retur
Informasjon fra returselskapene og LOOP, nr. 5/2005
GOD BUTIKK: SIMAS i Sogn sparer 200 000 kroner i året på at Jørn Njøs og de andre abonnentene sorterer ut plasten. Foto: Jani Fardal
Henter plast - sparer penger Innføring av henteordning for plastemballasje kan gi lavere driftskostnader for avfallsselskapene. Det viser en undersøkelse fra miljørådgivningsselskapet SMI. For SIMAS i Sogn utgjør besparelsene over 200 000 kroner i året. KOSTNADSANALYSE Sustainable Managament International (SMI) i Stavanger gjennomførte en kostnadsanalyse i mars som viser at innføring av henteordning for plastemballasje kan redusere de totale driftskostnadene for innsamling av husholdningsavfall. – Dette støtter resultatene fra flere tidligere undersøkelser, som viser at gode henteordninger for plast gir besparelser for både avfallsselskapene og miljøet, sier regionsjef Svein Erik Rødvik i Plastretur, som har bestilt SMI-analysen. Sparer på flere områder Den viktigste faktoren for å oppnå store besparelser ligger i muligheten for å redusere antall tømminger av restavfall. Men selv når dagens tømmefrekvens opprettholdes, mener SMI at plastinnsamling kan innføres uten økte driftskostnader. Dette skyldes blant annet reduserte behandlingskostnader for restavfall, forlenget levetid for deponiene samt økt godtgjørelse for innsamlet plast. – I tillegg er jo miljøbesparelsene betydelige, siden all kildesortert plastemballasje materialgjenvinnes, sier Rødvik.
SMI har brukt erfaringer fra fire avfallsselskaper som grunnlag for analysen sin. Disse er Sogn Interkommunale Miljø- og Avfallsselskap (SIMAS), Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR), Innherred Renovasjon og Agder Renovasjon. Lavere kostnader SIMAS innførte henteordning for plastemballasje i mars 2003. Ifølge SMIrapporten sparer selskapet 225 000 kroner i året på plasthenting. SIMAS tror gevinsten vil øke. – Vi har ganske høye hentekostnader på plast i dag, fordi ordningen ble innført midt i en kontraktsperiode. Trolig vil vi oppnå lavere priser ved neste anbudsrunde, sier Jan-Inge Hage, daglig leder i SIMAS. Han forteller at selskapet innførte henteordning fordi de så at det ville være den rimeligste løsningen, men også fordi det er den mest miljøvennlige ordningen. Informasjon avgjørende Hage er godt fornøyd med resultatene så langt. Før henteordningen ble innført fikk SIMAS inn rundt fire tonn plastemballasje
Sveinar og Peter tar farvel - side 3
Sustainable Management International (SMI) • Startet som NOAS i 1990 • Utfører miljøtjenester for industri, næringsliv og offentlig sektor • Spisskompetanse innen avfall, industriell forurensning, miljøstyring og miljøopplæring • Holder til i Stavanger, 16 ansatte • Les mer på www.smino.no i året. Dette økte til 80 tonn allerede i 2003 og 110 tonn i 2004. Målet vårt for 2005 er 130 tonn. – Vi tror det ligger et stort potensial i all plasten som brukes som næringsmiddelemballasje, for eksempel kaffeposer og påleggspakker. Hvis du spør hvordan vi skal nå målene våre, så er svaret «informasjon, informasjon, informasjon», sier Hage. Les hele rapporten på www.plastretur.no
HØGGELIG: Vazzelina Bilopphøggers dukket opp på avfallskonferansen i Molde.
Glazzelina rocket Molde
Nok en gang fikk Norsk Glass- og Metallgjenvinning overraske deltakerne på Avfallskonferansen, denne gang med Vazzelina Bilopphøggers ute i havgapet. AVFALLSKONFERANSEN Avfallskonferansen ble i månedsskiftet maijuni avholdt i Molde, med Norsk Glass- og Metallgjenvinning som hovedsponsor. Første kvelden ble deltakerne invitert ut til Vikan – et forblåst men idyllisk fiskevær utenfor byen. Her ble det servert bacalao og drikke fra Igleif-flasker. Men den største overraskelsen var at de hadde fått Vazzelina Bilopphøggers til å stikke innom, sånn cirka 40 mil fra hjemtraktene på Toten. Eldar Vågan, Viggo Sandvik, Høgger’n og resten av gjengen laget et forrykende show eksklusivt for avfallsbransjen. Viktig arena – Avfallskonferansen er blitt en viktig arena for oss, hvor vi møter våre gode samarbeidspartnere fra kommunene. Da synes vi det er hyggelig å kunne bidra til en hyggelig sosial ramme, sier administrerende direktør Lasse Sunde i Norsk Glass- og Metallgjenvinning. Smekre Rica Seilet Hotel i Molde var åsted for Norsk Renholdsverksforenings konferanse, denne gang med Romsdalshalvøyas Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) som lokalt vertskap. På den tilhørende messen hadde Norsk Glass- og Metallgjenvinning stand sammen med LOOP. Her kunne besøkende se hva som kommer ut av Tur Retur nr. 5, juli 2005
glass- og metallemballasjen som samles inn over hele landet. Blant annet var de nye Glasopor-bygningsblokkene utstilt. Samtidig presenterte LOOP sin satsing på skole og barn, med blant annet et nytt dataspill. Sterkt tilstede Norsk Glass- og Metallgjenvinning satte sitt preg på Molde gjennom hele uken. I forlengelsen av avfallskonferansen var de tilstede på Roseby kjøpesenter sammen med Norsk Returkartong og RIR. Her var målet å minne forbrukerne på å kildesortere, og vise dem at det kommer mye fint ut av gjenvinning.
PÅ STAND: Randi Varberg er ny kommunikasjonssjef i Norsk Glassog Metallgjenvinning. Her sammen med Siw Pedersen fra RIR.
Retur med stolthet Mr. Plast og Mr. Returkartong trekker seg tilbake etter rundt ti år hver i sjefsstolene på Skøyen. Begge er stolte av hva de har oppnådd, og mener det er et robust Emballasjeretur som nå fører returarbeidet videre. ORGANISASJONSENDRINGER Sveinar Kildal har vært i Norsk Returkartong siden 1995, mens Peter Sundt har styrt Plastretur siden 1996. Etter at driften nå er slått sammen i selskapet Emballasjeretur som skal ledes av Lisbeth Solgaard, har de to valgt å søke nye utfordringer. Hvordan føles det å måtte forlate sin egen «baby»? Sveinar: – Det er klart det er vemodig etter ti fine år i Returkartong. Jeg gruer meg til å slutte, men gleder meg også til å begynne med noe annet. Verden er full av muligheter. Peter: – Jeg synes også det er vemodig. Samtidig føles det riktig å slutte nå når babyen er blitt voksen og skal giftes bort. Hva er dere mest stolte av å ha oppnådd? Peter: – Norge ligger på europatoppen i mekanisk materialgjenvinning av plastemballasje, foran både Østerrike, Italia og Tyskland. Dette har vi klart med moderate vederlagssatser, og kostnaden per kilo materialgjenvunnet plast går jevnt nedover. Sveinar: – Jeg er stolt av den posisjonen Returkartong har oppnådd blant forbrukere, kommuner og eiere, til tross for vår relativt beskjedne andel av avfallsberget. Kartongbretting er blitt et symbol på kildesortering. Er det noe dere gjerne skulle ha fullført før dere sluttet? Sveinar: – Jeg skulle gjerne vært med på en styrking av materialgjenvinningsleddet. Returselskapene må samle seg om både strategi og løsninger i konkurranse med alle de andre gjenvinningsformene som eksisterer, for å nå de nasjonale målene. Peter: – Oslo kommune ser nå ut til å vedta innsamling av husholdningsplast, til tross for alle motforestillinger en lett kan finne i en storby. Dette er et gjennombrudd som virkelig vil synliggjøre at restavfall i fremtiden bare blir en liten rest. Hvem har betydd mest for kildesorteringen i Norge? Peter: – Det er jo vanlig å si Thorbjørn Berntsen, men jeg tror jeg velger Stortinget. Trusselen deres om å innføre miljøavgift på emballasje tidlig på 90-tallet, førte til at næringslivet tok miljøansvar, blant annet ved å opprette materialselskapene. Sveinar: – Norske forbrukere, som gjør den daglige jobben, og som i undersøkelser ønsker seg enda mer kildesortering! Vi andre er jo bare noen skarve
tilretteleggere. Ellers var jo både Berntsen og miljøbevegelsen viktige pådrivere på 90-tallet. Hvilke fordeler har opprettelsen av Emballasjeretur? Sveinar: – Jeg tror generelt det er smart av eierne å prøve å samle så mange av returselskapene som mulig. Plastretur og Returkartong har mange likheter, til dels overlappende målgrupper, og heldigvis erfarne medarbeidere som blir med videre. Peter: – Min erfaring er at et selskap som Plastretur med ti ansatte er ganske sårbart for sykefravær, omsorgspermisjoner etc. Med en samling av de to organisasjonene kan det være at selskapet blir mer robust. Hvordan tror dere returbransjen vil utvikle seg i årene som kommer? Peter: – Kombinasjonen av mer markedsliberalistisk påvirkning og økt press på miljøet betyr at bransjen, i et internasjonalt perspektiv, både får nye utfordringer og en enda viktigere rolle i samfunnet. Her blir det i hvert fall ikke kjedelig! Sveinar: – Mengdene som skal gjenvinnes kommer til å øke, mindre skal på deponi. Det gir rom for vekst og nyinvesteringer i bransjen. Videre tror jeg flere kommuner vil gå sammen om avfallshåndtering, og at de vil miste monopolet på husholdningsavfallet. Også materialselskapene får en mer utsatt posisjon. Hva slags jobber drømmer dere om nå? Sveinar: – Jeg ønsker fortsatt å jobbe med ledelse, enten det blir i eller utenfor bransjen. Med hovedfag i fysikk og kan jeg godt tenke meg noe innen teknologi, selv om jeg nok må gjenoppfriske trippelintegralene mine. Ellers drømmer jeg om å være hyttevert i fjellheimen, men det må nok vente til jeg blir eldre. Peter: – Jeg vil bruke høsten på å tenke meg om, samtidig som jeg tar enkelte konsulentoppdrag for å unngå abstinenser. Jeg føler stor frihet, og kommer ikke til å hoppe på første tog. Det må være meningsfullt, utfordrende og moro. Jeg kommer neppe til å selge sjampo, for å si det sånn… Hvilke av egenskapene deres vil de ansatte savne minst? Peter: – Jeg har nok vært en krevende leder. For øvrig håper jeg ikke de ansatte har tid til å savne noe som helst, jeg regner med at de får mer enn nok av utfordringer i Emballasjeretur. Sveinar: – Jeg er vel kjent for å komme litt sent. Nå kan kollegene mine endelig starte møtene sine presis… Avskjedstalene tyder imidlertid på at det er to engasjerte og populære sjefer som nå bretter sammen sakene, snører plastsekken og returnerer fra Karenslyst Allé.
MILJØAGENTER: Sveinar Kildal (t.v.) i Norsk Returkartong og Peter Sundt i Plastretur takker for seg etter ti år som ledere av hvert sitt selskap. Foto: Katrine Lunke Tur Retur nr. 5, juli 2005
B Nye sorteringsanlegg To nye sorteringsanlegg for plastemballasje ble nylig satt i drift på Hamar og i Trondheim. Anleggene er halvautomatiske, har større kapasitet og er mer effektive enn manuelle anlegg. PLASTSORTERING I fjor ble det arrangert en tilbudskonkurranse der HIAS Drift på Hamar og Trondheim Renholdsverk la inn de beste tilbudene. Resultatet er nye, halvautomatiske anlegg med mer maskinelt utstyr, som kan ta i mot og sortere store volumer fra kommunene. De to sorteringsanleggene dekker nå bortimot hele landet, med unntak av Nord-Norge. Stor kapasitet Den årlige kapasiteten er på 3000 tonn plast per anlegg, men kan økes ytterligere ved å benytte flere skift. Plastemballasjen sorteres i tre fraksjoner: Flasker og kanner, folie (plastposer, innpakkingsplast) og annen plastemballasje. Sistnevnte fraksjon går til kjemisk materialgjenvinning. De to andre fraksjonene går til mekanisk materialgjenvinning. Fremtidsrettet Startsignalet for de nye anleggene gikk nå på forsommeren. Anleggene har i første omgang kontrakt til 2010. – Slik vi ser det, er dette fremtidens sorteringsanlegg. Kostnadene reduseres og prosessen effektiviseres. På sikt vil anleggene trolig automatiseres ytterligere og
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra returselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81 plastretur@plastretur.no www.plastretur.no
NY TEKNOLOGI: De nye sorteringsanleggene representerer fremtidens plastsortering. Her fra HIAS på Hamar.
det vil komme mer teknologi inn i bildet, sier driftsjef Geir Schefte i Plastretur. Han understreker imidlertid at menneskekraften ikke vil bli skjøvet helt ut på sidelinjen av den nye teknologien. – Etter at maskinene har revet fra hverandre og sortert plasten i ulike fraksjoner, blir det gjennomført en manuell kvalitetskontroll. Hele prosessen vil bli nøye overvåket av mennesker, sier Schefte. Gode rutiner Kommunene vil i liten grad merke noen forskjell fra den gamle ordningen. Nye kontaktpersoner for å melde inn leveranser er formidlet
direkte til de berørte. Transporten fra kommunene vil som før bli styrt av sorteringsanleggene. – Innsatsen kommunene gjør for å sikre god kvalitet på innsamlet materiale er fortsatt viktig. Emballasjen skal være uten produktrester og andre plastprodukter enn emballasje. Det dreier seg om å lære husholdningene gode rutiner for sortering, sier Schefte. Så langt ser de nye anleggene ut til å fungere godt. – Vi er inne i en oppstartsfase der anleggene justerer og tilpasser maskinene, men så langt er vi svært fornøyde, fastslår Schefte.
Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 22 12 15 40 Telefaks: 22 12 15 41 post@returkartong.no www.returkartong.no LOOP Karenslyst Allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Anniken Grundt, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 grundt@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Kari-Lill Ljøstad, Norsk Returkartong AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS og Eirik Oland, Plastretur AS Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik Redaksjonen avsluttet 30.06.05 LOOPs avfallsveiviser: 800 31 500 eller www.loop.no
Trykket hos Hippopotamus AS på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
241
tr y
594 kksak
u le rt
– Kildesortering er en naturlig del av hverdagen min. Men som pendler mellom Oslo og Stavanger opplever jeg at det er enklere å være miljøvennlig i Stavanger enn i hovedstaden. Oljebyen har egne dunker for biologisk avfall, papir, restavfall og farlig avfall som batterier. Jeg irriterer meg over all emballasjen på varer. For et par år siden inngikk jeg et emballasjeveddemål med butikkinnehaveren av kolonialen der jeg bor i Stavanger. Han mente ingen ville kaste emballasjen i en egen miljøstasjon på butikken. Jeg mente det motsatte. Så satte han opp stasjonen – for å bekrefte sin hypotese. Slik vant jeg en kasse øl. (Foto: Stig Weston)
ir k
Hallgeir Langeland, stortingsrepresentant og nestleder i energi- og miljøkomiteen (SV), Stavanger
e miljømerket o g r
s