retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 4/2008
PLAST-SUKSESS: Fokus på kvalitet har gitt gode resultater for plastemballasje. Først har logistikk-kjeden stått for tur. Nå skal innbyggerne nås.
Kvalitetskontroll ga ren plast I fjor vinter slet Grønt Punkt med elendig kvalitet på returplasten. Nå er kvaliteten mer enn godkjent. MÅLET ER NÅDD – Dette er svært gledelig, sier Svein Erik Rødvik i Grønt Punkt Norge. I august var svinnet på grunn av forurensning i plasten på under fem prosent. – Det er første gang vi har nådd målet vårt om mindre enn fem prosent trekk. Det er vi fantastisk godt fornøyde med, sier Rødvik.
Sikret logistikken I januar i år skrev Tur Retur om kvalitets problemer på plastemballasjen og manglende kvalitetssikring hos underleverandørene. – Hvordan har det vært mulig å gå fra elendig til topp kvalitet på få måneder? – Vi innførte kvalitetskontroller og avkortning etter forurensningsgrad. Det betyr at kommunene i en liten
periode måtte betale for den mengden forurensning plastemballasjen inneholdt. Det var særdeles upopulært, og varte ikke særlig lenge, men vi ser samtidig at det ga kommunene motivasjon til å følge opp sine underleverandører for å sikre kvaliteten, forklarer Rødvik.
Jevnlige kontroller Spesielt mange store kommuner, men også en del mindre, har vært flinke og etter hvert fått gode kvalitetskontrollrutiner. Det viste seg nemlig at de største problemene lå i håndteringen av plastemballasjen fra den var innsamlet hos innbygger til den var ferdig presset. – Eksempelvis kan en enkelt truckfører som feier gulvet, få med seg hummer og kanari inn i plastlasset. Ved å luke ut slike enkle feilkilder, kan man senke forurens ningsgraden en hel del.
Info + logistikksikring = 5 prosent Grønt Punkt jobber nå videre med et prosjekt sammen med Avfall Norge som skal munne ut i en veileder til kommunene. Der kan kommunene finne råd og materiell for å kvalitetssikre returordningen. Hva er emballasje, og hvordan håndtere den? Det er i hovedsak spørsmålene veilederen skal svare på. – Jeg sikker på at vi vil klare å holde oss under grensen på fem prosent også videre om vi får til to ting: Vi må lykkes i å hjelpe kommunene med å informere sine innbyggere og øke deres bevissthetsnivå på denne måten, og så må vi samtidig sikre logistikkjeden og håndteringen av plasten fra den hentes til den gjenvinnes, sier Rødvik. Han presiserer at om flere kommuner trenger hjelp til å spore avvik eller iverk sette gode tiltak, kan Grønt Punkt bistå med å finne løsninger.
Les flere saker på www.turretur.net
Ny PlastCup på trappene Hvem kildesorterer best på byggeplassen? Start skuddet for årets PlastCup går 1. november, og denne gangen er det Stavanger og Sandnes-området som skal i ilden. KILDESORTERING – Jeg tror vi kan komme til å se nye rekorder, for dette er et område hvor innbyggerne er vant til å kildesortere husholdningsavfallet, sier Dag Martin Børhaug, som er engasjert som prosjekt leder i Grønt Punkt AS.
Gode vaner I vår stakk Abora-prosjektet i Bergen av med seieren. Under utbyggingen av en barnehage på 800 kvadratmeter samlet de ansatte inn 2880 kilo plast, eller 3,6 kilo plast per kvadratmeter. – Bergen kommune har vært trege med å innføre gode gjenvinnings ordninger for innbyggerne, så det var godt gjort å få til så gode rutiner på kort tid. Stavanger ligger langt foran, så det skal bli spennende å se om de gode vanene innbyggerne der har med seg fra hus og hjem vil gi resultater også på byggeplassene, sier Børhaug. Ligger i logistikken PlastCup startet opp i Oslo som en konkurranse på byggeplassene i hoved staden, om hvem som klarte å kilde sortere både mest og best på bygge plassen. Siden har konkurransen gått som en vandrestafett mellom byer, først til Bergen, og nå altså til Stavanger. – Vi ønsker på denne måten å
RÅD FOR KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS: PLAST-SPORT: La det gå sport i å samle plast på anleggsplassen. (Foto: GPN)
1. Få renovatøren tidlig på banen og utplasser containere eller tilsvarende for å sikre en best mulig sortering i samsvar med framdriften på byggeplassen.
stimulere bransjen til å sortere ut mer plast, og lære bort enkle muligheter for å opptre mer miljø vennlig. Logistikk er veldig viktig. Plasten kommer ofte i slutten av byggeprosjektet og når det skal isoleres. Det er viktig at byggebasen har telefonnummer til renovatør lett tilgjengelig, og at utstyr for en best mulig sortering kommer på plass når det er behov, sier Børhaug.
2. Plakater og informasjon bør gis på flere språk, for eksempel engelsk, polsk og norsk. 3. Let etter tiltak for å øke motivasjonen rundt kilde sorteringen på arbeidsplassen. Det er en nøkkel for å lykkes.
Returtabell emballasje 2007 Tur returs lesere har etterlyst en god returoversikt. Her er en oversikt over returtallene til de ulike fraksjonene fra 2006 og 2007. 2007 Returandel (%)
samlet returandel
2006
materialgjenvinning
energiutnyttelse
samlet returandel
materialgjenvinning
energiutnyttelse
Bølgepapp
95,9
87,2
8,7
96,7
89,3
7,4
Emballasjekartong
76,7
50,6
26,1
72,4
44,6
27,8
Drikkekartong
71,2
50,6
20,6
70,6
50,4
20,2
Plastemballasje
85
30
55
78
29
48
Glassemballasje
90
90
0
90,1
90,1
0
65,1
65,1
0
66
66
0
78
34
44
Metallemballasje EPS
Stor etter spørsel etter LOOP-materiell Stadig flere benytter seg av LOOP miljøskoles tilbud. Nå også med nyheter som miljøsang og nye filmer. SKOLESATSNING LOOP miljøskole har utvidet, så klikk deg inn på www.loop.no og sjekk vårt nye materiell, en DVD med filmer, nye oppgaver og spørsmål. Prøv også våre nye oppgavehefter og CD-pakken med miljøsang og eget rytme- og karaokespor, eller sjekk ut våre barnesider på www.loop.no/moro.
Et skoleløft – LOOP arbeider kontinuerlig med å løfte skolene som målgruppe og gjøre verktøy lett tilgjengelig. Vi har oppdatert både nettsider og skolemateriell for å bli mer brukervennlige og fullstendige i våre tilbud. En ressursbank med skolemateriell
for kommunene er dessuten under utarbeidelse, sier prosjektleder og seniorrådgiver Nancy Sand i LOOP.
Suksess Og Miljøskolen har så visst slått an. Hittil i dette skoleåret er det sendt ut 30 000 miljøhefter. I fjor kom tallet opp i 100 000 hefter, som ble distribuert ut til barnehager, barneskoler og
ungdomsskoler over hele landet. Det har vært et solid løft etter at det nye materiellet ble lansert i 2007. Til sammen er det nå sendt ut over en halv million elevhefter. Med det nye undervisningsmateriellet fremstår LOOP Miljøskole som et enda mer komplett undervisningsopplegg om kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø.
Bli en miljørocker Hvordan står det til med miljørock-engasjementet i din kommune? LOOP inviterer alle kommunens skoler til å sende inn deres mest kreative eller gripende tolkninger av miljølåta «Det er lov å bruke hue». Hver måned sender vi ut flotte premier! Kanskje går en av din kommunes skoler til topps i neste måned? Inviter dem gjerne til å delta. LOOP tilbyr gratis CD-materiell til alle skolene, med tre låter, noter, besifring og bruksanvisning. Her er både rytme- og karaokeversjonen av miljølåta «Det er lov å bruke hue», og skolene kan vinne flotte resirkulerte klassepremier ved å filme sitt orkester, enten det er av gjenvunnet materiale, selvskrevne tekster eller en ny måte å fremføre den på, og sende sitt bidrag til post@loop.no eller til LOOP i Karenslyst allé 9a, 0278 Oslo.
Batteriretur i Forum for batterisikkerhet Hva gjør vi når høyenergi batterier oppstår som avfall? På stadig flere områder får vi nyutviklede høyenergibatterier med ytelser vi for kort tid siden ikke engang våget å drømme om. Det er viktig å skaffe tilveie og spre kunnskap om disse batteriene når de oppstår som avfall. Her er Forum for batterisikkerhet en viktig kunnskapskilde.
I dette forumet deltar Batteriretur sammen med blant andre Direktoratet for sikkerhet og beredskap. Forumet ledes av Forsvarets forskningsinstitutt, og arbeidet knytter seg til bruk, lagring og transport av høyenergibatterier. Vil du vite mer? Gå inn på www.batteri retur.no og klikk deg inn på FFI - Forum for batterisikkerhet.
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Nye rutiner for glass Av sikkerhetshensyn har man ved Norsk Glassgjenvinnings anlegg i Fredrikstad endret rutinene for retur av industriglass.
Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 14, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no
EGEN CONTAINER: Ikke mer av dette. Nye rutiner sikrer at spesialglass får spesialbehandling.
HELSE OG SIKKERHET – De gamle rutinene gjorde det vanskelig å fange opp det glasset som skulle til spesial behandling. Dette glasset utgjorde en fare for våre ansatte og kunne skape problemer for de kundene vi leverer glass til. Derfor har vi nå lagt om våre rutiner for retur av glassmateriale fra farmasøytisk industri og annen industri, opplyser Jens Jansen i Norsk Glassgjenvinning. Egen containere for spesialglass Nå kan glass som har blitt brukt i farmasøytisk eller annen industri leveres i egen container sammen med en deklarasjon fra leverandøren. Dette gjør man for å sikre at det ikke finnes spor av farlige stoffer og for at man skal kunne spore glasset tilbake til leverandør ved behov. – En deklarasjon betyr at leverandøren har
ansvaret for en slik type leveranse. Så lenge industriglass kom sammen med vanlig hus holdningsglass var det ikke mulig å skille dem, forklarer Jansen. Til slutt måtte man avvise leveranser der husholdnings- og spesial avfallsglass var blandet. Sikkerhet først Jansen beklager at de nye rutinene medfører ekstraarbeid for dem som leverer inn denne typen glass. – Men jeg håper de forstår hvorfor vi så oss nødt til å gjøre dette. Vi tar sikkerheten til våre ansatte på stort alvor, sier fabrikksjefen. Foreløpig ser det ut til at endringene har gått fint. – Vi er jo i en innkjøringsfase, men det ser lovende ut, sier Jansen.
Marit Breivik, landslagstrener i håndball – Jeg bor i Oslo, og benytter meg av den kildesorteringen kommunen tilrettelegger for. Det vil si at jeg sorterer papir og papp, både hjemme og på jobb. Ellers samler jeg glass og metall som jeg leverer i containere rundt i byen. Men det er alt for lite. Mitt største savn er plastinnsamling. Bare jeg reiser ut i Bærum ser jeg mye bedre innsamlingsordninger. I Levanger i Trøndelag likeså. Det er uforståelig at Oslo ikke er langt flinkere. Generelt tror jeg vi alle kunne gjøre mer, ikke minst industrien som utstyrer produktene sine med et berg av unødvendig emballasje. Jeg prøver å være bevisst det når jeg handler, og ser også etter resirkulerte alternativer der de finnes. Siste nytt for meg er handlenettet, men jeg må ærlig innrømme at det tar tid å venne seg til. Ofte blir det gjenglemt i bilen – men jeg blir stadig bedre.
AS Batteriretur/ Rebatt AS Postboks 97, 1740 Borgenhaugen Besøk: Bredmyra 4, Kampenes industriområde Telefon: 69 10 27 70 Telefaks: 69 16 76 88 firmapost@batteriretur.no www.batteriretur.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS og Kari Bang, AS Batteriretur. Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 29.09.08 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.loop.no Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger