retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 4/2006
Feilsorterer glass og metall PROBLEMAVFALL: Porselenskrukker, fotballer og andre rariteter som havner i returcontainerne, skaper problemer for gjenvinningen, fastsår Lasse Sunde. Foto: Gunnar Bjerketvedt
Stadig mer porselen, keramikk, krystall og skrapjern returneres sammen med glassog metallemballasjen. Feilsorteringen skaper store problemer i gjenvinningsprosessen. Norsk Glassgjenvinning ber nå kommunene og renovatørene om hjelp. KVALITETSSIKRING – Vi trenger kommunenes hjelp både til å informere om riktig sortering, og til å sjekke hva som kommer inn i containerne, sier adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glassgjenvinning. Selskapet har på sin side lagt forholdene til rette med informasjonsmateriell, annonser og annet som kommunene og avfallsselskapene kan benytte seg av. Kunnskapsmangel Sunde tror årsaken til det økende problemet er sammensatt: Dels kan det skyldes mangel på kunnskap blant publikum – som tror at porselen, keramikk og krystall kan returneres sammen med glassemballasje. Dels kan det skyldes mangel på kunnskap blant transportører og ansatte på miljøstasjoner og sorteringsanlegg, som sender med ukurante metallgjenstander og annet som publikum har lagt igjen. – Budskapet kan tydeligvis ikke gjentas for ofte: Det er kun glass- og metallemballasje som har inneholdt mat- og drikkevarer som skal leveres i våre containere, ingenting annet, presiserer Lasse Sunde. Blyholdig krystall Det er lett å tro at for eksempel knuste vinglass kan kastes sammen med vinflasker og syltetøyglass. Problemet er at krystall
kan inneholde bly som selv i små mengder ødelegger for gjenvinningen. Til tross for at Norsk Glassgjenvinning har den beste tilgjengelige sorteringsteknologien, er det ikke mulig å skille krystall fra vanlig glass. Også keramikk og porselen skaper store problemer, fordi det har en høyere smeltetemperatur enn glass. Når glassråstoff skal smeltes om til nye produkter, blir keramikk og porselen til «tyggegummi» som tetter dyser og ødelegger maskiner. Må sjekke lasten I tillegg til servise, kopper og glass, kommer det inn en mengde ukurante metallgjenstander som ikke har noe med emballasje å gjøre. Nina Christensen ved sorteringsanlegget i Onsøy forteller om både stekepanner, eksosanlegg, barnevognhjul og parasoller som dukker opp blant glass og bokser. En del er så stort at det umulig kan være kastet inn gjennom åpningen i containerne. – Det kan tenkes at noen transportører tar med ukurante ting som folk setter igjen utenfor containerne eller på miljøstasjonene. Kommunene og avfallsselskapene må selv vurdere om informasjonen og kvalitetssikringen må styrkes, sier Sunde. Unngå knusing Et annet problem er at glasset knuses mer enn nødvendig, for eksempel når
containerne tømmes over på lastebil. Dette gjør det vanskeligere å skille ut fremmede materialer på sorteringsanlegget. Norsk Glassgjenvinning ber avfallsselskapene ta dette opp med sine transportører, for å begrense problemet. Lasse Sunde varsler strengere kontroll med emballasjen som blir levert i Onsøy den kommende tiden. Feilsortering medfører trekk i betalingen. Samtidig vil Norsk Glassgjenvinning tilby kommunene informasjonsmateriell som fritt kan benyttes overfor innbyggerne, for å bidra til et felles løft for miljøvennlig kildesortering.
Kun emballasje • Glass- og metallcontainerne er kun for emballasje som har inneholdt mat og drikke. • JA TAKK: Vinflasker, glass som har inneholdt syltetøy, pastasauser, barnemat etc., alle typer hermetikkbokser, kyllingformer i aluminium ol. • NEI TAKK: Alt som ikke er mateller drikkeemballasje, slik som krystall, kopper, servise, speil, gryter, malingsspann, bildeler, tanker osv.
Fargerikt sug i Tromsø - side 2
Tromsø suger søpla Tromsø kommune lanserer i september verdens mest avanserte innsamlingsog sorteringsanlegg. Boligområdet Stakkevollan med vel 3500 innbyggere tar i bruk avfallssug som fører søppelet direkte til sorteringsanlegget. AVANSERT INNSAMLING Tromsø er først i verden med å bygge et avfallsanlegg der søppelet ikke ser dagens lys før det er ferdig sortert. Boligfeltet på Stakkevollan er plassert like i nærheten av det nye sorteringsanlegget Tromsø Miljøpark nord på Tromsøya. Dette har gjort det mulig å bygge rør fra de seks borettslagene og frem til sorteringsanlegget. Søppelet fra beboerne på Stakkevollan blir sugd opptil 2,5 km med en hastighet på 60 km/t inn i anlegget. – Systemet fungerer omtrent som en sentralstøvsuger for hele boligfeltet og gjør hele tømmeprosessen enklere og billigere. I prinsippet trenger vi bare å trykke på en knapp, programmere en datamaskin og så går resten av seg selv, forklarer renovasjonssjef Bård Jørgensen i Tromsø kommune. Bedre bomiljø De fleste nye boligfelt i Tromsø har avfallssug som en naturlig del av byggeplanleggingen. Stakkevollan er imidlertid det eneste boligfeltet som får søpla sugd direkte til anlegget. Ved de andre boligprosjektene blir avfallet sugd via en spesialbil. Tanker og rør blir bygget inn i vegger eller gravd ned i bakken. En bil kommer deretter hver uke og tømmer systemet automatisk, men uten at bilen kjører inn i boligfeltet. Jørgensen kan fortelle at responsen fra beboerne har vært overveiende positive. – Den største fordelenen med avfallssug er at beboerne får et bedre bomiljø. De slipper støyen og trafikken fra bilene som skal inn i gården og tømme dunkene, og det blir ingen stank fra søppelbeholdere. I tillegg slipper de alt skrotet og søppelet som lett hoper seg opp foran tradisjonelle containere og avfallsdunker. Optisk for alle Det unike ved avfallssugsystemene i Tromsø er imidlertid ikke bare anleggene i seg selv, men hvordan de kombinerer avfallssug med optisk sortering. De vel 1000 husstandene som allerede har
Tur Retur nr. 4, september 2006
SUGERØR: Boligfeltet på Stakkevollan i Tromsø har fått verdens mest avanserte avfallssystem, fastslår renovasjonssjef Bård Jørgensen. Foto: Kaja Baardsen
avfallssug i Tromsø, får utlevert fargede søppelposer som de sorterer avfallet etter, før de slipper det ned i «suget». Optisk sortering er imidlertid et sorteringssystem som er i ferd med å bli innført for hele kommunen. Innen året er omme vil alle husstandene ukentlig få besøk av en renovasjonsbil som henter de fargerike posene. Avfallet vil deretter bli kjørt til det nye anlegget ved Tromsø Miljøpark på Tromsøya, hvor det blir automatisk sortert etter farge på posen. – Innbyggerne i Tromsø er vant med
kildesortering, så hovedutfordringen med det nye systemet ligger i at man får en ny type fargede poser, samt å sortere avfallet riktig, sier Jørgensen. Presentert på konferanse I anledning åpningen av de nye tekniske anleggene, ble det avholdt en nordisk konferanse i Tromsø 7. og 8. september. Her presenterte kommunen det nye anlegget og avfallssug som system. Både fagfolk, planleggere, miljøorganisasjoner og politikere var tilstede på konferansen.
Bretting på timeplanen I september starter årets skolemelkkampanje «skyllbrett-stapp» med Kalle Kartong og Rita Retur. Målet er å motivere enda flere skoler til å levere flere av drikkekartongene til gjenvinning.
Emballasjeretur vil som i fjor sende ut plakater som viser hvordan kartongene skal brettes. I tillegg følger informasjon om gjenvinning, og klistremerker som kan brukes på kildesorteringsbøtta. Skolene melder seg på som deltakere, og er dermed med i trekningen av flotte premier. – Hele ni av ti skoler leverer drikkekartonger til gjenvinning i større eller mindre grad. Vi håper å øke returandelen ytterligere, både ved å få med enda flere skoler og ved å få skolene til å ha kildesortering i alle klasserom, sier prosjektleder Kjersti Berg i Emballasjeretur. Den gode oppslutningen blant skolene kan bidra til å fjerne miljøavgiften på skolemelkemballasje. Tidligere i år fjernet Stortinget fritaket for miljøavgift på drikkekartonger, men ettersom returandelen på skolemelk er vesentlig høyere enn for drikkekartong generelt, ble skolemelken skilt ut som eget system. Basert på en stor undersøkelse i mars godkjente Statens forurensingstilsyn en innsamlingsgrad
på skolemelksemballasje på 90 prosent. Avgiften på skolemelk er dermed for dette skoleåret redusert fra kr 1,13 til 0,11 per emballasjeenhet. – Vi håper at målet om å fjerne avgiften vil motivere skolene og barnefamiliene til å levere enda mer til gjenvinning. Økt returandel blir en vinn-vinn situasjon for alle, sier hun. SKYLL-BRETT-STAPP: Plakatene skal både informere og motivere skolebarna til å levere inn melkekartongene.
Skyll
Skyll
en.
Skyll kartong
Skyll kartong
en.
Tørk
Tørk
en godt. Tørk kartong dagen etter. La den stå til
en godt. Tørk kartong
lle g Ka rton Ka Hei! fetteren til Jeg er fetter skoler i Kalle. På noen dere meg der landet er det BRETTE skal SKYLLE, ! APPE! STAPPE og ST
Brett
Brett
Brett kartong
Brett kartong
en flat.
en flat.
Klipp av bunnen på den første.
lodd! stappftong-ullLeveravkartongeneingi skolens rtong. len er for drikkeka Sko for til innsamlingsordn er et lodd i returkar det ut premier kartongkubbe er i den 5. Hver minst 4 kartong lotteriet. Stapp ummer, navn på skolen Skriv på telefonn andre dere klassen, eller og navn på vinne. ønsker skal
Hvert år deles r kroner. sammen 2 millione
rkene? skylles, Plastko skrukork skal som rtonger med Møneka på samme måte typer brettes og stappes rtonger. Alle vanlige møneka leveres sammen med plastkorker kan de som har plastinnFor leveres her. kartongene. korkene også samling kan
kartonger Stapp så mange kartong åpen du klarer i en 4-7 (det går mellom kartonger i en).
kartonger Stapp så mange kartong åpen er du klarer i en over 20 kartong (det kan gå »). i en «slange
800 Spørsmål? Ring
31 500 eller
rkartong.no
gå inn på www.retu
Plast og mat skal også sorteres i Oslo Oslo kommune vedtok i sommer en ny avfallsplan for 2006-2009, der økt materialgjenvinning er et sentralt mål. Nå setter kommunen i gang forsøk med både plastemballasje og våtorganisk. Avfallet skal sorteres i hjemmet og hentes på samme måte som restavfall og papir, uten å øke antall dunker. Plasten legges i en egen pose i papirbeholderen og sorteres ut i etterkant. Våtorganisk avfall legges i en farget pose i restavfallsbeholderen, for senere optisk sortering. Det er planlagt pilotprosjekter for plastemballasje i utvalgte deler av byen neste år. For våtorganisk avfall vil det bli igangsatt pilotprosjekter i 2008.
LOOP og Avfall Norge (tidligere NRF) vil i løpet av 2006/2007 utgi et tegneseriehefte med originale Donald Duck-striper som kun handler om avfall og kildesortering. LOOP vil bruke bladet som et supplement til dagens skolemateriell, og distribusjonen vil primært gå gjennom de lokale avfalls-selskapene. Bladet vil også inneholde morsomme oppgaver og informasjon om kildesortering og gjenvinning.
Nettkampanje
Nytt for lærere
Stapp
Stapp
Miljø-Donald
«Alle vinner på gjenvinning» er slagordet for nettkampanjen som LOOP ruller ut i disse dager. En konkurranse på ulike nettsteder skal trekke oppmerksomhet til kildesortering og gjenvinning. Ved å svare riktig på to spørsmål, blir publikum med i trekningen av en drømmehelg på det svanemerkede Gålå Høyfjellshotell. Deltakerne blir også bedt om å foreslå hvordan de selv kan bidra til økt kildesortering. På denne måten håper LOOP å få inn konstruktive forslag og bygge opp en base med adresser.
R Re ita tu r
KAN FJERNE AVGIFT
© Disney
– Gjennom aktiv og målrettet informasjon håper vi å få folk til å sortere ut mest mulig og i renest mulig fraksjoner. Vi ser fram til å ta fatt på utfordringen, sier informasjonssjef Tone Grønning i Oslo kommunes renovasjonsetat. Den nye avfallsplanen innebærer også satsing på avfallsreduksjon, ombruk, henteordning for farlig avfall, avfallssug og bedre renhold av Oslos gater. Kommunen vurderer også å opprette et eget avfallstilsyn.
LOOP Miljøskole har utarbeidet ny lærerveiledning, tilpasset «Kunnskapsløftet» i skolen. Alle fag har fått nye læreplaner, og dermed var det også nødvendig å oppdatere LOOPs undervisningsopplegg. Programmet tar for seg temaene ressurser, avfall, kildesortering og gjenvinning, som alle er forankret i det nye læreplanverket. Veiledningsheftet for lærere kan bestilles på post@loop.no
Kartong-rekord I mai og juni ble det satt rekord i retur av drikkekartonger. Ifølge en undersøkelse fra MMI ble 58,5 prosent av alle kartonger på markedet levert inn til gjenvinning. Hele 70 prosent av forbrukerne vet at kartongene gjenvinnes til nye papirprodukter. – Viljen til kildesortering er sterkt motivert av kunnskap om nytteverdien, derfor er resultatene veldig gledelige, sier adm. direktør Lisbeth Solgaard i Emballasjeretur.
Brannfare De rekordhøye strømprisene som er varslet kommende vinter, øker faren for at folk fyrer med drikkekartonger i stedet for å returnere dem til gjenvinning. Emballasjeretur ber innstendig kommunene/avfallsselskapene om å advare publikum mot brenning av kartonger. Dette er lite miljøvennlig utnyttelse av ressursene, gir lav varmeeffekt og soter til både ovn og pipe. Kartongbrenning øker dessuten faren for pipebrann. Tur Retur nr. 4, september 2006
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
FOLKSOMT: Heftingdalen avfallsanlegg. Foto: Åshild Lund, Agderposten
Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no
Spilte på gammelt skrot Konserten med Kaizers Orchestra på avfallsanlegget utenfor Arendal ble en gedigen suksess: 2000 publikummere møtte opp for å høre skrotrockerne. Agder Renovasjons avfallsanlegg i Heftingdalen var for anledningen bygget om til en gedigen konsertarena. Deponiet var både kalket og vasket på forhånd, slik at folk ikke skulle la seg skremme av lukta. – Jeg har vært på backstager i Tyskland som har luktet langt verre enn dette, konstaterte gitarist Geir Zahl overfor Aftenposten.
Før Kaizerne slapp løs på scenen, ble det holdt kunstauksjon med utvalgte godbiter fra avfallsanlegget. Deretter fremførte 65 trommeslagere fra hele landet et bestillingsverk på «resirkulerte» slaginstrumenter fra samme deponi. Konserten 19. juli var et samarbeid med musikkfestivalen Canal Street i Arendal. Ideen oppsto da festivalen kontaktet Agder Renovasjon for bistand til sortering av avfall. – Dette er det mest vellykkede arrangementet på et avfallsanlegg jeg har vært med på. Jeg tror slike tiltak styrker båndene mellom publikum og avfallsbransjen, noe som i neste omgang kan bidra til økt kildesortering, sier Kari-Lill Ljøstad i Emballasjeretur.
Tette i pappen PRISVINNER: Pappskuta «Charlotte Amelie» stakk av gårde med «best in show»-prisen under årets pappbåtseilas på Glomma. Skuta var blant annet utstyrt med fyrverkerikanoner, noe som satte juryen i fyr og flamme. Åtte hjemmesnekrede farkoster deltok i seilasen i Fredrikstad. Etter målpassering ble de sendt direkte til gjenvinning, i likhet med over 95 prosent av all pappemballasje som brukes i Norge. Foto: Nils Harald Ånstad, Fredriksstads Blad
Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Emballasjeretur AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 440 Skøyen, 0213 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 17 20 Telefaks: 22 12 17 81 22 12 15 41 post@emballasjeretur.no www.emballasjeretur.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 11.09.06 LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no
241
tr y
594 kksak
u le rt
– Prinsipielt er jeg imot å sette ting i båser – det blir en slags avfallsrasisme. Politikerne snakker jo hele tiden om å unngå «sorteringssamfunnet». Til tross for dette er jeg en kløpper på kildesortering. Jeg leverer flasker og bokser i containeren ved Birkelunden, bretter kartonger og river fra hverandre plast og papir. Jeg klatrer til og med opp i papircontaineren for å komprimere innholdet, til nabobarnas store fryd.
Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
ir k
Jono El Grande, multikunstner, Grünerløkka (Oslo)
e miljømerket o g r
s