B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
TEST DEG SELV: Hver måned kan elevene svare på hvor flinke de har vært til å kildesortere. (Faksimile fra boka)
Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Emballasjeretur AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 440 Skøyen, 0213 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 17 20 Telefaks: 22 12 17 81 22 12 15 41 post@emballasjeretur.no www.emballasjeretur.no
Kjersti Kildahl, BIR
Frir til fjerdeklassingene Bergen kommune og BIR har laget en gratis skoledagbok til fjerdeklassingene i kommunen, blant annet for å lære dem mer om kildesortering. INFORMASJONSTILTAK – Vi håper å nå frem med viktige budskap til skolebarn på en litt annerledes måte. Fjerdeklassingene er en veldig viktig målgruppe, både fordi de har mye miljøfag på timeplanen, og fordi de aldersmessig forstår og engasjerer seg i mye, sier informasjonssjef Kjersti Kildahl i renovasjonsselskapet BIR. Skoledagboken er trykket på resirkulerte
drikkekartonger sponset av Returkartongordningen. Den har egne sider om hvordan du gir avfallet verdi ved å kildesortere, og hvordan du kan lage ditt eget papir av brukte drikkekartonger. Boken innholder også temasider om sunn mat, rent vann, vennskap/skolemiljø og sparing, med henvisning til en rekke lokale sponsorer. – Boken gis ut gratis til samtlige fjerdeklassinger i Bergen. Vi er veldig spente på responsen, og vil gjerne vite om tiltaket faktisk gir miljøeffekt, presiserer Kildahl. Det er selskapet Leo Media som står bak prosjektet. Ideen er å tilby lokale versjoner av skoledagboken til kommuner over hele landet.
LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 15.11.06
Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger
241
tr y
594 kksak
u le rt
– Jeg synes i grunnen detta med kildesortering er frøktelig artig, jeg altså. Det blir jo et slags livets puslespell – noe skal hit, noe skal dit. Dermed er søpla kommi opp på den pidestallen som det fortjener, søppel er ikke bare søppel, det er gøyale brikker som skal finne sin spessielle dunk. Søstra mi, Ruth, er jo blitt helt hekta på sorteringsbølgen. For henner er det blitt reine enarma banditten. Nå går a rundt fra dør tell dør og spør om folk har noe søppel tell overs. Spesielt alt med papp har a en forkjærlighet for. Og grønt glass. Da logrer a som en spretten rottweiler av pur glede. Og det beste av alt, detta er jo mye billigere og samfunnsnyttigere enn å spella på bingo. Dessuten er jo mange av dissa søppeldunkene blitt så flotte at du får løst å fløtte inn i dem. Reine hybla!
LOOPs Kildesorteringsguide: 800 31 500 eller www.loop.no
ir k
Roy Narvestad, driftsleder, Tertitten borettslag
e miljømerket o g r
s
retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 5/2006
Fra hull til sortering KVANTESPRANG: I starten ble avfall stort sett dumpet i et stort hull, oppsummerer SFT-sjef Håvard Holm. Foto: Katrine Lunke
Avtroppende SFT-direktør Håvard Holm roser næringslivet og materialselskapene for å ha etablert gode retur- og gjenvinningsordninger. Selv bidrar han blant annet ved å reparere ødelagte klær hjemme ved symaskinen. LEDERSKIFTE I SFT Hva er det viktigste som har skjedd på avfallsfeltet de årene du har vært i miljøbransjen? – I starten ble avfall stort sett dumpet i et stort hull, og så var det «borte». Etter hvert har det kommet strengere krav til avfallsbehandlingen. Fra å ha massevis av små, mer eller mindre dårlige deponier over hele landet, har vi nå ganske få deponier hvor vi har mye bedre kontroll med både avfallet som kommer inn på deponiet og hva som lekker ut. Dette skyldes at vi har fått mye mer kunnskap om miljøkonsekvensene av dårlig avfallshåndtering, samtidig som vi som land har fått råd til å gjennomføre nødvendige forbedringer.
Næringslivet har vist at de både vil og får det til. Oppbygging av returordninger krever stor innsats og kreative tiltak i forhold til informasjon og holdningsskapende arbeid. Synliggjøring av at det nytter har vært et effektivt virkemiddel. Hva er det viktigste kommunene kan bidra med for å øke kildesorteringen? – Det kommunene særlig kan bidra med er å sørge for at innsamlingen av kildesortert materiale skjer så effektivt som mulig, og at det finnes muligheter for husholdningene til å levere de avfallstypene det er aktuelt å samle inn separat.
Hvordan har avfallsbransjen utviklet seg? – Hele avfallsbransjen er blitt mye mer profesjonell. Før var den dominert av enmannsforetak i form av skraphandlere, nå er det ofte store aksjeselskap som er inne på avfallsmarkedet. Dette ser vi ikke bare i næringslivet – også den kommunale avfallshåndteringen har fått mye mer preg av å være et marked.
Er du selv flink til å kildesortere – og har du noen tips til hjemmebruk? – Jeg har alltid vært opptatt av å ta hånd om farlig avfall, og har stort sett vært flink til å kildesortere. Men av og til må jeg minne meg selv om at jeg – med den jobben jeg har – må gå foran med et godt eksempel. For øvrig er jeg opptatt av å reparere ting og bruke dem så lenge som mulig. Jeg har for eksempel stående fremme en symaskin som jeg bruker til å reparere klær og annet. Jeg er også blitt ganske god til å legge opp gardiner!
Hva har bransjeavtalene og etableringen av materialselskapene betydd? – Gjennom materialselskapene gjør næringslivet i dag et solid arbeid med innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall på en miljømessig forsvarlig måte.
Hva blir SFTs største utfordringer i årene som kommer? – SFTs største oppgave er å bidra til at menneskeskapte klimaendringer reduseres. De viktigste kildene i Norge er petroleumsvirksomheten, samferdsel,
landbasert industri, avfallsanlegg samt produksjon og forbruk av energi. En hovedoppgave er å redusere faren for helse- og miljøskade fra kjemiske stoffer og produkter. Vi skal her særlig rette innsatsen mot kjemikalier i produkter og i farlig avfall på avveie. Hva skal du selv gjøre når du trekker deg tilbake fra sjefsstolen? – Jeg skal fortsette som spesialrådgiver i SFT og håper å kunne gjøre dette i mange år til. Rent arbeidsmessig skal jeg inngå i en seksjon og regner med å kunne arbeide med saker som jeg har forutsetninger for etter snart 35 år som miljøbyråkrat. Blant annet vil jeg friske opp igjen miljøjussen fordi lovgivningen er et meget viktig virkemiddel i forurensningsarbeidet.
Håvard Holm • Født i Lom, 1943 • Utdannet jurist • SFT-direktør siden 1996 • Før det nesten 25 år i Miljøverndepartementet, blant annet som ekspedisjonssjef for forurensning og vannmiljø • Startet karrieren sin i NRK
Ellen Hambro (42) overtar som SFT-direktør på nyåret. Hambro er utdannet jurist, har lang fartstid fra Miljøverndepartementet og er i dag ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet.
Lang dags ferd mot gjenvinning
GOD INFORMASJON: I Østerdalen er innbyggerne flinke til å følge instruksene i sorteringshåndboken fra FIAS.
Mens FIAS i Østerdalen må kjøre nesten 7000 kilometer per innsamling, står NOMIL i fergekø i Nordfjord. På Svalbard sender de avfallet sitt med båt til fastlandet. Det krever ekstra innsats å drive kildesortering i distriktene.
FJORDER OG FJELL: Transport utgjør en stor kostnad for NoMil i Sogn og Fjordane.
AVFALL I DISTRIKTENE I dag kildesorterer de 1700 innbyggerne i Longyearbyen papp, papir, plast, aluminium og glass, fordelt på mer enn 30 innsamlingspunkter. Restavfallet blir samlet på godkjent deponi ved Gruve 6 i Adventdalen, men det er det snart slutt på. – Etter nyttår skal vi pakke og sende alt til fastlandet, også restavfallet, sier driftsingeniør Jørn Myrlund ved Bydrift Longyearbyen. Frostproblem Permafrosten på Svalbard gjør at organisk avfall brytes ned svært langsomt. Derfor har Bydriften søkt Sysselmannen om å få montere matavfallskvern i kjøkkenbenken hjemme hos folk. Dette er ett av ca 50 tiltak i avfallsplanen som ble vedtatt i fjor. Årlig samles det inn omlag 2000 tonn avfall i Longyearbyen. I tillegg leveres det inn noe avfall fra fiskeflåten og cruisefartøyer. Bydrift Longyearbyen tilbyr innsamling av ti ulike avfallsfraksjoner for gjenvinning. Avfallet fra bosettingen samles inn med containere, og antallet sorteringscontainere økes stadig. Flinke til å sortere Klimaet er mildere i Østerdalen, men avstanden mellom husene desto lengre. – Vi kjører nesten 7000 kilometer for en
Tur Retur nr. 5, november 2006
FROSSENT AVFALL: Etter nyttår skal alt avfallet fra Longyearbyen sendes til fastlandet. Foto: Jørn Myrlund, Bydrift Longyearbyen
innsamling, og det blir fort dyrt. Så det er en balansegang mellom servicenivå og pris, sier fagleder Arve Fossen i Fjellregionen interkommunale avfallselskap, også kjent som FIAS. FIAS eies av kommunene Holtålen og Røros i Sør-Trøndelag og Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal i Hedmark. Det er ca 28 000 innbyggere som deler 11 betjente anlegg og mobile gjenvinningsstasjoner, samt 33 returpunkter. FIAS henter papir og restavfall ute hos husstandene. – Folk er så flinke til å sortere papir at vi slipper ettersortering, forteller Fossen. Han tror noe av årsaken er at FIAS har laget en flott sorteringshåndbok på 36 sider som forklarer kildesortering i detalj. For noen år siden fikk selskapet til og med pris fra Norges Miljøvernforbund for det gode kildesorteringstilbudet. Henter fire avfallstyper Lengst nord i Sogn og Fjordane ligger Nordfjord Miljøverk (NoMil) som er et interkommunalt renovasjonsselskap eid av kommunene Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje og Stryn, med til sammen rundt 27 000 innbyggere. – Vi har nettopp satt i gang kildesortering av våtorganisk avfall. Henteordningen
omfatter i tillegg plastemballasje, papir og restavfall. Vi har gått over fra deponering til forbrenning av restavfallet, forteller miljøkonsulent Staffan Hjohlman i NoMil. Sogn og Fjordane er fergefylke nummer én i Norge, og har i tillegg en del tunneler med bomavgift. Dette gjør innsamling både dyrt og tungvint. – På renovasjonsrutene i de mest grisgrendte områdene er det satt inn tokamrede biler. Dermed kan vi begrense hentingen til annenhver uke, forklarer Hjohlman. Ved siden av henteordningen har NoMil 28 returpunkter og syv bemannede gjenbruksstasjoner. 12 prosent komposterer – Vi må ha en del returpunkter for levering av glass- og metallemballasje, papp og farlig avfall. En av utfordringene våre er å få tømt dem ofte nok, nettopp fordi det er så vanskelig å komme seg rundt, sier Hjohlman. NoMil gir fradrag på renovasjonsgebyret for hjemmekompostering. I tillegg støtter selskapet innkjøp av kompostbinge og strø. De fleste innbyggerne har god plass og store hager, og kompostbingen er derfor mindre til sjenanse enn om den skulle stått tett inntil husveggen. Det har ført til at hele 12 prosent av abonnentene komposterer.
Tett i plastteten Spenningen stiger i kampen om Returplastpokalen. Aldri før har løpet vært så jevnt. Flere kommuner ser ut til å passere den magiske ti-kilosgrensen i år. RETURPLASTPOKALEN I fjor vant IATA (Indre Agder, Telemark og Nome) Returplastpokalen med 9,9 kilo kildesortert plastemballasje per innbygger i gjennomsnitt. I år ser det ut til at tre-fire kommune/interkommunale selskaper kan runde titallet. Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap (RIR) i Møre og Romsdal, Øvre Namdal Renovasjon i Nord-Trøndelag og Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane har alle årsprognose på over ti kilo, og kjemper dermed om toppen av plastpallen.
Like bak følger fjorårets vinner og Agder Renovasjon. – Det har aldri vært så jevnt i toppen. I år ligger ti deltakere an til å nå et sted mellom åtte og ti kilo i gjennomsnitt. Kommunene har gjort en formidabel innsats, sier informasjonssjef Eirik Oland i Emballasjeretur. Over 55 prosent av befolkningen har tilbud om å kildesortere plastemballasje – og stadig flere kommuner etablerer henteordning. Det gir åpenbart resultater! Returplastpokalen deles ut under Emballasjereturdagen i februar neste år.
Prognose per 1. halvår (kilo plast per innbygger) 1. 2. 3. 4. 5.
RIR Øvre Namdal Vågsøy kommune IATA Agder Renovasjon
10,4 10,1 10,0 9,6 9,0
6. Søre Sunnmøre Reinh.verk 7. FjellVAR 8. Stokke kommune (VESAR) 9. Øvre Romerike Avfallsselskap 10. Dalane Interkom. Miljøverk
8,5 8,2 8,1 7,9 7,8
LOOP på studietur
Hvordan kan kildesorteringen forbedres? Kommunene må gjøre kildesortering enklere for folk, blant annet ved å satse mer på henteordninger og øke antall returpunkter. Det er rådet fra miljøvernorganisasjonene. – Henteordning fungerer best Tone Granaas, daglig leder i Grønn Hverdag – Først og fremst tror vi mye kan gjøres på tilretteleggingsplanet, og erfaringer fra kommunene viser at henteordninger fungerer best. Kommunene bør satse på at flere fraksjoner hentes hjemme hos folk. I tillegg bør det kontinuerlig informeres om hvordan og hvorfor man skal kildesortere, kanskje særlig om fraksjoner som ikke er helt åpenbare for folk. Ellers ser vi at når kommuner først har et forbrenningsanlegg, legges det i mindre grad opp til kildesortering. Nye forbrenningsanlegg er helt klart til hinder for ytterligere kildesortering.
– Gir ikke økte kostnader Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom – Det viktigste er at vi får skikkelige ordninger for kildesortering i alle landets kommuner. I dag er det store forskjeller fra kommune til kommune, og ikke alle har anledning til å kildesortere for eksempel plastemballasje. Det bør også settes ut flere innsamlingspunkter, slik at man gjør det lettere for folk å kildesortere. Jeg vil understreke at det aldri er for seint å få i gang en ordentlig kildesorteringsordning. Kommuner som er i startfasen bør dra nytte av erfaringene til kommuner som har kommet langt på dette området. Mange forbinder kildesortering med økte renovasjonskostnader, men erfaringer viser at dette ikke er tilfelle, blant annet fordi mengden restavfall går kraftig ned.
– Bedre ordninger i byene Truls Gulowsen, leder i Greenpeace
LOOPs skoleutvalg har tatt mål av seg til å bli eksperter på gjenvinning. I høst har de besøkt fire gjenvinningsbedrifter på Østlandet. Nye skolehefter LOOP er i ferd med å utvikle nye skolehefter om kildesortering for fjerdetrinnet, tilpasset de nye læreplanene i skolen. I tillegg revideres heftet for barnehager/førsteklasse. Planen er at de oppdaterte utgavene skal presenteres på Avfallskonferansen i Bodø i juni neste år. For å sikre at innholdet blir så riktig som mulig, har skoleutvalget i LOOP vært ute på en omfattende studietur. I høst besøkte de Norsk Glassgjenvinnings sorteringsanlegg i Onsøy,
kartonggjenvinningsfabrikken på Hurum, HIAS’ plastsorteringsanlegg på Hamar og Stena Miljø sitt anlegg for EE-avfall (elektrisk) på Romerike. – Vi har hatt med oss to lærere på turen, og har for alvor forstått hvor viktig det er at lærerne kan føle seg trygge på at innsamlet emballasje blir gjenvunnet, sier prosjektleder Nancy Sand i LOOP. Hun presiserer at det også må være samsvar mellom teorien i undervisningen og praktisering av kildesortering på skolene, for at gode holdninger skal slå rot hos elevene.
– Her i Norge satser vi altfor mye på forbrenning, særlig av plast. Vi bør se til land som Tyskland og Nederland, hvor de har et langt bedre kildesorteringstilbud enn vi har her, blant annet ved utstrakt bruk av henteordninger. Vi bør derfor få gode henteordninger, særlig i storbyer hvor volumet er stort og hvor vi ser at bringeordninger fungerer dårlig. Vi synes også at butikker i større grad burde bli pålagt å ta brukte varer i retur, slik at for eksempel gamle møbler, tepper, leker etc. kan gjenvinnes.
– Sortere ut mer matavfall Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund – Nordmenn har generelt sett blitt ganske flinke til å kildesortere, og vi kildesorterer mer i dag enn vi gjorde tidligere. Vi tror det er viktigst å gjøre noe med folks handlinger før det kildesorteres, ved at vi rett og slett forbruker mindre og dermed produserer mindre søppel. Det burde også vært henteordninger på matavfall i de større byene, da dette er en viktig ressurs både i form av ny energi, men også som kompost og jord. Vi er også svært glade for at regjeringen ikke fjernet grunnavgiften på engangsemballasje. En fjerning av denne avgiften vil være en trussel mot innsamlingssystemet på flasker og bokser, som er et svært velfungerende system. Tur Retur nr. 5, november 2006