retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 3/2009
Enstemmig kildesortering Høsten 2009 er Oslo i gang med kildesortering av plastemballasje og matavfall i utvalgte deler av byen. Da vil 17 000 husstander delta. Innføringen vil skje gradvis, og innen utgangen av 2011 skal hele byen med. Men noen entusiaster klarer bare ikke å vente. KILDESORTERING På generalforsamlingen i Disengrenda borettslag i Oslo i mai reiste Helene Moe Slinning seg. Hun la frem et forslag hun lenge hadde ønsket seg: at borettslaget ikke skulle bry seg med å vente på innføringen av utvidet kildesortering, men heller ta saken i egne hender. – Jeg synes det var på tide. Med 150 boliger er vi et ganske stort borettslag og jeg mente at det burde være relativt enkelt å organisere innsamling av plastemballasje, sier Moe Slinning. Enstemmig oppslutning Tydeligvis var det mange som delte Slinnings oppfatning, forslaget ble enstemmig vedtatt. – Så nå er styret i gang med å utrede hvordan vi som borettslag best skal innføre utvidet kildesortering, smiler Slinning fornøyd. Slinning og borettslaget har selskap av mange andre som gleder seg til den utvidede kildesorteringen er på plass i hovedstaden. På Facebook finner vi gruppa «Vi gleder oss til å kildesortere plast i Oslo», med over 400 medlemmer. Entusiasmen er stor for at ordningen nå er under innføring. Europas største optiske sorteringsanlegg - Det er veldig gledelig at folk er så motiverte, da vil innføringen garantert gå mye lettere, kommenterer Cecilie Johansen i Renovasjonsetaten i Oslo. Med ordningen på plass vil hovedstaden i løpet av få år få Europas største optiske sorteringsanlegg for avfall. Envac Norge vant anbudskon
ENTUSIASTER: Helene Moe Slinning og hennes sønn Fridtjof er strålende fornøyde med at hele borettslaget snart skal kildesortere plastemballasjen. Her med noen poser av egeninnsamlet emballasje. (Foto: Katrine Lunke)
kurransen om å levere Optibag-systemet, og dette blir deres hittil desidert største anlegg i Europa. Utsorteringsgraden skal være på 95 prosent. Planlegger biogassanlegg Mens posene med restavfall skal gå til forbrenningsanleggene og plastemballasje gå til materialgjenvinning, skal matavfallet gå til et biogassanlegg. Tanken er at både busser og renovasjonsbiler skal gå på biogass fra Oslos matrester i fremtiden.
Kretsløpsbasert avfallssystem – Oslo kommunes hovedmål er å ha et kretsløpsbasert avfallssystem. I dag blir 30 prosent av materialene i det som vi leverer fra oss som avfall til nye produkter. Målet til Oslo kommune er å øke denne gjenvinningsgraden til 50 prosent innen 2014. Utvidet kildesortering av plastemballasje og matavfall er et viktig tiltak for å oppnå dette, sier Johansen i Renovasjonsetaten.
Les flere saker på www.turretur.net
Dette er LOOP
Retur samarbeidet LOOP LOOP er en stiftelse som fremmer informasjon om kildesortering og gjenvinning, stiftet av returselskapene i 2000. Som en prosjektorganisasjon vektlegger LOOP et bredt samarbeid i hele miljø-, retur- og gjenvinnings¬bransjen. Prosjektene er finansiert gjennom returselskapene, Miljøverndepartementet og prosjekt bidrag fra kommuner, avfallsselskaper og andre. LOOP skal satse på følgende hovedprosjekter i perioden 2009-2011: LOOP MILJØSKOLE LOOP Miljøskole omfatter alders gruppene/trinnene: Barnehage/ småskolen 5-7 år, Barneskole/ mellomtrinn 10-11 år, Ungdomsskolen 13-16 år, Videregående skole 16-19 år, Høgskole/Universitet 19+. KILDESORTERINGSGUIDEN – sortere.no Sortere.no er et felles nettsted med oppdatert informasjon og nyheter om kildesortering og gjenvinning og innholder også en database med praktisk informasjon om kildesortering og avfallshåndtering for så vel forbrukere som privat og offentlig næringsliv. TUR RETUR og andre nyheter LOOP er ansvarlig redaktør og utgiver av Tur Retur, et felles nyhetsbrevet om kildesortering og gjenvinning. Tur Retur utgis nå som månedlig nyhetsebrev med egen nettside turretur.net. LOOP arbeider også for å formidle annet nyhetsstoff om kildesortering og gjenvinning til media og via nettmedier som f. eks. Twitter og andre sosiale medier. LOOP UTVIKLING – NYTENKNING OG ROM FOR NYE IDEER LOOP Utvikling omfatter ny prosjektutvikling som skal styrke samarbeid og effektiv, felles kommunikasjon. LOOP tar med glede imot ideer for nye felles kommunikasjonstiltak.
RESSURSSENTER: Linda Bay Johansen, Bente H. Gundelsby, Nancy Sand og Thomas Misund Hansen jobber hardt for å skape gode kommunikasjonsløsninger for alle parter. (Foto: Katrine Lunke)
LOOP ruster opp Det er stor etterspørsel etter felles kommunikasjonsløsninger, og LOOP har derfor styrket staben med nye hoder. INFORMATØRENE Hos LOOP er de glade for at felles kommunika sjonsløsninger er ettertraktet. Interessen for LOOP Miljøskole har for eksempel økt betraktelig, og de kan nå skilte med 40 abonn enter. Fra januar til mai i år mottok LOOP 600 bestillinger på dette materiellet, og hele 40 000 hefter og 1000 DVD’er har blitt sendt ut til skoler i hele Norge. – Det er veldig positivt at mange i bransjen har glede av det materiellet vi lager og de informasjonsverktøyene vi utvikler. Vår visjon er at LOOP skal være et ressursenter og samarbeidsarena for hele retur- og gjenvinnings bransjen. Vi skal fremme felles kommunikasjons tiltak og strekker oss langt for å lage fleksible og kvalitetssikrede løsninger slik at flest mulig kan benytte seg av dem. I januar valgte vi å ansette to nye personer slik at vi kan følge opp prosjektene våre på en best mulig måte, forklarer Nancy Sand, daglig leder i LOOP. Super arbeidsplass Bente H. Gundelsby (29) og Linda Bay Johansen (42) har begge vært i sving hos LOOP i fire måneder og er enige om at de har funnet seg en god arbeidsplass. Bente kom rett til LOOP etter å ha levert sin master i statsvitenskap i desember. – I tillegg til at stillingen virket interessant, står LOOP for mye bra som jeg kan identifisere meg med. Det var grunnen til at jeg ville begynne her, sier hun. God evaluering Bente tar over for Emily Robertson og skal jobbe med å utvikle LOOP Miljøskole, satsningen med Barne-TV og LOOPS egne nettsider for barn. Den nyansatte prosjekt lederen er travelt opptatt med å følge opp og forbedre ytterligere det store tilbudet til skolen. – Vi fikk nylig en evaluering på vårt
undervisningsmateriell av Naturfagsenteret, som jobber for å fremme naturfag i skolen, og den var veldig god. Det er veldig hyggelig å få et slikt kvalitetsstempel. I disse dager sender vi også ut en stor brukerundersøkelse, og en ny og oppdatert lærerveiledning skal være klar til høsten, forteller hun. Fremtidsrettet Linda som har 9 års erfaring fra IT-bransjen tar over etter Erik Høines som prosjektleder for sortere.no, et stort prosjekt som gjelder samtlige kommuner og IKS, samt alle returselskapene og deres tilknyttede bedrifter i næringslivet. – Dette er et spennende prosjekt i en fremtidsrettet bransje. Nettløsingen er laget for hele landet, og målet er å samle all informasjon om kildesortering og gjenvinning i én løsning, som både privatpersoner, kommuner og nærings livet kan dra nytte av. Utfordringen blir å hente inn og oppdatere all informasjonen, men sortere. no er tilrettelagt slik at kommunene selv skal oppdatere lokal informasjon. Både kommunene og næringslivet vil også få mulighet til å bruke sortere.no på egne nettsider, utdyper hun. Kombinasjon av to gode ting I tillegg har LOOP Thomas Misund Hansen (24) i en 30 prosent stilling. Thomas studerer informatikk, og jobben i LOOP er naturlig nok knyttet til data. – Jeg jobber med å tilgjengeliggjøre LOOP på nettet. Det vil blant annet si å sørge for at de som har lyst til eller behov for å bruke informasjon som LOOP har tilgjengelig får enkel tilgang til nettopp dette. – Det er en jobb jeg liker veldig godt. Jeg er en internettjunkie og er veldig glad i alt som har med nettet å gjøre. Samtidig er jeg opptatt av å holde samfunnet vi lever i så grønt som mulig. I jobben min hos LOOP kan jeg kombinere disse to gode tingene, smiler han.
Klimakalkulator Grønt Punkt Norge har utviklet en klimakalkulator for å synliggjøre at emballasjedugnaden har effekt. Den viser hvordan materialgjenvinning av brukt emballasje bidrar til reduserte utslipp av drivhusgasser. BEREGNER KLIMANYTTEN – Det er viktig for oss i Grønt Punkt Norge å bruke klimakalkulatoren til å formidle at emballasjedugnaden gir gode resultater. Store mengder brukt emballasje er flyttet fra energiutnyttelse (og deponi) til materialgjenvinning. Dette ga i 2008 nær 350 000 tonn CO2-ekvivalenter reduksjon i utslipp av klimagasser, sier Lars Brede Johansen, Analyse og vederlagssjef i Grønt Punkt Norge. Også for kommuner Foreløpig er Klimakalkulatoren tilgjengelig for medlemmene i Grønt Punkt Norge. Men nå jobbes det med å få på plass de beregninger som skal til for at man også kan regne ut klimanytten av kildesorteringen i de interkommunale og kommunale selskapene.
– Vi ønsker å kunne synliggjøre den klimanytten kildesorteringen i kommunene utgjør, og er nå i gang med å beregne de tallene vi trenger for å få en mest mulig korrekt fremstilling. Det er mange som fortjener å få ta del i æren for gode resultater på reduksjon av utslipp av drivhusgass, sier Johansen. Beregner reduksjon I tabellen vises reduksjonen i utslipp av klimagasser per tonn emballasje som medlemmene i Grønt Punkt Norge rapporterer. Beregningene sammenligner dagens andel materialgjenvinning med 100 % forbrenning med energiutnytting. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlig reduksjonen i utslipp av klimagasser per tonn emballasje som medlemmene i GPN rapporterer.
Rapportert av medlem [tonn]
Type
CO2-reduksjon [tonn]
Folie
1000
816
Flasker/kanner/...
1000
482
Bæreposer 10 liter, Annen serviceemballasje, Gartneri- og jordbruk
1000
395
Storsekk
1000
1848
EPS (isopor)
1000
1101
Landbruksfolie
1000
1878
1000
649 1121
Drikkekartong
342
Emballasjekartong Bølgepapp og massivpapp
1000
Glassemballasje, Glassemballasje, avg.
1000
230
Metallemballasje
1000
1 739
Tallene i tabellen bygger på resultatene i 2008. Beregningene sammenligner dagens andel materialgjenvinning med 100 % forbrenning med energiutnytting.
Bruk av klimakalkulator Grønt Punkt Norge ønsker at Klimakalkulatoren skal bli et nyttig verktøy for å dokumentere og spre kunnskap om klimanytten ved materialgjenvinning. Dersom du benytter deg av tallene fra klimakalkulatoren bør du vite følgende: • Faktaark for livsløpsanalysene og forklaring på beregningene kan lastes ned fra www.grontpunkt.no. • Tallene viser kun at materialgjenvinning gir reduserte utslipp.
• Tallene viser ikke totale utslipp gjennom hele livsløpet til emballasjen. Bruk derfor ikke tallene til å si at et material er bra/dårlig med hensyn til klima. Bruker heller ikke tallene til å sammenligne ulike emballasjeslag. • Tallene sammenligner kun materialgjenvinning og energi utnyttelse. De kan derfor ikke brukes til å si noe om emballasje optimering utover at økt materialgjenvinning isolert sett er positivt.
Makeløs underholdning I år som de seks foregående årene er Norsk Glassgjenvinning hovedsponsor på Avfallskonferansen. – Vi synes det er viktig å være med å bidra til en slik konferanse, det er her vi treffer alle våre viktigste leverandører, sier Randi Varberg, kommunikasjonssjef i Norsk Glassgjenvinning. Hun kan fortelle at interessen for Avfallskonferansen bare har økt de siste årene. Da den første dagen av arrangementet, nå bare kalt dag 0, ble arrangert for første gang i Tromsø i 2002 var det 350 påmeldte. I år er det påmeldt flere enn noen gang, og konferansens dag 0 er allerede langt forbi fjorårets rekordtallet på 533 deltagere. – Vi ser frem til Bergen og kan love at det på underholdningsfronten kommer til å bli noe helt nytt og spennende, et opplegg som konferansen ikke har sett maken til, avslutter en hemmelighetsfull Varberg.
B Rett i e-postkassa Vil du bli oppdatert på kildesortering og gjenvinning hver måned? Registrer deg i dag og få Tur Retur som nyhetsbrev på e-post!
g: Slik registrerer du de inn på turretur.net, gå å ved deg e rer Regist retur@loop.no tur til ost eller send en e-p nefeltet. med «Nyhetsbrev» i em
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 14, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
SISTE REIS: Her fra opptaksdagen på Stokstad miljøsaneringsstasjon (Foto: Hilde Holmesland)
Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no
Det ruller cirka 2 millioner biler rundt på norske veier. En for annen hver nordmann. Det er 3 millioner tonn stål, aluminium, glass, plast, gass og andre materialer...
AS Batteriretur/ Rebatt AS Postboks 97, 1740 Borgenhaugen Besøk: Bredmyra 4, Kampenes industriområde Telefon: 69 10 27 70 Telefaks: 69 16 76 88 firmapost@batteriretur.no www.batteriretur.no firmapost@rebatt.no www.rebatt.no
Bilens evige liv KRETSLØP Slik innledes filmen til LOOP Miljøskole om gjenvinning av biler. Filmen er rettet inn mot videregående skole, og skal gi dem kunnskap om hva som skjer med de titusenvis av biler som hvert år leveres inn til gjenvinningsmottak rundt i hele Norge. – En vanlig personbil består av flere tusen ulike deler. Gjenvinningskretsløpet starter med miljøsanering, og det er helheten i gjenvinnings prosessen vi gjerne vil formidle til de unge, sier Nancy Sand, daglig leder i LOOP. God historie gir god husk Filmen tar utgangspunkt i en sliten Volvo som er på siste reis til sanering. På vei til anlegget går
eieren gjennom alle gode opplevelser han har hatt med bilen, mens seerne blir presentert for prosessen, og lærer om hva og hvordan man gir evig liv til den utrangerte bilen. – Film må engasjere og fortelle en historie, ikke bare presentere fakta. Er historien god husker også de unge mer av budskapet sier Bår Tyrmi, regissør fra Snøball film. De lager filmen på oppdrag fra LOOP sammen med returselskapene Autoretur, Batteriretur og Dekkretur. Filmen skal være klar i oktober og inngår i et nytt film- og nettbasert undervisningstilbud til videregående skole og 10.klasse som LOOP utvikler i et bredt samarbeid med hele returog gjenvinningsbransjen.
MIN DUNK Øyvor Bakke, NRK programleder Eg bur i Bergen og på kjøkkenet mitt sorterar eg ut papir/papp/kartongar, plast og glass/metall. Det må vera enkelt for folk å kjeldesortera, for då er sjansen større for at fleire gjer det, trur eg. Og kommunen/returselskapa må leggja godt tilrette. Me treng nok returpunkt og det må vera gode ordningar for å få levert inn dei ulike typane avfall. Heldigvis har eg gode returpunkt i nabolaget og det gjer det lett å vera flink! I fjor haust starta plastemballasjeinnsamlinga for alvor i Bergen og eg fekk sjokk då eg såg kor mykje plast som eigentleg hadde havna i restavfallet før. Eg er også nøye på å levera farlig avfall, elektriske artiklar osv. i spesialkontainer eller levera det inn igjen til butikkar. Og eg er ein racer på å panta flasker! Kjeldesortering har absolutt noko for seg. Det gjer det mykje lettare å gjenvinna avfall slik at det kan brukast til nye produkt - og det startar heime hjå deg og meg. Jo fleire som sorterar, dess betre blir det - for alle monnar drar!
LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS og Kari Bang, AS Batteriretur. Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 25.05.09 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.sortere.no Trykket på 100% resirkulert papir