I n f o r m a s j o n f r a r e t u r s e l s k a p e n e , n r. 4 / 2 0 0 3
Emballasjekartong
TUR RETUR 100% 90% 80% 70%
58%
62%
65%
60%
2000
2001
2002
Mål
47%
49%
44%
60%
2000
2001
2002
Mål
85%
87%
87,2%
60% 50% 40% 30% 20% 10%
Metallemballasje
Glassemballasje
Drikkekartong
100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%
100% 90% 80% 70% 60% 50% 40%
20%
2002-RESULTATENE
10%
2000
2001
2002
51%
55,7%
60,5%
100% 90% 80% 70% 60%
60%
50% 40% 30% 20% 10%
2000
2001
2002
Mål
90%
90,3%
90,5%
80%
90%
Bølgepapp
Under fem år tok det Norsk MetallGjenvinning å nå målet om å gjenvinne 60 prosent av metallemballasjen. Også emballasjekartong har nådd målet. For de øvrige materialtypene er resultatene stabile, med unntak av drikkekartong som hadde en liten tilbakegang.
30%
100%
Plastemballasje
Metall er i boks
80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%
100% 90%
2000
2001
2002
Mål
78%
86%
78%
80%
2000
2001
2002
Mål
80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%
– Vi har hatt en jevn og fin stigning siden returordningen for metallemballasje ble etablert i 1997. Et enkelt system kombinert med gode kampanjer rettet mot publikum har gitt resultater, fastslår adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glass- og MetallGjenvinning. Gjennom tv-reklame, veggplakater og andre kanaler har Igleif nådd ut med budskapet sitt til det norske folk: «Glass og metall – ja takk, begge deler!» Må visualiseres – Vår erfaring er at vi hele tiden må visualisere hva vi er ute etter. I begynnelsen brukte vi bilder av bokser med makrell i tomat, da fikk vi inn store mengder av nettopp det. Senere har vi fokusert på større metallbokser – som emballasje for kattemat og fiskeboller – noe som ga umiddelbar effekt. Vi har lært at hele bredden må synliggjøres, sier Sunde. Innsamlingen av glassemballasje har stabilisert seg i overkant av 87 prosent. Ordningen drives uten egen bransjeavtale med Miljøverndepartementet, og har derfor ikke noe offisielt fastsatt mål. Likevel rapporterer
NGG til SFT på lik linje med de andre materialselskapene. Stabil suksess Norsk Resy som samler inn og gjenvinner brunt returpapir, nådde målet om 80 prosent for flere år siden, og har de senere årene ligget rundt 90 prosent. Men selskapet ser ingen grunn til å hvile på sine laurbær. – Til tross for konkursen i Sande Paper Mill i fjor høst, må papirindustrien fortsatt importere store mengder brunt returfiber i tillegg til de rundt 180.000 tonnene som samles inn i Norge. Det er derfor gode grunner til fortsatt innsats, sier administrerende direktør Bjørn Sørensen. Mer enn antatt Plastreturs statistikk kan gi inntrykk av at gjenvinningen har gått kraftig tilbake, men det er ikke tilfelle. Plastretur har avdekket at mengden emballasje i det norske markedet er langt større enn tidligere beregnet. Dermed måtte returprosenten nedskrives tilsvarende, men i tonn er gjenvinningen like stor som tidligere. Plastretur samlet i fjor inn 30.370 tonn plastemballasje. 78 prosent ble gjenvunnet, hvorav 20 prosent gikk til nye materialer
mens 58 prosent ble energiutnyttet. – Vi registrerer med stor glede at andelen plast som materialgjenvinnes er økende. Det betyr at vi bidrar til å redusere CO2utslippene ytterligere, sier informasjonssjef Eirik Oland. Usikkerhet rundt ordning Norsk Returkartong hadde en tilbakegang i gjenvinningen av drikkekartong fra 49 til 44 prosent. Ifølge markedssjef KariLill Ljøstad kan dette skyldes en del mediafokus rundt konkursene i Sande Paper Mill og Hurum Fabrikker, og flere negative medieoppslag som kan ha skapt usikkerhet rundt returordningen. I tillegg ser en at flere brenner opp kartongene når strømprisene er høye. Driften i Hurum er nå i full gang igjen, og Norsk Returkartong satser på å ta tapte andeler tilbake. – Hele 60 prosent av befolkningen benytter seg av returordningen for drikkekartong. Vår utfordring er å motivere dem til å gjøre det enda oftere, og få flere til å bruke ordningen, sier Ljøstad. Målet for emballasjekartong ble nådd i 2002, med 50 prosent gjenvinning og maks ti prosent energiutnytting.
Glimt fra Avfallskonferansen, side 2-4
Av f a l l s - N o rg e s a m l e t t i l ko n f e ra n s e i Tro n d h e i m 2 7 . - 2 9 . a p ri l 2 0 0 3 Hva fikk du ut av årets avfallskonferanse? Turid Lundschien, ROAF, Romerike
– En vel planlagt og gjennomført konferanse. Interessante og aktuelle fagemner, hvor blant annet balansen mellom material- og energigjenvinning ble godt belyst. Som lokalpolitiker er det spesielt viktig for meg å følge med i utviklingen. I tillegg må jeg rose arrangøren for et fantastisk kulturelt program. Jeg har vært på minst ti slike konferanser, og denne var nesten på høyde med den vi arrangerte selv, gliser Turid.
Lasse Ørstavik, IVAR, Stavanger
– Dette har vært et kjempearrangement, både faglig og teknisk. Starten på Studentersamfunnet søndag kveld var en fantastisk sosial opptur. Men også de faglige innleggene har holdt et høyt nivå. Det viktigste er likevel nettverket en sitter igjen med etter en slik konferanse. Det har jeg stor nytte av i arbeidet mitt. Jeg kommer ikke på noe kritisk å bemerke om arrangementet, bortsett fra Trondheims-ølet, naturligvis…
Berit Jensen, Oslo kommune, renovasjonsetaten – Det er viktig å komme seg ut og få nye impulser fra folk i samme bransje. Jeg har plukket med meg både ideer og kontakter som jeg kan bruke i arbeidet med å etablere kundetorg i Oslo. For øvrig var det veldig interessant å høre om skoleprosjektet Barnas miljøby, som viser hvor viktig det er å starte tidlig med holdningsskapning. Det har vært to veldig fine dager.
Tur Retur nr. 4, juni 2003
– Må rydde i rollene Renholdsverkene må unngå å få for mange hatter, mener Olaf Brastad i VESAR. Stadig flere kommuner velger å skille klart mellom bestillerog utførerfunksjonen. Salten Forvaltning IKS har imidlertid valgt å satse på flere hester for å sikre seg mot private monopolister, mislighold og konkurser blant entreprenørene. BRANSJE I OMSTILLING Både forvaltere, operatører og konsulenter slapp til da strukturendringene i avfallsbransjen sto på programmet under Avfallskonferansens andre dag. Innleggene befestet inntrykket av en bransje i sterk omstilling, der de tradisjonelle renovasjonsetatene rendyrkes som forvaltere og bestillere, mens private og offentlig eide operatører konkurrerer om å utføre selve tjenesten. – For mange hatter Tidligere handlet renovasjon om hygiene – om menneskets kamp mot bakteriene. I dag er avfall blitt en ressurs som kommersielle aktører kappes om. Det gjør forvaltningsoppgaven mer kompleks og krevende for kommunene. Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR), som eies av 11 kommuner i Vestfold, har valgt å operere som et rent bestillerselskap. Styreleder Olaf Brastad mener det offentlige best ivaretar publikums interesser ved å kvitte seg med en del av hattene sine. – Et tradisjonelt renholdsverk risikerer i dag å være både forvalter, bestiller, utfører, klageinstans og kommersiell aktør. Jeg opplever ikke dette som
spesielt ryddig, og jeg savner en større bevissthet og debatt om rollene i bransjen, buldret Brastad, som illustrerte poenget sitt ved å legge klynger av seigmenn på overheaden. Opprettholde beredskap Også i Salten Forvaltning IKS (tidligere IRIS) har det skjedd store endringer det siste året, men her har man valgt å beholde en del av driften selv. – Det er innlysende fordeler med å sette ut tjenester på anbud for å teste pris og kvalitet. Likevel Oddbjørn Paulsen har vi valgt å beholde 20 prosent av driften selv. Det gjør vi for å hindre at det oppstår private monopoler, som en beredskap mot konkurser og mislighold av kontrakter, og for å kunne teste ut nye driftsformer. Vi har et langsiktig ansvar for å opprettholde stabile tjenester overfor publikum, påpeker administrerende direktør Oddbjørn Paulsen. Utradisjonelt IKS Salten Forvaltning er organisert som et ikkekommersielt regionkonsern med flere døtre. En del av driften ivaretas av et monopolselskap som ikke skal tjene penger. Det skattepliktige konkurranseselskapet skal derimot kunne delta i kampen om tjenester som settes ut. I tillegg kan selskapet selge tjenester til næringslivet. Salten Forvaltning eies av ti kommuner i Nordland. Tanken er at selskapet skal kunne være bestiller for flere tjenester på tvers av kommunegrensene. Det er allerede foreslått at Næringsmiddeltilsynet i regionen skal legges inn under paraplyen. Også omsorgstjenester kan i teorien bli et ansvarsfelt for Salten Forvaltning, forutsatt at selskapet skaffer seg den nødvendige kompetansen. Oddbjørn Paulsen understreker at den nye organisasjonen skiller strengt mellom bestiller- og
Byggebransjen ber om hjelp Innen utgangen av 2005 skal 70 prosent av bygg- og anleggsavfallet gjenvinnes. Det er byggenæringens eget ambisiøse mål, nedfelt i den nasjonale handlingsplanen som ble lagt frem for to år siden. I fjor ble det vedtatt en ny forskrift som gir kommunene mulighet til å kreve avfallsplaner i bygge- og rivningssaker. Nå ber Byggenæringens Landsforening (BNL) kommunene om å sette forskriften ut i praksis. – Dette er ikke noe byggenæringen klarer på egenhånd. Vi trenger hjelp fra både kommunene og avfallsbransjen, sa Rannveig Ravnanger Landet fra BNL under Avfallskonferansen. Kommunene må først vedta forskriften lokalt, deretter innføre avfallsplaner som obligatoriske i alle byggesaker og følge opp med kontroller. Landet opplyste at BNL har laget brosjyremateriell for bransjen som kommunene kan bestille. – Byggenæringen kaster avfall for 1,8 milliarder kroner årlig. Det er ingen tvil om at vi sparer penger på å kildesortere. I tillegg bidrar dette til økt produktivitet, bedre miljø og lettere rekruttering, mener Landet. Ifølge Statistisk sentralbyrå kastes det 940.000 tonn bygg- og anleggsavfall i Norge årlig. BNL opplyser at 62 prosent stammer fra riving, 24 prosent fra rehabilitering og 14 prosent fra nybygg. De største mengdene genereres i Oslo, deretter følger Rogaland, Hordaland og Akershus.
utførerrollen, og forholder seg til kravene i den nye IKS-loven. Konkurransefeller Knut Bakkejord var med på å bygge opp bestillerfunksjonen i sin tid som leder for avfallsseksjonen i Trondheim kommune. Bakgrunnen var den økte privatiseringen i avfallsbransjen, og politikernes ønske om bedre grep på både pris og kvalitet på tjenestene. Løsningen ble å dele organisasjonen i to separate enheter; én bestiller og én utfører. Kravene til tjenestene ble definert og markedet kartlagt, før selve konkurransen kunne gjennomføres. – Bestillers ansvar i prosessen er jo først og fremst å ivareta tjenesten og brukerne. Likevel så vi at det var lett å bli navlebeskuende og mest opptatt av egen organisasjon. Det må for all del ikke skje, understreker Bakkejord. Faren med en bestiller/utfører-modell er at begge parter lett kan skyve ansvaret over på den andre i møte med brukeren. Ansvaret for kundeservice må Knut Bakkejord derfor defineres klart i kontrakten, og utfører må ha både kompetanse og kapasitet til å håndtere henvendelser fra brukerne. Det samme gjelder ansvaret for operatørenes arbeidsmiljø. Dette påvirkes selvsagt av bestiller, men bør i hovedsak ligge hos utfører. – Videre er det viktig at det faktisk er grunnlag for konkurranse i markedet. I Trondheim har vi nå kun to aktører som er aktuelle utførere, mens det burde vært tre-fire. Det viser hvor viktig det er å passe på at det ikke oppstår private monopoler, påpeker Bakkejord.
SELG ALT: Olaf Brastad i VESAR mener det offentlige ikke lenger bør drive renovasjon, men heller nøye seg med å være bestiller.
Containersnylteren
”Jeg tilbyr meg ofte å vanne plantene for venner og familie som er på ferie, for da kan jeg fylle opp søppeldunkene deres samtidig”
Når forfatteren Anne B. Ragde har handlet nye møbler og hennes lokale returpunkt ikke makter å svelge unna emballasjen, blir hun både vred og utspekulert. I ly av natten lister hun bilen sin rundt i Trondheims gater, på jakt etter romslige byggcontainere.
Anne B. Ragde, forfatter
AVFALLSKÅSERI – Det er mange av oss som drar på containerrunde under Dagsrevyen, når vanlige folk er innendørs. Vi kjører forsiktig og litt stakkato, med hodet speidende over rattet. Når vi finner en egnet container, lemper vi avfallet lynrask oppi og «børner» av gårde, fortalte Ragde. Bekjennelsen kom foran 500 deltakere på Avfallskonferansen i Trondheim i april. Selv om kåseriet var satt godt på spissen, var det en påminning om hvordan folk tenker og handler når avfallsmengden topper seg og den ordinære husholdningsrenovasjonen ikke strekker til. Godt tilbud Trondheim kommune er kjent for å ha et godt utviklet retursystem, noe vi omtalte i forrige utgave av Tur Retur. Selv i de trangeste sentrumsgatene har beboerne tilgang til containere for papp/papir, matavfall/restavfall og plast/metall – sistnevnte blir trolig en ren plastfraksjon i løpet av høsten. I tillegg har Trondheims beboere gjenvinningsstasjonen på
PÅ EVIG JAKT: Forfatteren Anne B. Ragde både underholdt og provoserte avfallsbransjen i Trondheim. På vei inn i konferanselokalene kastet hun et begjærlig blikk på en splitter ny og tom container – som muligens fikk besøk påfølgende kveld... Hegstadmoen. – Jeg vet jo at det finnes returpunkter, men åpningen i papircontaineren er så altfor trang. Der går det knapt inn et annonsebilag fra Adresseavisa, langt mindre et 300 siders refusert bokmanus, spøker Ragde. Tenker kreativt Hun medgir at de tre avfallsdunkene foran huset hennes holder til et normalt forbruk. Men når familien kjøper nye møbler, pusser opp soverommet eller feirer jul, blir avfallshaugen litt for stor. Da gjelder det å tenke kreativt. – Jeg tilbyr meg ofte å vanne plantene for venner og familie som er på ferie, for da kan jeg fylle opp søppeldunkene deres samtidig, forteller den populære forfatteren.
Det var enklere før i tiden, da folk kunne dumpe avfallet sitt i en skråning eller en myr. Det har gitt arkeologene god kunnskap om hvordan folk levde, for eksempel i middelalderens Trondheim. I erkebispens utedo fant man blant annet potteskår, tøyrester og daddelsteiner som kunne spores tilbake til Østen, ifølge Ragde. Miljøvernmyndighetene er nok ikke like fornøyde når de finner avfallshauger av nyere dato. Og byggenæringen jubler neppe over å få overta Ragdes utslitte hagemøblement. Trøsten får være at etter containersnylterne kommer ofte samlerne og plukker de beste go’bitene ut igjen.
Alle foto: Aslak Øverås
STASELIG: Trondheim kommune inviterte til mottakelse i Erkebispegården søndag kveld. En sosial og stemningsfull åpning på Avfallskonferansen 2003.
LATTERBOMBE: Imitatorkongen Rune Andersen kjørte miljødebatt fra scenen i Studentersamfundet, med deltakere som Hans-Wilhelm Steinfeld, Lars Sponheim, kong Harald og Tor Erling Staff – alle gestaltet av komikeren selv.
VIKAR-MINISTER: Også i år måtte Børge Brende melde avbud i tolvte time. I stedet sendte han statssekretær Lars Jakob Hiim, som her får orientering av Knut Smedsvig på LOOP-standen. I midten: NRF-direktør Håkon M. Dahl.
SKOLESATSING: Viktor vaktmester er en av gjennomgangsfigurene i LOOPs splitter nye skoleprosjekt. Her klonet i fire utgaver, godt hjulpet av (f.v.) Håkon Jentoft (NRF), Jon Halstein Tjore (LOOP), Gunnar Moen og Ivar Thun (Norsk Returkartong).
GLASSGLEDE: Norsk Glass- og MetallGjenvinning var en av sponsorene for Avfallskonferansen, og vartet opp med både skummende drikke og glimrende underholdning. Fra venstre: Bjørn Rosenberg, Helge Bryhni, Unni Sunde, Lasse Sunde og Arne G. Andersen.
TRØNDERSKRØNER: Trondheims tidligere ordfører Marvin Wiseth serverte trønderskrøner under festmiddagen på Royal Garden. Han fikk deltakerne til å vri seg i latterkrampe.
JENTELIGA: RFD-delegasjonen fra Drammen koste seg på festen. Fra venstre: Rannveig Næss Olsen, Veronica W. Tønnessen (Stavanger kommune), Irene Tronrud, Inger Tandberg, Ingvil Olsen, Karianne Ødegård og Hilde S. Skålvåg
VERTSKAPET: Erik Jondum og kollega Kjell Løkås fikk ros i bøtter og spann for en storslagen konferanse. Tur Retur nr. 4, juni 2003
B
Sterk tro på kildesortering Uavhengige undersøkelser utført av MMI for Plastretur og Norsk Returkartong viser at folk flest har sterk tro på at kildesortering og gjenvinning er bra for miljøet.
Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no
hvis den fantes. – Det er et positivt signal til oss som jobber med kildesortering av plast, fastslår Oland. Satser på eldre Ifølge en annen MMI-undersøkelsen utført på oppdrag av Norsk Returkartong, har 64 prosent av befolkningen stor tro på at drikkekartonger gjenvinnes etter at de er samlet inn. Over 60 prosent benytter seg av returordningen der de bor. Også Norsk Returkartongs undersøkelse viser at det er de yngre aldersgruppene som har størst tillit til at kartongene faktisk blir gjenvunnet. – Det er positivt å se at det store flertallet av befolkningen stoler på at kartongene får nytt liv, til tross for en del negativ omtale det siste året. Vi ser lyst på fremtiden, men innser at vi må jobbe målrettet med kommunikasjon, særlig overfor aldersgruppen over 60 år, sier markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Norsk Returkartong.
Hele fylket sorterer plast SYNGENDE INFORMATØRER: Gjerstad og Vegårshei ungdomskor er blant de frivillige organisasjonene som har delt ut informasjonsbrosjyrer og innsamlingssekker. Miljøingeniør Tor Georg Hagane fra RTA svinger taktstokken, mens regionsjef Dag Aursland (t.v.) fra Plastretur gleder seg over utviklingen i fylket.
NYTT LIV: De yngre aldersgruppene har størst tillit til returordningene og er mest positive til å kildesortere emballasjeavfall. Det viser undersøkelser foretatt for Plastretur og Norsk Returkartong.
Tromsøværinger kaster mindre Husholdningsavfall per innbygger har gått noe ned fra 2001 til 2002, og ligger på omtrent samme nivå som i 1991, ifølge rapporten Miljøstatus Tromsø 2002. – Det kan ofte virke som det er en lovmessighet at avfallsmengdene øker. Men det er ikke tilfelle i Tromsø, sier miljørådgiver Svein Gunnar Karlstrøm i Tromsø kommune.
følger våtorganisk (unntatt hjemmekompost) med 3636 tonn og papir/papp med 2450 tonn. Av den totale avfallsmengden fra husholdningene på 15.787, tonn gjenvinnes 47,4 prosent. I Tromsø kommune er det returordninger for papir/papp, glass, plast, metall, EE-avfall, våtorganisk, trevirke, park- og hageavfall, tekstiler, betong og tegl og asfalt.
Under landssnittet Med 272 kilo husholdningsavfall per innbygger ligger Tromsø-folk godt under landgjennomsnittet, som var 334 kilo i 2001. Husholdningsavfallet i 1991 utgjorde Målrettet innsats 275 kilo per innbygger i – Det er viktig at kommunene Svein Gunnar Karlstrøm Tromsø kommune. jobber aktivt med avfallsSom i resten av landet er restavfallet reduksjon og viser gode eksempler. Det fremdeles den største fraksjonen, med tar lang tid å endre holdninger og vaner, 8307 tonn fra husholdningene i 2002. Så men med målrettet innsats viser det seg at
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
det er mulig, sier Karlstrøm. Tromsø kommune har drevet holdningsskapende arbeid i både barnehager og skoler. Barna har lært om kildesortering og avfallsreduksjon, skolene har utarbeidet miljøplaner og lærerne har deltatt på miljøkurs. Renovasjonen har også jobbet mye med informasjon til husholdningene og kampanjer som «Kast & bruk, ikke bruk & kast». Aktive gjenbruksbutikker som Fretex og Tromsprodukt er også flittig besøkt, og i næringslivet er det økende bevissthet om at en sparer penger på å ha mindre avfall. De 11 miljøfyrtårnbedriftene i Tromsø reduserte totalt sett sine avfallsmengder med åtte prosent fra 2001 til 2002, til tross for at flere av disse økte produksjonen.
Aust-Agder er første fylke i landet med plastsortering i samtlige kommuner. Risør og Tvedestrand-regionens Avfallsselskap (RTA) anser omleggingen som nødvendig for å nå sine egne gjenvinningsmål, og har klart dette uten å øke renovasjonsavgiften. AUST-AGDER FØRST UTE RTA, Agder Renovasjon, LIBIR, Setesdal Renovasjonsselskap og IATA har alle innført henteordninger for plastemballasje. Dermed er Aust-Agder samlet til ett plastrike. Erfaring fra andre regioner viser at kildesortering av plast nesten halverer volumet av restavfallet. Lavere deponikostnader og tilskudd fra Plastretur dekker langt på vei kostnadene som nyordningen medfører. Økt gjenvinning – Når vi klarer denne omleggingen uten å øke renovasjonsavgiften, skyldes det et godt samarbeid med entreprenøren som har tilpasset bilparken sin til en mer effektiv henteordning, forteller daglig leder Martin
Varden i RTA. Det viktigste for RTA er imidlertid å øke den totale gjenvinningsandelen til 50 prosent. Utsortering av plast er i seg selv viktig, i tillegg til at det ofte inspirerer til økt sortering av andre fraksjoner. Det har blant andre HIAS på Hamar erfart. – Vårt forsiktige anslag er at vi skal samle inn fem kilo plast per innbygger årlig, men vi håper selvsagt på større fangst. Miljøverndepartementets har jo satt som mål at 75 prosent av husholdningsavfallet skal gjenvinnes innen 2010, sier Varden. Etter at plasten er samlet inn, havner den i Heftingdalen i Arendal. Der sorteres den manuelt, før den transporteres til forskjellige gjenvinningsbedrifter. Plastemballasje hentes nå hver
fjerde uke. Matavfall hentes ukentlig, mens restavfall, glass/ småmetall og papir hentes annenhver uke. Innføring av plastsortering har medført store endringer i henterutinene for avfall i RTA-distriktet, noe som krever grundig informasjon. Selskapet fant ut at dette kunne være en fin, inntektsbringende jobb for lokale organisasjoner. Samarbeid med frivillige – Vi engasjerte kor, musikkorps og idrettslag til å distribuere hentekalendere og plastsekker. I Vegårdshei gikk de fra dør til dør, andre steder la de igjen informasjon i postkassene. Samarbeidet fungerte veldig bra, sier Varden, som på denne måten tilførte det lokale kulturlivet nærmere 100.000 kroner.
Nytt fra dunken
Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no Materialretur AS Postboks 91 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 materialretur@materialretur.no www.materialretur.no
TUR RETUR Redaktør: Andreas Wulff, tlf.: 22 12 15 03, andreas@materialretur.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 02.06.03
Hvordan går det med kildesorteringen?
Ole Johan Røstvold, avdelingsingeniør, Bærum kommune – Vi har henteordning for papir og restavfall, samt en prøveordning med innsamling av plast i et begrenset området. Ordningen ser foreløpig ut til å fungere godt. I tillegg har vi lokale mottak for ulike typer avfall 34 steder i kommunen. Tilbudet kan variere, men de fleste har containere for plast, glass og metall, samt papp og papir – noen også for farlig avfall og tekstiler. For øvrig har vi installert videoovervåking ved to av de lokale mottakene; på Høvik og Nadderud. Dette for å forebygge feilsortering og dumping av avfall. Det er for tidlig å si noe om resultatene. Tur Retur nr. 4, juni 2003
Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no
Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.
LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no
241
tr y
594 kksak
u le rt
Stor interesse – Det er spesielt yngre personer og grupper med høy inntekt som er mest positive til å sortere ut plastavfall. Likevel er det de eldste aldersgruppene som er de beste kildesortererne når det kommer til praktisk handling, forteller informasjonssjef Eirik Oland i Plastretur. Også blant dem som ikke har tilbud om kildesortering av plastemballasje i sin kommune, er viljen til å sortere plast stor. Hele 87 prosent svarer at de i stor eller noen grad ville benytte seg av ordningen
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene:
ir k
I Plastreturs MMI-tracking fra april sier 77 prosent seg helt enige i at kildesortering er bra for miljøet, mens 21 prosent er ganske enige i påstanden. Undersøkelsen viser at innsamlingen av plastemballasje er godt kjent i de kommunene som har en slik ordning, men at den lokale informasjonen flere steder kunne vært bedre. Ikke desto mindre svarer hele 81 prosent at dem som har muligheten, at de sorterer ut plastavfall til gjenvinning.
Returadresse: Materialretur AS Karenslyst allé 9 0277 Oslo
e miljømerket o g r
s