retur
Informasjon om kildesortering og gjenvinning, nr. 5/2009
NEI TAKK: Med dette klistremerke forsøker Glassgjenvinning å nå ut med sitt nei takk til blant annet peisglass.
Se alle returtallene på turretur.net
Stabilt fine returtall Returtallene for 2008 viser stabile eller noe økte returprosenter for samtlige emballasjetyper. RETURTALL Stabil høy returandel innen glass, metall og brukt emballasje av bølge- og massivpapp. En pen vekst i returprosenten for både drikkekartong, emballasjekartong og plastemballasje. Slik kan året 2008 oppsummeres for emballasjeselskapene. Kartong med størst vekst Returandelen for kartong økte mest i 2008. For drikkekartongens del ser Grønt Punkt Norge (GPN) imidlertid et stort potensial for å øke materialgjenvinningsgraden gjennom bedre kildesortering. – Når det gjelder fraksjonen ordinær plastemballasje er vi fornøyd med igjen å nå myndighetenes mål med 30 prosent materialgjenvinning, sier Kari-Lill Ljøstad i GPN. Grønt Punkt er også fornøyd med å
være på god vei mot målet for EPS, som har økt med drøye ti prosentpoeng på ett år, til 42,9 prosent. Det er brukt betydelige ressurser for å nå myndighetenes mål på femti prosent. Stabile tall for bølgepapp For Resy sin del har det vært høyt aktivitetsnivå på innsamlingssiden også i 2008. Mot slutten av året i fjor opplevde markedet for returfiber en kraftig nedgang, men velfungerende garantiordninger gjorde at innsamlingen av bølgepapp kunne fortsette som før. Både den genererte og innsamlede mengden har holdt seg stabilt høy fra foregående år. – Vi ligger fortsatt godt over de gjenvinningsmål vi er forpliktet til i henhold til avtalen med myndighetene, og er godt fornøyde med resultatene, sier Mona Mordal i Resy. Fokus på renere råvarer Returtallene fra Glass og metall har de siste årene vist en stabilt høy innsamlingsog gjenvinningsprosent. Trenden fortsetter, med en liten økning i både generert og returnert mengde.
– Vårt fokus i år blir i sikre enda renere råvarer. Dessverre får vi inn glasstyper og annet som forurenser fraksjonen, sier Randi Varberg i Glass- og metallgjenvinning. Hittil i år har hun sendt ut 6000 klistremerker til kommuner og interkommunale selskaper for å informere tydeligere om hva man kan returnere. Hun håper samtlige klistrer disse opp på returpunktene før frosten setter inn og limet ikke lenger vil feste.
Batteriinnsamlingen virker! Fjorårets tall for Batteriretur viser fortsatt meget høy – og noe økt – mengde innsamlede batterier. Mengden innsamlede blybatterier fortsetter å øke, og var på rundt 17 000 tonn i fjor. – Dette viser at ordningen fungerer, sier Frode Hagen, leder i Batteriretur.
Les flere saker på www.turretur.net
Feriesortering à la Belfast! Her er lesernes beste ferie sorteringsbilde! Tur Retur gratulerer Marianne Haugland i Kommunenes Sentralforbund med kinobilletter. Tur Retur inviterte i sommer alle våre lesere til å sende inn feriebilder av de beste og verste sorteringssystemene de kom over i løpet av ferien, både fra inn- og utland. Og – skal vi tro innsenderne i fotokonkurransen – er det slett ingen dårlig feriesortering å spore. Alle innsendte bilder bar bud om skryt, og Tur Retur har derfor kun kunnet kåre én vinner. – Det var Marianne Haugland som stakk av med seieren, for å ha foreviget den morsomme hjernesorteringsplakaten myntet på studenter i Belfast. Vi i redaksjonen gratulerer, og håper på enda større deltakelse til neste år, sier redaktør Nancy Sand. IRSKE TAKTER: I Irland gjør man det med hjernen. Her er bildet som stakk av med seieren i år. (Foto: Marianne Haugland)
GRØNN FESTIVAL: Miljøfyrtårnet Øyafestivalen sorterte i år avfall i fjorten fraksjoner. Gjenvinningen skjer i samarbeid med Grønt Punkt. (Foto: Øyafestivalen)
Rocka og effektiv kildesortering Øyafestivalen har atter en sommer klart å vise hvor effektivt ad-hock-sortering kan være. – Vi er meget fornøyde med samarbeidet, sier Eirik Oland i Grønt Punkt Norge. FESTIVALSORTERING Øyafestivalen har i en årrekke vært opptatt av miljøarbeid, og å øke sorteringen av avfall med tanke på gjenvinning. I år ble avfallet sortert i opptil fjorten fraksjoner, og Grønt Punkt Norge garanterer at all den brukte, kildesorterte emballasjen blir gjenvunnet.
STRAND-SERVERING: På Hamresanden utenfor Kristiansand kan det meste sorteres. (Foto: Arve S. Martinsen)
IDYLLISK AVFALLSLEVERING: På bilfrie Veierland går turen til miljøstasjonen via sykler og trillebår. Her holder Albin og Stella oppsyn med plastemballasjen, mens storebror Teo leverer matavfall i biopose. (Foto: Thor Ole Kjos)
Bedrer sorteringsvaner – Vi er veldig fornøyde, sier kommunikasjonssjef i Grønt Punkt Norge, Eirik Oland. – Gjennom dette samarbeidet når vi fram til en målgruppe som ellers er vanskelig å nå – de unge voksne i tjueårene, som har flyttet for seg selv, men ennå ikke stiftet familie. Festivaler kan lett bli forsøplende arrangementer. Vi synes derfor det er positivt å bidra til Øyafestivalens miljøarbeid, og samtidig gjøre deltakerne så bevisste på kildesortering at vi på sikt kan se bedrede sorteringsvaner i mange studenthybler. Får ned avfallsmengden Allerede i 2004 ble Øyafestivalen sertifisert som miljøfyrtårn. I 2006 ble drøyt halvparten av avfallet fra festivalen gjenvunnet til nytt materiale, mens de i fjor klarte å gjenvinne 2/3 av avfallet. – Vi har allerede innfridd klimaløftet vårt om å redusere utslippene våre, og er nede i 500 gram avfall per besøkende per dag. Det er vi veldig godt fornøyd med, sier festivalens miljøsjef, Linnea Svensson. Tipser andre kulturarrangement Øyafestivalen har gitt ut en miljøhåndbok for festivaler og utearrangementer. Her finnes råd for hvordan arrangører av slike med enkle grep kan redusere arrangementets belastning på miljøet. Miljøhåndboken finner du på www.miljohandboken.no
Norsk tillit inspirerer dansker Danske RenoSams Henning Jørgensen misunner oss den skyhøye tilliten nordmenn har til kommunenes avfallshåndtering. FORBILDER – Norge har engasjerte borgere som er svært gode til å sortere de fraksjoner kommunen kan ta imot. Den enorme tilliten nordmennene har til at avfallsselskapene vil håndtere avfallet på best mulig måte, og materialgjenvinne i størst mulig grad, er helt unik i verdenssammenheng, sier Jørgensen i danske RenoSam. Norsk natur og klima RenoSam er en sammenslutning av kommuner, felleskommunale avfallsselskaper og mottaksstasjoner for farlig avfall i Danmark og på Færøyene, der hovedmålet til organisasjonen er å ivareta medlemmenes interesser innen avfallsområdet. Jørgensen har i en årrekke fulgt norsk avfallsbransje tett. Blant de største ulikehetene mellom nasjonene, trekker han fram at vi nordmenn tradisjonelt har klart å se større på avfallshåndtering enn det rent økonomiske aspektet. – Jeg opplever nordmenn som et folk som tar vare på naturen. Det virker logisk for dere å sortere organisk avfall fordi dere ser for dere at når mat kan bli jord igjen så er det en god ting. I Danmark spør alle etter analyser på lønnsomhet før noe slikt skjer. Tror på gjenvinning Jørgensen mener den norske tilliten er fortjent. – I Norge gjør bransjen, selskap med produsentansvar og kommunene et stort arbeide for å samle inn store mengder gjenbrukbare materialer, elektronisk avfall etc, forklarer han. Prosentandelene for materialgjenvinning for de ulike fraksjonene er høye. – Norske borgere opplever at innsamlet materiale fra husholdningenes kildesortering går til produksjon av nytt materiale, de har grunn til å tro at innsatsen deres nytter, sier Jørgensen. – Men vi dansker har aldri riktig forstått at dere nordmenn skal ha samme regler for sortering og gjenvinning over hele landet, selv når kommuner helt i nord har helt andre forhold enn kommuner rundt hovedstaden.
KLOKKETRO: Innsatsen og tilliten nordmenn har til sorteringssytemet er til inspirasjon for Henning Jørgensen i danske RenoSam. Han tror få andre nasjoner har borgere med like høy tillit til kildesorteringen. (Foto: Katrine Lunke/Apeland Informasjon)
Engangsavgift på gjenvinningsanleggene Blant de danske ordninger Jørgensen tror vi nordmenn kunne bli inspirert av, trekker han spesielt fram danskenes årlige engangsavgift for å benytte gjenvinningsstasjonene. – I Norge har dere et system for å betale i porten. Det gjøres ikke i Danmark. Der betaler alle et årlig beløp som går til gjenbrukssystemet. Deretter har alle rett til
å bruke gjenbruksanleggene fritt. Alt, både brennbart og ikke brennbart kan leveres uten betaling. På anleggene kan fraksjonene endres hurtig, og uten store omkostninger, når det er marked for det. Det fungerer veldig godt, sier Jørgensen. – Jeg er overbevist om at innbyggerne leverer mer, og at selv små mengder blir levert i rett fraksjon, når tilgangen er fri, avslutter han.
B
Returadresse: LOOP Karenslyst Allé 9A 0278 Oslo
Tur Retur er et nyhetsbrev fra samarbeidende returselskap og LOOP: Norsk Resy AS Munkedamsveien 59 B, 0270 Oslo Telefon: 22 01 21 20 Telefaks: 22 01 21 29 papp@resy.no www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS/ Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Besøk: Haslevangen 14, Oslo Telefon: 23 17 39 80 Telefaks: 23 17 39 99 norsk@glassgjenvinning.no www.glassgjenvinning.no Grønt Punkt Norge AS (Plastretur- og returkartongordningen) Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Besøk: Karenslyst allé 9A Telefon: 22 12 15 00 Telefaks: 22 12 15 19 post@grontpunkt.no www.grontpunkt.no
THIS IS IT: Her hylles popkongen Michael Jackson under årets pappfestival i Fredrikstad. (Foto: Jan Erik Skau/Fredrikstad Blad)
Kongen av papp Årets pappseilas på Glomma ble slett ikke vunnet av Michael Jacksonlaget, men det var få andre bølgepappkreasjoner som det ble tatt så mye bølgen for som dem. Pappseilas – Vi ville gi Michael Jackson en siste hyllest, sier Roy Nilsen, en av de fem pappbåtbyggerne som hyllet kongen nedover Glomma i sommer. Med fyrverkeri og en dansende popkonge i papp ble bølgepappbåten tatt behørig imot av en publikumsfylt bryggepromenade i Fredrikstad. Den gjeve ”Glomma Papp”-prisen gikk
imidlertid ikke til ”This is it”, men til en imponerende utført pappbåt av Den standhaftige tinnsoldat – med ballerina, naturligvis. Og med det satte pappseilasen for 22. gang et verdig punktum for årets Glommafestival. Glomma Papp sponset som vanlig festivalen med bølgepapp og lim, og sørget for gjenvinning av samtlige farkoster.
Ingebrigt Steen Jensen, reklamemann, forfatter, rådgiver og styreleder i Stabæk Fotball. Jeg har et lidenskapelig forhold til sortering og gjenvinning, og tuller ikke når jeg sier at livet mitt i stor grad styres av to terminlister. Det er terminlista over borte- og hjemmekampene til Stabæk, og det er kommunens hentetider for plast og papir. Den har sin faste plass på kjøleskapdøra. Hver dag får jeg 4-5 aviser inn i hus, så det blir enorme papirmengder etter hvert. Bærum kommune er ikke blant de beste på sortering, så i tillegg til at jeg godt kunne tenkt meg at de hentet oftere, ville jeg gjerne bidratt om de hentet matavfall også. Metall har jeg ikke noe særlig forhold til, men glass som ikke kan pantes, leverer jeg på miljøstasjonen på Øvre Stabekk.
AS Batteriretur/ Rebatt AS Postboks 97, 1740 Borgenhaugen Besøk: Bredmyra 4, Kampenes industriområde Telefon: 69 10 27 70 Telefaks: 69 16 76 88 firmapost@batteriretur.no www.batteriretur.no firmapost@rebatt.no www.rebatt.no LOOP Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo Telefon: 23 27 22 30 Telefaks: 23 27 22 35 post@loop.no www.loop.no
Redaktør: Nancy Sand, LOOP Telefon: 23 27 22 32 Telefaks: 23 27 22 35 nancy@loop.no Redaksjonsråd: Mona Mordal, Norsk Resy AS, Randi Varberg, Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk Metall Gjenvinning AS, Kari-Lill Ljøstad, Grønt Punkt Norge AS og Kari Bang, AS Batteriretur. Redaksjon og layout: Apeland Informasjon Skjolden 1, 1363 Høvik www.apeland.no Redaksjonen avsluttet 25.05.09 Se LOOPs Kildesorteringsguide på www.sortere.no Trykket på 100% resirkulert papir