tur retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 4/2007
Beskytter regnskog I år er alle kartongbrettere d på å å beskytte b k k med regnskog i Amazonas. For hver kartong som returneres, gir Emballasjeretur støtte til å beskytte 6,5 kvadratmeter regnskog i ett år.
GRØNT SAMARBEID: Lars Løvold i Regnskogfondet har fått både positiv oppmerksomhet og penger til regnskogarbeidet, mens Kari-Lill Ljøstad får inn flere kartonger til gjenvinning. Foto: Elisabeth Sperre Alnes
KARTONGKAMPANJE – Drikkekartong produseres naturligvis ikke av regnskog, men vi har valgt å engasjere oss i saken likevel. Ved å gjøre en miljøinnsats lokalt, kan alle bidra til noe viktig globalt, sier markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Emballasjeretur. Hver kartong teller Miljøbudskapet er forsterket i reklamekampanjen som ble rullet ut før sommeren. Nå bidrar ikke kartongbretterne bare til å gjenvinne brukt emballasje, de beskytter også den sterkt truede regnskogen i Amazonas. Det gjennomsnittlige kartongforbruket i Norge er 160 i året. En person som leverer alle sine kartonger til gjenvinning, kan altså beskytte over 1000 kvadratmeter regnskog i ett år. Dersom Emballasjeretur greier å samle inn 65 prosent av kartongene til materialgjenvinning, blir det gitt støtte nok til å verne 3000 km2 regnskog i ett år – et område større enn Oslo og Vestfold til sammen. Pressede områder Regnskogfondets erfaringer fra Brasil er at det er mulig å forsvare det store indianerreservatet Xingu for 250 kroner per kvadratkilometer i året, til tross for at området er utsatt for sterkt ytre press. – Samarbeidsavtalen med Emballasjeretur gjør at vi effektivt kan ta vare på regnskog der den finnes. Å plante ny regnskog koster 4000 ganger mer, og da er vi fortsatt langt unna å gjenskape det biologiske mangfoldet i den opprinnelige skogen, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet.
Han er svært fornøyd med den positive oppmerksomheten organisasjonen har fått gjennom samarbeidet med Emballasjeretur. Bretter stadig mer Nordmenn blir stadig flinkere til å kildesortere drikkekartonger. I august var returandelen oppe i over 57 prosent, mot knapt 52 prosent totalt i fjor. – Økningen er svært gledelig, og tyder på at klimafokuset har nådd kjøkkenbenken, noe som gjør at flere kildesorterer, mener Ljøstad i Emballasjeretur.
De flinkeste fylkene 1. 2. 3. 4. 5.
Aust-Agder Rogaland Nordland Troms Vestfold
71 prosent 63 prosent 62 prosent 61 prosent 60 prosent
Tallene viser returandel og er basert på gjentatte spørreundersøkelser med totalt 3000 respondenter, gjennomført av Synovate MMI.
Les flere saker på www.turretur.net
Kildesortering på direkten LOOP-SAMARBEID
ye barne ig Gå!» I NRKs n rd «Klar Fe urrere program o k rne nk e k a t l e d skal jøet, e nærmil m r d e b å r fo er o e lære m og seern ering. kildesort
Hver lørdagsmorgen i høst vil to bestevenner møtes i studio for å konkurrere mot et annet lag. I løpet av halvannen time skal lagene på ulike måter kjempe om så mye som mulig av en pott på 5000 kroner, men etter programmet må pengene brukes i vinnerens nærmiljø. I løpet av programmet kan også seerne være med i konkurransen «Båndet». Her er oppgaven å sortere eller pante mest mulig av avfallet på et sorteringsbånd i TV-ruta. I tillegg blir det innslag om barn og kildesortering fra hele landet. LOOP fagansvarlig LOOP er faglig ansvarlig for sorteringsdelen av programmet, i samarbeid med returselskapene og Avfall Norge. – Kommuner og avfallsselskaper som har ideer til innslag, kan henvende seg til oss eller Avfall Norge, sier prosjektleder Nancy Sand i LOOP. Hun har engasjert Emily Robertson som prosjektassistent for å holde trådene samlet i høstens miljøsatsing. Det er produksjonsselskapet Fabelaktiv på Hamar som produserer «Klar Ferdig Gå!» for barne- og ungdomsavdelingen i NRK. Det samme selskapet står bak suksessene «Pysj Pop Baluba» og
Retur i tv-ruta I høstens programserie «Kan sikkert brukes til noe» får innbyggerne i Hedmark og Oppland se hvor det blir av avfallsposen når den forlater kjøkkenbenken. TV-INFORMASJON Denne høsten blir påstanden om at det bare er søppel på TV, litt sannere. TV Innlandet har laget seks programmer om veien fra kjøkkenbenken via kildesortering til et resirkulert produkt. – Dette er god, gammeldags
Reddet av Brynestad Tur Retur nr. 4, september 2007
MORSOMME SVAR: Programleder Berit Nybråten spør barna om hvor det egentlig blir av avfallet. Foto: Ingrid Ottersen
folkeopplysning laget som morsomme programmer, sier informasjonskonsulent Lise Marit Brodal i HIAS på Hamar, ett av de tre avfallsselskapene som har gått
Knappe to uker før den planlagte nedleggelsen av Hurum Papir, har Atle Brynestad-eide CG Holding inngått en bindende avtale om kjøp av den tradisjonsrike bedriften. De 40 ansatte
«Kykelikokos», som i til sammen elleve år har underholdt norske barn på lørdagsmorgenen. Nye nettsider «Klar Ferdig Gå!» skal nå barn mellom åtte og elleve år. Produksjonsselskapet regner med at programmet vil bli sett av mellom 120 000 og 200 000 barn hver lørdag – pluss en god slump voksne. Programmet vil bli sendt 16 ganger i høst og har fått sitt eget nettsted, www.kfg.no. Fabelaktiv anslår at minst 20 000 barn vil besøke siden hver uke. I tillegg har LOOP utvidet sitt nettsted med www.loop.no/barn, som kan kombineres med LOOP Miljøskole.
sammen med kanalen for å lage serien. I tillegg er selskapet GLØR på Lillehammer og GLT på Gjøvik med i produksjonen. Hvert av de tre selskapene står bak to programmer hver. På Hamar laget TV Innlandet to programmer om plastemballasje og drikkekartong, på Lillehammer er tema papir og våtorganisk avfall, mens programmene fra Gjøvik handler om glass- og metallemballasje. – Slik når vi ut til folk på en ny måte. Det er viktig for oss å holde temaet kildesortering varmt og gjenta budskapet ofte. Via lokal-TV møter vi den jevne mannen og kvinnen i gata, sier Brodal. Avfallsselskapene ønsker spesielt å bruke programmene til å avlive den seiglivede myten om at kildesortering ikke har noen hensikt fordi avfallet blir blandet senere. Etter at serien er sendt i høst, får avfallsselskapene programmene på DVD-er som kan brukes i møter med skoleelever, borettslag og i andre sammenhenger.
får beholde jobbene sine, og i tillegg er det planer om å ansette 20 nye. Hurum Papir bruker innsamlede drikkekartonger i papirproduksjonen.
Gjenvinning vinner venner i Oslo Stadig mer glass- og metallemballasje fra Oslo gjenoppstår til et nytt liv – som isolasjon, ny emballasje, binders eller bilfelger. GLASS OG METALL – Folk i Oslo sorterer mer enn gjerne avfallet sitt, hvis vi bare legger til rette for det, fastslår Svein Kristiansen i renovasjonsetaten. Oslo var første kommunen i landet som startet med kildesortering i 1988. Knappe 20 år senere kan Svein Kristiansen i renovasjonsetaten fortsatt glede seg over utviklingen: Siden i fjor har hovedstadens innbyggere gjenvunnet sju prosent mer glass og metall. Siden 2004 er økningen på mer enn ti prosent. Ønsker seg mer – Jeg tror dette kommer til å bli bedre og bedre. Etter hvert blir sortering og gjenvinning en helt naturlig del av folks hverdag, sier Kristiansen. Han er kommunens fagsjef for de 512 returpunktene der Oslos befolkning leverer inn stadig mer glass og metall – og setter gjerne nye mål på kommunens vegne: I fjor kom det inn 5600 tonn glass og metall, i år vil han ha inn 700 tonn mer. For å nå dette målet oppretter Oslo stadig flere returstasjoner. Bare i år kommer det 50 nye. På sikt skal ni av ti osloborgere ha maksimalt 300 meter å gå
for å levere glass og metall til gjenvinning. Der folk bor «Vi skal være synlige der folk bor og spørre hva folk vil ha.» Slik beskriver Kristiansen renovasjonsetatens strategi for å få inn enda mer glass og metall. Kommunen har nå startet en kampanje for at innbyggerne selv skal fortelle hvor de nye returstasjonene bør stå. – Det er et veldig godt signal når folk ringer meg og klager fordi de ikke har en returstasjon i nabolaget. Vi får stadig inn mange gode forslag på nye steder, sier Kristiansen. Noen begrensninger er det likevel – ikke minst må etaten ta hensyn til trafikken i området der nye containere skal settes ut. Brukes på nytt Emballasjen som kommer inn til returpunktet går videre til Norsk Glassgjenvinnings anlegg i Onsøy utenfor Fredrikstad. Her blir glass og metall sortert og gjenvunnet til nytt råstoff. Brukt glass blir blant annet til ny emballasje, Glava-isolasjon og veifyllinger. Brukt metall smeltes om og brukes igjen og igjen i alle slags produkter. – Jeg tror folk ser verdien av å levere inn glass og metall, når de ser at gjenvinningen
STADIG FLERE: Svein Kristiansen og Arild Kjærstad fra renovasjonsetaten i Oslo setter ut en ny returstasjon på St. Hanshaugen. Foto: Elisabeth Alnes
fungerer, sier Kristiansen. Oslo-husholdninger som sorterer flittig, får også mindre restavfall og kan derfor bytte til et rimeligere abonnement. Kristiansen tror muligheten til å spare litt penger også betyr mye for den positive utviklingen i Oslo. Dobbel gevinst God sortering har imidlertid
dobbel miljøgevinst. Ikke bare blir glass og metall brukt på nytt, men riktig sortering bidrar også til høyere utnyttelse av restavfallet. Dette går nemlig til forbrenningsanleggene på Brobekk og Klemetsrud som produserer fjernvarme og strøm. Glass i restavfallet gir dårligere forbrenning og er altså bortkastet på alle mulige måter.
Mor og datter vant pappseilasen
Foto: Kent Inge Olsen
Årets pappseilas på Glomma ble vunnet av to lam i ulvepels – med dyrisk vinnerinstinkt og politiske baktanker. «Ulvehylet» vant årets pappbåtseilas under Glommafestivalen i Fredrikstad. Aina Johansen (19) og moren Birgitte padlet den hjemmesnekrede pappbåten med alt de hadde av krefter og engasjement. Farkosten var nemlig
laget i protest mot ulvejakten i Hedmark. – Jeg har bodd fire år i Hedmark og liker ikke at de skyter all ulven der, fortalte Aina, som var skipper ombord. Juryen kåret «Ulvehylet» til vinner uten å ta stilling til budskapet. Derimot uttrykte de stor glede over at det i år var med flere unge deltakere. Etter regattaen ble alle båtene tradisjonen tro sendt rett til gjenvinning. Tur Retur nr. 4, september 2007
B Fest mot farlig avfall Musikk skaper miljø, i alle fall på Sortland i Vesterålen.
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no
MILJØFESTIVAL – Miljøet var begrunnelsen, ikke alibiet, for denne festivalen. Vi brukte musikk som agn for å få ungdom på lag for et konkret miljøengasjement. Slik oppsummerer festivalsjef Johnny Bakken den aller første Nature Aidfestivalen som ble arrangert i midten av august. Planeten på storskjerm Det var avfallsselskapet Reno Vest i Vesterålen som ville gå nye veier for å få nye aldersgrupper til å håndtere sitt farlige avfall riktig. STORE NAVN: Dance – Vi bestemte oss With a Stranger for å lage en konsert, (øverst) og Mira en kjempekonsert med Craig var blant avfallshåndtering som tema. artistene som trakk Plutselig hadde vi laget en publikum til Nature festival over to hele dager, Aid-festivalen. Foto: sier informasjonssjef Laila Yngve Johannessen Torsteinsen i Reno-Vest. Mellom hver artist på scenen viste arrangørene utdrag fra TV-serien Planeten på en 30 kvadratmeters storskjerm. I tillegg til et
miljøseminar og festivalens miljøtorg, sørget konferansieren underveis i konsertene for å gi både artistene og publikum gode tips om håndtering av farlig avfall som mobiltelefoner og MP3-spillere. I løpet av to dager kom de store artistene på løpende band på Sortlands største utescene noensinne. Blant trekkplastrene var Dance With a Stranger, Mira Craig og Samvirkelaget. Spres til resten av landet Nature Aid er ikke bare en festival i oppstartsfasen. På Sortland jobber man nå for å etablere stiftelsen med samme navn, som på ulike måter skal engasjere barn og ungdom i miljøarbeidet. – Dette skal vi spre til resten av landet, og etter hvert utenfor landets grenser også. Allerede etter årets festival er Nature Aid et etablert navn og konsept som kan brukes andre steder, sier Torsteinsen. – Kultur skal gjøre verden til et bedre sted å være, for uten kultur blir vi et fattigere samfunn. Som kulturarbeider gjennom over 30 år har dette vært min drivkraft og mitt motto, og jeg tror det er nettopp det vi har oppnådd med denne festivalen, sier festivalsjef Bakken.
Emballasjeretur AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 440 Skøyen, 0213 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 17 20 Telefaks: 22 12 17 81 22 12 15 41 post@emballasjeretur.no www.emballasjeretur.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 13.08.07
Fabian Stang, ordførerkandidat (H), Oslo
Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.loop.no
– Jeg har vel egentlig ikke noe voldsomt forhold til kildesortering. På det området er jeg så enkel at jeg gjør som jeg får beskjed om: Glass i én dunk, papir i en annen, vanlig søppel i en tredje. Elektriske produkter og farlig avfall leverer jeg til butikken eller til miljøstasjon. Nå skal kommunen innføre kildesortering av våtorganisk avfall også, så da blir det mer å passe på. Det skal nok gå fint, selv om jeg kommer til å trenge et lite kurs. Er eggeskall våtorganisk, og hva med tørkepapir? Vi skal utvinne metan fra det våtorganiske avfallet ved hjelp av bakterier. Jeg vet ikke hvor kresne de små arbeiderne er i matveien, det må jeg nok sette meg inn i når dunken for våtorganisk kommer på plass på kjøkkenet.
Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger