retur
Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 5/2004
– Vellykket retursystem Dagens retursystem for emballasje er basert på bransjeavtalene som ble inngått mellom næringslivet og staten for 10 år siden. Tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen mener bransjeavtalene har ført Norge til VM-pallen i miljøvennlig avfallshåndtering. BRANSJEAVTALENE – Det sies at bare Tyskland og Østerrike har bedre totalløsninger for avfall enn Norge. Systemet med bransjeavtaler har fungert godt, til dels svært godt, fastslår Thorbjørn Berntsen, som var miljøvernminister da de første avtalene ble signert i 1994. Han vil ikke ta æren alene, men er stolt over at ordningen ble etablert i hans regjeringstid. Truet med avgift Norsk Resy og Norsk Returkartong var de første materialselskapene som signerte bransjeavtaler med Miljøverndepartementet. Årene etter fulgte Plastretur, Norsk Metallgjenvinning og Kartongemballasje (nå fusjonert inn i Norsk Returkartong). Avtalene kom som en følge av at Stortinget vurderte å innføre avgift på emballasje, for å begrense den nærmest eksplosive
avfallsveksten som var i ferd med å sprenge deponiene. Næringslivet kom raskt på banen og foreslo at de selv skulle ta ansvar for å etablere returordninger for gjenvinning av emballasjen, mot at miljøavgiften ble utsatt. Dette var i samsvar med produsentansvaret, som som er et bærende prinsipp i norsk avfallspolitikk: Den som produserer, importerer eller bruker emballasje, har ansvar for at emballasjeavfallet blir samlet inn og utnyttet på en miljøvennlig måte. I bransjeavtalene er det satt returmål for hver enkelt emballasjetype, som de ulike selskapene blir målt på hvert år. En vellykket ordning er imidlertid avhengig av at
også kommunene og forbrukerne tar sin del av ansvaret. Milliardbutikk Næringslivet finansierer returordningene gjennom et vederlag som produsentene betaler inn til returselskapene via datterselskapet Materialretur. De ulike retur-ordningene drives i nært samarbeid med kommuner, avfallsselskaper, transportører og sorteringsanlegg. Ifølge NRFs beregninger omsetter avfallsbransjen for 15 milliarder kroner årlig, og sysselsetter 18.000 mennesker. – Avfall som råstoff er blitt en ettertraktet handelsvare, noe som kommer miljøet til gode i form av mer gjenvinning, sier Berntsen. Han understreker at jorda ikke er utømmelig for ressurser, og at vi derfor må prøve å beholde materialene i kretsløpet lengst mulig. Da må vi også verne om dagens returordninger. Fornyet i fjor Også nylig avgått miljøvernminister Børge Brende (H) er svært tilfreds med resultatene som
er oppnådd gjennom bransjeavtalene. – Etter at avtalene ble inngått, har gjenvinningen av emballasje økt betydelig. Dette viser at også frivillige ordninger fungerer og gir gode miljøresultater, sa Brende da bransjeavtalene ble fornyet i mars i fjor. I avtalene er bransjen forpliktet til å redusere miljøbelastingen av emballasje gjennom hele livssyklusen. Det betyr at en også må sette søkelys på produksjon, transport og forbruk. Fakta • Det finnes bransjeavtaler for emballasjetypene plast, metall, brunt papir (bølgepapp), kartong og drikkekartong. • Avtalene innebærer at næringslivet har ansvar for å etablere returordninger for gjenvinning av emballasje. • Returordningene administreres av selskapene Plastretur, Norsk Metallgjenvinning, Norsk Resy og Norsk Returkartong. • Ordningene finansieres gjennom et vederlag som næringslivet betaler gjennom medlemskap i selskapet Materialretur.
GODT SYSTEM: Thorbjørn Berntsen mener bransjeavtalene la et fornuftig grunnlag for de gode returordningene for emballasje vi har i dag. Foto: Aslak Øverås
10 000 skolebarn på miljøskole i Oslo - side 2
Elever i kø til avfallsanlegg Hvert år lar flere tusen skolebarn seg overraske av hva avfall kan forvandles til, på Oslo kommunes miljøskole. Informasjonsmateriell fra LOOP er en viktig del av undervisningen. PÅ AVVEIE: Farlig avfall og EE-avfall skal sorteres ut og returneres.
Jakten fortsetter Fortsatt havner nær 50.000 tonn farlig avfall og store mengder EE-avfall på avveie hvert år. I høst gjør LOOP og NRF en ekstra innsats for å komme uvesenet til livs. FARLIG AVFALL Kampanjen som går fra 15. september til 15. oktober er en videreføring av det som ble satt i gang i 2002. Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Reholdsverks forening (NRF), Retursamarbeidet LOOP, Norsk foreningen for farlig avfall, kommunene og interkommunale selskaper. Hensikten er å redusere mengden farlig avfall på avveie og få samlet inn enda mer EE-avfall. I tillegg regnes nå trykkimpregnert trevirke (CCA) som farlig avfall. Roper sammen Daglig leder Jon Halstein Tjore i LOOP og de andre organisasjonene i miljønettverket jobber under slagordet «når vi roper sammen, høres vi bedre». – Vi håper både kommuner, interkommunale selskaper og private selskaper som håndterer farlig avfall vil gi oss drahjelp i kampanjeperioden. I 2002 nådde vi ut til nær 80 prosent av Norges befolkning, og vi håper på minst like stor dekning i år, sier Tjore. Det er sendt ut en kampanjeperm med forslag til lokale tiltak som annonser, leserinnlegg, tekst til nyhetsbrev og informasjonsbrosjyrer. Målgruppene er husholdningene og små og mellomstore bedrifter. Tjore håper alle som arbeider med farlig avfall markedsfører sine tjenester overfor denne målgruppen i kampanjeperioden. – Vår jobb blir å opplyse om hva som er farlig avfall, hva som er EE-avfall og hvor man skal levere dette. Vi skal rett og slett gjøre det enklere å gjøre en innsats for miljøet, sier Tjore. En MMI-undersøkelse gjennomført for NRF i 2002 avdekket et stort behov for informasjon rundt farlig
Tur Retur nr. 5, august 2004
avfall. Hele 95 prosent av befolkningen mente det var viktig å ta vare på farlig avfall, men langt færre kunne redegjøre for hva som falt inn under kategorien og hvordan avfallet skulle håndteres. Gode resultater Ifølge en undersøkelse foretatt av MMI la hele 52 prosent av befolkningen merke til forrige kampanje. I mai 2002 registrerte Oslo en innsamlingsøkning av farlig avfall på 24 prosent, sammenlignet med mai året før. Bergen hadde i juni 2002 en innsamlingsøkning på 15 prosent sammenlignet med året før. – Dette tror vi dels skyldes informasjonstiltakene og dels et klarere fokus fra myndighetenes side. Kontrollene i små og mellomstore bedrifter har økt betraktelig siden vi satte i gang kampanjen for to år siden. Det er nødvendig for at bedrifter som er flinke ikke skal få en konkurranseulempe i forhold til miljøsinkene, sier Tjore. • Fakta om farlig avfall Med farlig avfall menes avfall som ikke kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensinger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Inneholder gjerne kvikksølv, PCB, spillolje, løsemidler eller andre giftige kjemikalier. • Fakta om EE-avfall EE-avfall inneholder elektriske eller elektroniske komponenter, det vil si alle produkter det har gått strøm gjennom. Unntaket er batterier (eget regelverk) og transportmidler. Det meste av EE-avfall inneholder større eller mindre deler med farlig avfall.
MILJØSKOLE Oslo kommunes renovasjonsetat henter skoleklassene med buss, og kjører dem til etatens egen skolestue på Brobekk i Oslo. Barna læres opp i avfallshåndtering med materiell fra LOOPs miljøskole. De inspiserer gjenbruksstasjonen og besøker forbrenningsanlegget som produserer fjernvarme. I skolestua åpnes avfallskofferten, som avslører hva de ulike avfallsfraksjonene kan bli til. Oslos viktigste jobb – Barna blir veldig overrasket over hvor mye som kan gjenvinnes, og hva det kan bli til. LOOPs miljøskole brukes aktivt i undervisningen. I tillegg til at barna lærer seg å sortere avfallet riktig, er de gode miljøambassadører som sprer dette videre, forteller Dag Pettersen, informasjonskonsulent i Renovasjonsetaten i Oslo kommune. Skoleklassene som kommer på besøk får utdelt pakker med aktivitetsblokker, strikkmapper og brosjyrer – alt laget av returpapir og drikkekartong. De som gjennomfører miljøskolen får også et diplom og en t-skjorte med påskriften «Sammen gjør vi Oslos viktigste jobb». – Dette minner barna om at deres egen innsats er viktig, påpeker Pettersen. Voldsom pågang Renovasjonsetaten i Oslo har lært skolebarn om avfallshåndtering i ti år. Til sammen har over 10.000 barn vært gjennom miljøskolen. Det er hovedsakelig fjerdeklassinger som blir invitert, men eldre barne- og ungdomsskoleelever, speidergrupper og andre som er opptatt av miljøet, får også komme hvis de er interessert. – Vi har kun informert om miljøskolen gjennom «jungeltelegrafen» og på nettsidene våre. Likevel hadde vi i fjor besøk av 5000 barn, mens det i år ligger an til ny rekord med nærmere 7000 barn, sier Dag Pettersen fornøyd. POPULÆRT: Over 10.000 barn har vært gjennom Oslo kommunes miljøskole.
Miljølokomotiv vant Glassbjørnen NSB ble i mai hedret med miljøprisen Glassbjørnen, for sin etablering av et eget kildesorteringssystem på tog, stasjoner og verksteder. NSB PÅ RETT SPOR NSB vant Glassbjørnen i kategorien Gjenvinning, og ble overrakt prisen under den nasjonale miljøkonferansen GRIP forum 2004 i Oslo 13. mai. NSB håndterer 5600 tonn avfall årlig, hvorav 960 tonn er farlig avfall. Selskapet ble hedret for å ha etablert et kildesorteringssystem som sikrer miljøvennlig håndtering av avfall på tog, stasjoner og verksteder. Innfører nye rutiner – NSB gir viktige signaler til de millioner av reisende som tar toget hvert år. Selskapet innfører nye prosedyrene for kildesortering, på en arena der forbrukerne ikke tidligere har vært vant til å gjøre dette. Samtidig tar NSB også ansvar for det avfallet de selv genererer, ved å tilrettelegge for kildesortering ved sine egne stasjoner og verksteder, sier juryen i sin begrunnelse. NSB konkurrerte med blant andre TINE og Amersham Health, som var nominert for henholdsvis et felles kildesorteringsopplegg og etableringen
av et verdensomspennende system for innsamling og gjenvinning av røntgenkontrastmidler. Honnør for miljøarbeid – Glassbjørnen er en honnør til bedrifter som utmerker seg for sitt gode miljøarbeid. Prisen skal synliggjøre vellykkede miljøtiltak, samt vise hvordan miljøutfordringer kan bidra til innovasjon og gi norsk næringsliv et konkurransefortrinn, sier informasjonssjef Brit Øgrey i GRIP. Glassbjørnen ble etablert i 2003. Over 60 bedrifter konkurrerte om Glassbjørnen under GRIP forum 2004. Prisen ble delt ut i kategoriene gjenvinning, innovasjon, økodesign og årets bedrift, i tillegg til en egen hederspris.
VINNER: NSB vant Glassbjørnen i kategorien gjenvinning. Her mottar miljøsjef Tor Olaf Andersen og konsernsjef Einar Enger prisen fra LOOP-styreleder Thorbjørn Berntsen. Glassbjørnen er designet av kunstneren Nico Widerberg. Foto: GRIP
Ny avdelingsdirektør i Miljøverndepartementet Lene Lyngby har overtatt jobben som avdelingsdirektør i forurensings-avdelingen i Miljøverndepartementet (MD) etter Ellen Hambro. Lyngby har jobbet i Forurensingsavdelingen i MD i lengre tid.
Mobilspill mot forsøpling For første gang er mobilspill tatt i bruk som kanal for å påvirke ungdoms holdninger. Norsk Glassgjenvinning lanserte før ferien spillet «Svinesti – gjenvinn eller forsvinn!», som skal bidra til mindre forsøpling og mer gjenvinning. Spillet ble en stor suksess med over 10.000 nedlastinger i løpet av noen få sommeruker. «Svinesti» er basert på klassikeren Packman. Nå er det imidlertid den miljøhelten Igleif som farter rundt i labyrinten på jakt etter glass- og metallemballasje, med plagsomme miljøsvin pustende i nakken.
Returvennlige musikkfestivaler Returselskapene for emballasje har i sommer samarbeidet med flere musikkfestivaler om innsamling og gjenvinning av avfall. På Øyafestivalen (bildet) i Oslo ble det gitt pant for både ølglass (plast), pizzaesker og til og med sigarettsneiper. I tillegg var det satt opp miljøstasjoner for sortering av papir og matavfall. - Det er en fryd å se hvor ryddig det kan være på et festivalområde når folk får betalt for å levere tilbake avfallet. Men det beste er jo at titusenvis av plastglass nå kan gjenvinnes til nye materialer, sier Plastreturs Eirik Oland, som besøkte flere av festivalene i sommer. Foto: Aslak Øverås
– Vi håper på denne måten å nå frem til en målgruppe som ikke alltid er like mottagelig for miljøinformasjon, og som ferdes mye ute om sommeren. Kanskje kan vi bidra til mindre forsøpling på fellesområdene, sier adm. direktør Lasse Sunde i Norsk Glassgjenvinning. Samtidig lanserte selskapet sin nye tvreklamefilm, hvor også ungdom er målgruppen. Mobilspillet «Svinesti» kan lastes ned gratis ved å sende SVINESTI til 1968.
B Seilas mot et nytt liv Rosa kabrioleter, flyvende tepper, bowlingbaner, drager og godteposer var noe av det som kom flytende ned Vesterelva i Fredrikstad en søndag i juli. Hele 19 fantasifulle båter laget av papp deltok i seilasen, og alle ble sendt til gjenvinning rett etter målgang. FLYTENDE PAPP Søndag 11. juli var det igjen tid for det mange mener er Glommafestivalens høydepunkt – pappbåtseilasen. Flere av deltakerne har det så moro at de kommer tilbake år etter år, og farkostene blir stadig større. – I år deltok det mange flotte og store båter. Vi får papp fra Glomma Papp, og i år gikk det med hele 1125 kartonger, forteller Dagfinn Kleppan, som har jobbet med pappbåtseilasen de siste sju årene. I forkant av seilasen arrangeres eget pappbåtverksted der deltakerne kan få hjelp og inspirasjon til å sette sammen de fantasifulle fartøyene. Årets pappbåtseilas var tidenes raskeste. 25 minutter tok det å gjennomføre eventyret, mot en drøy time tidligere. Men også eventyr har en ende: I målområdet sto
VINNEREN: «Svaneprinsessen» gikk seirende ut av årets pappbåtseilas i Fredrikstad. Foto: Jørgen Braastad
Returadresse: LOOP Munkedamsveien 59 B 0270 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 resy@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0277 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 nrpost@returkartong.no www.returkartong.no LOOP Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 24 13 19 00 Telefaks: 24 13 19 31 post@loop.no www.loop.no
lastebilen klar til å frakte alle pappbåtene til gjenvinning. – Pappbåtseilasen er en flott tradisjon som viser hva
materialet kan brukes til, og hvor lett det lar seg gjenvinne, sier adm. direktør Bjørn Sørensen i Norsk Resy.
Hvem har Norges beste returpunkt? Tur Retur skal kåre Norges beste returpunkt. er åpen for kommuner og interkommunale Vi er ute etter fine, praktiske, originale, avfallsselskaper. smart beliggende, informative Send oss et bilde og noen linjer om e s n returcontainere. Ikke hvorfor akkurat dere fortjener utmerkelsen a r Konkur nødvendigvis alt på én gang Norges beste returpunkt. Sendes innen 1. – det viktigste er at dere november 2004 til tur.retur@apeland.no eller på har laget en løsning som dere er stolte av selv, gamlemåten til Tur Retur, Apeland Informasjon, og som fungerer for publikum. Konkurransen Skjolden 1, 1363 Høvik.
Nytt fra dunken
Hvordan går det med kildesorteringen?
Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 24 13 19 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Jacob Smith, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no Redaksjonen avsluttet 16.08.04 Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.
Fritz Pettersen, Avfallsforum Nord – I disse dager blir det innført kildesortering i den siste av kommunene nordpå; Værøy kommune i Lofoten. Da har vi endelig kildesortering i hele Nord-Norge. Vår erfaring er at optibagsystemet (fargesortering, red.anm.) øker gjenvinningen. Av syv høyteknologiske sorteringsanlegg for optibag i hele Norge, ligger hele seks i nord. Fremover satser vi på å forbedre eksisterende ordninger. I tillegg realiseres nå SMOR, sentrumsnært miljø- og ressurssenter med sortering og avfallsbehandling, i Tromsø.
LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no