tur retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 1/2010
Fornøyd med Resy som beredskapsorganisasjon 2009 var unntaksåret hvor returfibermarkedet kollapset. Men Resy som beredskaps organisasjon fungerte. Nå spår de bedre tider. Returfiber Også det norske returfibermarkedet har blitt påvirket av finanskrisen, men norske returpapirhandlere var hele tiden sikret fortsatt innsamling. Norsk Resy bekreftet sin rolle som beredskapsorganisasjon, og subsidierte i fjor nærmere 70 prosent av alt innsamlet volum. Returpapirhandlerne har i perioden gitt uttrykk for nødvendigheten av slik beredskap, og berømmer Norsk Resy for sin rolle. Velfungerende beredskap Materialselskapet Norsk Resy har lenge hatt en rolle som beredskapsorganisasjon, med mandat å sikre avsetning av innsamlet, brukt papp, og at den går til gjenvinning. For å sikre dette har Resy innført ulike garantiordninger og minstepriser. Finanskrisen har vist at ordningene fungerer. – Norsk Resy har fulgt opp sine forpliktelser på en god og ryddig måte, slik at det norske markedet har fungert godt, også i slike vanskelige tider, sier Dag Birkrem hos Rekom AS. Mona Mordal i Norsk Resy mener det er tillit til alle parter som har gjort at beredskapen har fungert: – Det nære samarbeidet med papir fabrikker og returpapirhandlere har vært
GARANTERT: Gjennom finanskrisen har Norsk Resy bekreftet sin rolle som beredskapsorganisasjon. (Foto: Norsk Resy)
avgjørende for at vi kunne lykkes i å kompensere for den negative differansen når returpapirprisene ble lavere enn hva det kostet å samle den inn. Finanskrisens ringvirkninger Den internasjonale finanskrisen i deler av 2008 og 2009 førte blant annet til redusert vareomsetning i USA, med påfølgende redusert emballasjebehov i Asia, og tilsvarende redusert behov for brun returfiber til ny bølgepappemballasje. Den fallende etterspørselen resulterte raskt i reduserte priser internasjonalt. Denne situasjonen påvirket også det norske retur
fibermarkedet i vesentlig grad da en del av norsk returfiber eksporteres. De norske prisene er en refleksjon av de internasjonale prisene og falt tilsvarende. Det var i denne situasjonen at Norsk Resy trådte til med sine subsidier. – Ved inngangen til 2010 ser vi at markedet er i gradvis bedring, både nasjonalt og internasjonalt, med priser på vei oppover. Usikkerhet rår fremdeles, men vi har stor tro på at returfibermarkedet også i overskuelig framtid vil være preget av stor etterspørsel. Så sant finansmarkedene ikke kollapser igjen, vil det derfor være naturlig å forvente gode priser framover, sier hun.
Fakta om Norsk Resys rolle
Økte vederlaget
Innsamlings- og gjenvinningssystemet for brukt brun returfiber er utviklet gjennom mange år, og baserer seg på at det er de etablerte markedsaktørene som gjør jobben. Norsk Resy overvåker og bidrar til å sikre balansen og et landsdekkende tilbud i dette markedet i gode tider, og er i beredskap for å bistå markedet i dårlige tider som vi har vært gjennom nå.
Resys kostnader dekkes inn gjennom et vederlag på all ny brun fiberemballasje, som samles inn gjennom Grønt Punkt.Vederlaget har i alle år vært stabilt lavt, men med utviklingen i markedet i 2008, så Resy seg nødt til å øke vederlaget i fjor vår. Derved sikret de seg evnen til å kunne håndtere garantiforpliktelsene overfor samarbeidspartnere resten av året.
Les flere saker på www.turretur.net Informasjon fra LOOP og samarbeidende returselskap: Nyhetsbrevet Tur Retur
Grønt Punkt Norge svarer om plastemballasje:
MATERIAL GJENVINNING ELLER FORBRENNING? Forskningsleder Annegrete Bruvoll i SSB mener det er bortkastet å sortere plast, og at det verken lønner seg for miljøet eller økonomien. Hva er Grønt Punkts kommentar til dette? – Sosialøkonomiske prinsipper blir ofte teorier langt fra virkeligheten. Hvis vi måler alle miljøtiltak opp mot effekten av å slå av oljekranene, er det ingen miljøtiltak som har noen effekt. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Vi vet i tillegg at når man først blir oppmerksom og flink i ett miljøtiltak, fører det til at vi blir flinkere i andre miljømessig riktige tiltak også. Vi som jobber med avfall til daglig må konsentrere oss om at avfallet har oppstått – og finne best mulige måter å håndtere dette på. Det er dokumentert at materialgjenvinning har en positiv effekt på CO2-utslipp mens energiutnytting har en negativ effekt. Det er dessuten bred, internasjonal enighet om at det er best å bruke ressurser som allerede er tatt ut flere ganger. Altså først materialgjenvinne, deretter energiutnytte! Tar Bruvoll feil når hun sier at dagens plastgjenvinning bare utgjør 0.04 prosent av oljeproduksjonen? – Rundt åtte prosent av all olje og gassproduksjon går til plastproduksjon. Det relevante her blir da hvor mye av dette som gjenvinnes. Bruvolls sammenlikning er misvisende i forhold til for eksempel karbonfotavtrykk, hvor vi må benytte forbruk, ikke produksjon, som grunnlag. Kan millionutgiftene til retur- og gjenvinningsordningene forsvares, eller har Bruvoll rett i at vi bør fokusere på de største utslippskildene først? – Norge har et av de mest effektive og rimeligste retursystemene i hele Europa. Vi mener Bruvoll ikke ser på hva slags konsekvenser det vil få om vi slår av oljekranene. Betyr det for eksempel at kullproduksjonen økes? Men uavhengig av hennes regnemetoder, må vi alltid ta oss råd til å behandle avfallet vårt på den miljømessig aller beste måten. Torbjørn Berntsen sa en gang: ”Man kan ikke sette en pris på miljø”. Det er mye klokskap i denne uttalelsen.
ØKER: Grønt Punkt Norge er så fornøyd med den norske plastsorteringsordningen at de med ny teknologi for hånden øker sitt mål for materialgjenvinning.
Kamp om plasten Grønt Punkt Norge ønsker å øke materialgjenvinningen av plastemballasje. Økt materialgjenvinning – Bedre sorteringsteknologi og økte avsetningsmuligheter gjør at Grønt Punkt har satt som mål at minst 75 prosent av innsamlet plastemballasje fra husholdningene skal gå til material gjenvinning, sier leder i innsamlings- og gjenvinningsavdelingen i Grønt Punkt Norge, Svein Erik Rødvik. Fokus på dokumentasjon På Grønt Punkt Dagen den 11. februar ble fjorårets innsamling oppsummert med at 58 prosent av innsamlet husholdningsplast gikk til materialgjenvinning. Det er denne andelen Grønt Punkt nå har som mål å øke til 75 prosent i 2010. – Vi jobber kontinuerlig for å øke materialgjenvinningen av plastemballasje fra husholdningene. For å sikre tilliten ute i kommunene vil vi dokumentere tydeligere
hva som skjer med plastemballasjen etter at den er hentet, sier Rødvik. En ordning under press Det innebærer blant annet at Grønt Punkt Norge vil foreta en oppsummering av det nå tilbakelagte første driftsåret på de tyske anleggene ALBA og GAR. Østfoldforskning vil gjennomføre en oppdatert LCA-analyse straks årsresultatet foreligger, forklarer han. De tyske anleggene har hatt større problemer i innkjøringsåret enn ventet, med poseåpning, hardt sammenpresset plast og utsortering til materialgjenvinning under stort press. Sistnevnte skyldes finanskrisens fall i råvareprisene parallelt med fallende avgift på energigjenvinning. – Vi i Grønt Punkt Norge er overbevist om at at den norske modellen, hvor vi samler inn alle typer plastemballasje, er et riktig og fornuftig valg. Den er også mest forståelig for forbruker, sier Rødvik.
Min historie
Tilhenger på avveie
Send oss e: DIN histori op.no lo r@ tu e rr tu
Under vårryddingsaksjonen i fjor var det en lang rekke med biler i kø, og minst en times ventetid for å komme inn på gjenvinningsstasjonen på Øra i Fredrikstad. Driftsbetjenten spør bilisten som endelig står for tur: – Hva er det du har med deg? – Ikke annet enn det som er i tilhengeren. – Eh… Hvilken tilhenger? Bilføreren spratt ut av bilen, så seg bakover og utbrøt: – Dæven! Da står den igjen på gården... Per Lenborg, Avdelingsleder Renovasjon, ROAF (Romerikes Avfallsforedling IKS)
Informasjon fra LOOP og samarbeidende returselskap: Nyhetsbrevet Tur Retur
Plastgjenvinning er miljøvennlig Når plastemballasje oppstår, gjør vi fortsatt lurt i å materialgjenvinne. Debatt Materialgjenvinning av plastemballasje har vært debattert bredt den siste tiden etter at Statistisk Sentralbyrå slapp brannfakkelen om å nettopp brenne denne emballasjen. Kommunikasjonssjef Eirik Oland i Grønt Punkt ser det slik: – Det er i hovedsak to grunner til at plastemballasje skal materialgjenvinnes. Den ene er å utnytte ikke-fornybare ressurser på en optimal måte. Det gjør vi ved å holde dem i kretsløp så lenge som mulig. Den andre er å redusere klimagassutslippene. Det krever langt mindre energi å material gjenvinne plast enn å produsere jomfruelig plast fra olje eller gass, sier han og tilføyer enda en grunn: – Dessuten bidrar gode gjenvinningssystemer til at avfall ikke havner på avveie. I 2009 ble mer enn 30 prosent av den ordinære plastemballasjen som brukes i Norge – inklusive plastemballasje fra næringsliv – materialgjenvunnet. Dermed er det nasjonale målet på 30 prosent nådd. Dokumentert effekt I 2007 utførte Østfoldforskning AS en livssyklusanalyse for plastemballasje der de dokumenterte at materialgjenvinning av plastemballasje er det miljømessige klart beste alternativet, også når dagens transportdistanser av plastemballasjen er tatt med i analysen. For hvert tonn plast emballasje som materialgjenvinnes sparer vi rundt 840 kilo CO2-ekvivalenter. Dette er helt i tråd med andre internasjonale studier. Alternativet er energiutnyttelse, som vil føre til økte utslipp. – Vi føler oss derfor veldig trygge på at vi gjør det beste for miljøet når vi materialgjenvinner plastemballasje. For oss er dette samfunnsansvar i praksis, sier Oland.
SAMMENLIKNET: Rundt 6 prosent av verdens olje og gassproduksjon går med til plastproduksjon, hvor rundt to kilo olje må til for å lage en kilo plast.
Nordmenn flest har tillit til gjenvinning En undersøkelse Synovate har utført på oppdrag for Grønt Punkt Norge viser at de aller fleste er trygge på at det som leveres til gjenvinning blir brukt til å lage nye produkter. – Undersøkelsen viser at returordningene har stor troverdighet i befolkningen, sier markedssjef i Grønt Punkt Norge, Kari-Lill Ljøstad. – Det er avgjørende for gode innsamlingsresultater at forbrukerne har tillit til at sortering av avfallet faktisk nytter. Den tilliten viser denne undersøkelsen at forbrukerne gir oss, så dette er gledelige tall, understreker hun.
Tror mest på glass Aller best ut kommer glassemballasje, hvor nær halvparten av de spurte gir full pott og sier de har meget stor tillit til at glass som leveres blir til ny glassemballasje. Bare syv prosent har liten eller ingen tro på at glass som leveres blir brukt i produksjon av nye produkter. Deretter følger papp og kartong og metall like bak, foran drikkekartong og til sist plast. – I plastreturen ser vi i undersøkelsen
at dobbelt så mange – 15 prosent – har liten eller ingen tro på at avfallet blir brukt i produksjonen av nye produkter, men også her svarer over 75 prosent av de spurte at de har tro på at returnert plast går inn i produksjonen av nye produkter. I vår kommunikasjon jobber vi kontinuerlig med å formidle at gjenvinning nytter og at emballasjen som leveres inn blir til nye produkter. Troverdighetstallene er gode, og skal sakte men sikkert bli enda bedre, avslutter Ljøstad.
Informasjon fra LOOP og samarbeidende returselskap: Nyhetsbrevet Tur Retur
Rett i e-postkassa Vil du bli oppdatert på kildesortering og gjenvinning hver måned? Registrer deg i dag og få Tur Retur som nyhetsbrev på e-post!
g: Slik registrerer du de inn på turretur.net, gå å ved deg e rer Regist retur@loop.no tur til eller send en e-post nefeltet. med «Nyhetsbrev» i em
Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no
NY FILM: Norsk Glassgjenvinning avslutter i disse dager arbeidet med en ny undervisningsfilm som forhåpentligvis skal få sorteringen til å gå som en lek blant ansatte og merkantilt personell hos kommuner og IKS.(Foto: NGG)
Nytt materiell fra Norsk Glassgjenvinning Stoler og takrenner sendes i lasten med glass- og metallemballasje. For å få bukt med problemet lanserer Norsk Glassgjenvinning i disse dager en ny undervisningsfilm. Filmlansering – Vi ser et behov for kompetanseheving innen innsamlingssystemet av glass- og metallemballasje. Med denne filmen håper vi at ansatte på gjenvinningsstasjonene, og andre som håndterer glassemballasje fra mat- og drikkevarer, kan hjelpe oss å hindre at vi får emballasje og gjenstander vi ikke skal ha, sier kommunikasjonssjef Randi Varberg i Norsk Glassgjenvinning. Målgruppen for filmen er ansatte i kommuner og IKS. Artig arbeid Med filmen følger også et lite informasjonshefte. Det er Karivold film i Fredrikstad som har utviklet materiellet. Ifølge filmansvarlige Gunnar Bjerketvedt har det vært en fornøyelse. – Det er alltid gøy å jobbe med gjenvinning! Dette har vi holdt på med siden 1993, så det begynner å bli litt av en spesialitet, sier han. – I denne kortfilmen tar vi for oss glassemballasjen fra returpunkt til anlegg. I løpet av seks små minutter håper vi å motivere alle til å hjelpe oss med å få ned andelen uønsket avfall i innlevert glassemballasje. For eksempel hjelper det stort om alle ansatte på mellomlagringsanlegg rengjør dumperne sine hver gang de skifter fraksjon.Vi tror at
økt kunnskap om slike forhold er veien til motivasjon, sier han før Varberg utdyper. Sliter med uvitenhet – Vi får i dag mye vi ikke skal ha med i lasten. Alt fra stoler og takrenner til ildfast glass dukker opp. Vi sliter med uvitenhet, ikke vond vilje. Mange vet nok ikke konsekvensen av at ildfast glass fra peisglass og ildfaste former havner sammen med emballasjeglasset. En liten bit er nok til å ødelegge et helt tonn med emballasjeglass som er klar til eksportering til glassverkene. Det er denne kunnskapen vi ønsker å spre. Med økt opplysning, håper vi å få luket ut all forurensning av denne typen, slik at vi kan produsere en ny flott råvare som skal gå til nytt emballasjeglass . Sendes ut nå Filmen er ferdig og vil i disse dager bli lagt ut for bestilling på nettsidene www.glassgjenvinning.no. Det koster ingenting å bestille filmen. – Nå oppfordrer jeg alle ansatte på gjenvinningsstasjonene, alle ansvarlige for returpunkter, og alle som jobber i drift, til å se denne filmen og ta i bruk kunnskapen.
Ordfører Lene Conradi Vi må ta godt hånd om avfallet forbrukersamfunnet vårt produserer, slik at ressurser ikke går tapt. Derfor er det gledelig at nær ni av ti nordmenn kildesorterer. Det er betydningsfullt for miljøet. Det er samtidig like viktig å forhindre at så store mengder avfall oppstår. Fra 2011 vil Asker kommune innføre en ny kildesorteringsordning, hvor alt matavfall sorteres i hjemmene. Min familie har allerede prøvd dette ut en tid, som piloter i prosjektet, og våre erfaringer er kun positive! Det har vært en fin måte å bli bevisst eget forbruk, og finne inspirasjon til å kutte ned på noe. Informasjon fra LOOP og samarbeidende returselskap: Nyhetsbrevet Tur Retur
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 14, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS. Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 10.3.10 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.sortere.no Trykket på 100% resirkulert papir