjøre sine runder likevel. Vi slipper ikke ut noe ekstra CO2. Ingen knekker ryggen på det heller. Bilen knuser ikke ned glasset, slik at dette blir levert helt og fint til Norsk Glassgjenvinnings anlegg på Onsøy. – Problemet i sentrum har opphørt, og brukerne er storfornøyd. Det er første gang vi innfører en ordning som bare høster skryt, sier han. Nå skal også nabokommunene Time og Klepp ha begynt å snuse på muligheten for å følge etter.
Ny sorteringsguide til alle Når LOOPs nye, nettbaserte sorteringsguide lanseres ved påsketider, får både privatpersoner, offentlige virksomheter og næringslivet sin brukervennlige guide til en kildesortert hverdag. Sjekk www.sortere.no fra 1. april.
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 14, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
E-POST: Registrerer deg og få turretur rett i din innboks hver måned.
Rett i e-postkassa Vil du bli oppdatert på kildesortering og gjenvinning hver måned? Registrer deg i dag og få Tur Retur som nyhetsbrev på e-post! ELEKTRONISK NYHETSBREV Tur Retur skal bli elektronisk nyhetsbrev. Slik skal du få siste nytt, rett i din e-postkasse. I tillegg blir nettsiden turretur.net utvidet. – Vi er i gang med arbeidet med å utvikle nettsiden til en oppdatert nyhetsside hvor alle interesserte kan hente fersk og god infor masjon om kildesortering og gjenvinning, sier redaktør Nancy Sand. Oppdatert og miljøvennlig Bakgrunnen for endringen er en leserunder søkelse fra desember som viste at mange av Tur Returs lesere gjerne vil ha nyhetsbrevet elektronisk tilsendt. – Vi har sett behov for å nå ut med
informasjon litt oftere. I snart tretten år har vi gitt ut nyhetsbrevet Tur Retur i papirutgave. Nå ønsker vi å bruke de nye informasjonskanalene til å kunne oppdatere leserne mer jevnlig, og samtidig på en miljøvennlig måte, sier hun. I april sendes det første elektroniske nyhetsbrevet ut, og om du registrerer deg på våre nettsider vil turretur bli å finne i din innboks hver måned fra september av. g: Slik registrerer du de inn på turretur.net, gå å ved deg e rer gist Re retur@loop.no tur til ost eller send en e-p nefeltet. med «Nyhetsbrev» i em
Eli Kari Gjengedal, værmelder i Storm Weather Center – Ingen ting er bedre enn å vite at når man må kvitte seg med noe, så kan det gå til kildesortering og gjenvinning. Avfall som kastes skaper problemer både lokalt og globalt. Derfor er jeg en varm tilhenger av all form for gjenvinning. Min mor bor i Leikanger, en kommune som gjør en ypperlig jobb med å tilrettelegge. Hun har fire forskjellige spann under vasken, og kan enkelt resirkulere alt fra papir og plast, til glass, metall og organisk avfall. Hjemme hos meg får jeg ikke til å resirkulere matrester foreløpig, men jeg forsøker å bidra i størst mulig grad gjennom å pante flasker, sortere ut papp og papir og levere alle glass- og metallbeholdere på nærmeste miljøstasjon. Mitt håp er at gjenvinning skal komme på agendaen i alle kommuner, slik at vi i hele landet kan finne gode måter å ta imot og gjenvinne de ulike formene for avfall på.
Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no AS Batteriretur/ Rebatt AS Postboks 97, 1740 Borgenhaugen Besøk: Bredmyra 4, Kampenes industriområde Telefon: 69 10 27 70 Telefaks: 69 16 76 88 firmapost@batteriretur.no www.batteriretur.no firmapost@rebatt.no www.rebatt.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS og Kari Bang, AS Batteriretur. Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 20.02.09 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.sortere.no Trykket på 100% resirkulert papir