I n f o r m a s j o n f r a r e t u r s e l s k a p e n e , n r. 3 / 2 0 0 3
TUR RETUR FÅR NYTT LIV: I de nye emballasjeavtalene holder Børge Brende fast ved at materialgjenvinning fortsatt skal prioriteres foran energiutnytting. Under signeringen av avtalene viste Brende frem en rekke eksempler på nyttige produkter laget av gjenvunnet emballasjeavfall. Foto: Aslak Øverås
Brende brenner minst mulig Miljøvernministeren har inngått nye avtaler med emballasjebransjen for å sikre fortsatt innsamling og økt gjenvinning av brukt emballasje. – Materialgjenvinning skal fortsatt prioriteres foran energiutnyttelse, sier Børge Brende. HOLDER FAST VED MÅLENE De fem avtalene som ble signert 21. mars gjelder brukt emballasje av plast, metall, brunt papir (bølgepapp), kartong og drikkekartong. Den forrige regjeringen signaliserte at den ville redusere målene for materialgjenvinning, til fordel for mer energiutnyttelse (forbrenning). Brende har imidlertid valgt å videreføre dagens ambisiøse mål, for at mest mulig av avfallet skal kunne materialgjenvinnes og utnyttes i nye produkter.
Frivillig ordning Avtalene mellom emballasjebransjen og Miljøverndepartementet ble første gang inngått i 1995. Enkelt fortalt gikk de ut på at bransjen selv skulle ta ansvar for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje, og selv besørge finansieringen, i stedet for å få en fordyrende miljøavgift tredd ned over hodet. Emballasjekjedene – som består av
produsentene og importørene av emballasje, vareprodusentene og forhandlerne – etablerte materialselskapene Plastretur, Norsk Resy, Norsk Returkartong og Norsk MetallGjenvinning til å organisere innsamling og gjenvinning. Norsk GlassGjenvinning organiserer innsamling og gjenvinning av glassemballasje uten egen bransjeavtale. Materialselskapene opprettet i 1997 Materialretur, som samler inn penger fra næringslivet til drift av returordningene. – Etter at avtalene ble inngått midt på 90-tallet, har gjenvinningen av emballasje økt betydelig. I dag gjenvinnes 75 prosent til nye materialer eller energi, noe som er virkelig imponerende. Dette viser at også frivillige ordninger fungerer og gir gode miljøresultater, understreker Brende.
Farlig avfall I de nye avtalene forpliktes bransjene til å redusere den totale miljøbelastningen som emballasjen forårsaker gjennom hele
livssyklusen: ved produksjon, transport, bruk og gjenvinning. I dette inngår også optimering av emballasjebruken. Nytt er det også at avtalene inkluderer emballasje fra kjemikalier og farlig avfall, forutsatt at dette kan gjøres på en forsvarlig måte. Plastretur og Norsk MetallGjenvinning legger opp til en trinnvis utvikling av retursystemer for denne typen avfall. Pilotprosjekter med innsamling av malingsspann og kanner med vindusspylervæske er allerede igangsatt.
Grønne innkjøp Dagens returordninger finansieres ved at Materialretur samler inn vederlag fra produsenter og importører av emballasje. Børge Brende opplyste under sin pressekonferanse i mars at han vil jobbe for økt kontroll med at leverandører til offentlige virksomheter har medlemskap i Materialretur. Dette for å luke ut gratispassasjerer som undergraver den frivillige ordningen.
Avfallsbransjen invaderer Trondheim - se side 2-3
Av f a l l s - N orge sa mlet til konfera nse i Trondheim 27. - 29. a pril 2 0 0 3
Fikk skreddersydd returpunktene Tettbygde sentrumsgater, trange bakgårder og 150.000 innbyggere til tross: Trondheim kommune har tatt kildesortering på alvor og utviklet sine egne containere som sklir smidig inn selv i de trangeste veiter. Det har vært en rivende utvikling på avfallsfronten i trønderhovedstaden de siste fem årene. Etter mange år med Trondheim Renholdsverk ved roret, ble det vedtatt at forvaltning og drift skulle skilles. Dermed ble det opprettet en avfallsseksjon under kommunens miljøavdeling. Unngikk gebyrøkning Deretter ble renovasjonen i halve byen satt ut på anbud, med Norsk Gjenvinning som seirende part. Det ga kommunen økonomisk armslag til å innføre kildesortering i tre fraksjoner for hver husholdning, uten å måtte øke renovasjonsgebyret. – Alt tyder på at vi sparte penger på konkurranseutsettingen, noe som var nødvendig for å klare millioninvesteringene i nye avfallsdunker og containere, sier konsulent Børge Raaness i avfallsseksjonen.
Aktuelt for flere? Avfallsdunkene og containerne i Midtbyen tømmes nå én til tre ganger ukentlig for å unngå overfylling og luktplager. Børge Raaness og hans kolleger i avfallsseksjonen har ikke vært nedrent av delegasjoner fra andre kommuner, til tross for at de har utviklet en løsning som burde være aktuell for flere andre bykommuner. Under Avfallskonferansen har imidlertid alle deltakere anledning til å ta midtbypunktene i nærmere øyesyn og få svar på spørsmål. Tur Retur kommer tilbake med fyldig dekning av Avfallskonferansen i neste nummer.
Dette kaster trondheimsfolk Tall i tonn, 2002 Papp og papir: Miljøavfall (plast, metall mm): Glass: Grovere metall: EE-avfall: Trevirke: Park- og hageavfall: Tekstiler: Spesialavfall: Annet: Rest- og matavfall:
12107 2000 1600 656 600 1004 2750 450 286 740 38115
Totalt 58.482 tonn, hvorav 20.367 utsortert I 2001 ble 31 prosent av avfallet materialgjenvunnet, 67 prosent energiutnyttet, mens to prosent havnet på deponi.
– Årets høydepunkt for LOOP
Gammel griserøkter ønsker velkommen
Årets avfallskonferanse i Trondheim er den største noensinne med over 500 deltagere og 50 utstillere. Knut Smedsvig gleder seg til å hilse bransjen velkommen på LOOP-standen.
Trondheim Renholdsverk AS er teknisk arrangør av Avfallskonferansen. Selskapet drev med kildesortering allerede i 1918, da matavfallet årlig ga grunnlag for oppdrett av rundt 2000 griser.
– Det å treffe mer enn 500 personer innenfor renovasjon og avfallshåndtering, er årets høydepunkt for LOOP. Vi må sørge for å ha disse menneskene med på laget for at LOOP skal kunne gjøre en god jobb i fremtiden, sier daglig leder Knut Smedsvig (bildet). Retursamarbeidet LOOP er hovedsponsor for konferansen «Avfall i en ny tid» i Trondheim. Avfallskonferansen gjenspeiler en bransje i vekst.
Andre høydepunkter fra selskapets historie, hentet fra www.trv.no: I 1930 ble det anskaffet spesialbil for støvfri innsamling av husholdningsavfall. I 1950 ble produksjonen av grisemat nedlagt. I 1971 ble Hegstadmoen fyllplass åpnet. I 1985 ble forbrenningsanlegget på Heimdal satt i drift. I 1996 åpnet gjenbruksstasjonene på Leangen og Hegastadmoen. Og i 1997 ble det startet opp kildesortering av avfall fra husholdningene. Samme år rammes sorteringshal-
Tur Retur nr. 3, april 2003
Antall deltakere er mangedoblet siden første avfallskonferanse ble arrangert i Trondheim for kun seks år siden. Det er et spennende og omfattende program som møter deltakerne på årets avfallskonferanse. Miljøvernminister Børge Brende skal adressere avfallsordninger i lys av klimapolitikken, mens LOOP blant annet skal lansere sin skolesatsing.
len på Hegstadmoen av brann, skadene beløper seg til 16-20 millioner kroner. En ulykke kommer sjelden alene: Året etter taper selskapet konkurransen om deler av renovasjonen i Trondheim. Nå blir det fart i næringslivssatsingen, og i 2002 omdannes Trondheim Renholdsverk til AS. Trondheim Renholdsverk har i dag ca 150 ansatte og en omsetning rundt 120 millioner kroner. Fjorårets driftsresultat landet på vel tre millioner.
Administrerende direktør Erik Jondum (bildet) har hatt en sentral rolle i komiteen for årets Avfallskonferanse. Han er spesielt stolt over at Trondheim kommune har tatt på seg spanderbuksene og invitert alle de 500 deltakerne til mottagelse. – Vi har jo en viss tradisjon for å traktere prominente gjester her i byen, sier Jondum, med spøkefull henvisning til fjorårets prinsessebryllup.
Humor blidgjorde juryen Vestfold Avfall og Ressurs (VESAR) har landets flotteste tømmekalender. Det mener i alle fall Tur Retur-juryen, etter å ha gjennomgått materiell fra 45 kommuner og avfallsselskaper. Indre Østfold Renovasjon (IØR) gikk til topps i kategorien enklere kalendere. BESTE TØMMEKALENDER – Her var det så mange forskjellige løsninger at vi fant det mest rettferdig å dele inn konkurransen i to klasser: én for store kalenderhefter og én for enklere trykksaker med hele kalenderåret samlet på én side, forteller juryleder og redaktør Andreas Wulff. Han er imponert både over oppslutningen om konkurransen og kvaliteten på mange av de innsendte bidragene. Sier det med humor – Noen har klart å komprimere all informasjon på én side, med resultater som både er brukervennlige og rimelige i produksjon. Andre har laget store kalendere overlesset med informasjon og annonser som gjør det vanskelig å finne frem. Det er med andre ord ingen
direkte sammenheng mellom budsjetter og brukervennlighet, konkluderer Wulff. Det var likevel en av de mer påkostede kalendrene som gikk til topps i konkurransen. VESAR har presentert informasjon og praktiske tips på en ryddig og innbydende måte, med god design og morsomme tegninger. – VESAR kommuniserer på flere nivåer, blant annet bruker de humor for å påvirke holdningene våre. Kalenderen er dessuten dekorativ og funksjonell, med plass til familiens mange andre aktiviteter, påpeker Wulff.
ulike fraksjonene skal håndteres. Både VESAR og IØR kan vente seg en overraskelse i posten fra Tur Retur-redaksjonen. De tre beste i hver klasse kan studeres nærmere på www.materialretur.no
Ryddig og rimelig I kategorien for ensides kalendere, i en vesentlig lavere budsjettklasse enn de tykke veggkalendrene, falt juryen for Indre IØRs kompakte løsning. Enkel, ryddig og innholdsrik, med god informasjon om hvordan de
Ensides kalendere 1. IØR, Indre Østfold: Kompakt, men likevel oversiktlig 2. ØRAS, Øvre Romerike: God bruk av fargekoder 3. GIR, Glåmdalen: Brukervennlig, god design
Bruk sekker av gjenvunnet plast Gjennom prosjektet Grønn Stat skal miljøvennlige innkjøp integreres i Staten innen 2005. Grønn Stat innebefatter ikke kommunene, men like fullt oppfordrer
nderen
Maks 200 meter å gå Sortering i tre beholdere ble i hovedsak positivt mottatt av husholdningene, da dette ble innført i overgangen 1997-98.
Smidige containere Avfallseksjonen igangsatte et eget prosjekt for å utvikle containere som skulle være både estetiske og funksjonelle i et sentrumsmiljø preget av verneverdig bebyggelse og trange gater. Både Byantikvaren og kommunens egne avfalls- og byutviklingsfolk var med i prosessen, som endte med en designkonkurranse og anbudskonkurranse. Resultatet ble en helt ny type containere med tømming i bunnen, fra halvannen til fire kubikk i størrelse, som kan plasseres ut i nær sagt den trangeste veite (som er trøndernes ord for trang gate). To komprimatorbiler med kran fisker frem containerne på opptil 10 meters avstand og tømmer dem elegant. – Containerne har en funksjonalitet og utforming som både vi og publikum er godt fornøyde med. Med et flatemål på beskjedne 1,60 x 1,60 meter, tar at et midtbypunkt med opptil tre containere ikke mer plass enn en vanlig personbil, påpeker Raaness.
JURYMØTE:Tur Retur-redaktør Andreas Wulff, Karin Halvorsen fra Norsk renholdsverks-forening og Andreas Rødland fra Apeland Informasjon hadde en omfattende jobb med å gjennomgå alle de innsendte bidragene. Foto: Aslak Øverås
IØR-kale
Vurderer ren plastdunk I dag har de fleste husstandene én beholder for restavfall og matavfall som går til forbrenning, én til papp og papir og én til såkalt miljøavfall, som er en snodig blanding av plast, metall, lær skinn og gummi. Hensikten med å sortere ut de tre siste avfallstypene har vært å få dem unna forbrenningsanlegget, men dette har vist seg å være for komplisert. – Vi jobber med å forenkle miljødunken. Mye tyder på at dette blir en ren plastfraksjon for folie og kanner, mens vi kanaliserer metall over i glass- og metallcontainerne som allerede eksisterer. Da slipper vi dessuten å konkurrere med Igleifs «ja takk, begge deler»budskap. Det gjenstår imidlertid noen kostnadsanalyser når det gjelder plastsortering, før vi tar den endelige beslutningen, forteller Raaness.
I de tetteste sentrumsområdene har kommunen imidlertid satset på en kombinasjon av hente- og bringesystem. Det vil si at alle husstander har egen restavfallsbeholder, men må benytte en av de rundt 40 midtbypunktene for å levere papir- og miljøavfall. Flere av midtbypunktene er også supplert med glass- og metallbeholdere. – Midtbypunktene er satt ut på parkeringsplasser og annen kommunal grunn, og er fordelt slik at ingen skal trenge å gå mer enn 200 meter for å levere sortert avfall, sier Raaness.
De tre beste i hver kategori: Kalenderhefter 1. VESAR, Vestfold: Ryddig, informativ, morsom 2. HIAS, Hedmark: Svært lettfattelig og oversiktlig 3. IVAR, Stavanger: Mye informasjon om gjenvinning
Miljøverndepartementet til grønne innkjøp når det lar seg gjøre. – Kommunene er storforbrukere av både plast- og papirprodukter og kan bidra til et mer bærekraftig samfunn og rimeligere og bedre utvalg av miljøvennlige produkter, sier Bente Ness i Miljøverndepartementet. Nesten alle kommuner bruker avfallsekker som er laget av gjenvunnet
lenderen
SMARTE LØSNINGER
VESAR-ka
UTVIKLET SELV: Trondheim kommune mobiliserte både Byantikvar og arkitekter for å få laget en containerløsning tilpasset bymiljøet og de trange gatene i Midtbyen. Børge Raaness i avfallsseksjonen er godt fornøyd med resultatet. Foto: Rune Petter Ness
plastemballasje, men langt flere kan bruke tilsvarende sekker i klar plast til innsamling av papir og plastemballasje. Administrerende direktør Peter Sundt i Plastretur, håper at flere kommuner tenker grønt når de skal velge produsent: – En forutsetning for økt gjenvinning er et velfungerende marked for produkter laget av avfallsbasert materiale, sier han. Tur Retur nr. 3, april 2003
C-post
Dekker behov for gummi LOOP-VENER: Hege, Hektor og Viktor vaktmeister vert hovudpersonane i skuleprosjektet.
Startskot for LOOP-skulen Den store skulesatsinga til avfallsbransjen vert lansert på konferansen til Norsk renholdsverks-forening (NRF) 28. april. Prosjektet er eit samarbeid mellom LOOP og NRF. Målet er å nå 100.000 elevar i året. BORN OG UNGE Prosjektet skal auke interessa for miljø, avfall og kjeldesortering blant born og unge. Men vi vil også nå fram til svært mange lærarar og foreldre på denne måten. Betre oppslutning Prosjektet skal bidra til betre oppslutning om returordningar og å stabilisere det vi alt har oppnådd. Returselskapa finansierer utvikling og produksjon av materiell. Kommunar og avfallsselskap
skal få skular og barnehagar til å ta materiellet i bruk. I tillegg skal flest mogleg elevar få omvising på eit avfallsanlegg i samband med undervisninga. Kvifor kjeldesortere Vi har brukt mykje tid og krefter på å fortelje korleis folk skal kjeldesortere. No vil vi prøve å få fram kvifor dei skal kjeldesortere. Difor tek undervisningsmateriellet utgangspunkt i kretsløpet. Forbruket og avfallsmengdene aukar år for år. Dette gjer det stadig viktigare å bruke
ressursane fleire gonger. I eit berekraftig kretsløp brukar ein ikkje meir naturressursar en jorda klarar å fornye. Strategiar mot målet om berekraft er avfallsførebygging, ombruk og materialgjenvinning, før vi til slutt brenn og utnyttar energien i restavfallet. Nettsatsing Det vert produsert elevhefte for 1. klassingar/barnehageborn, 4. klassingar og 9. klassingar og eit hefte for læraren. I tillegg får LOOP-skulen eigne sider på www.loop.no.
Vi vonar òg å få flest mogleg på tur til eit avfallsanlegg. Det gjer inntrykk å få bruke alle sansar i møtet med konsekvensane av vår livsstil. Det er dessutan motiverande å få sjå at innsamla materiale verkeleg vert sendt vidare til gjenvinning. Og dessutan, å vise fram gode avfallsanlegg er noko at det luraste avfallsselskap kan gjere for å byggje tillit, auke engasjement og styrkje omdømet sitt. Av Jon Halstein Tjore, prosjektleiar i LOOP
Grønt nummer for kildesortering Åtte personer på Gjøvik sitter parat ved telefonen for å svare på spørsmål om kildesortering. Det grønne nummeret supplerer Avfallsveiviseren på loop.no. Både LOOPs grønne nummer og Avfallsveiviseren feirer ettårsdag til sommeren, og nå har praktisk talt alle landets kommuner registrert sine avfallsordninger i databasen. På 800 31 500 får du informasjon om hvordan ulike typer avfall skal kildesorteres. Tjenesten betjenes hverdager 08.0022.00 og lørdager 10.00-16.00. Tjenesten utvikler seg hele tiden og det er brukerne selv som gir de viktigste tilbakemeldingen
om endringer som trengs. – Vi oppfordrer alle til å gi innspill, sier prosjektleder for Avfallsveiviseren, Hanne-Gunn Røraas. Avfallsveiviseren oppdateres tre ganger i året for å sikre at all informasjon for de ulike avfallsordningene i Norge er korrekte. De ansatte på grønt nummer er flittige brukere av avfallsveiviseren
for å svare innringerne på spørsmål om kildesortering. Men publikum fra hele landet kan også gå direkte til loop.no og søke på avfallstype eller kommune, og dermed på egen hånd finne ut hva som skal leveres hvor.
Tur Retur nr. 3, april 2003
Hvert år leverer nordmenn inn fire millioner kasserte bildekk. Brorparten blir brukt tilnærmet ubearbeidet blant annet i støyvoller og parkeringsplasser. Dermed unngås energikrevende prosesser og miljøet blir spart. Resten males opp og gjenvinnes til nye produkter som underlag på idrettsbaner og lekeplasser. DEKKRETUR Utrangerte dekk kan leveres på over 4000 steder i Norge, hos alle forhandlere og på avfallsplasser. Deretter sendes dekkene videre til Tysfjord i Nordland eller Bamle i Telemark. Mengden dekk som samles inn i løpet av et år er nok til å fylle hele Ullevaal stadion fem meter over bakken. Nytt liv På anleggene sorteres dekkene for gjenbruk, der førsteprioritet er å utnytte dekkene direkte, uten å male dem opp til granulat. – Å utnytte dekkene minst mulig bearbeidet er mest miljøvennlig fordi vi unngår en del energikrevende prosesser, forklarer daglig leder Hroar Braathen i Norsk Dekkretur AS. De fleste gamle dekk brukes i støyvoller, parkeringsplasser og som underlagsmateriale på deponier. Slitebaner fra lastebildekk egner seg godt til sprengningsmatter fordi de er store og kraftige. Rundt to prosent av alle innsamlede dekk fortsetter livet som før, men på nye veier i et
annet land. Reisen går ofte til Øst-Europa eller land i Afrika som stiller lavere krav til dekkenes egenskaper. Gummien kan også granuleres og bli til underlag på idrettsbaner og lekeplasser, eller til og med blandes inn i ny asfalt. En god del av dekkene som samles inn på anlegget i Tysfjord, kvernes opp, brennes og gir energi til Norcems sementovner. Gummien erstatter kull i produksjonen. Eksempler på andre produkter som kan lages av granulat fra dekk, er slanger, pakninger og bildeler.
100 prosent og Hroar Braathen i Norsk Dekkretur er optimistisk for den videre driften: – Stadig flere erkjenner at når dekkene er for slitt til å rulle videre under bilen, vil de likevel gjøre nytte for seg på andre områder i samfunnet.
Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no
Norsk Dekkretur Stasjonsveien 59, 1940 Bjørkelangen Telefon: 63 85 55 60 Telefaks: 63 85 64 90 post@dekkretur.no Materialretur AS Postboks 91 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 materialretur@materialretur.no www.materialretur.no
TUR RETUR GÅR RUNDT: Kasserte dekk benyttes som dreneringslag på Solgård Næringseiendom ved Moss.
Dersom du ikke allerede er abonnent, kan du bestille Tur Retur gratis og holde deg informert om avfalls- og gjennvinningssaker. Bladet kommer ut ni ganger i året. Send en epost med navn og adresse til materialretur@materialretur.no
Nytt fra dunken
Hvordan går det med kildesorteringen?
Jørn Myrlund, driftsingeniør i Svalbard Samfunnsdrift – Svalbard Samfunnsdrift samler årlig inn omlag 1400 tonn avfall i Longyearbyen. Av dette sendes nærmere 200 tonn fra seks ulike avfallsfraksjoner til fastlandet for gjenvinning. De resterende 1200 tonnene med avfall deponeres. Naturen på Svalbard er spesielt sårbar. Mengden deponert avfall har gått ned de siste årene, men vi må stadig minne publikum og næringsliv om å kildesortere det som kan gjenvinnes. Tur Retur nr. 3, april 2003
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene:
Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no
100 prosent retur Norsk Dekkretur ble etablert i 1994 og samler inn dekk både fra forbrukere og næringsliv. Ragn Sells og Norsk Dekkretur inngikk en avtale i 2000 om å drifte ordningen de neste sju årene. Hentestedene i Norge melder jevnlig til Ragn Sells hvor mange kasserte dekk de har på lager. Deretter frakter Ragn Sells dekkene til nærmeste mottaksanlegg. De åtte årene returordningen har vært i drift har returprosenten ligget rundt
Få Tur Retur i posten
Returadresse: Materialretur AS Karenslyst allé 9 0277 Oslo
Redaktør: Andreas Wulff, tlf.: 22 12 15 03, andreas@materialretur.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 23.04.03 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.
LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no