retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 5/2007
– Folk vil ha det enkelt Hver mann sin miljøstasjon. Slik har Agder Renovasjon gjort innbyggerne på Sørlandet til norgesmestere i sortering. GODE FORBILDER Kildesorteringen i Agder går så det suser. Daglig leder Anita Aanonsen Jernquist forklarer retursuksessen kort og enkelt. – Vi legger til rette for folk. Jo lettere det er å sortere avfallet, jo flinkere blir folk til å gjøre det. Hvis sorteringen blir for tungvint, går det meste i restavfallet. Miljøstasjon til alle For å gjøre det så lettvint som mulig har Agder Renovasjon gitt hver husstand sin egen lille miljøstasjon. I dette kildesorteringsskapet utenfor hvert hus er det egne bokser for våtorganisk avfall, glass- og metallemballasje og restavfall. I tillegg finnes det en egen hylle for EE-avfall samt farlig avfall som batterier og malingsrester. Plastemballasje skal legges i sekker ved siden av skapet kvelden før det blir tømt, mens papp, papir og drikkekartong sorteres i egen dunk. – Hensikten er at det ikke skal være nødvendig å sette seg i bilen for å bli kvitt avfallet sitt. Du trenger bare gå ut ytterdøra, sier Jernquist. Det er heller ikke nødvendig for abonnenten å trille kildesorteringsskapet til veien når det skal tømmes. Annonserer ofte Selv om kildesorteringsskapet fungerer godt, bruker Agder Renovasjon fortsatt
Kreativ årsrapport Agder Renovasjon ville bruke sin egen årsrapport på å dempe forbruksveksten. Forbruk og gjenvinning var den røde tråden gjennom hele årsrapporten, som ble formet som en handlepose, med
PÅ TOPP: Daglig leder Anita Aanonsen Jernquist tror miljøstasjonene for hver husstand har gjort egdene til Norges beste sorterere. Foto: Kristin Ellefsen
annonser for at riktig avfall skal finne veien til riktig boks. Det er fortsatt en del gryter, spiker, rødvinsglass og lyspærer i glass- og metallboksen. – Jeg skjønner godt forvirringen, derfor prioriterer vi fortsatt å bruke penger på annonser som forteller at det kun er emballasje av glass og metall som skal i denne boksen, sier Jernquist. Ettersom det meste skjer utenfor ytterdøra til den enkelte, er det færre datoer abonnenten må huske. Den ledige plassen på renovasjonskalenderen brukes derfor til å forklare forskjellen på de ulike boksene i skapet. Også kildesorteringsskapet er en god kommunikasjonskanal. Hvis abonnenten går tom for matposer eller sekker til plast, er en lapp til renovatøren
på innsiden av skapet nok for å løse problemet. Gull- og sølvpokaler Agder Renovasjon dekker til sammen 26 000 abonnenter i kommunene Arendal, Froland og Grimstad. I fjor leverte hver innbygger i snitt inn 10,3 kilo plastemballasje, og selskapet ble premiert med Returplastpokalen. Med 17,6 kilo glass- og metallemballasje per innbygger, ligger de fire kilo over landsgjennomsnittet og har bare én kommune foran seg. Tallene for drikkekartong er enda bedre: Agder Renovasjon topper statistikken med 84 prosent returnerte kartonger, mot et landsgjennomsnitt på 56 prosent (MMI Synovate-tall første halvår 2007).
innholdsfortegnelse som en kassalapp. Resultatet ga dem den prestisjetunge Farmandprisen i klassen idé og design. «Konseptet skiller seg ut med kritiske og intelligente synspunkter til dagens overdådige forbrukersamfunn,» skriver juryen i sin begrunnelse.
Les flere saker på www.turretur.net
Sorterer med røntgensyn Røntgenstråler på avfallsanlegget kan sikre nordmannens fremtidige formeringsevne. FORSKNINGSPROSJEKT Såkalte bromerte flammehemmere har lenge vært brukt i en rekke produkter som datautstyr, mobiltelefoner, isolasjon og tekstiler, nettopp fordi de hindrer brann i produktene. Her i landet er bromerte flammehemmere funnet i stigende mengder i både blod og morsmelk. I naturen finner forskerne disse miljøgiftene blant annet i fisk, sjøfugl og sel. Stoffene kan skade nervesystemet, immunforsvaret, hormonsystemet – og formeringsevnen. Testes i Tyskland Kampen mot denne miljøgiften handler ikke bare om forbud mot å bruke stoffene. SINTEF-prosjektet GjenVinn sendte nylig 13 deltakere til Tyskland, blant annet for å se hvordan røntgenstråler stanser de bromerte flammehemmernes videre vandring ut i naturen. Fordi en røntgenstråle kan identifisere atommassen på avfallet som passerer på samlebåndet, er det også effektivt for å finne og sortere ut det som inneholder brom. Overtar miljøproblem Deltakerne fra GjenVinn-prosjektet fikk røntgenteknikken demonstrert da de besøkte testanlegget til CommoDas, en bedrift i Hamburg som utvikler sorteringsteknikker og produserer maskiner til gjenvinningsindustrien.
Ellen Bergland i Norsk Metallretur sier teknikken er interessant. – Vi er en bedrift som overtar problemer som andre har skapt ved å putte miljøgift inn i produktene. Selv om det stadig stilles strengere krav til produsenters bruk av bromerte flammehemmere, vil stoffene finnes i kasserte produkter i lang tid fremover, fastslår Bergland. Analysene gjenstår GjenVinn-prosjektet hadde på forhånd sendt ulike avfallsprøver til Tyskland for at de skulle kjøres gjennom anlegget under studiebesøket. Nå blir prøvene sendt tilbake til Norge for å analyseres. – Vi får tilbake avfallet i to grupper, én som skal være med brom og én som skal være uten. Nå skal vi sjekke om det faktisk er slik, sier Bergland. Testanlegget i Hamburg behandler ikke store mengder avfall av gangen. Før røntgenstrålene eventuelt blir tatt i bruk i Norge, kan det være aktuelt med flere studieturer. – Dersom analysene gir gode resultater, kan det være interessant for oss å besøke gjenvinningsanlegg som allerede bruker denne teknikken, sier Bergland. Treårig prosjekt Studieturen til Tyskland er en del av forskningsprosjektet GjenVinn, i regi av Forskningsrådet. GjenVinn skal utvikle og ta i bruk ny og bedre sorteringsteknologi, slik at mer avfall blir gjenvunnet og svært lite
NY TEKNOLOGI: Prosjektet GjenVinn skal bruke tre år og 27 millioner kroner på å utvikle/teste ut ny teknologi for sortering av avfall. Denne maskinen sorterer ut miljøgifter ved hjelp av røntgensyn. Foto: Titech
går til deponi. – Vi ønsker å sette den norske returindustrien i en bedre posisjon ved at det blir skapt større verdier av avfallet, sier seniorforsker Odd Løvhaugen i SINTEF. Deltakerne, i tillegg til SINTEF, er Veolia Miljø, Norsk Metallretur, RagnSells, Titech VisionSort og Norsk Industri. Forskningsprosjektet GjenVinn startet i vinter og skal gå over tre år. Forskningsrådet har bevilget totalt 10 millioner kroner til prosjektet. I tillegg bidrar partnerne selv med drøye 17 millioner.
STORT PROSJEKT: Odd Løvhaugen i SINTEF mener at teknologi kan bidra til større verdiskapning i returbransjen.
>leh Xb_h Z[j Wl" Wbj iWcc[d5 Er det sant at melkekartongene blir til nytt pap? Hva skjer med fiskebollbokser og syltetøyglass? Hvor havner gjenvinnbare panteflasker av plast og drikkebokser? Hvor blir det av plastemballasjen?
BEEF C_b`´iaeb[ :L:
Miljøskole på DVD L: C_b`´iaeb[ :
t av, r blir deen? hvolt a samm
Her får du svar!
A`´h Óbc
En DVD
BLIR STRENGERE: Nærmest daglig mottar Swerec skrot og avfall sammen med plastemballasjen fra norske kommuner. Nå vil Emballasjeretur stramme inn rutinene. Illustrasjonsfoto: Elisabeth Alnes
Skrot i plasten
Daglig sendes det lass med plastemballasje til Sverige som inneholder feilsorteringer og rent søppel. Problemet oppstår i mange tilfeller ved mellomlagring hos operatørene. FEILSORTERING – Gjenvinningsanlegget i Sverige har oppdaget både papp og papir, matavfall, trevirke, gummidekk og det som verre er innimellom plastemballasjen som kommer fra Norge, forteller regionssjef Per Gjester i Emballasjeretur. Daglig sendes i gjennomsnitt to-tre lastebillass med plastemballasje til gjenvinning i Sverige – prognosen for neste år er hele 15 000 tonn. Når skrot og avfall havner på lasset, medfører det både unødvendig transport og sorteringsarbeid. Dette er med på å drive opp kostnadene. Må følge opp bedre Nå vil Emballasjeretur ha slutt på uvesenet. – Problemet kan ha ulike årsaker, men mye av det som feilsendes er tydeligvis pakket på lastebilen av operatørene, altså etter at publikum har levert plasten sin, forklarer Gjester. Han påpeker at det er kommunens ansvar å
følge opp operatørene, slik at de leverer den plastkvaliteten som er definert i avtalen med Plastretur/Emballasjeretur. – Kommunene må selv ha klare kvalitetskriterier i sine kontrakter med operatørene. De må sørge for god dialog og gjerne ta stikkprøver, sier Gjester. Trekk i betalingen Ved årsskiftet skal det inngås nye kommuneavtaler om gjenvinning av plastemballasje. Gjester varsler allerede nå at Emballasjeretur kommer til å stramme inn rutinene. Det kan bli aktuelt å avkorte betalingen til kommuner som leverer forurenset plast. Det hører heldigvis med til sjeldenhetene at det dukker opp lik i lasten – i ordets bokstavelige forstand. Noen år tilbake dukket det imidlertid opp en hel saueskrott blant plasten. Slike overraskelser håper Emballasjeretur å bli kvitt nå.
Jaana Røine konstituert som sjef i Emballasjeretur Jaana Røine (bildet) er konstituert som adm. direktør i Emballasjeretur, selskapet som drifter Plastretur og Norsk Returkartong. Røine beholder sin nåværende stilling som adm. direktør for Grønt Punkt Norge.
I serien finnes: (faksimile av hefter, plakat, lærerveiledning, DVD). Forfatter Jorun Gulbrandsen
Utgiver: Retursamarbeidet LOOP, Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo. Tlf. 23 27 22 30.
Utgitt: 2007.
Illustrasjoner: Hefte 1 og 2, plakat og forside DVD: Svein Samuelsen Hefte 3: Geir Moen
DVD produsert av: Karivold Film, 1650 Sellebakk.
LOOP Miljøskole utgis med støtte fra Miljøverndepartementet.
og sortering om kilde
ing gjenvinn
Materiellet er gratis og kan bestilles på www.loop.no
LOOP Miljøskole er en kjempesuksess, hittil er det sendt ut nær 400 000 hefter over hele landet. Nå utvider LOOP skoletilbudet med DVD’en «Hvor blir det av, alt sammen?» Her er det beste av eksisterende materiale presentert i nye, morsomme historier, særlig beregnet på 4.-5. klasse. Helt nytt er en film fra plastgjenvinningsanlegget i Sverige. I tillegg møter vi panteheltene Odd Børretzen og Ravi. – Filmen passer som hånd i hanske med skoleheftene, og kan vises for barn helt ned i barnehagealder, sier prosjektleder Nancy Sand i LOOP.
Sponser på hjemmebane Norsk Glass- og Metallgjenvinning har nylig inngått sponsorsamarbeid med kvinnehåndballaget til Fredrikstad Ballklubb (FBK). Selskapet har som kjent sorteringsanlegg på Onsøy ved Fredrikstad, og ønsker derfor å støtte den lokale idretten. Returmaskoten Igleif kommer til å prege både drakter, skilt, trykksaker og t-skjorter som laget bruker. Selskapet får også link på FBKs hjemmeside, annonse i kampprogrammet og blir presentert over høyttaleranlegget på kampene.
Redder dyr og regnskog Emballasjereturs regnskogkampanje er flyttet inn i klasserommene. Høstens skoleprosjekt «Redd Regnskogen» oppfordrer elever over hele landet til å returnere mest mulig skolemelkkartong for å verne regnskogen og dyrene som lever der. Klassen mottar blant annet en plakat der man kan lese om spennende dyrearter som jaguar, boaslange og piraja. Etter hvert som klassen leverer kartonger til gjenvinning, kan de markere dyrene på plakaten som «reddet». Materiellet kan bestilles på www.emballasjeretur.no Tur Retur nr. 5, november 2007
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra materialselskapene og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 16, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Emballasjeretur AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 440 Skøyen, 0213 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 17 20 Telefaks: 22 12 17 81 post@emballasjeretur.no www.emballasjeretur.no POPULÆRT: Fire nye boligområder i Tromsø har tatt i bruk avfalssug og optibager i kildesorteringen. Daglig leder Bård Jørgensen har grunn til å smile. Arkivfoto: Kaja Baardsen
Suget øker i Tromsø
LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Etter at Tromsø kommune tok i bruk gigantiske sentralstøvsugere i avfallshåndteringen, er konseptet blitt stadig mer populært. AVFALLSSORTERING Det siste året har fire nye boligområder fått rør og tanker i jorda. Der suser søpla forbi under føttene på beboerne. Over 3200 husstander i Tromsø har fått et av verdens mest avanserte og renslige innsamlingssystemer: Etter at avfallet er sortert i fargede søppelposer, slipper beboerne posene ned i en tank under bakkenivå. Tanken blir tømt av en spesiell renovasjonsbil som suger posene inn i bilen ved hjelp av vakuumtrykk. Beboerne slipper dermed både stanken fra dunkene og
støy fra bilene som skal tømme dem, og får slik et langt bedre bomiljø. – Systemet er en stor forbedring, både for husholdningene og dem som skal hente avfallet. Ikke minst får beboerne det triveligere når containerne forsvinner under jorda, sier Knut Ingebrigtsen i Tromsø kommunes avfallsselskap Remiks. Selskapet får stadig henvendelse fra etablerte borettslag som vurderer systemet, blant annet for å frigjøre områder som i dag blokkeres av containere – oppå jordoverflaten.
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Emballasjeretur AS (kartong) og Eirik Oland, Emballasjeretur AS (plast). Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 07.11.07
Pondus, seriehelt og pubeier – I min tidligere karriere som bussjåfør, drømte jeg om å gjenvinne de mest plagsomme passasjerene til fjernvarme. Noen av bingokjerringene var nok så fulle av piller at de måtte gått som farlig avfall. Som pubeier har jeg fått mye tomgods å holde styr på. Ikke minst de gamle grisene som henger i baren og sikler på TuridLaila. Hadde jeg fått en krone i pant for alle rørebøttene jeg har sendt hjem i drosje, ville jeg vært millionær i dag. Men noen må jo ta ansvar for å rydde opp i samfunnet. Tegning © Frode Øverli
Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.loop.no Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger