I n f o r m a s j o n f r a r e t u r s e l s k a p e n e , n r. 2 / 2 0 0 3
TUR RETUR BESTEMMER SELV: Wenche Birkrem Fintland og sønnen Anders (3) i Kristiansand er svært fornøyde med det nye renovasjonssystemet. Ved å kildesortere mer av avfallet kan de selv påvirke størrelsen på gebyret. Foto: Anders Martinsen
Sorterer seg til lavere gebyr I Kristiansand kan hver enkelt husstand spare penger på å kildesortere. Kommunen har tatt i bruk ny teknologi for å øke servicegraden og gi et mer rettferdig prissystem for renovasjon. 90 prosent av de som har testet ordningen er fornøyde, mens 70 prosent mener de er blitt flinkere til å kildesortere. SMART TEKNOLOGI I det nye renovasjonssystemet har hver dunk en egen databrikke med sitt eget nummer. Abonnentene markerer når de ønsker at avfallet skal hentes, og gebyret avpasses etter størrelsen på dunkene og antall tømminger. Differensierte priser Hensikten er å kunne tilby abonnentene et mer fleksibelt og differensiert system. Alle betaler en fastpris som dekker faste utgifter i renovasjonstjenesten. I tillegg kommer en variabel pris som beregnes etter hvor hyppig tjenesten brukes. For å stimulere til mest mulig kildesortering, koster det mest å levere rest-
avfall. Abonnentene kan velge mellom restavfallsdunker på 120, 240 og 660 liter og bioavfallsdunker på 120 og 240 liter. Nye, moderne avfallsbiler kommuniserer med databrikkene på dunkene. Brikkene registrerer hver tømming og holder rede på hvor mange ganger hver dunk tømmes. Bilene har to separate tømmekamre slik at restavfall og bioavfall kan hentes samtidig. Papir og papp holdes utenom den nye ordningen og hentes som før hver fjortende dag. Vellykket prøveordning En undersøkelse blant 200 abonnenter som har testet ordningen, viser at 90 prosent er fornøyde. Like mange oppgir at de bruker kommunens returpunkter og 70
prosent hevder at de er blitt flinkere til å kildesortere. 80 prosent verdsetter muligheten de har til å påvirke avfallsgebyret ved at de selv bestemmer tømmefrekvens. – Med dette systemet kan vi justere prisene kontinuerlig ut fra nøyaktig statistikk, slik at alle innbyggerne i kommunen betaler avgifter som samsvarer med de tjenester de får, forklarer renovasjonssjef Frode Rosland i Kristiansand kommune. På bakgrunn av de gode erfaringene i prøveområdet, har nå hele Kristiansand fått et mer rettferdig renovasjonssystem. Mange av innbyggerne har funnet det lønnsomt å kildesortere mer av avfallet sitt, noe som blant annet har ført til mer kildesortering av plastemballasje.
Hurum spiser kartonger igjen - se side 3
Materialgjenvinner mer plast
GLEDESDAG: Miljøvernminister Børge Brende vektla både miljøaspektet og arbeidsplassene da han gjenåpnet Hurum Fabriker AB, som var truet av konkurs i fjor høst. Nå gjenvinnes drikkekartong som normalt ved fabrikken. I bakgrunnen direktør Kjell Ramsdal. Foto: Aslak Øverås
Over 20.000 tonn plastemballasje ble materialgjenvunnet i fjor. Det er en betydelig økning i forhold til 2001. Plastretur har ambisiøse mål også inneværende år, noe som forutsetter gode returordninger. STOPPES I PORTEN: RKR har økt deponiavgiften for EPS med flere hundre prosent for å tvinge flere til å levere avfallet til materialgjenvinning. EPS er et etterspurt materiale som gjenvinnes til nye plastprodukter.
Prissjokk på EPS-deponering Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR) har økt prisen for deponering av EPS, bedre kjent som isopor, fra 1400 til 5000 kroner per tonn. Dette skal stimulere til økt gjenvinning av et verdifullt materiale som tar stor plass på deponi og er uegnet for forbrenning. STIMULERER TIL GJENVINNING RKR registrerte i fjor høst en økning i mengden sortert EPS som ble levert til deponiet på Støleheia. EPS er et etterspurt materiale som kan leveres direkte til gjenvinning. Det tar dessuten 50 ganger mer plass enn ordinært avfall og er derfor kostbart å deponere. Fra nyttår bestemte RKR seg derfor å øke deponiavgiften for EPS kraftig, i håp om at næringslivet heller vil velge å levere avfallet til gjenvinning.
I fjor ble 78 prosent av det samlede plastforbruket gjenvunnet, hvorav 20 prosent ble nye materialer mens 58 prosent ble utnyttet som energi. Materialgjenvinningen bidro til å redusere CO2-utslippene med 20.000 tonn. Allerede i år har Plastretur ambisjoner om å nå 24 prosent materialgjenvinning, mens det langsiktige målet er 30 prosent i 2008. Over halvparten av plastemballasjen som brukes i Norge, ender i husholdningene. I dag har 162 kommuner avtale med Plastretur. Det vil si at nærmere to millioner av landets innbyggere har mulighet til å kildesortere plastemballasje. Forbruket av plastemballasje øker med fire prosent årlig, derfor blir det stadig viktigere å velge gode returløsninger. I fjor samlet kommuner med hentesystem inn opptil 8-9 kilo per innbygger, mens de som hadde bringesystem (returpunkter) oppnådde maks 3-4 kilo. I tillegg til større mengde, gir hentesystem bedre kvalitet på plasten, som dermed egner seg bedre for materialgjenvinning. SPARER PENGER: Stadig mer plast gjenvinnes til nye materialer. Bedriften Malthus i Sandnes bruker årlig 30 tonn resirkuert plast til produksjon av forskalingsdeler. – Returplasten er like god som nyprodusert vare, og betydelig billigere. Samtidig bidrar vi til at avfall kan utnyttes som ressurs, sier administrerende direktør Trond Hatlestad. Foto:Tom Haga
Riktig pris – Prisen på 5000 kroner er mer i samsvar med hva det faktisk koster oss å ta imot og deponere EPS, sier økonomileder Egil Ausland i RKR. Prishoppet ser foreløpig ut til å ha hatt den tilsiktede effekten. Hittil i år har deponiet på Støleheia bare mottatt 140 kilo EPS. Ifølge Ausland er det ikke kommet negative reaksjoner fra kundene på den nye prispolitikken. Nye produkter Det brukes årlig rundt 4800 tonn EPS i Norge. EPS gjenvinnes til råstoff for bruk i nye plastprodukter som bygningsartikler, kontormateriell og hagemøbler. Mesteparten av EPSen som gjenvinnes kommer fra brukte fiskekasser. I fjor var det imidlertid en betydelig økning i innsamlingen av såkalt teknisk emballasje fra elektriske artikler, møbler og lignende. Plastretur har avtale med Miljøverndepartementet om at 50 prosent av all EPS skal materialgjenvinnes og 10 prosent skal energiutnyttes. Tur Retur nr. 2, mars 2003
Kalenderflom Mange ønsket å være med i Tur Returs kåring av Norges smarteste tømmekalender. Da innsendingsfristen gikk ut 10. mars, hadde vi mottatt kalendere fra rundt 45 kommuner/avfallsselskaper. I neste nummer kommer vi tilbake med juryens dom.
Gjenåpnet Hurum Flagget gikk til topps og sola strålte av glede, da miljøvernminister Børge Brende gjenåpnet Hurum Fabrikker 21. februar. Igjen er det full drift ved papirfabrikken, noe som sikrer norsk gjenvinning av returkartong fra hele landet. SIKRER GJENVINNING Børge Brende fikk æren av å kaste den første kartongkubben inn i maskineriet på Hurum. Dermed markerte han at gjenvinningen av drikkekartong er i full gang igjen, etter en lang og ufrivillig pause som følge av konkursbegjæringen i fjor høst. – Jeg er glad for at driften på Hurum er i gang igjen. Det er betryggende å vite at kartonger vi bretter havner her og blir gjenvunnet til nye produkter, sa Brende. Seier for norsk miljø Børge Brende understreket den betydningen kildesortering har for miljøet. – Globalt sett er avfall en av de største forurensningskildene. Lykkes man i Hurum nå, betyr det også en viktig seier for norsk miljø. Folk må bli flinkere til å levere inn drikkekartonger. Det vil dessuten gi denne bedriften vekst og mulighet til å eksportere papirprodukter, sa miljøvernministeren. Han vektla også det positive i at industriarbeidsplassene på Hurum er reddet, i en tid preget av høy kronekurs, konkursspøkelser og økende ledighet.
salgbare på det tyske eksportmarkedet. Samtidig har Børge Brende lovet å gjøre sitt for å bidra til økt norsk etterspørsel. Sammen med regjeringskollega Victor Normann har han gått ut og oppfordret offentlige virksomheter til å kjøpe mer miljøvennlige produkter. Hele kjeden fungerer Til stede under jubelåpningen var både de svenske eierne, den norske fabrikkledelsen, representanter fra Norsk Returkartong og flere ledere fra sentrale kommuner og avfallsselskaper.
– Det er et viktig signal til forbrukerne at fabrikken er kommet i gang igjen. Folk må ha trygghet for at hele kjeden fungerer, ellers kan det ødelegge motivasjonen til å kildesortere, mener direktør Lasse Ramdahl ved renovasjonsetaten i Oslo kommune. Daglig leder Bendik Os i Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, som også dekker Hurum kommune, er spesielt glad for at driften er i gang igjen. Nå kan han igjen forsikre kundene sine om at drikkekartongene gjenvinnes i deres eget distrikt.
VIKTIG SIGNAL: Bendik Os fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen, Erik Jondum fra Trondheim Renholdsverkog Lasse Ramdahl fra Oslo kommune er glade for at driften på Hurum er i gang igjen. Det er et viktig signal til forbrukerne, mener de tre. Foto: Aslak Øverås
Økt etterspørsel Papirfabrikken, som ligger på Tofte i Buskerud, er nå overtatt av en svensk investorgruppe med erfaring fra tilsvarende virksomhet i Sverige. Det er forklaringen på at fabrikken har gjenoppstått under navnet Hurum Fabriker AB. Eierne satser på at lavere kronekurs vil gjøre papirproduktene Tur Retur nr. 1, mars 2003
C-post
Plast på plakaten Oppslutningen om Plastreturdagen var i år større enn noensinne. Hele 140 bransjefolk fra alle kanter av landet fant veien til et nyttig og sosialt fagseminar. FAGLIG PÅFYLL Plastreturdagen 2003 fant sted på Clarion Hotell Gardermoen i slutten av januar. Her ble folk fra mottaksanlegg, gjenvinningsbedrifter, kommuner og myndigheter servert siste nytt innen innsamling og gjenvinning av plastemballasje. I tillegg til tall og harde fakta, fikk tilhørerne blant annet vite mer om fremtidens løsninger for innsamling fra husholdning og erfaringer med kildesortering på byggeplasser. Mindre restavfall Avfallsinspektør Magnus Hauge fra Haugesund kommune hadde tatt turen over fjellet for å delta på Plastreturdagen. Han var godt fornøyd med utbyttet. – Vi skal i gang med en prøveordning for innsamling av plast, hvor målet er å redusere mengden restavfall. Plastreturdagen ga svar på mange spørsmål. I tillegg fikk jeg pratet med interessante folk fra kommuner som allerede driver med plastinnsamling, forteller Hauge. Haugesund er ikke alene om å være i startgropa for innsamling av plast fra husholdningene. Også daglig leder Arne Selboe fra Glåmdalen Interkommunale Renovasjonsselskap benyttet
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no
MUNTER MANN: Dag Endal, tidligere leder i Miljøheimevernet, var konferansier under Plastreturdagen. Han truet med å sende frisbeer i hodet på tilhørere som ikke fulgte med. Foto: Aslak Øverås dagen til å samle informasjon. – Økonomien i plastsortering kan være diskutabel, men vi ser dette som en god mulighet til å få redusert restavfallet fra husholdningene, sier Selboe. Viktig møteplass En annen erfaren ringrev, daglig leder Fritz Pettersen i Avfallsforum Nord, anbefaler flere ansatte i kommuner og avfallsselskaper til å mede seg på neste års Plastreturdag. – Foredragene var gode, men
det burde vært mer tid til diskusjon. Det viktigste er likevel å møte kolleger fra andre kommuner for å kunne utveksle erfaringer, fastslår Pettersen. Etter det faglige programmet inviterte Plastretur på middag, med utdeling av Returplastpokalen og Wanted-prisen. P.S. Datoen for neste års Plastreturdag er allerede bestemt: Det er bare å krysse av 29. januar 2004 i avtaleboka.
Nytt fra dunken
Hvordan går det med kildesorteringen?
Daglig leder Bjørn Haugland, Indre Agder og Telemark Avfallsselskap (IATA) – Kundene sorterer glass- og småmetall, drikkekartong, papp, papir, plast, spesialavfall, klær, matrester og restavfall i kildesorteringsskap hjemme hos seg selv. Deretter henter vi avfallet. Denne tømmemodellen gjør det enklere for oss å kontrollere de ulike fraksjonene. Mange av våre kunder er flinke til å sortere, men vi håper selvsagt på enda bedre resultat. Tur Retur nr. 2, mars 2003
Returadresse: Materialretur AS Karenslyst allé 9 0277 Oslo
Norsk Dekkretur Stasjonsveien 59, 1940 Bjørkelangen Telefon: 63 85 55 60 Telefaks: 63 85 64 90 post@dekkretur.no Materialretur AS Postboks 91 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 materialretur@materialretur.no www.materialretur.no
TUR RETUR Redaktør: Andreas Wulff, tlf.: 22 12 15 03, andreas@materialretur.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 12.03.03 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.
LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no