retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 3/2006
– Må vise resultatene Budskapet om at kildesortert emballasje faktisk gjenvinnes til nye materialer, kan ikke gjentas for ofte. Det viser en ny undersøkelse fra Norstat. – Returselskapene og kommunene må samarbeide for å overbevise forbrukerne, sier Nancy Sand i LOOP. GJENVINNING NYTTER! Ni av ti kildesorterer avfall for gjenvinning, ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av Norstat for Veolia Miljø. Dette stemmer godt med de solide returresultatene for 2005 som ble presentert i forrige utgave av Tur Retur. Skepsis Til tross for at folk flest slutter opp om returordningene, viser Norstatundersøkelsen at bare 14 prosent føler seg sikre på
at alt som samles inn blir gjenvunnet. – Dette er signaler både returselskapene og de kommunale avfallsvirksomhetene må ta på alvor, sier prosjektleder Nancy Sand i LOOP. Jevnlige undersøkelser utført av MMI på vegne av Emballasjeretur, viser at 70 prosent av befolkningen vet at drikkekartonger gjenvinnes til nytt papir. Sand mener likevel bransjen må bli enda flinkere til å fortelle hva avfallet gjenvinnes til, og dokumentere at kildesortering er den beste løsningen for miljøet. – Det er viktig med hyppig og troverdig informasjon for å styrke og opprettholde tilliten til returordningene, mener Sand. Nettkoffert Den enkleste måten å bygge tillit på, er å vise frem konkrete resultater av gjenvinning. Glassemballasje blir for eksempel til isolasjonsmatter, byggematerialer og nytt glass, mens drikkekartong blir til papir. LOOP var for noen år siden med på å lage en avfallskoffert som inneholdt en mengde produkter av resirkulert materiale. Nå planlegges en nettbasert utgave, der du kan taste inn avfallstypen og se og lese mer om
NYTTIGE PRODUKTER: Nancy Sand i LOOP med den gamle avfallskofferten som nå skal utvikles i nettversjon, slik at alle kan se hva avfallet gjenvinnes til. Foto: Katrine Lunke
hva det gjenvinnes til. – Dette blir et godt, pedagogisk verktøy både for renovasjonsansatte, lærere og privatpersoner som vil sette seg inn i hvor avfallet havner, forklarer Sand. Nettjenesten vil også forklare hvordan man kan lage virkelige ressurskofferter til bruk i undervisning, på informasjonsmøter, stands etc. Må gjentas Sand gjør oppmerksom på at det allerede ligger mye nyttig informasjon på returselskapenes nettsider om hva brukt emballasje gjenvinnes til. (Nettadressene finner du på baksiden av Tur Retur.) – Vi oppfordrer alle som jobber med husholdningsavfall til å gjenta budskapet så ofte de kan, på tømmekalenderen, nettsidene, i kundebladet og i lokalavisa: Alt som kildesorteres, blir også gjenvunnet til beste for miljøet og oss alle, avslutter Sand.
Harde returfakta • Husholdningsplast gjenvinnes hovedsakelig i Baltikum og Tyskland. I Baltikum blir plasten til nye plastprodukter, mens den i Tyskland blir kjemisk gjenvunnet til metanol. • Drikkekartonger gjenvinnes på Hurum og andre fabrikker til papir i trykkvaliteter, konvolutter og andre papirprodukter • Brun papp gjenvinnes i Moss, Sarpsborg og Ranheim, til råstoff for ny papp og nye pappesker • Glassemballasje gjenvinnes i Onsøy utenfor Fredrikstad, der det blir råstoff for blant annet isolasjonsmatter, byggematerialer og nytt glass • Metallemballasje gjenvinnes også i Onsøy, og videreselges til metallindustri over hele Europa
Plastsuksess for ØRAS - se side 3
Igleif ISOsertifisert Norsk Glassgjenvinning (NGG) og Norsk Metallgjenvinning (NMG) er nå sertifisert etter kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøstandarden ISO 14001. Det sikrer høy kvalitet i alle ledd av virksomhetene. ANLEGG: Norsk Glass- og Metallgjenvinning i Onsøy utenfor Fredrikstad.
GLASS OG METALL – Vi har jobbet etter internasjonale ISO-standarder i alle år. Nå kan vi imidlertid dokumentere dette overfor samarbeidspartnerne våre, noe som er en styrke og trygghet for alle parter, sier adm. direktør Lasse Sunde i NGG og NMG. Sertifiseringen er gjennomført av Teknologisk Institutt, og har i stor grad konsentrert seg om prosesseringsanlegget i Onsøy ved Fredrikstad. Her sorteres glass- og metallemballasje fra hele landet, før det selges videre som råstoff til ulike typer industri. Sikrer riktig kvalitet – Sertifiseringen gjør at kundene våre kan være helt sikre på at de får riktig og avtalt kvalitet på materialene vi leverer, fastslår Sunde. Han roser fabrikksjef Jens Erik Jansen for innsatsen han har lagt ned for å sette kvalitets- og miljørutiner i system ved anlegget. Miljømessig omfatter sertifiseringen klare instrukser for håndtering av planglass som kan inneholde miljøgifter, og for alle andre HMS-tiltak ved virksomheten. – Både NGG og NMG opererer på et internasjonalt marked. ISO-sertifiseringen gjør det enda enklere for oss å snakke samme språk som våre samarbeidspartnere i spørsmål om kvalitet og miljø, forklarer Sunde. Han legger til at ISOsertifiseringen ikke stopper opp med at sertifikatene henges på veggen. Dette handler om kontinuerlige prosesser for å sikre, Tur Retur nr. 3, juni 2006
kontrollere og om mulig forbedre alle sider av virksomheten. Avansert gjenvinning Svære containere med glass og metall ruller hver dag inn på Norsk Glassgjenvinnings fabrikk i Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir emballasjetypene automatisk skilt ved bruk av magneter, virvelstrømmer, optikk og trykkluft. Glasset knuses og males opp til fint råstoff. – Anlegget er så avansert at det kan skille ut spesielle fargenyanser av knust glass, for eksempel hvis et glassverk ønsker kun grønt glass til produksjon av nye flasker, forteller fabrikksjef Jens Erik Jansen. Dette skjer ved hjelp av optiske sensorer som registrerer fargen på glasset når det fyker forbi på samlebåndet. Når en sensor oppdager fargen som skal skilles ut, gir den beskjed til en trykkluftsventil som «skyter» glassbiten over på et annet bånd. Flere hundre slike sensorer og ventiler gjør at selv små glassbiter kan sorteres ut. Vinflasker i veggene Finmalt glass samles opp som råstoff i digre siloer, før det hentes av ulike produsenter. Mye av glasset går til glassverk i Skandinavia og England. Noe går til den nye Glasitt-fabrikken i Skjåk, som lager byggematerialer. Og en betydelig andel sendes de få milene til Glava i Askim, hvor glasset får nytt liv som isolasjonsmatter.
TONN PÅ TONN: Hver dag kommer flere trailerlass med glass og metall.
SORTERING: Glasset knuses og sorteres automatisk etter farge.
HØYTEKNOLOGI: Norsk Glassgjenvinnings anlegg utenfor Fredrikstad er kanskje Europas mest moderne og avanserte, hva gjelder teknologi. Nå er det også ISOsertifisert. Foto: Gunnar Bjerketvedt
NYTT LIV: Råstoffet brukes til nytt glass, isolasjons- og byggematerialer.
Flytende sortering GE Healthcare, avdeling Lindesnes fabrikker, mottok nylig miljøprisen Glassbjørnen. Fabrikken får prisen for å ha utviklet et globalt system for innsamling, sortering og gjenvinning av røntgenkontrastvæske. Væsken inneholder store mengder jod, og defineres derfor som farlig avfall. GE Healthcare eies av verdens største selskap, General Electric, og har 30 prosent av verdensmarkedet for kontrastvæske. LOOP er samarbeidpartner for kildesorteringsprisen, som ble utdelt av GRIP i mai.
Emballasje-tevling
PLASTSUKSESS: Pål Torneby (t.v.) i ØRAS, Erling Amdahl fra Eidsvoll kommune, Astrid Aamodt fra Nannestad og Marit Dahl fra Ullensaker er selv overrasket over innbyggernes respons. Foto: Magnar Haraldsen, Eidsvoll Ullensaker Blad
Debutant i tetsjiktet Etter et knapt halvår med henteordning for plastemballasje, ligger ØRAS i Akershus oppunder landstoppen i resultat. Men det startet med klagestorm. PLASTINNSAMLING Da Øvre Romerike avfallsselskap (ØRAS) innførte henteordning for plastemballasje 1. januar, gikk de samtidig over til å hente avfall hver 14. dag i stedet for hver uke. Det medførte en storm av telefoner og rundt 130 sinte leserinnlegg i lokalavisene. – Det hele roet seg ganske fort, og nå har jeg inntrykk av at folk har tilpasset seg den nye ordningen fint, sier daglig leder Pål Torneby i ØRAS. – Svært imponerende Det må vel kunne kalles et «understatement», ettersom innbyggerne i de fire ØRAS-kommunene allerede snuser på landsrekorden. Dersom de fortsetter med samme iver, vil de ha samlet inn drøyt ni kilo plastemballasje i snitt per hode ved årsskiftet. – De beste kommunene i Norge,
som tross alt har holdt på i flere år, ligger oppunder 10 kilo per innbygger, så dette er svært imponerende, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur – selskapet som administrerer plastretursystemet. ØRAS betjener kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad og Hurdal. Her har alle husstander fått en rull med gjennomsiktige plastsekker til sortering av plastemballasje. I tillegg har de egne dunker for papir, matavfall og restavfall. – Målet var å få inn 7,5 kilo plast per innbygger det første året, så resultatet er over all forventning. Potensialet er likevel opp mot 15 kilo, så vi har fortsatt litt å strekke oss etter, forteller Torneby. 28% mindre restavfall Etter at ØRAS innførte plastsortering og reduserte tømmefrekvensen, har også sorteringen av papir og matavfall økt. Kombinasjonen fører tydeligvis til at folk blir mer bevisste på hva de putter i restavfallsdunken. – Restavfallet er redusert med nærmere 28 prosent. Samtidig blir vi kvitt plasten fra deponiet, noe som sparer oss for både plass og penger. På toppen av det hele bidrar vi til mer gjenvinning og mindre forbruk, fastslår en strålende fornøyd Pål Torneby.
«The Swedish Aluminium Packaging Design Award» er i år åpen for designere og studenter over hele Norden. Konkurransen skal stimulere til utvikling av produktemballasje som passer «vår tids livsstil». Aluminium er et materiale som egner seg svært godt for gjenvinning, ettersom det kan smeltes om og om igjen uten å tape kvalitet. I tillegg kreves bare en brøkdel av den energien som går med ved nyproduksjon. Innsendingsfrist er 2. oktober. Les mer på www.packalu.se
Kaizers på fyllinga Kaizers Orchestra er invitert av Agder Renovasjon til å spille på avfallsanlegget i Heftingdalen 19. juli. Industrirockerne fra Rogaland er kjent for å spille på oljefat, hjulkapsler og liknende. I Heftingdalen skal konsertarenaen bygges opp av brukte bildekk, bunter med returkartong og plastemballasje. – Vi ønsker å trekke unge mennesker til anlegget vårt for å vise dem at kildesortering nytter, sier daglig leder Jens Christian Fjelldal i Agder Renovasjon til Agderposten. Tur Retur nr. 3, juni 2006
B Gjenvinner festivalmoro
Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no
Tomme ølkrus, sigarettsneiper og søppel som flyter er snart historie på landets musikkfestivaler. Gjennom samarbeid med returselskaper og miljøorganisasjoner viser flere festivaler at de tar miljøet på alvor.
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Emballasjeretur AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 440 Skøyen, 0213 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 17 20 Telefaks: 22 12 17 81 22 12 15 41 post@emballasjeretur.no www.emballasjeretur.no
miljøvennlige festivaler – Vi har et miljøprosjekt gående som inkluderer kildesortering og økologisk mat, sier produksjonsansvarlig Rikard Klungeland i Quart. Av konkrete tiltak som gjennomføres i år er det innført pant på plastglass. I tillegg kildesorteres papp og matavfall. – Vi har kommet et godt stykke på vei og blir stadig bedre. Dessverre er det slik at søppelet som blir plukket ender som restavfall. Neste år satser vi på full kildesortering, sier Klungeland. Best i klassen Øyafestivalen i Oslo har i mange år vært en foregangsfestival innen miljø. Også i år har de som mål å være en av de mest miljøvennlige festivalene i Norge. Matavfall går rett til kompostering og blir til hagejord. De har panteordning både for plastglass, pizzabrett og sigarettsneiper. I tillegg er alt promomateriell fra Øya trykket på resirkulert papir. Øya fikk miljøprisen Glassbjørnen i 2005, i kategorien kildesortering. I år gir de ut en egen miljøhåndbok for festivaler. – Boken er ment som et verktøy for andre festivaler, sier Arnt Olaf Andersen, miljøansvarlig for Øyafestivalen. Miljøjazz i Molde Under Moldejazz vil hele byen bære preg av miljøtiltak og kildesortering. Festivalen samarbeider med avfallsselskapet RIR om miljøstasjoner og kildesortering.
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
PLASTPENGER: På Øyafestivalen kan du tjene en slant på å samle inn tomme drikkebegre. Foto: Amund Østbye
Nils Harald Oterhals i Moldejazz opplever en enorm giv innad i arrangørgruppen rundt miljøsatsingen. Festivalen vil blant annet ha en egen stand som informerer om kildesortering, de har egne folk som samler plast og søppel og de vurderer å leie el-biler for å begrense forurensingen. – Utfordringen blir å også få publikum til å bidra til å gjøre Molde til en renere og mer miljøvennlig by under festivalen, sier Oterhals. I 2003/2004 ble det utviklet kriterier for Miljøfyrtårnsertifisering av festivaler. Dette innebærer blant annet HMS-krav, lavere miljøbelastning på festivalområdet og en bevisst holdning til miljøfremmende tiltak i forkant og etterkant av arrangementet.
LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik Redaksjonen avsluttet 14.06.06 LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
241
tr y
594 kksak
ir k
– Før i tiden hendte det jeg kverket en ølboks og kastet den over ripa. Vi kunne til og med helle maling på sjøen, men da følte vi oss meget uskikkelige. Nå er båtfolket blitt mye flinkere. Jeg panter selvfølgelig alle boksene og flaskene mine. Jeg demonterer til og med tomme vinkartonger, og skiller pappen fra plasten. Hjemme har jeg søppelkasser både for papir, organisk og vanlig avfall. Men noen ganger lurer jeg på hvor det ender opp, alt sammen. Særlig matavfallet. Det skulle jeg gjerne visst!
u le rt
Odd Børretzen, forfatter og artist, Holmestrand
e miljømerket o g r
s