retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 3/2008
Sterke returtall Returtallene for returselskapene i 2007 viser at selskapene lykkes med å nå sine gjenvinningsmål. Det er flere årsaker til suksessen. MÅLET ER NÅDD I 2007 oppnådde man for første gang målet på 30 prosent materialgjenvinning av plastemballasje. Målet ble oppnådd ett år før fristen ble satt i bransjeavtalen. – Dette er resultatet av et godt samspill mellom statlige myndigheter, næringsliv, kommuner og den enkelte innbygger, kommenterer administrerende direktør Jaana Røine i Grønt Punkt Norge. Gode vaner Både Norsk Metallgjenvinning og Norsk Glassgjenvinning legger frem gode tall i år. 65 prosent materialgjenvinning på metall og 91 prosent på glass er tallene for 2007. – Våre undersøkelser viser at forbrukeren er flink til å kildesortere glassog metallemballasje. Dette er noe som sitter i ryggmargen. Å gå til returpunktet er blitt en god vane, sier administrerende direktør Lasse Sunde.
Bonus til forbrukerne Forbrukerne kan også glede seg over lavere miljøavgift på drikkekartong i neste periode, fra juli 2008 til og med juni 2009. Fordi materialgjenvinningen av drikkekartong økte i 2007, blir reduksjonen hele 72 prosent og miljøavgiften i neste periode redusert fra 1,18 kroner til 33 øre. For skolemelken blir tilsvarende avgift kun 8 øre. Material gjenvinning av emballasjekartong øker med 6 prosentpoeng, og fikk i 2007 et resultat på 50,6 prosent. Dermed ble målet i bransjeavtalen oppnådd også for denne emballasjetypen. Totalt ble 76,7 prosent av all emballasjekartong material- og energigjenvunnet. Bølgepapp er attraktivt For bølgepapp ligger både innsamling og gjenvinning på et fortsatt høyt nivå med 87 prosent materialgjenvinning. Innsamlingsgraden vil holde seg stabil fremover.
– Brukt bølgepapp er en etterspurt råvare med gode priser i et kommersielt internasjonalt marked, og vi er godt fornøyd med resultatene, sier administrerende direktør, Bjørn Sørensen i Norsk Resy. Batterier For miljøskadelige batterier er innsamlings graden nær 100 prosent. Alle miljøskadelige batterier går inn i lukket kretsløp slik at tungmetaller ikke havner på avveie i naturen. – Tungmetallene gjenvinnes og brukes på ny og på ny. Dette skjer på en effektiv måte fordi batteriindustrien trenger tungmetallene som er i de kasserte batteriene til å fremstille nye batterier. Slik går industri hensyn og miljø hånd i hånd, forklarer daglig leder Frode Hagen i Batteriretur. Statens forurensningstilsyn (SFT) er også godt fornøyd med resultatene. I et brev til returselskapene slår SFT fast at selskapene har gjort et solid arbeid i 2007.
Les flere saker på www.turretur.net
Gjenvinningens store potensial Man snakker om gjenvinning, men hva betyr det i praksis? – Gjenvinning er å benytte ressurser i avfallet til å produserer nye produkter. Uten produksjon er det ikke gjenvinning, poengterer Thoralf H. Thorsen, bransjesjef i Norsk Industri. Gjenvinning blir stadig viktigere Norsk prosessindustri er med på å utnytte over halvparten av avfallet som oppstår i Norge. Det er viktig for industrien og blir stadig viktigere for å redusere klimagassutslippene. – Etterspørselen etter råstoff til ny produksjon vil garantert øke i årene som kommer. Som eksempel er metallindustrien i dag basert på 40 prosent returmateriale, men den vil om få år trolig basere seg på 60 prosent retur. Det er enorme potensialer innenfor gjenvinning, slår Thorsen fast. Vil synliggjøre bidraget Nesten alt avfall er råstoff for produksjon av nye varer og energi. Thorsen er opptatt av å
synliggjøre det bidraget utnyttelsen av dette råstoffet representerer for klima. – Å benytte resirkulert råstoff i stedet for jomfruelig råstoff gir store klimagevinster. Ta for eksempel gjenvinning av aluminium, det krever kun 5 prosent av energien det tar å produsere ny aluminium, sier Thorsen. Norge har mer å gå på Gjenvinning er et viktig klimatiltak også på globalt plan. Thorsen mener at Norge har kommet langt på flere områder, men at det fortsatt er mye som må bli bedre. – Norge har kommet langt, ikke minst på produsentansvarsområdet, men når det gjelder de videre grepene for å stimulere til økt gjenvinning så er Norge ikke gode nok. Vi har ingen god gjenvinningspolitikk som sådan. I Sverige for eksempel har man hatt deponeringsforbud siden 2002 og de er praktisk talt «deponifritt». I Norge vil dette bli innført først i 2009, påpeker han.
MYE Å HENTE: Thoralf Thorsen er opptatt av å synliggjøre klimagevinsten knyttet til gjenvinning, og mener Norge fortsatt har mye å hente.
I fjor dokumenterte Norsk Industri klimagevinster knyttet til gjenvinning i rapporten Klimanytte av gjenvinning. Beregninger basert på denne rapporten viser at innsamling og gjenvinning av emballasje har bidratt med en besparelse i CO2 utslipp på ca. 500 000 tonn CO2 i 2007.
LOOP beste stand på Avfallskonferansen 2008. I begrunnelsen påpekte komiteen at LOOPs stand hadde en tydelig stoppeffekt. LOOP hadde utformet sin stand som et klasserom, der det foregikk skuespill, sang og dans. Blant annet ble juryen imponert over urfremføringen av den nye miljøsangen «Det er lov å bruke hue». Målet for LOOP var å inspirere flere kommuner og interkommunale avfallsselskaper til å gjøre mer mot barn og unge.
Ny film til LOOP Miljøskole:
En stor familie full av energi Et batteri som snakker og kler av seg er siste skudd på stammen i LOOP Miljøskole. Batterifilmen skal formidle hvordan batterier skal sorteres og gjenvinnes.
Filmen skal gjøre det lett for lærerne å kommunisere hvordan batterier skal behandles. 4. klassetrinnet er hovedmålgruppen. – Vi er en stor familie med mye energi, sier Herr Batt E. Ri på filmen. Ettersom deler av gjenvinningsprosessen er vanskelig å filme ble løsningen å lage en animasjon av et batteri som gjenvinnes. – Utfordringen med en slik film er å forklare gjenvinningsprosessen på en
forståelige måte uten å bli for detaljert, mener produsent Gunnar Bjerketvedt, i Karivold film. Filmen viser både hva man bruker batterier til og hva batterier blir til når man plukker det fra hverandre. – Ved å kombinere animasjon og virkelig film får vi vist alle sider av batteriretur på en måte som er lett å forstå. Vi tror dette blir et fint supplement i undervisningen, sier Kari Bang i Batteriretur.
Vi blir stadig flinkere til å kildesortere Norske forbrukere blir stadig flinkere til å kildesortere. Det viser ferske tall Grønt Punkt Norge får fra Synovate MMI målinger. STADIG BEDRE Første halvår ble 61 prosent av alle drikkekartonger returnert til gjenvinning. Det er en økning på fem prosentpoeng i forhold til årsgjennomsnittet for 2007. – Nordmenn gjør en stadig bedre kildesorteringsinnsats, selv om det fortsatt er mange kartonger å hente, fastslår markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge. Best i landet Hvert halvår mottar Grønt Punkt Norge tall som kan brytes ned på områder. Første halvår 2008 toppes listen av
fantastiske Innherred Renovasjon hvor innbyggerne leverer hele 76 prosent av alle drikkekartonger til gjenvinning. De blir tett fulgt av de interkommunale selskapene RIR (Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap) med 75 prosent og IRIS (Renovasjonsselskapet i Saltenområdet) med 74 prosent. – Dette er resultater en kan ta av seg hatten for, her ligger det mye og god kommunikasjon med innbyggerne bak, sier Ljøstad. Langt mer emballasjekartong Tallene gir Grønt Punkt Norge gode indikasjoner på hvordan innsamlingen ligger an gjennom året, og det gir selskapet en mulighet til å sette i gang tiltak for forbedring og lære av områder med gode resultater. Undersøkelsene viser også at emballasjetypene papp og kartong har en nasjonal innsamlingsprosent hos forbrukere på 59 prosent, det er en økning på 3 prosentpoeng fra gjennomsittet i 2007.
Returgrad for drikkekartong pr. område Innherred (IR) RIR Salten (IRIS) Stavangerområdet (IVAR) Drammensområdet (RfD) Vestfold (VESAR) NIR Bærum Hamarområdet (HIAS) Øras HRS Grenlandsområdet Agder Renovasjon Tromsø Trondheim Gjøvikområdet (GLT) Kristiansandsomr (RKR) Haugalandet (HIM) Ringerike (HRA) Follo Ren Bergensområdet (BIR) Nedre Romerike (ROAF) Oslo Rymi Fredrikstad Sarpsborg
1. halvår 2008 76 % 75 % 74 % 73 % 73 % 72 % 72 % 71 % 71 % 71 % 67 % 66 % 66 % 66 % 62 % 62 % 61 % 61 % 57 % 55 % 52 % 50 % 50 % 49 % 48 % 45 %
Den nye helten Sam Leren Til skolestart lanserer Grønt Punkt det nye interaktive spillet «Redd regnskogen«. Konseptet er ganske enkelt: barna skal samle drikkekartonger og redde regnskogen. – Slik kan vi bruke regnskogskonseptet vi har utviklet for drikkekartong og flytte det inn i barnas verden, sier informasjonsansvarlig i Grønt Punkt, Eirik Oland. Kartonger gir trygg regnskog Spillet er inspirert av Super Mario i oppbygningen og av Indiana Jones i uttrykket. Barna er helten Sam Leren i spillet og samler kartonger som er dumpet i regnskogen. – Kartongene «leveres» til et returpunkt i enden av hvert brett. Gjennom poengsummen barna oppnår vil barna sørge for livsgrunnlaget til en del av regnskogen, og de dyrene som lever der, forklarer Glenn Wange i Noon design, som har utviklet spillet. – Hovedutfordringen har vært å lage et engasjerende spill for barn og unge som de også kan dra nytte av i skolesammenheng.
Spillet er egnet til å formidle kildesortering til barn fordi man gjennom spillet har muligheten til å formidle en historie, sier Wange.
kildesortering lærer om verdien av en SAM LEREN: Barna som helten Sam Ler llet spi m nno gje ved å spille seg
Nå barna på nye måter – For Grønt Punkt er det viktig å ta i bruk nye kanaler som er mer tilrettelagt for de målgruppen vi ønsker å nå. Spill er en god måte for barn både å lære og å engasjere seg i problematikken på, slår Eirik Oland fast.
Papp på vann For 19. gang seilte pappbåtene under Glommafestivalen i år. Hele 15 båter deltok, og det var Hanna Sofie Dahl (11), mamma Birgit Regine Johansen og Kristine Elisa Schuster (12) som vant den gjeve Glomma Papp-prisen. En utrolig kreativ båt, meget høy vansklighetsgrad, et godt dekor, rett og slett imponerende sa juryen om vinnerbåten «Den standhaftige tinnsoldat med ballerina». – Pappbåtseilas begynte vi med fordi det er gøy. Etter det vi har klart å finne
ut er Glommafestivalen det eneste stedet på kloden som har en egen seilas for pappbåter, sier pappbåtentusiast Dagfinn Kleppan. Alle båtene står på en flåte av papp kartonger som tåler over 300 kilo, så i prinsippet kan man ha alt mulig oppe på båten. I tillegg må man selvfølgelig ha plast rundt båten for å holde den flytende. Prisen for «Beste båt» gikk til Tobias Kindberg (10), Joakim Kindberg (8), Fredrik Bergstøm (14) og Kristina Bergstrøm (11) som hadde laget «Scary Shark». – Godt utført arbeid og mange flotte detaljer, lød juryens dom.
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 14, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
PÅ SKJERMEN: Fra og med søndag 24.august fra halv 8 til 10 kan du følge Truls Pedersen i Barnetv-programmet Hut i Heita.
Nytt barnetv-program:
Hut i Heita
Hver søndag morgen i høst kan barn og voksne benke seg foran TV’en og se det nye programmet Hut i Heita. Der kan de følge programleder Truls Pedersen og hans forskersønn som stadig forsker på nye miljøsaker. Som for eksempel hvor mange doruller et hotell bruker i løpet av en uke, eller hvordan et sorteringsanlegg fungerer. NRK har lagt om sendeplanen og derfor har
LOOP flyttet innsatsen fra lørdag til søndag morgen. – Et samarbeid med Barne-tv er en viktig kanal for LOOP for å nå barn utenom skolesammenheng.Vi følger opp på loop.no/moro med ukentlige konkurranser og quiz. Barn og unge sidene våre tar ny form og får utvidet innhold i løpet av høsten. Det blir mer konkurranser og flere spill, så følg med, oppfordrer Emily Robertson i LOOP.
Bildelotto for barneskolen LOOP kommer nå med et spill tilpasset barneskolebarn. Gjennom et interaktivt bildelotto skal barna lære om kildesortering.
– Dette skal være et lett tilgjengelig spill rettet inn mot en viktig målgruppe. LOOP ønsker å gjøre informasjonsarbeidet enkelt
for kommunene ved å lage interaktive læringsmidler som er enkle å bruke og gir stor læringseffekt, sier Emily Robertson i LOOP.
Ingerid Stenvold programleder sporten NRK Hjemme sorterer jeg papp/papir, glass, batterier og den slags. Vi har ikke egne containere for matavfall der jeg bor, det er synd. Jeg håper jo at kildesortering har en effekt i den store sammenhengen! Man er i hvert fall med på å gjøre det enklere å gjenvinne materialer som metall og glass. Og ved gjenvinning sparer vi jo energi. Så ja – jeg tror det nytter! Jeg har klokkertro på at folk blir flinkere til å kildesortere hvis det er enkelt å finne containere. Derfor trenger vi enda flere returpunkter for glass, metall og store kartonger! Vi er jo makelig anlagt, vi mennesker.
Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no AS Batteriretur/ Rebatt AS Postboks 97, 1740 Borgenhaugen Besøk: Bredmyra 4, Kampenes industriområde Telefon: 69 10 27 70 Telefaks: 69 16 76 88 firmapost@batteriretur.no www.batteriretur.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS og Kari Bang, AS Batteriretur. Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 08.08.08 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.loop.no Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger