Tur Retur 3 2005 by Retursamarbeidet LOOP

retur

Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 3/2005

STRI STRØM: Aldri før har nordmenn levert mer emballasje til gjenvinning. Foto: Katrine Lunke

Rekordår! Materialselskapene satte i fjor ny rekord i innsamling av emballasje. Det viser de ofﬁsielle returtallene som ble oversendt SFT i april. KILDESORTERING

Både Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk GlassGjenvinning og Norsk Resy samlet i fjor inn mer emballasje til gjenvinning enn noen gang tidligere. – Dette stemmer godt med resultatene i holdningsundersøkelsen vår fra februar, der 93 prosent stilte seg positive til kildesortering. Det ser ut til at folk har gjort holdning om til handling, sier daglig leder Jon Halstein Tjore i Retursamarbeidet LOOP. Mer blir nytt råstoff Plastretur økte sin totale gjenvinning fra 75 prosent i 2003 til 81 prosent i fjor, hvorav 24 prosent er materialgjenvinning, mens resten går til energi. Selskapet samlet inn hele 28 300 tonn plastemballasje til materialgjenvinning, noe som er en økning på 15 prosent fra 2003. – Den største veksten kommer fra husholdningene. Stadig ﬂere kommuner etablerer egne henteordninger for plastemballasje. Dette har vist seg å være en vellykket løsning som både bidrar til økt materialgjenvinning og reduserer mengden restavfall fra husholdningene, sier adm. direktør Peter Sundt i Plastretur. For hvert tonn plast som

materialgjenvinnes, sparer samfunnet to tonn olje i forbruk og ett tonn CO2-utslipp. Kildesortering av plastemballasje har med andre ord en betydelig positiv effekt for miljøet. Oslofolk ﬂinkere Også Norsk Returkartong kan glede seg over gode resultater fra året som gikk. Innsamlingen av drikkekartong økte fra 44,0 til 46,5 prosent. Det betyr at selskapet er noen viktige skritt nærmere målet om 60 prosent gjenvinning. Emballasjekartong, som i hovedsak er matemballasje i kartong, ligger stabilt oppunder 70 prosent. Av dette er vel 50 prosent materialgjenvinning. – I Oslo økte returandelen på drikkekartong med hele seks prosentpoeng. Dette er spesielt gledelig. Vi har samarbeidet tett med Oslo kommune og Grønn Hverdag det siste året. I tillegg har vi fokusert på at fyring med kartonger både er lite effektivt og lite miljøvennlig, sier adm. direktør Sveinar Kildal i Norsk Returkartong. Kartongsjefen påpeker viktigheten av å synliggjøre at materialene faktisk blir gjenvunnet til nye produkter. Dette har betydning for folks motivasjon til å

Hurum tar knekken på ﬂekken - side 3

(Forts. fra side 1) kildesortere, viser undersøkelser.

samlet inn over 51 000 tonn glassemballasje, som tilsvarer 91,6 prosent av forbruket i Norge. – Vi er kommet svært langt, men har fortsatt ambisjoner om å ta inn mer av husholdningsglasset, blant annet syltetøy- og pastasausglass. Det samme gjelder metallemballasje, som nå kan leveres

Søker syltetøyglass Norsk GlassGjenvinning kan feire en forsiktig økning i andelen glassemballasje som ble samlet inn i fjor. Økningen skyldes en nedgang i det registrerte forbruket av glass. Ikke desto mindre ble det

sammen med glasset, sier adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glass- og MetallGjenvinning. Selskapene presenterer nye reklameﬁlmer før sommeren, og har ﬂere spennende informasjonstiltak i ermet. Snart på toppen Til og med Norsk Resy, som administrerer gjenvinning av

��

brunﬁber/bølgepapp i Norge, klarte å øke returandelen i fjor, til tross for at de har ligget meget høyt i en årrekke. I 2004 ble det samlet inn nærmere 191 500 tonn av emballasjen, som tilsvarer 93,9 prosent! – Vi nærmer oss taket på hva som er mulig å samle inn, men gleder oss selvsagt over de hyggelige resultatene, sier adm. direktør Bjørn Sørensen i Norsk Resy. Selskapet er det minste av materialselskapene, med bare to ansatte som vedlikeholder et retursystem som i prinsippet har eksistert siden 1930-tallet. Jon Halstein Tjore i LOOP tror de stadig bedre resultatene også gjenspeiler at retursystemene nå er godt tilrettelagt de ﬂeste steder i landet. – Jeg tror mange tenker at kildesortering er både fornuftig og enkelt. Det er mye lettere å gjøre en innsats for miljøet her enn på mange andre områder, sier Tjore.

��

Merker produktene Snart skal du kunne lese på emballasjen hva slags materiale den er laget av, og hvordan den skal kildesorteres. Merkene er ferdig utviklet og sendes ut til norske produsenter i disse dager. Målet er å øke returen og bedre sorteringen. ENKLERE SORTERING Materialselskapene har utviklet kildesorteringsmerker tilpasset de forskjellige emballasjetypene, som skal gjøre det enklere for forbrukerne å kildesortere riktig. For eksempel skal en slippe å lure

på om potetgullposer er plast eller metall, om juicekartonger kan returneres med plastkorken på og så videre. – Det er vareprodusentene selv som har etterlyst et felles system for merking av emballasje. Nå håper vi merkene blir tatt i bruk av ﬂest mulig, sier

kommunikasjonsrådgiver Gard Haglund i Materialretur. Forbrukerhjelp Norsk Glass- og MetallGjenvinning har gjennomført omfattende fokusgruppetester som konkluderer med at piktogrammer er best egnet til å forklare forbrukerne hva som skal gjøres med emballasjen når den kastes. Symbolene fjerner all tvil om hva slags materiale emballasjen er laget av, og hvilken returordning den tilhører. – Valget av felles piktogrammer vil gi et enhetlig inntrykk som også kan forsterkes gjennom returselskapenes egen markedsføring. Symbolene er allerede godt kjent hos

befolkningen, noe som gjør det enkelt å innføre systemet, sier Haglund. Grønt Punkt Retur- og gjenvinningsordningene for emballasje ﬁnansieres gjennom et vederlag som betales av den som produserer, importerer eller pakker en vare. Vederlagsbetalerne har rett til å bruke kvitteringsmerket Grønt Punkt på emballasjen, som bevis på at de bidrar til å opprettholde miljøvennlige returordninger. Dette vil nå bli integrert sammen med de nye kildesorteringspiktogrammene. CD-rom og brukermanual for merking sendes vederlagsbetalerne i disse dager.

VISER VEI: De nye kildesorteringsmerkene viser vei til rett returordning. Foto/montasje: Katrine Lunke Tur Retur nr. 3, mai 2005

Tar unna kartonger Hurum Fabrikker har investert i et nytt dispergeringsanlegg som hever kvaliteten på det resirkulerte papiret de produserer. Dette bidrar også til at lageret med drikkekartong er nede på normalt nivå i løpet av kort tid. TEKNISK UTVIKLING ’Dispergere’ v2 (fra latin, av dis- og spargere ’spre’) finfordele et stoff i et annet... Definisjonen fra Bokmålsordboka gir et godt bilde av hva dispergeringsanlegget på Hurum Fabrikker gjør i gjenvinningsprosessen: Urenheter i kartongmassen knuses og spres utover, slik at prikker og flekker blir mindre synlige i det resirkulerte papiret. Synlig bevis – Nyinvesteringen gjør både at fabrikken tåler mer forurenset råvare, og at den kan produsere papir med høyere og jevnere kvalitet enn tidligere, forteller adm. direktør Sveinar Kildal i Norsk Returkartong. Dette bør gjøre papirkvaliteten HippoReturkartong enda mer attraktiv for kommuner og andre virksomheter som ønsker å ta hensyn til miljøet. – Ved å bruke returkartong til brev og trykksaker, kan kommunene gi innbyggerne sine et synlig bevis på at kildesortering nytter, sier Kildal. Hurum Fabrikker har samlet opp rundt 3500

tonn kartong i påvente av at dispergeringsanlegget skulle komme i full drift. Kildal regner med at lageret vil være nede på normalt nivå i løpet av noen måneder. – Produksjonen på Hurum har de siste årene økt fra 10 000 til 25 000 tonn. Det er ikke noe problem å ha ekstra kartong liggende på lager, så lenge den holdes tørr. Den lagrede kartongen vil bli gjenvunnet til nye papirprodukter, forsikrer Kildal. Nye eiere Hurum Fabrikker ble overtatt av investeringsselskapet Daimyo AS 1. april. Styreleder Thomas Jessen har stor tro på fremtiden, men mener det vil kreve hardt arbeid å gjøre fabrikken lønnsom, ifølge Drammens Tidende. Ved siden av Hurum Fabrikker har Norsk Returkartong avsetningsmulighet på to svenske papirfabrikker, samt reservefabrikker i Skottland og Spania. HippoReturkartong selges av Hippopotamus AS, telefon 22 75 23 00 www.hippo.no

SPISER UNNA: Adm. direktør Sveinar Kildal i Norsk Returkartong regner at lageret på Hurum vil være nede på normalt nivå om noen måneder. Foto: Camilla Aadland, Teknisk Ukeblad.

Deponiforbud med bivirkninger? Miljøvernministeren holder fast på deponiforbud fra 2009, opptrapping av gjenvinningsmålene og økt jakt på farlig avfall. Men lite er sagt om hvordan tiltakene skal gjennomføres. RIKETS MILJØTILSTAND Stortingsmelding 21, Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, ble lagt frem rett før påske. I meldingen går det fram at regjeringen vil redusere miljøbelastningen fra avfall og øke utnyttelsen av avfall som ressurs. Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009 skal redusere utslippene av klimagasser. Det nasjonale målet for gjenvinning av avfall økes til 80 prosent fra

2010. Samtidig økes satsingen på innsamling av farlig avfall. Stortingsmeldingen sier imidlertid lite om hvordan tiltakene skal gjennomføres. Flere aktører i avfallsbransjen advarer mot dumpingpriser og overoppfylling av deponiene i årene frem til forbudet trer i kraft. Dette kan svekke utsorteringen av gjenvinnbare materialer, og dermed undergrave myndighetenes gjenvinningsmål. En risikerer også smekkfulle deponier som ikke tilfredsstiller fremtidens

miljøkrav. For å unngå en slik virkning, må det etableres strengere krav til deponiene allerede nå. Regjeringen sier seg tilfreds med arbeidet som er nedlagt av avfall- og gjenvinningsbransjen. Resultatområdet «avfall og gjenvinning» har vist positiv utvikling over ﬂere år, og målene er innen rekkevidde. Totalt sett gjenvinnes i dag nær 70 prosent av avfallet. Stortingsmelding 21 behandles i Stortinget før sommeren. Tur Retur nr. 3, mai 2005

Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo

Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no

VINNER: RfDs returpunkter har god funksjonalitet og glir godt inn i nærmiljøet. Foto: RfD

Norges beste returpunkt God funksjonalitet kombinert med estetikk gjør RfD til vinneren i Tur Returs konkurranse om Norges beste returpunkt. RETURLØSNINGER Tur Retur fikk inn flere gode forslag til kåringen av Norges beste returpunkt, men til slutt var det Renovasjonselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) som gikk seirende ut. Glir inn i miljøet – Juryen falt for RfDs løsning fordi returpunktene er pene og glir fint inn i lokalmiljøet, de har stor utbredelse og løsningen har også vist seg å gi gode resultater, sier Anniken Grundt, juryleder og informasjonssjef i LOOP. RfD har 150 returpunkter fordelt rundt i regionen. Hvert av dem er dimensjonert for rundt 500 husholdninger. Her kan folk levere emballasje av klart og farget glass, plast, metall, samt tekstiler. – Vi har hatt returpunktene siden 1997, og er fortsatt fornøyd med løsningen. Ved valg av type sto estetikk

Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 post@returkartong.no www.returkartong.no

og funksjonalitet høyt på prioriteringslisten, forteller en fornøyd Mette Gilhuus Johansen, prosjektkoordinator i RfD. Rundkjøring Juryen ønsker også å trekke frem bidraget fra Frei kommune, der returpunktet er formet som en rundkjøring, slik at det skal være lett tilgjengelig for både abonnenter og tømmebil. – Vi vet at mange fyller bilene sine med ﬂere typer sortert avfall når de først har ryddet hjemme. Rundkjøringsløsningen gjør det enkelt å levere avfallet, sier Grundt. Returas Salto returstasjon får også hederlig omtale av juryen på grunn av sin gode design. Returstasjonene, som er formet som høye tårn, vant Statens designkonkurranse i 2001.

Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no

LOOP Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no

DESIGN: Returas Salto returstasjoner er også tidligere hedret for god design. Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 grundt@loop.no

SMART: Frei kommunes rundkjøringsløsning gjør returpunktene lett tilgjengelige. Foto: Frei kommune

Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik Redaksjonen avsluttet 20.04.05 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.

Maj Britt Andersen, sanger og artist, Asker – Vi har en god ordning for innsamling av plast og papir her i Asker, pluss miljøstasjonene. Men vi har ikke kommet like langt som på Toten, der jeg kommer fra, for der er det kildesortering av matavfall i tillegg. Jeg må innrømme at det er mannen min som tar den årlige turen til søppelfyllinga her i Asker, så der har jeg aldri vært selv. Men jeg spilte inn musikkvideoen til «Søppeltømmersalsa» på Isi avfallsanlegg i Bærum, så en viss erfaring har jeg jo. Dessuten har barna mine vært medlemmer i Blekkulfklubben i mange år og fått god miljøopplæring der. (Foto: Jo Michael/Grappa)

LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no